PROSJEKTERINGSGRUPPEN

Transkript

1 Prosjekt brønnøysundregistrene - YT YTELSESBESKRIVELSER FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN Prosjektnr: Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr:

2 Prosjekt brønnøysundregistrene - YT INNHOLD Felles for prosjekteringsgruppen Prosjekteringsgruppekoordinator Arkitekt Interiørarkitekt Rådgivende ingeniør bygg Rådgivende ingeniør Rådgivende ingeniør Landskapsarkitekt Rådgivende ingeniør geoteknikk Rådgivende ingeniør akustikk Rådgivende ingeniør bygningsfysikk Rådgivende ingeniør brann Felles YT YT PGK YT ARK YT IARK YT RIB YT RIV YT - RIE YT - LARK YT - RIG YT - RIAKU YT - RIBfy YT - RIBr

3 Felles-YT FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT) Prosjektnr: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 20

4 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Generelt Mål for prosjekteringen Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt Mål for prosjekteringen i forprosjekt BIM og landskapsmodell Ytelser i samtlige prosjektfaser Oppgavefordeling i PG Administrative ytelser Fagadministrative ytelser Fagytelser Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Rapportering Prosjektutvikling og alternativsvurderinger Livssykluskostnader (LCC) Klimagassberegninger Endringslogg Avvikslogg Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling Modell/tegninger/beskrivelser/dokumenter Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Miljø Universell utforming Kostnadsrammer Areal Bygg- brukerutstyr Kunstprosjekt Sikkerhet- beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger Forprosjektfasen Generelt Kostnader - usikkerhetsanalyser Skisseprosjekt Drift og vedlikehold (DV) Forprosjekt Entrepriser Hovedframdriftsplan Rigg og drift Drift og vedlikehold (DV) Tester og prøvedriftsperiode Detaljprosjektfasen Generelt Hovedframdriftsplan Miljø Kostnadskalkyler Drift og vedlikehold (DV) Konkurransegrunnlag for entrepriser Generelt Drift og vedlikehold (DV) Tester og prøvedriftsperiode Leverandørprosjektering Doculivenr. mal: Side 2 av 20

5 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT 4.8 Tilbudsinnhenting Tilbudsinnstilling Byggefasen Kontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter Mengdekontroll etter inngått kontrakt Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag Tilleggs- og endringsarbeider Koordinering og oppfølging Drift og vedlikehold (DV) Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Ferdigbefaring Prøvedriftsperiode/Overtakelse Universell utforming Statsbyggs ferdigmelding Bruksanvisning Sluttoppgjør Reklamasjonsfasen Oppfølging generelt Reklamasjonsbefaringer Henvisninger Doculivenr. mal: Side 3 av 20

6 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT 1 Hovedoppgave 1.1 Generelt Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) angir de felles ytelser som arkitekter (ARK), rådgivende ingeniører (RI) og prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt. Felles-YT (dette dokumentet) gjelder sammen med fag- eller funksjonsspesifikke ytelsesbeskrivelser for den enkelte prosjekterende. Fag- eller funksjonsspesifikke ytelser kan angi et høyere detaljeringsnivå enn Felles YT. Felles-YT og fagvise ytelsesbeskrivelser er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. Ytelser framgår også av de øvrige kontraktsdokumentene, eksempelvis NS 8401 med Statsbyggs endringer og tillegg (Grønnboka). 1.2 Mål for prosjekteringen Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et overordnet nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av disse løsningene det anbefales å arbeide videre med i forprosjektet samt hvilke utredninger som er påkrevet i denne forbindelse Mål for prosjekteringen i forprosjekt Ved avsluttet forprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger med angitt standard og omfang er omtalt og anbefalt - med en tilhørende begrunnelse for valgt alternativ. I de etterfølgende faser til forprosjekt skal det normalt ikke være nødvendig å foreta prinsippvalg eller systemløsningsvalg som påvirker kvalitet, framdrift, eller økonomi, med mindre dette er akseptert av Statsbygg som programendringer. Ordinær detaljering og mindre vesentlige endringer av løsninger som angitt i godkjent forprosjekt anses som normal prosjekteringsutvikling. 1.3 BIM og landskapsmodell I prosjekteringen skal det for alle relevante fag benyttes objektbaserte bygningsinformasjonsmodeller (BIM), der utveksling av bygningsinformasjon mellom parter og ved leveransen til Statsbygg under prosjekteringen skal skje ved bruk av åpen BIM-standard IFC 2x3 eller nyere. For prosjektering av de landskapsrelaterte fagområder skal levereansen være en samordnet landskapsmodell med alle fag. Modell skal leveres på et åpent og standardisert format i tillegg til det originale formatet, nærmere henvisning i PA BIM og landskapsmodell skal være (del)grunnlag for PGs leveranser (modell, tegninger og beskrivelser). Plan- og snitt-tegninger skal tas ut fra original-bim-en, dvs det skal være samsvar mellom informasjonen i modellen og informasjon som vises på tegningene. Doculivenr. mal: Side 4 av 20

7 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Det vises til Statsbyggs generelle retningslinjer for bygningsinformasjonsmodellering i form av gyldig Statsbyggs BIM-manual. Kravene i gyldig BIM-manual legges til grunn med mindre annet avtales konkret. Landskapsmodell skal presentere geometri, informasjon om type overflate, areal og mengder. Modell skal også illustrere nytt og gammelt terreng. Rom- og funksjonsprogram er utarbeidet i drofus krav- og innsamlingsdatabase. Fra denne skal det tas ut en krav-bim i IFC-format som inneholder romobjektene fra romprogrammet med identifikasjon (rom-id) av disse i form av romfunksjonsnummer (Rfnr) og kravegenskaper til rommene og til relasjonene mellom dem (nærhet osv). Krav-BIM -en skal importers til ARKs CAD-system og rom-id-er bevares gjennom prosjekteringen. Nye krav som aksepteres av Statsbygg skal defineres i drofus. PG skal sørge for at databasen holdes à jour med gyldige krav gjennom prosjekteringsfasene og bygging fram til ferdigstillelse. PG må håndtere flere ulike moduler i drofus (rom- og utstyrsdatabasen, TIDA mv), samt uttak av logg etc. TIDA skal brukes for innsamling av FDV-informasjon fra utførende, BIM-en skal importeres til TIDA som grunnlag for dette. Det forventes at PG har nødvendige verktøy for å kunne sammenstille fagmodeller og kjøre kontrollsjekker av modellene. PG skal delta i eget oppstartsmøte med Statsbygg der BIM som prosess og arbeidsmetode skal diskuteres og besluttes. PG skal i samarbeid med Statsbygg utarbeide en prosjektspesifikk leveranseplan for BIM-leveransene (måldokument, landskapsmodell skal egen leveranseplan besluttes.oppfølgingsplan etc.) som gjenspeiler beslutningene fra oppstartsmøte. For PGs BIM-koordinator har ansvar for at forannevnte krav ivaretas. Prosjektmålene framgår av byggeprogrammet, og det er et mål for anvendelsen av BIM for å nå prosjektmålene at det ved innhold og struktur bidrar til å gi relevant beslutningsgrunnlag i de ulike fasene, eksempelvis ved at BIM-en uttrykker ulike soner (brann, sikkerhet, klima osv), kan benyttes for bl.a. energi- og dagslyssimuleringer, inneholder relevante mengder for bruk i klimagassberegninger, og kan sjekkes for UU-tilpasning. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Oppgavefordeling i PG I den etterfølgende matrisen er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende. Ved gruppekontrakt kan ansvarsforholdene i matrisen avvikes såfremt rollen ivaretas i PG. H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å Utføre, samordne, avklare grensesnitt og følge opp oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere D = Deltager i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utarbeide bidrag fra eget område delta i avklaringer Doculivenr. mal: Side 5 av 20

8 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Administrative ytelser Nr TEMA 1 Styringssystem for prosjekteringen 2 Kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget. 3 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) 4 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) 5 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) 6 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) 7 Utarbeidelse av Faktureringsplan (NS ) 8 Endrings- og avvikslogg for alle faser (inkl endringslogg fra drofusdatabasen) PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D Fagadministrative ytelser Nr TEMA 9 Koordinering av BIM og landskapsmodell i prosjektet og oppfølging og prosjekttilpasning av BIM-manual. 10 DAK-manual og oppfølging av denne PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D 11 Brukeravklaringer H D D D D D D D D D D 12 Utarbeidelse og oppfølging av søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger 13 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften 14 Risikovurdering av SHAhensyn iht NS Videreutvikle SHAplanen D H D D D D D D D D D D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D H D D D D D D D D D D D Doculivenr. mal: Side 6 av 20

9 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Nr TEMA 16 ID-nummerering av bygningsdel 17 Orientering og spesielle krav for alle entrepriser (Statsbyggs mal for Bok 0 benyttes) 18 Plan for systemtester (innen hver entreprise) og tverrfaglige tester (mellom entrepriser) 19 Plan for prøvedriftsperiode av tekniske anlegg. Implementering av dette i prosjektet. 20 Videreutvikle miljøoppfølgingsplan iht. NS 3466 med utgangspunkt i prosjektets miljøprogram PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM H D D D D D D D D D H D D D D D D D D H D D D D H D D D D D D D D D D D D H Fagytelser Nr TEMA PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM Areal 21 Arealkontroll i hht NS 8401 pkt 7.4 og NS 3940 Sikkerhet (security) 22 Risikoanalyser og vurderinger Kostnadsberegninger D H D D D D D D D H D D 23 Livssykluskostnader H D D D D D D D D D D D Miljø 24 Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet nedfelt i miljøoppfølgingsplanen 25 Materialvalg i ht. miljøkrav 26 Beregninger av klimagassutslipp Logistikk D D D D D D D D D D D H D H D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D D H 27 Logistikk/transporttekni ske vurderinger D H D D D D D D D D D D Doculivenr. mal: Side 7 av 20

10 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Nr TEMA PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM Universell utforming 28 Ivareta universell utforming inneog ute D H D D D D H D D 29 Oppfølgingsplan for UU H D D D D D D D D 30 Registrering i Kunst 31 Kunst i offentlig rom (KORO), plan og vurderinger Tomt D H D D D D D D D D H D D D D D D D D D D 32 Tomteanalyse av ressurser (klima, grunnvann, infrastruktur,støy, elforsyning mv.) 33 Modell/tegninger som viser hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under bakken Bygningsteknikk H D D D D D D D D D D D D D D H D D D 34 Utsparingstegninger D D H D D D 35 Dimensjonering av innvendige bygningskonstruksjoner ( inkl. innfestinger, spikerslag, opphengssystemer for utstyr m.m) Riving D H D D D D D D 36 Tegninger riving. Miljøsanering. Inneklima, energi, varme/kjøling, dagslys 37 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk og mekanisk innemiljø 38 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser D D H D D D D H D D D D D D D D D D D D D H D D D D D Doculivenr. mal: Side 8 av 20

11 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Nr TEMA PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM 39 Varmegjennomgangsber egninger. Energirammeberegninge r. Varmeisolasjons- og U-verdiberegninger 40 Energi- og effektbudsjett. 41 Solavskjermingstekniske vurderinger. Dagslysberegninger Tekniske rom, føringsveier, himlingsplaner, avvanning 42 Modell/Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer, føringsveier ut fra rommene og spesielt krysningspunkter for elektro-/vvsføringer/installasjoner 43 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. 44 Himlingsplaner tilpasses med de tiltenkte/nødvendige elektro-/vvsføringer/installasjoner. Tilgjengelighet. Volumutnyttelse over himling. D D D D D H D D D D H D D D D H D D D D D D D D D H D D D H D D D D D D D D H D D D D D D D 45 Avvanning av tak. D H D D D D D Brann og akustikk 46 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. 47 Branntekniske redegjørelser 48 Brannverndokumentasjo n 49 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. 50 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk. 51 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. D H D D D D D D D D D D D D D D D H D D D D D D D H D D D D D D H D D D H D D D H D Doculivenr. mal: Side 9 av 20

12 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Nr TEMA PGK ARK IARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBfy RIBr RIM Spesialrom og spesialinnredning 52 Spesialinnredning og installasjoner for eksempel i laboratorier, vaskeri, kjøkken, auditorier 53 Elektromagnetisk skjermede rom. Dører 54 Totalfunksjon alle dører, inkl. dører med el. tilkobling. Belysning 55 Belysningstekniske vurderinger og analyser. Automatisering 56 Automatiseringsvurderin ger og analyser. FDVU og avfallshåndtering 57 FDVU (forvaltning/drift/vedlik ehold/utvikling) dokumentasjon og systemer i TIDA (modul i drofus) 58 Utarbeide tekstbidrag til ferdigmelding og bruksanvisning 59 Etablering av avfallsplan og oppsett for avfallsregnskap for byggeperioden Avfallsplan og sluttrapport, byggefasen 60 Plan for avfallshåndtering i driftsfasen Rigg og drift 61 Utarbeidelse av riggplan og beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. 62 Plan for marksikring og lokal massehåndtering D H D D D D D D D D D D D H D D D D D D D H D D D D D H D D D D D D D D H H D D D D D D D D D H D D D D D D D D D H D D D D D H D D D D D D H D D D D D D D D D D D D H D D D Doculivenr. mal: Side 10 av 20

13 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget PG skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal normalt utarbeides en framdriftsplan for skisse-/forprosjektfasen og en for detaljprosjekt/byggefasen. PG skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt 9.2. Planene skal gjelde alle faser i prosjektet, og skal vise når modeller, tegninger, notater, vurderinger, beregninger og grunnlagsdokumenter skal være levert. I leveranseplanen skal også inngå en dokumentplan som skal vise når arbeidet med de forskjellige dokumentene starter, når de skal være ferdig kvalitetssikret og når de skal leveres til oppdragsgiver. Dato for utarbeidelse av planen fastsettes for hver fase og dagmulktbelegges. PG skal utarbeide plan for møter, aktiviteter og temaer. Planen skal være koordinert mot framdriften i prosjekteringen og tilpasses denne. Dato for utarbeidelse av planen fastsettes for hver fase og dagmulktbelegges Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift og påløpte kostnader på H-kontraktene i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger PG skal foreta alternativsvurderinger for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle tekniske og arkitektoniske løsninger kan være aktuelle for bygninger og uteområdet. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. Når det gjelder miljø skal PG gjennomføre kost-/nyttebaserte avveininger mellom ulike miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Alternativsvurderingene skal vise de økonomiske og miljømessige konsekvensene av ulike løsningsvalg. Alternativer, valg og begrunnelse for valg legges fram for Statsbygg til gjennomgåelse og beslutning. Rapporter fra beregningsverktøy skal brukes som underlag. PG prosjekterer de valgte løsningene Livssykluskostnader (LCC) Livssykluskostnader (LCC iht.ns 3454) skal utarbeides etter plan som fastsettes i samarbeid med Statsbygg før prosjektet startes opp. Ulike investeringsvalg må sees opp mot FDVU - konsekvensen. Hvilke alternativsvurderinger som skal analyseres skal besluttes i samarbeid med Statsbygg. Beregningsverktøyene LCCweb.no skal benyttes i alternativsanalysene. Doculivenr. mal: Side 11 av 20

14 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Klimagassberegninger Det skal gjøres beregninger av klimagassutslipp. Programmet klimagassregnskap.no skal benyttes i alternativsanalysene. 2.4 Endringslogg PG skal dokumentere endringer (jfr NS 8401 punkt 10) fortløpende i en endringslogg. Endringsloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.5 Avvikslogg PG skal dokumentere avvik fra kontrakt fortløpende i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.6 Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling PG skal levere et sammenstilt prosjektmateriale ved skisse- og forprosjekt. Forslag til skisseprosjekt-, forprosjekt- og detaljprosjektmateriale skal gjennomgås av Statsbygg og bruker/oppdragsgivende departement. PG skal behandle merknadene. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til Statsbygg om hvordan disse er behandlet. PG skal innarbeide merknader eller tillegg i prosjektmaterialet før fasen anses som avsluttet. 2.7 Modell/tegninger/beskrivelser/dokumenter Fagmodeller utføres ihht Statsbyggs BIM-manual i gyldig versjon. Alle tegninger utføres med DAK og utformes iht. Statsbyggs PAer. PG skal utarbeide egen DAK-manual for prosjektet. Denne skal framlegges for Statsbygg. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell, normalt på 2-siffer nivå. 3-siffernivå benyttes der dette er nødvendig for å identifisere hvert anlegg. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som Statsbygg angir. Det skal være fullt samsvar mellom tegninger, beskrivelse og BIM/landskapsmodell. 2.8 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Ekstern prosjekteringsleder (PRL) er utpekt til å være SHA-koordinator for prosjekteringen (KP) iht. Byggherreforskriften 14. Den prosjekterende skal iht Byggherreforskriften 17 risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Risikovurderingen skal gjennomføres iht prinsippene i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. Det skal også gjennomføres risikovurdering av forhold knyttet til driftsfasen. Risikovurderinger skal dokumenteres. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. Byggherreforskriften 8 c, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Doculivenr. mal: Side 12 av 20

15 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT 2.9 Miljø Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i: Rigg og driftskapittelet eller Teknisk beskrivelse Den prosjekterende skal bidra til å videreutvikle prosjektets SHA-plan gjennom alle faser slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. De forhold som kan ha betydning for framtidige arbeider skal dokumenteres jf. Byggherreforskriften 12. Prosjektets miljøprogram med miljømål og miljøkrav med tilhørende miljøoppfølgingsplan, fremgår av Byggeprogrammet. Prosjekteringsgruppa skal beskrive løsninger som bygger opp under prosjektets miljømål og miljøkrav. Alle vurderinger og valg skal dokumenteres Miljøprogrammet skal følges opp ved alle fasegjennomganger og måloppnåelse skal rapporteres til Statsbygg gjennom oppdatering av miljøoppfølgingsplanen. Miljøoppfølgingsplanen gjennomgås i egne møter med Statsbygg 1-2 ganger pr. fase. Miljø skal være fast punkt på agendaen i prosjekteringsmøter Universell utforming Prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters og begrunnes i avviksloggen. PG skal utarbeide en tverrfaglig oppfølgingsplan for universell utforming som skal legge opp aktiviteter for å håndtere universell utforming i prosjektet. Oppfølgingsplanen skal utarbeides til skisseprosjekt og godkjennes av Statsbygg. Planen skal inneholde fagvise oppfølgingsskjemaer og redegjøre for tverrfaglig koordinering. Prosess og måloppnåelse skal dokumenteres. Funksjonshemmedes organisasjoner/kommunalt råd for funksjonshemmede skal gis innsyn og innspillsmulighet til håndteringen av universell utforming i prosjektet Kostnadsrammer PG skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 sørge for at prosjektets kostnadsestimat/ramme ikke overskrides. Dersom utviklingen viser at kostnadsestimatet/rammen vil bli overskredet, plikter PG å legge frem forslag til kostnadsreduserende tiltak som oppfyller estimatet/rammen. Kostnader knyttet til evt. omprosjektering av de kostnadsreduserende tiltakene skal være inkludert i PGs honorar. Doculivenr. mal: Side 13 av 20

16 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT 2.12 Areal PG skal iht. NS 8401 pkt 7.4 sørge for at prosjektet holder seg innenfor angitt arealramme. Dette skal verifiseres minimum ved skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, skal kostnader for omprosjektering være inkludert i PGs honorar Bygg- brukerutstyr Prosjektering av byggpåvirkelig/teknisk tilknyttet brukerutstyr som fundamenter, opplegg for vann/avløp, strøm etc. skal inngå. Prosjektering av øvrig brukerutstyr inngår ikke med mindre dette er spesielt avtalt Kunstprosjekt PG er forpliktet til å utføre arbeid for KORO eller kunstner i forbindelse med tilretteleggingen for kunstprosjektet. Slikt arbeid bestilles separat fra KORO eller kunstner, og skal utføres etter kontraktens enhetspriser Sikkerhet- beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger Med utgangspunkt i oppdragsgivers avklaring av beskyttelsesbehov skal PG gjennomføre risikoanalyser og vurderinger, avklare vilke krav som skal stilles samt utvikle løsninger for tiltak. 3 Forprosjektfasen 3.1 Generelt Kostnader - usikkerhetsanalyser PG skal til både skisse- og forprosjekt, utarbeide kostnadskalkyler for alle bygningsdeler på 2-siffernivå iht NS Fagytelsene kan ha angitt mer detaljert nivå. Det skal kunne framlegges underlagsdokumentasjon på 3-siffer- og/eller elementnivå som input til Statsbyggs estimerings- og erfaringsdatabase. PG skal delta i usikkerhetsanalyser. Med mindre annet er avtalt, forutsettes det at det gjennomføres en usikkerhetsanalyse etter innlevert forprosjekt. Usikkerhetsanalysen gjennomføres normalt med fellessamling (1 eller 2 dager) og eventuelt intervju av enkeltpersoner. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste. 3.2 Skisseprosjekt Drift og vedlikehold (DV) PG skal utnevne en FDV-ansvarlig for hvert fag. Forslag til avfallsplan for driftsfasen skal utarbeides i samarbeid med Statsbygg og bruker. Doculivenr. mal: Side 14 av 20

17 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Lokaliseringskode og forslag til systemoppdeling og bruk av meningsbærende koder i systemløpenummer osv. skal utarbeides av PG i samarbeid med Statsbygg. Tverrfaglig merkesystem, TFM skal benyttes. 3.3 Forprosjekt Entrepriser PG skal anbefale for byggherren valg av entrepriseform, entrepriseoppdeling, eventuell tiltransport og kontraheringsrekkefølge Hovedframdriftsplan PG skal legge fram forslag til hovedframdriftsplan for detaljprosjektfasen, byggefasen og reklamasjonsfasen. Hovedframdriftsplanen skal baseres på foreslått entrepriseform og entrepriseoppdeling. Under utarbeidelse av framdriftsplanene må det tas hensyn til SHA og ytre miljø Rigg og drift Vurdering av gjennomføring og kostnader (direkte og indirekte) knyttet til rigg og drift-arbeider i det aktuelle anleggsområdet, skal framgå som et eget punkt i forprosjektmaterialet Drift og vedlikehold (DV) PG skal utarbeide endelig avfallsplan for driftsfasen i samarbeid med Statsbygg og bruker. PG skal beskrive prinsippene for bruk av ID-nummersystemet ned på produktløpenummernivå. Tverrfaglig merkesystem, TFM skal benyttes Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare hvilke anlegg eller systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes og hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres. PG skal avklare hvilke entrepriser som skal ha prøvedriftsperiode og varigheten av denne. Overordnede planer for tester og prøvedriftsperiode skal utarbeides i samarbeid med Statsbygg. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Generelt Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. Alle beskrivelsestekster kodes etter NS Doculivenr. mal: Side 15 av 20

