Konkurransegrunnlag for kontrakt om Landskapsarkitekttjenester for Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom

Transkript

1 Konkurransegrunnlag for kontrakt om Landskapsarkitekttjenester for Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger Stavanger kommune Stavanger eiendom

2 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag Innhold 1 Innledning Oppdragsgiver Anskaffelsens formål Kontraktens omfang Kontraktsperiode Kontrakt Frister, leveringssted og tidsplan for konkurransen Innleveringsfrist Innleveringssted Merket tilbud skal leveres til: Vedståelsesfrist Tidsplan for behandling av tilbud Gjennomføring av konkurransen Regler for konkurransen Anskaffelsesprosedyre Kunngjøring Tilleggsopplysninger Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget Tilbakekalling av tilbud Tilbudsbefaring og tilbudskonferanse Tilbudsåpning Avvising av tilbud Alternative tilbud Tilbud på deler av oppdraget Kostnad med deltakelse i konkurransen Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Innstilling på kontraktstildeling Krav til tilbudet Tilbudets utforming Språk Forbehold Krav til leverandøren - kvalifikasjonskrav Generelt Tildelingskriterier... 9 Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 2 av 11

3 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag 7 Oversikt over konkurransegrunnlagets dokumenter Innledning 1.1 Oppdragsgiver Stavanger kommune ved Kommunalstyret for miljø og utbygging heretter også kalt oppdragsgiver, inviterer med dette til konkurranse. Informasjon om oppdragsgiver finnes på Henvendelser i anledning konkurransen skal rettes til oppdragsgivers prosjektleder. Prosjektleder (kontaktperson) hos oppdragsgiver: Navn: Stavanger eiendom ved Jørn A. Søraa Postadresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Tel: E-post: Jorn.a.soraa@stavanger.kommune.no 1.2 Anskaffelsens formål Oppdragsgiver ønsker gjennom denne konkurransen å inngå kontrakt om levering av landskapsarkitekt-tjenester for prosjekt Bjørn Farmanns gate 25 boliger/institusjon. 1.3 Kontraktens omfang Informasjon om prosjektet og kontrakten finnes i dokumentet Oppdragsbeskrivelse. Oppdragsgiver gjør spesielt oppmerksom på at gjennomføringen av prosjektet er avhengig av at prosjektet får tilfredsstillende finansiering og myndighetenes godkjenning. Tilbyder kan ikke kreve erstatning dersom konkurransen skulle blir avlyst som følge av manglende finansiering, godkjenning eller annen saklig grunn. 1.4 Kontraktsperiode Se dokument Oppdragsbeskrivelse punkt. Fremdrift. 1.5 Kontrakt Kontraktens vilkår er definert i vedlagte Generelle kontraktsbestemmelser og avtaledokument. Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 3 av 11

4 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag 2 Frister, leveringssted og tidsplan for konkurransen 2.1 Innleveringsfrist Tilbudet skal være oppdragsgiver i hende på innleveringsstedet, jf. nedenfor, senest kl. 12:00. Tilbud som er innlevert etter fristens utløp vil bli avvist. Leverandøren har selv risikoen for at tilbudet er levert på leveringsstedet rettidig. 2.2 Innleveringssted 2.3 Merket tilbud skal leveres til: Stavanger kommune Olav Kyrres gate 23, resepsjonen i 1. etasje 4005 Stavanger Norge Tilbudet skal merkes [Tilbud Bjørn farmanns gate 25 - boliger/institusjon 2015, Landskapsarkitektfag v/ Jørn A. Søraa. Tilbudet skal kun åpnes av adressat]. Det vil bli gitt kvittering for anbud innlevert ved fremmøte. 2.4 Vedståelsesfrist Tilbudet skal være gyldig i 120 kalenderdager fra tilbudsfristens utløp. 2.5 Tidsplan for behandling av tilbud Oppdragsgiver har lagt opp følgende tidsplan for prosessen: Aktivitet Tidspunkt Frist for innlevering av tilbud 7,4,2015, kl 12:00 Tilbudsbefaring Frist for å stille spørsmål til konkurransegrunnlaget , kl 12:00 Meddelelse om valg av tilbud (tentativt) Klagefrist (tentativt) , kl 12:00 Kontraktsinngåelse (tentativt) Tilbudets vedståelsesfrist 120 dg 3 Gjennomføring av konkurransen 3.1 Regler for konkurransen Anskaffelsen er omfattet av lov om offentlige anskaffelser 16. juli 1999 nr 69 (LOA) og forskrift om offentlig anskaffelser (FOA) av For denne anskaffelsen gjelder forskriftens del I og II. Informasjon om regelverket er å finne på Fornyings- og administrasjonsdepartementets Internettsider Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 4 av 11

