FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE () Prosjektnr: 12316 Høgskolen i Telemark E-bygget Dato: 2013-11-25 Saks- og dokumentnr: 201300985 Side 1 av 9
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Mål for prosjekteringen... 3 1.2.1 Mål for prosjekteringen i forprosjekt... 3 1.3 BIM... 3 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser... 4 2.1 Oppgavefordeling i PG... 4 2.1.1 Administrative ytelser... 5 2.1.2 Fagadministrative ytelser... 5 2.1.3 Fagytelser... 5 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget... 6 2.2.1 Rapportering... 7 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger... 7 2.4 Avvikslogg... 7 2.5 Modell/tegninger/beskrivelser/dokumenter... 7 2.6 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)... 8 2.7 Miljø... 8 2.8 Universell utforming... 8 2.9 Bygg- brukerutstyr... 8 2.10 Risikovurdering og - analyser... 8 3 Forprosjektfasen... 9 3.1 Generelt... 9 3.1.1 Risiko - usikkerhetsanalyser... 9 3.2 Forprosjekt... 9 3.3 Kostnadskalkyler... 9 3.4 Konkurransegrunnlag for entrepriser... 9 3.4.1 Generelt... 9 4 Henvisninger... 9 Side 2 av 9
1 Hovedoppgave 1.1 Generelt Felles ytelsesbeskrivelse () for prosjekteringsgruppe (PG) angir de felles ytelser som arkitekter (ARK), rådgivende ingeniører (RI) og prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt. (dette dokumentet) gjelder sammen med fag- eller funksjonsspesifikke ytelsesbeskrivelser for den enkelte prosjekterende. Fag- eller funksjonsspesifikke ytelser kan angi et høyere detaljeringsnivå enn Felles YT. og fagvise ytelsesbeskrivelser er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. Ytelser framgår også av de øvrige kontraktsdokumentene, eksempelvis NS 8401 med Statsbyggs endringer og tillegg (Grønnboka). 1.2 Mål for prosjekteringen 1.2.1 Mål for prosjekteringen i forprosjekt 1.3 BIM Ved avsluttet forprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger med angitt standard og omfang er omtalt og anbefalt med en tilhørende begrunnelse for valgt alternativ. I de etterfølgende faser til forprosjekt skal det normalt ikke være nødvendig å foreta prinsippvalg eller systemløsningsvalg som påvirker kvalitet, framdrift, eller økonomi, med mindre dette er akseptert av Statsbygg som programendringer. Ordinær detaljering og mindre vesentlige endringer av løsninger som angitt i godkjent forprosjekt anses som normal prosjekteringsutvikling. Det finnes pr i dag ikke modell av eksisterende bygg, men det må vurderes om dette skal etableres. PG skal delta i eget oppstartsmøte med Statsbygg der BIM som prosess og arbeidsmetode skal diskuteres og besluttes. PG skal i samarbeid med Statsbygg utarbeide en prosjektspesifikk leveranseplan for BIM-leveransene (måldokument, oppfølgingsplan etc.) som gjenspeiler beslutningene fra oppstartsmøte Dersom etablering av BIM besluttes, skal prosjekteringen for alle relevante fag benytte objektbaserte bygningsinformasjonsmodeller (BIM), der utveksling av bygningsinformasjon mellom parter og ved leveransen til Statsbygg under prosjekteringen skal skje ved bruk av åpen BIM-standard IFC 2x3 eller nyere.. BIM skal være (del)grunnlag for PGs leveranser (modell, tegninger og beskrivelser). Plan- og snitt-tegninger skal tas ut fra original-bim-en, dvs det skal være samsvar mellom informasjonen i modellen og informasjon som vises på tegningene. Det vises til Statsbyggs generelle retningslinjer for bygningsinformasjonsmodellering i form av gyldig Statsbyggs BIM-manual. Kravene i gyldig BIM-manual legges til grunn med mindre annet avtales konkret. Side 3 av 9
Rom- og funksjonsprogram skal utarbeides i drofus krav- og innsamlingsdatabase. Fra denne skal det tas ut en krav-bim i IFC-format som inneholder romobjektene fra romprogrammet med identifikasjon (rom-id) av disse i form av romfunksjonsnummer (Rfnr) og kravegenskaper til rommene og til relasjonene mellom dem (nærhet osv). Krav-BIM -en skal importers til ARKs CAD-system og rom-id-er bevares gjennom prosjekteringen. Nye krav som aksepteres av Statsbygg skal defineres i drofus. Det forventes at PG har nødvendige verktøy for å kunne sammenstille fagmodeller og kjøre kontrollsjekker av modellene. PGs BIM-koordinator har ansvar for at forannevnte krav ivaretas. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Oppgavefordeling i PG I den etterfølgende matrisen er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende. Ved gruppekontrakt kan ansvarsforholdene i matrisen avvikes såfremt rollen ivaretas i PG. H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å Utføre, samordne, avklare grensesnitt og følge opp oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere D = Deltager i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utarbeide bidrag fra eget område delta i avklaringer Side 4 av 9