18 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT 4.2 Hovedframdriftsplan 4.3 Miljø PG må oppdatere og eventuelt detaljere forslag til hovedframdriftsplan. Hovedframdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Planer for avfallshåndtering og kildesortering i byggefasen skal foreligge før søknad om igangsettingstillatelse og innarbeides i bok Kostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal PG utarbeide kostnadskalkyler per entreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise. 4.5 Drift og vedlikehold (DV) PG skal legge inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDVU-data. 4.6 Konkurransegrunnlag for entrepriser Generelt Krav til innhold i BIM og landskapsmodell avklares i oppstart av detaljprosjektet. Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives i Bok 0. Prisbærende poster for disse tas med i de enkelte konkurransegrunnlag. Den enkelte PG skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag, inklusive rigg og drift for egne entrepriser. PG redigerer sine konkurransegrunnlag iht. kontraksstrategien for prosjektet. Komplette konkurransegrunnlag skal til Statsbygg for gjennomgåelse minimum 4 uker før utsendelse Drift og vedlikehold (DV) PG skal beskrive prinsipielle ID-koder for alle beskrevne produkter som grunnlag for entreprenørenes FDV-dokumentasjon og merking. Tverrfaglig merkesystem, TFM, skal benyttes. PG skal i konkurransegrunnlag angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring Doculivenr. mal: Side 16 av 20

19 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare og inkludere i konkurransegrunnlagene: hvilke tester som skal utføres innen hver entreprise hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren. Omfanget av tester og prøvedriftsperiode vil variere for de forskjellige fag, se også den enkelte fag-yt. 4.7 Leverandørprosjektering PG skal vurdere når det for Statsbygg er en fordel å velge leverandørprosjektering og ut fra denne vurderingen foreslå for Statsbygg omfang av evt. leverandørprosjektering. I vurderingene skal det bl.a. tas hensyn til kvalitet, framdrift, årskostnader, totaløkonomi samt drift og vedlikehold. Leverandørprosjekteringen som foreslås skal godkjennes av Statsbygg. Hvis Statsbygg etter inngåelse av prosjekteringskontrakten unntaksvis godkjenner at leverandører skal utføre prosjektering, er PG anvarlig for kontroll og godkjenning av leverandørens/entreprenørens løsninger, beregninger og tegninger. Leverandørprosjektering vil normalt medføre en reduksjon av honoraret til PG. 4.8 Tilbudsinnhenting PG sender ut konkurransegrunnlag til entreprenører iht. avtalte tidsfrister. PG skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer. 4.9 Tilbudsinnstilling PG utarbeider tilbudsinnstilling til Statsbygg for alle entrepriser. Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. 5 Byggefasen 5.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter PG deltar i møte(ne) og gjennomgår referatet før utsendelse Mengdekontroll etter inngått kontrakt Doculivenr. mal: Side 17 av 20

20 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT Entreprenør gis normalt en frist på 3 uker for kontroll av tilbudets mengder. PG skal innen samme frist ha foretatt en tilsvarende selvstendig mengdekontroll. PG avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med Statsbygg. 5.2 Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag PG skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger for produksjon ihht. leveranseplanen. Tegningsmaterialet skal vøære utfyllende Tilleggs- og endringsarbeider PG skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider ved bruk av Statsbyggs standardskjema, og innhente priser. PG skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. Statsbygg bestiller arbeidene. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHA-planen kan oppdateres. PG skal fortløpende korrigere modell/arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Hver tegningsrevisjon skal følges av Statsbyggs standardskjema. Endringer skal angis i endringsfeltet. Se også kontraktsbestemmelsene, for eksempel NS 8401 pkt og NS 8402 pkt. 8 med Statsbyggs endringer og tillegg Koordinering og oppfølging PG skal delta i alle felles byggemøter. De skal delta i andre byggemøter og særmøter (for eksempel kvalitetssikringsmøter, brukeravklaringer, fasemøter), når de innkalles. PG skal følge opp at egne entrepriser på byggeplassen blir utført iht. tegninger og beskrivelse. Som minimumskrav skal PG foreta kontroll på byggeplass hver 14. dag. Ved disse kontrollene skal det også tas stikkprøver av entreprenørens egenkontroll. Egen befaringsprotokoll for hver PG utarbeides. PG skal avklare faglige forhold slik at byggeleder kan foreta den daglige og nødvendige oppfølging på byggeplass. PG skal delta ved byggeleders utførelseskontroll hver 14. dag. PG skal gjennomgå rekvisisjoner fra byggeleder og kontrollere disse mot kontrakt og endringslister. Regulerbare poster skal kontrolleres fortløpende av PG. PG skal gi faglige vurderinger til Statsbygg ved varsel og krav fra entreprenør Drift og vedlikehold (DV) PG skal levere Som bygget-bim, både i åpent IFC 2x3- format, og ved leveranse av original-bim-formatet, inklusive biblioteksobjekter som er benyttet. FDV-dokumentasjonssystemet TIDA (drofus) skal benyttes for FDVdokumentasjon. Doculivenr. mal: Side 18 av 20

21 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT PG skal sørge for at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende. PG skal redigere og systematisere denne før overlevering til Statsbygg. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget (på grunnlag av anleggsdokumentasjon fra entreprenørene). PG skal anbefale godkjenning av dokumentasjonen fra entreprenørene. PG skal levere dokumentasjon i hht. FDV- Dokumentliste. PG skal beskrive (legges inn i Tida) og gi opplæring i hvordan de forskjellige systemene fungerer sammen. PG skal utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf Byggherreforskriften 12. PG skal gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). PG skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Ferdigbefaring PG skal kontrollere fortløpende at entreprenørene avholder planlagte tester og at dette dokumenteres. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal PG: bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om tester er avholdt og akseptert gå ferdigbefaringer og skrive mangellister. vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) utføre tester for hver entreprise og tverrfaglige tester sammen med entreprenørene. utarbeide testrapporter. gi råd til Statsbygg om anleggene kan overtas eller om evt. prøvedrift kan starte PG skal kontrollere om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister Prøvedriftsperiode/Overtakelse PG skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til Statsbygg om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Før overtakelse skal PG utarbeide rapport fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. PG skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Retting av feil og mangler skal følges opp av PG Universell utforming Bygningen skal registeres med hensyn på universell utforming. Det skal dokumenteres at tilgjengeligheten er i henhold til gjeldende forskrift. Statsbyggs Doculivenr. mal: Side 19 av 20

22 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene Felles-YT system Bygg for alle ( skal benyttes. Registreringen skal foretas av fagkyndig person som har fått opplæring i systemet. Avviksrapport skal overleveres sammen med øvrig FDV-dokumentasjon Statsbyggs ferdigmelding PG lager forslag til ferdigmeldingens tekst. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mht. funksjon, kvalitet og kvantitet. Videre skal det leveres rentegnede plantegninger, snitt og situasjonsplaner på.jpg-format for bruk i ferdigmeldingen Bruksanvisning PG lager forslag til tekster til bruksanvisning på romnivå for brukerne. Bruksanvisningen skal omfatte alle fag. Viktige tema kan være avfallshåndtering, styring lys-varme-ventilasjon etc Sluttoppgjør PG skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til prosjektleder og byggeleder. Avregningsposter skal kontrolleres av PG. 6 Reklamasjonsfasen 6.1 Oppfølging generelt PG følger opp mangler ved egen prosjektering og reklamasjoner for egne entrepriser. 6.2 Reklamasjonsbefaringer PG skal delta i og påvise feil og mangler under befaringene før utgangen av hvert reklamasjonsår. PG skal kontakte driftspersonalet og forhøre seg om deres kjennskap til feil og mangler før de går reklamasjonsbefaringer. PG skriver befaringsrapporter og følger opp retting av feil og mangler. 7 Henvisninger Gyldige PAer finnes på Statsbyggs internettsider ( eller kan fås ved henvendelse til Statsbyggs faggruppe. Doculivenr. mal: Side 20 av 20

23 YT-PGK YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) Prosjektnr: Brønnøysundregistrene, nybygg Dato: Saks- og dokumentnr: Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 1 av 6

24 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-PGK INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Møter Rapportering Kvalitetssikring Behandling av prosjektmaterialet ved faseavslutninger Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Ytre miljø Universell utforming Forprosjektfasen Kostnadskalkyler Hovedframdriftsplan Detaljprosjektfasen Hovedframdriftsplan Beskrivelse av rigg- og drift Livssykluskostnader Drift og vedlikehold (DV) Konkurransegrunnlaget Generelt Drift og vedlikehold (DV) Byggefasen Drift og vedlikehold (DV) Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Statsbyggs ferdigmelding Reklamasjonsfasen... 6 Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 2 av 6

25 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-PGK 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. Prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) skal være intern leder og koordinator for PG. PGK er PGs representant overfor byggherren 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget PGK skal: 2.2 Møter 1. koordinere og utarbeide felles fremdrifts- og leveranseplaner for PG 2. sende fremdrifts- og leveranseplaner til byggherren for godkjenning 3. følge opp at leveranser skjer i ht omforent leveranseplan og at fremdriften for prosjekteringen overholdes PGK skal: 1. innkalle til, lede og referere fra interne møter i PG som er nødvendige for gjennomføring av oppdraget 2. delta i prosjekteringsmøter hver 14. dag hvis ikke annet er avtalt 3. delta i andre møter som er nødvendige for gjennomføring av oppdraget 2.3 Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. PGK skal: 1. sammenstille rapportene fra PG og sende samlet til byggherren Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 3 av 6

26 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-PGK 2.4 Kvalitetssikring PG skal bruke sine styringssystem aktivt for å sikre god kvalitet på prosjekteringsarbeidet. Avvik fra kontrakt skal fortløpende føres i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. PGK skal: 1. følge opp at PG bruker sine kvalitetsstyringssystemer aktivt ved å foreta stikkprøvekontroll av kontrollplaner, utfylte sjekklister osv 2. føre samlet avvikslogg for PG, sortert pr fag 3. utarbeide en liste med relevante grensesnitt mellom de ulike fagene, fordele ansvar innad i PG knyttet til det enkelte grensesnitt samt følge opp at dette ivaretas i prosjekteringen. Tiltak/løsninger dokumenteres i egen kolonne i listen. Listen skal holdes løpende oppdatert og være fast tema på alle prosjekteringsmøter. 2.5 Behandling av prosjektmaterialet ved faseavslutninger Ved faseavslutninger skal PGK: 1. ha ansvar for å sammenstille prosjektmaterialet fra hver fase og sende til Statsbygg for gjennomgang. 2. koordinere behandling av faglige tilbakemeldinger fra SB i PG 3. gi skriftlig tilbakemelding til Statsbygg om hvordan de faglige tilbakemeldingene er/vil bli behandlet av PG. Fasene anses ikke som avsluttet før de faglige tilbakemeldingene fra SB er innarbeidet i prosjektmaterialet. 2.6 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) SHA-koordinator for prosjekteringsfasen (KP) innkaller til og leder gjennomføringen av risikoanalyse ved oppstart av hver fase. PGK skal: 1. følge opp risikoanalysen gjennom hver fase og påse at alle i PG følger opp spesiell risiko for sitt fagfelt 2. informere Statsbygg om spesielle risiki som avdekkes 3. sørge for at uakseptabel risiko avdekket i risikoanalysen følges opp med tiltak av PG trinn for trinn: a) elimininere risikoen ved å velge annen arkitektonisk eller teknisk løsning b) risiko som ikke kan elimineres må beskrives med risikoreduserende tiltak c) restrisikoen som gjenstår etter at de to ovennevnte trinn er gjort, skal beskrives i SHA-planen Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 4 av 6

27 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-PGK 2.7 Ytre miljø Prosjektet har egen miljørådgiver som er ansvarlig for oppfølging av miljømål nedfelt i miljøoppfølgingsplanen. PGK skal: 1. sørge for at alle vurderinger og valg vedrørende ytre miljø blir fulgt opp av PG. 2.8 Universell utforming Hensynet til prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. ARK har koordineringsansvaret for de forskjellige rådgiverne hva angår ivaretakelse av universell utforming. PGK skal sørge for at avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters i avviksloggen. 3 Forprosjektfasen 3.1 Kostnadskalkyler Prosjekteringsgruppen skal levere kostnadskalkyler både til skisseprosjekt og forprosjekt. Kostnadene skal oppsummeres i et regneark med sum for alle bygningsdeler på 2-siffernivå i henhold til NS 3451: I tillegg skal underlaget for alle summer leveres med mengder og enhetspriser. PGK skal: 1. sammenstille kostnadskalkylene, samt sende over underlaget. 3.2 Hovedframdriftsplan PG skal legge fram forslag til hovedframdriftsplan for detaljprosjektfasen, byggefasen og reklamasjonsfasen. Hovedframdriftsplanen skal baseres på foreslått entrepriseform og entrepriseoppdeling. Under utarbeidelse av framdriftsplanene må det tas hensyn til SHA. PGK skal: 1. utarbeide fremdriftsplaner basert på innspill fra PG og SHA-koordinator 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Hovedframdriftsplan PGK skal oppdatere og eventuelt detaljere forslag til hovedframdriftsplan. Hovedframdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 5 av 6

28 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-PGK 4.2 Beskrivelse av rigg- og drift PGK skal utarbeide riggplan og beskrivelse av rigg og drift iht NS 3420-A. 4.3 Livssykluskostnader PGK skal sørge for at livssykluskostnader (LCC iht.ns 3454) utarbeides for hele prosjektet. Statsbyggs modell LC Profit med detaljert beregningsmodus, skal benyttes. Beregningen skal gjennomgås med Statsbygg tidlig i detaljprosjektfasen. 4.4 Drift og vedlikehold (DV) PGK skal følge opp at ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter legges inn i innsamlingssystemet for FDVU-data. 4.5 Konkurransegrunnlaget Generelt PGK skal ved ferdigstillelse av konkurransegrunnlaget overfor Statsbygg skriflig bekrefte at: 1. PG har fulgt bestemmelsene i PA0301 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag 2. PGK har kvalitetssikret at reglene i NS 3420 er fulgt av PG ved utarbeidelse av beskrivelsene for de ulike fag. Dette gjelder spesielt bruk av 9-tall i kodene, samsvar mellom kode og tekst og henvisninger til spesielle krav i Bok Drift og vedlikehold (DV) PGK skal ved innlevering av konkurransegrunnlaget til Statsbygg for gjennomgåelse skriftlig bekrefte at følgende er medtatt i beskrivelsene for de ulike fag: 1. Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne 2. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler 3. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. 4. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring 5 Byggefasen 5.1 Drift og vedlikehold (DV) PGK skal påse at all dokumentasjon kontrolleres fortløpende av PG. 5.2 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Statsbyggs ferdigmelding PGK sammenstiller forslag til ferdigmeldingens tekst. 6 Reklamasjonsfasen Ingen ytelser utover de som fremkommer i kap. 2 og i Felles-YT. Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 6 av 6

29 YT-ARK YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT (YT-ARK) Prosjektnr: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 8

30 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Generelt Planfaglige avklaringer Landskapsarkitektur Interiørarkitektur Brannteknisk prosjektering Akustisk prosjektering Energiløsninger Bygningsfysikk Kunstprosjekt Søknader til offentlige myndigheter Kulturminnefaglige forhold Forprosjektfasen Skisseprosjekt Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger Beskrivelser og notater Situasjonsmodell Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger Beskrivelser og notater Material- og fargeoppsett Digital presentasjon Detaljprosjektfasen Rådgivning og vurderinger Konkurransegrunnlag... 8 ARK skal utarbeide følgende materiale for innhenting av tilbud: Tegninger Beskrivelse Byggefasen Drift og vedlikehold Reklamasjonsfasen... 8 Doculivenr. mal: Side 2 av 8

31 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. ARK skal: utvikle et konsept/bygg som tilfredsstiller kravene som er stilt i kontraktsgrunnlaget. Dette vil innebære at det i prosessen utvikles ulike alternative løsninger i tett samarbeid med PG. Planlegge, prosjektere og følge opp prosjektet i de faser som omfattes av kontrakten. ha hovedansvaret for avklaring av grensesnitt og koordinering mellom IARK, LARK og øvrige rådgivere. ha koordineringsansvar for de forskjellige rådgiverne i forhold til ivaretakelse av universell utforming. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Generelt Der ARK ikke selv innehar kompetanse innenfor sitt ansvarsområde til å forestå deler av prosjekteringen, skal spesialkonsulenter brukes. Deres honorar skal dekkes av ARK. 2.2 Planfaglige avklaringer ARK skal vurdere oppgaven opp mot gjeldende regulering og redegjøre for eventuelle avvik. ARK skal bistå Statsbygg i kontakt med offentlige myndigheter. 2.3 Landskapsarkitektur Prosjektering av landskapsanlegg skal utføres av landskapsarkitekt (LARK). Se egen ytelsesbeskrivelse. ARK skal bidra til å avklare løsninger for utendørsarealene. De valgte løsningene skal samsvare med ARKs arbeider og skal innarbeides i ARKs dokumentasjon. 2.4 Interiørarkitektur ARK og IARK skal samarbeide om planlegging av interiørene med hensyn til materialer, emisjon, farger, overflater og prinsipper for møblering og prosjektere alle faste innredninger slik det fremgår av kontraktsgrunnlag. Prosjektet har en egen interiørarkitektytelse (IARK). Se egen ytelsesbeskrivelse. 2.5 Brannteknisk prosjektering Brannteknisk prosjektering skal utføres av brannteknisk rådgiver (RIBR). Se egen ytelsesbeskrivelse. ARK skal bidra til gode branntekniske løsninger. De valgte løsningene skal samsvare med ARKs arbeider og skal innarbeides i alle ARKs dokumentasjon. Doculivenr. mal: Side 3 av 8

32 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK 2.6 Akustisk prosjektering Akustisk prosjektering skal utføres av egen rådgiver for akustikk (RIAKU). Se egen ytelsesbeskrivelse. ARK skal bidra til gode akustiske løsninger. De valgte løsningenen skal samsvare med ARKs arbeider og skal innarbeides i alle ARKs dokumentasjon. 2.7 Energiløsninger ARK skal bidra til gode energieffektive løsninger i bygningsutforming, orientering av bygningen, og detaljering. ARK har ansvaret for at det utføres U-verdiberegninger som grunnlag for energiberegninger etter tiltaksmetoden. 2.8 Bygningsfysikk Bygningsfysiske løsninger skal utføres av egen rådgiver for bygningsfysikk. Se egen ytelsesbeskrivelse. ARK skal bidra til gode bygningsfysiske løsninger i henhold til kravspesifikasjonene. De valgte løsningene skal samsvare med ARKs arbeider og innarbeides i all ARKs dokumentasjon. ARK har ansvaret for utførelse av dagslysberegninger, sol- og skyggediagrammer og tekniske vurderinger for solavskjerming. 2.9 Kunstprosjekt ARK skal koordinere gjennomføring av kunstprosjektet. ARK skal delta i kunstkomiteens møter Søknader til offentlige myndigheter ARK har hovedansvaret for utarbeidelse av grunnlagsdokumentasjonen for søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger. Dersom ARK er ansvarlig søker (SØK), skal ARK ivareta oppgavene ihht. forskrift til plan- og bygningsloven Kulturminnefaglige forhold Dersom tomtevalg innebærer at kulturminnehensyn må ivaretas har ARK ansvaret for å ivareta dette. Dersom ARK selv ikke innehar nødvendig kompetanse, har ARK ansvaret for at denne kompetansen innhentes. Dette innebærer at ARK har ansvaret for å sette seg inn i de antikvariske retningslinjer og prinsipper som gjelder for kulturmiljøet/bygningen(e). Doculivenr. mal: Side 4 av 8

33 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Skissefasen skal omfatte utvikling av ulike konseptuelle løsninger på vei fram til en beslutning om valg av konsept. De ulike løsningene skal belyse tomteutnyttelse, kvalitative løsninger for bruker, arkitektonisk kvalitet, miljøspørsmål mm. Hvor langt konseptene skal føres avhenger av muligheter for å fatte beslutning om valg av alternativ. Skissefaseleveransen skal dokumentere beslutningsgrunnlag, selv om beslutning eventuelt er tatt i løpet av fasen Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modellert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT pkt 1.3. I tillegg til BIM skal følgende leveres på papir: Detaljeringsnivå og innhold i tegninger skal være i henhold til tradisjonell forståelse for aktuell målestokk (se eventuelt manual for tegningsinnhold) 1. Situasjonsplan i målestokk 1:500/1:1000 avhengig av tilgjengelig kartgrunnlag 2. Etasjeplaner i målestokk 1: Snitt i målestokk 1: Fasadeoppriss i målestokk 1: Minst to rendrete modeller/bilder av bygninger plassert i terreng. Standpunkt avtales med Statsbygg. Ved eventuell nærhet til kulturmiljø/bygning skal dette framkomme i modellen Beskrivelser og notater 1. Redegjørelse for hvordan prosjektet samsvarer med offentlige føringer 2. Drøfting av relevante alternative prinsippvalg for idé, konsept og arkitektonisk uttrykk, med anbefaling om foretrukket konsept og kvalitet. 3. Spesifisert sammenstilling/rapport av arealer (BYA, BRA og BTA), programareal og prosjekteringens svar på dette, samt volum etter NS Forholdet mellom prosjektert bruttoareal (BTA) og prosjektert programareal skal oppgis ( brutto/program-faktor ) 4. Sammenstilling/rapport av arealer for samtlige etasjer/dekker, yttervegg over terreng, yttervegg under terreng og innervegger 5. Arealoversikt der forholdet mellom programmert og prosjektert programareal går fram og eventuelle avvik forklares 6. Overordnet transportanalyse for eksterne og interne forhold, inklusiv foreløpig avfallsplan for driftsfasen. Det skal særskilt tas hensyn til generering av farlig avfall, samt legges til rette for kildesortering i bygget. ARK skal i den forbindelse undersøke nasjonalt og lokalt lovverk for avfallshåndtering sett i forhold til bygget og aktivitetene det vil medføre. 7. Redegjørelse for tiltak for å imøtekomme sikkerhetskrav i byggeprogrammet Doculivenr. mal: Side 5 av 8