5 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag 3.2 Anskaffelsesprosedyre Denne anskaffelsen følger prosedyren åpen anbudskonkurranse. Dette er en anskaffelsesprosedyre som åpner for at alle interesserte leverandører kan gi tilbud, men som ikke tillater forhandlinger. Tilbud som inneholder forbehold, feil eller er uklare eller ufullstendige m.m. og som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal vurderes sammenlignet med de andre tilbudene, skal avvises etter forskrift om offentlige anskaffelser. Vi oppfordrer derfor på det sterkeste til å levere tilbud basert på de vilkår og føringer som fremgår av dette konkurransegrunnlaget med vedlegg. 3.3 Kunngjøring Anskaffelsen er kunngjort i Doffin ( 3.4 Tilleggsopplysninger. Dersom tilbyder finner at konkurransegrunnlaget inneholder uklarheter, mangelfull informasjon eller forhold som tilbyderen ikke kan akseptere, kan han skriftlig kontakte oppdragsgiver, slik at oppdragsgiver får mulighet til å vurdere om konkurransegrunnlaget bør presiseres, utdypes eller justeres. Forespørselen skal sendes til oppdragsgivers kontaktperson. Forespørsel skal fremsettes i god tid før tilbudsfristens utløp. Dersom det lar seg gjøre før tilbudsfristens utløp, vil oppdragsgiver sende ut skriftlig meddelelse (Doffin) til samtlige registrerte tilbydere hvor spørsmål og svar angis. Det vil ikke bli angitt hvem som har stilt spørsmålet. Meddelelsen er en del av konkurransegrunnlaget. 3.5 Rettelser, suppleringer eller endring av konkurransegrunnlaget Innen tilbudsfristens utløp har oppdragsgiver rett til å foreta rettelser, suppleringer og endringer av konkurransegrunnlaget som ikke er av vesentlig karakter. Rettelser, suppleringer eller endringer skal tilgjengeliggjøres på en måte som sikrer likebehandling mellom leverandørene. Dersom rettelsene, suppleringene eller endringene kommer så sent at det er vanskelig for leverandørene å ta hensyn til det i tilbudet, skal det fastsettes en forholdsmessig forlengelse av tilbudsfristen. Samtlige leverandører skal varsles om forlengelsen. 3.6 Tilbakekalling av tilbud Innlevert tilbud kan tilbakekalles eller endres inntil innleveringsfristens utløp. Tilbakekalling skal skje skriftlig. Endring av tilbudet er å betrakte som et nytt tilbud og skal utformes i samsvar med kravene i konkurransegrunnlaget. 3.7 Tilbudsbefaring og tilbudskonferanse Det vil ikke bli avholdt tilbudsbefaring. Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 5 av 11

6 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag 3.8 Tilbudsåpning Leverandørene har ikke rett til å være tilstede ved åpningen av tilbudene. 3.9 Avvising av tilbud Oppdragsgiver følger reglene i FOA om avvisning av tilbud Alternative tilbud Det er ikke adgang til å gi alternative tilbud Tilbud på deler av oppdraget Det gis ikke anledning til å gi tilbud på deler av oppdraget Kostnad med deltakelse i konkurransen Enhver kostnad som leverandøren pådrar seg i forbindelse med deltakelse i konkurransen må dekkes av leverandøren Avlysning av konkurransen og totalforkastelse Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen dersom det foreligger saklig grunn. Oppdragsgiver kan forkaste alle tilbudene dersom resultatet av konkurransen gir saklig grunn for det Innstilling på kontraktstildeling Oppdragsgivers beslutning om hvem som skal tildeles kontrakt vil bli skriftlig meddelt samtidig til leverandørene senest 10 dager før kontrakt inngås. Kontrakt inngås på det tidspunkt da kontrakt er signert av begge parter. Meddelelsen vil inneholde en begrunnelse for valget og angi en frist for leverandøren til å fremme eventuell klage over beslutningen. 4 Krav til tilbudet 4.1 Tilbudets utforming Det skal leveres et eget datert og underskrevet tilbudsbrev. Dersom den som underskriver tilbudsbrevet ikke har offisiell fullmakt til å forplikte tilbyder, skal nødvendig fullmakt vedlegges tilbudsbrevet. Tilbudet skal utformes i henhold til kravene i konkurransegrunnlaget. Det skal leveres et tilbud i papirformat. Tilbudet ønskes levert i ringperm og ingen dokumenter skal stiftes. Sidene skal nummereres. Dokumentasjon knyttet til kvalifikasjonskriteriene og tildelingskriteriene skal settes inn som vedlegg til tilbudsbrevet i henhold til vedleggsnummereringen angitt i kapitel 5 og 6 i dette dokument. Det skal være skilleark mellom hvert vedlegg. Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 6 av 11

