Konkurransegrunnlag for kontrakt om RIBR for Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger kommune Stavanger eiendom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konkurransegrunnlag for kontrakt om RIBR for Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger kommune Stavanger eiendom"

Transkript

1 Konkurransegrunnlag for kontrakt om RIBR for Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger kommune Stavanger eiendom

2 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag Innhold 1 Innledning Oppdragsgiver Anskaffelsens formål Kontraktens omfang Kontraktsperiode Kontrakt Frister, leveringssted og tidsplan for konkurransen Innleveringsfrist Innleveringssted Merket tilbud skal leveres til: Vedståelsesfrist Tidsplan for behandling av tilbud Gjennomføring av konkurransen Regler for konkurransen Anskaffelsesprosedyre Kunngjøring Tilleggsopplysninger Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget Tilbakekalling av tilbud Tilbudsbefaring og tilbudskonferanse Tilbudsåpning Avvising av tilbud Alternative tilbud Tilbud på deler av oppdraget Kostnad med deltakelse i konkurransen Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Innstilling på kontraktstildeling Krav til tilbudet Tilbudets utforming Språk Forbehold Krav til leverandøren - kvalifikasjonskrav Generelt Tildelingskriterier Oversikt over konkurransegrunnlagets dokumenter Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 2 av 11

3 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag 1 Innledning 1.1 Oppdragsgiver Stavanger kommune ved Kommunalstyret for miljø og utbygging heretter også kalt oppdragsgiver, inviterer med dette til konkurranse. Informasjon om oppdragsgiver finnes på Henvendelser i anledning konkurransen skal rettes til oppdragsgivers prosjektleder. Prosjektleder (kontaktperson) hos oppdragsgiver: Navn: Stavanger eiendom ved Jørn A. Søraa Postadresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Tel: E-post: Jorn.a.soraa@stavanger.kommune.no 1.2 Anskaffelsens formål Oppdragsgiver ønsker gjennom denne konkurransen å inngå kontrakt om levering av rådgivertjenester RIBR for prosjekt Roaldsøy barnehage 4 avdelinger. 1.3 Kontraktens omfang Informasjon om prosjektet og kontrakten finnes i dokumentet Oppdragsbeskrivelse. Oppdragsgiver gjør spesielt oppmerksom på at gjennomføringen av prosjektet er avhengig av at prosjektet får tilfredsstillende finansiering og myndighetenes godkjenning. Tilbyder kan ikke kreve erstatning dersom konkurransen skulle blir avlyst som følge av manglende finansiering, godkjenning eller annen saklig grunn. 1.4 Kontraktsperiode Se dokument Oppdragsbeskrivelse punkt. Fremdrift. 1.5 Kontrakt Kontraktens vilkår er definert i vedlagte Generelle kontraktsbestemmelser og avtaledokument. 2 Frister, leveringssted og tidsplan for konkurransen 2.1 Innleveringsfrist Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet, jf. nedenfor, senest kl. 12:00. Tilbud som er innlevert etter fristens utløp vil bli avvist. Leverandøren har selv risikoen for at tilbudet er levert på leveringsstedet rettidig. Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 3 av 11

4 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag 2.2 Innleveringssted 2.3 Merket tilbud skal leveres til: Stavanger kommune Olav Kyrres gate 23, resepsjonen i 1. etasje 4005 Stavanger Norge Tilbudet skal merkes: [Tilbud Roaldsøy barnehage 4 avdelinger, RIBR, 2015 v/ Jørn A. Søraa. Tilbudet skal kun åpnes av adressat]. Det vil bli gitt kvittering for anbud innlevert ved fremmøte. 2.4 Vedståelsesfrist Tilbudet skal være gyldig i 120 kalenderdager fra tilbudsfristens utløp. 2.5 Tidsplan for behandling av tilbud Oppdragsgiver har lagt opp følgende tidsplan for prosessen: Aktivitet Tidspunkt Frist for innlevering av tilbud , kl 12:00 Tilbudsbefaring Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget , kl 12:00 Meddelelse om valg av tilbud (tentativt) Klagefrist (tentativt) , kl 12:00 Kontraktsinngåelse (tentativt) Tilbudets vedståelsesfrist 120 dg 3 Gjennomføring av konkurransen 3.1 Regler for konkurransen Anskaffelsen er omfattet av lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr 69 (LOA) og forskrift om offentlig anskaffelser (FOA) av For denne anskaffelsen gjelder forskriftens del I og II. Informasjon om regelverket er å finne på Fornyings- og administrasjonsdepartementets Internettsider Anskaffelsesprosedyre Denne anskaffelsen følger prosedyren åpen anbudskonkurranse. Dette er en anskaffelsesprosedyre som åpner for at alle interesserte leverandører kan gi tilbud, men som ikke tillater forhandlinger. Tilbud som inneholder forbehold, feil eller er uklare eller ufullstendige m.m. og som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal vurderes sammenlignet med de andre tilbudene, skal avvises etter forskrift om offentlige anskaffelser. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til å levere tilbud basert på de vilkår og føringer som fremgår av dette konkurransegrunnlaget med vedlegg. Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 4 av 11

5 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag 3.3 Kunngjøring Anskaffelsen er kunngjort i Doffin ( 3.4 Tilleggsopplysninger. Dersom tilbyder finner at konkurransegrunnlaget inneholder uklarheter, mangelfull informasjon eller forhold som tilbyderen ikke kan akseptere, kan han skriftlig kontakte oppdragsgiver, slik at oppdragsgiver får mulighet til å vurdere om konkurransegrunnlaget bør presiseres, utdypes eller justeres. Forespørselen skal sendes til oppdragsgivers kontaktperson. Forespørsel skal fremsettes i god tid før tilbudsfristens utløp. Dersom det lar seg gjøre før tilbudsfristens utløp, vil oppdragsgiver sende ut skriftlig meddelelse (Doffin) til samtlige registrerte tilbydere hvor spørsmål og svar angis. Det vil ikke bli angitt hvem som har stilt spørsmålet. Meddelelsen er en del av konkurransegrunnlaget. 3.5 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget Innen tilbudsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter. Rettelser, suppleringer eller endringer skal tilgjengeliggjøres på en måte som sikrer likebehandling mellom leverandørene. Dersom rettelsene, suppleringene eller endringene kommer så sent at det er vanskelig for leverandørene å ta hensyn til det i tilbudet, skal det fastsettes en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. Samtlige leverandører skal varsles om forlengelsen. 3.6 Tilbakekalling av tilbud Innlevert tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil innleveringsfristens utløp. Tilbakekalling skal skje skriftlig. Endring av tilbudet er å betrakte som et nytt tilbud og skal utformes i samsvar med kravene i konkurransegrunnlaget. 3.7 Tilbudsbefaring Det vil ikke bli avholdt felles tilbudsbefaring. 3.8 Tilbudsåpning Leverandørene har ikke rett til å være tilstede ved åpningen av tilbudene. 3.9 Avvising av tilbud Oppdragsgiver følger reglene i FOA om avvisning av tilbud Alternative tilbud Det er ikke adgang til å gi alternative tilbud. Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 5 av 11

6 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag 3.11 Tilbud på deler av oppdraget Det gis ikke anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget Kostnad med deltakelse i konkurransen Enhver kostnad som leverandøren pådrar seg i forbindelse med deltakelse i konkurransen må dekkes av leverandøren Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen dersom det foreligger saklig grunn. Oppdragsgiver kan forkaste alle tilbudene dersom resultatet av konkurransen gir saklig grunn for det Innstilling på kontraktstildeling Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt vil bli skriftlig meddelt samtidig til leverandørene senest 10 dager før kontrakt inngås. Kontrakt inngås på det tidspunkt da kontrakt er signert av begge parter. Meddelelsen vil inneholde en begrunnelse for valget og angi en frist for leverandøren til å fremme eventuell klage over beslutningen. 4 Krav til tilbudet 4.1 Tilbudets utforming Det skal leveres et eget datert og underskrevet tilbudsbrev. Dersom den som underskriver tilbudsbrevet ikke har offisiell fullmakt til å forplikte tilbyder, skal nødvendig fullmakt vedlegges tilbudsbrevet. Tilbudet skal utformes i henhold til kravene i konkurransegrunnlaget. Det skal leveres et tilbud i papirformat. Tilbudet ønskes levert i ringperm og ingen dokumenter skal stiftes. Sidene skal nummereres. Dokumentasjon knyttet til kvalifikasjonskriteriene og tildelingskriteriene skal settes inn som vedlegg til tilbudsbrevet i henhold til vedleggsnummereringen angitt i kapitel 5 og 6 i dette dokument. Det skal være skilleark mellom hvert vedlegg. Leverandøren er ansvarlig for at alle spørsmål, krav og avklaringspunkter i konkurransegrunnlaget besvares og dokumenteres. Alle utfyllingsfelt skal besvares og det skal ikke gjøres endringer i konkurransegrunnlaget. Utfylt konkurransegrunnlag skal leveres inn som en del av tilbudet. Tilbudet skal leveres i lukket forsendelse, og merkes som angitt ovenfor. Tilbud sendt elektronisk eller på telefaks aksepteres ikke. 4.2 Språk Tilbudet, vedlegg og dokumentasjon skal foreligge på norsk. All kommunikasjon skal foregå på norsk. Tilbydere med originaldokumentasjon utstedt av offentlig myndighet eller offentlige registre i andre land skal ved siden av originaldokumentasjonen vedlegge autorisert norsk oversettelse. Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 6 av 11

7 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag Dersom det ikke foreligger autorisert norsk oversettelse anses ikke dokumentasjonskravet for å være oppfylt og tilbyder vil bli avvist. Eventuelle fullmakter eller andre dokumenter som inneholder utsagn som har til hensikt å binde/ forplikte tilbyder rettslig, skal foreligge i original utgave på norsk med signatur. 4.3 Forbehold Det er anledning til å ta forbehold som ikke er vesentlige. Tilbud som inneholder vesentlige forbehold vil bli avvist. Forbehold skal klart fremgå i tilbudsbrev eller et eget vedlegg for å være gyldige. Forbehold skal være presise og entydige slik at oppdragsgiver kan vurdere disse uten kontakt med leverandøren. Forbehold som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene kan medføre avvisning. Oppdragsgiver vil i evalueringen foreta en selvstendig vurdering av de økonomiske konsekvensene. Forbehold som ikke lar seg prissette vil medføre avvisning. 5 Krav til leverandøren - kvalifikasjonskrav 5.1 Generelt Leverandørene må dokumentere at de har de kvalifikasjoner som oppdragsgiver etterspør for å kunne delta i konkurransen. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er altså minimumskrav for deltakelsen i konkurransen, og skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene. Der leverandørene ikke selv har de nødvendige kvalifikasjoner, men hvor de støtter seg på andre leverandører for å bli kvalifisert, må tilsvarende dokumentasjon for disse legges fram. I de tilfeller en leverandør støtter seg på andre leverandørs kapasitet/og eller kompetanse, for å kunne kvalifisere seg, må det fremlegges en forpliktelseserklæring jfr. Forskrift om offentlige anskaffelser, 17-8 (2. og 3. ledd) og 17-9 (2. og 3. ledd). Erklæringen skal vedlegges tilbudet. Manglende dokumentasjon eller mangelfulle opplysninger vil føre til at leverandør blir avvist, jf. FOA. Følgende kvalifikasjonskrav med tilhørende dokumentasjonskrav vil bli lagt til grunn ved vurdering av tilbyderne: A: Kriterier B: Krav C: Dokumentasjon D: Del av tilbud Organisatorisk og juridisk stilling Foretaket skal være lovlig registrert Firmaattest Vedlegg 1.1 Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 7 av 11

8 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag Foretaket skal ha ordnede forhold hva gjelder betaling av skatter og avgifter Skatteattest for merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 mnd. fra tilbudsfristens utløp Vedlegg 1.2 Skatteattest for skatt som ikke er eldre enn 6 mnd fra tilbudsfristens utløp Vedlegg 1.3 Foretaket skal oppfylle lovbestemte krav i Norge innen helse, miljø og sikkerhet Utfylt og undertegnet HMS egenerklæring (formular vedlagt). Vedlegg 1.4 Forsikringsbevis Kopi av gyldig forsikringsbevis Vedlegg 1.5 Tekniske og faglige kvalifikasjoner Leverandøren skal ha kompetanse og erfaring innen aktuelle konsulenttjeneste og ha utført oppdrag av samme art, kompleksitet /vanskelighetsgrad og omfang/størrelse. En liste over de viktigste leveranser og utførte tjenester de siste 3 år, herunder opplysninger om type bygg, byggeår, budsjett, energiklasse og areal ved fusjoner/ oppkjøp/ nystarting kan leverandøren bli vurdert særskilt Vedlegg 1.6 Leverandøren skal ha tilstrekkelig kapasitet og gjennomføringsevne Tilbyder skal ha minst 3 fast ansatte rådgivere innen aktuelt fagfelt En redegjørelse for at leverandøren har tilstrekkelig kapasitet i prosjekttiden Organisasjonskart/ oversikt antall ansatte Vedlegg 1.7 a, b Leverandøren skal ha et velfungerende kvalitetssystem tilpasset kontraktens innhold Minimum en overordnet beskrivelse av innholdet i systemet herunder en oversikt over kontrollplaner og sjekklister som er relevant for denne kontrakten. Vedlegg 1.8 Det kreves kvalifikasjoner for tiltaksklasse tilsvarende krav for prosjektet Sentral godkjenning for de aktuelle arbeidene, alternativt dokumentasjon som gjør det sannsynlig at man vil oppnå lokal godkjenning for de aktuelle arbeidene. Vedlegg 1.9 Oppdragsgiver vil håndheve en streng praksis mht. å avvise leverandører som kan knyttes til mislige forhold. Av hensyn til leverandørenes krav på forutsigbarhet og likebehandling gjør vi derfor særskilt oppmerksom på følgende: Dersom oppdragsgiver blir kjent med at det kan knyttes mislige forhold til leverandøren slik som beskrevet i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) (2) eller (2), og som oppdragsgiver av den grunn kan avvise, vil bli avvist. Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 8 av 11

9 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag Oppdragsgiver vil, så langt det anses hensiktsmessig, foreta undersøkelser om de enkelte leverandører, herunder innhente attester og erklæringer slik det er beskrevet i FOA 11-10(3) eller 20-12(3). Leverandør som unnlater å gi opplysninger om forhold som er beskrevet i FOA (2) og (2), vil bli avvist. 6 Tildelingskriterier Tildeling av kontrakt skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på kriterier som fremgår av nedenstående tabell. Informasjon i tilbudsbrevet og vedleggene utfyller hverandre. Dersom tilbudsbrev og vedlegg skulle inneholde opplysninger som strider mot hverandre, gjelder opplysninger i tilbudsbrevet foran opplysninger gitt i vedleggene til tilbudet. Når det gjelder pris, går likevel opplysninger i tilbudsskjema foran opplysninger i tilbudsbrevet, dersom det skulle være motstrid. A: Kriterier B: Vekt C: Grunnlag D: Del av tilbud Pris % - Fastpris - Timepriser Kvalitet % Tilbudte personells dokumenterte erfaring og kompetanse fra gjennomføring og resultat oppnådd for relevante oppdrag. Det legges spesielt vekt på at tilbudte ressurser har erfaring fra arealeffektive og funksjonelle bygg. Opplysning om eventuelle forbehold eller avvik i tilbudsbrev Utfylt tilbudsskjema med opplysninger om fastpris, timesatser, påslagsfaktorer og evt. opsjoner Timepriser vil bli vurdert for eventuelle tilleggsarbeider; 100 timer vil bli tillagt anbudssum. CV for tilbudt saksbehandler i prosjektet. CV-en skal inneholde opplysninger om utdannelse og tidligere utførte oppdrag (byggherre, størrelse, verdi og type/art og medarbeiderens rolle i prosjektet). Det skal leveres en organisasjonsplan for dette oppdraget med angivelse av navn, funksjon og stillingsbrøk Tilbudsbrev Vedlegg 2.1 Vedlegg 2.2 Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 9 av 11

10 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag Referanser: Stavanger eiendom og andre oppdragsgiveres erfaringsgrunnlag vektlegges. Det blir spesielt lagt vekt på gjennomføring-, levering- og samarbeidsevner hos tilbudt saksbehandlere. I tillegg til brukervennlighet mht. arkitektur, generalitet og fleksibilitet på tidligere arbeid. Referanser/evalueringer av tilbudte saksbehandler i prosjektet, på tidligere utførte oppdrag. NB NB Det må oppgis saksbehandlers rolle i prosjekt, og navn og tlf.nr. til referanse. I tillegg til eventuell dokumentasjon som tilbyder har levert, vil oppdragsgiver selv kunne innhente opplysning fra oppgitte referanseprosjekter og vektlegge dette. Vedlegg 2.4 Oppdragsgiver vil etter beste skjønn vurdere det enkelte tilbud for hvert kriterium. Evaluering av pris: forholdsmessig mellom tilbyderne. Evaluering av kvalitet: Vurderingen av kriteriet er basert på en helhetsvurdering hvor de momenter som var spesifisert i konkurransegrunnlaget er lagt til grunn. Det er gitt poeng på en skala fra 0-10, der 10 er best. Det tilbud som vurderes som best for dette kriteriet oppnår den høyeste poengsummen. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet. 7 Oversikt over konkurransegrunnlagets dokumenter Konkurransegrunnlaget utleveres vederlagsfritt, og hentes ut på Doffin. Det er tilbyders ansvar å sørge for at alle dokumentene som gjelder som underlag er gjennomgått og med tatt i tilbudet. Det skal levers komplett tilbud med dokumentasjon, jf. punkt 4.1. Dokumenter Konkurransegrunnlaget inkl. denne dokumentoversikten Oppdragsbeskrivelse for Roaldsøy barnehage 4 avd YT- FELLES YT-RIBR Pris- og signaturskjema Egenerklæring HMS Kontraktsbestemmelser Avtaledokument Evalueringsskjema Vedlegg: Arealoppsett Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 10 av 11

11 Roaldsøy barnehage 4 avd Konkurransegrunnlag Fremdriftsplan Utkast reguleringsplan, regulerings best - Stavanger kommunes prosjekteringsanvisning - generell del - 3 VVS - 4 Elkraft - 5 Tele og automasjon - 5b Grensesnitt - 5c Byggautomasjon - 6 andre instalasjoner - Pr. bygningstype Det gjørs oppmerksomt på at eventuelle justeringer av konkurransegrunnlaget, tilleggsinformasjon publisert på Doffin og referater fra befaring eller informasjonsmøte også blir en del av konkurransegrunnlaget jf. punkt 3.4 i dette dokumentet. Godkjent dato: rev Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Stavanger eiendom 11 av 11

12 Stavanger eiendom Oppdragsbeskrivelse OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET Prosjektnr: Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Dato: jan 2015 Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelsestavanger eiendom 1 av 7

13 Roaldsøy barnehage 4 avd Oppdragsbeskrivelse ORIENTERING OM PROSJEKTET 3 1 ORGANISASJON 3 2 GENERELT OM PROSJEKTET 4 3 YTELSESBESKRIVELSER 6 4 AVTALE DOKUMENT 6 5 FREMDRIFT OG FRISTER 6 6 EVALUERING 7 Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 2 av 7

14 Roaldsøy barnehage 4 avd Oppdragsbeskrivelse Orientering om prosjektet 1 Organisasjon Stavanger kommune v/kommunalstyret for miljø og utbygging, i henhold til kommunens byggeinstruks er tiltakshaver. 1.1 Kommunalstyret for miljø og utbygging Kommunalstyret for miljø og utbygging er Stavanger kommunes faste byggekomité og leder prosjektutviklingen i henhold til byggeinstruksen. Kommunalstyret for miljø og utbygging oppretter prosjektgruppen som består av prosjektlederen (som er sekretær for gruppen), planleggerne samt representant fra brukerne og fra den kommunalavdelingen som forvalter bygget. Representanter fra Kommunalstyret for miljø og utbygging deltar i prosjekteringsgruppen i den utstrekning det anses nødvendig eller ønskelig. 1.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppen forutsettes å ha jevnlig kontakt med Kommunalstyret for miljø og utbygging for prinsippavgjørelser, skissemessige løsninger, økonomiske konsekvenser, fremdriftsplaner, utvidet konsulentbistand mv. Endringer som går ut over vedtatte rammer mht. planer og økonomi kan eller må forelegges kommunalstyret eller formannskapet, - eventuelt bystyret for endelig avgjørelse. 1.3 Prosjektleder Prosjektleder er den administrative leder av byggesaken. Han har fullmakt innenfor gjeldende rammer til å binde kommunen ved avtale. 1.4 Krav til prosess og organisering Følgende dokumenter er gjeldende for prosess og organisering av prosjektet: Ytelsesbeskrivelser (Felles- og fag-), Prosjekt administrativ (PA-) bok for prosjektet og Stavanger kommunes prosjekteringsanvisninger. 1.5 Prosjekteringsgruppen Prosjekteringsgruppen (PG) består av de engasjerte ansvarlige og kontrollerende prosjekterende (PRO og KPR) etter forskriften til plan- og bygningsloven. De engasjerte prosjekterende er kommunens rådgivere og kan ikke påføre kommunen som tiltakshaver forpliktelser uten en spesiell fullmakt til dette. PG avholder prosjekteringsmøter for koordinering av planer og tekniske løsninger. Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 3 av 7

15 Roaldsøy barnehage 4 avd Oppdragsbeskrivelse Gruppen ledes av prosjekteringsleder (PGL) som også fører referat. PGL har også funksjon som ansvarlig søker (SØK) etter forskriften til plan- og bygningsloven. Meddelelser, opplysninger, pålegg og instrukser som er ført i referat er ikke bindende for tiltakshaver uten at dette på forhånd er avtalt med prosjektleder. Prosjektleder kan dersom det er ønskelig være tilstede på prosjekterings- møtene. For dette prosjektet forutsettes prosjekteringsgruppen å bestå av: Prosjekteringsleder/ansv. søker (PGL, SØK) Arkitekt (ARK) - Byggherre holder egen arkitekt Rådgivende ing. Bygg/Geoteknik (RIB, RIG) Rådgivende ing. Brann (RIBR) Rådgivende ing. Akustikk (RIAKU) Rådgiver ing. Elektro (RIE) Rådgivende ing. VVS (RIV) Landskapsarkitekt (LARK) BIM koordinator prosjektering(bim) 1.6 Byggeleder Byggeleder (BL) er tiltakshavers representant på byggeplassen, og forestå teknisk fremdriftsmessig kontroll av byggearbeidene. Byggelederen har, hvis ikke annet er avtalt, fullmakt til ved bruk av rekvisisjon å bestille arbeider utført. Dette gjelder bare arbeider som ikke kan følge vanlige rutiner. 2 Generelt om prosjektet 2.1 Bakgrunn Med bakgrunn i en utdatert arealdisponering og et behov for en utvidelse av Roaldsøy barnehage, pågår arbeidet med en ny plan for Roaldsøy barnehage og friområde. Planen viser forslag til en 4-avdelings barnehage med tilhørende utearealer hvor det er satt krav om blant annet tilpasning til landskap, virkning fra sjø, motorisk utfordrende utearealer, arkitektonisk kvalitet og tilpasning til klimapåvirkning fra både luft og sjø. Dagens bygg er i teknisk dårlig forfatning og planforslaget åpner opp for å rive eksisterende bygg som barnehagen disponerer i dag. Planforslaget viser i tillegg forslag til en oppgradering av trafikkarealer. Veisystemet er forenklet og det er avsatt plass til parkering for foreldre og ansatte, samt andre brukere utenfor barnehagens åpningstider. Planforslaget legger også til rette for et friområde med god synlighet og tilgjengelighet fra Roaldsøyveien og fra regulert parkdrag/turvei i sør. Friområdet har en størrelse som skal kunne tilby allmennheten variert sjønær rekreasjon i et område av øya hvor de fleste sjønære arealer er privatiserte. Del av friområdet skal opparbeides som en utvidelse av barnehagens uteareal. 2 Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 4 av 7

16 Roaldsøy barnehage 4 avd Oppdragsbeskrivelse 2.2 Tomtesituasjon Tomten er ca m2 og regulert til barnehage. Forslag til ny tomt er en utvidelse av eksisterende arealer mot nord og vest. Planforslaget åpner for å rive alle bygg på tomten og bygge en ny barnehage. (Vedlegg 1: Utkast reguleringsplan for Roaldsøy bhage.) 2.3 Universell- og fleksibelutforming Alle nye bygninger i Stavanger kommune må være tilpasset til kravene for universell utforming. Generelt skal alle nye bygg i Stavanger kommune bygges med tanke på fleksibel bruk. 2.4 Arealoppsett Det legges til rette for en 4-avdelings barnehage, nytt bygg i 2 etasjer. Foreslått bruttoareal for et nybygg er 940 m2. Dette tilsvarer et ca. 500 m2 stort fotavtrykk (med boder). Nytt/nye bygg skal plasseres i den østlige delen av tomten, tettest på fortau, parkeringslomme og kjørevei. Maks % BYA = 28 %. Det tillates saltak, flatt tak og pulttak. Ved saltak er maksimal mønehøyde 9 m og gesimshøyde 7 m. Ved flatt tak er maks gesimshøyde 8,5 m. Ved pulttak er maks gesimshøyde 9 m. Alle høyder er målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Tekniske rom skal integreres i byggets arkitektur. Det er regulert inn en byggegrense for 1. etasje og en byggegrense for 2. etasje. Dette åpner opp for at bygget kan strekke seg ut over fortauet langs østsiden av tomten. Boder og lager skal integreres i hovedbygget. Alle bygg skal plasseres innenfor byggegrensene. Det er satt krav i bestemmelsene om at barnehagebygg skal plassers med gulv i minimum k+ 3 for å ta høyde for fremtidige klimautfordringer som forhøyet havstigningsnivå, storm- og bølgeflo. Forslaget stiller krav til en god arkitektonisk tilpasning til stedet, hvor det skal tas hensyn til landskapet sett fra land og vann, forholdet til friområdet og det omkringliggende miljøet. Det stilles også krav til arkitektur og materialer av høy kvalitet, samt miljømessige krav. Bygg skal oppføres med grønne tak som sedum eller lignende. Prosjektet skal utarbeides i forhold til Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisninger som utleveres ved kontrakts inngåelse, eller på forespørsel. (Vedlegg 2 : Arealoppsett) 2.5 Miljø- og energikonsept Stavanger kommunes Klima- og miljøplan , skal legges til grunn for prosjekteringsarbeidet. Stavanger kommune legger stor vekt på en miljøvennlig oppføring og drift av bygningene sine. Prosjektgruppen er ansvarlig for å finne et bærekraftig konsept for byggeprosjektet som fører til redusert CO2-utslipp. Det innebærer arealeffektive løsninger, energieffektiv bygningsdesign, posisjonering av bygget og miljøvennlig materialbruk. Ventilasjonsdesign og valg av energiløsninger skal inngå i en helhetlig vurdering for hvert prosjekt. Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 5 av 7

17 Roaldsøy barnehage 4 avd Oppdragsbeskrivelse Kommunens krav er bygninger i energiklasse B eller bedre. 2.6 Entrepriseplan Prosjektet skal gjennomføres i delte entrepriser. PG gir råd om oppdeling av entrepriser. 2.7 Kostnader Bevilgning prosjektkostnad i HØP er totalt kr 36 mill.dette gir en entreprisekos på ca 20 mill. 2.8 Framdrift Oppstart prosjektering februar/mars Oppstart byggearbeider mai 2016, ferdigstilling april Ytelsesbeskrivelser Ytelsesbeskrivelsene til Stavanger kommune er basert på Statsbygg sine ytelsesbeskrivelser. Ytelsesbeskrivelsene hentes ut på Doffin. Se for øvrig egen dokumentmatrise, punkt 7 i Konkurransegrunnlaget for konkurransen. Tilbyder er selv ansvarlig for å hente ut rette dokumenter for den ytelsen det innleveres tilbud på. 4 Avtale dokument Avtaledokumentene kan hentes ut på Doffin. Se forøvrig egen dokumentmatrise, punkt 7 i Konkurransegrunnlaget for konkurransen for hvilket avtale dokument som gjelder for den enkelte ytelsen. 5 Fremdrift og frister 5.1 Fremdriftsplan Følgende hovedfremdriftsplan legges til grunn for prosjektet: Denne framdriftsplanen er orienterende. Etter avtaleinngåelse skal rådgiver - i samråd med - PL sette opp en detaljert fremdriftsplan, som vil være bindende og dagmulktsbelagt slik det fremgår nedenfor. 5.2 Dagmulktsbelagte milepæler MILEPÆLER DATO DAGMULKT Utarbeidelse fremdriftsplan Forprosjekt ferdig kostnadsoppstilling for KMU JA Anbudsgrunnlag ferdig Tverrfaglig kontroll anbud ferdig JA Sammenstilling, gjennomgang anbudsgrunnlag hos PL ferdig Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 6 av 7

18 Roaldsøy barnehage 4 avd Oppdragsbeskrivelse Anbudsutsendelse Doffin Anbud inn Anbudsevaluering ferdig Sak for KMU behandling JA Overlevering av utkast til FDVdokumentasjon JA Overlevering godkjent FDVdokumentasjon JA Ferdigstilling bygg JA Oppstart prøvedriftsperiode JA Overtagelse JA 6 Evaluering Hensikten med skjemaet er å skape økt bevissthet hos Stavanger eiendom og rådgiver/arkitekt for hvilke krav og forventninger som stilles til en god leveranse og bidra til forbedringer. Stavanger eiendom utsteder evalueringen ved avslutning av oppdraget, skjemaet oversendes rådgiver/arkitekt for eventuelle skriftlige kommentarer inne tre uker. Evalueringen med eventuelle kommentarer vil brukes av Stavanger eiendom som egen referanse ved tildeling av fremtidige oppdrag. Ved tildeling av nye oppdrag kan Stavanger eiendom med utgangspunkt i en tidligere negativ evaluering be tilbyder dokumentere at påpekte forhold er rettet. Stavanger eiendom bruker evalueringsskjemaet som er utarbeidet av DIFI og Norske Kommunalteknisk Forening. Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 7 av 7

19 Stavanger eiendom YT- FELLES FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) Prosjektnr: Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Dato: jan 2015 Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd yt-felles Stavanger eiendom 1 av 15

20 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Innholdsfortegnelse 1 HOVEDOPPGAVE GENERELT YTELSER I SAMTLIGE PROSJEKTFASER OPPGAVEFORDELING PG FRAMDRIFTS- OG LEVERANSEPLANER FOR OPPDRAGET PROSJEKTUTVIKLING OG ALTERNATIVSVURDERINGER ENDRINGSLOGG AVVIKSLOGG BEHANDLING AV PROSJEKTMATERIALET VED FASEBEHANDLING TEGNINGER/BESKRIVELSER/DOKUMENTER SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) MILJØ UNIVERSELL UTFORMING ØKONOMI AREAL FORPROSJEKTFASEN GENERELT SKISSEPROSJEKT FORPROSJEKT DETALJPROSJEKTFASEN GENERELT HOVEDFRAMDRIFTSPLAN MILJØ/ AVFALLSPLAN LIVSSYKLUSKOSTNADER KOSTNADSKALKYLER DRIFT OG VEDLIKEHOLD (DV) KONKURRANSEGRUNNLAGET LEVERANDØRPROSJEKTERING TILBUDSINNHENTING TILBUDSINNSTILLING BYGGEFASEN KONTRAHERING AV ENTREPRENØR/LEVERANDØR BYGGING/PRODUKSJON FERDIGSTILLELSE, PRØVEDRIFTSPERIODE OG OVERTAKELSE REKLAMASJONSFASEN OPPFØLGING GENERELT REKLAMASJONSBEFARINGER Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 2 av 15

21 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES 1 Hovedoppgave 1.1 Generelt Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) angir de ytelser som arkitekter (ARK), rådgivende ingeniører (RI) og prosjekteringsleder (PGL) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt. Stavanger eiendoms ytelsesbeskrivelser og er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne bokser angitt i dokumentet. Felles-YT (dette dokumentet) gjelder sammen med fag- eller funksjonsspesifikke ytelsesbeskrivelser for den enkelte prosjekterende. Fag- eller funksjonsspesifikke ytelser kan angi et høyere detaljeringsnivå enn Felles YT. Felles-YT og fagvise ytelsesbeskrivelser er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. Ytelser framgår også av de øvrige kontraktsdokumentene, eksempelvis NS 8401 med Stavanger eiendoms endringer og tillegg. Ytelsesbeskrivelsene til Stavanger kommune er basert på Statsbygg sine ytelsesbeskrivelser. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Oppgavefordeling PG I den etterfølgende matrisen er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Listen er ikke nødvendigvis komplett H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utføre oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere sette sammen egne bidrag og bidrag fra øvrige deltakere samordne arbeidet i prosjekteringsgruppen avklare grensesnitt knyttet til aktiviteten Ytelsen kan være nærmere definert i ytelsesbeskrivelsen for den som er hovedansvarlig. D = Deltager i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utarbeide bidrag fra eget område delta i avklaringer Administrative-ytelser Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 1 Styringssystem (leveranse- evt. bemanningsplaner) for prosjekteringen 2 Utarbeide kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget H D D D D D D D H D D D D D D D 3 Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 3 av 15

22 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 4 Brukeravklaringer H D D D D D D 5 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) H D D D D D D D 6 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) H D D D D D D D 7 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) H D D D D D D D 8 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) H D D D D D D D 9 ID-nummerering av bygningsdel (Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser benyttes). 10 Utarbeidelse og oppfølging av søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger 11 Orientering og spesielle krav for alle entrepriser. (Utarbeides etter Stavanger eiendoms Generelle bestemmelser for entreprenøroppdrag (Bok 0) benyttes og eventuelt suppleres) 12 Plan for systemtester (innen hver entreprise) og tverrfaglige tester (mellom entrepriser) 13 Plan for prøvedriftsperiode av tekniske anlegg. Implementering av dette i prosjektet. H D D D D D D D H D D D D D D D D H D D D D D D D D D H D D H 14 Endringslogg for alle faser H D D D D D D D Prosjekteringsytelser Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 15 Delta på prosjekt-, prosjekterings og byggemøter. Disse avholdes hver 14. dag fra oppstart skisseprosjekt til ferdigbygg. 16 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften H H H H H H H H H H H H H H H H H 17 Risikovurdering iht NS 5815 H D D D D D D D D 18 Videreutvikle Stavanger eiendoms SHAplan for prosjektet. H D D D D D D D D 19 Livssykluskostnader H D D D D D 20 Utsparingstegninger. D D H D D 21 Tegninger riving. Miljøsanering. D D H D D 22 Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer og føringsveier ut fra rommene i 3D-format 23 Himlingsplaner tilpasses med de tiltenkte/nødvendige elektro-/vvsføringer/installasjoner. Tilgjengelighet. Volumutnyttelse over himling. Inklusive felles teknisk himlingsplaner. D D D H D D H D D D D D Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 4 av 15

23 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 24 Tekniske føringsveier og spesielt krysningspunkter for elektro-/vvsføringer/installasjoner. 25 Innhente nødvendige opplysninger om grunnforhold for plassering av bygningsmassen 26 Tomteanalyse av ressurser (klima, grunnvann, infrastruktur, støy, el-forsyning mv.) 27 Tomteteknisk plan med hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under bakken 28 Hensyn til tilgjengelighet og brukbarhet for alle mennesker (universell utforming) inne og ute D D D H D D H H H D D D D D D D D D D D D H D D D H D D D H D D 29 Logistikk/transporttekniske vurderinger D H D D D D 30 Dimensjonering av innvendige bygningskonstruksjoner ( inkl. innfestinger, spikerslag, opphengssystemer for utstyr m.m) D H H D D 31 Materialvalg i ht. miljøkrav D H D D D D 32 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. D H D D D D D 33 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. D D D H H D D 34 Branntekniske redegjørelser D D D D D H 35 Brannverndokumentasjon (brannbok) D D D D D H 36 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. D D D D D H 37 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk. D D D H D 38 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. D D H D 39 Sikkerhets (adgangskontroll, videoovervåking, brann ol.) tekniske vurderinger og analyser D D D D H D D 40 Elektromagnetisk skjermede rom. D D D D H D 41 Spesialinnredning og installasjoner for eksempel i laboratorier, vaskeri,kjøkken, auditorier D H D D 42 Automatiseringsvurderinger og analyser. D D D H 43 Avvanning av tak. D H D D 44 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, mekanisk innemiljø. 45 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser. H D D D D D D D D D H D Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 5 av 15

24 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 46 Varmegjennomgangsberegninger. Energirammeberegninger. Varmeisolasjons- og U-verdiberegninger. D D D H D 47 Energi- og effektbudsjett. D D D H D 48 Solavskjermingstekniske vurderinger. Dagslysberegninger 49 Belysningstekniske vurderinger og analyser. 50 Totalfunksjon alle dører, inkl. dører med el. tilkobling. 51 FDVU (forvaltning/drift/vedlikehold/utvikling) dokumentasjon og systemer. 52 Etablering av avfallsplan og oppsett for avfallsregnskap for byggeperioden Avfallsplan og sluttrapport, byggefasen 53 Plan for avfallshåndtering i driftsfasen for bygget etter ibruktagelse, inne og ute D H D D D D D D H D D D D D H H D D D D D D D D H D D D D H D D D H 54 Arealkontroll (NS 8401 pkt 7.4) D H D D D 55 Utarbeidelse av riggplan (sammen med BL)og beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. 56 Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet H D D D D D D H D D D D D D Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal leveres BIM fag-modeller som skal sammenstilles for krasj- og tverrfaglig kontroll. Det vil bli kontrahert egen BIM koordinator for prosjektet. 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Prosjekteringsgruppa skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal normalt utarbeides en framdriftsplan for skisse-/forprosjektfasen og en for detaljprosjekt/byggefasen. Prosjekteringsgruppa skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt 9.2. Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 6 av 15