34 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK 8. Redegjørelse for konstruksjonsprinsipper i prosjektet 9. Redegjørelse for hovedprinsipper for framføring av tekniske anlegg og plassering av tekniske rom 10. Redegjørelse for at energikrav er oppfylt/ lar seg oppfylle 11. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming (UU) er oppfylt eller lar seg oppfylle 12. Eventuell prinsippstudie for møblering som er premissgivende/dimensjonerende for romstørrelser 13. Eventuell historisk dokumentasjon, beskrivelse, fotografier med mer 14. Eventuell annen relevant dokumentasjon for prosjektet Situasjonsmodell Digital presentasjon av sammenstilt landskaps- og bygningsinformasjonsmodell som viser volum- og masseoppbygningen på tomten. Presentasjonen skal illustrere terrenginngrep og prosjektets forhold til omgivelsene. Områdeavgrensning avtales i samråd med Statsbygg. ARK er ansvarlig for å utarbeide modellen i nært samarbeide med LARK. 3.2 Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modelert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT 1.3. Tegninger leveres også i DWG-format. BIM-leveranse; i tillegg til IFC-format skal det leveres i original-modell (programmets format). I tillegg til BIM skal følgende leveres på papir: Detaljeringsnivå og innhold i tegninger skal være i henhold til tradisjonell forståelse for aktuell målestokk (se eventuelt manual for tegningsinnhold) 1. Situasjonsplan i målestokk 1:500/1:1000 avhengig av tilgjengelig kartgrunnlag 2. Etasjeplaner i målestokk 1:100/1: Minst to snitt i målestokk 1:100 av byggets kritiske områder 4. Fasadeoppriss i målestokk 1: Takplaner i målestokk 1:200 med angivelse av avløp og fall 6. Snitt gjennom alle typiske yttervegger i 1:20 fra fundament til gesims i kritiske områder 7. Snitt som viser typiske horisontale føringer for tekniske anlegg i målestokk 1:50 8. Eventuelle plan, snitt og oppriss av spesielle rom med inntegning av fast møblering i målestokk 1:20/1:50 Doculivenr. mal: Side 6 av 8

35 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK 9. Eventuell plan for møblering som er premissgivende/dimensjonerende for romstørrelser 10. Prinsippdetaljer, horisontalt og vertikalt, av overganger, yttervegger/tak/himling/innervegger. 11. Minst to rendrete modeller/bilder av bygninger plassert i terreng. Standpunkt avtales med Statsbygg. Ved eventuell nærhet til kulturmiljø/bygning skal dette framkomme i modellen. 12. Grunnlagsdokumentasjon for søknad om rammetillatelse Beskrivelser og notater 1. Redegjørelse for prosjektets status i forhold til myndighetskrav 2. Beskrivelse av idé, valgt konsept, og arkitektonisk uttrykk/kvalitet 3. Spesifisert sammenstilling/rapport av arealer (BYA, BRA og BTA), programareal og prosjekteringens svar på dette, samt volum etter NS Forholdet mellom prosjektert bruttoareal (BTA) og prosjektert programareal skal oppgis ( brutto/program-faktor ) 4. Sammenstilling/rapport av arealene av samtlige etasjer/dekker, yttervegg over terreng, yttervegg under terreng og innervegger 5. Arealoversikt der forholdet mellom programmert og prosjektert programareal i skissefasen og forprosjektfasen går fram og eventuelle avvik forklares 6. Ajourført og detaljert transportanalyse og avfallsplan 7. Skjematisk framstilling av hovedprinsipper for innmontering av tekniske installasjoner i typiske rom 8. Dokumentasjon på at kravene til universell utforming er oppfyllt/ lar seg oppfylle, ihh. til oppfølgingsplanen for UU 9. Grunnlag for U-verdiberegning 10. Dagslysberegninger 11. Eventuell annen relevant dokumentasjon for prosjektet Material- og fargeoppsett Material- og fargeoppsett for hovedelementer (ut- og innvendig) i prosjektet Digital presentasjon En oppdatert presentasjon av sammenstilt landskaps- og bygningsinformasjonsmodell som viser volum- og masseoppbygningen på tomten. Områdeavgrensning avtales i samråd med Statsbygg. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Rådgivning og vurderinger ARK skal: 1. Basert på forprosjektet, utarbeide grunnlagsdokumentasjon for søknader til offentlige myndigheter (SAK). Doculivenr. mal: Side 7 av 8

36 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-ARK 2. Se til at toleransekrav defineres og hensyntas i prosjekteringen for entrepriser som er overlappende mellom ARK-/RI-fagene og ARK-/LARK-fagene. 3. Utarbeide overordnet plan for fargesetting og materialbruk som skal forelegges Statsbygg og bruker for godkjenning. ARK skal foreta nødvendig koordinering mot bruker/interiørarkitekt 4. Sørge for å utarbeide låsplan/beslagliste og skiltplan. Løsningene skal være utarbeidet i samarbeid med RI-fagene. 5. Ajourføre arealer i kravdatabasen (drofus-databasen). 6. Dokumentere at kravene til universell utforming er oppfyllt. 4.2 Konkurransegrunnlag ARK skal utarbeide følgende materiale for innhenting av tilbud: Tegninger 1. I tillegg til BIM skal følgende utarbeides på papir for innhenting av tilbud: Situasjonsplan i målestokk 1:500/1: Eventuelle rivetegninger (planer, snitt, fasader) i målestokk 1: Etasjeplaner i målestokk 1:50 4. Takplan(er) i målestokk 1: Fasadeoppriss i målestokk 1: Snitt i målestokk 1:50 7. Himlingsplaner i målestokk 1:50 8. Skjemategninger i målestokk 1:50 og 1:20 9. Detaljtegninger i målestokk 1:5 10. Låsplan/beslagliste og skiltplan Tegningene skal være utført som arbeidstegninger og gi et fullstendig og oversiktlig bilde av alle bygningsdeler/ detaljløsninger Beskrivelse ARK og RIB skal fordele kapitlene seg imellom og koordinere innholdet slik at entreprenørene får et riktigst mulig underlag for å gi pris. ARK skal sørge for å få med alle bygningsmessige følgearbeider for de tekniske entreprisene i anbudsgrunnlaget til bygningsentreprenøren. 5 Byggefasen 5.1 Drift og vedlikehold ARK skal utarbeide veiledning for avfallshåndtering i driftsfasen ihht. utarbeidet avfallsplan. 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser utover Felles-YT. Doculivenr. mal: Side 8 av 8

37 YT-IARK prosjektering YTELSESBESKRIVELSE FOR INTERIØRARKITEKT (YT-IARK) PROSJEKTERING Prosjekt nr: Prosjektnavn: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 1 av 7

38 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-IARK prosjektering INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Landskapsarkitektur Brannteknisk prosjektering Akustisk prosjektering Gardinløsning og solavskjerming Kunstprosjekt Kulturminnefaglige forhold Universell utforming (UU) Forprosjektfasen Skisseprosjekt Underveis i skisseprosjektet Tegninger til skisseprosjekt BIM Beskrivelser og notater Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger : BIM Beskrivelser og notater Material- og fargeoppsett Detaljprosjektfasen Rådgivning og vurderinger Konkurransegrunnlag Tegninger:: BIM: Material- og fargeoppsett Beskrivelse Byggefasen Bygging / produksjon FDV-dokumentasjon Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Reklamasjonsfasen... 7 Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: 2 Side 2 av 7

39 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-IARK prosjektering 1. Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. IARK skal: Utvikle en løsning for interiørene som tilfredsstiller kravene som er stilt i kontraktsgrunnlaget både estetisk, funksjonelt og teknisk. Dette vil innbære at det i prosessen utvikles ulike alternative løsninger i tett samarbeid med PG. Planlegging av brukerutstyr omfattes ikke av denne YT Samarbeide med bruker, ARK og PG med henblikk på å komme frem til et omforent formspråk og ambisjonsnivå innenfor de gitte kostnadsestimater / rammer. Bidra til å avklare grensesnitt mellom IARK, ARK, LARK og øvrige rådgivere og foreta nødvendig koordinering mot brukerutstyrsprosjektet. Ivareta ergonomisk kvalitet, universell utforming og miljøkrav for interiørene. 2. Ytelser i samtlige prosjektfaser Generelt IARK skal sørge for at de prosjekterte løsningene oppfyller kravene i byggeprogrammet / prosjektets spesifikke kravdatabase i drofus. Arbeidet skal utføres ved hjelp av drofus og bygningsinformasjonsmodell (BIM), se Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT). Der IARK ikke selv innehar kompetanse innenfor sitt ansvarsområde til å forestå deler av prosjekteringen, skal spesialkonsulenter brukes. IARK skal sørge for at de valgte løsningene samsvarer med ARKs arbeider og føringer. IARK skal planlegge fast inventar og utstyr i samsvar med prosjektets øvrige designkonsept; herunder romgeometri, materialer, farger og overflater. IARK skal samordne brukers ønsker med kravene til kvalitetsnivå i prosjektet. Lark kal bidra inn i prosjektets LCC analyser og klimagassregnskap. 2.1 Landskapsarkitektur IARK skal bidra til å utarbeide løsninger som harmonerer med LARKs arbeider 2.2 Brannteknisk prosjektering IARK skal bidra til at de branntekniske føringer og krav i prosjektet blir ivaretatt. 2.3 Akustisk prosjektering Valg av løsninger skal avstemmes med øvrige fag slik at krav til akustikk blir ivaretatt i det endelige prosjekt. Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: 3 Side 3 av 7

40 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-IARK prosjektering 2.4 Gardinløsning og solavskjerming IARK skal bidra i planleggingen av løsninger for gardiner og solavskjerming. 2.5 Kunstprosjekt IARK skal bidra i planlegging av kunstprosjektet. 2.6 Kulturminnefaglige forhold IARK skal følge eventuelle antikvariske retningslinjer og prinsipper som gjelder for interiørene. 2.7 Universell utforming (UU) IARK skal bidra ved utarbeidelsen av tverrfaglig oppfølgingsplan for ivaretakelse av UU. Se felles YT. 3. Forprosjektfasen Generelt Besvare kommentarene fra bruker/statsbygg i foregående fase, foreta, revidering og komplettering i tråd med dem, bearbeide og videreutvikle ineriøret. Oppdatering av drofus etter gjennomgang av eventuelle endringer i funksjonskravene i foregående fase. Foreta alternativsvurderinger i nødvendig omfang og dokumentere dette arbeidet Kostnadsberegning se Felles-YT 3.1 Skisseprosjekt Materiale som skal leveres Underveis i skisseprosjektet Enkel presentasjon av alternative forslag til idè /løsning for interiører Prinsippstudie for møblering som er dimensjonerende for romstørrelser Tegninger til skisseprosjekt I tillegg til BIM skal følgende leveres på papir: BIM Møbleringsstudier i nødvendig omfang for spesielle og/eller typiske rom, vist i plan, snitt og oppriss i egnet målestokk. Modell skal vise alternative studier underveis i skisseprosjektet med møblering og evt. utstyr i utvalgte/typiske rom - omfang avtales i prosjektet. Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: 4 Side 4 av 7

41 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-IARK prosjektering Beskrivelser og notater 1. Drøfting av relevante alternative prinsippvalg for idé, konsept og arkitektonisk uttrykk, med anbefaling om foretrukket konsept og kvalitet. 2. Mengdeoppsett i drofus. 3. Redegjørelse for ivaretakelse av universell utforming (UU). 4. Evt. Material- og fargeoppsett. 5. Redegjørelse for eventuelt behov for spesialkompetanse. 4. Forprosjekt 4.1 Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger : BIM I tillegg til BIM skal følgende leveres på papir: 1. Møbleringsplaner i egnet målestokk (1:100). 2. Snitt og oppriss i egnet målestokk (1:100/1:50). 3. Plan, snitt og oppriss av spesielle rom med inntegning av interørene i målestokk 1:50 / 1: Oppriss/skjemategninger av spesialinventar (1:50/1:20). Modell skal vise ferdig utviklet forprosjekt med møblering og utstyr. Omfang og detaljeringsnivå må avtales i prosjektet. Inventar/møbler/utstyr mv under IARKs ansvar og som enten er byggutstyr (BGU), eller bygg-/installasjonspåvirkende (BIP) bygg- eller brukerutstyr (BRU) modelleres enten av IARK i egen modell (BIM), eller av ARK i sin BIM etter grunnlag fra IARK. Objekttyper skal følge de relevante IFC-klassene (IfcFurnitureType, IfcFurnishingElementType osv), og bør så langt mulig gis beskrivende navn (.Name) som er egnet for søk / mengdeuttrekk. Geometri bør gjenspeile omtrentlige faktiske dimensjoner for å kunne brukes ved kollisjonskontroll, UU-framkommelighet mv, men trenger for øvrig ikke å være nøyaktig Beskrivelser og notater Beskrivelse av idé, valgt konsept og arkitektonisk kvalitet Dokumentasjon av alternativsvurderingene Skjematisk framstilling av hovedprinsipper for innmontering av tekniske installasjoner i typiske rom Dokumentasjon på at kravene til UU er oppfyldt/lar seg oppfylle Evt annen relevant dokumentasjon for prosjektet Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: 5 Side 5 av 7

42 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-IARK prosjektering Material- og fargeoppsett Material-, tekstil- og fargeoppsett for hovedelementer i innredningen. Skal leveres med fysiske materialeprøver/plansjer 5. Detaljprosjektfasen 5.1 Rådgivning og vurderinger Utarbeide plan for fargesetting og materialbruk som skal forelegges Statsbygg og bruker for godkjenning. IARK skal foreta nødvendig koordinering med ARK og øvrige PG, kulturminnemyndigheter ved prosjekter i verneverdige bygninger samt kunstprosjektet. Gi innspill til ARK vedr skiltplan. dokumentere at kravene til universell utforming er oppfyllt. Basert på forprosjektet, utarbeide nødvendig grunnlagsdokumentasjon for søknader til offentlige myndigheter (mattilsynet mv.) Vurdere og utrede behov for spesialproduksjon av byggeutstyr og egnet anskaffelsesstrategi. 5.2 Konkurransegrunnlag Materialet som utarbeides til konkurransegrunnlaget for innhenting av tilbud, skal utføres slik at det tydelig fremgår hva som skal prises Tegninger:: BIM: I tillegg til BIM skal følgende leveres på papir: 1. Møbleringsplaner i egnet målestokk (1:100/ 1:50 / 1:20). 2. Snitt og oppriss i egnet målestokk (1:100/ 1:50/1:20). 3. Plan, snitt og oppriss av spesielle rom med inntegning av fast innredning/byggutstyr i målestokk 1:100 / 1: Produksjonstegninger av spesialinventar (1:20 /1:1). 5. Skjemategninger for innredningselementer/fast innredning/spesialinnredning i målestokk ( 1:50 / 1:20). 6. Evt. gulvplaner med angivelse av materiale/farger (1:100/1:200). 7. Evt. veggplaner med angivelse av farger/materialer (1:100/1:200). Modell skal vise ferdig utviklet detaljprosjekt med møblering og utstyr. Omfang og detaljeringsnivå må avtales i prosjektet Material- og fargeoppsett Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: Material-, tekstil- og fargeoppsett for interiørene Leveres med fysiske materialprøver/plansjer. 6 Side 6 av 7

43 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-IARK prosjektering Beskrivelse Beskrivelse av faste innredninger iht. Bok 0 6. Byggefasen 6.1 Bygging / produksjon Komplettering av tilbudstegninger/arbeidstegninger evt. Endringer / revisjoner i forhold til valgte leverandør. For nedenstående punkter gjelder kravene i Felles-YT: Mengdekontroll Oppfølging ved bygging/produksjon/levering og montering Evt. bistand ved følgende: o Mottakskontroll o Ferdigstillelse o Prøvedrift o Sluttoppgjør o Ferdigmelding FDV-dokumentasjon I tillegg til det dokumentasjonskravet som går fram av Felles-YT, skal IARK utarbeide grunnlag for drift, vedlikehold og suppleringer mht. opplysninger om de valgte materialene, overflatekvaliteter, fargekoder, produsenter/leverandører, generelt vedlikehold samt faste og løse komponenter Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Ingen spesielle ytelser utover Felles-YT. 7. Reklamasjonsfasen For nedenstående punkter gjelder kravene i Felles-YT: Oppfølging generelt Reklamasjonsbefaringer Mal godkjent dato: Doculivenr. mal: 7 Side 7 av 7

44 YT-RIB YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR BYGG (YT-RIB) Prosjektnr: PREG Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 8

45 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Geoteknikk (RIG) Brannteknisk prosjektering (RIBR) Kulturminnefaglige forhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Forprosjektfasen Skisseprosjekt Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon Tegninger Forprosjekt Rådgivning, vurderinger, beregninger Tegninger Bygningsmyndigheter Detaljprosjektfasen Beregninger, vurderinger og tegninger Statiske beregninger Brannprosjektering Tegningsliste Utsparingstegninger Konkurransegrunnlaget Beskrivelse Tegninger Byggefasen Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Reklamasjonsfasen... 8 Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 2 av 8

46 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. RIB skal planlegge, prosjektere og følge opp alle bærekonstruksjoner i prosjektet, samt en del ikke-bærende elementer av stål og betong, grunnarbeider, veier og plasser m.v. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser RIB skal: 1. sørge for alle statiske beregninger og dimensjonering av bærende konstruksjoner. 2. prosjektere andre arbeider som hører naturlig sammen med betong og stål, som kan være isolasjon, evt. tekking og membraner. 3. gjennomgå grensesnitt mot øvrige fag med prosjekteringsgruppen. 4. sørge for at tegninger har angivelse av målestokk og målelinje. Tegninger skal hentes fra BIM 5. ivareta ytre miljø med substitusjonsplikten ved å dokumentere at produkter som er nødvendige for det ferdige byggverk tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende miljøkrav 2.1 Geoteknikk (RIG) 1. Geotekniske prosjektering skal utføres av kvalifisert personell. RIG kontraheres som sidestilt rådgiver. Det er utarbeidet egen ytelsesbeskrivelse for dette (YT- RIG). 2. RIB og RIG skal avklare gråsoner mellom egne fag. 2.2 Brannteknisk prosjektering (RIBR) ARK er ansvarlig for brannteknisk prosjektering. Det er utarbeidet egen ytelsesbeskrivelse for dette (YT-RIBR). RIB skal: 1. være delaktig i den branntekniske prosjekteringen, bidra til å finne gode branntekniske løsninger og sørge for at valgte løsninger innen eget fag innarbeides i alle RIBs dokumenter (tegninger, beskrivelser, evt. rapporter etc). Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 3 av 8

47 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon RIB skal: 1. utarbeide forslag til bæresystem (inkl. vindavstiving), slik at søyleplassering, bærende vegger, spennvidder og kotehøyder blir fastlagt i BIM 2. vurdere ARKs BIMmed hensyn til terrengutforming, fundamentering, tekniske føringer og økonomi. 3. redegjøre for sine vurderinger, og vedlegge disse til skisseprosjekt. 4. gi opplysninger til RIG om belastninger på fundamenter Tegninger Tegninger Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modellert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT pkt 1.3. I tillegg til BIM skal følgende leveres på papir: Detaljeringsnivå og innhold i tegninger skal være i henhold til tradisjonell forståelse for aktuell målestokk (se eventuelt manual for tegningsinnhold) 1. Etasjeplaner i målestokk 1: Snitt i målestokk 1:100 Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 4 av 8

48 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 3.2 Forprosjekt Rådgivning, vurderinger, beregninger Fundamentering RIB skal: 1. vurdere og redegjøre for ulike fundamenteringsformer i samarbeide med RIG ut fra opptredende grunnforhold og konstruktive hensyn og finne den for Statsbygg mest gunstige løsning mht. økonomi, fleksibilitet og fremdrift Valg av bæresystem RIB skal: 1. vurdere ulike bæresystemer og finne den for Statsbygg mest optimale løsning mht materialvalg, fleksibilitet, økonomi og fremdrift. 2. redegjøre for de ulike alternativene. 3. modellere i BIM det valgte/foreslåtte konstruksjonssystem. 4. redegjøre for framtidige utviklingsmuligheter i bæresystemet Branntekniske vurderinger og analyser RIB skal: 1. sørge for og dokumentere at egne konstruksjoner tilfredsstiller brannkravene i forskriftene og at branntettinger lar seg løse på en rasjonell og god måte uten fare for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. 2. i ombyggingsprosjekter vurdere om den eksisterende konstruksjon tilfredsstiller brannkravene i forskriftene, og evt beskrive nødvendige tiltak Bygningsfysikk 1. Det er engasjert egen bygningsfysiker (RIBfy) i prosjektet. 2. RIB skal samarbeide aktivt med RIBfy og de øvrige RI der bygningsfysikk må vurderes tverrfaglig. 3. Det skal i forprosjektet fremgå hva RIB har vurdert for å ivareta bygningsfysikken. 4. Omfanget av dilatasjonsfuger skal vurderes. Fugenes plassering skal vises på tegningene, og virkemåte beskrives Ombyggingsprosjekter RIB skal: 1. dokumentere og sørge for at eksisterende konstruksjon har tilstrekkelig lastkapasitet, med evt. lokal forsterking for enkelte rom (arkiv m.m). 2. sørge for at det statiske bæresystemet er inntakt ved utsparinger i bærende konstruksjoner. Det forutsettes at forsterkinger ikke legger beslag på bruksareal eller disponibel romhøyde utover det som er strengt nødvendig. Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 5 av 8