7 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag Leverandøren er ansvarlig for at alle spørsmål, krav og avklaringspunkter i konkurransegrunnlaget besvares og dokumenteres. Alle utfyllingsfelt skal besvares og det skal ikke gjøres endringer i konkurransegrunnlaget. Utfylt konkurransegrunnlag skal leveres inn som en del av tilbudet. Tilbudet skal leveres i lukket forsendelse, og merkes som angitt ovenfor. Tilbud sendt elektronisk eller på telefaks aksepteres ikke. 4.2 Språk Tilbudet, vedlegg og dokumentasjon skal foreligge på norsk. All kommunikasjon skal foregå på norsk. Tilbydere med originaldokumentasjon utstedt av offentlig myndighet eller offentlige registre i andre land skal ved siden av originaldokumentasjonen vedlegge autorisert norsk oversettelse. Dersom det ikke foreligger autorisert norsk oversettelse anses ikke dokumentasjonskravet for å være oppfylt og tilbyder vil bli avvist. Eventuelle fullmakter eller andre dokumenter som inneholder utsagn som har til hensikt å binde/ forplikte tilbyder rettslig, skal foreligge i original utgave på norsk med signatur. 4.3 Forbehold Det er anledning til å ta forbehold som ikke er vesentlige. Tilbud som inneholder vesentlige forbehold vil bli avvist. Forbehold skal klart fremgå i tilbudsbrev eller et eget vedlegg for å være gyldige. Forbehold skal være presise og entydige slik at oppdragsgiver kan vurdere disse uten kontakt med leverandøren. Forbehold som kan medføre tvil om hvordan tilbudet skal bedømmes i forhold til de øvrige tilbudene kan medføre avvisning. Oppdragsgiver vil i evalueringen foreta en selvstendig vurdering av de økonomiske konsekvensene. Forbehold som ikke lar seg prissette vil medføre avvisning. 5 Krav til leverandøren - kvalifikasjonskrav 5.1 Generelt Leverandørene må dokumentere at de har de kvalifikasjoner som oppdragsgiver etterspør for å kunne delta i konkurransen. Oppfyllelse av kvalifikasjonskravene er altså minimumskrav for deltakelsen i konkurransen, og skal sikre at leverandørene er egnet til å kunne oppfylle kontraktsforpliktelsene. Der leverandørene ikke selv har de nødvendige kvalifikasjoner, men hvor de støtter seg på andre leverandører for å bli kvalifisert, må tilsvarende dokumentasjon for disse legges fram. I de tilfeller en leverandør støtter seg på andre leverandørs kapasitet/og eller kompetanse, for å kunne kvalifisere seg, må det fremlegges en forpliktelseserklæring jfr. Forskrift om offentlige anskaffelser, 17-8 (2. og 3. ledd) og 17-9 (2. og 3. ledd). Erklæringen skal vedlegges tilbudet. Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 7 av 11