25 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Godkjent dato: Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal angis frister for leveranseplaner, fremdriftsplaner, faktureringsplan osv. Planene må omfatte alle aktiviteter som skal gjennomføres i de forskjellige fasene Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger PG skal foreta alternativsvurderinger for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle tekniske løsninger kan være aktuelle for bygget. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. PG skal også gjennomføre kost-/nyttebaserte avveininger mellom ulike miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Alternativer, valg og begrunnelse for valg legges fram for PL til gjennomgåelse og beslutning. PG prosjekterer de valgte løsningene. 2.4 Endringslogg PG skal dokumentere endringer (jfr NS 8401 punkt 10) fortløpende i en endringslogg. Endringsloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.5 Avvikslogg PG skal dokumentere avvik fra kontrakt fortløpende i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.6 Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling PG skal levere et sammenstilt prosjektmateriale ved skisse- og forprosjekt. Forslag til skisseprosjekt-, forprosjekt- og detaljprosjektmateriale skal gjennomgås av PL og bruker. PG skal behandle merknadene. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til PL om hvordan disse er behandlet. PG skal innarbeide merknader eller tillegg i prosjektmaterialet før fasen anses som avsluttet. 2.7 Tegninger/beskrivelser/dokumenter Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 7 av 15

26 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Alle tegninger utføres med DAK. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell, normalt på 2-siffer nivå. 3-siffernivå benyttes der dette er nødvendig for å identifisere hvert anlegg. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som Stavanger eiendom angir. (oppgis i de spesielle ytelsene) Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal leveres en 3D- modellen av bygget i IFC- format som skal brukes for kollisjonstesting og tverrfaglig kontroll, modellen skal også brukes for visualisering og energiberegning. 2.8 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 2.9 Miljø Godkjent dato: Den prosjekterende skal risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Risikovurderingen skal gjennomføres iht prinsippene i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. Risikovurderinger skal dokumenteres. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. byggherreforskriften 12 b, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i: rigg og driftskapittelet eller teknisk beskrivelse Under prosjektering skal arkitekt/prosjekterende virksomheter/bl: Vurdere tid avsatt til forskjellige arbeider i forhold til annet forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger. Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften kan følges. Videreutvikle prosjektets SHA-plan gjennom alle faser slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Prosjektets miljøkrav fremgår av Oppdragsbeskrivelsen. Miljømålene skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Prosjekteringsgruppa skal beskrive materialvalg slik at man unngår: tropisk trevirke stoffer på Prioritetslisten. stoffer på Obs-listen Stavanger kommune ønsker fokus på å minimere avfallsmengde i byggefasen. PG skal derfor søke å velge løsninger som bidrar til å nå dette målet. Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 8 av 15

27 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Alle vurderinger og valg skal dokumenteres Universell utforming Hensynet til prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters i avviksloggen Økonomi 2.12 Areal PG skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 sørge for at prosjektets kostnadsestimat/ramme ikke overskrides. Dersom utviklingen viser at kostnadsestimatet/rammen vil bli overskredet, plikter PG å legge frem forslag til sparetiltak som oppfyller estimatet/rammen. Kostnader knyttet til evt. omprosjektering av sparetiltakene skal være inkludert i PGs honorar. PG skal iht. NS 8401 pkt 7.4 sørge for at prosjektet holder seg innenfor nærmere angitt arealramme. Dette skal verifiseres minimum ved skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, skal kostnader for omprosjektering være inkludert i PGs honorar. 3 Forprosjektfasen 3.1 Generelt Kostnader PG skal til både skisse- og forprosjekt, utarbeide kostnadskalkyler for alle bygningsdeler på 2-siffernivå iht NS Fagytelsene kan ha angitt mer detaljert nivå. 3.2 Skisseprosjekt Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av disse løsningene det anbefales å arbeide videre med i forprosjektet samt hvilke utredninger som er påkrevet i denne forbindelse. Skisseprosjekt som fase utgår, men nødvendig prosjektering/utredning skal inngå i pkt 3.3 Forprosjekt Drift og vedlikehold (DV) Arkitekt/ Rådgiver er ansvarlig for FDV - dokumentasjon for sitt fag. Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 9 av 15

28 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Forslag til avfallsplan for driftsfasen skal utarbeides i samarbeid med Stavanger eiendom og bruker. Lokaliseringskode (ID-nr, eiendom, bygg) og forslag til systemoppdeling og bruk av meningsbærende koder i systemløpenummer osv. skal utarbeides basert på Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning nr. 1. Skisseprosjekt som fase utgår, men nødvendig prosjektering/utredning skal inngå i pkt 3.3 Forprosjekt. 3.3 Forprosjekt Mål for prosjekteringen i forprosjekt Godkjent dato: Ved avsluttet forprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger med angitt standard og omfang er omtalt og anbefalt - med en tilhørende begrunnelse for valgt alternativ. Normalt skal etterfølgende faser til forprosjekt betraktes som produksjonsfaser, der det ikke skal være nødvendig å foreta prinsippvalg eller systemløsningsvalg som påvirker kvalitet, framdrift, eller økonomi, med mindre dette er akseptert av PL som programendringer. Ordinær detaljering og mindre vesentlige endringer av løsninger som angitt i godkjent forprosjekt anses som normal prosjekteringsutvikling. Vurdering av gjennomføring og kostnader (direkte og indirekte) knyttet til rigg og drift-arbeider i det aktuelle anleggsområdet, skal framgå som et eget punkt i forprosjektmaterialet Usikkerhetsanalyser /Prosjektgranskning PG skal delta i usikkerhetsanalyser. Med mindre annet er avtalt, forutsettes det at det gjennomføres en usikkerhetsanalyse, etter innlevert forprosjekt. Usikkerhetsanalysen gjennomføres normalt med fellessamling (1 eller 2 dager) og eventuelt intervju av enkeltpersoner. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste Entrepriser PG skal anbefale for byggherren valg av entrepriseoppdeling, eventuell tiltransport og kontraheringsrekkefølge Hovedframdriftsplan PG skal legge fram forslag til hovedframdriftsplan for detaljprosjektfasen, byggefasen og reklamasjonsfasen. Hovedframdriftsplanen skal baseres på foreslått entrepriseform og entrepriseoppdeling. Under utarbeidelse av framdriftsplanene må det tas hensyn til SHA Drift og vedlikehold (DV) PG skal utarbeide endelig avfallsplan for driftsfasen i samarbeid med Stavanger eiendom og bruker. PG skal beskrive prinsippene for bruk av ID-nummersystemet ned på produktløpenummernivå basert på Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning nr. 1. Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 10 av 15

29 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare hvilke anlegg eller systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes og hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres. PG skal avklare hvilke entrepriser som skal ha prøvedriftsperiode og varigheten av denne. Overordnede planer for tester og prøvedriftsperiode skal utarbeides. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Generelt Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. Alle beskrivelsestekster kodes etter NS Hovedframdriftsplan PG må oppdatere og eventuelt detaljere forslag til hovedframdriftsplan. Hovedframdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. 4.3 Miljø/ Avfallsplan Planer for avfallshåndtering og kildesortering i byggefasen skal innarbeides i Stavanger eiendoms Generelle bestemmelser (bok 0) PG skal utarbeide Avfallsplan for byggeavfallet. PG skal gi innspill/estimat for byggeavfallet for «egne» fag til utarbeidelse av avfallsplan jmf sorteringsgrad i («Avfallsplan og sluttrapport» fra Klif/Sft. Avfallsplanen utarbeides av PRL med grunnlag i disse estimatene. 4.4 Livssykluskostnader Livssykluskostnader (LCC iht.ns 3454) skal utarbeides for hele prosjektet. Det skal benyttes Statsbyggs modell LC profit med detaljert beregningsmodus. Beregningen skal gjennomgås med PL tidlig i detaljprosjektfasen. 4.5 Kostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal PG utarbeide kostnadskalkyler per entreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal angis frister for utarbeidelse av entreprisebudsjett. 4.6 Drift og vedlikehold (DV) PG skal legge inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDVU-data. 4.7 Konkurransegrunnlaget Generelt Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 11 av 15

30 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Godkjent dato: Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives i Stavanger eiendoms Generelle bestemmelser (Bok 0). Prisbærende poster for disse tas med i de enkelte konkurransegrunnlag. Den enkelte PG skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag. PG redigerer sine konkurransegrunnlag iht. kontraksstrategien for prosjektet. Komplette konkurransegrunnlag skal til PL for gjennomgåelse minimum 4 uker før utsendelse Drift og vedlikehold (DV) PG skal beskrive prinsipielle ID-koder for alle beskrevne produkter som grunnlag for entreprenørenes FDV-dokumentasjon og merking basert på Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning nr. 1. PG skal i konkurransegrunnlag angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare og inkludere i konkurransegrunnlagene: hvilke tester som skal utføres innen hver entreprise hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren. Omfanget av tester og prøvedriftsperiode vil variere for de forskjellige fag, se også den enkelte fag-yt. 4.8 Leverandørprosjektering PG skal vurdere når det for Stavanger kommune en fordel å velge leverandørprosjektering og ut fra denne vurderingen foreslå for PL omfang av evt. leverandørprosjektering. I vurderingene skal det bl.a. tas hensyn til kvalitet, framdrift, årskostnader, totaløkonomi samt drift og vedlikehold. Leverandørprosjekteringen som foreslås skal godkjennes av PL. Hvis PL etter inngåelse av prosjekteringskontrakten unntaksvis godkjenner at leverandører skal utføre prosjektering, er PG ansvarlig for kontroll og godkjenning av leverandørens/entreprenørens løsninger, beregninger og tegninger. Leverandørprosjektering vil normalt medføre en reduksjon av honoraret til PG. 4.9 Tilbudsinnhenting Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 12 av 15

31 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES PG sender konkurransegrunnlag til PL iht. avtalte tidsfrister. PG skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer Tilbudsinnstilling PG utarbeider tilbudsinnstilling til Stavanger eiendom for alle entrepriser. (inkl kontroll av anbud i h.h.t. kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier, kontrollregning og evaluering av eventuelle forbehold). Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. 5 Byggefasen 5.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter - Kontraktsdokument PG skal delta i og skrive referat fra kontraktsforhandlingene. PL innkaller til møtene og gjennomgår referatet før utsendelse. PG utarbeider og sender ut kontraktsdokumenter etter avtale med PL Mengdekontroll etter inngått kontrakt Entreprenør gis normalt en frist på 2 uker for kontroll av tilbudets mengder. PG skal innen samme frist ha foretatt en tilsvarende selvstendig mengdekontroll. PG avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med PL. 5.2 Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag PG skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger ihht. leveranseplanen Tilleggs- og endringsarbeider PG skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider, og innhente priser. PG skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. BL/PL bestiller arbeidene. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHA-planen kan oppdateres. PG skal fortløpende korrigere arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Endringer skal angis i endringsfeltet. Se også kontraktsbestemmelsene, for eksempel NS 8401 pkt og NS 8402 pkt Koordinering og oppfølging (kvalitetssikring) Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 13 av 15

32 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES PG skal delta i alle felles byggemøter. De skal delta i andre byggemøter og særmøter (for eksempel kvalitetssikringsmøter, brukeravklaringer, fasemøter), når de innkalles. PG skal følge opp at egne entrepriser på byggeplassen blir utført iht. tegninger og beskrivelse. Som minimumskrav skal PG foreta kontroll på byggeplass (gjerne i forbindelse med byggemøte) hver 14. dag. Ved disse kontrollene skal det også tas stikkprøver av entreprenørens egenkontroll. Egen befaringsprotokoll for hvert fag utarbeides. PG skal avklare faglige forhold slik at byggeleder kan foreta den daglige og nødvendige oppfølging på byggeplass. PG skal delta ved byggeleders utførelseskontroll hver 14. dag (i forbindelse med byggemøter). Rekvisisjoner fra byggeleder skal gjennomgås av PG og kontrolleres mot kontrakt og endringslister. Regulerbare poster skal kontrolleres fortløpende av PG. PG skal gi faglige vurderinger til PL ved varsel og krav fra entreprenør. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: LARK, RIB, RIG, RIAKU, RIBR deltar på møter ved behov Drift og vedlikehold (DV) PG skal sørge for at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende. PG skal redigere og systematisere denne før overlevering til PGL. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget (as-built) (på grunnlag av anleggsdokumentasjon fra entreprenørene). Er det gjort vesentlige endringer i prosjektet som påvirker LCC-beregningene fra detaljprosjekt (se pkt. 4.4), skal disse oppdateres. PG skal anbefale godkjenning av dokumentasjonen fra entreprenørene. PG skal levere dokumentasjon i hht. NS 3456:2010 Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk. FDVU dokumentasjonen for alle fag og for hele prosjektet skal sammenstilles og leveres digitalt (på stikk eller cd) til Stavanger kommune etter oppgitte krav/mappestruktur. PG skal utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf byggherreforskriften 12c. PG skal utarbeide betjeningsanvisninger. PG skal gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). PG skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 14 av 15

33 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-FELLES Ferdigbefaring PG skal kontrollere fortløpende at entreprenørene avholder planlagte funksjonstester og at dette dokumenteres. I h.h.t. Stavanger kommunes prosjekteringsanvisning 1, vedlegg 4. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal PG: bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om funksjonstester er avholdt og akseptert gå ferdigbefaringer og skrive mangellister vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) utføre funksjonstester for hver entreprise og tverrfaglige funksjonstester sammen med entreprenørene utarbeide testrapporter gi råd til Stavanger eiendom om anleggene kan overtas eller om evt. prøvedrift kan starte PG skal kontrollere om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister Prøvedriftsperiode/Overtakelse PG skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til Stavanger eiendom om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Før overtakelse skal PG utarbeide rapport fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. PG skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Retting av feil og mangler skal følges opp av PG Ferdigmelding PG lager forslag til tekst for ferdigmelding for sitt fag. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mht. funksjon, kvalitet og kvantitet Sluttoppgjør PG skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til prosjektleder og byggeleder. Avregningsposter skal kontrolleres av PG. 6 Reklamasjonsfasen 6.1 Oppfølging generelt PG følger opp mangler ved egen prosjektering og reklamasjoner for egne entrepriser. 6.2 Reklamasjonsbefaringer PG skal delta i og påvise feil og mangler under 1 og 3 års befaringene. PG skal kontakte driftspersonalet og forhøre seg om deres kjennskap til feil og mangler før de går reklamasjonsbefaringer. PG skriver befaringsrapporter og følger opp retting av feil og mangler. Godkjent dato: Roaldsøy barnehage 4 avd Stavanger eiendom 15 av 15

34 Stavanger eiendom YT-RIBR YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR BRANN (YT-RIBR) Prosjektnr: Roaldsøy barnehage 4 avdelinger Dato: jan 2015 Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd - yt-ribr Stavanger eiendom 1 av 5

35 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-RIBR Innhold 1. Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Forprosjektfasen Generelt Skisseprosjekt Rådgivning og vurderinger Tegninger og dokumentasjon Forprosjekt Rådgivning og vurderinger, brannteknisk redegjørelse Tegninger og dokumentasjon Detaljprosjektfasen Byggefasen Bygging/produksjon Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Branndokumentasjon Reklamasjonsfasen... 5 Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd - yt-ribr Stavanger eiendom 2 av 5

36 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-RIBR 1. Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. Stavanger kommunes ytelsesbeskrivelser er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne tekstbokser angitt i dokumentet. RIBR skal være en brannrådgiver for hele prosjekteringsgruppen og skal delta aktivt i prosjekteringen. Dette dokumentet er gyldig uavhengig av om RIBR er tilknyttet et av de andre fagene eller er et selvstendig medlem av prosjekteringsgruppen. Ytelsesbeskrivelsene til Stavanger kommune er basert på Statsbygg sine ytelsesbeskrivelser. 2. Ytelser i samtlige prosjektfaser I brannvurderingen skal det tas høyde for spesielle brukerbehov. RIBR skal undersøke og ivareta evt. krav kommunen måtte fremme om brannsikring av deler av eksisterende bygg som ikke er berørt av utbyggingen. 3. Forprosjektfasen 3.1 Generelt RIBR skal bistå RI/ARK (PG) med kostnadsberegninger for spesielle branntekniske løsninger og konstruksjoner. 3.2 Skisseprosjekt Rådgivning og vurderinger RIBR skal: 1. utarbeide et brannteknisk konsept og delta i utviklingen av skisseprosjektet. 2. avklare om lokale forhold som beredskap, vannforsyning og innsatstid gir begrensninger på utforming av bygget. Skisseprosjekt som fase utgår, men nødvendig prosjektering/utredning skal inngå i pkt 3.3 Forprosjekt Tegninger og dokumentasjon RIBR skal levere følgende materiale: 1. Overordnet brannteknisk konsept, dvs tverrfaglige premisser mht branntekniske løsninger som har innvirkning på byggekostnader og funksjonalitet. Avvik fra preaksepterte løsninger skal begrunnes. 2. Forslag til endringer dersom ønsket funksjon/krav kan dokumenteres løst bedre/billigere. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal angis. Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd - yt-ribr Stavanger eiendom 3 av 5

37 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-RIBR 3. Tegningene skal vise prinsipper for branntekniske løsninger, så som rømningsveier, brannceller og -seksjonering, sprinkling, røykventilering m.m og angrepsveier og adkomstforhold for brannvesen. Det skal vises i alle plan, snitt og situasjons-tegninger. Skisseprosjekt som fase utgår, men nødvendig prosjektering/utredning skal inngå i pkt 3.3 Forprosjekt. 3.3 Forprosjekt Rådgivning og vurderinger, brannteknisk redegjørelse RIBR skal: 1. vurdere om preaksepterte løsninger eller analyseløsninger skal velges (eller en kombinasjon av disse) på grunnlag av optimal løsning for brannsikkerhet, funksjonalitet og økonomi. Valg skal begrunnes. 2. fastsette kriterier for sikkerhetsnivå i samråd med Stavanger eiendom, når det benyttes løsninger som dokumenteres ved hjelp av beregninger/analyser Tegninger og dokumentasjon RIBR skal levere følgende materiale: 1. Brannteknisk konsept der forskriftskrav fremgår. Avvik fra preaksepterte løsninger skal fremgå og begrunnes. Evt. analyseberegninger skal leveres Stavanger eiendom. 2. Forslag til endringer dersom ønsket funksjon/krav kan dokumenteres løst bedre/billigere. Konsekvenser av valg med anbefalinger skal angis. 3. Det skal beskrives branntekniske egenskaper for bygningsdeler i brannceller/seksjonering, krav til etasjeskiller, branndører/vinduer, alarmanlegg, evt. sprinkling, rømningsveier, rømningsretning m.m. er vist. Det skal leveres plan og snitt. Materialet fra RIBR skal ha et innhold og detaljeringsgrad som er tilstrekkelig til søknad om rammetillatelse. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser Pkt , 3 erstattes med: 3. BIM-modellen skal inneholde branntekniske egenskaper for bygningsdeler der brannceller/seksjonering, krav til etasjeskiller, branndører/vinduer, alarmanlegg, evt. sprinkling, rømningsveier, rømningsretning m.m. er vist. Tegninger fra modellen skal vise plan og snitt. 4. Detaljprosjektfasen RIBR skal: Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd - yt-ribr Stavanger eiendom 4 av 5

38 Roaldsøy barnehage 4 avd YT-RIBR 1. gjennomgå tilbudsmaterialet (tegninger/beskrivelser) utarbeidet av ARK/RI og gjøre en tverrfaglig kvalitetssikring mht brann. 2. kontrollere at branntettinger i gjennomføringer er medtatt i tilbudsdokumentene. 3. ved endringer av konseptet som har brannteknisk betydning, gjøre en oppdatering og verifisering. 5. Byggefasen RIBR skal bistå ARK/RI i branntekniske spørsmål. 5.1 Bygging/produksjon RIBR skal ta stikkprøvekontroller på byggeplass for å sikre at det bygges som prosjektert. Protokoll må føres fra befaringene. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser RIBR skal bistå med utarbeidelse av brannplaner som skal henges opp på byggeplass. 5.2 Ferdigstillelse, prøvedrift og overtakelse Branndokumentasjon RIBR skal: 1. utarbeide komplett branndokumentasjon (branntegninger og brannteknisk konsept, og brannbok). 2. utarbeide evakueringssplaner og sørge for at det utarbeides en orienteringsplan. Prosjektspesifikke endringer og tiltak Pkt ,1 erstattes med: 1. utarbeide komplett branndokumentasjon (branntegninger og brannteknisk konsept) og disse skal være implementert i BIM. 6. Reklamasjonsfasen RIBR skal bistå ARK/RI i branntekniske spørsmål. Godkjent dato: roaldsøy barnehage 4 avd - yt-ribr Stavanger eiendom 5 av 5

39 Roaldsøy barnehage 4 avd PRIS- OG SIGNATURSKJEMA (for prosjekteringsoppdrag, honorert etter medgått tid, NS 8401) Timepris (oppgis eks. mva.) Rådgivende ing Brann (sivilingeniør) kr per time Kostnadsoverslag iht. til ytelsesbeskrivelsen Ytelser - fase Forprosjekt Detaljprosjekt Kontrahering Byggefase Reklamasjon/ garantifase Sum eks. mva. Sum inkl. mva Timer Beløp i kr Saksbehandler for dette oppdraget: Sted Dato Signatur tilbyder FORETAKSNR: ADRESSE E-POST TELEFON/ MOBIL

40 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag Som generelle kontraktsbestemmelser gjelder NS 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag med de presiseringer og endringer som er angitt nedenfor. Presiseringer og endringer er angitt i kronologisk rekkefølge med henvisninger til aktuell bestemmelse i standarden. 1. Termer og definisjoner (tillegg til NS 8401 pkt 2) Med hverdag menes alle dager unntatt helligdager og offentlige høytidsdager. 2. Kontakt med media (tillegg til NS 8401 pkt 3) Kontakt med media All kontakt med media skal håndteres av oppdragsgiver. Skulle det komme henvendelser fra media (avis, fjernsyn, radio, fagtidsskrift m.m.) om kontraktsmessige forhold eller forhold i tilknytning til kontrakten, plikter den prosjekterende å henvise til oppdragsgiver. 3. Hva oppdraget omfatter Generelt (NS 8401 pkt 4.2) Den prosjekterende forutsettes å anvende den tid som er nødvendig for å utføre de ytelser som kontrakten omfatter. Arbeid som følge av mindre endringer i egen eller andres kontrakter, omprosjekteringer eller justeringer av prosjekteringsmaterialet, anses å ligge innenfor oppdraget. Den prosjekterende skal uten tilleggshonorar, i rimelig grad innenfor kontrakten, akseptere variasjoner i arbeidsmengde og øvrige forutsetninger. 4. Organisatoriske bestemmelser (NS 8401 pkt 5) 4.1 Fullmakter (NS 8401 pkt 5.2) Generelt for prosjekterende, herunder prosjekteringsleder I NS 8401 pkt 5.2 tredje ledd utgår ordet uforutsett. Prosjekteringsleder Prosjekteringsleder er prosjekteringsgruppens daglige representant overfor oppdragsgiver, og forplikter gruppen overfor oppdragsgiver i ordinære saker angående prosjekteringsarbeidet. 4.3 Varsling (NS 8401 pkt 5.8) Varsler, krav og andre meldinger skal gis skriftlig. Elektronisk kommunikasjon regnes ikke som skriftlig i denne sammenheng. 4.4 Personell for utføring av oppdraget (tillegg til NS 8401 pkt 5) Oppdraget skal utføres av den eller de som er angitt i kontrakten. Den eller de personer som utfører oppdraget skal ha nødvendige kvalifikasjoner og erfaring og for øvrig tilfredsstille de krav oppdragsgiver har stilt i kontrakten. Oppgaver av rent rutinemessig karakter og støttefunksjoner kan utføres av andre innenfor firmaet enn de som er angitt i kontrakten. Den prosjekterende kan ikke uten oppdragsgiverens skriftlige samtykke skifte ut personer som i henhold til kontrakten eller senere avtale skal utføre oppdraget. 4.5 Rettigheter til prosjektmateriale (NS 8401 pkt 6.1) Oppdragsgiver har rett til å gjøre endringer i prosjektmaterialet samt gjøre prosjektmaterialet tilgjengelig for allmennheten med de begrensninger som følger av åndsverkloven 3. Dette innebærer at i den grad prosjektmaterialet er å anse som et åndsverk, kan endringene og Stavanger eiendom Godkjent /4

41 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag tilgjengeliggjøringen ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens kunstneriske anseelse eller egenart eller for verkets anseelse eller egenart. 5. Den prosjekterendes plikter (NS 8401 pkt 7) 5.1 Den prosjekterendes uavhengighet (NS 8401 pkt 7.1) Den prosjekterende kan ikke samtidig med det aktuelle oppdraget påta seg oppdrag som byggeleder eller prosjekteringsleder ved samme prosjekt, med mindre oppdragsgiveren har gitt skriftlig samtykke til dette. Den prosjekterende kan heller ikke påta seg oppgaver for andre oppdragsgivere i direkte eller indirekte tilknytning til dette prosjekt, med mindre oppdragsgiver har gitt skriftlig samtykke til dette. 6. Lover, forskrifter og andre offentlige vedtak (NS 8401 pkt 8.1) Regelverket for offentlige anskaffelser Den prosjekterende skal være kjent med og i alle henseende opptre i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser ved gjennomføringen av prosjekteringsoppdraget. Forholdet til plan- og bygningsloven (PBL) Oppdraget krever ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen etter PBL. Den prosjekterende skal ha ansvarsrett for den oppgaven og den del av tiltaket kontrakten omfatter i den tiltaksklassen som prosjektet/tiltaket krever. Den prosjekterende plikter å bidra til at søknad om ansvarsrett blir sendt så snart som mulig etter at kontrakten er inngått. Manglende ansvarsrett betraktes som et vesentlig kontraktsbrudd som gir oppdragsgiver rett til å heve avtalen og kreve erstatning. Det som er sagt om ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen gjelder tilsvarende for annen ansvarsrett som blir avtalt. Krav til gjengs lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere Den prosjekterende skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos underprosjekterende ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtale, regulativ eller det som er normalt på det stedet der arbeidet blir utført og for vedkommende yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd. Alle avtaler den prosjekterende inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Dersom den prosjekterende ikke etterlever klausulen, har oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Oppdragsgiver kan holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger besparelsen for arbeidsgiveren. Den prosjekterende skal på oppfordring legge frem dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet. Prosjekterende skal også fremlegge dokumentasjon på lønnsog arbeidsvilkårene hos underleverandørene. 7. Frister leveranseplaner (NS 8401 pkt 9.2) ) Den prosjekterende skal utarbeide leveranseplan. Prosjekteringsleder skal utføre sitt oppdrag i samsvar med de tidsfrister som er fastsatt i kontrakten og i samsvar med prosjektets fremdriftsplan. 8. Endringer (NS 8401 pkt 10) 8.1 Varsling (NS 8401 pkt 10.2) Oppdragsgiver stiller ikke sikkerhet. Selv om det foreligger tvist, har den prosjekterende plikt til å utføre det som er pålagt. Stavanger eiendom Godkjent /4

42 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag 8.2 Rett til å utføre endring (NS 8401 pkt 10.3) Hvis vilkårene i begge ledd er oppfylt, gjelder andre ledd foran første ledd. 9. Fristforlengelse og forsering (NS 8401 pkt 11) 9.1 Forhold utenfor den prosjekterendes kontroll (NS 8401 pkt ) Kommunal saksbehandling skal kunne anses å være et forhold utenfor den prosjekterendes kontroll. 9.2 Oppdragsgivers rett til fristforlengelse (NS 8401 pkt 11.4) Punktet (8.15.1) ovenfor får tilsvarende anvendelse for oppdragsgiver. 10. Prosjekteringsfeil (NS 8401 pkt 13) 10.1 Reklamasjon (NS 8401 pkt 13.4) Oppdragsgivers kontraktsparter, leietakere og brukere regnes som tredjemenn i relasjon til dette punkt. Det er derfor ingen identifikasjon mellom oppdragsgiver og disse Tropisk tømmer (tillegg til NS 8401 pkt 13) Dersom det prosjekteres i strid med Energi og miljøplan for kommunale bygg hva gjelder tropisk tømmer, er dette å anse som en prosjekteringsfeil som oppdragsgiveren kan kreve rettet, uavhengig av kostnadene ved slik retting. Den prosjekterende blir videre ansvarlig for det tap oppdragsgiveren lider som følge av prosjekteringsfeilen. Ansvarsbegrensningen i NS 8401 pkt 13.3 gjelder for beløpene i dette punkt. 11. Pris (NS 8401 pkt 15) 11.1 Utgifter (NS 8401 pkt ) For oppdrag som honoreres etter fast pris, skal alle nødvendige reiser i forbindelse med gjennomføring av oppdraget inngå i fastprishonoraret. Tilbudet skal være komplett inklusive alle kostnader for gjennomføring av oppdraget, som transport, reiser, diett, porto, tlf/telefax, skriving av anbudsdokumenter, internkopiering og lignende Betaling (NS 8401 pkt 15.2) Med mindre annet fremgår av forretningsrutiner eller administrative bestemmelser for oppdraget, skal det sendes særskilte fakturaer for følgende: a) Ordinære avdrag på fastprishonoraret merkes med rekvisisjons nr. og A-konto. Av fakturaen skal fremgå avtalt honorar og tidligere fakturerte avdrag. Slik faktura sendes én gang i måneden. b) Endrings- eller tilleggsarbeider som merkes med rekvisisjons nr. og Tillegg. c) Dekning av utgifter som merkes med rekvisisjons nr. og Utgifter. Betalingsfrist 30 dager etter mottak faktura. Ved sommerferieavvikling er betalingsfristen 45 dager. 12. Avbestilling (NS 8401 pkt 16) Dersom prosjektet kanselleres på grunn av bevilgningsmessige, naborettslige eller Stavanger eiendom Godkjent /4

43 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag reguleringsmessige forhold, betales det ikke erstatning for tap som den prosjekterende måtte bli påført. Stavanger eiendom Godkjent /4

44 Unntatt offentlighet. Offntleglova 13 og forvaltningsloven ledd nr. 2 KONTRAKT [Klikk her, og skriv inn kontraktsnavn] Kontrakt mellom Stavanger eiendom (oppdragsgiver) og [Leverandørens navn] (leverandør) 1 av 4

45 Dette avtaledokument brukes av Stavanger eiendom som avtaleformular ved inngåelse av avtale der NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag benyttes. Mellom Stavanger Kommune v/stavanger eiendom som oppdragsgiver Organisasjonsnr.: *** Postadresse: Kontoradresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Olav Kyrres gate 23, 4005 Stavanger Telefonnr.: Telefaksnr.: og som prosjekterende Organisasjonsnr.: Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.:.. er det inngått følgende avtale: I. KONTRAKTSDOKUMENTENE (NS 8401 PKT 4.1) Følgende dokumenter inngår i denne avtalen: 1. Dette avtaledokumentet 2. Referater og annet skriftlig materiale fra forhandlinger eller oppklarende drøftelser, som er godkjent av begge parter, herunder dokumenter inntatt i vedlegg til dette avtaledokument opplistet nedenfor: 3. Oppdragsgiverens konkurransegrunnlag og dokumenter inntatt i vedlegg til dette avtaledokument. 4. Den prosjekterendes tilbud, datert... og inntatt som vedlegg til dette avtaledokument 5. NS 8401 Forekommer det i de ovennevnte dokumenter bestemmelser som strider mot hverandre skal dokumentene gjelde i den oppstilte rekkefølge. II. PRIS FOR OPPDRAGET (NS 8401 PKT 15.1) Avtaledokument prosjekterende 2 av 4

46 Alternativ 1: Fastprishonorar Oppdraget skal utføres for følgende fastprishonorar: Tilbudssum Eventuelle korreksjoner:... Eventuelle opsjoner som er gjort gjeldende: Sum eksklusive merverdiavgift Merverdiavgift.. % Honorar for oppdraget kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr. kr. Alternativ 2: Oppdrag honorert etter medgått tid Oppdraget skal utføres etter medgått tid til en timepris på: Utførende arkitekt/ Ingeniør Assistent- Ingeniør/-arkitekt Tegner/ DAK-operatør Firma- Timesats* * Firmatimesats er en timesats som Stavanger eiendom og kontraktspart kan enes om å bruke for et bestemt tilleggsarbeid/endringsarbeid/ timehonorert arbeid, med den følge at kontraktsparten ikke trenger dokumentere hvilken stillingskategori som har utført arbeidet. Eventuelle opsjoner som er gjort gjeldende, Herunder tiltransport:.... kr.. kr.. III. PARTENES REPRESENTANTER OG ADRESSER (NS 8401 PKT 5.1 OG 5.8) Stavanger eiendoms representant (prosjektleder) er:... Avtalt adresse for varsler og krav: Stavanger Kommune v/stavvanger eiendom ved prosjektleder Postadresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Kontoradresse: Olav Kyrres gate 23, 4005 Stavanger Avtaledokument prosjekterende 3 av 4

47 Telefon: All post skal merkes med (prosjektnummer + prosjektnavn + kontraktsnummer). Den prosjekterendes representant er:... Avtalt adresse for varsler og krav til prosjekterende: Adresse: Telefon: Telefaks: IV. DAGMULKTSBELAGTE FRISTER (NS 8401 PKT 9.2 OG PKT 12.2) Utarbeide utkast til leveranseplan for forprosjektfasen, jf. NS 8401 pkt. 9.2: Utarbeide utkast til leveranseplan for detaljprosjektfasen, jf. NS 8401 pkt. 9.2: Utarbeide utkast til leveranseplan for byggefasen, jf. NS 8401, pkt. 9.2:. Utarbeide utkast til honorarbudsjett, jf. Generelle kontraktsbestemmelser :. For øvrig gjelder de tidsfristene som er oppført i de øvrige kontraktsdokumentene. V. UNDERSKRIFT Dette avtaledokument med vedlegg er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt.... den den Stavanger Kommune v/stavanger eiendom (Prosjekterende) sign sign Avtaledokument prosjekterende 4 av 4

48 EGENERKLÆRING OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Adresse Postnummer Org.nr./fødselsnr. Land Poststed Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften 1 ). Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at Oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Daglig leder: Sted: Dato: Signatur: Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Representant for de ansatte: (KRYSS AV HER DERSOM Ingen ansatte: [ ] ) Sted: Dato: Signatur: For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljøog sikkerhetsarbeid. 1 Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 nr i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Roaldsøy barnehage 4 avd 1

49 EVALUERING AV ARKITEKT- OG RÅDGIVEROPPDRAG Dette evalueringsskjemaet er utarbeidet av Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) med innspill fra kommuner og berørte bransjeorganisasjoner. Arbeidet har vært finansiert fra KoBE-programmet i Statens bygningstekniske etat. Vi ønsker tilbakemeldinger og innspill om hvordan skjemaet fungerer i bruk og eventuelt kan forbedres. Send dine kommentarer til bae@difi.no. Evalueringsskjemaets revisjonsdato Opplysninger om oppdraget Oppdragsgivers organisasjon 1.1 Oppdragsgiver: 1.2 Oppdragsgivers kontaktperson/prosjekteier (navn, e-post og telefonnummer): 1.3 Prosjektleder for oppdragsgiver: Leverandørens organisasjon 1.4 Leverandør: 1.5 Oppdragsansvarlig hos leverandør (navn, e-post og telefonnummer): 1.6 Leverandørens organisasjonsnummer: Oppdraget 1.7 Oppdragets navn: 1.8 Oppdragets CPV-kode (hentet fra kunngjøring på Doffin): 1.9 Oppdragets kontrakt/anskaffelsesnummer: 1.10 Utført i perioden (Fra dd.mm.åååå til dd.mm.åååå ): 1.11 Oppdragets totale verdi i kr (eks. mva.): 1.12 Kort beskrivelse av oppdragets art og omfang. Hvilke fag har leverandøren hatt ansvar for (arkitekt, bygg, elektro, VVS, geotjenester etc.)? I hvilken grad har oppdraget vært krevende når det gjelder tomt, tekniske utfordringer, koordinering, framdrift o.l? Andre forhold som bør nevnes? Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 1 av 9

50 Bruksområde Dette skjema er laget for å evaluere utførelsen av arkitekt- og rådgiveroppdrag. Formål Hensikten med evalueringen er å skape økt bevissthet hos oppdragsgiver og leverandør om hvilke krav og forventinger som stilles til en god leveranse og bidra til forbedringer hos både oppdragsgivere og leverandører. Evalueringen med eventuelle kommentarer fra leverandøren kan brukes av oppdragsgiver som egen referanse ved tildeling av framtidige oppdrag. Ved tildeling av nye oppdrag kan oppdragsgiver med utgangspunkt i en tidligere negativ evaluering be leverandøren dokumentere at påpekte forhold er rettet. Evalueringen kan brukes av leverandøren som referanse. Gjennomføring Varsling Evalueringsskjemaet bør normalt vedlegges konkurransegrunnlaget (eventuelt ved oppdragets start). Evaluering i løpet av kontraktsperioden Ved leveranser som strekker seg over lengre tid kan oppdragsgiver foreta evaluering(er) i kontraktsperioden ved bruk av evalueringsskjemaet. Oppdragsgiver bør informere om dette i konkurransegrunnlaget. Ved foretatt evaluering oversendes skjemaet til leverandøren for eventuell skriftlig kommentar innen tre uker. Samlet evaluering Ved avslutning av oppdraget skal oppdragsgiver utstede dette evalueringsskjemaet og oversende det til leverandøren for eventuell skriftlig kommentar fra leverandøren innen tre uker. Dette skjemaet har ingen konsekvenser for leverandørens eventuelle rett til annen bekreftelse på leveransen, dersom dette følger av kontrakt. Evalueringsmøte - kommentarer og korreksjoner Oppdragsgiver og leverandør kan begge be om møte for gjennomgang av evalueringsskjemaet, fortrinnsvis kort tid etter oversendelse og før tre uker har gått. Oppdragsgiver kan revidere evalueringen. Oppdragsgiver må da gi leverandøren en ny frist for å komme med eventuelle skriftlige kommentarer. Leverandørens kommentarer skrives i evalueringsskjemaet eller legges ved dette, med tydelig henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 2 av 9

51 2. Evalueringsprosessen Merk av riktig alternativ: Ja Delvis Nei 2.1 Fikk leverandøren evalueringsskjema før oppstart av leveransen? 2.2 Inngikk evalueringsskjemaet i konkurransegrunnlaget? 2.3 Har arkitekt/rådgiver vært evaluert tidligere? 2.4 Har eventuelle tidligere påpekte forhold blitt rettet opp? 2.5 Tidspunkt for evalueringen (Skriv f. eks etter ferdigbefaring, etter garantibefaring): 2.6 Oppdragsgivers kommentarer: 2.7 Leverandørens kommentarer, evt. henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 3 av 9