49 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 3. Dersom ikke annet er avtalt skal RIB sørge for at det utarbeides en miljøkartleggingsrapport for ombyggingsprosjekter over 100 m2. Denne skal gjøres iht. PA Dersom en slik rapport allerede er utarbeidet, skal RIB innen sitt ansvarsområde gjennomgå denne og sikre at den er iht. PA 2002, og vurdere behov for ytterligere undersøkelser Tegninger Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modellert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT pkt RIB skal utarbeide plantegninger for hver etasje samt nødvendige snitt i målestokk 1: Tegninger skal vise fundamentering, bærende konstruksjon og konstruktive utendørsarbeider som støttemurer og sikringstiltak etc. Konstruksjonenes sannsynlige dimensjoner og hvilke materialer som benyttes skal fremgå av tegningene. Tilpasning mellom bygning og terreng skal vises. Der tilfluktsrom, hvelv og andre tyngre kontruksjoner inngår i prosjektet, skal dette vises i sammenheng med byggets bærende konstruksjon. 3. RIB skal gi input til ARK slik at det kan lages 3D tegning av tekniske rom med alle tekniske installasjoner koordinert med alle fag Bygningsmyndigheter RIB skal kartlegge offentlige krav for å oppnå bygningstekniske godkjennelser for egne entrepriser, og innarbeide disse i forprosjektet. Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 6 av 8

50 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Beregninger, vurderinger og tegninger Statiske beregninger RIB skal: 1. utføre alle statiske beregninger og dimensjonering (se også pkt. om leverandørprosjektering i Felles-YT). 2. bistå ARK/øvrige RI når det er behov for konstruktive beregninger og/eller konstruksjonstegninger (murverk, yttervegger, glasstak, gesimsavstiving, innfestinger av installasjoner, oppheng m.m). Beregningene skal være oversiktlige med nødvendige forklaringer, skisser, henvisninger og figurer, og skal inneholde nummererte overskrifter og innholdsfortegnelse. RIB skal levere til Statsbygg en komplett digital fil med alle beregninger i et åpent format for eksempel PDF, XPS el. I tillegg skal RIB levere digitale beregningsfiler i orginalformat Brannprosjektering RIB skal: 1. selv prosjektere sine konstruksjoner slik at de tilfredsstiller brannkravene i teknisk forskrift og kravene som fremkommer i brannteknisk konsept. 2. bidra til tverrfaglige gode/optimale løsninger Tegningsliste RIB skal: 1. tidlig i detaljprosjektfasen utarbeide en komplett tegningsliste for detaljprosjekt. 2. oppgi frister for når tegningene skal utsendes. Frister må samordnes med gjeldende fremdriftsplan Utsparingstegninger RIB skal: 1. sende ut sine konstruksjontegninger som underlag for utsparingstegninger til RIV og RIE. 2. kontrollere RIVs og RIEs utsparinger mht. konstruksjonens bæreevne. 4.2 Konkurransegrunnlaget RIB og ARK skal avtale seg imellom hvem som er ansvarlig for de ulike fagene og entreprisene. Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 7 av 8

51 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB Beskrivelse RIB skal: 1. utarbeide beskrivende mengdeberegning for egne kapitler etter NS ARK og RIB skal fordele kapitlene seg imellom og koordinere innholdet slik at entreprenørene får et riktigst mulig underlag for å inngi pris. 2. sørge for å få med alle bygningsmessige hjelpearbeider for de tekniske entreprisene i konkurransegrunnlaget til bygningsentreprenøren Tegninger RIB skal: 1. utarbeide plantegninger for hver etasje i målestokk fortrinnsvis i 1: utarbeide nødvendig hovedsnitt (minst 2) i målestokk 1: utarbeide detaljtegninger 1:20, 1:10, 1:5 og/eller 1:1. 4. bidra til tverrfaglig sammenstillingstegninger som viser koordinert plassering av alle tekniske installasjoner. Tegningene skal være utført som arbeidstegninger, være fullstendige og gi et oversiktlig bilde av alle bygningsdeler. Alle nødvendige mål, hovedmål, kotehøyder etc. skal være påført. Armeringstegninger er en del av detaljprosjekteringen, men kan utføres i byggefasen, så lenge dette er forenlig med gjeldende fremdriftsplan. Alle tegninger skal hentes fra BIM 5 Byggefasen 1. Oppdaterte tegninger og tegningslister skal foreligge minst 2 uker før bruk på byggeplass, eller senest i henhold til omforent dokumentleveringsplan. 2. RIB må sørge for at tegningsleveransen samordnes med entreprenørens fremdriftsplan. 5.1 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse 1. Armeringstegninger og formtegninger, samt statiske beregninger skal være en del av FDVU-dokumentasjonen. 2. Det skal leveres egne oversiktstegninger som viser dimensjonerende laster på alle bærekonstruksjoner. 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser ut over Felles-YT Godkjent dato: Doculivenr. mal: Side 8 av 8

52 YT-RIV YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR VVS (YT-RIV) Prosjektnr: Brønnøysundregistrene, nybygg Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 21

53 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Generelt Kulturminnefaglige forhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Forprosjektfasen Skisseprosjekt Vurderinger og utredninger Dokumentasjon og beregninger Koordinering Materiale som skal leveres til skisseprosjekt-dokumentasjon Forprosjekt Vurderinger og utredninger Anleggsspesifike vurderinger Dokumentasjon og beregninger Koordinering Materiale som skal leveres til forprosjekt-dokumentasjon Detaljprosjektfasen Beregninger Koordinering Konkurransegrunnlaget Beskrivelse Tegninger Byggefasen Kostnader Bygging/produksjon Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Ferdigstillelse for prøvedriftsperiode Prøvedriftsperiode Reklamasjonsfasen Vedlegg KVALITETSKONTROLL RIV, VVS-ARBEIDER FAGLIG UTFØRELSE KONTROLLPUNKTER VVS UNDERLAG FOR KOSTNADSSTATISTIKK Doculivenr. mal: Side 2 av 21

54 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. RIV skal planlegge, prosjektere, utarbeide FDV-U dokumentasjon innenfor sine ansvarsområder og følge opp alle VVS-tekniske anlegg og installasjoner i prosjektet. I dette er også inkludert hjelpearbeider, provisoriske anlegg og brukerrelaterte installasjoner. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Generelt RIV skal: 1. prosjektere et bygg som har god funksjonalitet, lavt energiforbruk, tar hensyn til miljø, fremtidig utvikling og har lavest mulig drifts- og investeringskostnader. RIV skal gi Statsbygg det nødvendige underlag for å kunne ta endelige beslutninger for å oppnå dette. 2. i alle vurderinger og utredninger gi en anbefaling til Statsbygg. Alle reelle valg skal begrunnes. 3. beskrive og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå for alle VVS-tekniske anlegg, iht. byggeprogrammets funksjonskrav og tekniske krav. 4. redegjøre for alle vurderinger som er gjort mht. VVS-tekniske anlegg og påpeke spesielle problemområder som må vies ekstra oppmerksomhet. 5. angi og begrunne alternative forslag til basisunderlag. 6. innarbeide eventuelle tilbakemeldinger og endringer fra Statsbygg. 7. utføre brannprosjektering for egne arbeider på bakgrunn av RIBRs rapport. 8. legge til rette for at utsmykkingsplanen for bygget kan realiseres, bl.a. ved nødvendig koordinering med ARK. Doculivenr. mal: Side 3 av 21

55 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Vurderinger og utredninger RIV skal: 1. vurdere arkitektens skisseforslag mht. konsekvenser for plassering, arealbehov, føringsmulighet, energibruk, inntransport og økonomi for VVS-tekniske anlegg. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal redegjøres for skriftlig. 2. sørge for at rom og føringsveier for VVS-tekniske anlegg blir medtatt. Rom- og plassbehov for utstyr og installasjoner meldes i skisseprosjekt/tidligst mulig til Statsbygg, ARK øvrige rådgivere. 3. vurdere skisseforslag og gi innspill når det gjelder konsekvensene av bygningsutforming og fasader (spesielt vindusareal), med tanke på komfort, energiforbruk og årskostnader. 4. dokumentere at det er tatt hensyn til SFP-faktor ved vurdering av tekniske rom og føringsveier. Grov analyse av SFP-faktor utføres. 5. utrede mulige energikilder (biobrensel, varmepumpe, gass, etc.). Konsekvenser for kostnader og arealbehov samt fysisk plassering av anlegget skal synliggjøres. Worst case legges til grunn i prosjektet. 6. utrede naturlige kuldemedier. Konsekvenser for kostnader og arealbehov samt fysisk plassering av anlegget skal synliggjøres. Worst case legges til grunn i prosjektet. 7. framlegge forslag til systemoppdeling av ventilasjonsanlegg. Uheldige rom-, utstyrs- og installasjonsplasseringer skal påpekes Dokumentasjon og beregninger RIV skal gjøre foreløpige beregninger av: 1. luftmengder, på sone nivå. 2. kjøle- og varmebehov, på sone nivå. 3. energi og effektbudsjett etter TEK/NS3031. Beregningsmetode, forutsetninger og resultat skal angis Koordinering RIV skal koordinere kontakt og informasjonsutveksling mot eksterne premissgivere (spesielt offentlige myndigheter, energileverandører, KLIF, DSB etc.). Doculivenr. mal: Side 4 av 21

56 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Materiale som skal leveres til skisseprosjekt-dokumentasjon RIV skal i beskrivelsestekst til skisseprosjekt begrunne og dokumentere alle vurderinger og utredninger, ref og BIM-modell RIV skal inkludere i BIM følgende objekter: - utvendige VA-anlegg og hovedtraséer for vann og avløp. - Vise større utstyrsenheter og kanaler i tekniske rom samt føringsveier i sjakter og korridorer og ut av tekniske rom. Inntaksrister, avkastrister/-hetter, kjølemaskiner, tørrkjlere etc. Områder med spesielle plassproblem (føringer ut av tekniske rom og sjakter). Modellen skal være koordinert med øvrige fag (internt i PG). Tegninger RIV skal også levere papirkopier av tegninger som viser. - situasjonsplan 1:500. RIV skal angi utvendige hovedtraséer. - plantegninger i 1:100. Tegningene skal vise større utstyr og kanaler i tekniske rom samt føringsveier. Luftmengder og kanaldimensjoner i sjakter skal påføres tegning Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modellert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT pkt Forprosjekt Vurderinger og utredninger RIV skal i forprosjektet ha gjennomført følgende vurderinger for alle anlegg: 1. tilknytning av spesial/brukerutstyr/eventuelt eksisterende utstyr. RIV skal innhente nødvendig informasjon for dimensjonering i denne forbindelse. 2. behov for spesialinstallasjoner så som sentralt støvsugeranlegg, søppeltransportanlegg, rørpost etc. (i samarbeid med Statsbygg). Kostnadskalkyler skal utarbeides. 3. konsekvenser for VVS-tekniske anlegg i forbindelse med EMC/EMP, skjerming av rom etc. 4. underlag for analyse av nødstrømsbehov og reservekraft. Analysen skal avklare hvilke VVS-tekniske anlegg/utstyr som må være i drift ved en ev. strømstans. Den skal også avklare om utstyr/rom trenger ekstra sikring (som for eksempel nettvannskjøling som backup). 5. behov og omfang av prøvedriftsperiode på VVS-teknisk anlegg Anleggsspesifike vurderinger RIV skal vurdere: Sanitæranlegg: Doculivenr. mal: Side 5 av 21

57 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 1. antall, omfang og type av sanitærutstyr (ARK-tegninger vurderes opp mot brukers behov.). 2. behov for spesialavløp. 3. føringssystem for ledninger, åpent/rør-i rør el. 4. behov for trykkøkningsanlegg og pumpekummer for spillvann. 5. system for oppvarming av varmtvann. 6. antall og plassering av brannskap Varmeanlegg: 1. bruk av energikilder. Klar anbefaling skal gis. 2. temperaturnivå på varmeanlegget. 3. valg av konstante eller variable volumstrømmer. 4. oppdeling av kurser. 5. dimensjonering og oppdeling av varmekilde. 6. system for vannbehandling. 7. varmeelementer (type/størrelser) i alle romtyper Brannslokking: 1. innspill til branntekniske analyser. 2. type anlegg og oppbygging Gass og trykkluft: 1. type anlegg (sentralt/desentralisert gassforsyning). 2. spesifisering av type, antall og kapasitet på romnivå. 3. krav til gasslager og føringsveier Kuldeanlegg: 1. endelig oppdeling av system og systemløsninger. 2. gunstigste tur/returtemperatur (isvann) mht. kondensering, kostnader etc. 3. endelig valg av type kuldemedium. 4. valg av konstante eller variable volumstrømmer. 5. oppdeling i kurser. 6. oppdeling i antall kjølemaskiner og størrelsen på disse. 7. alternative valg av materiale i ledninger. 8. system for vannbehandling. 9. kjøleelementer i alle romtyper. 10. behov for nødkjøling, backup Luftbehandling: 1. endelig oppdeling av system og systemløsninger. 2. valg av CAV eller VAV. Doculivenr. mal: Side 6 av 21

58 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 3. andel komfortkjøling dekket av luftbehandlingssystemene. 4. plassering av inntak/avkast i forhold til klimatiske forhold og eventuelle lokale forurensninger. 5. tilluft- og avtrekkssystem i alle typer rom Utomhusanlegg: 1. trasévalg for tilkopling til hovedvannledning og hovedavløpsledning. 2. antall og plassering av drens-,stakekummer og evt. brannkummer. 3. håndtering av overvann (behov for fordrøyningsmagasin) Automatisering: 1. konsekvenser ved valg av automatiseringsanlegg for styring/overvåkning av prosesser, funksjoner, rom, bygning etc. Temaer som skal omtales er bl.a. funksjonalitet, muligheter/begrensninger ved innregulering, idriftsettelse, omfang av overvåkning. 2. årskostnadene (BUS kontra lokal automatikk) i samarbeid med RIE. 3. mulig sammenkobling/ integrasjon mellom ulike automatikksystemer i/utenfor bygget. Ved påbygg/ombygging skal RIV vurdere eksisterende automatiseringsanlegg og eventuell tilknytning. 4. lage liste over alle romtyper som angir type oppvarming/kjøling/ventilasjon osv og hvordan dette skal styres/overvåkes/reguleres/vedlikeholdes. 5. oppdeling av bygningsmassen for å få et godt og hensiktsmessig energioppfølgingssystem. 6. plassering og antall energimålere for at energibudsjettet skal kunne etterkontrolleres og energioppfølgingssystemet skal få den forventede funksjonalitet Dokumentasjon og beregninger RIV skal utarbeide foreløpig dokumentasjon/beregning for: 1. mengder (luft og vann) på rom nivå. 2. hvilke hastigheter RIV opererer med i de forskjellige typer rør og kanalstrekk. 3. kjølebehov på rom nivå. Simulering av inneklima for typiske/utsatte rom vedlegges. Det skal utføres timesberegninger over døgnet. Forutsetning for beregning og totalt kjølebehov for bygget angis. 4. energi- og effektbehov (budsjett) beregnet i hht TEK/NS energi og effektbehov (budsjett) beregnet i hht NS 3031 for bruk til energiattest. Dette gjeldfer bygg som skal forvaltes av Statsbygg innenfor husleieordningen. Dokumentasjon som XML-fil sendes PL. Energiattesten skal fremlegges ved signering av husleieavtale. 6. energi- og effektbehov for reelt behov (driftstider, internlast, DUT osv må vurderes). RIV må avklare driftstider osv med Statsbygg. Energi og effektberegninger må påregnes utført flere ganger i løpet av fasen. 7. følsomhetsstudie av energi- og effektbudsjett. Doculivenr. mal: Side 7 av 21

59 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 8. total varme og kjølebehov over året (timesberegninger). Ved kjøle- og varmepumpeanlegg skal det fremgå tydelig hvilke kapasiteter systemet skal gi ved ulike driftsforhold. 9. foreløpige lydberegninger. Konsekvenser for andre fag/faggrupper utredes og oppgis. 10. el.-data og annen relevant informasjon til øvrige rådgivere. 11. SFP-faktor (vifter). 12. SPP/SPE-faktor (pumper). 13. funksjonstabeller, -beskrivelser og skjemaer for VVS-anleggene. Beregningsmetode, forutsetninger og resultat skal angis av RIV. Beregningene skal synliggjøres og utkvitteres i RIVs kvalitetssikringssystem Koordinering RIV skal: 1 koordinere informasjon, aktivitet og framdrift mot offentlige myndigheter. 2 skaffe til veie informasjon om alle offentlige avgifter, gebyrer, tilkoblingsavgifter, anleggsbidrag, refusjonsordninger og øvrige rammebetingelser gitt for alle VVS-tekniske anlegg. Kalkyler for beregning av avgiftsstørrelser framlegges Materiale som skal leveres til forprosjekt-dokumentasjon RIV skal i beskrivelsestekst til forprosjekt begrunne og dokumentere alle vurderinger og utredninger, ref og BIM modell BIM modell skal inneholde følgende til forprosjekt: 1. situasjonsplan med offentlige ledninger 2. i etasjer skal følgende vises: i. utstyr og installasjoner. ii. Rør og kanaler (i riktig dimensjon) i sjakter og korridorer skal vises. Dimensjoner og luftmengder skal angis. 3. i alle tekniske rom skal installasjoner og føringsveier være koordinert med andre fag Tegninger RIV skal også levere papirkopier av tegninger som viser. - situasjonsplan 1:500. RIV skal angi utvendige hovedtraséer. - plantegninger i 1:100. Tegningene skal vise større utstyr og kanaler i tekniske rom samt føringsveier. Luftmengder og kanaldimensjoner i sjakter skal påføres tegning - snittegninger koordinert med andre fag som beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer, spesielt i korridorer og ut fra sjakter. - snitt av alle tekniske rom med installasjoner og føringsveier koordinert med andre fag (minst 2 pr rom). Doculivenr. mal: Side 8 av 21

60 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modellert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT pkt systemskjemaer for ventilasjon, varme, kjøling, etc skal leveres i egnet lesbart format. 4. flytskjema for luft som angir luftmengde og dimensjon: - ut fra aggregat - i hver sjakt - i hver etasje - på hver hovedgren RIV skal levere egen kollisjonstest-rapport av BIM, basert på egnet modellsjekkker. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Beregninger RIV skal utarbeide følgende beregninger i detaljprosjektfasen: 1. mengdeberegninger (luft og vann). 2. kjøle- og varmebehov. 3. energi- og effektbudsjett. TEK skal benyttes. I tillegg skal det regnes reelt energiforbruk. Beregningene skal utføres for det endelige bygget. 4. Trykkfallsberegninger både for luft- og vannsystem. Beregningene skal utføres for hele anlegget, ikke bare for antatt ugunstigste strekk. På grunnlag av beregninger skal kv-verdier for reguleringsventiler og trykkfall for reguleringsspjeld dimensjoneres og påføres tegninger. 5. ekspansjonsberegning for tappevann, varme- og kjøleanlegg. 6. lydberegninger av strukturlyd og direkte luftlyd (ute og inne). Beregningene av lydnivå fra tekniske installasjoner skal utføres både i rom som er definert i klimatabellen, tekniske rom og for områdene utenfor bygget. Konsekvenser for andre fag/faggrupper utredes og oppgis. 7. kapasitetsberegninger for gass- og trykkluftsanlegg. 8. endelige beregninger mht til SFP og SPP/SPE-faktor. Alle beregninger skal utføres før tilbudsmaterialet sendes ut og synliggjøres og utkvittes i RIVs kvalitetssikringssystem. Beregningene framlegges på forespørsel. Eventuelle konsekvenser for andre fag skal videreformidles og følges opp av RIV. 4.2 Koordinering RIV skal: 1. kontrollere egne tegninger og beskrivelser mot øvrige rådgivere slik at utsendte tilbudstegninger er koordinert. Doculivenr. mal: Side 9 av 21

61 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 2. bidra til tverrfaglig sammenstillingstegninger som viser koordinert plassering av alle tekniske installasjoner. 4.3 Konkurransegrunnlaget Beskrivelse På grunnlag av konklusjoner i forprosjekt, skal RIV detaljprosjektere VVS-tekniske anlegg i form av tilbudsgrunnlag med beskrivelse og spesifikasjon, som utsendes for prising. RIE har ansvar for utarbeidelse og utsendelse av automatiseringsanleggene. RIV skal levere underlag til RIE. I tillegg skal RIV innarbeide følgende i sine entrepriser: 1. Statsbyggs krav til VVS-anleggene. Krav til inneklima, lyd, SFP-faktor, SPP/SPE-faktor etc. 2. renhetsgrad og kontrollprosedyrer for dette (i forbindelse med rengjøring av systemer og utstyr). 3. omfang og prosedyrer for trykkprøving. 4. innreguleringsmetode og krav til dokumentasjon. 5. korrosjonsbehandling av systemer og utstyr. 6. omfang av tester før prøvedriftsperiode (krav til igangkjøring, tverrfaglig funksjonstest på romnivå osv). 7. endelige funksjonstabeller, -beskrivelser og skjemaer for VVS-anleggene. 8. prøvedrift etter ferdigstillelse av anlegg (normalt 6 mnd). 9. detaljert plan for gjennomføring av prøvedriftsperioden med tidsangivelse av aktiviteter. 10. detaljert beskrivelse av omfang av entreprenørens arbeid i prøvedriftsperioden. Dette skal omfatte både visuell kontroll og tester. RIV skal beskrive bygningsmessige hjelpearbeider for byggentreprise, herunder grøfter, innkassinger, antall spikerslag, feste for oppheng, hulltaking, utsparinger/tetting etc. Beskrivelsene oversendes RIB og ARK. Doculivenr. mal: Side 10 av 21

