Trafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo april 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen

Like dokumenter
Trafikkskilt. Regelverk for hvordan trafikkskilt skal brukes og følges opp finner du i: Drift og vedlikehold av skiltparken. Oslo desember 2015

Trafikkskilt. Kurs i drift og vedlikehold. Mars 2015 Oslo. Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning

Kurs Drift og vedlikehold

Skilting. Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting. Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019

Trafikkskilt. Skiltvedlikehold et løpende arbeid eller skippertak? Gardermoen 1. mars 2012

Kapittel 16 Trafikkskilt og vegoppmerking

Arbeidsvarsling. Kurs for kursholdere. Oslo og Trondheim 2008 TEMA: VEGOPPMERKING. Bjørn Skaar Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Arbeidsvarsling. Arbeidsvarsling oppmerking. Kurs for kursholdere. Under forutsetning av: korrekt valg av utstyr korrekt plassering av utstyr

D7 Skilting og trafikksikkerhet Husk at det du prosjekterer også skal bygges!

HB 050 Skiltnormalen


1. Innledning Vegloven 33 gir vegmyndighetene hjemmel til å gi tillatelser og stille betingelser til hvordan reklameskilt skal utformes.

Statens vegvesen. Retningslinjer for bruk av masteskilt og andre reklameanordinger ved bensinstasjoner og matserveringssteder

Skilt til informasjon, varsling/ lede og styring

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

Kommunevegdagene Skilt og vedlikehold

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg. Jon Flydal Vegdirektoratet

De 10 sikkerhetsbud. ved moderne skiltmastoppsett. 1 Alle ettergivende master må være godkjent i samsvar med NS-EN 12767

Skilt Voss og Hardanger 2011 Skiltoppsett. E. Beskrivelse og mengdefortegnelse. Beskrivelse. Veiledning

E10: Novapoint Vegskilt og Size-aMast Minikurs

Service- og virksomhetsskilting

Jernbaneverket SIGNAL Kap.: 6 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt:

N101 - Ofte stilte spørsmål

ARBEIDSVARSLING (fokus sykkel) Jan-Arne Danielsen Veg- og transportavdelingen Region Nord

Vegoppmerking. Håndbok N302. Høyskolen i Narvik oktober Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.: Håndbok N302 Vegoppmerking

Hb111/R610 Vedlikehodsstandarden

Håndbok 111 / R610 Standard for drift og vedlikehold

TS-INSPEKSJON AV EKSISTERENDE VEG Punkt nr.: 16

ITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen

Skilt- og oppmerkingsplaner

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Krav til bruk av ettergivende master

TS-inspeksjon fv. 564 Salhusvegen. Høyest prioriterte tiltak

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Innlegg om Arbeidsvarsling

1-BYM-2015 Drift- og vedlikehold av normerte offentlige trafikkskilt, nyskilting og midlertidigskilting i Oslo

Varsling og sikring - Arbeid på og ved veg. Høyskolen i Narvik november2015. Morten Hafting (Bjørn Skaar)

Vegoppmerking. Kurs i drift og vedlikehold Vegdirektoratet 29 november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Transportavdelingen- TS seksjonen

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Skil%ng og oppmerking av sykkelanlegg. Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen

(Dette dokumentet har noen korrigeringer i forhold til dokument 1 vedrørende Romerike )

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Vegdirektoratet. Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen S 4. Fagområde vegoppmerking behandles bl.a.

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Bergen kommune og Statens vegvesen Region Vest Bergen distrikt har utarbeidet regler for plassering av container, lift, kranbil og stillas m.v.

Trafikksikkerhetsvurdering medieskjerm MCB TRAFIKKSIKKERHETSVURDERING AV MEDIESKJERM

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Ettersøksseminar Flå i Hallingdal Ettersøksseminar Flå

Arbeidsvarsling Sikkerhet,-kontroll og oppfølging

1. Innledning. 2. Revisor og revisjonsprosess. 3. Grunnlagsdokumenter for revisjonen

Informasjon og aktuelle vegoppmerkingsfaglige problemstillinger - Norge

Vegoppmerking. Kurs Drift og vedlikehold Oslo november Bjørn Skaar Vegdirektoratet Kontor for trafikkteknikk

Kriterier for regulering av sykling mot kjøreretning i envegsregulerte gater

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

Sikring håndbok 231. Hindre påkjørsel av arbeidere og utstyr. Hindre trafikanter å komme inn i arbeidsområdet

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet

Aktuell informasjon fra Norge

Revidert håndbok 051- viktige endringer

Nortek møte Oslo 23 oktober 2017

Trafikkinformasjon og bilføreres oppmerksomhet En undersøkelse av hvordan tavler med variabel tekst påvirker