8 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag Manglende dokumentasjon eller mangelfulle opplysninger vil føre til at leverandør blir avvist, jf. FOA. Følgende kvalifikasjonskrav med tilhørende dokumentasjonskrav vil bli lagt til grunn ved vurdering av tilbyderne: A: Kriterier B: Krav C: Dokumentasjon D: Del av tilbud Organisatorisk og juridisk stilling Foretaket skal være lovlig registrert Firmaattest Vedlegg 1.1 Foretaket skal ha ordnede forhold hva gjelder betaling av skatter og avgifter Skatteattest for merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 mnd. fra tilbudsfristens utløp Vedlegg 1.2 Skatteattest for skatt som ikke er eldre enn 6 mnd fra tilbudsfristens utløp Vedlegg 1.3 Foretaket skal oppfylle lovbestemte krav i Norge innen helse, miljø og sikkerhet Utfylt og undertegnet HMS egenerklæring (formular vedlagt). Vedlegg 1.4 Forsikringsbevis Kopi av gyldig forsikringsbevis Vedlegg 1.5 Tekniske og faglige kvalifikasjoner Leverandøren skal ha kompetanse og erfaring innen aktuelle konsulenttjeneste og ha utført oppdrag av samme art, kompleksitet /vanskelighetsgrad og omfang/størrelse. En liste over de viktigste leveranser og utførte tjenester de siste 3 år, herunder opplysninger om type bygg, byggeår, budsjett, energiklasse og areal ved fusjoner/ oppkjøp/ nystarting kan leverandøren bli vurdert særskilt Vedlegg 1.6 Leverandøren skal ha tilstrekkelig kapasitet og gjennomføringsevne Tilbyder skal ha minst 3 fast ansatte rådgivere innen aktuelt fagfelt En redegjørelse for at leverandøren har tilstrekkelig kapasitet i prosjekttiden Organisasjonskart/ oversikt antall ansatte Vedlegg 1.7 a, b Leverandøren skal ha et velfungerende kvalitetssystem tilpasset kontraktens innhold Minimum en overordnet beskrivelse av innholdet i systemet herunder en oversikt over kontrollplaner og sjekklister som er relevant for denne kontrakten. Vedlegg 1.8 Det kreves kvalifikasjoner tilsvarende tiltaksklasse Sentral godkjenning for de aktuelle arbeidene, alternativt dokumentasjon Vedlegg 1.9 Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 8 av 11

9 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag tilsvarende krav for prosjektet som gjør det sannsynlig at man vil oppnå lokal godkjenning for de aktuelle arbeidene. Oppdragsgiver vil håndheve en streng praksis mht. å avvise leverandører som kan knyttes til mislige forhold. Av hensyn til leverandørenes krav på forutsigbarhet og likebehandling gjør vi derfor særskilt oppmerksom på følgende: Dersom oppdragsgiver blir kjent med at det kan knyttes mislige forhold til leverandøren slik som beskrevet i Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) (2) eller (2), og som oppdragsgiver av den grunn kan avvise, vil bli avvist. Oppdragsgiver vil, så langt det anses hensiktsmessig, foreta undersøkelser om de enkelte leverandører, herunder innhente attester og erklæringer slik det er beskrevet i FOA 11-10(3) eller 20-12(3). Leverandør som unnlater å gi opplysninger om forhold som er beskrevet i FOA (2) og (2), vil bli avvist. 6 Tildelingskriterier Tildeling av kontrakt skjer på basis av hvilket tilbud som er det økonomisk mest fordelaktige, basert på kriterier som fremgår av nedenstående tabell. Informasjon i tilbudsbrevet og vedleggene utfyller hverandre. Dersom tilbudsbrev og vedlegg skulle inneholde opplysninger som strider mot hverandre, gjelder opplysninger i tilbudsbrevet foran opplysninger gitt i vedleggene til tilbudet. Når det gjelder pris, går likevel opplysninger i tilbudsskjema foran opplysninger i tilbudsbrevet, dersom det skulle være motstrid. A: Kriterier B: Vekt C: Grunnlag D: Del av tilbud Pris % - Fastpris - Timepriser - Kvalitet % Opplysning om eventuelle forbehold eller avvik i tilbudsbrev Utfylt tilbudsskjema med opplysninger om fastpris, timesatser, påslagsfaktorer og evt. opsjoner Timepriser vil bli vurdert for eventuelle tilleggsarbeider; 100 timer vil bli tillagt anbudssum. Tilbudsbrev Vedlegg 2.1 Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 9 av 11