52 3. Leveringspålitelighet VURDERINGSPUNKTER. Merk av riktig alternativ. 3.1 Er del-leveranser og sluttleveranse i samsvar med avtalt leveringstid? 3.2 Er endringer fulgt opp og rapportert? 3.3 Er sluttdokumentasjon, brukerveiledninger, sluttrapporter o.l. (f. eks FDVdokumentasjon) levert i henhold til avtale/kontrakt? SAMLET VURDERING 3.4 Har tjenesteleverandøren vært leveringspålitelig i hele oppdragsperioden? Ja Delvis Nei Ikke relevant 3.5 Oppdragsgivers kommentarer. Ved avkrysning i nei eller delvis skal det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør leverandøren også få vite hvorfor. 3.6 Leverandørens kommentarer, henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 4 av 9

53 4. Kvalitet, løsningsevne, kompetanse VURDERINGSPUNKTER. Merk av riktig alternativ. 4.1 Har leverandøren levert faglig godt arbeid uten vesentlige feil og mangler? 4.2 Har tilbudt kompetanse vært benyttet i gjennomføringen av leveransen? 4.3 Har benyttet kompetanse vært tilstrekkelig for utførelse av oppdraget? 4.4 Dersom leverandøren i henhold til kontrakt skal være aktiv og informere oppdragsgiver om mulige forbedringer i form av nye produkter/løsninger, har dette vært oppfylt? 4.5 Dersom oppdraget har omfattet å bistå oppdragsgivers innkjøpsfunksjon for eksempel ved utarbeidelse av konkurransegrunnlag, er anskaffelsesregelverket ivaretatt på en god måte? SAMLET VURDERING 4.6 Er oppdragsgiver samlet sett fornøyd med leverandørens løsningsevne, kompetanse og kvalitet sett i forhold til kontraktens krav? Ja Delvis Nei Ikke relevant 4.7 Oppdragsgivers kommentarer. Ved avkrysning i nei eller delvis skal det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør leverandøren også få vite hvorfor. 4.8 Leverandørens kommentarer, henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 5 av 9

54 5. Samarbeid og oppfølging VURDERINGSPUNKTER. Merk av riktig alternativ. 5.1 Var forholdet til oppdragsgiver preget av lojalitet og samarbeid? 5.2 Har avvik, forsinkelser, feil, mangler og liknende blitt rettet på en tilfredsstillende måte under hele leveransen? 5.3 Har leverandøren overholdt tilknyttede forpliktelser i henhold til kontrakt? 5.4 Har leverandøren aktivt bidratt til god kommunikasjon internt og eksternt i prosjektet? SAMLET VURDERING Ja Delvis Nei Ikke relevant 5.5 Har tjenesteleverandøren ut i fra en samlet vurdering vist god samarbeidsevne? 5.6 Oppdragsgivers kommentarer. Ved avkrysning i nei eller delvis skal det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør leverandøren også få vite hvorfor. 5.7Leverandørens kommentarer, henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 6 av 9

55 6. Honorar og fakturering VURDERINGSPUNKTER. Merk av riktig alternativ. Ja Delvis Nei Ikke relevant 6.1 Var det utarbeidede pristilbudet etterrettelig? 6.2 Har faktureringen vært ryddig og i henhold til kontrakt? 6.3 Har prisregulering i avtalens løpetid vært i henhold til kontrakt? SAMLET VURDERING 6.4 Har tjenesteleverandøren opptrådt ryddig og forutsigbart når det gjelder prising og fakturering? Samlet vurdering 6.5 Oppdragsgivers kommentarer. Ved avkrysning i nei eller delvis skal det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør leverandøren også få vite hvorfor. 6.6 Leverandørens kommentarer, henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 7 av 9

56 7. Samfunnsansvar VURDERINGSPUNKTER. Merk av riktig alternativ. 7.1 Er krav i henhold til kontrakt oppfylt med hensyn til miljøforpliktelser? 7.2 Er krav i henhold til kontrakt oppfylt med hensyn til livssykluskostnader (drift og vedlikeholdsvennlige løsninger) (LCC)? 7.3 Er krav i henhold til kontrakt oppfylt med hensyn til SHA (HMS)? 7.4 Er krav i henhold til kontrakt oppfylt med hensyn til universell utforming? 7.5 Er krav i henhold til kontrakt oppfylt med hensyn til sosialt ansvar? SAMLET VURDERING Ja Delvis Nei Ikke relevant 7.6 Har tjenesteleverandøren vist samfunnsansvar gjennom hele oppdraget? 7.8 Oppdragsgivers kommentarer. Ved avkrysning i nei eller delvis skal det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør leverandøren også få vite hvorfor. 7.9 Leverandørens kommentarer, henvisning til vedlegg. Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 8 av 9

57 8. Samlet vurdering VURDERINGSPUNKTER. Merk av riktig alternativ. Ja Delvis Nei 8.1 Ut fra en samlet vurdering av forholdene i denne evalueringen kan tjenesteleverandøren anbefales for framtidige oppdrag av tilsvarende type/art/omfang 8.2 Ved avkrysning i nei eller delvis bør det gis en utdypende kommentar om hva leverandøren må rette opp for å komme i betraktning ved senere oppdrag. Er oppdragsgiver fornøyd bør tjenesteleverandøren også få vite hvorfor. 8.3 Leverandørens kommentarer, henvisning til vedlegg..... Tid, sted og navn på oppdragsgivers representant som utsteder av evalueringen... Underskrift.... Tid, sted og navn på leverandørens representant som kommenterer av evalueringen... Underskrift Evaluering av arkitekt- og rådgiveroppdrag 9 av 9

58 STAVANGER EIENDOM side 1 F R A M D R I F T S P L A N byggkategori prosj.nr: prosjekt: Roaldsøy b hage Kontraktering og møter 01 Romprogram avklaring 02 Arkitekt og konsulenter Forhåndskonferanse Brannn/arb.til/Helse/Sivilforsv Grunnundersøkelser Tilstandsvurdering eks bygg 03 Rammesøknad - behandlingstid 4 uk 04 IG søknad - behandlingstid 3 uk Politisk beh KMU forprosjekt Politisk beh KMU e anbud JA MAJA FE MA AP MA JU JU AU SE OK NO DE JA FE MA AP MA JU JU AU SE OK NO DE JA FE MA AP MA JU JU AU SE OK NO DE 2 PROSJEKTERING 01 Forprosjekt 02 Kostnadsoppstilling,KMU Detaljprosjekt Tverrfaglig kontroll Sammenstilling, gjennomsyn anbud hos PL Anbud ut - Doffin Anbud inn Evaluering anbud Meddelelse valgt tibud Klagefrist Kontraktsinngåelse 6 BYGGEARBEIDER 1 Roaldsøy bh Ferdigstilling Overlevering godkjent FDV Utvask og møblering Tas ibruk Prøvedrift Overtakelse

59 STAVANGER EIENDOM R O M P R O G R A M 4 A V D E L I N G E R PROSJ. NR: FAKTOR: 1,40 PROSJEKT Roaldsøy barnehage BRUTTOAREAL: 959 NETTOAREALER FOR 80 BARN OVER 3 ÅR + 16 VOKSNE 685 GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 1 AVDELINGSROM LEKEAREAL 1) GROVGARDEROBE m/ toalett 4) FINGARDEROBE 1) STELLEROM m/ toalett VASKEROM FELLESKJØKKEN GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 2 PERSONALROM 94 1 SPISEROMROM / MØTEROM SAMTALEROM KONTOR 2) ARBEIDSROM 2) KOPI / LAGER GARDEROBE 3) HCWC/DUSJ WC GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 3 BIROM 50 1 TEKNISK ROM RENGJØRINGSROM / LAGER DATAROM LAGER GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 4 UTEBOD 35 1 BOD VOGNER isolert m/ toalett BOD UTELEKER uisolert ) LEKEAREAL: Fordeling av lekearealet i ulike rom og soner vurderes i hvert enkelt prosjekt. Det gis muligheter til å integrere fingarderoben som en del av lekearealet. 2) KONTORER: Kontorene kan ha ulik fordelig av arealet. 3) PERS.GARD.:Personalgarderobene kan ha ulik fordeling av arealet. 4) GROV.GARD.:Det settes av plass til hjelpemidler for funksjonshemmede barn i dette arealet. UTEBOD: FAKTOR: Utebod plasseres frittstående eller i direkte tilknytning til barnehagen. Brutto/nettofaktoren er veiledende. Arkitekt skal etterstrebe arealeffektive og funksjonelle bygg.

60 Vedlegg 8 «Alternativ 2» PLAN 2318 «ALTERNATIV 2» 1. BAKGRUNN Planforslag for Roaldsøy barnehage og friområde ble lagt frem for Kommunalstyret for byutvikling til 2. gangs behandling i møte 5.juni Følgende flertallsvedtak ble fattet: Kommunalstyret for byutviklings flertallsvedtak: Saken tilbakesendes. Til 2. gangs behandling legges det også fram et alternativ 2 som viser følgende endring i forhold til det foreliggende alternativ: 1. Tursti tas ut av planen men beholdes i F2 og F1 2. Området benevnt som park ifm. GNR/BNR 5/22 vises som gult. 3. Utvidelse av lengde og bredde på snuhammer vises som i gjeldende regulering. Hvis kommunalteknisk norm medfører denne størrelsen på snuhammer må renovasjon søkes løst i forbindelse med stor parkeringsplass. 4. All utvidelse av uteområde/friområde tas ved utfylling som vist i gjeldende regulering. Dette som erstatning for området regulert til park som vises gult. 5. Det skal opparbeides gjestehavn ifm. utfylling av friområde. Byplan har utarbeidet en beskrivelse av «alternativ 2» og gjort en vurdering av dette forslaget. Beskrivelse av planområdet mm. kan leses i planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Det som skisseres som et «alternativ 2» til det foreliggende planforslaget, kan ikke betraktes som et alternativ før det har hatt riktig formell behandling etter plan og bygningsloven. Beskrivelsen og vurderingen av «alternativ 2» er derfor lagt til som et vedlegg til planforslag utlagt til 2. gangs behandling.

61 Vedlegg 8 «Alternativ 2» 1. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAG «ALTERNATIV 2» Forslagets hovedelementer er en ny 4-avdelings barnehage med tilhørende utearealer, et offentlig friareal for sjønær rekreasjon, en gjestehavn samt arealer for offentlig parkering. Det tilrettelegges for utfylling av den nordlige delen av planområdet. Barnehagetomta Det tilrettelegges for en utvidelse av barnehagens kapasitet fra 3 til 4 avdelinger. Tomten er ca m 2 og regulert til barnehage. Forslag til ny tomt er en utvidelse av eksisterende arealer mot nord og vest. Det tilrettelegges for at skolebygningens hovedvolum kan bli renovert og inngå som en del av den nye barnehagen, dersom det er funksjonsmessig mulig. Planforslaget legger derfor opp til to alternative løsninger: enten rive alle bygg på tomten og å bygge en ny barnehage, eller å beholde skolebygningen og bygge til denne. Bebyggelse Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2.gangs behandling. Utearealer Barnehagens netto utearealer er på ca m 2 som er i tråd med barnehagenormen (norm: 1920 m 2 uteareal for barnehage med 4 avdelinger). Barnehagens båter skal plasseres med enkel adgang til arealet. Det skal tilrettelegges for en sekundær utgang fra barnehagetomten og ut i friområdet. I bestemmelsene er det satt krav om å skape utearealer som tar høyde for de klimatiske forholdene på stedet. Det skal dannes lune «lommer» ved hjelp av bygg, landskap og vegetasjon, og landskapet skal gis en bearbeiding som fordrer fysisk aktivitet og motiverer til motoriske utfordringer. Utearealene skal tilrettelegges for universell utforming. Offentlig friområde (o_f1) Arealet skal sikre allmenheten adgang til sjøen på vestsiden av Roaldsøy, og skal tilrettelegges for sjønære aktiviteter og opphold. Foreslått areal til friområde er på ca m 2 og dekker den nordlige og vestlige delen av planområdet. Naturlig vik nord i planområdet foreslås regulert til utfylling, og hele friområdet vil derved fremstå som en utfylling. Herfra har man tilgang til sjøen, gode solforhold og nydelig utsikt ut over fjordlandskapet. Det er regulert inn en stiplet forbindelse mellom Roaldsøyveien og friarealet. I friområdet kan det tilrettelegges for gapahuk, sitteplasser, griller, badebrygge mm. Friområdet skal opparbeides på bakgrunn av godkjent opparbeidelsesplan. Kanten mellom utfylling og sjø på den delen av friområdet som i dag allerede ligger på en utfylling, fremstår som ubearbeidet. Areal i sjø vest i planområdet er derfor regulert til friluftsområde i sjø hvor det vil være mulig å foreta en bearbeidelse av kanten som kan heve kvaliteten på friområdet ytterligere. Gjestehavn (o_s1) Arealet er offentlig og skal fungere som gjestehavn. Det er ikke foreslått regulert inn vei frem til gjestehavnen eller et parkeringsareal tilknyttet gjestehavnen da båtplassene kun skal brukes av folk som besøker området via sjøveien. Barnehagens båter skal ha faste plasser her som skal skiltes. Gjestehavnen skal opparbeides før barnehagen kan tas i bruk. Det er satt krav om sikringstiltak mot vind, høy sjø og bølger i bestemmelsene. Det skal sikres trygg manøvrering av barn opp i, og ut av båt. Areal tilknyttet gnr/bnr 5/22 Areal regulert til offentlig park i gjeldende plan, foreslås omregulert til privat boligareal. Det reguleres ikke inn byggegrenser på arealet, og arealet kan derfor ikke bebygges.

62 Vedlegg 8 «Alternativ 2» Vegetasjon Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Trafikale forhold Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. ROS Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Teknisk infrastruktur Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Uregulerte områder innenfor planområdet Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Støy Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Planområdets størrelse og arealbruk (tallene er avrundet): Barnehage 2500 m 2 Friområde 1450 m 2 Kjørevei (o_v1) 510 m 2 Parkering (o_p1:100 m 2 + o_p2: 70 m 2 ) 170 m 2 Fortau (o_f) 290 m 2 Bolig 890 m 2 Kommunaltekniske anlegg (renovasjon, avløpsanlegg) 170 m 2 Brygge/naust 240 m 2 Annen veigrunn (o_av) 70 m 2 Arealer i sjø: Friluftsområde i sjø Gjestehavn (o_s1) Småbåtanlegg (S2) Sum planområdet (ekskl. sjøareal) 6290 m 2

63 Vedlegg 8 «Alternativ 2» 2. VURDERING AV FORSLAG «ALTERNATIV 2» Det er kun gjort vurderinger av de områdene hvor «alternativ 2» skiller seg fra planforslag utlagt til 2. gangs behandling. De områdene/temaene som ikke påvirkes av endringene foreslått i «alternativ 2», er derfor ikke vurdert her. Disse temaene er tatt opp og vurdert i planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Planforslaget utlagt til 2. gangs behandling forholder seg til overordnete planer og tidligere vedtak. «Alternativ 2» skisserer en ytterligere privatisering av sjønære arealer i et område hvor den offentlige tilgangen allerede er dårlig, og hvor det har fremkommet et sterkt ønske om at allmennheten skal få økt tilgang til nettopp denne ressursen. Innskrenking av regulert offentlig turvei I punkt 1-2 i vedtak fra KBU foreslås det å kutte den regulerte sammenhengende turveiforbindelsen på sørsiden av øya i to. En historisk gjennomgang av reguleringsplanene for området, viser at det har vært en regulert turveiforbindelse her siden utarbeidelsen av den første reguleringsplanen for området (plan 1108), stadfestet av bystyret i Før broforbindelsen var Roaldsøy hovedsakelig sjørelatert og hadde nesten ingen biltrafikk. Da lekte barna primært på veiene. I forbindelse med etableringen av broforbindelsen og innføring av biler på øya, ble det regulert inn bilveier, samt alternative og bilfrie ruter langs øya. Disse bilfrie rutene var myntet på barna for å få dem bort fra gatene, og ble derfor koblet på lekeområder/ parkareal. Den sørlige ruten er regulert inn fra kaien i vest, gjennom parkareal, via snuhammer og østover imellom naustområder og private hager, forbi «ungdomshuset» (dagens forsamlingshus) og ender opp i Roaldsøyveien (se figur 1). Figur 1. Utsnitt av plan 1108 som viser sammenhengende stiplet turveiforbindelse og parkareal Denne turveiforbindelsen/ruten ble videreført i plan 2112, stadfestet av bystyret i 2006 (se figur 2). Denne planen er en privat plan for eiendommen gnr/bnr 5/22 beliggende på den sydvestlige spissen av Roaldsøy. Planen ble utført på oppdrag av dagens eiere av eiendommen for å tilrettelegge for en ny bolig. Planen viderefører den stiplete turveisforbindelsen gjennom et regulert parkareal, og ut i kjørbar gang/sykkelvei. Herfra er det direkte forbindelse til turveiforbindelsen videre østover. Parkarealet ble justert i utforming, men beholdt i størrelse i forhold til tidligere plan for området.

64 Vedlegg 8 «Alternativ 2» Figur 2. Reguleringsplan 2112 viser opprettholdelse av park og stiplet turveiforbindelse gjennom parkareal. Areal foreslått privatisert fra park- til boligformål, har vært regulert til park i alle tidligere planer. I kommuneplanen (stadfestet i 2008) er parkarealet, samt de sjønære arealene vest for dette, vist som friområde (se figur 3). Dette stadfester den gjennomgående tanken om offentlig tilgang til sjønære områder gjengitt i alle tidligere reguleringsplaner. Figur x. Utsnitt av kommuneplan viser friområde bl.a. på areal foreslått videreført som park. En innskrenking av turveiforbindelsen vil føre til en ytterligere privatisering av de sjønære områdene på den vestlige og sørlige delen av øya. Allmennhetens tilgang til en sammenhengende turvei rundt øya svekkes. Dette er veldig uheldig og rammer både de som bor i området uten tilgang til privat brygge, samt besøkende og turgåere. Utfylling i sjø I forslag utlagt til 2. gangs behandling, er den naturlige strandsonen nord i planområdet bevart med en bestemmelse som sikrer at området blir istandsatt, og at det blir tilrettelagt for bading, vassing og lek i fjæra. I «alternativ 2» foreslås dette arealet fylt igjen. Dette innebærer at den lune vika hvor

65 Vedlegg 8 «Alternativ 2» barnehagen har sine båter i dag, blir fjernet og gjenfylt. Hele planområdet vil da fremstå som en utfylling. Barnehagens båter foreslås flyttet til offentlig gjestehavn vest i planområdet. Vi vurderer at denne løsningen er uhensiktsmessig på følgende punkter: 1. Vika er viktig for barnehagen fordi den gir ly for vær og vind. Dette gir en sikrere manøvrering av barn opp i, og ut av båt, samt at det verner båtene fra eventuelle skader ved høy sjø og voldsomme vindkast. Ved å fylle igjen vika, må barnehagens båter måtte ligge mer værhardt til. Dette vil trolig medføre en større usikkerhet ved av- og påstigning, øke sjansen for skader på utstyr, og vil trolig føre til at båtene ikke vil kunne brukes av barna i samme utstrekning som i dag. 2. Vika ligger som en ressurs for sjønære opplevelser både for allmennheten og for barnehagebarna. Den østlige delen av vika er ikke en utfylling i dag. Ved å fjerne vika i stedet for å tilbakeføre den, vil man bidra til en ytterligere nedbygging av den naturlige kystlinjen og det livet som finnes her. Ved å fjerne vika, vil ungene miste et viktig pedagogisk og opplevelsesmessig element i dette området. 3. En utfylling som skissert i «alternativ 2», anses å være et vesentlig fordyrende tiltak hvor vi vurderer at nytten ikke kan settes i sammenheng med kostnadene. Tiltaket vil påføre kommunen en stor økonomisk belasting og vil ha direkte konsekvenser for oppføringen av ny Roaldsøy barnehage. 4. Det er ikke avsatt penger til en utfylling i kommunens budsjett (hverken i HØP eller HØP ). Dersom «alternativ 2» skal utredes som et formelt planforslag, vil oppføring av en ny barnehage ikke kunne gjennomføres som planlagt (ferdigstillelse 2016), og må utsettes på ubestemt tid i påvente av finansiering av utfyllingen. Tilgang til og bruk av friområdet Til tross for at Roaldsøy er omringet av vann på alle kanter, er det relativt få steder med offentlig tilgang til vannkanten. De fleste sjønære arealer er i privat eie, og er derfor utilgjengelige for allmennheten. Dette gjelder særlig for den vestlige delen av Roaldsøy. Det er derfor viktig å planlegge for et friområde som er tilgjengelig for alle, som har en bæredyktig størrelse, og som innehar definerte og varierte romligheter. For å sikre tilgjengeligheten, er det viktig å koble området direkte på Roaldsøyveien. Herved fremstår friområdet tilgjengelig og godt synlig. «Alternativ 2» foreslår en innskrenking av turveiforbindelsen som vil føre til at allmennhetens tilgang til en sammenhengende turvei rundt øya svekkes og bruken av friområdet forringes. Dersom areal regulert til park omreguleres til privat boligareal, vil turveiforbindelsen forsvinne og friområdet vil da ha atkomst fra kun ett punkt i Roaldsøyveien. Brukere og turgåere vil måtte snu og gå tilbake samme vei. Dette vurderes som uhensiktsmessig og vil redusere anvendeligheten og bruken av friområdet. Vi antar at barnehagen ikke ønsker å overta arealet vest for barnehagens tomt på grunn av faren for drukningsulykker. Vi anser det derfor nødvendig og ønskelig å opprettholde en «buffersone» mellom barnehagens utearealer og sjøen. I forslag fremlagt til 2. gangs behandling, er dette arealet tilrettelagt som en del av den sammenhengende turveiforbindelsen på sørvestsiden av Roaldsøy. Dette arealet fremstår i «alternativ 2» som et restareal med liten rekreativ verdi. I «alternativ 2» foreslås hele området som en utfylling. Arealet vil derved miste en del av sin iboende karakter med en naturlig strandsone og lun vik. Dette vurderes som en forringelse av friområdets verdi.

66 Vedlegg 8 «Alternativ 2» Planområdets kvaliteter Planområdet har et uforløst rekreativt potensiale på grunn av sin beliggenhet helt ned til vannkanten, den flotte utsikten mot skjærgårdslandskapet, de gode solforholdene og tilgjengeligheten fra Roaldsøyveien. Et nytt planforslag bør planlegge for bruk som ivaretar og forsterker disse kvalitetene. Både brukerne av barnehagen og friområdet vil kunne nyte den unike beliggenheten som kan formidle historier om sjø-, fugle- og dyreliv, samt kunne tilby en naturopplevelse hele året rundt. Det vurderes at stedets iboende kvaliteter kompromitteres i «alternativ 2» på bakgrunn av overforstående argumentasjon. Barnehagetomten I «alternativ 2» er planforslaget avhengig av en utfylling i sjø for å kunne gjennomføres. På grunn av mangel på finansiering, vil dette ha en direkte konsekvens for fremdriftsplanen for ny Roaldsøy barnehage. Ved å plassere en barnehage i et maritimt miljø, har man en unik mulighet for å tilpasse det pedagogiske opplegget til stedet. Roaldsøy barnehage har et ønske om å kunne fortsette som en naturbarnehage med fokus på sjønære aktiviteter. Byggene som barnehagen disponerer i dag, er i teknisk dårlig stand. Både forslag fremlagt til 2. gangs behandling og «alternativ 2» legger opp til to alternative løsninger: enten å rive alle bygg på tomten og å bygge en ny barnehage i 2 etasjer, eller å beholde skolebygningen og bygge til denne. Ny barnehage skal romme 4 avdelinger. Nye bygg skal plasseres på k+ 3 for å imøtekomme eventuelle klimautfordringer og skal plasseres øst på tomten, ut mot veien for å unngå å fremtre dominerende i landskapet, og for å ha kort vei fra fortauet. Maks byggehøyde er satt til 9 m. Det er samme høyde som skolebygningen har, og er en robust høyde med tanke på prosjektering av et nytt barnehagebygg. I «alternativ 2» er det tilrettelagt for at barnehagenormens retningslinjer til størrelse på uteareal kan imøtekommes innenfor barnehagens egen tomt. Utvidelsen av tomten er hovedsakelig lagt mot nord og vest. Det kan vurderes om det skal settes rekkefølgekrav til opparbeidelse av deler av friområdet på lik linje med forslag utlagt til 2. gangs behandling på tross av at arealet ikke er nødvendig for å oppfylle barnehagenormen. Gjestehavn I «alternativ 2» er det tilrettelagt for en gjestehavn på vestsiden av planområdet. Gjestehavna skal sørge for muligheter for ilandstigning fra båt for å besøke friområdet. Det skal ikke tilrettelegges for sjøsetting av båter. En utfylling av dagens vik fører til at barnehagens båter flyttes hertil. Skilting skal sikre plasser til barnehagens båter. Da båtene ikke lengre vil kunne ligge i naturlig le for vær og vind slik som i dag, er det satt krav til tiltak for å sikre både mennesker og utstyr. Det skal sikres trygge rammer for manøvrering opp i, og ut av båt, både for besøkende, men ikke minst for barnehagebarna. Trafikale forhold Den trafikale løsningen er lik planforslag utlagt til 2. gangs behandling. Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling. I punkt 3 i vedtaket fra KBU skrives det at snuhammeren ikke skal utvides og at renovasjon må søkes løst i forbindelse med stor parkeringsplass. Det fremgikk både i saksfremlegget, av plankartet og i bestemmelsene av plan fremlagt til 2. gangs behandling i møte 5. juni at det skal plasseres nedgravde avfallsbeholdere i krysset ved Roaldsøyveien som skal være felles for barnehagen og beboerne sør og øst for krysset. Det fremgikk også at varelevering skal skje i Roaldsøyveien og at lastebiler skal anvende krysset i Roaldsøyveien til å snu i. Store kjøretøy i forbindelse med renovasjon og varelevering skal derfor ikke kjøre inn i området. Dette er gjort for å øke trafikksikkerheten. Den regulerte snuhammeren var i plan fremlagt til 2. gangs behandling i møte 5. juni foreslått utvidet for å

67 Vedlegg 8 «Alternativ 2» imøtekomme vedtatte krav i kommunalteknisk vegnorm for Jæren til snuhammere for personbiltrafikk. Dette punktet anses som ivaretatt. Gående og syklende «Alternativ 2» prioriterer forholdene for gående og syklende for å øke trafikksikkerheten, særlig ved tilkomsten til området, inngangen til barnehagen og adkomsten til friområdet. Samtidig er det et ønske å oppfordre flere til å bruke sykkel eller beina. I «alternativ 2» er muligheten for en sammenhengende turvei langs kysten tatt ut. Forholdet for turgåere i området vurderes derfor som forverret sammenlignet med gjeldende reguleringsplaner, og dette vurderes som meget uheldig. Forhold for barn og unge Det foreslåtte friområdet vil gi alle barn, unge og voksne tilgang til sjønære opplevelser og aktiviteter på øyens vestside. Det vil kunne gi dem rekreative opplevelser, men også kunnskaper om livet ved og i sjøen, vind og vær, båthåndtering, sikkerhet ved sjøen, og mye mer. I tillegg vil alle barn kunne bruke barnehagens utearealer etter barnehagens stengetid. Ved å fylle ut hele den nordre delen av planområdet, vil hele friområdets kant fremstå som kunstig. Det vil ikke være mulig å tilrettelegge for bruk av den naturlige strandlinjen. Vi vurderer at «alternativ 2» på grunn av dette tilrettelegger for en mindre variert bruka av de sjønære arealene en dagens situasjon. Klima I «alternativ 2» foreslås det å fylle igjen vika og derved fjerne muligheten for le for barnehagens båter. Båtplassene er foreslått flyttet til gjestehavn på vestsiden av planområdet. Gjestehavnen er klimatisk utsatt da den er plassert i et mer åpent lende. Det vurderes at å plassere barnehagens båter i foreslått gjestehavn vil påføre både mennesker og materiell mer klimatisk belastning enn hva tilfellet er i dag. Risiko og sårbarhet (ROS) Risiko og sårbarhet innenfor planområdet knytter seg i hovedsak til klimautfordringer og trafikksituasjonen. Se tilsvarende punkt under planforslag utlagt til 2. gangs behandling og sakens vedlegg 6 og 7. Politisk vedtak (fra 2007) Forslaget tar opp i seg hovedpunktene fra det politiske vedtaket i 2007 om å legge til rette for barnehage, gjestehavn, friområde, og å planlegge for trafikksikker hente/bringe situasjon og parkeringsløsning. Miljøstasjonen er foreslått flyttet fra eksisterende kai til areal øst for krysset, og inngår i et system med nedgravde avfallsbeholdere. 5. VISUALISERING AV ENDRINGER For å illustrere konsekvensene av de overfor stående temaene/punktene, er henholdsvis forslag utlagt til 2. gangs behandling og «alternativ 2» satt sammen med gjeldende regulering for tilstøtende områder (se figur 4 og 5). I figur 4 ses forslag utlagt til 2. gangs behandling sammen med gjeldende regulering for sørvest- Roaldsøy. Her ses regulert turveiforbindelse langs den sørlige delen av øya, hvordan denne videreføres via parkareal og knyttes på det foreslåtte friområdet. Vika i nord er beholdt sammen med barnehagens båtplasser som ligger i le her. Friområdet er lett synlig og tilgjengelig fra Roaldsøyveien.

68 Vedlegg 8 «Alternativ 2» Figur 4. Planforslag utlagt til offentlig ettersyn med tilstøtende gjeldende planer I figur 5 ses «alternativ 2» sammen med gjeldende regulering for sørvest-roaldsøy. Her er en sammenhengende turveiforbindelse forhindret ved at parkarealet innenfor det aktuelle planområdet er regulert til boligformål og derved privatisert. Friområdet på vestsiden av barnehagetomten fremstår som en blindvei. Det vises også at den nordlige delen av planområdet er utfylt. Vika er fjernet og barnehagens båtplasser er flyttet til gjestehavn mot vest. Utvidelsen av barnehagetomten mot nord gjør at friområdet ikke er like synlig og tilgjengelig fra Roalsøyveien som vist i forslag utlagt til 2. gangs behandling.

69 Vedlegg 8 «Alternativ 2» Figur 5. «Alternativ 2» med tilstøtende gjeldende planer 6. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Gjennom kommuneplanen og prosjekter som friområdeprosjektet, jobber kommunen for å skape sammenhengende offentlige turveier og gode naturopplevelser for alle. Selv om kystlinjen rundt Roaldsøy ikke er en del av friområdeprosjektet, vil prinsippet være viktig også her. I gjeldende kommuneplan står å lese at «Kommunen vil prioritere arbeidet med å etablere turveier og grønne spaserdrag i de eldre bydelene, slik at friområdene blir bundet bedre sammen.». Vedtaket fra KBU vil i denne sammenheng virke uheldig ved at det går på tvers av overordnede planer og bl.a. innskrenker den allerede regulerte offentlige tilgjengeligheten i området. Ny Roaldsøy barnehage ligger inne i kommunens budsjett (HØP , pkt. 41), med forventet ferdigstillelse i Barnehagen er blitt prioritert på grunn av det dårlige inneklimaet i de eksisterende barnehagebyggene. Ved å gå videre med et «alternativ 2», kan vi vanskelig se at løftet om ferdigstillelse i 2016 kan innfris. Vi anbefaler å opprettholde sammenhengende turveiforbindelse og å beholde vika nord i planområdet for å øke brukbarheten av området, binde det sammen med nærområdet og å bygge videre på de stedsspesifikke kvalitetene som fins. Vi anbefaler derfor ikke å gå videre med «alternativ 2». Vedlegg: 8.1. Plankart «alternativ 2» datert kultur og byutvikling Forslag til bestemmelser for «alternativ 2» datert kultur og byutvikling

70 VEDLEGG 8.1: Plankart datert kultur og byutvikling Vedlegg 8 «Alternativ 2»

71 Vedlegg 8 «Alternativ 2» VEDLEGG 8.2: Forslag til bestemmelser for «ALTERNATIV 2» PLAN REGULERINGSPLAN FOR ROALDSØY BARNEHAGE OG FRIOMRÅDE, HUNDVÅG BYDEL. Datert: Kultur og byutvikling Formål Formålet med planen er å legge til rette for ny fireavdelings barnehage med tilhørende utearealer og en trafikksikker hente/bringe situasjon og parkering for foreldre og ansatte. Det tilrettelegges også for et offentlig tilgjengelig friområde som sikrer allmennheten tilgang på sjønære aktiviteter og en gjestehavn. 2 Krav til søknad om byggetillatelse Det skal foreligge en samlet opparbeidelsesplan i 1:200 for barnehagens utearealer og friområdet. Planen skal vise terrengbearbeiding, materialbruk, beplantning, lekeutstyr og andre faste elementer, inngjerding av barnehagetomten, en variert bearbeiding av kanten mellom sjø og land, mm og være basert på prinsippene om universell utforming. Utforming av barnehagens lekeareal og friområdet skal vurderes opp mot hverandre, for å sikre varierte aktivitetsmuligheter. Stiplete forbindelser skal fastsettes. Planen skal være godkjent av kommunen før igangsettingstillatelse kan gis. 3 Rekkefølgekrav 3.1 Før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i grunnen eller utfylling i sjø, skal det være gjennomført nødvendige grunnundersøkelser og det skal foreligge godkjent tiltaksplan, jf. forurensingsforskriften kap Før det gis igangsettingstillatelse skal det gjennomføres en fagkyndig vurdering av fare for utglidning av havbunnen. 3.3 Før igangsettingstillatelse for tiltak kan gis, skal det foreligge godkjent plan for anleggstrafikk og annen trafikk i og utenfor planområdet i anleggsperioden. Planen skal vise hvordan trafikksikkerheten for gående/syklende er ivaretatt, og eventuelt avbøtende tiltak beskrives. Avbøtende tiltak skal være etablert før bygging igangsettes. 3.4 Brukstillatelse for barnehagen kan ikke gis før kjørevei, fortau og parkeringsarealer innenfor planområdet er opparbeidet. Gjestehavn skal være opparbeidet og barnehagens båtplasser skiltet før barnehagen kan tas i bruk. 3.5 Barnehagens utearealer skal være ferdig opparbeidet innen barnehagebygg kan tas i bruk. 3.6 Det skal gjennomføres sikringstiltak mot vind, høy sjø, bølger, mm innen gjestehavnen kan tas i bruk. 3.7 Før det gis brukstillatelse skal det foreligge godkjent skiltplan for offentlige parkeringsplasser. Skiltplanen skal sikre fortrinnsrett til p-plassene for barnehagens ansatte og foreldre i en hente/bringe situasjon innenfor barnehagens åpningstider. 3.8 Før brukstillatelse skal det foreligge godkjent skiltplan for offentlig gjestehavn. Skiltplanen skal sikre fortrinnsrett til et nødvendig antall båtplasser for barnehagen. 3.9 Innsnevring i vei ved busstopp nord for planområdet skal fjernes før barnehagebygget tas i bruk.