9 Teknisk beskrivelse for utføring av vegoppmerking (Vegdirektoratet, udatert)

I. I forskrift 19. desember 2012 om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger gjøres følgende endringer:

Sikkerhetsorientert drift og vedlikehold

Skiltforskriftens 46. Statens vegvesens håndbøker, eksempler. Endringer i ny skiltforskrift

Skiltforskriften av 7. oktober 2005 nr litt til

Kvalitetskontroll av utlagt vegmerking

Planlegging og oppsetting av trafikkskilt VEILEDNING. Håndbok 046

Skilting Tilrettelegging

Prosedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95

Universell utforming og ny HB 111 Standard for drift og vedlikehold av veger

Vegdirektoratet 2014 Faglig innhold Planlegging og oppsetting av trafikkskilt

Nettkonferanse 2008 Konsekvenser av risikostyring i andre samfunnssektorer

Buvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til

ID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad

NOTAT. 1. Innledning SAMMENSTILLING AV RESULTATER FRA RISIKOANALYSE OG ROS- ANALYSE FOR RV 555 STORAVATNET-LIAVATNET, SAMT KONKLUSJON OG ANBEFALING

Retningslinjer for. ANJEskilting

Oversiktliste og skiltbeskrivelse for skiltfornying Fv47 Rogaland

Førerkort klasse M kode 147 tre- og firehjuls moped

Aktuell informasjon fra Norge

Skilting og oppmerking av sykkelanlegg

Bærum kommune. Drift- og vedlikeholdsstandard for kommunale veier, Hovedprosess 9 -Vinterarbeider

Skilt! Vedtaksmyndighet og regelverk

Håndbok V127 Gangfeltkriterier

7 Teknisk beskrivelse for faste trafikkskilt (Statens vegvesen, udatert)

Arbeidsvarsling og ny håndbok 062. Pål Hauge Veg- og transportavdelingen/trafikkforvaltning Statens vegvesen Vegdirektoratet

Trafikksikkerhetsrevisjoner og - inspeksjoner. Arild Engebretsen Seniorrådgiver Statens vegvesen

Rev.: 6 Planoverganger Side: 1 av 8

Pilotprosjekt for sykkelnye løsninger på gang?

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

En oversikt over utstyr og verktøy for skjøting og terminering av sjøkabel. Utstyr for sjøkabel Skjøter, endeavslutninger og tilbehør

Vedlegg 3: Eksempler HÅNDBOK 051 ARBEIDSVARSLING

Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming

Remy Furevik og Tore Bergundhaugen, Region vest Gangfeltprosjektet i Bergen

Morten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet. Morten Hafting Vegdirektoratet

Gjennomgang av gangfelt på riks- og fylkesveg Overhalla kommune

Fartsdempende tiltak. Ny Håndbok Fartsdempende tiltak: Fartsdempende tiltak. Retningslinjer for fartsdempende tiltak: Forsker Terje Giæver

Kurs for alle som skal utføre manuell trafikkdirigering

Transkript:

Trafikkskilt Drift og vedlikehold av skiltparken Oslo april 2016 Bjørn Skaar Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Trafikkforvaltningsseksjonen

Formålet med de offentlige trafikkskiltene er å dekke trafikantenes behov for informasjon og samfunnets behov for regulering av trafikken Korrekt anvendelse av trafikkskilt kan ha god virkning på Trafikksikkerhet Framkommelighet Miljø Service Varierende virkninger betyr at hensiktsmessigheten alltid må vurderes kritisk For å kunne fylle sin oppgave må skiltingen være utført på en ensartet og konsekvent måte over hele landet, i samsvar med gjeldende regelverk gode faglige vurderinger og skjønn

Regelverk for hvordan trafikkskilt skal brukes og følges opp finner du i: Håndbok N300 Skiltnormaler (6 deler) - Anvendelse og utforming Håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr tekniske krav Del 1 Faste trafikkskilt Del 2 Variable trafikkskilt Del 5 Oppsettingsutstyr Håndbok V320 Planlegging og oppsetting av trafikkskilt En veileder som samler de viktigste bestemmelsene og faglige problemstillinger innenfor planlegging, forvaltning gjennomføring, drift og vedlikehold av skilting i ett oppslagsverk

Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold Beskriver hvilken standard vegholder skal holde på vegutstyret som trafikkskilt o.a. O.a. www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/håndbøker

Skiltparken (Kilde:NVDB) I Norge utgjør den offentlige trafikkskiltparken på hovedvegene (RV og FV) ca 800 000 skilt og representerer en verdi på ca. 2 milliarder kroner Skilttettheten på landsbasis er ca. 15 skilt/km, men vi variere avhengig av hvor i landet man befinner seg m.m.

