Handlingsplan forskning

Like dokumenter
Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning

Handlingsplan forskning

Forskningsstrategi

Hva kan Norge lære av Danmark fra et sykehusperspektiv? Erlend B. Smeland Direktør forskning, innovasjon og utdanning

Klinikk PHA handlingsplan for forskning i perioden 2015:

Regional delstrategi for forskning i Helse Sør-Øst

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR nr 1706):

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Fremragende behandling

Handlingsplan for forskning perioden

FORSKNINGS INFRASTRUKTUR

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Medisinsk og helsefaglig forskning mellom basalforskning og pasientbehandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Betydningen av tidlig og langsiktig forankring i institusjonenes ledelse

Strategi for forskning i Vestre Viken

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

SAKSFREMLEGG. Mandat for videre utvikling av det integrerte universitetssykehuset

HANDLINGSPLAN FOR KJØNNSBALANSE VED DET MEDISINSKE FAKULTET

Innledning Mål og strategier Målområde 1 Kvalitet på forskning og fagutvikling... 4

Forskningsstrategi Oslo universitetssykehus HF

FORSKNINGSSTRATEGI FOR VESTRE VIKEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 25. april 2013 SAK NR REGIONAL STRATEGI FOR FORSKNING OG INNOVASJON, HELSE SØR-ØST

Forskningsfinansiering i Helse Sør-Øst Kvalitet, medvirkning, prioritering

Faglige referansegrupper revidert

Innhold. Innledning...3

Forskningsstrategi

HANDLINGSPLAN FOR FORSKNING Det juridiske fakultet perioden

HELSE MIDT-NORGE RHF

Hva skjer i Biobank Norge?

LANSERINGSSEMINAR FOR PROGRAMMENE 1)BEDREHELSE OG 2)BEHANDLING

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Innhold. Vedtatt versjon KVB

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Tiltaksplan for å styrke det integrerte universitetssykehuset

Oslo universitetssykehus

Strategisk bruk av basisfinansiering som fremmer samarbeid mellom helseforetak og universitet

UNIVERSITETET I BERGEN

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

Årsplan IPED

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

Hvordan oppnår universiteter forskningskvalitet? Hva gjør NTNU? Prorektor Kari Melby, NTVA

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

Kliniske studier forventninger til NorCRIN

Forskning og innovasjon i Helse Midt- Norge. Trygghet Respekt

Brukermedvirkning i søknader om forskningsmidler

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Health Research Classification System - HRCS. NSG Stig Slipersæter

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Styret Helse Sør-Øst RHF 31. januar Styret tar regionale delstrategier for for forskning og innovasjon til etterretning.

Integrasjonsprosjektet

Forsknings- og utviklingsstrategi Sykehusapotekene HF

Nettverksarbeidet ved OUS

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Referat fra instituttrådsmøte 11. mars 2015

RAMMEAVTALE mellom Helse Midt-Norge RHF og universiteter/høgskoler om samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon

Nasjonale satsingsområder innen medisinsk og helsefaglig forskning: Prosedyre for etablering

SAK 14/18 VEDLEGG A SATSINGSFORSLAG 2020

Handlingsplan for hovedvirkemidler for perioden Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen

FORSKNINGSSTRATEGI INSTITUTT FOR KLINISK ODONTOLOGI

Transkript:

Handlingsplan forskning 2016-2017 Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus 1

Om handlingsplanen: Handlingsplanen er utarbeidet på grunnlag av Forskningsstrategi 2016-2020 for Oslo universitetssykehus (OUS). Det vil bli arbeidet systematisk med strategiens kontinuerlige mål, og i særlig grad periodens prioriterte strategiske hovedmål. Vi har i 2016-2017 valgt å gi særskilt prioritet til de tiltak som er angitt i denne handlingsplanen. Hovedmål 1: Skape flere fremragende forskningsmiljøer, basert på kvalitet og faglig bredde 1a Stimulere til etablering av flere verdensledende forskningsmiljøer, i nært samarbeid med Universitetet i Oslo, basert på faglig bredde og gjennomgående høy kvalitet. 1c Satse institusjoneltp0f med supplerende stimuleringsmidler til noen utvalgte tverrfaglige temaer 1d Være en ledende aktør i den nasjonale satsingen på persontilpasset medisin I. Avdelingene opprettholder eller øker sine interne ressurser til forskning. II. skaffer seg oversikt over EU søknader og identifiserer miljøer som bør oppfordres til å søke enten som partner eller selvstendig III. utreder hvordan man organiserer forskningen i KLM får et nytt SFF i 2016-2017 (SFF IV) eller et nytt KG. Jebsensenter. Øke antall EU søknader hvor klinikken er med som partner og antall søknader til ERC-grants (jf også punkt 4a) Øke samlet forskningsaktivitet (må kunne måles f.eks total sum ekstern finansiering, publikasjonsaktivitet, NIFU tall, målt som tre års gjennomsnitt) I. Synliggjøre forskning på antibiotikaresistens i klinikken II. følger opp aktuelle miljøer med tanke på søknadsprosess Delta i å etablere et nytt fokusert forskningsområde innen antibiotikaresistens. I. Tar opp temaet persontilpasset medisin ved klinikkens gruppelederseminar II. kan etablere et fagnettverk for persontilpasset medisin Bidra til å etablere integrert klinisk praksis og forskning innen persontilpasset medisin Klinikk/avdeling 2