72 Vedlegg 8 «Alternativ 2» 4 Fellesbestemmelser 4.1 For alle tiltak i planområdet skal det legges vekt på å få en god landskapstilpasning, og en god fjernvirkning både fra land og sjø. Dette skal underbygges med illustrasjoner. 4.4 Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp, og uterom og bygninger skal være tilpasset bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede. 4.5 Ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Det skal ved utforming, utbygging og bruk av områdene, legges vekt på miljø- og ressursvennlige løsninger. 4.6 Verdifulle trær og karakteristisk vegetasjon skal søkes bevart og gis nødvendig beskyttelse i anleggsperioden. Trær innenfor planområdet kan ikke fjernes uten tillatelse fra parksjefen. Naturlig terreng skal søkes bevart. 4.7 Masser som skal brukes på utearealer planlagt brukt til lek og opphold, skal tilfredsstille normverdier for mest følsom arealbruk i henhold til SFT-veileder 99:01A. 5 Bebyggelse og anlegg 5.1 Barnehage Utnyttelse og høyder For barnehagen er maks BYA 28 %. Bebyggelsen (herunder boder) skal plasseres innenfor byggegrensene. Det tillates saltak, flatt tak og pulttak. Ved saltak er maksimal mønehøyde 9 m og gesimshøyde 7 m. Ved flatt tak er maks gesimshøyde 8,5 m. Ved pulttak er maks gesimshøyde 9 m. Alle høyder er målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Tekniske rom skal integreres i byggets arkitektur Barnehagens uteområde Uteområdet skal opparbeides med sikte på motorisk og sosial utvikling og skal være inkluderende for alle, jfr. prinsippene om universell utforming. Utearealet skal være tilpasset små- og storbarnsavdeling. Ved utforming av utearealene skal det legges vekt på vegetasjon, belegning og konstruksjoner med robust karakter, som tåler stor slitasje. Det tillates mindre lekehytter, pergolaer, mm. Disse kan plasseres utenfor byggegrensene. Barnehagens inngjerding skal åpne opp for utsyn på utvalgte steder slik at sjøen er visuelt tilgjengelig fra barnehagetomten. Det skal dokumenteres at plassering av ny bebyggelse, vegetasjon og/eller terrengbearbeiding er med på å skape gode og lune uterom Utforming Planforslaget åpner opp for to alternative løsninger: enten rive alle bygg på tomten og bygge en ny barnehage, eller beholde skolebygningen og bygge til denne dersom det er funksjonelt mulig. Ny bebyggelse skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet og skal tilpasses det omkringliggende miljø. Boder og lager skal være integrert i bygget, eller ligge i terrengsprang med en naturlig utforming. Tekniske rom skal integreres i byggets arkitektur Inngangsparti Barnehagens hovedinngang skal plasseres på østsiden av tomten. Det skal etableres en sekundær inngang/utgang fra barnehagetomten og ut i friområdet som skal gi enkel tilgang til friområdet og til barnehagens båtplasser. Inngangsparti skal være overdekket Sykkelparkering Det skal settes av plass for minimum 15 sykkelparkeringsplasser og minimum 5 parkeringsplasser til

73 sykkelvogner for barnehagen. Disse skal være i nærhet til inngang, og overdekket. Sykkel- og sykkelvognparkering skal sikres slik at de ikke er til fare for barna. Vedlegg 8 «Alternativ 2» Energi og miljø Energiløsningene skal være enkle, robuste og langlivede, med vekt på passive løsninger knyttet til utforming og detaljering av bygningskroppen. Det skal tilstrebes at alle nye tiltak skal planlegges for lavt energiforbruk. Det skal ved utforming, utbygging og bruk av områdene legges vekt på miljø- og resursvennlige løsninger. Bebyggelsen skal oppføres i henhold til enhver tid gjeldende TEK eller bedre. Overvann på tomten ledes ut i fjorden. Barnehagebygg skal oppføres med grønne tak (sedum eller lignende). 5.2 Boliger frittliggende småhusbebyggelse Tomten kan bebygges med enebolig. Maks % BYA=30 %. Alle bygninger, konstruksjoner over bakken og åpent overbygget areal, samt nødvendig parkeringsareal (uavhengig om parkeringsbehovet dekkes ved oppføring av garasjeanlegg, carport eller parkering skjer på terreng uten overbygging) inngår i beregningen av bebygd areal (% BYA) på tomta. Bebyggelse skal plasseres innfor byggegrenser. Det tillates saltak med maks gesimshøyde = 4,5 m og maks mønehøyde = 8 m over gjennomsnittlig planert terreng. Det tillates kun 1 avkjørsel til eiendommen. Garasje/carport, boder, etc. skal plasseres innenfor byggegrenser. 5.3 Brygge/naust Arealet er privat og skal benyttes til brygge og naust. Arealet anses som ferdig utbygget. 5.4 Småbåtanlegg (S1) S1 er privat. I S1 tillates forankring av småbåter. 5.5 Gjestehavn (o_g1) I o_g1 tillates etablering av båtplasser samt tilhørende brygge. Det skal gjennomføres sikringstiltak mot vind, høy sjø, bøler, mm. 5.6 Renovasjonsanlegg Arealet skal benyttes til nedgravde avfallsbeholdere og miljøstasjon (returpunkt). Disse skal være felles for barnehagen og beboerne sør og øst for barnehagen. 5.7 Avløpsanlegg Arealet skal benyttes til avløpsanlegg. 6 Grønnstruktur 6.1 Friområde (o_f1) Arealet er offentlig. Arealet skal opparbeides etter godkjent opparbeidelsesplan som viser terrengbearbeiding, beplantning, materialer, mm. Det skal sikres en forbindelse direkte fra Roaldsøyveien til friområdet. Eksakt plassering skal fastsettes i opparbeidelsesplanene. Opparbeidelsesplan for o_f1 skal i tillegg vise en god bearbeiding av kanten mellom land og vann. Det tillates enkle anlegg som brygger til bading og anløp for kajakk, vanntrapper, mm. Arealene skal ellers tilrettelegges med lune uterom og med differensierte muligheter for opphold, samt variert tilgang til sjøen. Det kan tilrettelegges for gapahuk, grillfasiliteter, badebrygge, mm.

74 Vedlegg 8 «Alternativ 2» 6.2 Innregulert tre Innregulert tre skal plasseres som vist på plankart. 7 Friluftsområde i sjø Arealet er offentlig. Det tillates enkle tiltak som brygger til bading og anløp for kajakk, vanntrapper, mm. Det tillates utfylling innenfor arealet dersom det øker områdets visuelle eller funksjonelle kvaliteter som friområde. 8 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 8.1 Veganlegg (o_v1) Alle vegarealer er offentlige og skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk vegnorm for Jæren. Veianlegget skal opparbeides etter detaljplaner godkjent av vegmyndigheten. 8.2 Parkering (o_p1 og o_p2) Parkeringsplassene er offentlige. Parkeringsplasser i o_p1 skal ha en kapasitet på min. 5 biler. Vareleveranse med mindre kjøretøy skal anvende arealet i o_p1. Parkeringsplasser i o_p2 skal ha en kapasitet på min. 5 plasser. 8.3 Annen veigrunn (o_av) Arealet er offentlig. Areal som ikke er nødvendig for eksisterende avkjørsel, skal beplantes. 9 Sikringssone 9.1 Frisikt I områdene skal det være fri sikt i en høyde fra 0,5 til 3,0 meter over tilstøtende vegbaner. Det kan tillates høystammede trær.

75 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IEI-13/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Hundvåg bydelsutvalg 14/ Enstemmig Hundvåg bydelsutvalg 11/ Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling 26/ Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling 146/ Saken utsatt Stavanger bystyre 100/ Enstemmig Kommunalstyret for byutvikling 165/ Dissens Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger bystyre PLAN REGULERINGSPLAN FOR ROALDSØY BARNEHAGE OG FRIOMRÅDE - HUNDVÅG BYDEL Forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan for 2318 med plankart datert kultur og byutvikling , sist revidert Kultur og byutvikling og reguleringsbestemmelser datert Kultur og byutvikling , sist revidert Kultur og byutvikling vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Saken legges frem for bystyret for endelig vedtak. Sammendrag Med bakgrunn i en utdatert arealdisponering og et behov for en utvidelse av Roaldsøy barnehage, er det utarbeidet en ny plan for Roaldsøy barnehage og friområde. Planen viser forslag til en 4-avdelings barnehage med tilhørende utearealer hvor det er satt krav om blant annet tilpasning til landskap, virkning fra sjø, motorisk utfordrende utearealer, arkitektonisk kvalitet og tilpasning til klimapåvirkning fra både luft og sjø. Dagens bygg er i teknisk dårlig forfatning. Planforslaget åpner opp for enten å rive eksisterende bygg som barnehagen disponerer i dag, eller å renovere skolebygningen og bygge til denne, dersom det er funksjonsmessig mulig. Planen viser i tillegg forslag til en oppgradering av trafikkarealer. Veisystemet er forenklet og det er avsatt plass til parkering for foreldre og ansatte, samt andre brukere utenfor barnehagens åpningstider. Det foreslås en tydelig separering av myke og harde trafikanter som vil gi et lesbart trafikalt bilde og derved øke trafikksikkerheten innenfor planområdet. Planen legger også til rette for et friområde med god synlighet og tilgjengelighet fra Roaldsøyveien og fra regulert parkdrag/turvei i sør. Friområdet har en størrelse som skal kunne tilby allmennheten variert sjønær rekreasjon i et område av øya hvor de fleste sjønære arealer er privatiserte. Del av friområdet skal opparbeides som en utvidelse av barnehagens uteareal. 1

76 Planforslag for Roaldsøy barnehage og friområde ble lagt frem for Kommunalstyret for byutvikling til 2. gangs behandling i møte 5.juni I møtet ble det fattet vedtak om at det skulle utarbeides et Alternativ 2 hvor blant annet en gjennomgående tursti tas ut og et offentlig parkareal omreguleres til boligformål. For at Alternativ 2 kan vedtas, må dette først legges ut på offentlig ettersyn. En beskrivelse og vurdering av Alternativ 2 er vedlagt saken i vedlegg 8. Alternativ 2 foreslår innskrenking av den tidligere regulerte offentlige tilgjengeligheten i området og den tilrettelegger for en ytterligere privatisering av sjønære arealer i et område av øya hvor de fleste sjønære arealer er privatiserte. Alternativ 2 betinger en utfylling av den nordre del av planområdet innen området kan utbygges. På bakgrunn av dette, er det lite trolig at ny Roaldsøy barnehage kan ferdigstilles til 2016 som vedtatt i HØP Alternativ 2 anbefales ikke videreført. 2

77 PLAN REGULERINGSPLAN FOR ROALDSØY BARNEHAGE OG FRIOMRÅDE - HUNDVÅG BYDEL 1. SAKEN GJELDER Kultur- og byutvikling fremmer forslag til reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Roaldsøy barnehage og friområde innenfor Hundvåg bydel til 2.gangs behandling. Planområdet er i dag regulert til offentlig barnehage, forretning, bolig, park, trafo, veg, g/s-vei, annen veigrunn, annet spesialområde, brygge/naust, parkering, kai, privat småbåtanlegg og offentlig trafikkområde i sjø. Noe areal er uregulert. Formålet med planen er å regulere til offentlig barnehage, friområde, fortau, kjørevei, parkering, renovasjon, avløpsanlegg og brygge/naust. Figur 1. Kartutsnitt Hundvåg og øyane 2. BAKGRUNN FOR SAKEN Området nord for dagens barnehagetomt er regulert til forretning (se fig. 3). Denne forretningstomten ble tidligere forsøkt solgt, men det viste seg at det ikke var behov for forretning her. Det ble derfor bestemt at tomten skulle omreguleres og at det skulle legges til rette for en ny barnehagetomt, friområde og parkering på dette arealet. Reguleringssaken ble politisk behandlet i 2007, men planarbeidet stoppet i etterkant opp som følge av det enstemmige vedtaket i kommunalstyret for byutvikling i møte ; Saken tilbakesendes med vurdering om det kan tilpasse å regulere inn: Sjøhus/kontor til eksisterende barnehage (Sjøhusstil) Legge til rette for båtplasser til barnehagen Parkeringsplasser og snuplass opparbeides iht. trafikksikkerhetsplanen Det avsettes også plass til miljøstasjon Resten av området legges til friområde rekreasjon og gjesteparkering for båt. 3

78 I tiden mellom vedtaket fra 2007 og til i dag, har betingelsene for ny reguleringsplan endret seg. Byggene som Roaldsøy barnehage disponerer i dag er i så dårlig byggeteknisk forfatning, at en ny Roaldsøy barnehage er blitt prioritert på kommunens budsjett. Ny barnehage ligger inne i HØP med ferdigstillelse 2016 (pkt. 41). Planforslaget legger opp til at skolebygningen enten kan renoveres og inngå i et nytt prosjekt dersom det er ønskelig, eller at den skal rives for å gjøre plass til et nytt prosjekt. Alle andre barnehagebygg og boder skal rives. Dagens barnehage har 3 avdelinger. Med bakgrunn i tall fra befolkningsframskriving for øyane, vil det i fremtiden være behov for flere barnehageplasser. Det skal derfor settes av areal til en barnehage på 4 avdelinger, i tillegg til utelekearealer. Det har over lang tid vært behov for å forbedre trafikksituasjonen innenfor området. Det foreslås derfor å øke trafikksikkerheten, og legge til rette for parkeringsplasser for ansatte og for foreldre som henter/bringer sine barn til barnehagen. Parksjefen har tidligere uttalt at det er mangel på offentlige friområder på denne siden av Roaldsøy, og få steder som gir allmennheten tilgang til sjøen. Det nordlige og vestlige arealet innenfor planområdet vil hovedsakelig reguleres til friområde med god offentlig tilgjengelighet til sjørelaterte opplevelser, samt koble friområdet på regulert parkdrag/turvei langs kysten. Det legges også til rette for at barnehagen skal kunne anvende dette området i tillegg til å ha båtene sine her. 3. GJELDENDE PLANER Fig.2 Utsnitt fra kommuneplan. Fig.3 Utsnitt fra gjeldende regulering. Følgende overordnete planer gjelder for planområdet: Kommuneplanens arealdel for , vedtatt av bystyret 14.juni Planområdet er i kommuneplanen vist til boligformål, tjenesteyting og friområde. Plan 1108 for Roaldsøy, Stadfestet ved Stavanger bystyres vedtak Planområdet er regulert til offentlig barnehage, forretning, bolig, park, trafo, veg, annen veigrunn, parkering og annet spesialområde. Plan 2049 et område ved Roaldsøy barnehage, stadfestet ved Stavanger bystyres vedtak av Planområdet er regulert til veg, parkering, brygge/naust (bevaring) og kai. 4

79 Plan 2112, Roaldsøyveien 41, stadfestet ved Stavangers bystyres vedtak av Planområdet er regulert til bolig, g/s-vei, park, brygge/naust, privat småbåtanlegg og offentlig trafikkområde i sjø. Noe areal er uregulert. Det er et avvik mellom arealformål i kommuneplan og gjeldende regulering. Kommuneplanen er mer grovmasket og viser ofte kun dominerende hovedformål. Når ny reguleringsplan er vedtatt, vil kommuneplanen kunne bli oppdatert i henhold til denne. Figur 4. Skråfoto sett fra sør 4. FORHÅNDSKUNNGJØRING (1 varsel om oppstart og 2 varsler om utvidelse av planområdet) Planforslaget er varslet iht Oppstart av planarbeid ble kunngjort i Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Ved kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det 6 uttalelser fra offentlige instanser, og ingen private merknader. Det ble varslet justering av planområdet ved brev datert Uregulerte arealer og deler av areal langs Roaldsøyveien ble innlemmet i planområdet. Det gikk ut brev til grunneiere og berørte. Ved varsling av justering av planområdet kom det 1 privat merknad. Det ble varslet ytterligere en justering av planområdet ved brev datert Hele den sørlige delen av området ble innlemmet i planområdet for å se på muligheten for sambruk av trafikkarealer, samt å se friområdet i sammenheng med omkringliggende grønnstruktur. Det gikk ut brev til grunneiere og berørte. Ved varsel om justering av planområdet kom det 1 privat merknad. Merknadene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg 4. Merknadene fra offentlige instanser gikk i hovedsak på å vise hensyn til friluftsliv og tilgjengelighet, ved at det sikres at ferdsel muliggjøres langs strandlinjen, å utvide grønnstrukturen mot nord der kommuneplanen viser boligformål, klargjøre misforhold mellom arealformål i kommuneplan, reguleringsplan og dagens fysiske forhold, at den nye barnehagen forbeholdes den lokale befolkningen på byøyene på grunn av trafikale begrensninger. Det gjøres oppmerksom på at det ligger en kai (til beredskap) innenfor planområdet som setter krav til opparbeidelse av veg. 5

80 Merknadene fra de private gikk i hovedsak på et ønske om at utvidelsen av barnehagens arealer skjer mot nord, og ikke sørover, på grunn av risiko forbundet med sjødybder i vest og sør, og for at naboene ikke skal oppleve et uakseptabelt støynivå fra utelek og konflikt med annen manns eiendom. Det fremkom i tillegg et ønske om at dagens regulerte snuhammer ikke må utvides da det vil gå på bekostning av privat gårdsrom. 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Beliggenhet / avgrensning Planområdet ligger på sørvestsiden av Roaldsøy innenfor Hundvåg bydel. Planområdet grenser mot sjø i vest og nord, mot Roaldsøyveien og boligbebyggelse i sør og øst. Parken er forbundet med et regulert parkdrag/turvei videre østover langs den sørlige kystlinjen. Figur 5. Dagens situasjon Planområdet omfatter en gruslagt utfylling i nord og en offentlig kai med adkomstvei i vest. I sør ligger det privat brygge og naust, park og en bolig. Roaldsøy barnehage bestående av en gammel 6

81 skolebygning og en eldre bolig mot øst. En forlengelse av Roaldsøyveien løper på østsiden av planområdet og ender ut i parkeringsarealer i sør. Hele planområdet er på ca m2 (uten områder i sjø). Eierforhold Stavanger kommune eier størstedelen av planområdet inklusive grusplass, barnehagetomt og gammel bolig og kai, samt parkeringsarealer og størstedelen av veisystemet innenfor planområdet. De sørlige arealene til brygge/naust, park, bolig, g/s-vei og mindre veiareal er i privat eie. Dagens bruk av planområdet Den nordligste delen av planområdet brukes til parkering og snuplass for ansatte og foreldre i barnehagen på grunn av plassmangel innenfor barnehagens tomt, samt til oppmagasinering. Renovasjon og lastebiler til varelevering bruker plassen til å snu. Arealet har også vært brukt til mellomlagring når det har pågått oppgradering av for eksempel VA-anlegg i Roaldsøyveien. Roaldsøy barnehage har sine båter liggende i den nordlige bukta innenfor areal regulert til forretningstomt. Skur på offentlig kai brukes til oppbevaring av barnehagens båtutstyr. Ved skuret er det satt opp en miljøstasjon. Kaien ble tidligere brukt som anløpssted for rutebåt. Kaien har hatt funksjon som kai til beredskap og lystkai for besøkende og øyens beboere, men er i dag sperret av. Etter en inspeksjon, har kommunen vurdert at kaien skal rives. Sør for grusplassen ligger Roaldsøy barnehage med utelekearealer. Områdene er regulert til barnehage og bolig og er på ca m 2. Sør for kaien ligger «grønne» arealer og privat brygge/naust. Østenfor ligger et privat grøntareal regulert til park, bolig samt g/s-vei og snuhammer. Helt i sørøst, i enden av veien, ligger offentlige parkeringsarealer. Disse p-plassene brukes blant annet av barnehagens ansatte. Figur 6. Grusplass/parkering og barnehagebygg (gammel skolebygning) sett fra kaien i vest Bygg innenfor plangrensen Barnehagen disponerer to bygg. Inne på barnehagens nåværende tomt, står den gamle «skolebygningen». Den er fra ca og er størst av de to, rommer to avdelinger og ligger med langsiden sør/nord. Bygget har 2 høye etasjer og saltaket har en mønehøyde på 9 m. Det andre 7

82 bygget er et eldre bolighus innredet til barnehage. Det er 2 etasjer med mønehøyde 7,6 m. Bygget rommer 1 avdeling. Det finnes i tillegg to skur på området. Begge byggene er i dårlig forfatning. På grunn av dårlig inneklima, har barnehagen derfor status som naturbarnehage med mer utetid enn ordinære barnehager. Topografi, vegetasjon, solforhold og klimatiske forhold Den nordlige delen (forretningstomten) ligger på k+2. Barnehagetomten ligger ca. 1 meter høyere (k+3), og atkomstvei/roaldsøyveien ligger på ca. k+4 hvorpå den skråner nedover både mot kaien i vest, barnehagen og boliger i sør. På utsiden av barnehagens gjerde mot vest er det en grønn skråning ned mot kaien. Størstedelen av planområdet i nord og vest er en utfylling, men strandlinjen fremtrer i den nordlige bukten som ligger mellom utfylling og Roaldsøyveien. Den tidligere ferjekaien ligger på vestsiden av utfyllingen, i enden av en grusvei. Hele den nordlige delen av området fremstår som en grusplass. Den primære vegetasjonen ligger i barnehagetomtens randsone og består hovedsakelig av lønn og rogn, asal og bjørk med innslag av selje. Mot nord er det en rekke med høystammede trær supplert med enkelttrær mot vest og sør. Ut mot Roaldsøyveien et det et avgrenset område med vegetasjon i form av noen trær, hvor ett av trærne er innmålt i gjeldende regulering. Noe av denne vegetasjonen bør vurderes bevart, og både enkelttrær og klynger bør vurderes. Barnehagetomten og utearealet i forbindelse med den kommunalt eide boligen er opparbeidet til utelek. Planområdet har gode solforhold hele dagen, og herfra kan man nyte utsikten ut over sjøen og fjordlandskapet i sør, vest og nord. Den vestlige delen av planområdet er værutsatt. Den nordlige bukten er verdifull da den danner et lunt område hvor båter kan ligge i le. Servicetilbud og skole Roaldsøy barneskole ligger ca. 200 m fra planområdet. Her ligger også idrettsfasiliteter som blir benyttet av idrettslag om ettermiddagen. Nærmeste senter er Hundvåg bydelssenter i Hundvågkrossen. Øyens «kulturhus» Strandheimen ligger ca. 150 m mot øst. Grøntarealer/friområder på Roaldsøy Hovedparten av grøntarealene på Roaldsøy ligger på øyens nord- og østside, og det er kun mindre arealer avsatt til friområde på vestsiden av øyen. Store deler av disse arealene er i privat eie (se fig. 7). Sør på øyen er det regulert inn et parkdrag/turvei som grenser til planområdet. Dette parkdraget er ikke opparbeidet. I den sørlige enden av veien som går forbi barnehagen, ligger en offentlig kai og en liten offentlig strand. Dette området blir brukt av blant andre barnehagen til fisking, bading og andre sjønære aktiviteter. 8

83 Trafikale forhold Figur 8. Vei mellom barnehagen og grusplassen Figur 9. Vei fra parkering og ut på Roaldsøyveien Atkomst Roaldsøy er forbundet til fastlandet via Bjørnøy. Veiene på øyene er relativt smale og kronglete, og broen over Skatesundet har ett kjørefelt. Dette aspektet må tas hensyn til i planlegging av nye tiltak på Roaldsøy. Atkomsten til planområdet er fra Roaldsøyveien nordøst i planområdet. Veien er kun asfaltert i krysset, resten av veier og ubeplantede arealer er grusbelagt. Både den grusbelagte utfyllingen i nord og grusveien mellom barnehagetomten og utfyllingen er hullete, grusveien er smal og det er dårlige siktforhold. Krysset er utflytende. En sekundær vei inn til parkeringsplassene finnes i den nordlige delen av området, og ligger med atkomst fra Roaldsøyveien i det nordøstlige hjørnet av planområdet. Her er det dårlige siktforhold grunnet trafostasjon nordvest i planområdet (se figur 9). 9

84 Parkering Barnehagen bruker i dag areal regulert til forretningsformål til parkering for sine ansatte og for foreldre som henter/ bringer sine barn i barnehagen. Arealer i det utflytende krysset blir også brukt til parkering. I tillegg bruker de ansatte det offentlige parkeringsarealet i den sørlige enden av veien, forbi barnehagen og ned mot offentlig strand og kai i sør. Figur 10. Parkering nord i planområdet Figur 11. Parkeringsareal sør i planområdet I trafikksikkerhetsplanen var det et planlagt tiltak for å etablere parkeringsplass og snuplass for Roaldsøy barnehage. Denne etableringen har ikke funnet sted, og parkeringssituasjonen må avklares i ny regulering. Sykler parkeres utenfor barnehagetomten, oppad gjerdet mellom sørgående vei og barnehagen. Offentlig transport, fortau, gang- og sykkelveier Nærmeste bussholdeplass ligger i Roaldsøyveien like ovenfor planområdet. Busstilbudet består av en matebuss inn til kollektivsystemet på Hundvåg med en frekvens på 2 busser pr. time. Det er kun delvis opparbeidet fortau fra bussholdeplassen inn til planområdet. Varelevering Varelevering bruker grusplassen til å avlevere/hente og snu. Levekår og forhold til barn og unge Det er en stor andel barn på øyane hvor ca. 16 % av befolkningen er barn i alderen 3-12 år. I tillegg er det en liten andel barneflyttinger av barn i alderen 0-5 år. Boligmassen består hovedsakelig av eneboliger. (Kilde: Stavanger kommunes levekårsundersøkelse 2012) Barnehagens utearealer kan anvendes av alle barn utenfor barnehagens åpningstider. Dagens grusplass gir lite rom for utfoldelse da veidekket er i dårlig forfatning, og det ikke er gjort noen rekreativ bearbeidelse av vannkanten. Den etablerte bryggen med barnehagens båter i den nordlige bukten, er flittig brukt av barnehagen. Det er få lekeplasser i nærmiljøet, og de større leke- og rekreative arealene ligger i forbindelse med skolen, eller på øst- og nordsiden av øya. Kulturminner Det foreligger ingen kjente kulturminner innenfor planområdet. De eksisterende byggene har ingen kulturhistorisk verdi i følge byantikvaren. Bydelsutvalget mener at skolebygningen har historisk verdi og bør bevares. Grunnforhold Den nordlige delen av planområdet er en utfylling, utført en gang mellom 1987 og Massene er av ukjent opprinnelse og det kan derfor være mistanke om forurensing i grunnen. Før det kan 10

85 iverksettes tiltak som medfører inngrep i grunnen, skal det være gjennomført nødvendige grunnundersøkelser og det skal foreligge godkjent tiltaksplan, jf. forurensingsforskriften kap.2. Eventuell fare for utglidning av havbunnen bør vurderes. Teknisk infrastruktur Området er koblet opp mot offentlig V/A nett. Energiforsyningen er i dag innlagt strøm. Andre energikilder bør vurderes. Renovasjon kjører inn på grusplassen for å hente avfall fra barnehagen. Boligene sør for Roaldsøyveien plasserer sine avfallsbeholdere ved barnehagen på hentedagen. Renovasjonsbilen bruker grusplassen til å snu. Det er plassert en miljøstasjon ved kaien i vest. 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Planforslagets hovedelementer er en ny 4-avdelings barnehage med tilhørende utearealer, et offentlig friareal for sjønær rekreasjon samt arealer for offentlig parkering. Figur 12. Den nordlige delen av planområdet sett fra nord mot vest. Vik med barnehagens båtplasser. Barnehagetomta Det legges til rette for en utvidelse av barnehagens kapasitet fra 3 til 4 avdelinger. Tomten er ca m 2 og regulert til barnehage. Forslag til ny tomt er en utvidelse av eksisterende arealer mot nord og vest. Det tilrettelegges for at skolebygningens hovedvolum kan bli renovert og inngå som en del av den nye barnehagen, dersom det er funksjonsmessig mulig. Planforslaget legger derfor opp til to alternative løsninger: enten rive alle bygg på tomten og å bygge en ny barnehage, eller å beholde skolebygningen og bygge til denne. Bebyggelse Det legges til rette for en 4-avdelings barnehage. De to alternativene er henholdsvis et nytt bygg i 2 etasjer, eller å renovere skolebygningen og bygge til denne. Foreslått bruttoareal for et nybygg er

86 m2. Dette tilsvarer et ca. 500 m2 stort fotavtrykk (med boder). Nytt/nye bygg skal plasseres i den østlige delen av tomten, tettest på fortau, parkeringslomme og kjørevei. Dersom skolebygget blir stående, må deler av utstikk mot øst rives for å gjøre plass til etablering av fortau. Maks % BYA = 28 %. Det tillates saltak, flatt tak og pulttak. Ved saltak er maksimal mønehøyde 9 m og gesimshøyde 7 m. Ved flatt tak er maks gesimshøyde 8,5 m. Ved pulttak er maks gesimshøyde 9 m. Alle høyder er målt fra gjennomsnittlig planert terreng. Tekniske rom skal integreres i byggets arkitektur. Det er regulert inn en byggegrense for 1. etasje og en byggegrense for 2. etasje. Dette åpner opp for at bygget kan strekke seg ut over fortauet langs østsiden av tomten. Boder og lager skal integreres i hovedbygget. Alle bygg skal plasseres innenfor byggegrensene. Det er satt krav i bestemmelsene om at barnehagebygg skal plassers med gulv i minimum k+ 3 for å ta høyde for fremtidige klimautfordringer som forhøyet havstigningsnivå, storm- og bølgeflo (se ROS-analyse, vedlegg 6). Forslaget stiller krav til en god arkitektonisk tilpasning til stedet, hvor det skal tas hensyn til landskapet sett fra land og vann, forholdet til friområdet og det omkringliggende miljøet. Det stilles også krav til arkitektur og materialer av høy kvalitet, samt miljømessige krav. Bygg skal oppføres med grønne tak som sedum eller lignende. Barnehagens inngjerding skal åpne opp for utsyn på utvalgte steder slik at sjøen er visuelt tilgjengelig fra barnehagetomten. Utearealer Barnehagens netto utearealer er på ca m 2 som er ca. 450 m 2 mindre uteareal enn hva normen tilsier (norm: 1920 m 2 uteareal for barnehage med 4 avdelinger). På grunn av dette er det satt krav om at barnehagens uteareal og friområdet skal ses under ett slik at disse arealene skal kunne supplere hverandre. Del av friområdet F1 skal opparbeides samtidig med barnehagen og fungere som en utvidelse av barnehagens utearealer. Her ligger barnehagens båter som brukes som del av det pedagogiske opplegget. Det skal tilrettelegges for en sekundær utgang fra barnehagetomten og ut i F1. I bestemmelsene er det satt krav til å skape utearealer som tar høyde for de klimatiske forholdene på stedet. Det skal dannes lune «lommer» ved hjelp av bygg, landskap og vegetasjon, og landskapet skal gis en bearbeiding som fordrer fysisk aktivitet og motiverer til motoriske utfordringer. Utearealene skal tilrettelegges for universell utforming. Offentlig friområde (F1 og F2) Arealet skal sikre allmenheten adgang til sjøen på vestsiden av Roaldsøy, og skal tilrettelegges for sjønære aktiviteter og opphold. Foreslått areal til friområde er på ca m 2 og dekker den nordlige og vestlige delen av planområdet. Herfra har man god tilgang til sjøen, gode solforhold og nydelig utsikt ut over fjordlandskapet. Friområdet danner en grønn kobling mellom Roaldsøyveien og den offentlige kommunale kaien og stranden sør i planområdet, som fortsetter langs det regulerte parkdraget/turveien østover. Ved å trekke friområdet helt ut til veien offentliggjøres det, og inviterer derved brukerne inn. Friområdet er delt i F1 og F2. F1 inneholder barnehagens båtplasser, en naturlig strandsone samt et oppholdsareal. Det er satt krav i rekkefølgebestemmelsene om at arealet skal ferdigstilles innen barnehagen kan tas i bruk, og skal opparbeides på bakgrunn av godkjent opparbeidelsesplan. En bestemmelse sikrer at den naturlige strandsonen nordøst i planområdet istandsettes, og at det tilrettelegges for bading, vassing og lek i fjæra. Areal i sjø hvor barnehagen har sine båter i dag, er foreslått regulert til småbåtanlegg. 12

87 I friområdet kan det tilrettelegges for gapahuk, sitteplasser, griller, badebrygge mm. Friområdet ligger på en utfylling hvor kanten mellom utfylling og sjø fremstår som ubearbeidet. Areal i sjø innenfor planområdet er derfor regulert til friluftsområde i sjø hvor det vil være mulig å foreta en fremtidig utvidelse av friområdet i form av brygger, ilandstigning fra båt, vanntrapper, mm, tiltak som kan heve kvaliteten på friområdet ytterligere. Figur 13. Planområdet sett fra sjøen. Vegetasjon Det er ønskelig å beholde så mye av eksisterende vegetasjon som mulig, da vegetasjonen først og fremst har en lokal betydning for barnehagen både av estetiske og funksjonelle årsaker. Det er derimot ikke regulert inn bevaring av vegetasjonen på barnehagens areal da vegetasjonen ikke bør legge bånd på tomteutnytting, plassering av bygg eller ved planlegging av uteområdet. Det er regulert inn et tre i fortauet langs Roaldsøyveien for å beholde grønt på arealet. Trafikale forhold Barnehagen bør være forbeholdt befolkningen på Bjørnøy, Roaldsøy og Ormøy. Broen over Skatesundet har kun ett kjørefelt, og det vil derfor ikke være hensiktsmessig å legge opp til tilreisende trafikk i tillegg til lokal trafikk (se ROS-analyse, vedlegg 6). Alle regulerte trafikkarealer innenfor planområdet tenkes utbedret med henblikk på vegbredde og svingradier. Atkomst Atkomst til planområdet er via Roaldsøyveien. Atkomsten er felles for barnehage, friområde, parkering og 5 boliger. Krysset er dimensjonert til lastebil. Vei Det trafikale mønsteret endres ved forslag til ny regulering. For å ta høyde for økning i antall biler, er sørgående vei foreslått utvidet til 4 m. Utvidelsen vil skje mot vest, og vil ha mindre konsekvenser for en boligtomt hvor en liten del av det nordøstre hjørnet av tomten omreguleres til vei (se figur 16). Tomtens byggegrense endres ikke i øst, men følger snuhammeren og forlenges mot vest. Figur 14. Sørgående vei sett fra nord mot sør Figur 15. Offentlig kai og strand i sør 13

88 Parkering, hente/bringe situasjon og vareleveranse Det er foreslått en todeling av parkeringskapasiteten innenfor planområdet. o_p1 er en parkeringslomme langs barnehagens østside som løper parallelt med veien og har en kapasitet på 5 biler. o_p2 er et eksisterende og regulert offentlig parkeringsareal sør i planområdet med kapasitet på 5 biler. Den samlede parkeringsløsningen rommer 10 p-plasser og er en trafikksikker og plasseffektiv løsning som er valgt for å kunne frigjøre mer areal til barnehagetomt og friområde. Parkeringslommen o_p1 skal primært brukes av foreldre i en hente/bringe situasjon. P-plassene er koblet opp mot et fortau som leder inn til barnehagen, og er dimensjonert til 3 m x 6 m slik at p- lommen også kan brukes til vareleveranse med mindre kjøretøy og HC-parkering. Ved behov for plass til for eksempel HC-rampe fra siden av bilen, kan fortauet benyttes. Eventuell merking av areal til HC-parkering skal vurderes ved prosjektering. Den eksisterende og regulerte offentlige parkeringsplassen o_p2 ligger 30 m sør for barnehagetomten. Vi foreslår at de ansatte fortsetter å anvende disse p-plassene som i dag. Disse skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk vegnorm for Jæren før barnehagen kan tas i bruk. Parkeringsplassene skal skiltes og gi barnehagens ansatte og foreldre i en hente/bringesituasjon fortrinnsrett til p-plassene innenfor barnehagens åpningstider. Det skal tilrettelegges for 15 sykkelparkeringsplasser og 5 plasser til oppbevaring av sykkeltilhengere. Disse skal alle være i nærheten av inngangspartiet og under tak. For å unngå at lastebiler kjører inn i området, og derved øke trafikksikkerheten, skal vareleveranse med lastebil foregå i Roaldsøyveien. Lastebilen skal stå i vestsiden av veien, og varene blir trillet inn til barnehagen via fortauet. Dersom lastebilen ikke skal videre østover på Roaldsøyveien, kan krysset benyttes til å snu i. Varelevering forutsettes å skje utenom de travleste hente-/bringe-tidspunktene. Fjerning av innsnevring av veien ved bussholdeplass på nordsiden av Roaldsøyveien er satt som et rekkefølgekrav i bestemmelsene, for å kunne tilrettelegge for opphold i vei. Snumulighet/snuhammer Forutsetningen for at den planlagte løsningen for parkering skal kunne fungere, er «gjenbruk» av regulert snuhammer og parkeringsplasser sør i planområdet. Regulert snuhammer er foreslått utvidet i lengde og bredde for å imøtekomme krav i kommunalteknisk vegnorm for Jæren for personbiltrafikk. Utvidelsen vil ha konsekvenser for to boligtomter. Arealet i forlengelse av snuhammeren kjøres på i dag, da gnr/bnr 5/22 har sin avkjørsel i bunnen av regulert g/s-vei. Byggegrensene til de to tomtene flyttes ikke (se figur 16). Det er innført rekkefølgekrav om at kjørevei, snuhammer og parkering skal opparbeides i henhold til kommunalteknisk vegnorm for Jæren innen barnehagen kan tas i bruk. 14

89 Figur 16. Utsnittet viser gjeldende regulering + arealer som er foreslått omregulert til henholdsvis: utvidelse av park (A), utvidelse av snuhammer (B, C, D) og utvidelse av vei (E) Fortau og turveier Det er regulert inn fortau på 2,5 m fra Roaldsøyveien frem til barnehagen og langs lommeparkeringen for å øke trafikksikkerheten. Det er foreslått å regulere inn fortau langs Roaldsøyveien, øst for krysset. Dette fortauet kobler seg på regulert g/s-vei i tilstøtende plan. Det er stiplet inn en forbindelse fra fortauet langs Roaldsøyveien i nord, vestover gjennom friområdet og sørover gjennom park til offentlig kommunal vei, kai og strand sørøst i planområdet. Denne turveien danner sammen med regulert parkdrag/turvei østover langs kysten, en sammenhengende turvei langs den sørlige delen av øya. De stiplete forbindelsene skal fastsettes i opparbeidelsesplanen for friområdet. Figur 17. Panorama fra vei/kryss i Roaldsøyveien i øst mot vest ROS Det er foretatt en ROS-analyse som har avdekket noen utfordringer. Disse er primært forbundet med klimautfordringer og sårbarhet i infrastruktur. Alle momentene er utredet i den fullstendige ROSanalysen (se vedlegg 6 og 7). 15

90 Teknisk infrastruktur Renovasjon I forslag til ny plan er det lagt til rette for etablering av nedgravde avfallsbeholdere/miljøstasjon som er felles for barnehagen og beboerne sør og øst for barnehagen. Disse er plassert på areal øst for krysset. Det er tilrettelagt for 4 beholdere. Renovasjonsbilen vil stå i Roaldsøyveien når beholderne skal tømmes. Det foreslåtte avfallssystemet skal erstatte dagens system hvor beboerne sør og øst for barnehagen plasserer sine avfallsspann i gaten ved barnehagen på avhentingsdagen. Ved foreslått løsning slipper renovasjonsbiler å kjøre inn i området og derved økes trafikksikkerheten. Trafo På areal regulert til trafo i gjeldende regulering, står det i dag et pumpehus. Arealet er derfor omregulert til «avløpsanlegg» i forslag til ny plan. Uregulerte områder innenfor planområdet Den landfaste delen av eksisterende privat brygge/naust vest i planområdet, er regulert til annet spesialområde i gjeldende regulering. Resten av arealene er uregulerte. Hele arealet foreslås regulert til brygge/naust. Omrisset av eksisterende naust er tegnet inn som byggelinjer i plankartet og arealet anses som ferdig utbygget. Arealer i sjø er foreslått regulert til småbåtanlegg. Støy Det er vurdert at det ikke er støyproblematikk i området og at det derfor ikke er nødvendig å iverksette støydempende tiltak. Planområdets størrelse og arealbruk (tallene er avrundet): Barnehage 2050 m 2 Friområde (F1: 360 m 2 + F2: 1130 m 2 ) 1490 m 2 Kjørevei (o_v1) 510 m 2 Parkering (o_p1:100 m 2 + o_p2: 70 m 2 ) 170 m 2 Park 360 m 2 Bolig 500 m 2 Fortau (o_f) 290 m 2 Kommunaltekniske anlegg (renovasjon, avløpsanlegg) 170 m 2 Brygge/naust 240 m 2 Annen veigrunn (o_av) 70 m 2 Arealer i sjø: Friluftsområde i sjø Småbåtanlegg Sum planområdet (ekskl. sjøareal) 5860 m 2 16