62 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV BIM og tegninger RIV skal levere ferdig sjekket og sammenstilt BIM som viser: - Føringsveier, utstyr og punkter for VVS tekniske anlegg. Alle objekter skal konkretiseres med type, mengder etc. - Utvendig ledningsnett på detaljnivå, med nødvendige kum/detaljtegninger. - Sjekkrapport for BIM med egnet modellsjekker. RIV skal utarbeide følgende tegninger til konkurransegrunnlaget: - Utvendig ledningsnett på detaljnivå, med nødvendige kum/detaljtegninger. Det skal også leveres lengdeprofil over ledningstrase. - Plantegninger i 1:50. Tegningene skal vise utstyr og kanaler i tekniske rom samt føringsveier. Luftmengder og kanaldimensjoner i sjakter skal påføres tegning - Snittegninger koordinert med andre fag som beskriver problematiske krysningspunkt for tekniske føringer, spesielt i korridorer og ut fra sjakter. - Snitt av alle tekniske rom med installasjoner og føringsveier koordinert med andre fag (minst 2 pr rom). Alle tegninger, med unntak av eventuelle detaljer som ikke er modellert, genereres fra BIM, ref. Felles-YT pkt Oppleggsskjema for varme-, kjøle- og sanitæranlegg og evt. andre relevante systemer. Oppleggsskjema skal angi akser der oppleggene starter og romnummer. - System-/flytskjema for varme-, kjøle-, sanitær- og ventilasjonsanlegg og i tillegg eventuelle andre relevante systemer. Systemskjema skal tegnes av hele anlegget. For varme/kjøling skal alle radiatorer/konvektorer osv. vises. Effekt og vannmengde angis pr. radiator/konvektor osv. Trykkfall/forinnstilling på ventiler skal fremkomme. For ventilasjon skal alle spjeld vises. ID-nr og romnr. skal også vises på tegningen. RIV skal kontrollere og kvalitetssikre egne tegninger og beskrivelser og sørge for at tilbudstegninger er koordinert med øvrige ARK/RI før utsendelse. 5 Byggefasen 5.1 Kostnader RIV skal: 1. etter evaluering av innkomne tilbud, foreta en kostnadssammenstilling på de to laveste tilbudene for hver entreprise. Se skjema i vedlegg 3. Doculivenr. mal: Side 11 av 21

63 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 2. foreta kostnadssammenstiling av endelige byggekostnader for VVSentreprisene, med justeringer og tillegg. Se vedlegg 3. Brukerutstyr skal ikke inngå i kostnadene. Sammenstillingene skal brukes i Statsbyggs kostnadsbase. Doculivenr. mal: Side 12 av 21

64 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 5.2 Bygging/produksjon RIV skal: 1. foreslå løsninger på tekniske spørsmål eller anbefale entreprenørenes forslag til løsning. 2. ha koordineringsansvar mellom offentlige myndigheter, VVS-tekniske entreprenører og Statsbygg. 3. koordinere og følge opp endringer i VVS-tekniske anlegg som medfører konsekvenser for andre fagområder. 3. følge opp entreprenører for VVS-tekniske anlegg og kontrollere at utstyr og installasjoner er i henhold til forutsetninger og kontrakt. Kvalitetskontroller skal utføres med 2 ukers intervall. Skjema i vedlegg (pkt 7) skal benyttes som utgangspunkt for kontroll. RIV skal tilpasse kontrollpunktene i lista til det aktuelle bygget. 4. innhente data fra entreprenør og utføre lydberegninger når endelig utstyr for anlegget er valgt. 5. kontrollere og godkjenne eventuelle beregninger fra entreprenør. 6. utarbeide forslag til bruksanvisning på romnivå for brukerne. 7. uttegne faktisk utstyr levert av entreprenør umiddelbart når dette er godkjent av byggherren og koordinere endringer som dette medfører for andre entrepriser. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Ferdigstillelse for prøvedriftsperiode RIV skal: 1. kontrollere ved stikkprøver aktuelle VVS-tekniske anlegg og tilhørende bygningsarealers renhetsgrad før anleggene idriftsettes for testing, innregulering, etc. og utarbeide rapport. 2. kontrollere at alle drifts-, belastnings- og funksjonstester er foretatt av entreprenør, og at feil og mangler rettes opp før anleggene formelt meldes ferdig, og utarbeide rapport. 3. delta i entreprenørenes funksjonstesting og alle tverrfaglige tester. 4. gjennomgå og godkjenne entreprenørens protokoller og dokumentasjon fra utførte tester og innregulering. 5. som en del av ferdigbefaring, gjennomføre teknisk kontroll av utførelse og funksjonalitet av alle VVS-entreprisene, og kontrollere at disse er i samsvar med entreprenørens kontrakt så vel kvalitativt som kvantitativt. RIV skal påpeke evt. feil og mangler og sørge for at disse, med utbedringsfrister og ansvarlig utførende, kommer med i protokoll fra ferdigbefaringen. 6. som en del av ferdigbefaring, kontrollere og funksjonsteste automatiseringsanlegg for VVS-tekniske installasjoner før oppstart prøvedriftsperiode. RIV skal påpeke evt. feil og mangler og sørge for at disse, med utbedringsfrister og ansvarlig utførende, kommer med i protokoll fra ferdigbefaringen. Doculivenr. mal: Side 13 av 21

65 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 7. energi- og effektbehov(budsjett) beregnet i hht NS 3031 for bruk til energiattest. Det skal korrigeres for eventuelle endringer som er utført i byggeperioden. Dokumentasjon med WML-fil sendes PL. 8. kontrollere at nødvendige offentlige godkjenninger er ivaretatt. 9. legge energiattesten inn i FDV-dokumentasjonen Prøvedriftsperiode RIV skal: 1. bidra til å optimalisere settpunkter og innstillinger. 2. ved klager på inneklima foreta egne målinger og vurderinger. 3. ved avvik på ET-kurver vurdere årsak og foreslå tiltak. 4. delta på rapporteringsmøter. 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser ut over Felles-YT. 7 Vedlegg Vedlegg 1: Kvalitetskontroll RIV, VVS-arbeider Vedlegg 2: Faglig utførelse - kontrollpunkter VVS Vedlegg 3: Underlag for kostnadsstatistikk Doculivenr. mal: Side 14 av 21

66 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Vedlegg 1 KVALITETSKONTROLL RIV, VVS-ARBEIDER RIV skal foreta jevnlig kontroll og oppfølging på byggeplass, jfr. RIVs ytelsesbeskrivelse. Som minimum skal kvalitetskontrollen foretas i fbm. byggemøtene (hver 14. dag). Dette skjema sendes i utfylt stand til byggeleder med kopi til Statsbygg senest 3 dager etter befaring. Eksempel på skjema: STATUSRAPPORT Kontrollskjema nr.: Utført av (navn/firma): Dato: Befart areal: Kopi: FRAMDRIFT (status i fht. hovedframdriftsplan) Sanitæranlegg: Varmeanlegg: Brannslukkingsanlegg: Gass og trykkluft: Kjøleanlegg: Ventilasjonsanlegg: Automatikk: Utvendig VVS: Bygningsmessig VVS: FAGLIG UTFØRELSE (Se relevante kontrollpunkter i vedlegg 2) Feil og skader registreres. Sanitæranlegg: Varmeanlegg: Brannslukkingsanlegg: Gass og trykkluft: Kjøleanlegg: Ventilasjonsanlegg: Automatikk: Utvendig VVS: Bygningsmessig hjelpearbeider: Tekniske installasjoner i himlinger: STATUS REGISTRERTE AVVIK Doculivenr. mal: Side 15 av 21

67 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Status over nye registrerte avvik i fht. det prosjekterte og tidligere registrerte avvik som ikke er korrigert (og som skal korrigeres). Avvik Entreprise Reg. dato Korrigert Ikke korr. Kommentar hvis ikke korr. TESTER UTFØRT I PERIODEN Entreprise Test Dato: Sted: Underskrift/stempel Doculivenr. mal: Side 16 av 21

68 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Vedlegg 2 FAGLIG UTFØRELSE KONTROLLPUNKTER VVS Kontrollpunktene er generelle og ikke spesielle for dette prosjektet. De strekker seg over mange faser og er på ingen måte uttømmende. Det skal utarbeides egen kontrolliste for prosjektet. RIV skal plukke ut relevante punkter fra listen nedenfor og supplere med andre relevante kontrollpunkter. Dette skal gjøres i samarbeid med Statsbygg. Sanitæranlegg: Kontroll av type utstyr ihht kontrakt Feste av rør Feste av sanitærutstyr Isolasjon Kontroll av ventilplassering Kontroll av stakepunkter Dimensjoner Alle arbeider i sjakter som lukkes Rørgjennomføringer i vegger og dekker estetisk/lyd Taksluk Trykkprøving Merking Lyd (isolering/demping) Varme- /kjøleanlegg: Kontroll av type utstyr ihht kontrakt Feste av rør Feste av radiatorer/kjølekonvektorer Isolasjon Plassering/tilgjengelighet av ventiler og annet mindre utstyr Dimensjoner Alle arbeider i sjakter som lukkes Rørgjennomføringer i vegger og dekker Kontroll av utstyr og riktig kobling i energisentral/utendørs (f.eks. tørrkjølere) Riktig plassering av luftepotter Tanker (olje, gass ) Trykkprøving Innregulering Merking Lyd (isolering/demping) Ventilasjon: Kontroll av type utstyr ihht kontrakt Feste av kanaler Skjøting av kanaler Spalter under dører Overstrømningsventiler Utforming av luftinntak Takgjennomføringer Alle arbeider i sjakter som lukkes Isolasjon/luker Doculivenr. mal: Side 17 av 21

69 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Forsegling av kanalnett mot støv Trykkprøving Innregulering Merking Lyd (isolering/demping) Automatikk: Kontroll av type utstyr ihht kontrakt Plassering av følere, brytere etc Kontroll av tavleutforming Bygningsmessige hjelpearbeider: Grøfter, fundament og gjenfylling Kummer inkl. fundamentering Gjennomføringer i vegger og dekker Branntetting Lydtetting Feste/spikerslag i vegg/tak for radiatorer, sanitærutstyr, kjølekonvektorer, tillufts- /avtrekksventiler etc. Himlinger: Tilgjengelighet til tekniske føringer Himlingshøyder Plassering av ventiler i himling Doculivenr. mal: Side 18 av 21

70 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Vedlegg 3a UNDERLAG FOR KOSTNADSSTATISTIKK Post Beskrivelse Mengde Enhet Sum Sum/mengde 31 Sanitæranlegg Sanitærutstyr Stk 1) 32 Varmeanlegg Varmt tappevann 2) Transmisjons 3) kw Gulvvarme 4) m 2 Ventilasjonsvarme 5) kw Oppvarmingskilde 6) kw 33 Sprinkleranlegg Sprinkleranlegg m 2 7) Innlegg sprinkleranlegg 8) m 35 Kjøling / isvann Luftkjøling ventilasjon DX Luftkjøling ventilasjon isvann 9) kw kw Fancoil isvann 10) Kjølebaffler isvann 11) Kjølemaskin 12) kw kw kw 36 Ventilasjon Ventilasjon balansert m 3/ h Ventilasjon avtrekk m 3 /h Overvannsledninger Avløpsledninger Vannledning m m m Snøsmelteanlegg 13) m 2 Pumpekummer stk Doculivenr. mal: Side 19 av 21

71 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV 1) Utstyrsenheter i h.t. vedlegg 3b. 2) Berederanlegg, veksler etc. 3) Alle kostnader for røranlegg og radiatorer og evt. varmluftsporter etc., fra og med varmesentral eks. varmekilde 4) Alle kostnader i forbindelse med gulvvarme, fra varmesentral 5) Alle kostnader inkl. røranlegg og tilknytting til ventilasjonsanlegg etc., fra og med varmesentral eks varmekilde 6) Kostnader i forbindelse med varmekilde(r), komplett 7) Totalt sprinklet areal 8) Alle kostnader fra og med tilknytting av offentlige ledninger 9) Alle kostnader fra og med kjølesentral, eks. kjølemaskin, til og med tilknytting av ventilasjonsanlegg 10) Alle kostnader fra og med kjølesentral, eks. kjølemaskin, rørnett etc. inkl fan coil 11) Alle kostnader fra og med kjølesentral, eks. kjølemaskin, rørnett etc. inkl kjølebaffel 12) Kjølemaskin inkl. tørrkjøler med alt røranlegg etc. 13) Alle kostnader fra og med veksler Doculivenr. mal: Side 20 av 21

72 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIV Vedlegg 3b STATSBYGG PROSJEKTNR.: PROSJEKTNAVN: SANITÆRANLEGG - UTSTYR OG UTSTYRSEKVIVALENTER Post Type Mengde Enhet Vekttall Utstyrsekvi. Merknader (Beskrivelse) (antall) (antall) 31 SANITÆRANLEGG 310 Utstyrsenheter WC stk 1,00 Servant stk 1,00 Handicap WC/Servant stk 1,25 Urinal stk 1,00 Dusj stk 0,50 Badekar stk 1,00 Drikkefontene stk 1,00 Vaskekar stk 1,00 Rustfri vask stk 1,25 Utslagsvask stk 1,00 Branntrommel stk 1,00 CO2-apparat stk 0,15 Pulverapparat stk 0,15 Gulvsluk stk 0,25 Taksluk stk 1,00 Takhatt og insp. luke stk 0,25 Utvendig spylekran stk 0,25 Tilkobl. av vv, kv eller avløp stk 0,25 Stakekum stk 0,25 VV-bereder 1500 l stk 4,00 Moppevaskemaskin stk 3,00 Minikjøkken med tilkoblinger stk 2,00 Rustfri benk stk 1,25 Nøddusj stk 0,50 Syrebestandig kum/renne stk 2,00 Skyllekar stk 1,50 Diverse... stk... stk... stk... stk SUM UTSTYR Doculivenr. mal: Side 21 av 21

73 YT-RIE YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO (YT-RIE) Prosjektnr: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 20

74 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Generelt Kulturminnefaglige forhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3 Forprosjektfasen Skisseprosjekt Vurderinger og utredninger Dokumentasjon og beregninger Koordinering Materiale som skal leveres til skisseprosjekt-dokumentasjon Forprosjekt Vurderinger og utredninger Kostnader Dokumentasjon og beregninger Koordinering Materiale som skal leveres til forprosjekt-dokumentasjon Detaljprosjektfasen Beregninger Koordinering Konkurransegrunnlaget Beskrivelse Tegninger Byggefasen Kostnader Bygging/produksjon Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Ferdigstillelse for prøvedriftsperiode Prøvedriftsperiode Reklamasjonsfasen Vedlegg KVALITETSKONTROLL RIE, ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER FAGLIG UTFØRELSE KONTROLLPUNKTER ELEKTRO UNDERLAG FOR KOSTNADSSTATISTIKK Doculivenr. mal: Side 2 av 20

75 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. RIE skal planlegge, prosjektere og følge opp alle elektrotekniske anlegg og installasjoner i prosjektet hvor følgende anleggsdeler skal inngå: 1. Byggeprosjektrelaterte elektrotekniske anlegg. 2. Elektrotekniske anlegg for tilknytning til eksterne nett. 3. Bygningsmessige hjelpearbeider for elektrotekniske anlegg. 4. Brukerutstyrsrelaterte elektrotekniske anlegg. 5. Provisoriske elektrotekniske anlegg for byggefasen. 6. Elektrotekniske anlegg relatert til kunstnerisk utsmykning. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Generelt RIE skal: 1. prosjektere et bygg som har god funksjonalitet, lavt energiforbruk, tar hensyn til miljø og har lavest mulig drifts- og investeringskostnader. RIE skal gi Statsbygg det nødvendige underlag for å kunne ta endelige beslutninger for å oppnå dette. 2. i alle vurderinger og utredninger gi en anbefaling til Statsbygg. Alle reelle valg skal begrunnes. 3. beskrive og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå for alle elektro-tekniske anlegg, iht. byggeprogrammets funksjonskrav og tekniske krav. 4. redegjøre for alle vurderinger som er gjort mht. elektro-tekniske anlegg og påpeke spesielle problemområder som må vies ekstra oppmerksomhet. 5. angi og begrunne alternative forslag til basisunderlag. 6. innarbeide eventuelle tilbakemeldinger og endringer fra Statsbygg. 7. utføre brannprosjektering for egne arbeider på bakgrunn av RIBRs rapport. 8. legge til rette for at utsmykkingsplanen for bygget kan realiseres, bl.a. ved nødvendig koordinering med ARK. Doculivenr. mal: Side 3 av 20

76 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Vurderinger og utredninger RIE skal: 1. beskrive og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå (bl.a. standard, omfang) for alle elektrotekniske anlegg iht. byggeprogrammets funksjonskrav og tekniske krav, på et overordnet nivå. 2. vurdere og gi anbefalinger til ARKs ulike skisseforslag mht. konsekvenser for plassering, arealbehov, energibruk, miljø, føringsmulighet og økonomi for elektrotekniske anlegg. 3. melde inn rom og føringsveier for elektrotekniske anlegg til ARK, og sørge for at de blir medtatt i tilstrekkelig grad. Uheldige rom-, utstyrs- og installasjonsplasseringer ifm. EMC-forhold skal påpekes og korrigeres. RIE skal sørge for god adkomst til tekniske rom, med muligheter for inn-/uttransport av komponenter/sammensatt materiell. 4. Eventuelt videreforedle Funksjonsbeskrivelsen i Drofus etter innspill fra Bruker i samarbeide med Statsbygg. 5. Oppstart effektberegninger, for energibudsjett til RIV Dokumentasjon og beregninger RIE skal utføre foreløpige beregninger/utredninger av: 1. Overordnet transportanalyse til skisseprosjekt hvor RIE skal bistå ARK. RIE skal utarbeide heisanalyse og analyser for lignende transportanlegg (f.eks småvareheiser, løftebord, rørpost, kraner, rulletrapper - hvis aktuelt) og skal komme med anbefalinger om plassering, dimensjonering og kapasiteter. Heisanalyse inngår som del av transportanalyse. RIE skal bistå ARK med anbefalinger for transportanlegg, inkludert vurdering av funksjon og kost- /nytteverdi. 2. En innledende sikringanalyse for prosjektet til skisseprosjekt. (I hovedsak identifisere verdier, trusler, liste opp og overordnet vurdere alternative tiltak samt skissere soneinndeling) 3. Beregne effektbehov for generell- og nødkraft, evt. reservekraft. 4. Kostnader skal leveres på 2-siffernivå i hht. NS Koordinering 1. RIE skal koordinere kontakt og informasjonsutveksling mot eksterne, offentlige myndigheter, lokalt E-verk (områdekonsesjonær)/energitransportør og aktuelle telenettleverandører (telefoni, datacom/bredbånd, alarmnett, kabel-tv-nett osv). 2. skaffe til veie informasjon om alle offentlige avgifter, gebyrer, tilkoblingsavgifter, anleggsbidrag, refusjonsordninger for traforom og øvrige rammebetingelser. Kalkyler for beregning av avgiftsstørrelser skal framlegges. Doculivenr. mal: Side 4 av 20

77 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Materiale som skal leveres til skisseprosjekt-dokumentasjon RIE skal i beskrivelsestekst til skisseprosjekt begrunne og dokumentere alle vurderinger og utredninger. RIE skal levere ferdig sjekket og sammenstilt BIM som viser størrelser, plassering og omfang av: 1. Rom for trafo, hovedfordelinger, underfordelinger, reservekraftanlegg, heissjakter og eventuelle maskinrom, telematikkrom og fordelere. Selve romobjektene modelleres av ARK, men deres navn, størrelse, utforming og plassering skal skje etter avklaring med RIE. 2. Horisontale og vertikale hovedføringer inkl. sjakter i og til/fra bygget. 3. Utvendige kabler og kabelføringer, nye og eksisterende samt eventuelle omlegginger. 4. Sikkerhetssoneinndeling 5. Sjekkrapport for BIM med egnet modellsjekker. I tillegg skal følgende papirtegninger og skjemaer leveres: 6. Situasjonsplan 1:500 med utvendige kabler og føringer iht pkt 7 dersom disse ikke vises i BIMen. 7. Stigeledningsskjema for elkraft og tele. 8. Sikkerhetssoneinndeling 3.2 Forprosjekt Vurderinger og utredninger RIE skal i forprosjektet: 1. foreta altenativsvurderinger av Funksjonsbeskrivelsen i samarbeide med Statsbygg FE ressurs. Alle tekniske, økonomiske og administrative grensesnitt skal være avklarte. Spesielt: kapittel 56 skal gjennomgås, samt at belysningsanlegget skal beskrives mer detaljert i samarbeide med ARK og Statsbygg. 2. beskrive og begrunne forslag til systemløsninger. 3. foreta alternativsvurderinger for byggets elektroanlegg. Funksjonalitet, standard og omfang som er lagt til grunn angis. RIE gir anbefaling for valg av system. Alle tekniske, økonomiske og administrative grensesnitt skal være avklarte. 4. prosjektere tilknytning av spesial-/brukerutstyr til byggets elektroinstallasjoner, og innhente nødvendig informasjon for dimensjonering. Spesielt nevnes serverpark med krav til oppetid. 5. utrede alle forhold rundt EMC og skjerming. 6. gi nødvendig input og funksjonsbeskrivelser til RIBR for elektroanlegg i forbindelse med brannprosjektering. Doculivenr. mal: Side 5 av 20