1e Økt ekstern finansering (sett i sammenheng med finansiering via UiO) 1f Understøtte forskningsmiljøene gjennom forbedret infrastruktur som arealer, utstyr og IKT Fagnettverk er etablert I. Arrangere seminarer om ekstern finansiering samt informere om Forskningsstøtte UiO/OUS II. Bruke overhead midler til insentivtiltak og tilrettelegging III. Forskningsleder i avdelingen gjennomfører minst en utviklingssamtale med alle forskningsgruppene i egen avdeling for å styrke forskningsgruppenes konkurransedyktighet Resultatindikator: Øke omfanget av ekstern finansiering, målt i årsverk og/eller midler (vurderes i sammenheng for OUS-UiO for integrerte miljøer) Oversikt over innsendte søknader I. Klarlegge hvem som har ansvar for arealprioritering på sykehuset. I samarbeid med ansvarlige foreta arealprioritering i sykehuset, i samarbeid mellom OUS og UiO, for å gi plass til fremragende miljøer som ekspanderer som følge av eksterne bevilgninger der klinikkene i forkant av søknad har gitt sin støtte. Identifisere beslutningstakere og etablere beslutningsprosesser for arealprioritering. II. foretar en analyse og fordeling av avdelingenes arealbruk til forskning. III. Tar opp burfordelingen ved KPM RH en gang i halvåret, og støtter KPM i å bygge ut kapasitet etter behov. IV. bør lage en oversikt over vitenskapelig utstyr som bør skiftes ut og behov for nytt utstyr med tanke på infrastrukturutlysninger. V. skal være representert i regionalt utvalg for IKT løsninger for forskning (nye Forskernett). Resultatindikator: har en mest mulig jevn arealfordeling per forskningsårsverk (ref kartlegging UiO/OUS). har en oversikt over behov for utstyrsinvesteringer har minimert burbehov som ikke er løst er involvert i prosesser rundt nye IKT-løsninger til forskning Klinikk Avdeling Klinikk 3

Hovedmål 2: Styrke den kliniske forskningen, i aktivt samarbeid med brukerne 2a Involvere brukere i planlegging og gjennomføring av forskning, 2b Legge bedre til rette for at dyktige forskere, som kombinerer klinisk eller diagnostisk arbeid og forskning, får gode muligheter for forskning. 2c Styrke utprøvningsenheter og andre kliniske støttefunksjoner, samt øvrige forskningsstøttefunksjoner I. Avklare muligheter for brukermedvirkning i forskning ved KLM, bla gjennom å etablere et brukerstyrt advisory board II. Lage et system for rapportering av antall prosjektmøter med brukermedvirkning Antall prosjektmøter med brukermedvirkning øker Antall prosjekter med brukermedvirkning øker I. Utviklingssamtale med linjeleder må avklare behov og finne løsninger for skjerming av forskningstid II. Linjeleder gir personell som kombinerer klinisk virksomhet og forskning muligheter for å delta i forskningsgruppemøter (jf kartlegging). Resultatindikator Økt forskningstid for forskere i kombinerte stillinger I. Avdelingene gis anledning til å øke bemanningen for å håndtere service til kliniske studier uten at det går på bekostning av bemanningen til pasienter/rutinedrift. II. III. Synliggjøre tilbudet til klinisk forskningspost. har møte med forskningsstøtte/oss for å kunne informere om viktige premisser for å kunne gi god service til forskningsprosjekter Resultatindikator: Økt antall kliniske studier som bruker KLMs ressurser/støttefunksjoner Avdeling Klinikk 4

