Forskningsopplegg og metodekombinasjon Tommy Tranvik, AFIN Dag Ingvar Jacobsen (2015): Hvordan gjennomføre undersøkelser?
Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg Forskningsopplegg og metodekombinasjoner
Vitenskap og metode Radikal ærlighet fremfor teknisk metodeferdighet rapportere alt du har gjort, alle svakheter ved det du har gjort og alt som taler imot riktigheten av dine funn Radikal ærlighet forutsetter metodekritikk hvem samler informasjonen? hvorfor er informasjonen samlet? hvordan er informasjonen samlet? hvordan tolkes informasjonen? hvordan presenteres funnene?
Formulering av problemstilling Formuleres som spørsmål eller hypoteser må begrunnes hvorfor den er verdt å besvare? kan være beskrivende (hvordan?) kan være forklarende (hvorfor?) kan være begge deler (fra beskrivelse til forklaring)
Eksempel Fører åpen kildekode til mer gjenbruk og deling av programvare i offentlig sektor? Hvordan håndterer utvalgte kommuner vedtak om retting av regelavvik fattet etter tilsyn fra Datatilsynet? Hvordan praktiserer kollektivtransportforetak sentrale regler i personopplysningsloven ved bruk av elektroniske billettsystemer?
Forskningsopplegg En plan for hvordan problemstillingen kan besvares Forskningsopplegget inneholder valg av konkrete metoder Vurderingskriterier om forskningsopplegget er tilpasset problemstillingen alternative forskningsopplegg refleksjoner om deler av opplegget kan bli vanskelig å gjennomføre (og eventuelt hvorfor) om opplegget (og gjennomføringen av det) kan tenkes å påvirke funnene/konklusjonene
Noen metodekombinasjon Spørreskjema med åpne svaralternativer Blanding av kvalitative intervjuer og spørreskjema (parallelle løp) Kvalitative pilotstudier (forberede kvantitative undersøkelser) Kvalitative oppfølgingsstudier (utdype funn i kvantitative studier) Kvantitative oppfølgingsstudier (teste om funn i kvalitative studier har generell betydning) Kvalitativ metodetriangulering (anvender to eller flere kvalitative teknikker)
Utvikle forskningsopplegg Hvordan ser problemstillingen ut, for eksempel beskrivende eller forklarende? Hvilken type informasjon trenger vi å få tak i? Hvem har den informasjonen vi trenger å få tak i? Hva må vi gjøre for å få tak i denne informasjon? Hvordan kan vi sikre oss at informasjonen vi innhenter er så relevant og korrekt som mulig? Hvilke problemer eller svakheter hefter ved (a) den informasjonen vi har innhentet og (b) måten vi har innhentet den på?
Praktisk eksempel Virksomheters praktisering av personopplysningslovens særskilte regler om databehandlere ved bruk av skytjenester Innledende spørsmål som må avklares hvilke typer virksomheter ønsker du å studere? hvilke typer skytjenester ønsker du å studere? hvilke særskilte regler i personopplysningsloven gjelder ved bruk av databehandlere? ønsker du å studere noen utvalgte regler eller alle reglene om databehandlere?
Forskningsopplegg 1 Problemstilling Ønsker å kartlegge regelpraksis (hvordan) Ønsker å forstå regelpraksis (hvorfor) Databehov Trenger å vite noe om virksomhetene som anvender skytjenester Trenger å vite noe om de skytjenestene som anvendes og tjenesteleverandørene Trenger å forstå de relevante reglene i personopplysningsloven
Forskningsopplegg 2 Metodevalg Informasjonen finnes i hodene til folk, i dokumenter og i de tekniske løsningene Får tak i informasjonen via (a) individuelle intervjuer, (b) virksomhetsinterne dokumenter, (c) beskrivelser av tekniske løsninger, (d) produkttesting eller (e) se hvordan relevante oppgaver utføres i virksomhetene, eventuelt hos tjenesteleverandørene Hvilke av disse alternative metodene bør velges? Datakvalitet (relevans og korrekthet) Ivaretas bl.a. ved å stille de rette spørsmålene til de som best kan svare på dem; nøyaktighet ved registrering og videre analyse av svarene Metodiske styrker og svakheter Svakheten er at noen relativt få virksomheter og noen få typer skytjenester studeres Styrken er at virksomhetenes regelpraksis og relasjonen til leverandørene kan studeres i dybden
Metodiske spørsmål 1 Hvilke virksomheter ble valgt og hvorfor? Hvilke skytjenester/leverandører ble valgt og hvorfor? Hvem ble intervjuet og hvorfor? Hvor mange ble intervjuet, hvor lenge varte intervjuene og hvilke spørsmål ble stilt? Ble enkelte aktørgrupper intervjuet i større grad enn andre og hvorfor?
Metodiske spørsmål 2 Kunne funnene blitt annerledes dersom andre hadde blitt intervjuet? Hvilke virksomhetssinterne dokumenter ble det gitt tilgang til? Hvilke virksomhetssinterne dokumenter ble det ikke gitt tilgang til, og hvilken betydning kan dette tenkes å ha for studien? Var det vi fikk se den vanlige/normale måten som virksomhetene praktiserer databehandlerreglene på? Hva kan funnene fortelle oss rent allment om virksomheters regelpraksis ved bruk av skytjenester?