78 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 7. Følge opp LARK med tanke på utendørsbelysning, motorvarmere og el-bil ladestasjoner Kostnader Kostnader skal leveres på 3-siffernivå i hht. NS For poster der dette ikke er nødvendig for å splitte kostnadene pr. anlegg, kan det avtales med Statsbygg at kostnadene leveres på 2-siffernivå Dokumentasjon og beregninger RIE skal i forprosjektet: 1. utarbeide teknisk/økonomiske beregninger for stigere framført som strømskinner eller kabler. 2. framlegge et konkret begrunnet forslag til belysningsløsning med lysberegninger for alle rom(om ikke lysberegningen skal brukes til Energiberegning kan underordnede rom sløyfes). For typerom og spesielle/krevende rom skal det framlegges et reelt alternativ til hovedalternativet. Energibruk skal synliggjøres og energieffektive løsninger skal beskrives. Møter mellom ARK/RIE for å avklare belysningsløsninger skal gjennomføres i denne fasen. 3. foreta en teknisk/økonomisk vurdering av egnetheten for alternative installasjonssystemer, herunder vurdering av ulike bus-systemer. Prosjektets konkrete funksjoner, funksjonstetthet, behov for styring, regulering og overvåking, og krav til generalitet og fleksibilitet skal være grunnlag for vurderingen. Sammenheng med fordelingssystem (sonebasert, funksjonsbasert) skal ivaretas. 4. framlegge et konkret begrunnet forslag til belysningsløsning med lysberegninger for alle rom. For typerom og spesielle/krevende rom skal det framlegges et reelt alternativ til hovedalternativet. Energibruk skal synliggjøres og energieffektive løsninger skal beskrives. Møter mellom ARK/RIE for å avklare belysningsløsninger skal gjennomføres i denne fasen. 5. bistå RIV i alternativsvurdering og årskostnadsberegninger for byggets varmesystem. RIE skal gi informasjon til RIV for utarbeidelse av energi- og effektbudsjett. 6. Utarbeide elektroakustiske vurderinger med ulike reelle systemløsninger og utrede, foreslå, begrunne og prosjektere gunstigste løsning. 7. beskrive ambisjonsnivå for det komplette automatiseringsanlegget i tillegg til elektrotekniske krav til fordelinger for automatiseringsanleggene, utarbeide funksjonsskjemaer for egne fagområder samt i samarbeid med RIV foreslå og prosjektere gunstigste løsning basert på årskostnadsberegninger. (BUS kontra lokal automatikk) RIE er hovedansvarlig for utarbeidelse av den komplette beskrivelse for automatiseringsanleggene. 8. prosjektere all elektroteknikk i f.m. dører med elektrisk tilkobling som dør- og portåpnere, adgangskontroll etc. (også dørfunksjoner som ikke inngår i RIEs entrepriser). Det er tilstrekkelig med Prinsippskjema for dørmiljø, med nødvendig antall type-dører. Doculivenr. mal: Side 6 av 20

79 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 9. utarbeide en egen analyse av reservekraftbehov, herunder behovet for nødstrøm ( sikre liv og helse m.v., jfr. definisjon i NEK 400). RIE skal evaluere/estimere behovet for prioritert kraft til/i bygget i samarbeid med de øvrige prosjekterende, og i samråd med Statsbygg og offentlige myndigheter. Det skal tas hensyn til hvilke funksjoner/rom/arealer/utstyr som skal ha prioritert drift (off.nett/reserveaggregat/ups/ sentrale-desentrale batterier o.a.), og evt. krav til nødstrøm. Vurderinger skal ta hensyn til beregnet samtidighetsfaktor. Analyse med anbefalt løsning og hoveddata for dimensjonering og kostnader skal framlegges. Det skal tas hensyn til aktuelle/vedtatte løsninger (jfr. sikrings-/behovsanalyser) ved dimensjoneringen. 10. oppgradere heisanalysen, som en del av Transportanalysen til forprosjektnivå basert på de endringer i forutsetninger som er framkommet i forprosjektarbeidet. 11. oppgradere sikkerhetsanalysen til forprosjektnivå basert på de endringer i forutsetninger som er framkommet i forprosjektarbeidet. 12. sammen med øvrige RI/ARK utarbeide et forslag til hvilke tverrfaglige tester som skal gjennomføres for byggets anlegg. RIE skal sørge for tverrfaglige tester, bl.a. innenfor brannsikring (safety), dørfunksjoner, sikkerhet (security), SDanlegg. 13. legge fram en plan for hvilke elektrotekniske anlegg som skal omfattes av prøvedrift. Planen skal være en del av forprosjektet og være koordinert mot de øvrige i prosjekteringsgruppen. RIE skal også sammenstille plan for prøvedrift for alle fag. Denne skal være av format type sjekkliste, og skal være av en slik kvalitet at den kan brukes uten redigering av alle de tekniske entreprenørene. Denne skal godkjennes av Statsbygg. ( RIE er koordinator og sammenstiller data). 14. Utomhusplan, mastebelysning, motorvarmere/el-bil ladestasjoner i samarbeide med LARK. 15. Oppdatere Funksjonsbeskrivelsen i Drofus i samarbeide med Statsbygg, og oppdatere tilhørende RFP-skjema med nødvendig informasjon blant annet tilkytning av alt brukerutstyr. Doculivenr. mal: Side 7 av 20

80 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Koordinering RIE skal: 1. koordinere informasjon, aktiviteter og framdrift mot lokalt E-verk og aktuelle telenettleverandører, og evt. ta nødvendig kontakt med myndighetene. 2. skaffe til veie informasjon om alle offentlige avgifter, gebyrer, tilkoblingsavgifter, anleggsbidrag, refusjonsordninger for traforom og øvrige rammebetingelser. Kalkyler for beregning av avgiftsstørrelser skal framlegges. 3. koordinere arbeid med forslag til plan for prøvedriftsperiode Materiale som skal leveres til forprosjekt-dokumentasjon RIE skal i beskrivelsestekst til forprosjekt begrunne og dokumentere alle vurderinger og utredninger. RIEskal levere ferdig sjekket og sammenstilt BIM som viser: 1. alle tekniske rom, føringsveier, lysarmaturer, detektorer og punktplasseringer i typerom (med typerom forstås kontor, møterom, undervisningsrom, auditorie, laboratorie, utsnitt av korridor, etc. Typerom må koordineres med ARK og RIV). Selve romobjektene modelleres av ARK, men deres navn, størrelse, utforming og plassering skal skje etter avklaring med RIE. 2. Utvendige kabler og kabelføringer, nye og eksisterende samt eventuelle omlegginger. 3. Sikkerhetssoneinndeling( i Modell). 4. Sjekkrapport for BIM med egnet modellsjekker. I tillegg skal følgende tegninger og skjemaer leveres: 5. Situasjonsplan 1:500 med utvendige kabler og føringer iht pkt 9 dersom disse ikke vises i BIMen. 6. Stigeledningsskjema for elkraft og tele, samt skjema for grensesnitt mellom de ulike kapitler i beskrivelsen. 7. Sikkerhetssoneinndeling 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Beregninger RIE skal utarbeide følgende beregninger i detaljprosjektfasen: 1. Spenningsfall- og kortslutningsberegninger samt selektivitetsberegninger. Det skal dokumenteres ved selektivitetsanalyse at prosjektert elkraftanlegg er selektivt med et valgt vernsett, iht PA RIE skal ved kortslutningsberegninger dokumentere at alle prosjekterte elektroanlegg tilfredsstiller krav til kortslutningsytelser. Beregningsmetode, forutsetninger og resultat skal dokumenteres og oppbevares av RIE. Beregninger skal synliggjøres og utkvitteres i RIEs kvalitetssikringssystem. Beregninger skal kunne framlegges for Statsbygg. Doculivenr. mal: Side 8 av 20

81 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 2. Oppdaterte effektbehovsberegninger. 3. Oppdaterte lysberegninger for endelig bygg. Alle beregninger skal utføres før tilbudsmaterialet sendes ut. Eventuelle konsekvenser for andre fag skal videreformiddles og følges opp av RIE. 4.2 Koordinering RIE skal: 1. kontrollere egne tegninger og beskrivelse mot øvrige RI og sørge for at tilbudstegninger er koordinert. RIE skal tegne inn og målsette elektrotekniske komponenter på andre prosjekterendes planer, skjemaer og detaljtegninger der dette er relevant. 2. tegne inn på arkitektgrunnlaget fysisk dimensjonerende utstyr som har konsekvenser for andre fag. 3. bistå Statsbygg/byggeleder med å utarbeide framdriftsplan for bygge/montasjeaktiviteter innen RIEs fagområde. 4. bidra til tverrfaglig sammenstillingstegninger som viser koordinert plassering av alle tekniske installasjoner. 4.3 Konkurransegrunnlaget Beskrivelse På bakgrunn av konklusjoner i forprosjekt, skal RIE detaljprosjektere elektroanlegg i form av tilbudsgrunnlag med beskrivelse og spesifikasjon som skal sendes ut for prising. RIE har ansvar for utarbeidelse og utsendelse av SD- og automatiseringsanleggene. RIV skal levere underlag til RIE. I tillegg skal RIE innarbeide følgende i sine entrepriser: 1. Beskrive entreprenørenes systemtester for hver anleggsdel. 2. Beskrive omfang og utarbeide prosedyrer for tverrfaglig funksjonstesting for installasjoner/utstyr ved ferdigstillelse og prøvedriftsperiode i tilbudsdokumentene. RIE skal sørge for at det fremgår av tilbudsbeskrivelser alle fag hva entreprenørene skal bidra med i forbindelse med tester og prøvedrift. Systemtester pr anlegg skal være gjennomført og godkjent før tverrfaglige tester starter. I spesifikasjoner for anlegg/installasjoner/utstyr der det er relevant, innarbeides prøvedriftsperiode (normalt 6 mnd). etter ferdigstillelse, og før overtakelse. 3. Detaljert plan for prøvedriftsperioden med tidsangivelse av aktiviteter. 4. Detaljert omfang av entreprenørens arbeid i prøvedriftsperioden. Dette skal omfatte både visuell kontroll og tester Tegninger RIE skal levere ferdig sjekket og sammenstilt BIM som viser: 1. Føringsveier, utstyr og punkter for elkraft/tele- og automatisering/andre anlegg/utendørsanlegg med komplett inntegnet kursopplegg med merking iht prosjektets merkesystem. Alle objekter skal konkretiseres med type, eks. type vern, detektor, lysarmatur etc. Doculivenr. mal: Side 9 av 20

82 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 2. Utvendige kabler og kabelføringer, nye og eksisterende samt eventuelle omlegginger. 3. Sjekkrapport for BIM med egnet modellsjekker. I tillegg til BIM skal følgende papirtegninger og skjemaer leveres: 4. Plantegninger/etasjeplaner 1:50 (plantegninger 1:100 kan aksepteres dersom tegninger er tilstrekkelig detaljerte og dersom tegnsett/symboler/skrift er lesbare). Det skal generelt være adskilte tegninger for elkraft- og teleanlegg. Det skal avtales mellom RIE og Statsbygg hvor mye informasjon som skal legges på hver tegning. Installasjonstegning for spesialrom kan være nødvendig i annen målestokk. 5. Føringsveier, utstyr og punkter for elkraft/tele- og automatisering/andre anlegg/utendørsanlegg med komplett inntegnet kursopplegg med merking iht prosjektets merkesystem på tilbudstegningene. Kursopplegg baseres på stammesystem fra aktuell fordeling, med komplett kursnummerering for alle elkraft- og teletekniske anlegg. 6. Situasjonsplan 1:500 med utvendige kabler og føringer iht pkt Fordelingsskjemaer/kursfortegnelse (HF, UF) og stigeledningsskjemaer for elkraft- og teleanleggene. 8. Systemskjemaer på anleggsnivå, som viser anleggsoppbygging og grensesnitt mot andre anlegg (eksempelvis brannalarm, sikkerhetsanlegg, AV-anlegg). 5 Byggefasen 5.1 Kostnader RIE skal: 1. etter evaluering av innkomne tilbud, foreta en kostnadssammenstilling på de to laveste tilbudene for hver entreprise. Se skjema i vedlegg foreta kostnadssammenstiling av endelige byggekostnader for elektroentreprisene, med justeringer og tillegg. Se vedlegg 3. Brukerutstyr skal ikke inngå i kostnadene. Sammenstillingene skal brukes i Statsbyggs kostnadsbase. 5.2 Bygging/produksjon RIE skal: 1. ha faglig koordineringsansvar mellom E-verk, andre nettleverandører (telefon, bredbånd, kabel-tv osv), elektroentreprenører og Statsbygg. 2. utarbeide konkrete testplaner i samarbeid med entreprenør. 3. faglig koordinere og beskrive anskaffelse av byggestrøm inkl. provisoriske kabler, sentraler, energileveranse mv. til byggeplass. 4. ha jevnlig faglig kontroll og oppfølging på byggeplass med 2 ukers intervall. Skjema i vedlegg (pkt 7) skal benyttes som utgangspunkt for kontroll. RIE skal tilpasse kontrollpunktene i lista til det aktuelle bygget. Doculivenr. mal: Side 10 av 20

83 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 5. verifisere entreprenørens selektivitetsberegninger på valgt materiell uten ugrunnet opphold etter at entreprenørens dokumentasjon av vern foreligger. 6. følge opp og koordinere alle dører med elektroteknisk tilkobling. 7. utarbeide forslag til bruksanvisning på romnivå for brukerne. 8. uttegne faktisk utstyr levert av entreprenør umiddelbart når dette er godkjent av byggherren og koordinere endringer som dette medfører for andre entrepriser. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Ferdigstillelse for prøvedriftsperiode RIE skal: 1. gjennomføre tverrfaglige funksjonstester der elektrotekniske anlegg er involvert. 2. som en del av ferdigbefaring, gjennomføre teknisk kontroll av utførelse og funksjonalitet av alle elektro-entreprisene, og kontrollere at disse er i samsvar med entreprenørens kontrakt så vel kvalitativt som kvantitativt. RIE skal påpeke evt. feil og mangler og sørge for at disse, med utbedringsfrister og ansvarlig utførende, kommer med i protokoll fra ferdigbefaringen. 3. sørge for at entreprenørene gjennomfører drifts-, belastnings- og funksjonstester, og at feil og mangler rettes opp før anleggene formelt meldes ferdig. 4. sørge for at entreprenørene tester alle motorer iht. prøveskjema E-6, og at innstilling av vern er korrekt. Dokumentasjon legges inn i byggets FDVinstruks. 5. gjennomgå og godkjenne entreprenørenes protokoller og dokumentasjon fra utførte tester. For de anlegg, installasjoner og utstyr hvor målinger er naturlig dokumentasjon på oppfyllelse av ytelser (f.eks. jording, termografi/temp.målinger, lysmålinger, lydmålinger, strøm/spenning/effekt/energi-målinger, transmisjonsmålinger, EMCfeltmålinger osv.), skal målinger medtas som del av dokumentasjonen Prøvedriftsperiode I prøvderiftsperioden skal alle anlegg kjøres hver for seg og samlet under realistisk driftsbelastning. Prøvedriftsperioden benyttes i hovedsak til registrering av driftsforhold og evt. feil. RIE skal delta på rapporteringsmøter og følge opp evt. avvik 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser utover Felles-YT. 7 Vedlegg Vedlegg 1: Kvalitetskontroll RIE, elektrotekniske arbeider Vedlegg 2: Faglig utførelse-kontrollpunkter elektro Vedlegg 3: Underlag for kostnadsstatistikk Doculivenr. mal: Side 11 av 20

84 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Vedlegg 1 KVALITETSKONTROLL RIE, ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER RIE skal foreta jevnlig kontroll og oppfølging på byggeplass, jfr. RIEs ytelsesbeskrivelse. Som minimum skal kvalitetskontrollen foretas i fbm. byggemøtene (hver 14. dag). Dette skjema sendes i utfylt stand til byggeleder med kopi til Statsbygg senest 3 dager etter befaring. Eksempel på skjema: STATUSRAPPORT Kontrollskjema nr.: Dato: Befart areal: Kopi: FRAMDRIFT (status i fht. hovedframdriftsplan) Generelle anlegg: Høyspenning: Fordeling: Lys: Elvarme (varmekabler utendørs): Driftsteknisk: Datakommunikasjon: Telefon: Alarm og signal: Lyd og bilde: Automatisering : Bygningsmessige hjelpearb elektro: Heis FAGLIG UTFØRELSE (Se relevante kontrollpunkter i vedlegg 1) Generelle anlegg: Høyspenning: Fordeling: Lys: Elvarme (varmekabler utendørs): Driftsteknisk: Datakommunikasjon: Doculivenr. mal: Side 12 av 20

85 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Telefon: Brannvarsling: Innbruddsalarm: Adgangskontroll: Lyd og bilde: Automatisering : Bygningsmessige hjelpearb elektro: Himlinger: Heis: STATUS REGISTRERTE AVVIK Hensikten her er å registrere vesentlige avvik i utførelsen i forhold til beskrivelsen mht materiale, utstyrstype, montasje etc. Status gjelder nye registerte avvik og tidligere registrerte avvik som ikke er korrigert (og som skal korrigeres). Avvik Reg. dato Korrigert Ikke korr. Kommentar hvis ikke korr. TESTER UTFØRT I PERIODEN Dato: Sted: Underskrift/stempel Doculivenr. mal: Side 13 av 20

86 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Vedlegg 2 FAGLIG UTFØRELSE KONTROLLPUNKTER ELEKTRO Kontrollpunktene er generelle og ikke spesielle for dette prosjektet. De strekker seg over mange faser og er på ingen måte uttømmende. Det skal utarbeides egen kontrolliste for prosjektet. RIE skal plukke ut relevante punkter fra listen nedenfor og supplere med andre relevante kontrollpunkter. Dette skal gjøres i samarbeid med Statsbygg. Generelt: Bruk av nipler Ryddighet i tekniske rom Fjerning av grader på hulltak i metall Bæresystemer: Festing av kabelbroer/kanaler etc Reservekapasitet på broer, kanaler og gjennom branntettinger Branntettinger Er elkraft og telekabler fysisk adskilt i føringsveiene? Kabelforlegning Jording og lynvernanlegg: Utførelse Elektrodemasse Sammenkobling (jordelektrode eller nettjord) Er overgangsmotstanden mot jord målt før gjenfylling av grøfter etc? Merking Inntaks og stigekabler: Festing Forlegning korrekt? Merking Hovedfordeling/underfordelinger: Ryddighet og rengjøring Tiltrekking av kabelsko bruk av momentnøkkel Reservekapasitet Utjevningsforbindelse Tildekking (under montasjetiden) Avdekking av spenningsførende anleggsdeler Kontroll av spenningsførende deler Innstilling av vern Merking Doculivenr. mal: Side 14 av 20

87 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Belysnings-/nødlysanlegg: Kontroll av type utstyr Plassering Skader Lysnivå Kabelinnføring (kun en kabel pr nippel) Funksjonstesting Beskyttelse mot støv Merking Øvrig elektroanlegg: Merking Utførelse Tildekking pga støv etc Montasje Vandalsikkert utstyr? Tele og automatiseringsanlegg: Kontroll av type utstyr Tildekking av tavler, følere etc. Bøyeradier, riktig avmantling, utførelse, forlegning for kabler Ryddighet i tavler, patchepaneler etc. Merking Automatikk: Plassering av følere, brytere etc Kontroll av kabelføringer og terminering Kontroll av tavleutforming Kontroll av type levert utstyr Bygningsmessige hjelpearbeider: Grøfter, fundament og gjenfylling Gjennomføringer i vegger og dekker Branntetting Himlinger: Tilgjengelighet til tekniske føringer Plassering av følere i himling Merking bak himling Doculivenr. mal: Side 15 av 20

88 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Vedlegg 3a UNDERLAG FOR KOSTNADSSTATISTIKK Post Beskrivelse kr kr/kvm Sum Sum/mengde 41 Basisinstallasjoner for elkraft 411 Føringsveier 412 Jordingsanlegg 413 Lynvernanlegg 42 Høyspent forsyning 43 Lavspent forsyning 431 System for elkraftinntak 4321 Hovedfordeling 4322 Stigekabler 4331 Fordelinger til alminnelig forbruk 4332 Kursopplegg for alminnelig forbruk 4341 Fordelinger for driftstekniske installasjoner 4342 Kursopplegg for driftstekniske installasjoner 4351 Fordelinger for virksomhet 4352 Kursopplegg for virksomhet 44 Lys 442 Belysningsutstyr 443 Nødlysutstyr 45 Elvarme 452 Varmeovner 453 Varmeelementer for innebygging 454 Vannvarmere og elektrokjeler Doculivenr. mal: Side 16 av 20

89 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 46 Reservekraft 461 Elkraftaggregater 462 Avbruddsfri kraftforsyning 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 511 System for kabelføring 514 Inntakskabler for teleanlegg 515 Telefordelinger 52 Integrert kommunikasjon 521 Kabling for IKT 522 Nettutstyr 523 Sentralutstyr 524 Terminalutstyr 53 Telefoni og personsøking 532 Systemer for telefoni 534 Systemer for porttelefoner 535 Systemer for høyttalende hustelefoner 536 Systemer for personsøking 54 Alarm- og signalsystemer 542 Brannalarm 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm 544 Pasientsignal 545 Uranlegg og tidsregistrering 55 Lyd- og bildesystemer 552 Fellesantenner 553 Internfjernsyn 554 Lyddistribusjonsanlegg Doculivenr. mal: Side 17 av 20

90 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE 555 Lydanlegg 556 Bilde og AV-systemer 56 Automatisering 562 Sentral driftskontroll og automatisering 563 Lokal automatisering 564 Buss-system 565 FDVUS: Administrativt system 57 Instrumentering 62 Person- og varetransport 621 Heiser 624 Løftebord 63 Transportanlegg for småvarer mv. 64 Sceneteknisk utstyr 69 Andre tekniske installasjoner 74 Utendørs elkraft 743 Utendørs lavspent forsyning 744 Utendørs lys Doculivenr. mal: Side 18 av 20

91 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Vedlegg 3b Post Type Mengde Enhet Enhetspris V m Veggkanal i løpende lengde Materiale: Bredde: V m Gulvkanal Materiale: Bredde: V stk Uttaksboks for gulvkanal Materiale: V22.- m Kabelstige Materiale: Bredde: V23.1- Kabelrenne av bukket plate Materiale: Bredde: m Y63.11 Punkt for elkraft Lys Y63.11 Punkt for elkraft Nødlys Y63.11 Punkt for elkraft Stikk 16A-2p Y63.13 Punkt for elkraft Stikk 16A-3(4)p Y63.11 Punkt for elkraft Stikk 25A-2p Y63.13 Punkt for elkraft Stikk 32A-3(4)p stk stk stk stk stk stk Doculivenr. mal: Side 19 av 20