Oppgaven består altså i: holde orden på og videreutvikle et GEDIGENT INFORMASJONSSYSTEM

Drift og vedlikehold: Skal skiltene kunne virke overfor trafikantene i dagslys, i mørke, sommer og vinter 24 timer i døgnet dette er en utfordrende oppgave!

Noen grunnleggende krav og prinsipper som gjelder for korrekt og funksjonell skilting Et trafikkskilt skal overbringe et nødvendig budskap til trafikantene og budskapet skal resultere i en ønsket adferd eller handling.

Dersom dette skal fungere må trafikantene under alle rådende trafikk og syns forhold kunne: Oppdage skiltet Oppfatte skiltbudskapet Forstå skiltbudskapet Tro på og respektere skiltingen Vurdere og reagere på skiltbudskapet Dette er en stor utfordring for vegmyndigheten å ivareta

Leseavstand skiltstørrelser og teksthøyder Det er strengere krav til minste leseavstand på veger med høyere fartsnivå (utenfor tettbygd strøk) enn det er på veger med lavere fartsnivå. De viktigste årsakene til at det er stilt strengere krav ved høyere fart er at tiden til disposisjon for å lese og oppfatte skiltbudskaper er kortere samtidig som det er behov for informasjonen tidligere på grunn av lengre reaksjon og bremsestrekning.

Det er viktig at det anvendes korrekt teksthøyde på visningsskilt og korrekt størrelser (LS-MS-SS) på de normerte skiltene (HB 050) Det er uakseptabelt at hensynet til f.eks estetikk prioriteres foran skiltets funksjon. Det er i så fall bedre å la være å gjennomføres skiltingen. Dette gjelder visningsskiltene i særdeleshet.

Hvem skal det legges til rette for? Hvem er den dimensjonerende trafikant: Lokalkjent/ikke lokalkjent Personbilkjørende/Lastebil/MC/andre kjørende Ungom/Voksen/Godt voksen (60+) De løsninger som velges må ha innebygd tanken om at produktet skal fungere ikke bare for gjennomsnittsbilisten, men også for den svakeste brukeren av vegtrafikksystemet. (Seksjon for trafikantadferd)

Illustrasjon av alder og trafikanters visuelle verden Dimensjonsgivende Trafikant - Trafitec Lene Herrstedt 1.oktober 2008

Trafikantene skal lese skiltene mens de er i bevegelse Dimensjonsgivende Trafikant Trafitec Lene Herrstedt 1.oktober 2008

Skiltet skal fungere i dagslys og mørke Følgende skilttyper er vanlige å benytte: Skilt med reflekterende folie Innvendig belyste skilt Utvendig belyste skilt Variable skilt (mekanisk variable,lysende billedpunktskilt som f.eks. LED, fullgrafiske) Det mest vanlige er å benytte skilt med reflekterende folie. Det benyttes 3 typer reflekterende skiltfolier benevnt som klasse 1, klasse 2 og klasse 3 Foliene har ulike lystekniske egenskaper

Skiltene skal kunne leses under alle lysforhold (dagslys og mørke) Der ikke skiltene er spesielt belyst er det kun skiltfoliens reflekterende egenskaper belyst fra kjøretøyenes billykter som muliggjør synbarhet og lesbarhet i mørket

HB 062 Trafikkutstyr Del 1 Faste trafikkskilt Valg av folieklasser på trafikkskilt

De viktigste oppgavene innenfor drift og vedlikehold av skilt er: Oppretting og utskifting av skadde skilt Oppretting og utskifting av stolper, master, søyler og portaler og fundamenter Utskifting av skilt med dårlig refleksfolie Fjerning av snø og rim som har festet seg på skilt Vasking og renhold

Utskifting av skilt som følge av alder For at skilt skal kunne fungere etter hensikten må de fungere i dagslys og i mørke. Det er derfor nødvendig å skifte ut gamle skilt som følge av at skiltfoliens tekniske tilstand er for dårlig. I tillegg til at de reflekterende egenskapene reduseres ved elde, vil også trykkfargene som anvendes i folien falmes over tid og redusere skiltets lesbarhet. På bakgrunn av erfaringer anbefales i dag følgende utskiftingsintervall på skilt som følge av aldring: Folieklasse Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Levetid 10 år 14 år 16 år

Krav til frisikt Skilt skal være lesbar for de trafikantene de gjelder for Krav til frisikt (m) foran skiltet (gjelder også vegetasjon og snøopplag) Fartsgrense Vegvisningsskilt Andre skilt 30 75 40 50 100 70 80 140 110 100 230 140

Skader Undersøkelser som er gjort viser at det er brøyteskader fra vinterdriften som er den dominerende årsaken når det gjelder skiltskader. Det er derfor viktig at skiltets plassering og valg av oppsettingsutstyr vurderes også i lys av dette. Man kan unngå skader ved å flytte skiltet lengre fra vegen. Personell som utfører vinterdriften må også vise varsomhet ved passering av skilt ved snørydding.