91 7. PLANVURDERING Foreslått arealbruk er ikke i samsvar med kommuneplanen. Kommuneplanen viser imidlertid ofte dominerende hovedformål i områder, og ikke alltid enkelttomter med annet byggeformål. Når ny reguleringsplan vedtas, vil kommuneplanen bli oppdatert i henhold til denne. Politisk vedtak (fra 2007) Planforslaget tar opp i seg hovedpunktene fra det politiske vedtaket i 2007 om å legge til rette for barnehage, båtplasser, friområde, og å planlegge for trafikksikker hente/bringe situasjon og parkeringsløsning. Miljøstasjonen er foreslått flyttet fra eksisterende kai til areal øst for krysset, og inngår i et system med nedgravde avfallsbeholdere. Det er ønskelig at friområdet skal være offentlig. Det er derfor ikke lagt til rette for båtplasser til gjesteparkering, da erfaring viser at slike plasser ofte blir privatiserte. Planområdets kvaliteter Planområdet har et uforløst rekreativt potensiale på grunn av sin beliggenhet helt ned til vannkanten, den flotte utsikten mot skjærgårdslandskapet, de gode solforholdene og den gode tilgjengeligheten fra Roaldsøyveien. Det har vært viktig å planlegge for bruk som ivaretar og forsterker disse kvalitetene. Både brukerne av barnehagen og friområdet vil kunne nyte den unike beliggenheten som kan formidle historier om sjø-, fugle- og dyreliv, samt kunne tilby en naturopplevelse hele året rundt. Planområdets størrelse kontra program Planens utfordring er å tilgodese alle formål med nok areal. Planforslaget utfordrer derfor barnehageog parkeringsnormen for å unngå at disse formålene «spiser opp» størstedelen av de disponible arealene, og kun etterlater restarealer til et offentlig friområde. Dersom ønsket er et bæredyktig friområde med plass til allmennheten, må andre arealer reduseres. Et av innspillene etter offentlig utleggelse var å utvide planområdet ved ytterligere utfylling med masser fra for eksempel Ryfast-utbyggingen, og derved etablere trafikk- og parkeringsarealer nord i planområdet. Dette for å unngå å lede biltrafikken fra barnehagen sørover i planområdet. Vår vurdering er at kostnadene ved en slik utfylling vil overgå nytteeffekten, og at et slikt tiltak vil svekke kvalitetene i det foreslåtte friområdet. Vi har derfor valgt å benytte eksisterende veianlegg, og oppgradere det slik at det oppfyller kommunalteknisk vegnorm for Jæren. Forslag til reguleringsplan muliggjør utvidelse av planområdet ut i sjøen. Innenfor areal foreslått regulert til friområde i sjø, tillates det brygger og annen bearbeidning av kanten mellom land og vann som kan øke kvaliteten på friområdet og tilgangen til sjøen. Barnehagetomten Ved å plassere en barnehage i dette maritime miljøet, har man en unik mulighet for å tilpasse det pedagogiske opplegget til stedet. Roaldsøy barnehage har et ønske om å kunne fortsette som en naturbarnehage med fokus på sjønære aktiviteter. Byggene som barnehagen disponerer i dag, er i teknisk dårlig stand. Planforslaget legger derfor opp til to alternative løsninger: enten å rive alle bygg på tomten og å bygge en ny barnehage i 2 etasjer, eller å beholde skolebygningen og bygge til denne. Ny barnehage skal romme 4 avdelinger. Nye bygg skal plasseres på k+ 3 for å imøtekomme eventuelle klimautfordringer og skal plasseres øst på tomten, ut mot veien for å unngå å fremtre dominerende i landskapet, og for å ha kort vei fra fortauet. Maks byggehøyde er satt til 9 m. Det er samme høyde som skolebygningen har, og er en robust høyde med tanke på prosjektering av et nytt barnehagebygg. Utvidelsen medfører krav om større utearealer. På grunn av arealknapphet, er barnehagenormens retningslinjer til utearealer ikke oppnådd til fulle. Del av friområdet (F1) og muligheten for å være i båt, skal ses på som en forlengelse av barnehagens utearealer. Fra barnehagetomten får barna en 17

92 trafikksikker adgang til båtene og sjørelaterte aktiviteter gjennom friområdet. Barnehagens utearealer vil få meget gode sol og utsiktsforhold. Det skal tas høyde for klimatiske utfordringer. Figur 18. Planområdet sett fra sjøsiden Friområdet Til tross for at Roaldsøy er omringet av vann på alle kanter, er det relativt få steder med offentlig tilgang til vannkanten. De fleste sjønære arealer er i privat eie, og derfor utilgjengelige for allmennheten. Dette gjelder særlig for den vestlige delen av Roaldsøy (se fig. 7). Det har derfor vært viktig å planlegge for et friområde som er tilgjengelig for alle, som har en bæredyktig størrelse, og som innehar definerte og varierte romligheter. Friområdets størrelse er fastlagt på bakgrunn av barnehagens arealbehov og en landskapsanalyse. Ved å regulere området til friområde, og ved å istandsette det naturlige strandområdet nordøst i planområdet, vil både fugle- og sjøliv ivaretas, og allmennheten vil få mulighet for å få kjennskap til denne ressursen. For å sikre tilgjengeligheten, har det vært viktig å koble området direkte på Roaldsøyveien. Herved fremstår friområdet tilgjengelig og godt synlig. Da friområdet strekker seg fra Roaldsøyveien nordøst i planområdet, vestover langs vannkanten og kobler seg på det regulerte parkarealet lengre sør, dannes det en grønn alternativ rute langs sjøen. Denne kobler seg på det regulerte parkdraget/turveien videre østover, og danner et ledd i en sammenhengende grønn «sjørute» rundt Roaldsøy. Barnehagen vil kunne fortsette å ha båter i vika helt nord i planområdet, og arealet reguleres til småbåtanlegg. Barnehagens båter ligger her i dag da dette er det eneste stedet innenfor planområdet hvor båtene kan ligge i le. Småbåtanlegget tilhører barnehagen. Tilstanden til den tidligere fergekaien på planområdets vestside er blitt vurdert av kommunen. Den er i så dårlig teknisk stand at den skal rives. I samråd med brannvesen og ambulansetjeneste er kaien blitt vurdert for beredskapsbildet på Roaldsøy. Det er vurdert at det ikke er behov for å erstatte den da offentlig kai på Ormøy vil kunne dekke behovet for en beredskapskai for området. Trafikale forhold Regulering av en barnehage setter særlig krav til trafikksikkerhet. I planen er trafikksikker manøvrering av personbil og varelevering prioritert for å minimere risikoen for ulykker. Den foreslåtte trafikkløsningen danner et lett lesbart kjøremønster. Krysset opp mot Roaldsøyveien og veien sørover utbedres og utvides. For å effektivisere arealbruken, forslås det å «gjenbruke» eksisterende trafikkarealer som kjørevei, parkering og 18

93 snuhammer. Den regulerte offentlige parkeringsplassen (o_p2) utbedres og legges til rette for ansatteparkering. Den regulerte snuhammeren forslås utvidet slik at den oppfyller kravene til personbiltrafikk i kommunalteknisk vegnorm for Jæren. Barnehage og friområde «mister» dermed ikke areal til etablering av en ny snuhammer, og den trafikale situasjonen blir tryggere ved at man planlegger for ryggefri parkering ved barnehagen. o_p1 skal etableres langs barnehagetomten og skal brukes av foreldre i hente/bringe situasjon. Disse offentlige parkeringsplassene skal kunne anvendes av brukere av friområdet og tilliggende idrettsanlegg utenfor barnehagens åpningstider. Et innspill etter offentlig utleggelse var at trafikksikkerheten til beboerne i direkte tilknytning til snuhammeren, ville bli redusert som følge forslag til ny plan. Til 1. gangs behandling var forslaget at varetransport (lastebiler) skulle bruke den regulerte snuhammeren til å snu. Til 2. gangs behandling er det funnet en alternativ løsning hvor lastebilene losser av i Roaldsøyveien og snur i krysset, nord i planområdet. Lastebiler blir da ikke ledet ned gjennom området. Vi vurderer derfor at trafikksikkerheten er bedret i det reviderte forslaget. Vi vurderer videre at de positive konsekvensene ved sambruk av trafikkarealer overgår de negative konsekvensene dette måtte påføre de berørte eiendommene ved den foreslåtte utvidelsen av veien og snuhammeren. For å øke andelen gående og syklende, skal det settes av plass for minimum 15 sykkelparkeringsplasser og minimum 5 parkeringsplasser til sykkelvogner for barnehagen. Disse skal være i nærheten av inngangspartiet, og skal være overdekket. I følge parkeringsnormen utløser en 4-avdelings barnehage et behov for 16 p-plasser (2 p-plasser pr. avdeling for ansatte + 2 p-plasser pr. avdeling for foreldre x 4 avdelinger). Det er foretatt en redusering av antall p-plasser til 10 stk. Dette er delvis gjort for å kunne øke størrelsen og kvaliteten på barnehagetomten og friområdet, samt å tilrettelegge for mindre bilbruk. Dette er i tråd med intensjonene i kommuneplanen med henblikk på miljøtiltak, men også sett i lys av satsingen på en forbedret folkehelse. Barnehagen bør forbeholdes beboerne på Bjørnøy, Roaldsøy og Ormøy på grunn av den sårbare trafikale tilkomstsituasjonen. Brukerne er derfor lokale og bor innenfor en radius av ca. 1 km fra barnehagen, både mot Bjørnøy i nord og Ormøy i sør, en avstand som kan regnes som akseptabel gangavstand. Ved barnehageopptak bør lokal tilknytning vektlegges fremfor å fylle opp eventuelt ledige plasser med barn fra andre deler av byen. Vi vurderer at det ikke er hensiktsmessig å fastsette en plass til HC parkering i planforslaget. Den langsgående parkeringsløsningen o_p1 gjør HC parkering mulig uten å avsette egen plass. Dersom det oppstår et behov, bør situasjonen vurderes. Hensynet til HC parkering anses å være ivaretatt i planen. Fortau og turveier Det har vært viktig å prioritere forholdene for gående og syklende i forslag til ny plan for å øke trafikksikkerheten, særlig ved tilkomsten til området, inngangen til barnehagen og adkomsten til friområdet. Samtidig er det et ønske å oppfordre flere til å bruke sykkel eller beina. Ved å etablere et sammenhengende fortau langs Roaldsøyveien og ned til barnehagen, samt langs lommeparkeringen, økes trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Etter offentlig utleggelse ble det spilt inn at det opparbeidede fortauet langs Roaldsøyveien, øst for krysset, burde innreguleres. Dette er regulert inn i revidert planforslag. Det er ikke etablert fortau i den sørlige delen av veien ned mot eksisterende offentlige parkeringsplasser. Veien foreslås regulert til 4 m. Sør for barnehagen fører den inn til 4 boliger, 5 p- plasser og en offentlig strand og kai. Det vurderes at mengden biler på veien anses å være liten, at farten er tilsvarende lav, og at det derfor ikke vil være nødvendig å separere gående og kjørende på denne strekningen. 19

94 Den stiplete turveien gjennom friområdet og parken, danner kobling for gående mellom Roaldsøyveien og regulert parkdrag/turvei videre sør- og østover langs kysten. Gjennomgående turvei(er) skal tilpasses universell utforming. Forhold for barn og unge Det foreslåtte friområdet vil gi alle barn, unge og voksne tilgang til sjønære opplevelser og aktiviteter på øyens vestside. Det vil kunne gi dem rekreative opplevelser, men også kunnskaper om naturen, livet ved og i sjøen, vær og vind, båthåndtering, sikkerhet ved sjøen, og mye mer. I tillegg vil alle barn kunne bruke barnehagens utearealer etter barnehagens stengetid. Klima Planområdet ligger værutsatt til. Det er et ønske å skape gode og varierte uterom hvor man både kan finne le, men også kan føle naturkreftene på kroppen. Til dette er plassering av bygg, bearbeiding av landskapet og vegetasjon avgjørende. Det er satt krav i bestemmelsene om at disse forholdene skal belyses og besvares. Vegetasjon Det er ønskelig å beholde så mye av den eksisterende vegetasjonen i området som mulig så fremt det ikke ligger til hinder for en fornuftig disponering av arealer. Det er ønskelig å bruke vegetasjonen som et klimakontrollerende element, som et estetisk element og ikke minst til lek. Universell utforming Planområdet er relativt flatt og det er derfor gode muligheter til å utforme universelt utformede områder. Hensyn til universell utforming er ivaretatt i planbestemmelsene. Risiko og sårbarhet (ROS) Risiko og sårbarhet innenfor planområdet knytter seg i hovedsak til klimautfordringer og trafikksituasjonen. Ved å plassere nye bygg på k+3 kan man unngå oversvømmelser ved eventuelle fremtidige havstigning og episoder av storm- og bølgeflo. Ved en utbedring av atkomstforhold og snumulighet, hente/bringe og parkeringsmuligheter, samt tilrettelegging for gående og syklister, vil forslag til ny plan øke trafikksikkerheten innenfor planområdet. Utfyllende ROS-analyse er vedlagt i vedlegg 6 og 7. Energi og miljø Det er satt krav til at alle nye bygg skal planlegges for lavt energiforbruk. Dette er innarbeidet som krav til miljø- og energiløsninger i bestemmelsene. Bygg skal ha grønne tak som sedum eller lignende. 8. OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING Saken ble behandlet på møte i kommunalstyret for byutvikling den Behandling: Kari Raustein (Frp) fremmet følgende tilleggsforslag: «Saken befares før andregangs behandling.» Votering: Innstilling enstemmig vedtatt Frp s tilleggsforslag enstemmig vedtatt Kommunalstyret for byutviklings enstemmige vedtak: 20

95 Forslag til reguleringsplan for 2318 med plankart datert kultur og byutvikling og reguleringsbestemmelser datert kultur og byutvikling sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Saken befares før andregangs behandling Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Kommentarer: Kari Raustein (FrP) 2. gangs behandling av plansaken legges til et befaringsmøte. Offentlig ettersyn Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i henhold til i perioden , og det ble arrangert informasjonsmøte om saken 13. mars Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet med brev datert Det kom inn 13 uttalelser til planforslaget hvorav 12 er fra offentlige instanser og 1 er fra private. Merknadene er oppsummert og kommentert i eget vedlegg 5. Merknadene fra offentlige instanser går i hovedsak på tilrettelegging av trafikkarealer og omplassering av renovasjonsløsning, ønske om bevaring av gammelt skolebygg og å supplere på planområdet ved utfylling, at barnehagen må forbeholdes beboerne på øyane samt mindre formålsendringer. Den private merknaden protesterer mot omregulering av arealer på deres eiendom. Endringer som er foretatt etter offentlig utleggelse og begrenset høring Arealer for renovasjon er flyttet til østsiden av krysset i henhold til merknad Det er regulert inn fortau langs Roaldsøyveien på østsiden av krysset i henhold til merknad Hensynssone bevaring av naturmiljø er tatt ut og erstattet med krav i bestemmelsene om istandsettelse, mm i henhold til merknad Varetransport skal foregå i Roaldsøyveien med snumulighet i krysset i henhold til merknad Det er satt rekkefølgekrav om at innsnevring i Roaldsøyveien nord for planområdet må fjernes for å tilrettelegge for lossing av varer (varetransport) etter vurdering fra transportplan Arealer i tilknytning til foreslått utvidelse av snuhammer er regulert om fra vei til park- og boligformål for å imøtekomme merknad Krav om riving av «skolebygningen» (hovedvolum) er fjernet i henhold til merknad. Skolebygningen kan renoveres og inngå som del av ny barnehage dersom det er funksjonsmessig mulig. B1 Brygge er omregulert til småbåtanlegg i henhold til merknad Omriss av eksisterende naust er tegnet inn på plankartet i henhold til merknad Det er tegnet inn siktlinjer i tilknytning til snuhammer sør i planområdet i henhold til merknad Det er satt rekkefølgekrav om at fare for utglidning av havbunnen skal utredes i henhold til merknad Formålet «friområde i sjø» er tatt ut fra 6 Grøntstruktur og opprettet som egen paragraf ( 7 Friområde i sjø) i henhold til merknad Areal regulert til «trafo» i gjeldende regulering, er omregulert til «avløpsanlegg» i henhold til merknad Byggegrenser mot sjø er tegnet inn i henhold til merknad Maks høyde på barnehagebygg er høynet til 9 m etter vurdering fra byplan. 21

96 9. 2. GANGS BEHANDLING Saken ble 2. gangs behandlet på møte i kommunalstyret for byutvikling den Behandling: Hilde Karlsen (uavh.) fremmet følgende alternative fellesforslag på vegne av H, Ap, FrP og uavh.: «Saken tilbakesendes. Til 2. gangs behandling legges det også fram et alternativ 2 som viser følgende endring i forhold til det foreliggende alternativ: 1. Tursti tas ut av planen men beholdes i F2 og F1 2. Området benevnt som park ifm. GNR/BNR 5/22 vises som gult. 3. Utvidelse av lengde og bredde på snuhammer vises som i gjeldende regulering. Hvis kommunalteknisk norm medfører denne størrelsen på snuhammer må renovasjon søkes løst i forbindelse med stor parkeringsplass. 4. All utvidelse av uteområde/friområde tas ved utfylling som vist i gjeldende regulering. Dette som erstatning for området regulert til park som vises gult. 5. Det skal opparbeides gjestehavn ifm. utfylling av friområde.» Kari Raustein (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag: «Det vurderes om bygg (skolebygg) kan ivaretas i stedet for å bygge helt nytt, i tråd med et enstemmig ønske fra Hundvåg bydelsutvalg.» Votering: Fellesforslag på vegne av H, Ap, FrP og uavh. første avsnitt ble enstemmig vedtatt Fellesforslag på vegne av H, Ap, FrP og uavh. punkt 1 vedtatt med 9 stemmer (Ap, FrP, uavh., Kristen Høyer Mathiassen (H), Erlend Jordal (H) og Ove Torsteinbø (H)) Fellesforslag på vegne av H, Ap, FrP og uavh. punkt 2 5 ble enstemmig vedtatt Kommunalstyret for byutviklings vedtak: Saken tilbakesendes. Til 2. gangs behandling legges det også fram et alternativ 2 som viser følgende endring i forhold til det foreliggende alternativ: 1. Tursti tas ut av planen men beholdes i F2 og F1 2. Området benevnt som park ifm. GNR/BNR 5/22 vises som gult. 3. Utvidelse av lengde og bredde på snuhammer vises som i gjeldende regulering. Hvis kommunalteknisk norm medfører denne størrelsen på snuhammer må renovasjon søkes løst i forbindelse med stor parkeringsplass. 4. All utvidelse av uteområde/friområde tas ved utfylling som vist i gjeldende regulering. Dette som erstatning for området regulert til park som vises gult. 5. Det skal opparbeides gjestehavn ifm. utfylling av friområde. Kommentarer: Dersom et forslag som beskrevet i vedtaket skal kunne vedtas, må dette først legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget vil være i strid med overordnete planer og mål for allmennhetens interesser og anbefales ikke. Dersom KBU ønsker en ny planprosess på dette alternativet vil det kunne fremmes et forslag til 1.gangs behandling til et fremtidig møte i KBU. Beskrivelse og vurdering av Alternativ 2 følger i vedlegg 8. I forslag utlagt til 2. gangs behandling, er det vurdert at det ikke er ønskelig å tilrettelegge for en offentlig gjestehavn, da erfaringer viser at disse ofte privatiseres. Det er istedenfor tilrettelagt for at 22

97 kanten mellom land og vann kan bearbeides og tilrettelegges for ilandstigning fra båt. Vi mener at gjestehavn mot vest kan vurderes, såfremt at vika og barnehagens båtplasser opprettholdes. Vi anser kravet om en gjestehavn som nettopp dette; et sted hvor båter kan legge til midlertidig, men ikke hvor man kan sette båter i vannet. Da unngår vi å skulle regulere inn veitilkomst og parkeringsplasser til havna. Dette ville gått på bekostning av friområdet. 10. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Forslag til ny plan tilrettelegger for en 4-avdelings barnehage som har en trafikksikker og lesbar trafikkløsning. Samtidig er det et ønske om å tilgodese allmennheten med et friområde som er romslig, som kan formidle differensierte sjørelaterte opplevelser, som har en god tilkomst, og som viderefører det regulerte turveisystemet langs den sørlige kystlinjen. Planens utfordring er å tilgodese alle formål med nok areal. Det er derfor lagt opp til en plan hvor barnehagens utearealer samt parkeringsdekning er redusert til fordel for et friområde som fremstår som tilgjengelig og variert. Det er lagt opp til sambruk av eksisterende trafikkarealer for å utnytte de tilgjengelige ressursene. Trafikksikkerheten og tilkomsten til barnehagen for gående er oppgradert, og det skal tilrettelegges for gode sykkelparkeringsmuligheter for å øke andelen syklende. Det er satt krav om at barnehagens utearealer og friområdet skal ses under ett. Da vil arealene kunne supplere hverandre, og barnehagen vil kunne få tilrettelagt for mer uteaktivitet i friområdet. Del av friområdet (F1) skal opparbeides før barnehagen kan tas i bruk og skal ses på som en utvidelse av barnehagens uteareal. Barnehagen bør forbeholdes beboerne på Bjørnøy, Roaldsøy og Ormøy på grunn av utfordringer ved den trafikale tilkomsten. Lavere parkeringsdekning skal derfor også ses i sammenheng med den relativt korte avstanden mellom hjem og barnehage, samt i et folkehelseperspektiv. Planforslaget anbefales vedtatt. Inger Østensjø rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Anne S. Skare byplansjef Ingrid Eileraas saksbehandler Vedlegg: 1.Oversiktskart 2. Plankart datert kultur og byutvikling , sist revidert kultur og byutvikling Bestemmelser datert kultur og byutvikling , sist revidert kultur og byutvikling Merknader til planomppstart med kommentarer 5. Merknader til høring og offentlig utleggelse med kommentarer 6. ROS-analyse 7. ROS-analyse: simuleringer og temakart 8. «Alternativ 2» Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 23

98 Stavanger eiendom Sist lagret: 13 januar 2015 Side 1 av 19

99 Stavanger eiendom INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Generelle bestemmelser... 3 Formål... 3 Definisjoner... 4 Generelt... 4 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 Lover/forskrifter/normer... 4 Tverrfaglig merkesystem... 6 Generelt... 6 Merking... 8 Produktnummer/-koder på tegninger... 8 Elektrotekniske anlegg... 8 Nummerering og merking av stikkontakter... 8 Nummerering og merking av tele- og datauttak... 8 Nummerering og merking av bussystemer... 9 Dokumentasjon Tegninger Systembeskrivelse Funksjonsbeskrivelse Driftsbeskrivelse Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID Ferdigmelding Ferdigbefaring Prøveperiode Overtagelsesmelding Overtagelsesforretning MELDINGSSKJEMA Sist lagret: 13 januar 2015 Side 2 av 19

100 Stavanger eiendom GENERELLE BESTEMMELSER FORMÅL For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet prosjekteringsanvisninger. Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse. Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger Eiendom (SE) gjør seg kjent med gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige systemløsninger blir levert i SE sine prosjekter. Anvisningene vedlegges i alle tilbudsforespørsler initiert av SE som et minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Prosjekteringsanvisninger for SE, er inndelt etter fag tilsvarende NS Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger Eiendom, Drift & Energiseksjonen. Anvisning 1 gjelder generelle bestemmelser for alle fag. De som er skrevet i svart er utviklet og foreligger, lys grått er ikke utviklet. Uthevet svart er den aktuelle anvisningen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Byggautomatisering Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt. 2.2 i prosjekteringsanvisning 5C.. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 3 av 19

101 Stavanger eiendom DEFINISJONER Med en prosjekteringsanvisning menes det i denne sammenheng: Krav (tekniske/funksjonelle) til sluttproduktet, dvs. det ferdige bygget/anlegget. Krav til prosjekteringen når det først er besluttet at det aktuelle anlegg skal prosjekteres. Med "bygg" menes i denne sammenheng ethvert prosjekt for SE der et konkret resultat i form av et "byggverk" er prosjektets mål. Begrepet inneholder altså ikke bare bygg i bygningsteknisk forstand, men også krav til arkitektur, VVS-anlegg, elektrotekniske anlegg etc. Begrepet inkluderer også tekniske prosjekter, som f. eks utskifting av ventilasjonsanlegg. GENERELT Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at kommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med SE sine krav til løsninger og bygningsmessig/teknisk standard. Prosjekteringsanvisningene må ses i sammenheng med byggeprogram og de ytelsesbeskrivelser som legges til grunn for innhenting av tilbud og kontrakt med de prosjekterende. De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. SE sin prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren. Prosjektleder skal ha nær kontakt med prosjekteringsgruppen, ved blant annet å delta på prosjekteringsmøter. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som går på tvers av prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjektleder skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men arkitekt/rådgiver må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og øvrig brukerorganisasjon. Det skal avholdes egne orienteringsmøter ved oppstart av prosjekteringen, og ved avslutning av hver fase. HÅNDTERING AV AVVIK FRA ANVISNINGEN Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Dersom slik godkjenning ikke foreligger på forhånd, må rådgiver, entreprenør eller prosjekt/byggelederfirma utføre dette for egen kostnad. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. LOVER/FORSKRIFTER/NORMER Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Stavanger kommunes administrative bestemmelser. Tekniske installasjoner skal oppfylle SE sine prosjekteringsanvisninger for de forskjellige tekniske anlegg og byggkategorier. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 4 av 19

102 Stavanger eiendom Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres iht. NS 3451 Bygningsdelstabell. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 5 av 19

103 Stavanger eiendom TVERRFAGLIG MERKESYSTEM GENERELT Dette dokumentet viser prinsippene for Stavanger kommunes tverrfaglige merkesystem. Hensikten med dokumentet er å sikre at samtlige aktører i prosjektet følger samme merkesystem. Nummersystemet følger strukturen gitt i Statsbygg sitt FoU-prosjekt nr Tverrfaglig merkesystem for bygninger, TFM. Dokumentet angir retningslinjer for bruk av merkesystemet både på tegninger, i FDVdokumentasjonen, og ute på selve produktet. Identifikasjonssystemet er delt i 3 hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. FIGUR 1 SKJEMATISK FREMSTILLING AV IDENTIFIKASJONSSYSTEMETS TFM SIN STRUKTUR OG HOVEDOPPBYGGING, BESTÅENDE AV 3 HOVEDELEMENTER MED TILHØRENDE IDENTIFIKATORER. Lokalisering eller stedsangivelsesdelen er tegnene før bindestreken. Stedsangivelsen består av Stavanger kommunes eiendoms-id/bygg-id, samt romnummer eller en annen unik identifisering av hvor i bygget produktet er plassert. Stavanger kommune har bygget opp en eiendomsstruktur i sitt FDVU-system. Denne strukturen legges til grunn for som hovedelement for lokalisering av bygg. I FDVU-systemet er hvert bygg benevnt med 3-siffer, og knyttet til en eiendom som består av 4-siffret tall. Normalt lages det en romnummerering innenfor hver etasje som tar hensyn til en evt. framtidig oppdeling av de rom som kan tenkes delt i flere rom. Her settes det av ledige løpenummer slik at man får en kontinuerlig romnummerering etter en evt. oppdeling. Dette gjøres i samarbeid mellom arkitekt og byggherre. H=hovedetasje, L=loft, U=underetasje, K=kjeller. Romnummereringen skjer i hht. ISO :1998 Sist lagret: 13 januar 2015 Side 6 av 19

104 Stavanger eiendom Eiendom-ID Bygg-ID Romnummer System -nr. Produkt H = R T 4 1 FIGUR 2 EKSEMPELET OVER ER BYFJORD SKOLE, KLASSEROM/ADM.BYGG, 1. HOVEDETASJE, ROMNUMMER 102. Administrasjonsbygget på byfjord skole vil få lokasjonskode I enkelte tilfeller vil det være tilstrekkelig å identifisere lokasjonen på eiendomsnivå, og da vil lokaliseringen for eiendommen Byfjord skole bli System elementet angis ved tilgjengelige koder definert i bilag B i TFM. Kodene bygger på NS 3451 med suppleringer der standarden ikke er dekkende og har ledige koder. Tilleggsinformasjon for systemer vil være karakteristiske data som arealtyper, romtyper, kapasiteter, nyttelaster, begrensninger, entreprenører/installatører etc. I eksempel fra Byfjordskole er systemelementet (=NNN.nn) = Systemtype 360 er luftbehandlingssystem og 01 er system løpenummeret. Produktnummeret er bygd opp tverrfaglig slik at det skal ivareta samtlige produkter som det er naturlig å nummerere. De mangler som eventuelt finnes vil bli supplert fortløpende etter hvert som de avklares. Dette i samarbeid med konsulenter og entreprenører. Selve produktelementet består av 3 elementer ( BBnn). Der er identifikator for produkt, BB er produkttype og nn er produktløpenummer (antall siffer tilpasses etter behov). Produkter angis ved hjelp av tilgjengelige bokstavkoder definert i bilag C i TFM. Det finnes ikke felles standard for produkt (komponenter/utstyr) som dekker alle fagområder. Produktbetegnelsen er bygget med bokstaver bestående av 2 karakterer som er delt inn etter funksjon og ikke etter fag. De fleste produkter kan splittes i flere produkter(enkeltkomponenter/artikler). Disse skal angis som tilleggsinformasjon. For angivelse av produkt skilles det også mellom følgende 2 begreper: Unikt produkt Produkt som det kun finnes ett av i det bestemte bygget og systemet. Typeunikt produkt Produktet er kun angitt med en unik type, det vil si at det finnes mange produkter som har denne angivelsen. Angivelse av type unikt produkt er angitt med T bak produktelementet. Det er egne nummerkoder som skal benyttes for å angi «geografisk plassering i prosessen», og som skal benyttes der det kan finnes like eller lignende produkter i både tur og retur. I eksempelet fra Byfjord skole er produktbetegnelsen (-BBnn) RT41. Bokstavkodene RT angir produktfunksjon, temperaturgiver. 41 angir produktløpenummer for turtemperatur. For noen produkttyper angir også løpenummeret funksjon i systemet. Oversikt over dette framgår av TFM-systemet. De oppdaterte produkttypene hentes fra Statsbygg sitt TFM-system (tverrfaglige merkesystem): Sist lagret: 13 januar 2015 Side 7 av 19

105 Stavanger eiendom MERKING I nummersystemet skilles det mellom produktnummerering (på tegninger og i dokumentasjon) og produktmerking (ute på anlegget). En del produkter som ikke er tatt med vil likevel kunne merkes. Dette vil typisk kunne være lysbrytere og andre betjeningsorganer der det kan være tvil om funksjon. Denne merkingen utføres da i klartekst, og ikke etter merkesystemet. PRODUKTNUMMER/-KODER PÅ TEGNINGER Nummerering av produkter på tegninger skal utføres på en slik måte at det er entydig gitt hva hele nummeret er. Det skal for den enkelt tegnings art innenfor det enkelte fagområde avtales spesifikt hvordan nummereringen skal utføres dersom denne ikke følger de retningslinjer som er angitt nedenfor. Det skal lages eksempler på de ulike tegningsartene fra samtlige konsulenter for en gjennomgang og godkjenning av byggherren. Plantegninger På plantegninger vil normalt romnummeret finnes spesifikt på tegningen. Derfor merkes normalt produktene på tegning med produktangivelsesdelen av systemet. Snitt Samme som for plantegninger Skjema På skjemategninger kan grupper av produkter angis med tegn produkttype og typenummer dersom systemnummeret er identisk for denne gruppen. Systemnummeret angis da for gruppen som en helhet. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dette dokumentet angir retningslinjer for nummereringen og merkingen av elektrosystemer som typisk består av en kjerne og flere noder. Dette gjelder eks. vis fordelinger (kjerne) med kabling ut til stikk (node) eller datapatchepaneler (kjerne) med kabling ut til datauttak (node) NUMMERERING OG MERKING AV STIKKONTAKTER Stikk produkt nummereres normalt ikke som separat produkt, men som forlengelsen av den sikringskursen de kommer fra. Dette for så entydig som mulig å ha samme nummer på selve stikket som også er angitt i fordelingen. Eks. vis innebærer dette at et stikk som kommer fra kurs XF12 i underfordeling , nummereres med XF12. Dersom bygningen er av en slik art at det kan herske usikkerhet om hvor i bygget denne fordelingen er plassert, benyttes også stedsnummeret. Merket på stikket vil da kunne bli: FH XF12, der FH235 angir romnummeret til fordelingen. Dersom kursene er bygget opp med separate kurser for data, egne kurser som er forsynt via UPS/reservekraft bør dette framgå i klartekst på selve merket til stikket. Dette fordi de fleste brukerne ikke normalt kjenner til nummer og merkesystemet. NUMMERERING OG MERKING AV TELE- OG DATAUTTAK Grunnprinsippet er det samme som for stikk. Dersom det benyttes felles tele /datarack gis disse systemnummer 521. Dette innebærer at hvert rack får sitt systemnummer (521.01, etc.) og nummeret på uttakene (både i rack og ute i lokalet) blir da: Sist lagret: 13 januar 2015 Side 8 av 19

106 Stavanger eiendom FH UF01, der FH235 er rommet som racket står i. Det vil ofte være vanskelig å få plass til hele nummeret på selve datauttaket ute i arealene. Eventuelle forkortelser som gjøres på merkingen avklares på forhånd. Det bør også utarbeides en egen liste som angir hvor alle datauttakene befinner seg, og som henges opp på datarommet. Med Dette fordi det ofte vil være viktig for EDB ansvarlig å kunne sitte ved dataracket og finne ut hvor de forskjellige uttakene havner (ute i lokalet). Listen skal også leveres elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. NUMMERERING OG MERKING AV BUSSYSTEMER Mange buss systemer er bygget opp med et hierarkisk nummersystem. Eks. vis består KNX nummeret av linje nummer, samt nummer på den enkelte linje, og dette er også vanlig for adresserbare brannalarmsystemer. For disse systemene må dette hierarkiet også være tatt med i systemnummeret. Eks. vis vil systemnummeret til en røykdetektor på brannalarmanlegget typisk ha nummeret: RY05.003, der angir systemnummeret, RY angir produkttype, og angir sløyfenummer og adressenummer på sløyfe. Når det gjelder merking av produktene, gjøres dette normal med kun den siste delen av nummeret, da første del normalt vil være lik i hele anlegget. Eks. vis merkes røykdetektoren med RY KNX-anlegg KNX -anlegget får på samme måten hovedsystemnummer 572. Og nummereringen for de forskjellige linjene blir da: OU01.01, der er systemnummeret, OU angir produkttypen (buss-omkobler) og angir hhv. linje nummer og adressenummer. Dersom det finnes flere hovedlinjer, vil dette kunne medføre behov for ytterligere undernummerering, eller dette kan da alternativt gjøres på systemnummernivå. Når det benyttes buss-tilkobler som produkttype, skyldes dette at det er i bussankobleren at adressen ligger, og denne kan i ettertid tilkobles andre produkter enn hva som var der opprinnelig. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 9 av 19

107 Stavanger eiendom DOKUMENTASJON Det skal leveres dokumentasjon på leverte varer og tjenester. Omfang må tilpasses det enkelte prosjekt. Dersom prosjektet omfatter ett eller flere tekniske anlegg, eksempelvis heis, rulletrapp, eller ventilasjonsaggregat, skal dokumentasjonen leveres som et tillegg til allerede eksisterende dokumentasjon. Det er viktig at ny tilleggsdokumentasjon beskriver hva som er levert og hvordan dette er tilpasset eksisterende anlegg. Elementene skal deles i følgende hovedkategorier: Tegninger Systembeskrivelser / driftsbeskrivelser Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste TEGNINGER De tegningskategoriene fra prosjektet som legges inn i systemet er listet under. Alle tegningene skal kunne leses i AutoCad 2007-versjon, eller nyere. De skal være konstruert i Model Space i målestokk 1:1, og inneholde layouter med tittelfelt med relevant informasjon. Model Space skal kun inneholde selve konstruksjonen. Layout-fanene merkes med bygningsdel og målestokk. I tillegg til tittelfelt, skal en layout inneholde lokaliseringsfigur dvs omriss av alle bygg tilhørende f.eks. en skole med gjeldende bygg uthevet med skravur. Lokaliseringsfiguren påsettes også en nord pil. Tegningene overleveres med «som bygget» status i dwg-format og papir i to eksemplarer. Det skal leveres et komplett tegnings sett på PDF-format. Papirformat må avklares i hvert enkelt prosjekt. Samtlige tegninger skal være bundet (ingen xref er), og det skal sammen med tegningene oversendes en ajourført tegningsliste, som angir evt. revisjonsindeks for som bygget tegningene, samt revisjonsdato. Alle plantegninger skal inneholde en "Layout der hele bygningsmassen inngår i hensiktsmessig målestokk. Følgende tegningskategorier skal være med: 1) Arkitekt a. Plantegninger b. Fasadetegninger c. Hovedsnitt d. Branntegninger e. Utomhusplan I noen sammenhenger vil det være relevant å ha med skjema og detaljer. 2) RIB-tegninger a. Plantegninger b. Elementtegninger c. Fundamenttegninger d. Nyttelasttegninger 3) Elektrotegninger Sist lagret: 13 januar 2015 Side 10 av 19