92 Prosjekt nr Brønnøysundregistrene YT-RIE Punkt for telefon/data inkl. rack og patch, eks. aktivt nettutstyr Cat.?? Brannalarmanlegg Punktpris inkl. detektor, signalgiver og andel av sentral stk stk Adgangskontrollanlegg Dørmiljø inkl. andel av sentralutstyr stk Doculivenr. mal: Side 20 av 20

93 YT-LARK YTELSESBESKRIVELSE FOR LANDSKAPSARKITEKT (YT-LARK) Prosjektnr: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 7

94 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-LARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Generelt Planfaglige avklaringer Kunstprosjekt Kulturminnefaglige forhold Forprosjektfasen Skisseprosjekt Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger Beskrivelser og notater Situasjonsmodell Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger Beskrivelser, notater og tabeller Digital presentasjon Detaljprosjektfasen Konkurransegrunnlag Tegninger Beskrivelse Byggefasen Drift og vedlikehold Reklamasjonsfasen... 7 Doculivenr. mal: Side 2 av 7

95 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-LARK 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. LARK skal: utvikle et landskapsanlegg som tilfredsstiller kravene som er stilt i kontraktsgrunnlaget. Dette vil innebære at det i prosessen utvikles ulike alternative løsninger i tett samarbeid med PG. planlegge, prosjektere og følge opp prosjektet i de faser som omfattes av kontrakten. i samarbeid med ARK utarbeide helhetlige løsninger som vektlegger tomteutnyttelse, terrengtilpasning og samspill mellom landskap og bebyggelse. ha ansvar for prosjektering av alle landskaps- og vegetasjonsmessige forhold. samordne prosjektering av nye og eksisterende anlegg over og under bakken. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Generelt Der LARK ikke selv innehar kompetanse innenfor sitt ansvarsområde til å forestå prosjekteringen, skal spesialkonsulenter brukes. Deres honorar skal dekkes av LARK. 2.2 Planfaglige avklaringer LARK skal vurdere oppgaven opp mot gjeldende regulering og redegjøre for eventuelle avvik. LARK skal bistå Statsbygg i kontakt med offentlige myndigheter. Det er engasjert egen plankonsulent i prosjektet. LARK skal samarbeide med ARK og plankonsulenten og bistå i nødvendig grad. 2.3 Kunstprosjekt LARK skal tilrettelegge for eventuelle kunstprosjekter ute. LARK skal delta i kunstkomiteens møter. 2.4 Kulturminnefaglige forhold Dersom tomtevalg innebærer at kulturminnehensyn må ivaretas har LARK ansvaret for å sette seg inn i de antikvariske retningslinjer og prinsipper som gjelder for anlegget/kulturmiljøet og innarbeide krav fra kulturminnemyndighetene i løsninger for utendørsanlegget. Doculivenr. mal: Side 3 av 7

96 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-LARK 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger I tillegg til landskapsmodell skal følgende leveres på papir: 1. Situasjonsplan eksisterende situasjon/anlegg (Illustrasjon av dagens situasjon som kart, plantegning eller liknende i fleksibel målestokk) 2. Landskapsplan (1:100, 1:200 eller 1:500) 3. Snitt/oppriss (varierende 1:50-1:500). Terrengendringer skal framgå 4. Minst to illustrasjoner i 3-D-visualisering. Motiv avtales med Statsbyg Beskrivelser og notater 1. Redegjørelse for hvordan prosjektet samsvarer med offentlige føringer og planstatus 2. Beskrivelse av arkitektfaglig idégrunnlag 3. Beskrivelse av prinsipper for vegetasjonsbruk og materialvalg 4. Beskrivelse av prinsipper for avvanning og fordrøyning i samarbeid med RIG og RIV 5. Beskrivelse av prinsipper for utendørs belysning 6. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming er oppfylt eller lar seg oppfylle 7. Redegjørelse for at spesielle miljøhensyn er ivaretatt, som ressursutnyttelse, vannhåndtering, forurensning og liknende 8. Overordnet transportanalyse/logistikk for utendørs forhold 9. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming (UU) er oppfylt eller lar seg oppfylle 10. Arealoppsett (samlet disponering av tomta med arealangivelse for ulike overflater/ dekker) 11. Kartlegge forekomst av naturmangfold Situasjonsmodell Digital presentasjon av sammenstilt landskaps- og bygningsinformasjonsmodell som viser volum- og masseoppbygningen på tomten. Presentasjonen skal illustrere terrenginngrep og prosjektets forhold til omgivelsene. Områdeavgrensning avtales i samråd med Statsbygg. ARK er ansvarlig for å utarbeide modellen i nært samarbeide med LARK. Doculivenr. mal: Side 4 av 7

97 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-LARK 3.2 Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger I tillegg til landskapsmodell skal følgende leveres på papir: 1. Situasjonsplan eksisterende situasjon/anlegg (Illustrasjon av dagens situasjon som kart, plantegning eller liknende i fleksibel målestokk) 2. Landskapsplan (1:100, 1:200 eller 1:500) 3. Tomteteknisk plan (1:200 eller 1:500) som viser koordinert plassering av nye og eksisterende tekniske anlegg på tomta 4. Planer for delområder (1:50, 1:100 eller 1:200) 5. Tegninger av tidligere utendørsanlegg dersom dette finnes og/ eller er relevant 6. Snitt/oppriss (varierende 1:50-1:500). Terrengendringer skal framgå 7. Detaljer og snitt av konstruksjoner som murer, kanter og liknende (varierende 1:10, 1:20 og/eller 1:50) 8. Detaljer overgang ute-inne (planer og snitt) 1:20 9. Minst to illustrasjoner i 3-D-visualisering. Motiv avtales med Statsbygg 10. Marksikringsplan (1:100, 1:200 eller 1:500) Beskrivelser, notater og tabeller 1. Redegjørelse for prosjektets status i forhold til offentlige føringer og planstatus 2. Beskrivelse av arkitektfaglig idégrunnlag 3. Beskrivelse av vegetasjonsbruk 4. Beskrivelse av utendørs material- og fargebruk med oppsett over material- og fargevalg i anlegget. Materialprøver, foto og/ eller illustrasjoner legges fram 5. Beskrivelse av eventuelle konstruksjonsmessige prinsipper og grensesnitt mot RIB 6. Beskrivelse av prinsipper for overvannsløsninger, avvanning og fordrøyning og grensesnitt mot RIV og RIG 7. Beskrivelse av prinsipper for utendørs belysning og grensesnitt mot RIE 8. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming er oppfylt eller lar seg oppfylle 9. Redegjørelse for hvordan miljøhensyn er ivaretatt 10. Ajourført transportanalyse for utendørs forhold 11. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming (UU) er oppfylt eller lar seg oppfylle 12. Ajourført arealoppstilling 13. Redegjørelse for løsningenes konsekvenser for skjøtsel, drift og vedlikehold Doculivenr. mal: Side 5 av 7

98 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-LARK Digital presentasjon En oppdatert presentasjon av sammenstilt landskaps- og bygningsinformasjonsmodell som viser volum- og masseoppbygningen på tomten. Områdeavgrensning avtales i samråd med Statsbygg. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Konkurransegrunnlag I tillegg til en som-bygget landskapsmodell skal LARK utarbeide følgende materiale for innhenting av tilbud fra landskapsentreprenør: Tegninger 1. Situasjonsplan eksisterende situasjon/anlegg (Illustrasjon av dagens situasjon som kart, plantegning eller liknende i fleksibel målestokk) 2. Landskapsplan (1:100, 1:200 eller 1:500) 3. Tomteteknisk plan (1:200 eller 1:500) 4. Planer for delområder (1:50, 1:100 og/eller 1:200) 5. Snitt/oppriss (1:50, 1:100 og/eller 1:200) 6. Planteplan (1:100 eller 1:200) med planteliste 7. Møbel- og materialplan (1:100 eller 1:200) 8. Plan for vannhåndtering, vannarrangementer, vannuttak, sluk og kummer (1:100 eller 1:200) 9. Belysningsplan (1:100 eller 1:200) 10. Detaljer (varierende 1:10, 1:20 og 1:50) 11. Snitt av utvendige konstruksjoner (varierende 1:10 og/ eller 1:20) 12. Utforming av overganger ute-inne (1:20) 13. Marksikringsplan 14. Stikningsdata 15. Tegningene skal gi et fullstendig og oversiktlig bilde av alle løsninger og detaljer. 16. Tegningene skal være utført som arbeidstegninger. 17. Plan for utendørs skilting utarbeidet i samsvar med byggeprogrammet og i samarbeid med bruker og Statsbygg Beskrivelse LARK skal: 1. utarbeide beskrivende mengdeberegning for egne kapitler etter NS ta med alle landskapsmessige følgearbeider for de tekniske entreprisene i konkurransegrunnlaget for landskapsentreprisen. Doculivenr. mal: Side 6 av 7

99 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-LARK 3. kontrollere egne tegninger og beskrivelser mot øvrige rådgivere slik at utsendt tilbudsmateriale er koordinert og gir entreprenørene et riktigst mulig underlag for å gi pris. 5 Byggefasen 5.1 Drift og vedlikehold LARK skal utarbeide følgende materiale: 1. En intensjonsbeskrivelse for framtidig utvikling av grøntanlegget 2. Skjøtselsbeskrivelse for utendørsanlegget i tiden etter garantiperioden basert på NS 3420 og i overensstemmelse med intensjonsbeskrivelsen 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser utover Felles-YT. Doculivenr. mal: Side 7 av 7

100 YT-RIG YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR GEOTEKNIKK (YT-RIG) Prosjektnr: PREG- Brønnøysund registrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 8

101 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Forprosjektfasen Skisseprosjekt Prosjektklasse/kategori Datainnsamling Kartlegging av naboforhold Rådgivning og vurderinger Beregninger Tegninger Kalkulasjon Dokumentasjon Forprosjekt Supplerende undersøkelser Tilstandskontroll av nabokonstruksjoner Rådgivning og vurderinger Beregninger Tegninger Kalkulasjon Dokumentasjon Detaljprosjektfasen Beregninger, vurderinger og tegninger Tegningsliste Riving Konkurransegrunnlaget Beskrivelse Tegninger Program for oppfølging i byggefasen Byggefasen Bygging/produksjon Reklamasjonsfasen... 8 Doculivenr. mal: Side 2 av 8

102 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. RIG skal planlegge, prosjektere og følge opp alle forhold relatert til geoteknikk, geologi og forurenset grunn i prosjektet. YTen gjelder for alle faser for alle arbeider i løsmasse, fjell og forurenset grunn med datainnsamling, undersøkelser, parametervurderinger, beregninger, planen for alle fysiske arbeider og dokumentasjon. Dette dokumentet er gyldig uavhengig av om RIG er tilknyttet et av de andre fagene eller er et selvstendig medlem av prosjekteringsgruppen. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser Grensesnitt mot øvrige fag skal gjennomgås med prosjekteringsgruppen, og RIG skal utarbeide detaljert leveringsplan for egne arbeider, som grunnlag for og bidrag til den felles leveranseplanen og framdriftsplanen jfr. Felles-YT. 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Prosjektklasse/kategori RIG skal foreslå geoteknisk prosjektklasse/kategori med begrunnelse for alle hovedarbeider og prosjektet samlet Datainnsamling RIG skal: 1. fremskaffe tilgjengelige bakgrunnsopplysninger om grunnforholdene, geologien og forurensning i grunnen fra alle kilder. 2. vurdere behov for geotekniske (GrU)-, geologiske (GeU)-, og miljøtekniske undersøkelser (MU). RIG skal fremme et forslag i et notat til Statsbygg. 3. lage tilbudsunderlag for eventuelle undersøkelser GrU, GeU og MU. Alle undersøkelsene skal utføres i skisseprosjekt, slik at nødvendig underlag for prosjekteringen foreligger. 4. samle inn komplette kopier av data (om grunnforhold og forurensning, samt erfaring fra grave- og byggearbeider i nærområdet) fra andre kilder (som berggrunns- og kvartærgeologiske kart, NGUs brønndatabase, nabotomter, flyfoto), og videreformidle dette til Statsbygg i komplette kopier. Data fra nye og gamle kilder skal sammenstilles. 5. vektlegge at tilstøtende terreng ikke utsettes for naturpåkjenninger og vesentlig skade og ulempe. Doculivenr. mal: Side 3 av 8

103 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG Kartlegging av naboforhold RIG skal: 1. innhente opplysninger (tegninger, beskrivelse) om bygningskonstruksjoner (kabelkanaler, rørledninger, mastefundamenter, kulverter, bygninger, tunneler mm) i nabolaget som kan påvirkes av eller setter begrensninger for byggearbeidene. 2. foreta en vurdering av skaderisiko knyttet til konstruksjonene i pkt. 1 ovenfor. Vurderingen skal danne grunnlag for tilpasninger av løsninger i prosjektet Rådgivning og vurderinger RIG skal: 1. Utarbeide full rapport med forslag til problemløsninger (løsmasser, forurensning og berg). Rapporten skal orientere om fundamenteringsproblemer og gi grunnlag for å bearbeide og kostnadsvurdere alternative fundamenteringsløsninger. 2. Utarbeide en parameterrapport basert på datarapporten i nr. 1, dvs. vurdere data fra grunnundersøkelser og gi en anbefaling av hvilke parametre som skal benyttes ved prosjektering. 3. Foreta en kartlegging av forurensningssituasjonen. Basert på dette skal det gis en anbefaling om det er nødvendig med videre innsats på dette feltet. I så fall skal det lages en plan som viser hvilke aktiviteter som er nødvendige (alt fra undersøkelser til godkjenninger hos SFT, fylkesmannen, spesielle hensyn ved utførelse av MU, m.fl.) med angivelse av tidspunkter, milepæler og resultater/leveranser. 4. Beskrive alle hovedarbeider med type og mengder (graving, sprengning, støttekonstruksjoner, fundamentering osv.) Beregninger RIG skal: 1. utarbeide et forslag til fundamentering basert på RIBs lastberegning, for eksempel direktefundamentering eller peler. 2. utføre overslagsberegninger av a. stabilitet av skråninger, fyllinger, skjæringer. b. setninger. c. bæreevne. d. jordtrykk mot støttekonstruksjoner og kontrollere bunnoppressing. 3. utføre ingeniør-geologiske vurderinger med forslag til tilhørende sikringsarbeider av berg, tunnel påhugg, fjellskjæringer osv Tegninger RIG skal utarbeide: 1. situasjonsplan med data fra grunnundersøkelser. Innmålte borpunkter tegnes inn med boresymboler på oversiktskartet. Boreresultater og resultater fra laboratorieundersøkelser tegnes inn i terrengprofiler (lengde- og tverrprofiler). 2. snittegninger med boringer som viser terrengnivå før og etter inngrep, nabobygninger/ konstruksjoner. Doculivenr. mal: Side 4 av 8

104 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG 3. Graveplan, spuntplan med oppriss og snitt Kalkulasjon RIG skal kalkulere kostnader til alle grunnarbeider/tiltak med nøyaktighet på 4 siffernivå. Grunnlaget til kalkyle (mengder og pris) skal dokumenteres for Statsbygg Dokumentasjon RIG skal levere: 1. datarapport (geoteknisk og evt. geologisk/ miljøteknisk). 2. parameterrapport (løsmasser, berg og forurenset grunn). 3. designrapport (vurdering av alternative inngrep/tiltak med begrunnelser, beregninger og tegninger). 3.2 Forprosjekt Supplerende undersøkelser RIG skal: 1. vurdere behov for og lage tilbudsunderlag for eventuelle supplerende GrU, GeO og MU. RIG skal fremme et forslag i et notat til Statsbygg. 2. utarbeide oppdatert geoteknisk-, geologisk og miljøteknisk rapport med tegninger. Rapporten skal beskrive lagdelinger, geotekniske/geologiske egenskaper, grunnvannstand/poretrykk osv. Fundamenteringsforhold og nødvendige sikringstiltak må klarlegges og dimensjoneres Tilstandskontroll av nabokonstruksjoner RIG skal: 1. gjøre en vurdering (utover den dokumentasjonen som framkommer i pkt 3.1.3) av hvilke nabokonstruksjoner som Statsbygg må dokumentere tilstanden til. 2. lage et program for naborregistrering og tilbudsunderlag for dette. Her inngår dokumentasjon av før-tilstanden. Dette omfatter normalt fotodokumentasjon, setningsmålinger, poretrykksmålinger, støy og rystelsesmålinger osv. Det inngår også å vurdere dokumentasjonen som kommer inn og innarbeide dette i prosjekteringen Rådgivning og vurderinger RIG skal: 1. utføre geoteknisk prosjektering. Basert på lastberegningen til RIB, skal RIG vurdere alternative fundamenteringsmåter og finne den for Statsbygg mest optimale løsning. 2. redegjøre for og tegne den valgte fundamentering. Fundamenteringen skal dimensjoneres i detalj med dimensjoner/geometri/kapasiteter. Alle alternativene skal beregnes tilstrekkelig til at konklusjonen underbygges. 3. beskrive de fysiske inngrep slik at alle forhold av betydning framkommer. Følgende stikkord er eksempler på tema: Doculivenr. mal: Side 5 av 8

105 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG a. avlastning av terreng, utgraving (trinnvis/seksjonsvis), begrensninger i gravehøyder. b. drenering og håndtering av grunnvannet/ permanent senkning av grunnvannstanden. c. behov for midlertidig sikring av nabokonstruksjoner. d. omlegging av vannledninger/kabler, spesielle forhold knyttet til deformasjoner eller følsomme naboer. e. oppfyllinger, behov for forbelastning. f. eventuelle støttekonstruksjoner. g. grunnforsterkning. 4. utføre prosjektering av utendørsarbeidene, som veier, plasser, fordrøyningsanlegg, terrengarronderinger, støttemurer i nært samarbeide med RIB og LARK. I beskrivelsen skal RIG omtale evt. tunneler, bergrom, borede tunneler, grunnvannsbrønner og lignende Beregninger RIG skal: 1. utføre og dokumentere alle beregninger nødvendig for geoteknisk/ geologisk/ miljøteknisk prosjektering i prosjektet. 2. beregne og vise deformasjonenes størrelse og tidsutvikling, der deformasjoner er kritisk for løsningene (både primærdeformasjoner og kryp). 3. kontrollere alle inngrep som planlegges med tanke på lokal og global stabilitet. Dette innebærer at alle utgravinger, fyllinger og naturlige skråninger, inklusiv bunnoppressing, skal kontrolleres og sikkerheten dokumenteres. Alle forhold som berører sikkerhet skal vurderes og dokumenteres Tegninger RIG skal levere følgende reviderte tegninger: 1. situasjonsplan med alle geotekniske/geologiske/miljøtekniske data. 2. tverrprofiler med boreresultater. 3. fjellkotekart. 4. plantegning som viser plassering og type av alle tiltak/inngrep. 5. snittegninger gjennom tomten, der gammelt terreng, nabobygninger/ konstruksjoner og utgravet terreng vises, samt framtidig terreng og bygning(er) vises. 6. snittegninger gjennom sidevegger i byggegrop som viser utgraving, fylling, støttekonstruksjoner, grunnvann, fjellets beliggenhet. 7. spesialtegninger for peler og andre konstruksjoner eller tiltak. Doculivenr. mal: Side 6 av 8

106 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG Kalkulasjon RIG skal utarbeide kalkyle for: 1. alt geoteknisk arbeid (grunnarbeider, sprengning, fundamentering, støttekonstruksjoner, grunnforsterkning, sikringstiltak, håndering av grunnvann osv.). 2. alt geologisk arbeid (fjellsikring, sprengning). 3. all forurensning i grunn (grunnvannsbrønner, masseutskiftning og lignende). Grunnlaget for kalkyle dokumenteres med mengder og pris Dokumentasjon RIG skal levere: 1. oppdatert datarapport med reviderte tegninger (geoteknisk, geologisk, miljøteknisk). 2. parameterrapport. 3. designrapport (vurdering av alternative inngrep/tiltak med begrunnelser, beregninger og tegninger). 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Beregninger, vurderinger og tegninger RIG skal kontrollere og eventuelt supplere detaljberegninger og full dimensjonering av alle konstruksjoner og arbeider i grunnen. Beregninger/dokumentasjon skal sendes til Statsbygg. RIG skal lage arbeidstegninger for produksjonen Tegningsliste Riving RIG skal utarbeide en komplett tegningsliste for detaljprosjekt samt oppgi frister for når tegningene skal utsendes. Tegningslisten skal samordnes med entreprenørens framdriftsplan. RIG skal bistå RIB med vurdering av stabilitet ved riving av konstruksjoner under bakken. 4.2 Konkurransegrunnlag Beskrivelse RIG skal: 1. utarbeide en tilbudsrapport. Rapporten skal presentere utførte grunnboringer og andre undersøkelser, og inneholde en kortfattet beskrivelse av grunnforholdene, samt tiltak/forutsetninger. Doculivenr. mal: Side 7 av 8