2.1.1 Administrative ytelser Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE 1 Styringssystem for prosjekteringen H D D D D 2 Kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget. H D D D D 3 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) H D D D D 4 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) H D D D D 5 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) H D D D D 6 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) H D D D D 7 Utarbeidelse av Faktureringsplan (NS 8401 15.2.2) 2.1.2 Fagadministrative ytelser H D D D D Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE 9 Koordinering av BIM i prosjektet og oppfølging og prosjekttilpasning av BIMmanual. 1 H D D D D 10 Brukeravklaringer H D D D D 11 Utarbeidelse og oppfølging av rammesøknad. 2 12 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften 13 Risikovurdering av SHA-hensyn iht NS 5815 H H H H H H D D D D 14 Videreutvikle SHA-planen H D D D D 15 ID-nummerering av bygningsdel H D D D D 16 Videreutvikle miljøoppfølgingsplan iht. NS 3466 med utgangspunkt i prosjektets miljøprogram H D D D D 2.1.3 Fagytelser Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE Areal 17 Arealkontroll i hht NS 8401 pkt 7.4 og NS 3940 Sikkerhet (security) 1 Forutsetter etablering av BIM 2 Dersom opsjon «Ansvarlig søker» bestilles. Side 5 av 9
Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE 18 Risikoanalyser og vurderinger D D D D H Kostnadsberegninger 19 Kostnadsestimat på prosjektert løsning H D D D D 20 Livssykluskostnader H D D D D Miljø 21 Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet nedfelt i miljøoppfølgingsplanen Universell utforming 22 Ivareta universell utforming inne og ute Riving 23 Tegninger riving. Miljøsanering. D D H D D Inneklima, energi, varme/kjøling, dagslys 24 Varmegjennomgangsberegninger. Energirammeberegninger. Varmeisolasjonsog U-verdiberegninger 25 Energi- og effektbudsjett. D D D H D Tekniske rom, føringsveier, himlingsplaner, avvanning 42 Modell/Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer, føringsveier ut fra rommene og spesielt krysningspunkter for elektro-/vvs-føringer/installasjoner 43 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. Brann og akustikk D D D H D 49 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. D D D D D 50 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk. D D D H 51 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. D D H Spesialrom og spesialinnredning 52 Spesialinnredning og installasjoner for eksempel i laboratorier, vaskeri, kjøkken, auditorier D H D D 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget PG skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal utarbeides framdriftsplaner for skisse-/forprosjektfasen og for detaljprosjekt/byggefasen. Side 6 av 9
PG skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt 9.2. Planene skal gjelde alle faser i prosjektet, og skal vise når modeller, tegninger, notater, vurderinger, beregninger og grunnlagsdokumenter skal være levert. I leveranseplanen skal også inngå en dokumentplan som skal vise når arbeidet med de forskjellige dokumentene starter, når de skal være ferdig kvalitetssikret og når de skal leveres til oppdragsgiver. Dato for utarbeidelse av planen fastsettes for hver fase og dagmulktbelegges. PG skal utarbeide plan for møter, aktiviteter og temaer. Planen skal være koordinert mot framdriften i prosjekteringen og tilpasses denne. Dato for utarbeidelse av planen fastsettes for hver fase og dagmulktbelegges. 2.2.1 Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift og påløpte kostnader på H-kontraktene i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger PG skal foreta alternativsvurderinger for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle tekniske løsninger kan være aktuelle for bygget. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. Når det gjelder miljø skal PG gjennomføre kost-/nyttebaserte avveininger mellom ulike miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Alternativsvurderingene skal vise de økonomiske og miljømessige konsekvensene av ulike løsningsvalg. Alternativer, valg og begrunnelse for valg legges fram for Statsbygg til gjennomgåelse og beslutning. Rapporter fra beregningsverktøy skal brukes som underlag. PG prosjekterer de valgte løsningene. 2.4 Avvikslogg PG skal dokumentere avvik fra kontrakt fortløpende i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.5 Modell/tegninger/beskrivelser/dokumenter Fagmodeller utføres ihht Statsbyggs BIM-manual i gyldig versjon. Alle tegninger utføres med DAK og utformes iht. Statsbyggs PAer. PG skal utarbeide egen DAK-manual for prosjektet. Denne skal framlegges for Statsbygg. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell, normalt på 2-siffer nivå. 3-siffernivå benyttes der dette er nødvendig for å identifisere hvert anlegg. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som Statsbygg angir. Side 7 av 9
Det skal være fullt samsvar mellom tegninger, beskrivelse og BIM. 2.6 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 2.7 Miljø De prosjekterende skal iht Byggherreforskriften 17 risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Risikovurderingen skal gjennomføres iht prinsippene i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. Det skal også gjennomføres risikovurdering av forhold knyttet til driftsfasen. Risikovurderinger skal dokumenteres. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. Byggherreforskriften 8 c, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i: Rigg og driftskapittelet eller Teknisk beskrivelse De prosjekterende skal bidra til å videreutvikle prosjektets SHA-plan gjennom alle faser slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. De forhold som kan ha betydning for framtidige arbeider skal dokumenteres jf. Byggherreforskriften 12. Prosjektet skal etablere miljøprogram med miljømål og krav med tilhørende miljøoppfølgingsplan. Prosjekteringsgruppa skal beskrive løsninger som bygger opp under prosjektes miljømål og krav. 2.8 Universell utforming I sammenheng med prosjektets skal bygget tilpasses til universell utforming PG skal utarbeide en tverrfaglig oppfølgingsplan for universell utforming som skal legge opp aktiviteter for å håndtere universell utforming i prosjektet samt gjennomføring av tiltak i notat vedr universell utforming. 2.9 Bygg- brukerutstyr Prosjektering av byggpåvirkelig/teknisk tilknyttet brukerutstyr som fundamenter, opplegg for vann/avløp, strøm etc. skal inngå. Omfang og behov for prosjektering av brukerutstyr er ikke definert og avklaring av dette mot bruker skal være en del av forprosjektet. 2.10 Risikovurdering og - analyser PG skal gjennomføre risikoanalyser og -vurderinger gjennom forprosjektet. Usikkerhetsmomenter skal registereres i usikkerhetsregister. Side 8 av 9
3 Forprosjektfasen 3.1 Generelt 3.1.1 Risiko - usikkerhetsanalyser PG skal til både skisse- og forprosjekt, utarbeide kostnadskalkyler for alle bygningsdeler på 2-siffernivå iht NS 3451. Fagytelsene kan ha angitt mer detaljert nivå. Det skal kunne framlegges underlagsdokumentasjon på 3-siffer- og/eller elementnivå som input til Statsbyggs estimerings- og erfaringsdatabase. PG skal delta i usikkerhetsanalyser. Usikkerhetsanalysen gjennomføres normalt med fellessamling (1 dag). I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste. 3.2 Forprosjekt Byggefasen For denne fasen skal det utarbeides en overordnet plan som viser byggeretning / fremdriftarealer/ byggefronter basert på byggets naturlige avgrensninger. 3.3 Kostnadskalkyler PG utarbeide kostnadskalkyle for totalentreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad. 3.4 Konkurransegrunnlag for entrepriser 3.4.1 Generelt PG skal utarbeide konkurransegrunnlag for alle fag. Komplette konkurransegrunnlag skal til Statsbygg for gjennomgåelse i forkant av utsendelse. 4 Henvisninger Gyldige PAer finnes på Statsbyggs internettsider (http://www.statsbygg.no) eller kan fås ved henvendelse til Statsbyggs faggruppe. Side 9 av 9