108 Stavanger eiendom a. Plantegninger installasjoner b. Stigeledningsskjemaer c. Enlinjeskjema tavler d. Kursfortegnelser 4) VVS-tegninger a. Plantegninger rør og ventilasjon b. Hovedsnitt c. Systemskjema SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelsen skal inneholde en oversikt over det aktuelle systemet. For et ventilasjonsanlegg beskrives det dimensjoner, kapasiteter, betjente arealer, plassering etc. for anlegget. Videre lages det en funksjonsbeskrivelse som beskriver virkemåte, reguleringsfunksjoner etc. FUNKSJONSBESKRIVELSE Funksjonsbeskrivelse skal inneholde informasjon om virkemåte, reguleringsfunksjoner og sentrale opplysninger om systemet for driftspersonell. Relevante grenseverdier, sikkerhetsfunksjoner og reguleringsparametere skal fremgå DRIFTSBESKRIVELSE Driftsbeskrivelsen skal inneholde informasjon om hvordan anleggene betjenes (brukerveiledninger). Typiske driftsbeskrivelser for det samme ventilasjonsanlegget vil være hvordan anlegget resettes etter en frostutløsning, filterskifte etc. Brukerveiledninger som er relatert til andre del-anlegg skal beskrives under disse. Dette innebærer at eks. vis betjening av ventilasjonsanleggene fra SD-anlegget skal beskrives under kapittelet for SD-anlegg og ikke under kapittelet for ventilasjonsanlegg. KOMPONENTINFORMASJON Generelt er det vanskelig å gi en spesifikk beskrivelse av hvilke komponenter dette totalt gjelder i et bygg. Komponenter som krever tilsyn og vedlikehold for å opprettholde sin funksjon skal medtas i dokumentasjonen Komponentene skal nummereres og merkes ihht retningslinjene i denne prosjekteringsanvisningen. Typiske komponenter som skal registreres er listet opp for de forskjellige fagkategoriene. Det presiseres at listen ikke nødvendigvis er komplett, men er eksempler på det nivået som skal registreres som komponenter. 2 Byggetekniske anlegg Dørtyper og beslagstyper, porttyper Brann og rømningsdører Brannluker, røykluker etc. 3 VVS Samtlige tekniske komponenter, så som aggregatkomponenter, pumper, vekslere, brannslukningsapparater, brannslanger etc. Sanitærutstyr, ventiltyper, radiatorer, taksluk etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype). Automatikkomponenter som følere spjeldmotorer etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype) 4 Elektro Sist lagret: 13 januar 2015 Side 11 av 19

109 Stavanger eiendom Tavlekomponenter som rekkeklemmer, sikringer, kontaktorer etc. beskrives bare i tavleskjema og ikke som komponenter Selve tavlen beskrives som komponent (for å lage kobling til tavleskjemaene) Belysningsutstyr, el-ovner, rømningsarmaturer etc. som komponenttyper (armaturliste) 5 Tele og Automatisering Undersentraler, hovedsentraler, PC-er, skrivere etc. Feltutstyr som følere, aktuatorer, ventiler bare som komponenttyper Øvrig utstyr som har et servicebehov Brannalarmsentral, undersentraler, meldertyper, skrivere etc. Adgangskontrollsentral, undersentraler, kortlesere, evt. kamera etc. 6 Andre installasjoner Heiser, rulletrapper etc. Nødstrømsaggregat/UPSer etc. Sentralstøvsuger/avfallshåndteringsutstyr ROMBEHANDLINGSSKJEMA Rombehandlingsskjema fylles normalt ut av arkitekt, og inneholder følgende informasjon: Rom navn og romnummer Bruttoareal Type gulvoverflate med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere gulvoverflater i samme rom Type vegg overflater med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom Type himling med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom BROSJYRER For samtlige anleggsdeler (også de som ikke har komponentbeskrivelse) skal det legges inn brosjyrer i digitalt i systemet. Disse skal leveres digitalt, enten som Word-dokumenter eller Pdf-filer. PDF filene skal gis et filnavn som angir innholdet i brosjyren i klartekst. Struktur avklares med byggherren. ADRESSELISTE Adresseliste fylles inn i eget Excel-skjema for dette. Her skal det i tillegg til vanlige adresseopplysninger angis hvilke leveranse (delleveranse) den enkelte leverandør har stått for. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 12 av 19

110 Stavanger eiendom OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID FERDIGMELDING Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeidet vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Ferdigmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Erklæring om at kvalitetssikringen er utført i henhold til kvalitetsplan Erklæring om at kontraktarbeidet er utført, kontrollert og ferdigstilt Kopi av bygningsmyndighetenes godkjennelse av leverandørens sluttrapport Skriftlig status for opplæring Skriftlig rapport fra sluttkontroll. (Funksjons, belastnings prøver, måleprotokoller etc) Erklæring om at sluttdokumentasjon er ferdigstilt i henhold til kontraktens bestemmelser og overlevert til byggherren. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Ferdigmelding rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer ferdigmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for ferdigmeldingen (se eget skjema), dvs grunnlag for ferdigbefaring. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. Alle meldingsskjemaer (ferdigstillelse, overtagelse og reklamasjon) som rådgiver/byggeleder mottar fra entreprenører, skal oversendes prosjektleder etter at meldingsgrunnlaget er kontrollert. FERDIGBEFARING Etter at leverandør/entreprenørens ferdigmelding foreligger vil byggherren innkalle til ferdigbefaring. Leverandør/entreprenøren plikter å stille med nødvendige ressurser ved ferdigbefaringen. Ved ferdigbefaringen vil det bli gjennomført kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Dersom det ved ferdigbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift eller overtagelse, vil ferdigbefaringen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt ferdigbefaring bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra ferdigbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant. Ved avsluttet ferdigbefaring avtales tidspunkt for utbedring av feil/mangler og oppstartstidspunkt for prøvedrift avtales. Dersom det ved overtagelsesbefaringen etter prøvedrift påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. PRØVEPERIODE Prøveperioden er 6 måneder og vil bli benyttet til å prøve ulike funksjoner, driftssituasjoner og samspill med andre kontraktsarbeider/leveranser. Leverandøren skal stille med avtalte ressurser i prøveperioden. I prøveperioden har leverandøren ansvar for kontraktsarbeider. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 13 av 19

111 Stavanger eiendom I prøveperioden skal kontraktsarbeider være i normal driftssituasjon. Dersom det oppstår driftsforstyrrelser som hindrer forutsatt prøvedrift, vil prøveperioden forlenges tilsvarende avbruddet. Leverandøren skal føre protokoll for driftsforstyrrelser og andre avvik/mangler som påvises i prøveperioden. Kopi av protokoller skal oversendes fortløpende til byggherren. OVERTAGELSESMELDING Overtagelsesmelding fra leverandør/entreprenør. Leverandøren skal ved prøveperiodens slutt sluttføre og ferdigstille kontraktsarbeider. Leverandøren skal utføre og dokumentere all sluttkontroll og supplere kontraktsfestet dokumentasjon for å vise at arbeidene overensstemmer med spesifiserte krav i kontrakten. Leverandøren skal utarbeide og oversende byggherren skriftlig melding om når kontraktarbeidet vil bli ferdigstilt for overtagelse. Meldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Overtagelsesmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Protokoll fra prøveperioden Protokoll fra utført sluttkontroll Skriftlig status for opplæring Komplettering av all sluttdokumentasjon. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Overtagelsesmelding fra rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer overtagelsesmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for overtagelsesbefaring (se eget skjema), dvs. grunnlag for overtagelse. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. OVERTAGELSESFORRETNING Overtagelsesbefaring Etter at leverandørens overtagelsesmelding foreligger vil byggherren innkalle til overtagelsesforretning. Ved overtagelsesforretningen vil det bli gjennomført en besiktigelse av kontraktsarbeider med kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Leverandøren og rådgiver plikter å stille med nødvendige ressurser ved overtagelsesbefaringen. Dersom det ved overtagelsesbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra overtagelsesbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant i henhold til NS Sist lagret: 13 januar 2015 Side 14 av 19

112 Stavanger eiendom Overtagelse Dersom byggherren godkjenner arbeidene ved overtagelsesbefaringen gjennomføres overtagelse av kontraktsarbeidene. Reklamasjonsperioden starter ved overtagelse. Reklamasjonsperiode Reklamasjonsperioden skal utnyttes effektivt av byggherren og det skal rapporteres til leverandøren om mangler/driftsforstyrrelser som har årsak i leveransen. Leverandøren skal forklare og bekrefte utbedring av byggherrens påpekte mangler i reklamasjonsperioden. Det skal gjennomføres en reklamasjonsbefaring etter 1 år, 2 år og ved reklamasjonens utløp. Leverandøren skal forut for hver av reklamasjonsbefaringene foreta en gjennomgang av anlegget med driftspersonalet for utarbeidelse av reklamasjonsmelding. Leverandøren og rådgiver skal bekrefte utførelsen av byggherrens reklamasjonsrapporter. Rådgiver innkaller til reklamasjonsbefaring etter avtale med BYGGHERRE. MELDINGSSKJEMA Følgende skjema er vedlagt: - Ferdigstillelsesmelding - Overtagelsesmelding - Reklamasjonsmelding - Sjekkliste for ferdigbefaring Sist lagret: 13 januar 2015 Side 15 av 19

113 Stavanger eiendom FERDIGSTILLELSESMELDING Prosjekt Entreprenør/Leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Dato for utfylling: Entreprenør OK IKKE OK Merknader / dato for vedlagg. Alle kontraktens arbeider er utført. Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen kontraktsmessige arbeider gjenstår Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført Innregulering, protokoller, rapporter for egenkontroll er vedlagt Kontraktens krav til innregulering, protokoller er vedlagt Drift og vedlikeholdsinstrukser er ferdigstilt og overlevert i henhold til kommunens krav All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon er i henhold til kommunens krav Opplæring er utført med driftspersonell( Angi hvilke faser) Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 16 av 19

114 Stavanger eiendom OVERTAGELSESMELDING Prosjekt Entreprise: Entreprenør: Entreprenør / leverandør Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert og overlevert i henhold til kommunens krav Kontrollmålinger er utført og overlevert Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i prøveperiode er utført Opplæring er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved overtagelse ( dvs. ikke godkjent overtagelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 17 av 19

115 Stavanger eiendom REKLAMASJONSMELDING Prosjekt Entreprenør / leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Kontraktsmessige kontrollmålinger, funksjonstester er utført Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert i henhold til byggherrens merknader Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i reklamasjonsperioden er utført Opplæring av driftspersonell er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 18 av 19

116 Stavanger eiendom SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 56 AUTOMATISERING PROSJEKT: ENTREPRENØR: Pkn. Nr. Ok Ikke Ok 1 FDV-dokumentasjon overlevert for kontroll 2 Anlegget tilknyttet sentral leverandørserver 3 Ekstern tilgang testet 4 Overføring av trendlogger og alarmer til felles SQLdatabase testet. 5 Back-up av anlegget igangsatt. 6 Merking av komponenter utført iht. SK tverrfaglige merkesystem. 7 Alle funksjoner iht. funksjonstabell idriftsatt og testet. 8 Skjermbilder for alle system utført iht. SK krav. 9 Varmeanlegg, funksjonstestet. 10 Ventilasjonsanlegg, funksjonstestet. 11 Kjøleanlegg, funksjonstestet. 12 Romregulering, funksjonstestet. 13 Driftstekniske alarmer, funksjonstestet. 14 Alarmer testet. Alarmliste med grenseverdier utarbeidet. 15 Målinger testet og kalibrert. 16 Brannfunksjon funksjonstestet. 17 Virkningsgradsovervåkning testet 18 Driftstider, start, stopp testet. Liste over programmerte driftstider utarbeidet. 19 Trendlogger igangsatt. Liste over igangsatte trendlogger utarbeidet. 20 Energimålinger, overføring til EOS funksjonstestet. 21 Skjema og funksjonsbeskrivelse montert i tavler. 22 Opplæring avtalt. Generelle merknader / status Ok Ikke Ok Merknad Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 19 av 19

117 Stavanger Eiendom Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 16

118 Stavanger Eiendom Innholdsfortegnelse Innledning VVS VVS, GENERELT Sanitær Varmesystem Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem Brannslokking Sprinklersystem Gass og trykkluft system Prosesskjøling Kjøleroms system Fryseroms system Luftbehandling Luftbehandlingsanlegg Komfortkjøling Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon Vannbehandling Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg 13 Rørnett og tappepunkter Ventiler, regulatorer og temperaturmålere Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Temperaturmålere for varmt tappevann Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling Igangkjøring og overtakelse Sist lagret: 7. desember 2014 Side 2 av 16

119 Stavanger Eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVSinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 3 av 16

120 Stavanger Eiendom 3 VVS 30 VVS, GENERELT De VVS-tekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det VVS-tekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Motorer med merkeytelse på 0, kw skal enten ha en effektivitet tilsvarende effektivitetsklasse IE3, eller oppfylle kravene i effektivitetsklasse IE2, og være utstyrt med en frekvensomformer. Utstyr som leveres med egen intern automatikk, skal ha et Kommunikasjonsgrensesnitt som tilfredsstiller prosjekteringsanvisning 5C Byggautomatisering. Denne leverandør er ansvarlig for å innhente og levere fullverdig teknisk dokumentasjon til automatikkentreprenør for integrering mot SD-anlegg/Driftssentral. Merking: Utstyr merkes med System og komponentnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning generell del. Utstyr merkes med maskinskrevet merketape. I skolebygg skal alt utstyr som er montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fullfarge Rådgivende ingeniør VVS må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 31 Sanitær Varmtvann inkl. bereder og sirkulasjon, Kaldtvann, Trykkøkningssystem. o Utover gjeldene lover og forskrifter, henvises det til vedlegg P3-01 som beskriver kommunale retningslinjer for dimensjonering og tekniske løsninger for beredersystemer og dusjanlegg. Avløpssystem, inkl. bunnledninger. o Takvannsnedløp skal være utført i stål.. Målesystem, Doseringssystem. o Vannmålere skal leveres med signalutgang for tilknytning til SD-anlegg via M- buss. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 4 av 16

121 Stavanger Eiendom 32 Varmesystem 320 Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem. Varmeanlegg skal prosjekteres som vannbårne lavtemperaturanlegg. Hensikten er at varmesystemet skal kunne reguleres slik at det følger byggets varmebehov til enhver tid, og kjører på så lave temperaturer som mulig etter behovet. Det skal leveres energimålere med M-bus både for hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjeler skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU) og levert energi (flowmåler med M-bus). Det skal leveres en energimåler pr. varmepumpe. For opptatt energi skal energi til både pumper, varmepumpe, tørrkjølevifter etc inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til varmepumpemålingen. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Alle pumper i varmeanlegget skal behovsstyres. Dette gjelder også pumper på kald og varm side av varmepumper slik at disse stoppe og startes av varmepumpe for å unngå unødvendig drift. Tørrkjølevifter skal også behovsstyres av varmepumpe/kjølemaskin slik at disse stoppes og startes av kjølemaskin/varmepumpe. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. Radiatorsystem skal i tillegg leveres med en programfunksjon for overstyring via SDanlegg/ Driftssentral, som ved to enkle kommandoer setter alle radiatorventiler i fullt åpen eller fullt lukket posisjon for innregulering og kontroll av vannmengder. Elektrokjeler skal være forsynt med nullspenningsrele, slik at registrert spenningssvikt i en fase initierer utkobling av spenningsforsyning til kjelen. En slik utkobling skal generere en alarm til driftssentralen. Forankoblet effektbryter skal utstyres med nullspenningsrele. Settpunkt for elektrokjel skal være utekompensert. Det skal være egen uteføler som brukes til styring av varmeanlegget i bygget Teknisk isolering Alle rør skal isoleres med mineralullisolasjon eller tilsvarende isolasjonskvalitet. Alle pumpehus, ventiler, flenser, varmevekslere, flowmålere skal isoleres med produktspesifikk isolasjonskappe eller universell isolasjonskappe. Isolasjonskappe skal være avtagbar for service og vedlikehold. 33 Brannslokking 332 Sprinklersystem. Sluk i sprinklerrom skal dimensjoneres for vannmengder ved test av sprinklerventil. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 5 av 16

122 Stavanger Eiendom Sentral sprinkelventil kobles til SD-anlegg, og skal gi signal om ventil er åpen eller stengt. 34 Gass og trykkluft system Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 35 Prosesskjøling Kuldetekniske anlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Dimensjonerende utetemperatur skal være +27 C Følgende FDV dokumentasjon skal foreligge: o Igangkjøringsrapport o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve Service Drift og vedlikehold skal beskrives og tilbys som en opsjon (PL avklarer bruk av opsjon med Drift- og energi/forvaltning). Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For kjølemaskiner med vannbåren primærkrets skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU)og levert energi (flowmåler med M- bus). Det skal leveres en energimåler pr. kjølemaskin. For opptatt energi skal energi til både pumper, kjølemaskin, tørrkjølevifter etc inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til isvannsproduksjon. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. 351 Kjøleroms system. Kondensvann ledes til avløp. Avløpsrør skal ha vannlås hvis avløpsrør går ut av kjølerom. Alle rørføringer på lavtrykksside skal isoleres med cellegummi isolasjon med minimum 13 mm tykkelse. Isolasjonen skal limes med godkjent lim i skjøtene. 352 Fryseroms system. Vannlås for avløpsrør monteres alltid på utsiden av fryserom. Kondensvannavløp skal: o Legges i kobberrør innvendig i fryserom o Ledes raskest mulig ut av fryserom o Isoleres i fryserom o Sikres med varmekabel frem til vannlås Sist lagret: 7. desember 2014 Side 6 av 16

123 Stavanger Eiendom 36 Luftbehandling 360 Luftbehandlingsanlegg Rådgiver som skal prosjektere luftbehandlingsanlegg skal ha fokus å velge energieffektive løsninger og løsninger som er enkle i oppbygning og enkle i vedlikehold. Rådgiver skal legge fram for byggherren 2-3 forskjellige forslag til løsninger. Disse skal vise LCC beregninger for 20 år. Byggherren skal i samråd med rådgiver innstille på den beste løsningen basert på LCC vurderingene og innarbeide denne i beskrivelsen. Aggregat, CAV og VAV-system Ventilasjonsaggregater kan leveres med ferdig montert automatikk, men regulatorer/undersentraler skal da være av samme fabrikat som byggets SD-anlegg. Alle parametere som har betydning for styring og regulering av aggregatet skal være tilgjengelig via driftssentralens portal. Ventilasjonsaggregater skal som standard leveres med frekvensomformere for kapasitetsregulering av luftmengder. SD anlegg skal kunne overstyre frekvensomformerens interne automatikk, vise status, drift og feil, og med 0-3 timers vribart kortidsur for forlenget drift, med brukervennlig plassering. Som inntaksrist skal det benyttes en vannavstøtende type som fabrikat Wide eller likeverdig. Bunn i inntakskammeret må helle mot avløp eller ut mot inntaksristen. Spjeld på inntak og avkast må være plassert nærmest mulig inntak / avkast for å hindre fuktighet ved for eksempel tåke å trenge inn i aggregatet når dette er avslått. Leverte CAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde til SD-anlegg/Driftssentral. VAV-systemer skal leveres for trinnløs regulering av luftmengder. Alle VAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde og spjeldposisjon til SD-anlegg/Driftssentral. Fortrinnsvis benyttes VAV-spjeld med busskommunikasjon mot SDanlegg/Driftssentral Anlegget skal konstrueres slik at målte luftmengder på tilluftspjeld brukes som styringsparametere for avtrekkspjeld. Temperatursensorer og tilstedeværelsesdetektorer i de enkelte rom benyttes for regulering av luftmengder. For møterom og andre rom med varierende personbelastning skal det også leveres CO2-sensorer som inngår som styringsparameter. VAV-anlegget skal samkjøres med tilhørende ventilasjonsaggregat, slik at trykket i kanalnettet til enhver tid er så lavt som mulig. Dette oppnås ved en optimalisering på grunnlag av registrerte spjeldposisjoner på alle tilhørende VAV-spjeld. Varmegjenvinner skal være roterende i bygg der det ikke medfører risiko for spredning av forurensing/smitte, med en årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad Sist lagret: 7. desember 2014 Side 7 av 16

124 Stavanger Eiendom på minst 85 %. Det skal monteres/settes av plass til temperaturfølere på begges sider av gjenvinner. Virkningsgrad i % skal beregnes og vises i skjermbilde. Luftvarmere, Luftporter. Varmebatterier i luftporter skal ikke være vannbaserte. 37 Komfortkjøling Frikjøling skal vurderes som alternativ til andre løsninger der dette er tilgjengelig. For datarom og tekniske rom skal frikjøling benyttes dersom det er tilgjengelig. 370 Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon. Generelt Kulde- og varmepumpeanlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Valg at systemløsning skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, med fokus på å oppnå høyest COP som mulig samt å bygge enkle anlegg. Dimensjoneringskriterier For varmepumpeanlegg skal dimensjonerende utetemperatur (DUT) og årsmiddeltemperatur (tm) hentes fra oppdaterte stedsklimadata. Varmepumpeanlegget skal prosjekteres slik at det kan levere så lave temperaturer som mulig etter varmebehovet. Varmepumpens fordamper- og kondensatorflate bør alltid overdimensjoneres med ca 20% om mulig. Trykkfallet i kondensator bør ikke overstige 40 Kpa. Trykkfallet i fordamper bør ikke overstige 30 Kpa. Temperaturforskjellen mellom kjølemediet og kjølebæreren/varmebæreren bør ikke understige 1,5 C. Varmesystemet skal dimensjoneres slik at trykkfallet blir så lavt som mulig for å bla. redusere pumpearbeidet i vvs systemet. Kuldetekniske anlegg prosjektert for kjøling skal dimensjoneres for utetemperatur +27 C. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 8 av 16

125 Stavanger Eiendom For å ivareta nødvendig temperaturbehov skal kompressoren kunne levere arbeidstemperatur som ligger minst 5 C over dimensjonerende arbeidstemperatur. Spisslastsystemet skal alltid plasseres i turledning etter akkumulatortank. Ved flere varmepumper på samme system skal kondensatorsiden seriekobles. Ved flere varmepumper på samme system skal fordampersiden parallellkobles. Effekten på varmepumpen skal generelt dimensjoneres for å kunne dekke minst 65-70% av bygningens effektbehov. Energidekning: % av bygningens netto energibehov Ekvivalent driftstid: timer per år For varme- og kjøleproduksjon knyttet til bygningers kjøle- og varmebehov skal det velges kjølemedie R134A eller R410A, alt etter gjeldende arbeidsforhold. Det skal vurderes utnyttelse av internvarmeveksler, hetgassveksler og underkjølingsvarmeveksler til tappevannsoppvarming. Varmepumper med avrimingsbehov skal være utstyrt med bunnpanne og dreneringsstusser for lettere avledning av kondensvann. Utendørs avløp for kondensvann skal ledes til frostsikker sluk. Avløpet skal isoleres og leveres med 2 separate selvregulerende varmekabler. Korrosive miljøer Alle luftberørte varmevekslere (fordampere, kondensatorer, tørrkjølere etc.) som skal stå i forbindelse med et korrosivt miljø må leveres med antikorrosiv behandling av overflater (lameller og rør). Akkumulering Akkumuleringen skal dimensjoneres slik at nødvendig gangtid for varmepumpe blir ivaretatt. Krav er at volumet på kollektorsiden ved bergvarmeanlegg skal være 15 liter pr. kw kjøleeffekt for å oppnå bra gangtid. Dimensjonerende gangtid skal ligge mellom minutter. Fortrinnsvis skal som hovedregel bygges med 3-rørs kobling på akkumulator med t- rør på retur til varmepumpe, se prinsippskisse under. Dette for å sikre vannmengder til kondensatorsiden samt å holde returtemperaturen til varmepumpe lav. Forvarming av tappevann skal fortrinnsvis skje i samme akkumulator ved bruk av innvendig spiralløsning. Tappevannet skal gå i spiralen. Energimåling For varmepumper skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU)og levert energi (flowmåler med M-bus). Det skal leveres et sett med energimålere pr. varmepumpe. For opptatt energi skal energi til både pumper, varmepumpe, tørrkjølevifter etc inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til varmepumpemålingen. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 9 av 16

126 Stavanger Eiendom Målerne på elektrisk forbruk skal ha en timesoppløsning pr Kwh Målere på avgitt energi (vannbåren energi) skal ha en timesoppløsning på minst pr. 10Kwh. Energibrønner Styring og regulering Varmepumper skal leveres med intern automatikk med web-grensesnitt. Som et minimum skal følgende styring og regulering være mulig å justere fra webgrensesnittet: o Utekompensering av tur-temperaturen for varmepumpen o Manuell start og stopp av varmepumpen o Statusindikator på drift/stopp o Trykk og temperatur for kjøletekniske kretser Anlegget må bygges og styres slik at spisslast ikke overtar varmelasten som varmepumpe kunne klart alene. Varmepumpens automatikk skal kunne begrense drift av spisslast. Service i garanti- og reklamasjonstiden Service og nødvendig vedlikehold skal beskrives og tilbys i egen prispost. Leverandøren har plikt til å påse at oppdragsgiver inngår service i garantitiden for utstyret. LCC bereginger Rådgiver som skal prosjektere varmepumpesystemet skal legge fram for byggherren 2-3 forskjellige forslag til løsninger. Disse skal vise LCC beregninger for 20 år. Byggherren skal i samråd med rådgiver innstille på den beste løsningen basert på LCC vurderingene og innarbeide denne i beskrivelsen. Løsningsforslagene som skal vurderes skal inneholde følgende opplysninger: - Energibesparingsberegninger. - Kompressoreffekten Sist lagret: 7. desember 2014 Side 10 av 16

127 Stavanger Eiendom - Kondensatoreffekten - Kjøleeffekten - Kompressorens virkningsgrad - Årsvarmefaktor for varmepumpen og for hele varmesystemet - Løsning for spisslast. Denne skal vise energibehovet for spisslast - Bygningens energibehov Kwh/år - Bygningens effektbehow Kw - t-kald side samt laveste og høyeste temperatur - Tur- og returtemperatur varm side ved DUT - Beregning som viser antall start av varmepumpe pr. time. - Fordeler og ulemper med de ulike løsningene for aktuell - bygning. Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) - Beregningsgrunnlag for valg av energibrønner FDV og ferdigstillelse Følgende opplysninger gjelder som minimumskrav for kulde- og varmepumpeentreprenørers anbudspapirer og FDV dokumentasjon: o Fabrikant og modellbetegnelse o Spenning o Type kuldemedium og fyllingsmengde o Kompressortype o Antall kuldetekniske kretser o Type fordamper og kondensator o Sirkulerte væskemengder gjennom fordamper og/eller kondensator o Trykkfall over væskebasert fordamper og/eller kondensator o Tabell eller diagram som viser driftsgrenser for maskinen o Motorstørrelser og maksimalt strømtrekk o Støydata I tillegg skal FDV dokumentasjon inneholde minimum: o Igangkjøringsrapport o Funksjonsbeskrivelse o Generelle vedlikeholdsanvisninger o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve o Hovedstrøm- og styrestrømskjema o Teknisk manual o Regulatormanual o Tegninger og flytskjema Sist lagret: 7. desember 2014 Side 11 av 16

128 Stavanger Eiendom Før overlevering skal hovedstrøm- og styrestrømskjema samt eventuell manual for elektronisk regulator plasseres i dokumentholder inne i eller ved maskinens elektroskap. Dette gjelder hvert enkelt kulde- og varmepumpeaggregat. 38 Vannbehandling System for felles spyling av dusjanlegg o Se retningslinjer, vedlegg P3-03 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 12 av 16

129 Stavanger Eiendom Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg Dette vedlegget inneholder retningslinjer for konstruksjons- og dimensjoneringsforhold som konsulenter og leverandører skal legge til grunn ved utførelse av sanitærinstallasjoner for Stavanger kommune. Instrumentering Det skal være temperaturfølere på hver enkelt varmtvannsbereder, og føler på utgående varmtvannsrør etter siste bereder. Dersom bygget har, eller skal ha, SD-anlegg skal berederne i anlegget ha målerlommer for tilkobling til SD-anlegget. Dersom det benyttes forvarming mot varmeanlegg skal det være energimåler på denne energiposten.. Rørnett og tappepunkter Rørnettet skal dimensjoneres slik at distribusjon av varmt tappevann rask kommer frem til tappestedene. Det er følgende krav til rørnett og valg av løsninger: Rørnett der det går varmt tappevann igjennom, skal isoleres med 35-40mm mineralullisolasjon/steinullisolasjon. Dette gjelder rør og koblinger knyttet mot berederanlegget, varmeanlegg, fjernvarmeanlegg og hovedledninger. Isoleringen skal også omfatte ventiler, pumpehus og koblinger. Eventuell bruk av isoleringskapper og formsydde skal medtas. Det skal som hovedregel legges opp til sirkulasjonsledning for varmtvannet. Andre løsninger skal avklares med byggherren. Dersom det viser seg å være nødvendig må det legges opp flere sløyfer for å sikre at temperaturen opprettholdes. Se ellers egne krav til varmtvannssirkulasjon i dusjrom. Behovet for antall pumper avklares med byggherren, men hver avgreining skal ha temperaturføler tilknyttet SD-anlegget. Rørnettet med tilhørende sirkulasjonsledninger skal dimensjoneres slik at en oppnår 60 grader på tappesteder som ligger lengst borte fra berederanlegget innen 30 sekunder. Kaldtvannsledning skal, så godt det lar seg gjøre ikke legges tett sammen med varmtvannsledning. Varme fra varmtvannsrørene kan varme opp kaldtvannsledningen til ideelle temperaturer for gode vekstbetingelser for legionella. Kaldtvannsledningen skal isoleres med celleplast eller mineralull. Røropplegg skal gå til et tappepunkt. Deler av rørinstallasjonen som ikke skal brukes, skal IKKE plugges igjen, men fysisk frakobles og fjernes. Det skal ikke være blindrør i rørnettet. Behovet for utendørs vannuttak og nødvendigheten av disse avklares med byggherren. Brannslanger dekker ofte behovet for vann utendørs. Mulighet for slangeuttak på tappested som ofte er i bruk vurderes og avklares med brukerne. Ved rehabilitering: Når deler av rørnettet i bygget er planlagt å beholdes, må en forsikre seg om følgende: At det ikke finnes røropplegg i installasjonen som det ikke kan tappes vann fra. Dette omfatter alt fra frakoblede servanter, dusjer og røropplegg etter tidligere ombygninger eller demontert utstyr. Dersom denne kartleggingen er omfattende bør en kalkulere inn nye røropplegg. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 13 av 16

130 Stavanger Eiendom For gamle installasjonen som beholdes SKAL det overleveres dokumentasjon til byggherren på at det er utført kartlegging av rørnettet og at alle røropplegg som ikke er i bruk i anlegget er fjernet. Dokumentasjonen skal inneholde liste over de blindrør som ble funnet ved kartleggingen og at de er kvittert ut og fjernet. Rørstuss fra tidligere forgreininger skal ikke være lengre enn 2x rørdiameteren. Isolasjonen på eksisterende rør som beholdes skal kontrolleres. Dersom isolasjon på varmtvannsrørene er av typen celleplast eller tilsvarende skal den byttes til tilsvarende som beskrevet ovenfor under Rørnett. Dersom rør og sanitærinstallasjoner er 30 år eller eldre skal det skiftes ut med nytt. Ventiler, regulatorer og temperaturmålere I et varmt- og kaldtvannsanlegg er det behov for ulike ventiler på strategiske punkter. Ved montering av ventiler er det viktig å være klar over følgende: Stengeventiler til deler av et anlegg som kun benyttes i perioder, skal monteres med minst mulig avstand til hovedopplegget (rørstopplegget som er i bruk), se bilde 1 under. Det kan for eksempel være stengekraner til: - utendørskraner - tilfluktsrom - røropplegg til vanningsanlegg som brukes i sesonger - andre røropplegg som går til lokaler som i perioder ikke er i bruk Figur 1 Plassering av ventil mot røropplegg som i perioder er avstengt Sist lagret: 7. desember 2014 Side 14 av 16

131 Stavanger Eiendom Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Uansett valg av løsning så skal følgende krav oppfylles: Utgående varmtvann etter blandeventil, skal holde 60 grader (helst et par grader over). Når det er SD-anlegg, skal reguleringen kunne justeres fra SD-anlegget, hvis det er shuntregulering av varmtvannstemperaturen. Når det monteres termostatblander som stilles inn på en fast temperatur skal det settes inn en by-pass ventil over blandeventilen som gjør det enkelt å gjennomspyle anlegget med minst 70 grader, se bilde 2 under. Det er viktig at det settes inn 2 ventiler i by-pass arrangementet slik at en unngår stillestående vann på noen av sidene av blandeventilen. Figur 2 By-pass ventil og plassering av ventiler. Temperaturmålere for varmt tappevann Følgende målepunkter for temperaturovervåking skal monteres som minimumskrav Alle storberedere skal ha temperaturmåler på tanken. (Dersom det leveres boligbereder til et enkeltstående anlegg er temperaturmåler på utgående varmtvann fra berederen tilstrekkelig. ) Det skal være temperaturmåler på utgående varmt tappevann etter beredere. Føler skal stå etter blandeventil. Det skal monteres temperaturføler på retur varmt tappevann på sirkulasjonssløyfe. Måler skal plasseres slik at den er tilgjengelig for avlesning i teknisk rom. Dersom anlegget har flere sirkulasjonssløyfer så skal hver sløyfe ha egen temperaturmåler på retur varmt tappevann. Røranlegg som har varmekabel skal ha måler(e) på strategiske punkter på røropplegget, slik at temperaturen på varmt tappevann kan overvåkes. Dersom bygget har eller skal ha SD-anlegg, skal det settes inn målerlommer i røropplegg slik at temperaturene kan overvåkes på SD-anlegget. Målerlommene skal monteres i tillegg til manuelle målere nevnt i punktene over. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 15 av 16

132 Stavanger Eiendom Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling. Det aksepteres følgende to løsninger: 1. Blandingen foregår på hver enkelt armatur. Varmt- og kaldtvannsledningene legges frem til hver enkelt armatur. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilføres siste armatur. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk. 2. Blandingen foregår med felles blandesentral plassert i dusjrommet. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilkobles felles blandesentral. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann til øvrige tappesteder skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk i tillegg til blandeventil for dusjer. Uavhengig av valgt løsning skal alle armaturene i dusjrom med flere dusjer ha mulighet for å kunne spyle samtidig. Det skal spyles med innstilt temperatur. Dersom bygget skal ha SD-anlegg legges det opp til at hvert dusjrom kan styres tidsmessig fra SD-anlegget. Eventuelle instruktør/lærer dusjer som er i tilknytning til dusjrommene med felles dusjer knyttes disse til respektive herre/dame dusjrommene slik at disse også inngår i automatisk spyling. For bygg uten SD-anlegg er det tilstrekkelig med lokal styring, nøkkelbryter eller tilsvarende som kan opereres av driftspersonell. Igangkjøring og overtakelse Før anlegget kan tas i bruk, skal følgende være utført og overlevert. alle ledninger skal være gjennomspylt før armaturer monteres (det er en uheldig praksis at armaturer monteres før rørnettet er gjennomspylt). målprotokoll som inngår i FDV-dokumentasjonen, skal vise at følgende temperaturer er målt og kontrollert.: - Beredertemperatur minst 70 grader. - Utgående tappevannstemperatur er innstilt på 60 grader - Retur på sirkulasjonsledning varmt tappevann er 60 grader - Minst 60 grader på tappested som ligger lengst unna bereder innen 30 sekunder risikovurdering av vannfordelingsnettet- Risikovurderingen skal utføres av tredjemann. Byggherren oppnevner person som gjennomfører kontrollen på bestilling fra entreprenøren. Risikovurderingen skal følge FDV-dokumentasjonen. FDV-dokumentasjon som skal inneholde driftsinstrukser og annen dokumentasjon over levert utstyr. Det skal leveres flytskjema over vannfordelingsnettet samt rørtegninger. FDVdokumentasjonen leveres tredjepart som skal gjennomføre risikovurderingen. Opplæring av driftspersonell i bruk og vedlikehold av beredersystemet, inkludert rutiner for tilsyn og gjennomgang av FDV-dokumentasjon. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 16 av 16

133 Stavanger eiendom Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 7

134 Stavanger eiendom Innholdsfortegnelse Innledning ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT SYSTEMER FOR KABELFØRING SYSTEMER FOR JORDING HØYTSPENT FORSYNING NETTSTASJONER LAVSPENT FORSYNING SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK SYSTEM FOR HOVEDFORDELING ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER LYS BELYSNINGSUTSTY NØDLYSUTSTYR... 7 Sist lagret: 7. desember 2014 Side 2 av 7

135 Stavanger eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Elkraftinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 3 av 7

136 Stavanger eiendom 4 ELKRAFT 40 ELKRAFT, GENERELT De elektrotekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: FEL Plan og bygningsloven Ekomloven NEK 400 NS 3420 Lyskulturs publikasjoner SINTEF byggforskserien For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det elektrotekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Generelt skal det legges skjult anlegg. Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. Rådgivende ingeniør elektro må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING Bæresystemer dimensjoneres for å dekke elkraft, IKT, sikkerhetsanlegg og automatiseringsanlegg med 30 % utvidelsesmulighet. Kabelbroer, -stiger og uttakskanaler skal være utformet i aluminium eller korrosjons beskyttet stål. Svakstrøms kabler skal legges med skillevegger eller tilstrekkelig avstand til sterkstrøm, iht. NEK EN 50173/74, for å unngå støyproblematikk. Bæresystemer skal forankres i faste bygningsdeler og ikke i demonterbare eller bevegelige installasjoner. Bæresystemer skal tilknyttes jord og være galvanisk forbundet i alle overganger, sprang m.m. 412 SYSTEMER FOR JORDING Ingen krav stilles utover gjeldende lover og forskrifter. 42 HØYTSPENT FORSYNING 422 NETTSTASJONER Nye trafoer skal installeres i egne bygg. I eksisterende bygg skal det unngås at tilstøtende rom har varig opphold av personer. 43 LAVSPENT FORSYNING 431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK Inntak dimensjoneres iht. Lyses skjema energi- og effektbudsjett for anlegg over 150kVA Det skal i forprosjektfasen sendes henvendelsesskjema til oppdrag@lyse.no Skjema lastes ned på Sist lagret: 7. desember 2014 Side 4 av 7