10 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag Tilbudte personells dokumenterte erfaring og kompetanse fra gjennomføring og resultat oppnådd for relevante oppdrag. Det legges spesielt vekt på at tilbudte ressurser har erfaring fra og kunnskap arealeffektive og funksjonelle bygg. Referanser: Stavanger eiendom og andre oppdragsgiveres erfaringsgrunnlag vektlegges. Det blir spesielt lagt vekt på gjennomføring-, levering- og samarbeidsevner hos tilbudt saksbehandlere. I tillegg til brukervennlighet mht. arkitektur, drift og vedlikehold på tidligere arbeid. CV for tilbudt saksbehandler i prosjektet. CV-en skal inneholde opplysninger om utdannelse og tidligere utførte oppdrag (byggherre, størrelse, verdi og type/art og medarbeiderens rolle i prosjektet). Det skal leveres en organisasjonsplan for dette oppdraget med angivelse av navn, funksjon og stillingsbrøk Referanser/evalueringer av tilbudte saksbehandler i prosjektet, på tidligere utførte oppdrag. NB NB Det må oppgis saksbehandlers rolle i prosjekt, og navn og tlf.nr. til referanse. I tillegg til eventuell dokumentasjon som tilbyder har levert, vil oppdragsgiver selv kunne innhente opplysning fra oppgitte referanseprosjekter og vektlegge dette. Vedlegg 2.2 Vedlegg 2.4 Oppdragsgiver vil etter beste skjønn vurdere det enkelte tilbud for hvert kriterium. Evaluering av pris: forholdsmessig mellom tilbyderne. Evaluering av kvalitet: Vurderingen av kriteriet er basert på en helhetsvurdering hvor de momenter som var spesifisert i konkurransegrunnlaget er lagt til grunn. Det er gitt poeng på en skala fra 0-10, der 10 er best. Det tilbud som vurderes som best for dette kriteriet oppnår den høyeste poengsummen. De øvrige tilbud får poeng ut i fra et skjønn som er basert på hvordan det enkelte tilbud fremstår i forhold til det beste tilbudet. 7 Oversikt over konkurransegrunnlagets dokumenter Konkurransegrunnlaget utleveres vederlagsfritt, og hentes ut på Doffin. Det er tilbyders ansvar å sørge for at alle dokumentene som gjelder som underlag er gjennomgått og med tatt i tilbudet. Det skal levers komplett tilbud med dokumentasjon, jf. punkt 4.1. Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 10 av 11

11 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Konkurransegrunnlag Dokumenter Konkurransegrunnlaget inkl. denne dokumentoversikten Oppdragsbeskrivelse for Bjørn Farmanns gate 25 YT- FELLES YT-LARK Pris- og signaturskjema Egenerklæring HMS Kontraktsbestemmelser Avtaledokument Evalueringsskjema Vedlegg: Romprogram, arealoppsett Fremdriftsplan Skissetegninger Reguleringsplan m bestemmelser Saksutredning reguleringsplan m vedtak Det gjørs oppmerksomt på at eventuelle justeringer av konkurransegrunnlaget, tilleggsinformasjon publisert på Doffin og referater fra befaring eller informasjonsmøte også blir en del av konkurransegrunnlaget jf. punkt 3.4 i dette dokumentet. Godkjent dato: rev bj farm gt 25 konkurransegrunnlag lark Stavanger eiendom 11 av 11

12 Stavanger eiendom Oppdragsbeskrivelse OPPDRAGSBESKRIVELSE / ORIENTERING OM PROSJKETET Prosjektnr: Bjørn Farmanns gate 25 Dato: febr 2015 Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 1 av 7

13 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Oppdragsbeskrivelse ORIENTERING OM PROSJEKTET ORGANISASJON GENERELT OM PROSJEKTET YTELSESBESKRIVELSER AVTALE DOKUMENT FREMDRIFT OG FRISTER EVALUERING... 6 Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 2 av 7

14 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Oppdragsbeskrivelse Orientering om prosjektet 1 Organisasjon Stavanger kommune v/kommunalstyret for miljø og utbygging, i henhold til kommunens byggeinstruks er tiltakshaver. 1.1 Kommunalstyret for miljø og utbygging Kommunalstyret for miljø og utbygging er Stavanger kommunes faste byggekomité og leder prosjektutviklingen i henhold til byggeinstruksen. Kommunalstyret for miljø og utbygging oppretter prosjektgruppen som består av prosjektlederen (som er sekretær for gruppen), planleggerne samt representant fra brukerne og fra den kommunalavdelingen som forvalter bygget. Representanter fra Kommunalstyret for miljø og utbygging deltar i prosjekteringsgruppen i den utstrekning det anses nødvendig eller ønskelig. 1.2 Prosjektgruppen Prosjektgruppen forutsettes å ha jevnlig kontakt med Kommunalstyret for miljø og utbygging for prinsippavgjørelser, skissemessige løsninger, økonomiske konsekvenser, fremdriftsplaner, utvidet konsulentbistand mv. Endringer som går ut over vedtatte rammer mht. planer og økonomi kan eller må forelegges kommunalstyret eller formannskapet, - eventuelt bystyret for endelig avgjørelse. 1.3 Prosjektleder Prosjektleder er den administrative leder av byggesaken. Han har fullmakt innenfor gjeldende rammer til å binde kommunen ved avtale. 1.4 Krav til prosess og organisering Følgende dokumenter er gjeldende for prosess og organisering av prosjektet: Ytelsesbeskrivelser (Felles- og fag-), Prosjekt administrativ (PA-) bok for prosjektet og Stavanger kommunes prosjekteringsanvisninger. 1.5 Prosjekteringsgruppen Prosjekteringsgruppen (PG) består av de engasjerte ansvarlige og kontrollerende prosjekterende (PRO og KPR) etter forskriften til plan- og bygningsloven. De engasjerte prosjekterende er kommunens rådgivere og kan ikke påføre kommunen som tiltakshaver forpliktelser uten en spesiell fullmakt til dette. PG avholder prosjekteringsmøter for koordinering av planer og tekniske løsninger. Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 3 av 7