107 Prosjekt nr PREG- Brønnøysundregistrene YT-RIG 2. lage alle beskrivelser for geotekniske arbeider, enten det er egne entrepriser eller deler av en større entreprise. I dette arbeidet inngår full mengdeberegning, fastsettelse av kvalitetskrav, produksjonsplanlegging med oppdeling og fastsettelse av rekkefølgen for alle geotekniske arbeider Tegninger RIG skal lage alle tegninger i detalj som entreprenøren trenger for sin produksjon. De tegninger som skal utarbeides for geotekniske arbeider er: grave-/fyllings- /sprengningsplan, pele-/fundamentplan, spuntplan, tverrsnitt av støttekonstruksjoner, grunnforsterkning, lengdesnitt flere steder gjennom tomten. Hovedtegninger skal være i 1:200 og detaljtegninger i 1:50 eller 1: Program for oppfølging i byggefasen RIG skal lage et program for oppfølging av byggearbeidene, som gjør det mulig å styre produksjonen slik at kvalitetsmålene satt i konkurransegrunnlaget kan nås. Programmet skal omfatte alle antagelser/forutsetninger RIG har for sin prosjektering som skal verifiseres, setningsbolter i nabokonstruksjoner, poretrykksmålere, infiltrasjonsbrønner, deformasjonsmålinger av støttekonstruksjoner, rystelsesmålere og krav til dokumentasjon av alle delarbeider (gravearbeider, sprengningsarbeider, pelearbeider, spuntarbeider, forankringer, vertikaldren, jordarmering og andre spesialarbeider). 5 Byggefasen Tegninger og tegningslister skal foreligge minst 2 uker før bruk på byggeplass, eller senest i henhold til omforent dokumentleveringsplan. 5.1 Bygging/produksjon RIG skal: 1. planlegge kontroll av forurenset grunn, geoteknisk- og ingeniørgeologisk arbeid i byggefasen og eventuelt en oppfølging etter utførelsen. 2. utarbeide dokumentasjon (tilstandsvurderinger, nivellement, støy/rystelsesmålinger, sprengningsplaner/rapporter, grunnvannspumping, peleog spuntprotokoller, deformasjonsmålinger av spuntvegger, prøvetrekking av fjellbolter, oppspenningsprotokoller, blanderesepter på betong i grunnarbeider, bilder). 3. utarbeide sluttrapport for geoteknisk arbeid og ingeniørgeologisk fjellarbeider som leveres til Statsbygg. Sluttrapporten skal beskrive valgte løsninger/ tiltak med begrunnelse. 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser ut over Felles-YT Doculivenr. mal: Side 8 av 8

108 YT-RIAKU YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR AKUSTIKK (YT-RIAKU) Prosjektnr: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 7

109 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIAKU INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Kulturminnefaglige forhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser Dokumentasjon og erfaringstilbakeføring Kostnader Forprosjektfasen Skisseprosjekt Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon Beregninger Koordinering Tegninger og beskrivelse Forprosjekt Koordinereing Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon Tegninger og beskrivelse Kostnader Detaljprosjektfasen Beregninger Konkurransegrunnlaget Beskrivelse Byggefasen Kontrahering av entreprenør/leverandør Tilbudsinnhenting Bygging/produksjon Koordinering og oppfølging Tegninger, komplettering, tillegg og endringer Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Tester Reklamasjonsfasen... 7 Doculivenr. mal: Side 2 av 7

110 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIAKU 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. RIAKU skal være akustiker for hele prosjekteringsgruppen (PG) og planlegge, prosjektere og følge opp alle akustiske forhold i prosjektet. Dette prosjekt har HØY akustisk kompleksitet for Auditoriet, Kontorlandskap og Støy/vibrasjoner fra Data-/Serverrom, og MIDDELS akustisk kompleksitet for generelle arealer. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Dokumentasjon og erfaringstilbakeføring RIAKU skal sende kopi av alle rapporter og beregninger til Statsbygg. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal dokumenteres. Som en del av dokumentasjonen skal det leveres sjekkliste hvor det er skrevet inn hvilke kommentarer/rettelser RIAKU kommer med til andre fag, og et eget felt med eventuelle oppfølgingskommentarer/rettelser som blir gjort. Sjekklisten skal referere til aktuelt rom i BIM med romnummer, filnavn og modellversjon. Listen kan gjerne være et vedlegg til en tradisjonell rapport. Listen skal kun gi en oversikt og trenger ikke inneholde inngående detaljer (det er ikke et krav at RIAKU skal kontrollere hele BIM/alle tegninger). Noen BIM-verktøy har mulighet for å produsere slik historikk automatisk, og kan benyttes hvis det gir tilstrekkelig informasjon og oversiktelighet. Bygget skal generelt oppfylle klasse C i NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger, Lydklassifisering av ulike bygningstyper, der byggeporgrammet ikke angir strengere krav. Auditoriet og Kontrolandskap skal detaljprosjekteres og datasimuleres i romakustikkprogram som Odeon/CATT el.lign. For Kontorlandskap skal planløsning, romakustikk, skjermvegger etc.planlegges ut fra de nye parametre i ISO :2012, Acoustics Measurement of room acoustic parameters Part 3: Open plan offices, med parametrene Privacy distance og Distraction distance. Data for typiske støykilder skal tas fra målinger bl.a. i de eksisterende eller tilsvarende lokaler. RiAKU skal gi innspill til arkitekten, interiørarkitekten og RIV etc. vedrørende planløsning, avdelinger, skjermvegger, himlingsplaner etc., og kontrollere at de uttegnede løsninger og beskrivelser oppfyller den akustiske målsetting. 2.2 Kostnader RIAKU skal gi PG underlag for enhetspriser for spesielle akustiske kledninger og konstruksjoner. Doculivenr. mal: Side 3 av 7

111 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIAKU 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt I ferdig skisseprosjekt skal alle funksjoner og tomteforhold (planfaglige og fysiske) som er styrende for prosjektet være hensyntatt Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon RIAKU skal: 1. på et overordnet nivå beskrive, og dokumentere forutsatt ambisjonsnivå for bygningsakustiske forhold, iht. byggeprogrammets funksjonskrav, myndighetskrav og andre tekniske krav. 2. redegjøre for de akustiske forhold i bygget og påpeke spesielle problemområder som skal vies ekstra oppmerksomhet i det videre arbeid. For Auditorium og Kontorlandskap skal det legges til rette for innledende datasimuleringer (se 2.1). 3. vurdere arkitektens ulike skisseforslag mht. plassering på tomten, planløsning, romformer, og økonomi mht. akustikk. 4. komme med forslag til programendringer, dersom ønsket funksjon/krav kan dokumenteres løst bedre/billigere på annen måte Beregninger RIAKU skal: 1. vurdere/beregne støy fra omgivelser inkl. trafikk etc. 2. beregne støy for arealer der det er angitt så strenge krav til lydisolasjon at beregninger mht lydisolasjon og flanketransmisjon er nødvendig for å bestemme planløsningen. 3. gi forslag til romformer for auditorium og kontorlandskap. beregne og vurdere romformen i detalj dersom ARK har forslag til spesielle romformer som kan være akustisk uheldige Koordinering RIAKU skal levere premissene mht akustiske konstruksjoner og løsninger til PG Tegninger og beskrivelse RIAKU skal: 1. bistå PG med underlagstegninger/detaljer/skisser for spesielle akustiske konstruksjoner 2. bidra med koding av lydkrav i BIM etc., og kontroll av modellen fra PG. 3.2 Forprosjekt Koordinereing RIAKU skal sørge for nødvendige møter/avklaringer/undersøkelser mht myndighetskrav vedr. støy fra bygget eller den aktivitet/installasjoner som er relatert til bygget. Doculivenr. mal: Side 4 av 7

112 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIAKU Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon RIAKU skal på et mer inngående nivå beregne, beskrive og dokumentere følgende: 1. Lydisolasjon: Ta høyde for at lydisolasjon i ferdig bygg blir dårligere enn i laboratoriedata. For spesielle konstruksjoner og flanketransmisjon skal beregninger foretas. Datarom må beregnes spesielt mhp støy- og vibrasjonsisolering 2. Romakustikk: Som grunnlag for romakustisk prosjektering benytte etterklangsberegninger, samt vurderinger/beregninger av refleksjonsforhold i tid, mht. taletydelighet, ekko, farging av lydbildet etc. Romformer sjekkes mhp. fokuseringer, flutterekko etc. For store auditoriet skal det benyttes datasimulering, med anerkjent akustikk-dataprogram.for kontorlandskap se Trinnlyd: Angi hvor spesielle trinnlyddempende tiltak er nødvendig og beregne hvilke tiltak som må gjøres ut fra ARKs/RIBs foreslåtte konstruksjoner for etasjeskillere etc. 4. Vibrasjonsisolering: Foreta beregning/prosjektering av vibrasjonsisolatorer samt lydisolering og strukturlyd i prosjektet. Dette gjelder særlig datarom. 5. Trafikkstøy: Kartlegge dimensjonerende støynivå utendørs fra trafikk (vei eller skinnegående, evt. tuneller), samt fly/helikopter, ved målinger og/eller beregninger ut fra data for trafikkmengde. Nødvendige lydisolerende konstruksjoner skal beregnes ut fra dette. 6. Annen støy fra omgivelsene : Kartlegge dimensjonerende støynivå utendørs fra andre støykilder enn trafikk(felles tekniske anlegg, tørrkjølere, fabrikkvirksomhet på tilliggende eiendommer etc.) ved målinger og/eller beregninger. Nødvendige lydisolerende konstruksjoner skal beregnes ut fra dette. 7. Romakustikk mht elektroakustiske forhold: I samarbeide med RIE eller evt. spesiell elektroakustisk rådgiver foreslå høyttalerplasseringer og prinsippløsninger, samt bidra med underlag som etterklangsberegninger etc. for RIE. 8. Støy til omgivelsene: Beregne støy fra bygget og byggets tekniske installasjoner med fastsettelse av konkrete krav Tegninger og beskrivelse RIAKU skal: 1. kode lydkrav for lydisolasjon og abosorbenter i BIM. 2. begrunne og dokumentere alle vurderinger inkl. valg mellom alternative løsninger som er gjort Kostnader RIAKU skal bistå PG med enhetspriser for spesielle akustiske elementer og konstruksjonstyper. Doculivenr. mal: Side 5 av 7

113 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIAKU 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Beregninger RIAKU skal videreføre beregningene fra forprosjekt (se pkt ), vedr.: 1. Lydisolasjon 2. Romakustikk 3. Trinnlyd 4. Vibrasjonsisolering 5. Trafikkstøy 6. Annen støy fra omgivelsene 7. Romakustikk mht elektroakustiske forhold. 8. Støy til omgivelsene. 4.2 Konkurransegrunnlaget Beskrivelse RIAKU skal: 1. gi PG underlag til å beskrive de akustiske løsningene korrekt i tilbudsmateriale for alle entrepriser. 2. kontrollere akustiske forhold i PGs tilbudsmateriale før utsendelse. Krav til innhold i BIM avklares i oppstart av detaljprosjektet. 5 Byggefasen 5.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør Tilbudsinnhenting RIAKU skal: 1. bistå PG med vurdering av innkomne tilbud med akustiske elementer eller konstruksjoner. 2. delta i møtevirksomhet (avklarende møter, kontraktsmøter) med Statsbygg og aktuelle entreprenører for akustiske konstruksjoner. For prosjekter med HØY akustisk kompleksitet skal RIAKU være tilgjengelig for evt. tilbudsbefaringer og møter. 5.2 Bygging/produksjon Koordinering og oppfølging RIAKU skal: 1. foreta befaringer på bygget og påpeke feil og mangler for akustisk kompliserte løsninger Tegninger, komplettering, tillegg og endringer RIAKU skal uttale seg ved endringer av akustisk betydning. Doculivenr. mal: Side 6 av 7

114 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIAKU 5.3 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Tester RIAKU skal foreta stikkprøvemålinger av: 1. Lydisolasjon. 2. Romakustikk/Etterklangstider/Refleksjonsforhold. 3. Vibrasjonisolering/Lydisolasjon/Lydoverføring i forbindelse med tekniske installasjoner. Oppfølging av støy fra trafikk. 4. Støy til omgivelsene. RIAKU foretar alle ventilasjonsstøynivåmålinger. 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser ut over Felles-YT. Doculivenr. mal: Side 7 av 7

115 YT-RIBfy YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR BYGNINGSFYSIKK (YT-RIBfy) Prosjektnr: PREG Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Side 1 av 5

116 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Forprosjektfasen Skisseprosjekt Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon Tegninger Forprosjekt Rådgivning, vurderinger, beregninger Tegninger Detaljprosjektfasen Rådgivning, vurderinger, beregninger Tegninger Byggefasen Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Reklamasjonsfasen... 5 Side 2 av 5

117 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. Statsbyggs ytelsesbeskrivelser er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne bokser angitt i dokumentet. RIBfy har i prosjektet ansvaret for, og skal kontrollere, bygningsfysiske forhold som varmeisoleringr, lufttetthet og fuktsikring mot vanndamp og fritt vann. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser RIBfy skal: 1. sørge for for at følgende bygningsfysiske hovedpunkter ivaretas i prosjektet: Varmetransport Lufttransport Fukttransport Materialbruk 2. ivareta bygningsfysikk for fagområdene innen fukt, kuldebroer, tetthet, isolasjon, miljømessige forhold, holdbarhet, slitestyrke, beregning av uttørkingstider, sikre at det settes av tilstrekkelig tid i framdriftsplanene, utarbeide dokumentasjon for at alle løsninger er fuktsikre, utarbeide kontrollplaner for bygningsfysikk mm. Anvisninger for dette kan man finne i blant annet Håndbok 50 fra SINTEF Byggforsk og RIF sin veileder «Bygnigsfysikk i byggeprosjekter». 3. være en samlende resurs for bygningsfysiske temaer og faglige problemstillnger i prosjektet. Ha et nært sammarbeid og tett koordinering med arkitekt og øvrige rådgivere. 4. gjennomgå grensesnitt mot øvrige fag med prosjekteringsgruppen. 5. sørge for å dokumentere at prosjektets løsninger har tilfredstillende bygningsfysiske ytelser og tilfredstiller de gjeldende forskriftskrav som berører fagområdet. 6. definere prosjektets overordnede prinsipper med hensyn til bygningsfysiske forhold. For eksempel prinsipper for utforming av klimaskall med hensyn til fuktsikkerhet, tetthet og varmetap.ribfy skal være en aktiv dialogpartner/rådgiver for de øvrige aktørene i prosjektet og kontrollere/kvalitetssikre løsninger. Kravsgrunnlaget for bygningsfysisk prosjektering er gitt i Teknisk forskrift (TEK) til plan og bygningsloven 2010, kap. 13 Miljø og helse. Side 3 av 5

118 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 3 Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Rådgivning, vurderinger og dokumentasjon RIBfy skal: 1. sørge for å dokumentere at prosjektets løsninger har tilfredstillende bygningsfysiske ytelser og tilfredsstiller de gjeldende forskriftskrav som berører fagområdet. I tillegg skal bygningsfysisk rådgiver definere prosjektets overordnede prinsipper mht. bygningsfysiske forhold (bygningsfysisk strategi/bygningsfysiske premisser), for eksempel prinsipper for utforming av klimaskall mht. fuktsikkerhet, tetthet og varmetap.statsbygg sine øvrige YT r, spesielt YT-RIB og YT-ARK, er også premissgivere for bygningsfysiske krav. 2. vurdere en tverrfaglig BIM med hensyn til bygningsfysiske hovedpunkter. 3. redegjøre for sine vurderinger, og vedlegge disse til skisseprosjekt i form av fagnotater, premissdokument, kontrollplan og eventuelle skisser. Det skal av det innleverte materialet fremgå hva RIBfy har vurdert for å ivareta bygningsfysiske forhold. 4. være en samlende resurs for bygningsfysiske temaer og faglige problemstillnger i fasen. Ha et nært sammarbeid og tett koordinering med arkitekt og øvrige rådgivere Tegninger Tegninger RIBfy leverer håndskisser, alternativt modellskisser, der hvor det er nødvendig. 3.2 Forprosjekt Rådgivning, vurderinger, beregninger De samme elementer som for skisseprosjekt Tegninger Samme som for skisseprosjekt. Side 4 av 5

119 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIB 4 Detaljprosjektfasen Rådgivning, vurderinger, beregninger De samme elementer som for skisse- og forprosjekt Tegninger Samme som for skisse- og forprosjekt. 5 Byggefasen RIBfy skal: 1. forestå teknisk oppfølging og kontrol av utførelsen. 2. bistand/kontroll i forbindelse med utarbeidelsen av arbeidstegninger og vurderinger av endringsforslag. 3. vurdere konsekvenser og eventuelle tiltak i forbindelse med feil/avvik 4. gjennomføre vurdering og kontroll av material- og produktdokumentasjon. Utførelsen dokumenteres i første rekke rent fysisk, dessuten i dagbøker, protokoller etc. Fotografier bør også brukes, spesielt gjelder dette de delene av byggverket som er vanskelig tilgjengelige for inspeksjon på et senere tidspunkt, dvs. deler som ligger under bakken og deler som bygges inn. 5.1 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse RIBfy skal: 1. bistå i forbindelse med utarbeidelse av FDVU-dokumentasjon. 2. kartlegge eventuelle risikopunkter i bruksfasen. 3. gjennomføre etterkontroll og målinger, for eksempel termogrefering og tetthetskontroll. 4. ved behov utføre tilstandsanalyser og skadevurderinger. 6 Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser ut over Felles-YT Side 5 av 5

120 YT-RIBR YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR BRANN (YT-RIBR) Prosjektnr: PREG - Brønnøysundregistrene Dato: Saks- og dokumentnr: Doculivenr. mal: Side 1 av 5

121 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIBR INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave 3 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 3 3 Forprosjektfasen Generelt Skisseprosjekt Rådgivning og vurderinger Tegninger og dokumentasjon Forprosjekt Rådgivning og vurderinger, brannteknisk redegjørelse Tegninger og dokumentasjon 4 4 Detaljprosjektfasen 4 5 Byggefasen Bygging/produksjon Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Branndokumentasjon 5 6 Reklamasjonsfasen 5 Doculivnr. mal: Side 2 av 5

122 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIBR 1 Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. Statsbyggs ytelsesbeskrivelser er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne bokser angitt i dokumentet. RIBR skal være en brannrådgiver for hele prosjekteringsgruppen og skal delta aktivt i prosjekteringen. Dette dokumentet er gyldig uavhengig av om RIBR er tilknyttet et av de andre fagene eller er et selvstendig medlem av prosjekteringsgruppen. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser I brannvurderingen skal det tas høyde for spesielle brukerbehov. RIBR skal undersøke og ivareta evt. krav kommunen måtte fremme om brannsikring av deler av eksisterende bygg som ikke er berørt av utbyggingen. 3 Forprosjektfasen 3.1 Generelt RIBR skal bistå RI/ARK med kostnadsberegninger for spesielle branntekniske løsninger og konstruksjoner. 3.2 Skisseprosjekt Rådgivning og vurderinger RIBR skal: 1. utarbeide et brannteknisk konsept og delta i utviklingen av skisseprosjektet. 2. avklare om lokale forhold som beredskap, vannforsyning og innsatstid gir begrensninger på utforming av bygget Tegninger og dokumentasjon RIBR skal levere følgende materiale: 1. Overordnet brannteknisk konsept, dvs tverrfaglige premisser mht branntekniske løsninger som har innvirkning på byggekostnader og funksjonalitet. Avvik fra preaksepterte løsninger skal begrunnes. 2. Forslag til endringer dersom ønsket funksjon/krav kan dokumenteres løst bedre/billigere. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal angis. 3. BIM-modellen skal vise prinsipper for branntekniske løsninger, så som rømningsveier, brannceller og -seksjonering, sprinkling, røykventilering m.m og angrepsveier og adkomstforhold for brannvesen. Tegninger fra modellen skal vise alle plan, snitt og situasjon. Doculivnr. mal: Side 3 av 5

123 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIBR 3.3 Forprosjekt Rådgivning og vurderinger, brannteknisk redegjørelse RIBR skal: 1. vurdere om preaksepterte løsninger eller analyseløsninger skal velges (eller en kombinasjon av disse) på grunnlag av optimal løsning for brannsikkerhet, funksjonalitet og økonomi. Valg skal begrunnes. 2. fastsette kriterieer for sikkerhetsnivå i samråd med Statsbygg/bruker, når det benyttes løsninger som dokumenteres ved hjelp av beregninger/analyser Tegninger og dokumentasjon RIBR skal levere følgende materiale: 1. Brannteknisk konsept der forskriftskrav fremgår. Avvik fra preaksepterte løsninger skal fremgå og begrunnes. Evt. analyseberegninger skal leveres Statsbygg. 2. Forslag til endringer dersom ønsket funksjon/krav kan dokumenteres løst bedre/billigere. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal angis. 4. BIM-modellen skal inneholde branntekniske egenskaper for bygningsdeler der brannceller/seksjonering, krav til etasjeskiller, branndører/vinduer, alarmanlegg, evt. sprinkling, rømningsveier, rømningsretning m.m. er vist. Tegninger fra modellen skal vise plan og snitt. Materialet fra RIBR skal ha et innhold og detaljeringsgrad som er tilstrekkelig til søknad om rammetillatelse. 4 Detaljprosjektfasen RIBR skal: 1. gjennomgå tilbudsmaterialet (tegninger/beskrivelser) utarbeidet av ARK/RI og gjøre en tverrfaglig kvalitetssikring mht brann. 2. kontrollere at branntettinger i gjennomføringer er medtatt i tilbudsdokumentene. 3. ved endringer av konseptet som har brannteknisk betydning, gjøre en oppdatering og verifisering. 4. oppdatere modellen som beskrevet i PA 2001 kap Byggefasen RIBR skal bistå ARK/RI i branntekniske spørsmål. 5.1 Bygging/produksjon RIBR skal ta stikkprøvekontroller på byggeplass for å sikre at det bygges som prosjektert. Protokoll må føres fra befaringene. RIBR skal bistå med utarbeidelse av brannplaner som skal henges opp på byggeplass. Doculivnr. mal: Side 4 av 5

124 Prosjekt nr PREG - Brønnøysundregistrene YT-RIBR 5.2 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Branndokumentasjon RIBR skal: 1. utarbeide komplett branndokumentasjon (branntegninger og brannteknisk konsept) og disse skal være implementert i BIM. 2. utarbeide evakueringssplaner og sørge for at det utarbeides en orienteringsplan. 3. bistå stedlig driftspersonale med etablering av internkontroll for brannarbeidet i henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) slik at branndokumentasjonen kommer riktig inn i Statsbyggs IK Eiendom og IK DV. 6 Reklamasjonsfasen RIBR skal bistå ARK/RI i branntekniske spørsmål. Doculivnr. mal: Side 5 av 5