Hovedmål 3: Forbedre forskningsorganiseringen og styrke samarbeidet med universitets- og høyskolesektoren 3a Videreutvikle samarbeidet med Universitetet i Oslo gjennom organisatoriske og administrative tiltak, forskningsinfrastruktur, samt å understøtte strategiske satsinger som universitetets livsvitenskapsstrategi 3b, iii Videreutvikle forskningsgruppene gjennom å legge mer vekt på forskningsetikk, forsknings- og arbeidskultur, karriereutvikling- og veiledning, samt jobbtrivsel Hovedtiltak I. Bevisstgjøre om utfordringer samarbeid UiO/OUS. - Ekstern finansiering - Kjernefasiliteter og priser for brukerbetaling - Håndtering av UiO-stillinger utenfor Klinmed II. III. Foreslå kriterier for vertskap av eksternt finansierte prosjekter ved OUS og UiO. Synliggjøre institusjonenes bruk av overhead midler Prosjektledere er kjent med kriterier for vertskap og bruk av overhead I. Forskningsleder/fagmiljøleder på avdelingsnivå har minst en årlig samtale for eksempel som en del av utviklingssamtale, med forskningsgruppeledere i egen avdeling. II. Gjøre kurset i prosjektledelse obligatorisk for alle som søker eksterne midler - Samt registrere deltakelse på kurset - Kurset blir obligatorisk ifm søknad om ekstern finansiering - Informere om krav om kurs ifm med informasjon om utlysninger III. IV. Inkludere en spesifikk mal for årsrapportering i mal for abstracts fra forskningsgrupper Et eller flere av temaene forskningsetikk, forsknings- og arbeidskultur, karriereutvikling- og veiledning, samt jobbtrivsel tas opp i forskningsgruppelederseminaret Gjennomført utviklingssamtale i alle avdelinger Gjennomført obligatoriske kurs om ansvar i forskning for prosjektledere Felles mal utarbeidet for årsrapportering fra forskningsgrupper Et eller flere av temaene forskningsetikk, forsknings- og arbeidskultur, karriereutvikling- og veiledning, samt jobbtrivsel er tatt opp ved gruppelederseminaret Forskningsleder 5

3c Styrke samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus og andre deler av høyskolesektoren I. Gi mulighet for prosjektpresentasjoner og rekruttering av masterstudenter fra høyskolen II. Inkludere høyskoleansatte forskere eller høyskolestudenter som assosierte medlemmer i aktuelle forskningsgrupper ved OUS/UiO Det er etablert kontakt med HiOA med tanke på rekruttering av masterstudenter Hovedmål 4: Styrke vårt internasjonale samarbeid 4a Øke vår deltakelse i internasjonale nettverk, for eksempel gjennom økt deltakelse i EUs 8. rammeprogram (Horisont 2020) og europeiske referansenettverk for helsetjenesten. 4c Stimulere til økt internasjonal mobilitet av forskere I. Gjøre eksisterende ressurser i Forskningsstøtte (formalia ved søknader, søknadsskriving, rapportering etc) mer kjent i klinikken II. Gjøre midler til frikjøpsordninger i forbindelse med søknadsutarbeidelse mer kjent i klinikken III. Implementere internasjonal finansiering som separat rapportpunkt i årsrapport fra forskningsgrupper. Økt antall innsendte søknader samlet sett for forskningsgrupper ved klinikken til EU/ERC Økt ekstern finansering i forskningsprosjekter fra internasjonale finansieringskilder I. Legge til rette for å stimulere økt mobilitet ut II. Stimulere til rekruttering av toppforskere både fra Norge og internasjonalt til klinikken Resultatindikator Økt internasjonal mobilitet av forskere i klinikken 6

Hovedmål 5: Styrke forskning basert på bruk av forskningsbiobanker og medisinske kvalitetsregistre 5a Legge til rette for forskning gjennom økt oversikt, tilgjengelighet og god forvaltning av humant biologisk materiale og tilhørende data, med beste praksis innen håndtering av pasientenes samtykkeog reservasjonsrett. 5b Sørge for understøttende kompetanse og nødvendig institusjonell infrastruktur både for innsamling, lagring og datahåndtering av prøvemateriale, og for etablering, datafangst og drift av kvalitetsregistre. Det skal legges til rette for kobling av data mellom biobanker og kvalitetsregistre 5d Satse på etablering av prospektive, så brede forskningsbiobanker som mulig og samordning av eksisterende forskningsbiobanker. I. Oppdatere og komplettere oversikt over forskningsprosjekter og biobanker med tilhørende samtykker Til enhver tid oppdatert og tilgjengelig oversikt over alle eksisterende forskningsbiobanker og tilhørende samtykker I. Rydding av eksisterende frysere med forskningsbiobanker II. Styrke tilgang til databaseverktøy gjennom økt brukerstøtte III. Styrke arbeidet med datafangst gjennom datavarehusprosjektet Lagringsforhold for frysere på OUS ihht til beste praksis Alle nye forskningsbiobanker bruker ebiobank sporingsløsning I. Pilot for prøvelogistikk for forskning (prøveinnsamling vev/blod, håndtering, lagring mv.), med midler fra Biobank Norge II. II. Støtte organiseringen av prospektive forskningsbiobanker innen kreft-, nevro- og hjertemiljøene III. Stimulere til industrisamarbeid To prospektive forskningsbiobanker etablert 7