Vask og renhold Vasking av skilt er et viktig tiltak for å opprettholde skiltenes lesbarhet. Følgende generelle anbefalinger er gitt for hvordan høytrykksspyling av trafikkskilt bør utføres: 1. Trykket bør ikke overstige 100 bar 2. Avstand fra dyse til skilt skal være 50 cm 3. Varmt vann med maks. 60 0 på skiltoverflaten 4. Dysen skal holdes normalt (90 0 ) på skiltoverflaten 5. Skiltet skal vaskes fra midten og ut mot kantene (nedenfra og oppover dersom det benyttes kjemikalier)

Rengjøring av skilt Vasking og rengjøring av skilt bør utføres regelmessig for at skiltene skal kunne virke etter sin hensikt. Antall vaskefrekvenser vil avhenge av bl.a. trafikkmengde, værforhold, snø som fester seg på skiltet etter snøbrøyting, salting m.m. Andre viktige drift og vedlikeholdsoppgaver Oppretting, utskifting og reparasjon av skadde skilt, stolper, fundament, o.a. skiltutstyr Rengjøring av skilt fjerning av snø, smuss, rim, møkk o.a. som hindrer at skiltene i å være synbare/lesbare Skilt som ikke tilfredsstiller krav til lesbarhet pga tagging, nedsmussing, rim og snø på skiltplate eller på grunn av sikthindringer skal gjøres lesbare innen 1. døgn

Bergning av dynamisk brøytelast Figuren til venstre gjelder for maks. belastning på skilt og mast Figuren til høgre gjelder eksentrisk belastning på skilt og mast

Hb R310 Sikkerhetsavstander og omgivelser Ettergivande master bør også anvendes innenfor sikkerhetssonen på veger og gater med fartsgrense 50 km/t, dersom fartsnivået i form av 50%- fraktilen er høgre enn 50 km/t og masten ikke er skjermet for påkøyring. Der det er stor fare for følgeskader eller sekundærulykker etter påkøyrsel av ei mast, skal HE mast benyttes.

Kontroll av synbarhet (lesbarhet) Fartsgrense Leseavstand foran skiltet (m) 50 70 80 110 100 140

System for systematisk utskifting - skilt management system (SVS) utvikling av mobilt måleutstyr og metoder er pågang

en eksempel på meget uheldig utforming av vegvisningsski

i kombinasjon med en meget uheldig plassering.

Det er viktig at det anvendes korrekte størrelser Størrelser (LS-MS-SS) på de normerte skiltene

Teksthøyde visningsskilt Teksthøyder (mm) 105 126 140 175 210 280 350

Overdimensjonert valg av skiltstørrelse/teksthøyde skilt 713 Overdimensjonert valg av oppsettingsutstyr Mulig å slå sammen visningsmål med samme vegnummer Mer kritisk med bruk av serviceskiltingen

Teksthøyde underskilt

Noen ganger lar det seg ikke gjøre å løse et informasjonsbehov med ett trafikkskilt

Systemfeil - satt sammen kombinasjoner av vanlige vegvisere

Underskilt : Gjelder ikke det meste

Horisontal avstand avstand asfaltkant til skiltet

Høyde over kjørebanen skal være max. 2,0 m. Skilt på venstre side av vegen har en ugunstig plassering mhp synbarhet

For lavt plassert Risiko for hodeskade

For lavt plassert i forhold til vinterdrift

Midlertidig oppheving av skilt Midlertidig oppheving Skilt som ikke er aktuelle eller ikke skal gjelde skal settes ut av kraft Vurder permanent fjerning Skilt som det ikke er behov for skal tildekkes til/fjernes

Skiltparken generelt Skilt som det ikke er behov for skal fjernes

Skiltplan/bestillingen må også avklare andre vilkår som skal gjelde: Valg av skiltstolpe eller skiltmast Dimensjonerende laster som skal gjelde Vindlast Dynamisk brøytelast (snøbrøyting) Sikkerhetsavstand Fundamenter Skiltplate (VD - profil)

Oppsummering Oppgaven vil i uoverskuelig framtid består i holde orden på og videreutvikle bruk av tradisjonell skilting og skiltparken som i dag. ITS (informasjon, varsling og GPS-systemer) som kommunisere direkte inn i kjøretøy vil ikke erstatte behovet for god skilting, men vil være et viktig hjelpemiddel og supplement.