137 Stavanger eiendom Spenningssystem skal være ensartet for hver bygning. Ved utvidelse skal evt. eksisterende elektrisk anlegg bygges om til samme spenningssystem (TN-C-S 400V). Alt eksisterende utstyr som skal tilknyttes ny spenningstype, må kobles om eller vurderes byttet ut. Trafoer skal unngås. Alle nye målere skal leveres med fjernavlesning. Installatør skal, ved bestilling, melde at dette er ivaretatt til energiansvarlig hos Stavanger Eiendom Drift- og Energiseksjonen. Stavanger Eiendom vil sørge for at anlegget plasseres på rett kundeforhold, samt oppsett og overføring av energifiler. 432 SYSTEM FOR HOVEDFORDELING Hovedfordelere utføres for betjening av sakkyndig personell, felt for utgående stigere skal utføres for betjening av instruert personell. Alle låser, på eller til tavlerom, skal være i henhold til byggets låssystem. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Effektbrytere for elektrokjeler skal leveres med 0-spenningsutløser, eller tilsvarende, for sikker utkobling av kjel ved overoppheting. Alle utgående hovedstrøms kabler f.o.m. 10 qmm skal tilkobles direkte til utstyr med koblingsklemmer/ kabelsko, eventuelt med overgang Al/Cu. Alle utgående hovedstrøms kabler t.o.m. 6qmm og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lynnedslag/emp ikke induserer større spenninger enn maks 2kV. Fordeling skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk (vinter/full belastning), rapport ettersendes og legges i FDV. 433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK Underfordelere utføres for betjening av ikke-sakkyndig personell. I hver underfordeling skal det monteres lastbrytere slik at fordelingen kan legges strømløs uten å kople ut hele stigeledningen. Antall fordelere, kabler og utstyr skal dimensjoneres slik at maksimalt spenningsfall ligger innenfor 3 %. Fordelinger skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk, rapport ettersendes og legges i FDV. Det skal benyttes overspenningsvern på kurser for stikkontakter samt svakstrøms utstyr. Det skal legges separate kurser for lys og stikkontakter. For lyskurser må det tas hensyn til lekkasjestrømmer og startstrømmer i forkoblingsutstyr. Alle alarmsentraler skal ha egne kurser. Alt utstyr i tilknytning til aktuell sentral, for eksempel alarmsender, skal tilknyttes samme kurs som sentral. Det skal benyttes tilstedeværelsesdetektorer for styring av lys, enten som separate enheter eller som del av et lysstyringssystem. Detektorer monteres minimum 2,0 meter over golv eller i tak. I tekniske rom med roterende maskiner og/eller elkraftfordelere benyttes bryter. AV utstyr og føringsvei for dette skal tilrettelegges og avtales med bruker i prosjekteringen. Merking Kabler skal merkes med fordeling og kabelnummer. Utstyr merkes med fordeling og kursnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning 1 - Generell del. For kabler benyttes laminerte maskinskrevne merker, kablene merkes ut fra fordeling og ved endepunkt. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 5 av 7

138 Stavanger eiendom Utstyr merkes med maskinskrevne merketape. I skolebygg skal alle brytere og uttak montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fyllfarge. 434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER Automatikkleverandøren skal levere komplette fordelinger for automatiseringssystemer. Fordelinger skal utføres iht. maskindirektivet. Fordelinger skal inneholde vendere, sikringer, kontaktorer, motorvern, hjelpereléer, undersentraler etc. komplett internt koplet og lagt frem på rekkeklemmer. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Spesielt for varmepumpeanlegg For varmepumpeanlegg skal alle komponenter som forbruker elektrisk energi ha energimåling med grensesnitt på Modbus RTU. For bergvarmeanlegg følgende komponenter ha egen energimåler Pumper på kald side av varmepumpe Pumpe på varm side av varmepumpe Varmepumpe. Tørrkjøler Leveres det flere maskiner skal hver maskin ha egen måler på både varmepumpe og tilhørende pumper. Dette for å kunne beregne COP for hver enkelt maskin i systemet. Det er beskrevet tilsvarende måling for vannsiden i prosjekteringsanvisning 3 VVS. Montasjeenhet leveres som moduloppbygget, stålplatekapslet skap med rygg beregnet for frittstående montasje på gulv. Montasjeenhet leveres med 1 stk. dobbel 2/16 A stikkontakt med jord, dobbel datakontakt RJ45 og innvendig belysning. Kabling til frekvensomformere skal være med skjerming mot EMC. Alle roterende maskiner skal ha forankoblet låsbar servicebryter. Kabling til effektbrytere for lesing av energiforbruk skal utføres med Modbus kabel (typisk Belden 3106A eller tilsvarende). Kabling til energimålere for vannbårne system som bruker M-bus skal utføres med M-bus kabel (typisk Belden 3076F, Belcom Profibus PA Easystrip eller tilsvarende). Kabling til utstyr som bruker pulssignal og/eller analoge verdier er det tilstrekkelig med PTS kabel med antall nødvendige par. 44 LYS 442 BELYSNINGSUTSTY Det skal benyttes lysanlegg med fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Anleggene utføres iht. retningslinjer fra Lyskultur. Der det installeres lysstyringssystem skal dette leveres på KNX bus system. KNX områdekobler skal leveres med IP-grensesnitt i fordelingen. I større anlegg der KNX også benyttes til romregulering skal hele anlegget programmeres og visualiseres på SD-anlegget. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 6 av 7

139 Stavanger eiendom Når anlegget overleveres skal installatør danne en backup-fil for komponentene som må være utgangspunktet for utvidelser/endringer i anlegget eller nedlasting av samme funksjon til en komponent som må byttes ut pga. skade etc. Armaturer for dempning skal leveres med DALI lysstyring. Klasserom på skoler skal dimensjoneres for voksenopplæring i henhold til Lyskultur sine anbefalinger. Må avklares spesifikt for hvert enkelt prosjekt. 443 NØDLYSUTSTYR Utstyr for ledesystemer skal prosjekteres iht. NS3926 Visuelle ledesystemer eller NS-EN Valg av type ledesystem må gjøres i samarbeid med brannprosjekterende og ha fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Ved spenningsbasert system skal lysarmaturer ha sentral overvåking/strømforsyning med overføring av alarmer til SD-anlegget, samt mulighet for et web-grensesnitt i sentral. Markeringslys skal ha lyskilde med minimum levetid på timer. Det skal ikke benyttes nødlysarmaturer med integrert strømforsyning. Anlegget skal leveres ferdig programmert og satt i drift. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). Sist lagret: 7. desember 2014 Side 7 av 7

140 Stavanger eiendom Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 15

141 Stavanger eiendom Innholdsfortegnelse Innledning TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG TELEFORDELINGER INTEGRERT KOMMUNIKASJON KABLING FOR IKT TELEFONI SYSTEMER FOR TELEFONI ALARM- OG SIGNALSYSTEMER BRANNALARM Adgangkontroll og innbruddsalarm... 6 ADGANGSKONTROLL LYD- OG BILDESYSTEMER INTERNFJERNSYN AUTOMATISERING AUTOMATISERING, GENERELT... 9 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune Innledning Ansvar Teknisk skap/rom og infrastruktur: Merking Kabelstandard: Arbeidsplass Trådløst nettverk Linjer inn til bygg Telefonløsning Teknisk anlegg Tilleggs beskrivelse Sist lagret: 7. desember 2014 Side 2 av 15

142 Stavanger eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 3 av 15

143 Stavanger eiendom 5 TELE OG AUTOMATISERING 50 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT De teletekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: Plan og bygningsloven NS 3420 SINTEF byggforskserien Ekomloven NEK EN 50173/74 FG-regelverk brann Entreprenøren skal ha de nødvendige godkjenninger i henhold til «Ekomloven». For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 510 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Det det ikke er spesielle krav, benyttes kategorikabler som kabling til installasjoner. Dette sikrer kompabilitet med fremtidig kommunikasjon på Ethernet som blir stadig mer vanlig for disse installasjonene. For overordnede krav til oppbygging av IKT-anlegg i Stavanger kommune, se vedlegg P5-01 Datakommunikasjon. 514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG Det skal legges minimum 3xØ40 DL trekkerør mellom bygg og ut til tilknytningspunkt for eksterne leverandører. Inntak for teleanlegg må koordineres med inntak for elkraft. Ansvarlig prosjekterende må bestille tilknytning til Telenors kabelnett på For fibertilknytning må det undersøkes hvem i området som kan tilby fiber og hvilke leverandører Stavanger kommune har avtale med. 515 TELEFORDELINGER Alle hovedsentraler monteres i eget svakstrømsrom i tilknytning til hovedtavlerom. Antall etasjefordelere med patchepaneler IKT beregnes ut fra at lengden til uttak ikke skal overstige 90m, iht. krav i NEK EN 50173/74. Fordelere skal monteres i et låst rom eller låst skap. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 4 av 15

144 Stavanger eiendom Fordelere bygges opp som universalstativ med rammeverk uten front og sidepaneler sammensatt av profiler, komplett med jording, merke og montasjeskinne for utstyr. Skap skal være med 19" rackfeste, og må være så stort at det er plass til både spredenett og HUB/Switch/Router til antall kontaktpunkter. Skapet skal inneholde en perforert hylle til utstyr. Det skal være føringsbøyler for patchekablene og skapet må dimensjoneres slik at patchesnorer ikke henger i veien for utstyret i skapet. Skap/stativ for koblingspaneler og datautstyr med nødvendige hyller for utstyr skal ha minst 30 % ledig kapasitet etter at koblingspaneler og utstyr er installert. Det skal brukes egnede skap med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. Temperatur i skap skal holde maks 25 C. Dersom dette ikke kan oppnå med mekanisk avtrekk, må romkjøler monteres, jf. prosjekteringsanvisning 3. Det skal monteres 19 uttakslist for 230 V stikk inne i skapet. I alle fordelere skal det monteres tegning av kablingstopologien i bygget. I tillegg skal det være en oversikt over hvilke rom de forskjellige punkter er installert. Tegning og oversikt skal levers elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 KABLING FOR IKT Stamkabler (backbone) Det skal ut fra hovedfordeler etableres et stjernenett med minimum: 2 stk Kategori 6A U/UTP kabler 1 stk. singelmodus fiber (G6) 9/125. Fiber termineres med SC kontakt (firkant) i begge ender. I fordelingsskap, 19" rack, føres fiberkablene inn i bunn i skapet. Her må det avsettes en tamp på min. 6 lm. I 19" rack avsluttes fiber i kontakter. Nettverkskablingen i bygget ut fra etasjefordelerne skal tilfredsstille krav til utstyr i sambandsklasse Ea iht. NEK EN Kabling og RJ-45 uttak i kategori 6A U/UTP. Alle IKTpunkter termineres på eget patchepanel. Utstyr skal kobles av spesialkyndig montør, sertifisert for kablingssystemet. Krav til bøyeradius for de installerte kablene må overholdes. Bøyeradius må kontrolleres mot datablad for den aktuelle kabelen. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 5 av 15

145 Stavanger eiendom Det skal foreligge godkjent måleprotokoll for alle uttak. Utarbeidelse av måleprotokoller skal gjøres via målinger med Fluke DTX1800 el. tilsvarende. Måleprotokoller skal overleveres elektronisk i Excel-format. Det skal minimum trekkes 2 punkter til hver arbeidsplass. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Til hver faks/skriver trekkes 1 punkt. 53 TELEFONI 532 SYSTEMER FOR TELEFONI. Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med ITavdelingen. 54 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER 542 BRANNALARM Brannvarslingsanlegg skal installeres iht. regler og godkjent produkter fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Anlegget bygges opp som et adresserbart analogt anlegg med utvidelsesmuligheter. Det skal benyttes et moderne anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer falske alarmer. Klokkekurser skal, på en enkel måte, kunne kobles ut for testing av alarmoverføring osv. Detektorer må kunne kobles ut enkeltvis i et forhåndsprogrammert tidsrom. I offentlig tilgjengelige bygg skal alarmgivningen være i form av automatisk lysvarsling i tillegg til ordinær akustisk varsling. Videre skal sentralutstyret kunne overføre varsling om feil, forvarsel og brann til GSM alarmsender og SD-anlegg. Forriglinger mellom røykluker, ventilasjon, dører etc. og brannvarslingssentralen skal gå direkte og ikke via SD-anlegget. Alle meldere over himling skal merkes under himling. Anlegget skal kunne betjenes fra hovedinngang. Anlegget skal leveres ferdig programmert og idriftsatt. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). 543Adgangkontroll og innbruddsalarm ADGANGSKONTROLL Sentralutstyret skal virke med Stavanger kommunes eksisterende adgangskontroll programvare. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 6 av 15

146 Stavanger eiendom Sentralene trenger 230V uttak, et datapunkt og skal ha batteri-backup. De skal være tilknyttet Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet er montert, gjerne ved siden av innbruddsentralen. Fra sentralen skal det legges 10 pars kabel til boks over himling ved hver dør i et stjernenett. Kursopplegg må koordineres med låsesmed. Det må tidlig i byggefasen avholdes et koordineringsmøte mellom låsesmed og entreprenør for å avklare grensesnitt. Normalt vil kursopplegget møte låsesmeden sin kabling til utstyr i dørmiljø i koblingsboks over himling. Ut fra koblingsboks legges kabling til kortlesere og deres åpnebrytere. For panikkbrytere (KAC), dørautomatikk og albuebrytere skal legges røranlegg, slik at en unngår åpnet anlegg i nybygg. Kortlesere skal kunne lese mifare kort med et unikt system nummer i spor 15. Utvendige kortleser monteres med værhus hvis den står under halvtak. Anlegg skal programmeres og idriftsettes av Stavanger kommune sammen med entreprenør. Kortlesere skal også benyttes som kodeforbikoblere. INNBRUDDSSALARM Sentralen tilkobles 230V uttak og skal ha batteri-backup. Er det tilknyttet over 20 detektorer og 2 sirener, skal det installeres ekstra strømforsyning. Det skal brukes en kabel beregnet for IR detektorer. Det monteres et datapunkt og egen IP-modul som ved hjelp av tildelt IP-adresse kobles til Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet, gjerne ved siden av adgangskontrollsentralen. Alarmen skal ha egen utgang for tidsstyring fra for eks. adgangskontrollanlegg ved hjelp av et potfritt signal. Innbruddsalarmanlegg skal være adresserbare. Adressering skal skje enten ved hjelp av adressebrikker eller noder. Det skal monteres IR-detektorer som skallsikring av bygg i etasjer som er tilgjengelige fra utvendig terreng og i korridorer. Kodepanel for innbruddsalarm skal plasseres ved inngangsdør som brukes som inngang når bygget er lukket og alarmen er armert. Alarmsentral skal ha følgende funksjoner: Flere programmerbare soner. Separate områder med individuell til- og frakopling Tilkobling av GSM sender. Opp til 8 betjeningspaneler kan tilkobles Hvert betjeningspanel skal kunne tilhøre ett eller flere områder Systemlogg for hendelser med tid og dato Filter i logg for skille mellom alarmer og andre hendelser Automatisk tilkobling av områder ved inaktivitet Mulighet for å kjøpe tid ved automatisk tilkobling Sist lagret: 7. desember 2014 Side 7 av 15

147 Stavanger eiendom Automatisk sommer-/vintertidsskift Tvungen tilkobling, kobler ut aktive soner ved automatisk tilkobling Mulighet for separat rapportering av hvert område til alarmsentral Utkobling av IR-detektorer enkeltvis Integrert ISI IP-sender protokoll Logg med filter for skille mellom alarmer og andre hendelser Fjernbetjening av kodepanel og resetting av alarmer Mulighet for ekstern tidsstyring 55 LYD- OG BILDESYSTEMER 553 INTERNFJERNSYN Dagens ITV-anlegg er bygget som desentraliserte digitale videoservere som plasseres i svakstrømsrom på hvert enkelt bygg. Videoserverne leveres og konfigureres av Stavanger Eiendom, drift- og energiseksjonen, men må hentes og monteres av leverandør. Nødvendig utstyr for å kunne benytte POE (power over Ethernet) skal medtas. POE switch skal ha web management slik at strømmen kan tas av kamerane. Kamera nr.1 skal være koblet til port 1 på POE switch osv. Opptaker og admin nett skal være koblet til de to siste portene. Nødvendig kamerahus for å tilfredsstille krav til kapslingsgrad, korrosjon, mekanisk styrke og sabotasjesikring medtas. Kamerahus skal leveres med varmeelement. Kameraer som benyttes skal tilfredsstille kravene i NEK EN Pris og kvalitet på kamera er under stadig utvikling, det må derfor i hvert enkelt prosjekt vurderes krav til kvalitet i samråd med driftsansvarlig hos Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen. Krav til kameratype Det skal benyttes faste dome-kamera (vandalsikre) i alle installasjoner som skal overvåke fasader. Kameraene skal ha varmeelement og mulighet til å justere fokus og zoom via et webgrensesnitt. Skilting skal utføres i henhold til retningslinjer fra datatilsynet. Skiltene skal levers med Stavanger eiendoms visuelle profil (uten leverandørnavn og logo). Kategori 6A U/UTP kabler benyttes for: Signal Spenningstilførsel Styring pan/tilt/zoom Kabel forlagt på fasader skal forleggs i stålrør for beskyttelse av kabel. Kameraene skal monteres over kabel slik at kabler ikke er synlig Sist lagret: 7. desember 2014 Side 8 av 15

148 Stavanger eiendom Anlegg skal programmeres og idriftsettes av rammeavtalepartner. 56 AUTOMATISERING 560 AUTOMATISERING, GENERELT Se prosjekteringsanvisning 5A, 5B og 5C. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 9 av 15

149 Stavanger eiendom Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune. 1. Innledning Vedlegget er utarbeidet av IT-avdelingen i Stavanger kommune. Notatet er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende installasjoner. Notatet vil bli oppdatert ved endringer. Nyeste notat kan fås ved henvendelse til koordinator drift IT-avdelingen i Stavanger kommune på telefon Alle installasjoner skal på forhånd avklares med IT-avdelingen. Husk å ta kontakt med IT-avdelingen på tlf under planlegging av nye bygg og ved endringer slik at vi kan kvalitetssikre IT-løsningen. Installasjonsarbeidet skal utføres og dokumenteres i henhold til Post- og teletilsynets regelverk for elektroniske kommunikasjonsnett. Samsvarserklæring fylles ut og leveres ITavdelingen sammen med dokumentasjon. 2. Ansvar Eier av bygg / Stavanger eiendom / byggeprosjekt Har ansvar for all kabling, etablering av svakstrømsrom med nødvendig sikkerhet, ventilasjon og elektriske installasjoner. Installasjon skal være i henhold til beskrivelse gitt i dette dokument. Har kostnadsmessig ansvar for etableringsavgifter for Internett og bredbåndssamband. Dette inkluderer gravekostnader for fremføring av fibre. Har kostnadsmessig ansvar for anskaffelse av nettverkselektronikk og basestasjoner nødvendig for å etablere nettverkene. Utstyr anskaffes via IT-avdelingen og internfaktureres. Har ansvar for å informere IT-avdelingen i god tid (minimum 10 uker) før bygning tas i bruk slik at en kan få etablert linjer til Stavanger kommunes datanettverk og utstyr kan settes i bestilling. Er dette et nytt bygg, må ISP: pr dags dato Lyse, informeres slik at fiber blir lagt samtidig med Strøm etc. Har ansvar for anskaffelse og idriftsettelse av svakstrømsanlegg utenom data, TV og telefoni. Har også ansvar for å påse at disse anleggene kan benytte felles spredenett herunder å prosjektere tilstrekkelig punkter. Virksomhet Har kostnadsmessig ansvar for løpende driftsutgifter på internett forbindelse som skal etableres i forbindelse med gjestenett. De vil også stå for bestilling av denne og faktura skal adresseres direkte til virksomhet. Har ansvar for å koordinere bestillinger fra beboere i forhold til Internett, TV og telefoni tjenester mot leverandør av disse tjenestene. Har direkte kundeforhold til TV/Internett/Telefon leverandør som dekker beboernes behov. Har også direkte kundeforhold til internettleverandør i forhold til gjestenett. Har ansvar for å ta politisk/helsemessig beslutning om å benytte trådløse nettverk i virksomheten. Stavanger kommunes IT-avdeling Ved forespørsel skal IT-avdelingen opptre som rådgiver i forhold til etablering av Internett, datanettverk, TV og telefonitjenester. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 10 av 15

150 Stavanger eiendom Har ansvar for oppsett og drift av nettverkselektronikk knyttet til datanettverk for ansatte og besøkende. Dette gjelder kommunens interne ansattnettverk og gjestenettverk i virksomheten. IT-avdelingen vil også etablere og drifte trådløse nettverk i virksomheten. Har ansvar for kundeforhold i forhold til datalinjer mot kommunens øvrige nettverk. ITavdelingen dekker også løpende utgifter for dette samband. Har ansvar for oppsett og drift av datatjenester og utstyr knyttet til kommunens ansattnettverk (PC, printere, m.v). Internett/bredbånd, TV og telefonileverandør. Benytter felles spredenett for å levere tjenestene (TV, Internett og telefoni) til den enkelte beboer. Leverandøren skal derfor gis tilgang til felles koplingsrom. 3. Teknisk skap/rom og infrastruktur: Det anbefales at all svakstrøm elektronikk benytter samme spredenett basert på Cat 6a kabling. Svakstrøm i denne sammenheng omfatter; data, telefoni, alarmsignal, styringssystemer for bygg og utstyr, video (forutsatt dataoverføring). Ved anskaffelse bør en altså sjekke at utstyr kan benytte denne type kabling. HOVEDTAVLE 19' rack KOPLINGSROM 19' rack Fiber fra bredbåndsleverandør Fiber fra TV/Internett leverandør Telefonlinjer fra teleleverandør? Fiberpanel patchepanel patchepanel 6 par fiber (9/125) mellom tavler UTP kabler til vegguttak (Max 90m) UTP kabler til vegguttak (Max 90m) Fiberpanel patchepanel patchepanel patchepanel Hver kabel skal maksimum være 90 meter fra patchepanel til vegg/tak uttak. (CAT 6a= 4 pars UTP kabel). Alle kablene skal termineres i egnet patchepanel (RJ45 kontakter iht Cat 6a standard). Patchepanelene skal være montert i egnede 19 skap og skal aldri oppta mer enn 1/3 av høyden av skapet (for å gi rom for nettverksutstyr og annet utstyr som skal koples til her). Trenger en flere uttak må en da supplere med flere skap. I rom med mange uttak (50+) bør skapene være av bred type slik at patchekabler kan føres ned langs siden. Uansett skal skapene tillate montasje av utstyr med inntil 45 cm dybde (Målt fra monterningsramme til baksiden av skap). Videre skal det minimum være 10 cm fra monterningsramme til skapdør. Det skal monteres 220 V stikk inne i skapet, minimum 2 doble stikk pr. 50 UTP uttak. 220 V til teknisk rom/skap skal være på egen kurs med enkelt overspenningsvern. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 11 av 15

151 Stavanger eiendom Skapene skal være plassert i egnet rom som ikke er tilgjengelig for publikum. Rom skal normalt være avlåst (ved rehabilitering kan avlåst skap aksepteres hvis en ikke kan finne en egnet lokasjon som kan avlåses). Rom skal være uten fukt og være godt ventilert. Den enkelte virksomhet skal ha ansvar for at rom er avlåst og å kontrollere personer som ber om tilgang til rommene. I mange bygg vil det ikke være tilstrekkelig med ett rom for å holde seg innenfor begrensningen på max. 90 meter kabellengde. I slike tilfeller skal det etableres flere tekniske rom slik at hele bygningsmassen dekkes. Når det er behov for flere rom skal alltid et rom utpekes som hovedtavle. I hovedtavle skal alle eksterne tilkoplinger termineres (Fiber eller ADSL fra bredbånd, telefoni og internettleverandører). Fra hovedtavle skal det minimum trekkes 6 fiberpar til hvert av de andre koplingsrommene (stjernenett hvor hovedtavle er nav). Fibrene skal termineres i de samme skapene som øvrig kabling. Hvis en ikke velger IPtelefoni, og/eller det skal etableres andre svakstrømsanlegg så kan det også være nødvendig å trekke kopperkabler mellom de samme rommene. I slike tilfeller bør en minimum trekke 3 UTP Cat6 kabler mellom hovedtavle og hvert av de øvrige kablingsrommene Det skal brukes egnede skap/rom med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. I egne svakstrømsrom hvor det skal inn servere og annet svakstrømsutstyr, må det inn ventilasjon/kjøling som holder temperaturen under 25 C. Teknisk (SD/EOS/ITV/osv.) utstyr som kommuniserer over Ethernet kan kobles til ansatt nettet. Utstyr som kobles på ansatt nettet er leverandøren selv ansvarlig for å sikre mot uautorisert tilgang. Dersom utstyret ikke kan sikres forsvarlig anbefales det at det opprettes et eget teknisk nett lokalt på bygget i stedet. For utstyr som skal kobles til ansattnettet, kontakt IT for å få tildelt faste IP-adresser. 4. Merking Teknisk skap/rom merkes: (ved utvidelse følges eksisterende merking) A1 bokstav A betyr tavle og 1 betyr etasje. Eksempler: B1 blir da teknisk skap/rom nummer to i 1. etasje. AU blir da teknsik skap/rom nummer en i underetasje. Kontaktpunktene merkes: A hvor A1 står for teknisk skap/rom og første siffer i 1001 for etasje og siste tre siffer 1001 for kontaktnr. Eksempler: B Kontakt nr 005 i 3.etg som går ut fra teknisk skap/rom nummber to i 1etg. AU U023 Kontakt nr 023 i U.etg som går ut fra teknisk skap/rom nummer en i U.etg. Stigekabler merkes: Stam Stamkabel mellom tavler Eksempler: Stam A1-B3 01 hvor Stam står for stamkabel og A1-B3 for teknisk skap/rom den går mellom og 01 nummer på stamkabel. I Skapet skal det ligge en enkel skisse over infrastrukturen i bygget med plassering av andre tekniske skap/rom der det er flere skap/rom. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 12 av 15

152 Stavanger eiendom 5. Kabelstandard: a. Kobber Det skal leveres 4 pars kabel UTP med minimum Cat6a som standard kabling for både telefon og data. Kabelen termineres med RJ45-kontakt ved arbeidsplass og på 19 RJ45 panel i tekniske skap/rom. Alle punktene skal kontrollmåles i henhold til standard som blir levert (Cat6a). b. Fiber mellom koblingsrom Fiberkabler mellom koblingsrom skal være av typen singlemodus (9/125µm). Fiber termineres med LC kontakt i begge ender. Det legges minimum 6 Fiberpar (G12) mellom koblingsrom. Alle fiberpar skal termineres og kontrollmåles i henhold til standard som blir levert. 6. Arbeidsplass Det skal minimum trekkes 2 stk. 4 par UTP Cat6a kabler til hver arbeidsplass. Ved arbeidsplass må det være uttak for minimum 4 220v stikk. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Skriver/fax Det skal trekkes 1 stk. 4 par UTP Cat6a til hver faks/skriver. Det skal minimum være 1 dobbelt 220V stikk ved hver skriver/fax. 7. Trådløst nettverk På de bygg hvor det er behov for trådløst nettverk er dette ment som et supplement til fast kabling og krever også kabling til basestasjoner. All tilkobling av trådløse nettverk skal bare utføres i regi av IT-avdelingen på grunn av sikkerhetsrisikoen med slike anlegg. For trådløse nett legges det opp 1 punkt (UTP Cat6a) der hvor det dekningsmessig må stå en basestasjon. Kontaktene kan med fordel plasseres synlig under himling slik at de er lettere å finne igjen. Normalt vil en kunne forsyne basestasjonen med strøm over den samme UTP kabelen som benyttes for selve nettverkstrafikken så en trenger ikke nødvendigvis å plassere et 220v punkt sammen med nettverkspunktet. Dersom det er kritisk at absolutt alle areal i bygget eller et bestemt område skal være dekket kreves det en site survey av bygget for å bestemme endelig plassering basestasjoner. Hvis full dekning ikke er kritisk så kan en ta en mer pragmatisk tilnærming. En skal da planlegge for tak uttak med max. 10 meters mellomrom innenfor ønsket dekningsområde. Typisk trenger hvert klasserom et uttak. Videre bør en ha ett uttak pr. etasje/korridor og et uttak i entréområde. Normalt vil det være best å plassere takpunktene så sentralt som mulig i ønsket dekningsområde. Har bygget betong eller metall skillevegger så må en beregne enda større tetthet av basestasjoner. Med dagens trådløse teknologi ac så er kapasiteten i trådløse nett såpass høy at man kan forvente å kunne betjene opptil 40 aktive brukere per basestasjon. Dette må allikevel sees i sammenheng med hva slags brukere man snakker om. Er det gjestebrukere som bare skal sjekke E- post, eller er det elever som skal se på video? Slike momenter må tas med i vurderingen av hvor mange basestasjoner man trenger. I områder der en tidvis må regne med et stort antall brukere skal en bygge nettverket for høy ytelse. I idrettshaller og andre store åpne områder kan ofte en basestasjon dekke bortimot hele arealet, men Sist lagret: 7. desember 2014 Side 13 av 15

153 Stavanger eiendom kapasiteten vil være minimal i forhold til potensielt antall tilkoplede brukere. En skal derfor i slike lokaler alltid legge til rette for 8 basestasjoner 1. Basestasjonene fordeles arealmessig utover slik at de best mulig dekker publikumsområdet. Det er lett å påvirke trådløse nettverk slik at de ikke er tilgjengelig for andre brukere. Dette gjør teknologien lite egnet for kritiske tjenester. F. eks skal en aldri gjøre seg avhengig av trådløse nettverk for å gjennomføre prøver på skoler. Det trådløse nettverket vil kunne brukes til ulike formål. Typisk vil en på sykehjem både ha nettverk for gjestetilgang og for ansatt tilgang til fagsystemer. Begge nettverk etableres på de samme fysiske basestasjonene. En trenger altså ikke bygge to separate nettverk selv om en har ulike behov. 8. Linjer inn til bygg Våre leverandører av linjer inn til bygg må tas med tidlig i etableringen av nye lokaler som skal brukes av kommunen. Dette for å sikre at eventuelle gravearbeider osv blir utført i tide. Vi har for tiden avtale med Lyse om leveranse av datalinjer og bruker Telenor for leveranse av telefonlinjer. IT-avdelingen må kontaktes tidlig, som igjen bestiller abonnement hos rett leverandør. Prosjektleder (prosjekteringsgruppen) bestiller abonnement og eventuelt graving av kabler hos ITavdeling på skjema for data og tele nett som ligger på Stavanger kommune sitt intranett. Ved behov for kartlegging i forprosjektfasen tar prosjektleder (prosjekteringsgruppen) kontakt med rammeleverandør for kartoversikt i området. Kontaktperson i IT-avdelingen er Lars-Håvard Thorsby Internett linje må virksomheten selv bestille. Det er viktig at valgt internett leverandør og Lyse samarbeider om å få lagt fiber inn i bygget. 9. Telefonløsning Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen slik den blir forenlig med kommunens behov. IT-avdelingen står for all bestilling av kommunens telefonlinjer hos Telenor. 10. Teknisk anlegg a. Database En ekstern database, MS SQL Enterprise, opprettes på en egen server hos IT-avdelingen. Nødvendige porter åpnes ved forespørsel dersom standard portene ikke brukes. Databasen og databasebruker med administrative rettigheter over databasen opprettes av IT-avdelingen, mens tabeller står databasebrukeren fritt til å opprette. b. IP adresser Servere opprettes med faste IP- adresser når serveren settes i domenet, mens adresser til lokale SD systemer tildeles ved forespørsel. c. Tilgang Brukernavn i Active Directory blir opprettet, samt en GPO (Group Policy Object) tilhørende brukeren for å kunne logge inn på serveren med gitt bruker. Dersom flere servere skal opprettes vil samme brukeren kunne brukes på begge serverne. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 14 av 15

154 Stavanger eiendom d. Eksterne tilganger For ekstern tilgang benyttes for tiden Citrix. Dette er en tjeneste som må bestilles fra IT avdelingen. Fjerntilgang gir mulighet for administrasjon og support av blant annet SD anlegg. 11. Tilleggs beskrivelse Under følger tilleggs beskrivelse for bygninger med ulike behov i kommunen. Med punkt i teksten under menes 1x4 pars UTP CAT6a. a. Skoler: Klasserom/elevnett: Dataspredenett installeres i alle klasserom/grupperom i forhold til antall personer som kan tenkes å oppholde seg i rommet. En skal beregne ett nettverkspunkt og ett 220V uttak pr. person. Plassering må vurderes i forhold til ulike innredningsløsninger men det kan være fornuftig å plassere uttakene i tak eller aller helst på søyler i klasserommet. I rom med permanent innredning bør en forsøke å plassere uttak i selve arbeidsbordet eller på søyler i direkte tilknytting til disse. Spesialrom: I bibliotek/mediatek legges det 2 punkter på skolebibliotekansvarligs arbeidsplass. I tillegg beregnes det 1 punkt til hver arbeidsplass for elevene. Lærernes arbeidsrom Se hovedpunkt 6. om Arbeidsplass b. Helse/sosial, boliger, sykehjem: På sykehjem legges det opp følgende punkt: 2 Nettverkspunkt og 2 220V uttak pr. rom for beboere (for internett, TV og telefoni) I tillegg kommer selvsagt 220V uttak for andre behov. Hvis beboer selv skal stå for abbonement for TV/Internett/Telefoni så må dette ordnes med leverandør av gitte tjenester og infrastruktur deretter. For eksempel Fiber hvis Lyse. Arbeidsplasser se hovedpunkt 6: Arbeidsplass Trådløst nettverk se hovedpunkt 7: Trådløst Nettverk Sist lagret: 7. desember 2014 Side 15 av 15

155 Stavanger eiendom Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 17

156 Stavanger eiendom Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hensikt Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C Håndtering av avvik fra anvisningen Orientering og generelle krav Orientering Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Tilgangsnivå Skjermbilder Sonekontroll Merking Grensesnitt Lisens Maskinvare, server Backup og sikkerhet Rapportering Historikk og trendlogger Alarmer Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Driftstidsregistrering Tidsstyring Testing og idriftsettelse Ferdigbefaring Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Sist lagret: 23. januar 2014 Side 2 av 17

157 Stavanger eiendom 1 Innledning For effektiv prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for leveranse av lokale automatiseringsanlegg som, via dedikerte leverandørservere, skal kobles opp mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Prosjekteringsanvisning 2, Prosjekteringsanvisning 3, Prosjekteringsanvisning 4, Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 5A, Prosjekteringsanvisning 5B, Prosjekteringsanvisning 5C, Prosjekteringsanvisning 6, Prosjekteringsanvisning 7, Prosjekteringsanvisning 8, Generelle bestemmelser Bygning (Ikke utarbeidet) VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Teletekniske anlegg Driftsportal for tekniske anlegg Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Byggautomatisering Andre installasjoner Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune skal gjøre seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. I Vedlegg Bygningsspesifikke krav er det listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 3 av 17

158 Stavanger eiendom 2 Hensikt Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i Stavanger kommune sine prosjekter, samt at overgang fra byggefase til driftsfase skal gå så sømløst som mulig. Det vil medføre at tekniske anlegg i eksisterende og fremtidig bygningsmasse som skal tilkobles kommunens driftsportal, blir av samme minimumskvalitet og har standardiserte systemløsninger. Formålet er å sikre god integrasjon mellom byggherrens tekniske systemer på de ulike eiendommene og gi god ressursutnyttelse i etablert driftssentral gjennom en sentralstyring og overvåking av lokale bygg automasjons/sd-anlegg via IP-adresser på kommunens TCP/IPnettverk. Anvisningene vedlegges alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et krav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Stavanger eiendom. 2.1 Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema gitt i vedlegg A skal benyttes. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 4 av 17

C2.1 FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN

C2.1 FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN C2.1 FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN Prosjektnr: 39052 Nytt Sola Sykehjem Dato 15.04.2016 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedoppgave 3 1.1 Generelt 3 2. Ytelser i samtlige prosjektfaser

Detaljer

Konkurransegrunnlag for kontrakt om Landskapsarkitekttjenester for Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom

Konkurransegrunnlag for kontrakt om Landskapsarkitekttjenester for Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom Konkurransegrunnlag for kontrakt om Landskapsarkitekttjenester for Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr 391444803 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Konkurransegrunnlag for kontrakt om Rådgivningstjenester og byggeleder tjeneste for Krosshaug omsorgsboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom

Konkurransegrunnlag for kontrakt om Rådgivningstjenester og byggeleder tjeneste for Krosshaug omsorgsboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom for kontrakt om Rådgivningstjenester og byggeleder tjeneste for Krosshaug omsorgsboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2 Anskaffelsens formål...

Detaljer

Arkitekt (ARK) og Prosjekteringsleder tjenester (PGL)

Arkitekt (ARK) og Prosjekteringsleder tjenester (PGL) Konkurransegrunnlag for kontrakt om Emmaus barnehage sør - Ny 5-avdelings barnehage Arkitekt (ARK) og Prosjekteringsleder tjenester (PGL) Stavanger kommune Stavanger eiendom EMMAUS BARNEHAGE SØR Prosjektnr.

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET Stavanger eiendom Del 2 OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET Oddahagen 13 9 utleieboliger Prosjektnr: 391214400001 Jan 2016 Godkjent dato: 18.6.2012 2 oddahagen 13 - oppdragsbeskrivelse Stavanger

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET Stavanger eiendom OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger Dato: 2013 - Februar ORIENTERING OM PROSJEKTET... 2 1 ORGANISASJON... 2 2 GENERELT OM PROSJEKTET...

Detaljer

Konkurransegrunnlag for : Arkitekttjenester Lunde skole innvendig ombygging Stavanger kommune Stavanger eiendom

Konkurransegrunnlag for : Arkitekttjenester Lunde skole innvendig ombygging Stavanger kommune Stavanger eiendom for : Arkitekttjenester Lunde skole innvendig ombygging Stavanger kommune Stavanger eiendom Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2 Anskaffelsens formål... 3 1.3 Kontraktens omfang... 3 1.4

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK)

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR () Prosjektnr: Prosjektnavn: Havbruksstasjonen i Tromsø. Sjøvannspumpestasjon. Dato: 07.12.12 Saks- og dokumentnr: Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET Stavanger eiendom OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJEKTET Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger Dato: 2012-desember ORIENTERING OM PROSJEKTET... 2 1 ORGANISASJON... 2 2 GENERELT OM PROSJEKTET...

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK)

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR () Prosjektnr: Prosjektnavn: TP 10887 / DP10931 UMB Urbygningen Dato: 2013-01-25 Saks- og dokumentnr: 201202712-1 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Konkurransegrunnlag for kontrakt om Ventilasjonsanlegg ved Kampen skole Stavanger kommune Stavanger eiendom

Konkurransegrunnlag for kontrakt om Ventilasjonsanlegg ved Kampen skole Stavanger kommune Stavanger eiendom for kontrakt om Ventilasjonsanlegg ved Kampen skole Stavanger kommune Stavanger eiendom Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2 Anskaffelsens formål... 3 1.3 Kontraktens omfang... 3 1.4 Kontraktsperiode...

Detaljer

Konkurransegrunnlag del I

Konkurransegrunnlag del I Konkurransegrunnlag del I Tilbudsforespørsel KT 1309 VA-sanering Åstadveien Sanering VA-ledninger Asker 24.02.2014 Konkurransegrunnlag del I - Tilbudsforespørsel KT 1309 Åstadveien Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Konkurranseregler for kontrakt om bygging av. Fransk barnehage. Stavanger kommune

Konkurranseregler for kontrakt om bygging av. Fransk barnehage. Stavanger kommune Konkurranseregler for kontrakt om bygging av Fransk barnehage Stavanger kommune Stavanger eiendom Prosjektnr 391444802 Februar 2015 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Oppdragsgiver... 4 1.2 Anskaffelsens formål...

Detaljer

Konkurransebeskrivelse. rammeavtale byggherreombud og byggeleder. Stavanger kommune

Konkurransebeskrivelse. rammeavtale byggherreombud og byggeleder. Stavanger kommune Konkurransebeskrivelse rammeavtale byggherreombud og byggeleder Stavanger kommune 10. juni 2016 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2 Anskaffelsens formål... 3 1.3 Kontraktens omfang...

Detaljer

NRK B-fløy. Fasaderehabilitering Fuger og vinduer. Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering. Rambøll Norge AS

NRK B-fløy. Fasaderehabilitering Fuger og vinduer. Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering. Rambøll Norge AS NRK B-fløy Fasaderehabilitering Fuger og vinduer Konkurransegrunnlag Del I Prekvalifisering NRK Rambøll Norge AS januar 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innbydelse... 3 2. Anskaffelsesprosedyre... 3 3. Orientering

Detaljer

Teknisk område og landbruk (TOL) Åpen anbudskonkurranse. Prestebolig

Teknisk område og landbruk (TOL) Åpen anbudskonkurranse. Prestebolig F R O S TA KO M M U N E Teknisk område og landbruk (TOL) Åpen anbudskonkurranse Prestebolig Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 OPPDRAGSGIVER... 3 1.2 ANSKAFFELSENS FORMÅL... 3 1.3 KONTRAKTENS OMFANG... 3 1.4

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK)

PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) YT-PGK YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE- KOORDINATOR (YT-PGK) Prosjekt 12416 KHiB Kunst- og designhøgskolen i Bergen Dato: 2013-10-04 Saks- og dokumentnr: 201302250-1 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT)

PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT) FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE () Prosjektnr: 12316 Høgskolen i Telemark E-bygget Dato: 2013-11-25 Saks- og dokumentnr: 201300985 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave... 3

Detaljer

Kommunedelplan for Dagalifjellet

Kommunedelplan for Dagalifjellet Kommunedelplan for Dagalifjellet KONKURRANSEGRUNNLAG Frist for innlevering av tilbud 30.09.2011 kl. 12.00 NORE OG UVDAL SEPTEMBER 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPDRAGET... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2

Detaljer

1. FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) HOLMEN SVØMMEHALL. Prosjektnr: EF 1202 Dato:

1. FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) HOLMEN SVØMMEHALL. Prosjektnr: EF 1202 Dato: 1 1. FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) Prosjektnr: EF 1202 Dato: 24.05.2013 2 Innholdsfortegnelse 1 HOVEDOPPGAVE... 4 1.1 GENERELT... 4 2 YTELSER I SAMTLIGE PROSJEKTFASER...

Detaljer

FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger. Stavanger eiendom. Dato: Februar 2013

FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger. Stavanger eiendom. Dato: Februar 2013 Stavanger eiendom YT- FELLES FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN () Prosjektnr: 4334 Krosshaug omsorgsboliger Dato: Februar 2013 3 krosshaug - yt-felles Stavanger eiendom 1 av 15 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Trådløst nett Andenes skole

Trådløst nett Andenes skole Tilbudsinnbydelse Trådløst nett Andenes skole Åpen anbudskonkurranse Etter forskrift til lov om off. anskaffelser del I November 2016 Andøy kommune INNHOLD 1. OM ANSKAFFELSEN 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune

KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse. Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse Anskaffelse av Rammeavtale for elektrikertjenester m.m. Eiendomsavdelingen Ås kommune Innholdsfortegnelse 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 6.8 6.9 6.10 6.11 6.12 6.13

Detaljer

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET

OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET Stavanger eiendom Oppdragsbeskrivelse Del 2 OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET Kommunalt garderobebygg og Brodds klubbhus Prosjektnr: Prosjekt nr. 38 66 002 April 2016 ORIENTERING OM PROSJEKTET...

Detaljer

Kristiansund kommune Byingeniøren KONKURRANSEGRUNNLAG

Kristiansund kommune Byingeniøren KONKURRANSEGRUNNLAG Kristiansund kommune Byingeniøren KONKURRANSEGRUNNLAG Fjellboring Folkeparken Saksnr. 2014/96487 Tilbudsfrist: 26/05/2014 kl.14:00 Kristiansund april 2014 1 Innhold 1 GENERELL BESKRIVELSE... 3 1.1 Oppdragsgiver...

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. fra Lillehammer Olympiapark AS. Åpen anbudskonkurranse for levering av: Materiell for plastdekke Materiell for snøforankring

KONKURRANSEGRUNNLAG. fra Lillehammer Olympiapark AS. Åpen anbudskonkurranse for levering av: Materiell for plastdekke Materiell for snøforankring Lillehammer Ringebu Øyer Sør-Fron Nord-Fron Gausdal Innkjøpssamarbeidet INNOFF I denne konkurransen deltar: Lillehammer v/ Lillehammer Olympiapark AS KONKURRANSEGRUNNLAG fra Lillehammer Olympiapark AS

Detaljer

Ny Baksalen skole, Hammerfest kommune.

Ny Baksalen skole, Hammerfest kommune. 1 Ny Baksalen skole, Hammerfest kommune. Forprosjekt detaljprosjektering Konkurransegrunnlag for prosjekteringsoppdrag etter NS 8402 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag etter medgått

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT SAMSPILLSENTREPRISE

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT SAMSPILLSENTREPRISE MYNDIGHET, LOVVERK YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT SAMSPILLSENTREPRISE For prosjekt: Møhlenpris oppveksttun Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK) skal forestå de arbeider som normalt tillegges

Detaljer

Konkurransegrunnlag. for kontrakt om. Byggherreombud for oppfølging av totalentreprise på «Botilbud med bemanning» Stavanger kommune

Konkurransegrunnlag. for kontrakt om. Byggherreombud for oppfølging av totalentreprise på «Botilbud med bemanning» Stavanger kommune Konkurransegrunnlag for kontrakt om Byggherreombud for oppfølging av totalentreprise på «Botilbud med bemanning» Stavanger kommune Stavanger eiendom Botilbud med bemanning Konkurransegrunnlag Innhold 1

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER () Prosjektnr: xxxxx Prosjektnavn Dato: åååå- mm-dd Saks- og dokumentnr: xxxxxxxxx-x (Doculivenr. for prosjektet) Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

KONKURRANSE GRUNNLAG FOR LEVERING AV

KONKURRANSE GRUNNLAG FOR LEVERING AV KONKURRANSE GRUNNLAG FOR LEVERING AV Barnehagemøbler til to barnehager i 1. Kringla barnehage 2. Sira barnehag. Side 1 av 8 1. Innledning 1.1. Oppdragsgiver Oppdragsgiver for denne anskaffelsen er Flekkefjord

Detaljer

TILBUDSFORESPØRSEL TOTALENTREPRISE. Flerbrukshall Bjerkelunden Tofte

TILBUDSFORESPØRSEL TOTALENTREPRISE. Flerbrukshall Bjerkelunden Tofte Hurum Eiendomsselskap KF TILBUDSFORESPØRSEL TOTALENTREPRISE Flerbrukshall Bjerkelunden Tofte 1 Innholdsfortegnelse 1 Generelt... 3 1.1 Innbydelse... 3 1.2 Konkurranseform... 3 1.3 Konkurransegrunnlaget...

Detaljer

Pr. nr Bekkestua skole

Pr. nr Bekkestua skole Prosjektnr 501561 Bekkestua skole Begrenset anbudskonkurranse for prosjekteringsgrupper Konkurransegrunnlag Del 1 utvelgelse av prosjekteringsgrupper Side 1 av 8 01.10.08 1 TILBUDSINNBYDELSE... 3 2 ANSKAFFELSESPROSEDYRE...

Detaljer

KONNERUD SKOLE KONKURRANSEGRUNNLAG KONNERUD SKOLE - UTELEKER. Tilbudsfrist: 11.06.2015 klokken 14.00

KONNERUD SKOLE KONKURRANSEGRUNNLAG KONNERUD SKOLE - UTELEKER. Tilbudsfrist: 11.06.2015 klokken 14.00 KONNERUD SKOLE KONKURRANSEGRUNNLAG KONNERUD SKOLE - UTELEKER Tilbudsfrist: 11.06.2015 klokken 14.00 Innhold 1 Generell informasjon... 4 1.1 Oppdragsgiver... 4 1.2 Informasjon om regelverket... 4 1.3 Offentlig

Detaljer

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av:

FYLKESMANNEN I ROGALAND. Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av: FYLKESMANNEN I ROGALAND Konkurransegrunnlag Anskaffelse av: Kontor- og datarekvisita for Fylkesmannen i Rogaland, Statens Hus, Lagårdsveien 78, Stavanger 03/2008-Kontor- og datarekvisita I. OPPDRAGET I.1.

Detaljer

KVALIFIKASJONS- GRUNNLAG

KVALIFIKASJONS- GRUNNLAG KVALIFIKASJONS- GRUNNLAG KONKURRANSE MED FORHANDLING I TO TRINN FOR INNLEIE AV LASTEBIL MED ELLER UTEN TILHENGER INKL. FØRER Anskaffelse 114/2014 1 OPPDRAGET 1.1 Oppdragsgiver Oslo kommune v/ Vann- og

Detaljer

YT-krav prosjekteringsgruppe

YT-krav prosjekteringsgruppe YT-krav prosjekteringsgruppe INNLEDNING... 2 HOVEDOPPGAVE... 2 SÆRSKILTE YTELSER I PROSJEKTERINGSPROSESSEN... 3 SÆRSKILTE YTELSER I SKISSE-/FORPROSJEKTFASEN... 4 OM SKISSEPROSJEKTFASEN:... 4 OM FORPROSJEKTFASEN:...

Detaljer

TILBUDSFORESPØRSEL FOR BYGGEPLANER RÅDHUSBROEN - REHABILITERING

TILBUDSFORESPØRSEL FOR BYGGEPLANER RÅDHUSBROEN - REHABILITERING BÆRUM KOMMUNE EIENDOM PROSJEKT - ANLEGG TILBUDSFORESPØRSEL FOR BYGGEPLANER 100070 RÅDHUSBROEN - REHABILITERING Del I: Regler for konkurransen Kartutsnitt av området ved Rådhusbroen (Sandvika bru) i Sandvika.

Detaljer

DEL 2. Oppdragsbeskrivelse/ orientering. LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr: 4337

DEL 2. Oppdragsbeskrivelse/ orientering. LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr: 4337 DEL 2 Oppdragsbeskrivelse/ orientering LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr: 4337 20.august 2015 DEL 2 ORIENTERING OM PROSJEKTET... 3 1 ORGANISASJON... 3 2 GENERELT OM PROSJEKTET... 3 3 KONKURRANSEGRUNNLAG MED YTELSESBESKRIVELSE...5

Detaljer

Kjøp av medieovervåkingstjenester

Kjøp av medieovervåkingstjenester Til tilbydere Deres referanse Deres dato Vår referanse Vår dato 07/3760 13.12.2007 Kjøp av medieovervåkingstjenester Konkurransegrunnlag Åpen anbudskonkurranse (FOA Del III) Sak 07/3760 Postadresse Postboks

Detaljer

Konkurransegrunnlag For Forprosjekt og kravspesifikasjon Nytt Pasienthotell UNN HF Tromsø

Konkurransegrunnlag For Forprosjekt og kravspesifikasjon Nytt Pasienthotell UNN HF Tromsø Konkurransegrunnlag For Forprosjekt og kravspesifikasjon Nytt Pasienthotell UNN HF Tromsø 1. TILBUDSINNBYDELSE 1.1 INNBYDELSE Det vises til utlysning i Doffin og TED. Universitetssykehuset i Nord Norge

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

Son Havn Katodisk beskyttelse. Konkurransegrunnlag Del I - Tilbudsbestemmelser DEL I Tilbudsbestemmelser

Son Havn Katodisk beskyttelse. Konkurransegrunnlag Del I - Tilbudsbestemmelser DEL I Tilbudsbestemmelser DEL I Tilbudsbestemmelser 06.11.2014 Side 1 av 6 DEL I Tilbudsbestemmelser Innholdsfortegnelse 1. GENERELT... 3 1.1 Konkurransegrunnlaget... 3 1.2 Tilbudsbefaring... 3 1.3 Tilleggsopplysninger oppdragsgivers

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG ÅPEN KONKURRANSE MED FORHANDLING

KONKURRANSEGRUNNLAG ÅPEN KONKURRANSE MED FORHANDLING KONKURRANSEGRUNNLAG ÅPEN KONKURRANSE MED FORHANDLING INVITASJON 1.1 Oppdragsgiver Husbanken region Midt-Norge heretter kalt oppdragsgiver, innbyr til åpen konkurranse med forhandling i forbindelse med

Detaljer

KVALIFIKASJONS- GRUNNLAG. Konkurranse med forhandling for kjøp av 50 % avlastning og 100 % etterskoletilbud

KVALIFIKASJONS- GRUNNLAG. Konkurranse med forhandling for kjøp av 50 % avlastning og 100 % etterskoletilbud Oslo kommune Bydel Nordstrand Bydelsdirektøren KVALIFIKASJONS- GRUNNLAG Konkurranse med forhandling for kjøp av 50 % avlastning og 100 % etterskoletilbud Saksnr.: 1952 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGET...

Detaljer

Vågsøy kommune. Konkurransegrunnlag

Vågsøy kommune. Konkurransegrunnlag Vågsøy kommune Konkurransegrunnlag IKT senter i rådhus - Skramsheim Tilbudsfrist: 11.mar.13 kl. 12.00 INNHOLDSFORTEGNELSE I KONKURRANSEGRUNNLAGET... 3 1 OPPDRAGET... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2 Kunngjøring...

Detaljer

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL)

PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) YT-PRL YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PRL) Prosjektnr: 12273 PREG Brønnøysundregistrene Dato: 2013.05.16 Saks- og dokumentnr: 201300316 - Side 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave...

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Leie av lokaler til SLI og Flyktningetjenesten

Konkurransegrunnlag. Leie av lokaler til SLI og Flyktningetjenesten Innhold 1 Informasjon om anskaffelsen... 3 1.1 Regler og prosedyrer for konkurransen... 3 1.2 Presentasjon av oppdragsgiver... 3 1.2.1 Oppdragsgivers kontaktinformasjon... 3 1.3 Kommunikasjon... 3 1.4

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL)

YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL) YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSLEDER (YT-PGL) INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 HOVEDOPPGAVE... 2 3 YTELSER I SAMTLIGE PROSJEKTFASER... 2 3.1 Administrative forhold... 2 3.2 Fremdrift... 3

Detaljer

Kløvereng barnehage - garderober Konkurransegrunnlag rådgivere generelt. Kløvereng barnehage - garderober

Kløvereng barnehage - garderober Konkurransegrunnlag rådgivere generelt. Kløvereng barnehage - garderober 0. ANBUD Stavanger kommune v/kommunalstyret for miljø og utbygging innbyr herved til anbudskonkurranse for fagområdene: RIB / RIV / RIE/ BYGGELEDER - TJENESTER i forbindelse med utbyggingen av tilbygg

Detaljer

DEL 2. Oppdragsbeskrivelse/ orientering. LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr: September Stavanger eiendom. Konkurransegrunnlag byggherreombud

DEL 2. Oppdragsbeskrivelse/ orientering. LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr: September Stavanger eiendom. Konkurransegrunnlag byggherreombud Stavanger eiendom DEL 2 Oppdragsbeskrivelse/ orientering LERVIG SYKEHJEM Prosjektnr: 4337 September 2014 orientering 1 av 5 DEL 2 ORIENTERING OM PROSJEKTET... 3 1 ORGANISASJON... 3 2 GENERELT OM PROSJEKTET...

Detaljer

Konkurransegrunnlag for anskaffelse av: Røyke-, salgs- og skjenkekontrolltjenester i Hammerfest kommune. Kunngjort i DOFFIN-basen

Konkurransegrunnlag for anskaffelse av: Røyke-, salgs- og skjenkekontrolltjenester i Hammerfest kommune. Kunngjort i DOFFIN-basen Konkurransegrunnlag for anskaffelse av: Røyke-, salgs- og skjenkekontrolltjenester i Hammerfest kommune Kunngjort i DOFFIN-basen 15.10.07 1 Regler og prosedyrer for leveransen Anskaffelsen er omfattet

Detaljer

Jernbaneverket. Kapittel B. Regler for gjennomføring av konkurransen

Jernbaneverket. Kapittel B. Regler for gjennomføring av konkurransen Jernbaneverket Kapittel B Regler for gjennomføring av konkurransen Dette dokumentet er basert på mal STY-600381, rev. 000 1 Innhold Regler for gjennomføring av konkurransen... 1 Innhold... 2 1. Innledning...

Detaljer

K 820 Rådgiveravtale

K 820 Rådgiveravtale Konkurransegrunnlag del I EF1202 HOLMEN Svømmehall Kontrakt: K 820 Rådgiveravtale 24. mai 2013 Innholdsfortegnelse: DEL 1 TILBUDSINNBYDELSE - KONKURRANSEN 3 1 Generelt 3 1.1 Innbydelse 3 1.2 Konkurranseform

Detaljer

ÅPEN TILBUDSKONKURRANSE ETTER FORSKRIFTENS DEL I OG II. K100 Grunn og Utomhusarbeider Utførelsesentreprise Forneburingen Barnehage

ÅPEN TILBUDSKONKURRANSE ETTER FORSKRIFTENS DEL I OG II. K100 Grunn og Utomhusarbeider Utførelsesentreprise Forneburingen Barnehage KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I BÆRUM KOMMUNE EIENDOM ÅPEN TILBUDSKONKURRANSE ETTER FORSKRIFTENS DEL I OG II K100 Grunn og Utomhusarbeider Utførelsesentreprise 1000027 Forneburingen Barnehage TILBUDSFORESPØRSEL

Detaljer

Prosjekt Ramstad barnehage

Prosjekt Ramstad barnehage Konkurransegrunnlagets del 1 Tilbudsinnbydelse og konkurranseregler Prosjekt Ramstad barnehage Anskaffelse av Sanitær- og varmeinstallasjon NS8406 Innholdsfortegnelse 1 Innledning generelt... 4 1.1 Oppdragsgiver...

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Anbudskonkurranse. Levering av bilder og bildedatabase til Norsk Tipping AS

KONKURRANSEGRUNNLAG. Anbudskonkurranse. Levering av bilder og bildedatabase til Norsk Tipping AS KONKURRANSEGRUNNLAG Referanse: SALG-090-2007 Anbudskonkurranse Anskaffelser under nasjonal terskelverdi Levering av bilder og bildedatabase til Norsk Tipping AS Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I INNBYDELSE TIL KONKURRANSE

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I INNBYDELSE TIL KONKURRANSE KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I INNBYDELSE TIL KONKURRANSE 1 INNLEDNING Forsvarsbygg inviterer leverandøren til alene, eller i samarbeid, å inngi tilbud i en: åpen anbudskonkurranse uten forhandlingsadgang

Detaljer

Tilbudsinnbydelse Begrenset anbudskonkurranse Sandaker 1-10 skole og barnehage Konkurransegrunnlag

Tilbudsinnbydelse Begrenset anbudskonkurranse Sandaker 1-10 skole og barnehage Konkurransegrunnlag Tilbudsinnbydelsee Begrenset anbudskonkurranse Sandaker 1-10 skole og barnehage Konkurransegrunnlag 27.01.2009 (08/691) Tilbudsinnbydelse 1. Innbydelse Oslo kommune, v/undervisningsbygg Oslo KF viser til

Detaljer

AURSKOG HØLAND KOMMUNE BRÅTE SKOLE TILBYGG INNBYDELSE TIL KONKURRANSE OM PROSJEKTERING

AURSKOG HØLAND KOMMUNE BRÅTE SKOLE TILBYGG INNBYDELSE TIL KONKURRANSE OM PROSJEKTERING AURSKOG HØLAND KOMMUNE BRÅTE SKOLE TILBYGG INNBYDELSE TIL KONKURRANSE OM PROSJEKTERING Barnetrinnet Ungdomstrinnet 1. INNLEDNING 1.1 Orientering Bråte skole er en 1-10 skole med ca. 400 elever fordelt

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av ny traktor, alternativt nyere brukt traktor, til Kommuneentreprenøren, Hamar kommune

Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av ny traktor, alternativt nyere brukt traktor, til Kommuneentreprenøren, Hamar kommune Konkurransegrunnlag Anskaffelse av ny traktor, alternativt nyere brukt traktor, til Kommuneentreprenøren, Hamar kommune Åpen anbudskonkurranse Sak: 16/5834 Tilbudsfrist: mandag 12.09.2016, 12:00 1 Oppdragsgiver

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II. for anskaffelse av tjenester til. Utvikling av nytt nettsted for nfi.

KONKURRANSEGRUNNLAG. Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II. for anskaffelse av tjenester til. Utvikling av nytt nettsted for nfi. KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II for anskaffelse av tjenester til Utvikling av nytt nettsted for nfi.no og Videreutvikling av profil og nytt rammeverk for visuell

Detaljer

Langøyåsen Barnehage

Langøyåsen Barnehage Fredrikstad kommune, Teknisk drift, Bygg og Eiendom Postboks 1405 1602 Fredrikstad Langøyåsen Barnehage TILBUDSKONKURRANSE - ANSKAFFELSE AV INTERIØRARKITEKT FREDRIKSTAD KOMMUNE TD, Bygg og Eiendomsavdelingen,

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Omgjøring av tildelingsbeslutning, avvisning av leverandør, kvalifikasjons-/dokumentasjonskrav Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for

Detaljer

Jernbaneverket. Kapittel B 1. Regler for gjennomføring av konkurransen

Jernbaneverket. Kapittel B 1. Regler for gjennomføring av konkurransen Jernbaneverket Kapittel B 1 Regler for gjennomføring av konkurransen Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Konkurranseform... 3 1.2 Kunngjøring... 3 1.3 Regelverk... 3 1.4 Tilbudsbefaring... 3 1.5 Tilbudskonferanse...

Detaljer

INVITASJON TIL ANBUDSKONKURRANSE

INVITASJON TIL ANBUDSKONKURRANSE INVITASJON TIL ANBUDSKONKURRANSE (ÅPEN KONKURRANSE) og H002 Byggeledelse Side 1 av 12 1 Generelt om oppdraget... 3 1.1 Invitasjon og orientering... 3 1.2 Kunngjøring... 4 1.3 Poster som ikke er prissatt...

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. ANSKAFFELSE AV Totalentreprise K 100 Renovering av Dr. Ravns vei 4 og 6. Saksnr. 12/5681. Tilbudsfrist: 30.05.

KONKURRANSEGRUNNLAG. ANSKAFFELSE AV Totalentreprise K 100 Renovering av Dr. Ravns vei 4 og 6. Saksnr. 12/5681. Tilbudsfrist: 30.05. KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II (for anskaffelser med verdi under EØS-terskel-verdi og prioriterte tjenester) ANSKAFFELSE AV Totalentreprise K 100 Renovering av

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet. Omlegging av AFP og tilpasninger i tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Konkurransegrunnlag

Arbeids- og sosialdepartementet. Omlegging av AFP og tilpasninger i tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Konkurransegrunnlag Til tilbydere Vår dato 04.05.2015 Omlegging av AFP og tilpasninger i tjenestepensjonsordningene i privat sektor Konkurransegrunnlag Anskaffelse iht. FOA del I Sak 15/1485 Innholdsfortegnelse Konkurransegrunnlag...

Detaljer

Konkurransegrunnlag Språkvask av dokumenter i Riksrevisjonen

Konkurransegrunnlag Språkvask av dokumenter i Riksrevisjonen Konkurransegrunnlag Språkvask av dokumenter i Riksrevisjonen Side 1 av 9 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. 1. OPPLYSNINGER OM ANSKAFFELSEN 3 1.1 OPPDRAGSGIVER 3 1.2 KUNNGJØRING 3 1.3 BESKRIVELSE

Detaljer

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill

Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise. Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill 1 TROMS fylkeskommune ROMSSA fylkkasuohkan Bygg og eiendom Åpen anbudskonkurranse Ytelsesbeskrivelse for samspillentreprise Bardufoss Høgtun videregående skole - Tilbud nybygg - Samspill Prosjektnummer

Detaljer

TILBUDSINVITASJON. Konkurranse med forhandling etter forskriftens del I. (Konkurransen gjennomføres i ett trinn, uten prekvalifisering.

TILBUDSINVITASJON. Konkurranse med forhandling etter forskriftens del I. (Konkurransen gjennomføres i ett trinn, uten prekvalifisering. TILBUDSINVITASJON Konkurranse med forhandling etter forskriftens del I (Konkurransen gjennomføres i ett trinn, uten prekvalifisering.) for anskaffelse av nettsider for Krødsherad kommune Tilbudsfrist:

Detaljer

KONKURRANSE- GRUNNLAG. Utblokking av vannledninger i Oberst Rodes vei. Konkurranse 104/2014

KONKURRANSE- GRUNNLAG. Utblokking av vannledninger i Oberst Rodes vei. Konkurranse 104/2014 KONKURRANSE- GRUNNLAG ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE FOR KJØP AV Utblokking av vannledninger i Oberst Rodes vei Konkurranse 104/2014 Oslo kommune Vann- og avløpsetaten August 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OPPDRAGET...3

Detaljer

DEL 2. Oppdragsbeskrivelse/ orientering. OK19-VARMESENTRAL Prosjektnr: Desember Del 2 Oppdragsbeskrivelse/orientering Side 1 av 6

DEL 2. Oppdragsbeskrivelse/ orientering. OK19-VARMESENTRAL Prosjektnr: Desember Del 2 Oppdragsbeskrivelse/orientering Side 1 av 6 DEL 2 Oppdragsbeskrivelse/ orientering OK19-VARMESENTRAL Prosjektnr: 3844002 Desember 2015 Del 2 Oppdragsbeskrivelse/orientering Side 1 av 6 DEL 2 1. Organisasjon... 3 1.1 Kommunalstyret for miljø og utbygging...

Detaljer

Ny fiskerikai i Kjøllefjord

Ny fiskerikai i Kjøllefjord Lebesby kommune Ny fiskerikai i Kjøllefjord Totalentreprise Instruks til tilbyder 2014-03-20 Oppdragsnr.: 5140677 01 2014-03-20 Tilbudsutsending SiSan PM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

Anbudsinnbydelse SD-anlegg

Anbudsinnbydelse SD-anlegg Anbud 31/08 Anbudsinnbydelse SD-anlegg Steinkjer kommune Konkurranse med forhandlinger SD-anlegg Egge barneskole og Mære skole 1. trinn i utbygging av SDanlegg for hele bygningsmassen Utarbeidet i samarbeid

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II. for anskaffelse av utredningsprosjektet:

KONKURRANSEGRUNNLAG. Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II. for anskaffelse av utredningsprosjektet: KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og II for anskaffelse av utredningsprosjektet: Sammenliknende studie av effektiviteten i lufthavndriften i Avinor (bench-marking) Saksnummer.

Detaljer

Konkurransegrunnlag del II B. Oppdragsbeskrivelse LADE SKOLE. Prosjekteringsoppdrag

Konkurransegrunnlag del II B. Oppdragsbeskrivelse LADE SKOLE. Prosjekteringsoppdrag Konkurransegrunnlag del II B Oppdragsbeskrivelse LADE SKOLE Prosjekteringsoppdrag Trondheim kommune Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT 3 1.1 DEFINISJONER 3 1.2 INNLEDNING 4 1.3 OMFANG 4 1.4 PROSJEKTERINGSYTELSER

Detaljer

Konkurransegrunnlag. for kontrakt om. Emmaus barnehage sør Ny barnehage med 5 avdelinger. Rådgivingstjenester Landskapsarkitetur.

Konkurransegrunnlag. for kontrakt om. Emmaus barnehage sør Ny barnehage med 5 avdelinger. Rådgivingstjenester Landskapsarkitetur. Konkurransegrunnlag for kontrakt om Emmaus barnehage sør Ny barnehage med 5 avdelinger Rådgivingstjenester Landskapsarkitetur Stavanger kommune Stavanger eiendom Emmaus barnehage sør Prosjektnr. 4852 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Bybanen i Bergen fra sentrum til Åsane Tilleggsutredning for strekning Sandviken

Bybanen i Bergen fra sentrum til Åsane Tilleggsutredning for strekning Sandviken KONKURRANSEGRUNNLAG: Åpen anbudskonkurranse etter forskrift om offentlige anskaffelser del I og del II for kjøp av Bybanen i Bergen fra sentrum til Åsane Tilleggsutredning for strekning Sandviken for levering

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen)

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) MYNDIGHET, LOVVERK YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) For prosjekt: NØDSTRØMSFORSYNING, SYKEHJEM I BERGEN

Detaljer

Innbydelse til konkurranse - konkurransegrunnlagets del I -

Innbydelse til konkurranse - konkurransegrunnlagets del I - Innbydelse til konkurranse - konkurransegrunnlagets del I - Tilbud nr: 490380 Heisanlegg 1 Orientering Forsvarsbygg inviterer leverandøren til alene, eller i samarbeid, etter reglene i NS 3430 Alminnelige

Detaljer

KONKURRANSE- GRUNNLAG

KONKURRANSE- GRUNNLAG KONKURRANSE- GRUNNLAG ÅPEN ANBUDSKONKURRANSE FOR KJØP AV ENTREPRISER: Akerselva nedre del 5 med flere Rehabilitering av avløpsledninger Anskaffelse 2/2014 1 OPPDRAGET 1.1 Oppdragsgiver Oslo kommune v/

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av veghøvel. Tilbudsfrist: onsdag ,kl.12:00

Konkurransegrunnlag. Anskaffelse av veghøvel. Tilbudsfrist: onsdag ,kl.12:00 Konkurransegrunnlag Anskaffelse av veghøvel Åpen anbudskonkurranse Sak: 16/4357 Tilbudsfrist: onsdag 01.02.2017,kl.12:00 1 Oppdragsgiver Oppdraget 1.1 Oppdragsgiver Hamar kommune, Postboks 4063, 2306 Hamar

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del I

Konkurransegrunnlag Del I Konkurransegrunnlag Del I, under EØS terskelverdi Fartøy til kystnær beredskap INNHOLD Del I Betingelser for konkurransen... 3 1 Informasjon om anskaffelsen... 3 1.1 Presentasjon av oppdragsgiver... 3

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen)

YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) MYNDIGHET, LOVVERK Rev. 08.03.2013 YTELSESBESKRIVELSE FOR ARKITEKT BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) For prosjekt: Sandviken helse og

Detaljer

Konkurransegrunnlag. for kontrakt om arkitekttjenester TASTARUSTÅ SELVBYGGERFELT B1 OG B7

Konkurransegrunnlag. for kontrakt om arkitekttjenester TASTARUSTÅ SELVBYGGERFELT B1 OG B7 Konkurransegrunnlag for kontrakt om arkitekttjenester TASTARUSTÅ SELVBYGGERFELT B1 OG B7 Stavanger kommune 1 Innledning 1.1 Oppdragsgiver Stavanger kommune ved Kommunalstyret for miljø og utbygging heretter

Detaljer

BFEE, ETAT FOR UTBYGGING OPPDRAGSGIVER PROSJEKTLEDER ENTREPRENØR

BFEE, ETAT FOR UTBYGGING OPPDRAGSGIVER PROSJEKTLEDER ENTREPRENØR MYNDIGHET, LOVVERK YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO BYGGHERRESTYRTE ENTREPRISER (Standardytelser og avkryssede variable ytelser skal inngå i leveransen) For prosjekt: Eidsvåg skole rehabilitering

Detaljer

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER

INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER INSTRUKS FOR ARKITEKT (ARK). GENERAL- /HOVED-/ DELTE ENTREPRISER For prosjekt: Dato: Arkitekts hovedoppgaver: Arkitekt (ARK.) skal forestå de arbeider som normalt tillegges arkitektrollen i en byggesak

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG BYGGHERRESTYRT DELENTREPRISE

KONKURRANSEGRUNNLAG BYGGHERRESTYRT DELENTREPRISE 1 LAVANGEN KOMMUNE NY FLØY LAVANGEN SKOLE ENTREPRISE E01 - BYGG KONKURRANSEGRUNNLAG BYGGHERRESTYRT DELENTREPRISE Plan-Evo AS Bård Hammarstrøm prosjekteringsleder Sjøvegan 15. Februar 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

TILBUDSFORESPØRSEL TOTALENTREPRISE. Tilbygg og rehabilitering Tofte skole

TILBUDSFORESPØRSEL TOTALENTREPRISE. Tilbygg og rehabilitering Tofte skole Hurum Eiendomsselskap KF TILBUDSFORESPØRSEL TOTALENTREPRISE Tilbygg og rehabilitering Tofte skole Konkurransegrunnlagets del I Innholdsfortegnelse 1 Generelt... 3 1.1 Innbydelse... 3 1.2 Konkurranseform...

Detaljer

Jernbaneverket. Kapittel B 1. Regler for gjennomføring av konkurransen

Jernbaneverket. Kapittel B 1. Regler for gjennomføring av konkurransen Jernbaneverket Kapittel B 1 Regler for gjennomføring av konkurransen Side: 1 av 6 Innhold Innledning... 3 1.1. Konkurranseform... 3 1.2. Kunngjøring... 3 1.3. Regelverk... 3 1.4. Tilbudsbefaring / - konferanse...

Detaljer

TILBUDSFORESPØRSEL UTSKIFTING AV INNLØPSRIST OG SEPTIKRIST I SAND RENSEANLEGG NORD-ODAL

TILBUDSFORESPØRSEL UTSKIFTING AV INNLØPSRIST OG SEPTIKRIST I SAND RENSEANLEGG NORD-ODAL TILBUDSFORESPØRSEL UTSKIFTING AV INNLØPSRIST OG SEPTIKRIST I SAND RENSEANLEGG NORD-ODAL TILBUDSFORESPØRSEL 2 (15) Innhold... 1 1. TILBUDSINNBYDELSE... 3 2. ORIENTERING... 4 3. KONKURRANSEREGLER... 4 3.1

Detaljer

ANBUDSKONKURRANSE FOR KJØP AV

ANBUDSKONKURRANSE FOR KJØP AV ANBUDSKONKURRANSE FOR KJØP AV Konsulentbistand prosjektering og utarbeidelse av anbudsdokumenter for sanering og reetablering av VVA anlegg i Kirkegata Melbu Tittel Side 1 av 7 Innhold 1. OPPDRAGET...

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. for anskaffelse av MÅLETANK FOR NÆRINGSMIDLER Side 1 av 6

KONKURRANSEGRUNNLAG. for anskaffelse av MÅLETANK FOR NÆRINGSMIDLER Side 1 av 6 KONKURRANSEGRUNNLAG for anskaffelse av MÅLETANK FOR NÆRINGSMIDLER 23.04.2010 Side 1 av 6 Innhold 1. GENERELL BESKRIVELSE... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2 Beskrivelse av anskaffelsen... 3 2. INSTRUKS TIL

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER AKUSTIKK

YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER AKUSTIKK YTELSESBESKRIVELSE FOR RÅDGIVER AKUSTIKK For prosjekt: Solberg skole Dato: 08.12.2014 Rådgivende ingeniør akustikk hovedoppgaver: Rådgiver akustikk(riaku) skal forestå de arbeider som normalt tillegges

Detaljer

Rådgivningstjenester Elektroteknikk (RIE)

Rådgivningstjenester Elektroteknikk (RIE) Konkurransegrunnlag for kontrakt om Emmaus barnehage sør - Ny 5-avdelings barnehage Rådgivningstjenester Elektroteknikk (RIE) Stavanger kommune Stavanger eiendom EMMAUS BARNEHAGE SØR Prosjektnr. 4852 Konkurransegrunnlag

Detaljer

YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE (NAUS) OG VALDRESHALLEN YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE OG VALDRESHALLEN

YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE (NAUS) OG VALDRESHALLEN YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE OG VALDRESHALLEN YTELSESBESKRIVELSE NORD-AURDAL UNGDOMSSKOLE (NAUS) OG VALDRESHALLEN 2015-09-07 Side 1 av 9 Innhold 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 3 2 FORPROSJEKT 4 3 OPSJONER 7 3.1 OPSJON: KRAV OG FUNKSJONSBESKRIVELSE SOM

Detaljer

PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT)

PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT) FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE () Prosjektnr: 11536 SAEMIEN SIJTE Dato: 2009-03-30 Saks- og dokumentnr: 200702302 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Omfang...

Detaljer

Peer Gynt Sykehjem, Moss

Peer Gynt Sykehjem, Moss Peer Gynt Sykehjem, Moss Møbler/ inventar/ tekstiler/ tilleggsbelysning Konkurransegrunnlag for Leveranse L-1 og L-2 Utarbeidet for Moss Kommunale Eiendomsselskap KF Fredrikstad, 07. august 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I RÅDGIVNINGSTJENETSE FAST PRIS INNBYDELSE TIL KONKURRANSE

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I RÅDGIVNINGSTJENETSE FAST PRIS INNBYDELSE TIL KONKURRANSE KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL I RÅDGIVNINGSTJENETSE FAST PRIS INNBYDELSE TIL KONKURRANSE 1 INNLEDNING Vadsø Kommune inviterer leverandøren til alene, eller i samarbeid, å inngi tilbud i en: åpen anbudskonkurranse

Detaljer