15 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Oppdragsbeskrivelse Gruppen ledes av prosjekteringsleder (PGL) som også fører referat. Arkitekten er ansvarlig søker (SØK) etter forskriften til plan- og bygningsloven. Meddelelser, opplysninger, pålegg og instrukser som er ført i referat er ikke bindende for tiltakshaver uten at dette på forhånd er avtalt med prosjektleder. Prosjektleder kan dersom det er ønskelig være tilstede på prosjekterings- møtene. For dette prosjektet forutsettes prosjekteringsgruppen å bestå av: Prosjekteringsleder/ansv. søker (PGL)/SØK) Arkitekt (ARK) Rådgivende ing. Bygg (RIB) Rådgivende ing. Brann (RIBR) Rådgivende ing. Akustikk (RIAKU) Rådgiver ing. Elektro (RIE) Rådgivende ing. VVS (RIV) Landskapsarkitekt (LARK) BIM Koordinator prosjektering (BIM) 1.6 Byggeleder Byggeleder (BL) er tiltakshavers representant på byggeplassen, og forestå teknisk fremdriftsmessig kontroll av byggearbeidene. Byggelederen har, hvis ikke annet er avtalt, fullmakt til ved bruk av rekvisisjon å bestille arbeider utført. Dette gjelder bare arbeider som ikke kan følge vanlige rutiner. 2 Generelt om prosjektet 2.1 Bakgrunn Prosjektet Bjørn Farmanns gate 25 omfatter riving av eksisterende bygg på tomten, oppføring av bygg for 4 boliger, fellesarealer, personalarealer, herunder også å omfatte undervisningsfunksjon og tilrettelegging for parkering for flere av byggene/institusjonene i umiddelbar nærhet for samme type brukere som driftes av Dagsenter og avlastning. 2.2 Tomtesituasjon Gjeldende regulering i området for boligtomten er PLAN 2521 Reguleringsplan for Bjørn Farmanns gate 25 med bestemmelser. Planen ble endelig vedtatt i bystyret (Vedlegg 1 reguleringsplan m bestemmelser) 2.3 Universell- og fleksibelutforming Alle nye bygninger i Stavanger kommune må være tilpasset til kravene for universell utforming. Generelt skal alle nye bygg i Stavanger kommune bygges med tanke på fleksibel bruk. Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 4 av 7

16 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Oppdragsbeskrivelse 2.4 Byggeprogram/romprogram Vedlagt er romprogram og arealoppsett for prosjektet. Prosjektet skal utarbeides i forhold til Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisninger som utleveres ved kontrakts inngåelse, eller på forespørsel. (Vedlegg 2 Romprogram/ Arealoppsett, Skissetegninger) 2.5 Miljø- og energikonsept Stavanger kommunes Klima- og miljøplan , skal legges til grunn for prosjekteringsarbeidet. Stavanger kommune legger stor vekt på en miljøvennlig oppføring og drift av bygningene sine. Prosjektgruppen er ansvarlig for å finne et bærekraftig konsept for byggeprosjektet som fører til redusert CO2-utslipp. Det innebærer arealeffektive løsninger, energieffektiv bygningsdesign, posisjonering av bygget og miljøvennlig materialbruk. Ventilasjonsdesign og valg av energiløsninger skal inngå i en helhetlig vurdering for hvert prosjekt. Kommunens krav er bygninger i energiklasse B eller bedre. 2.6 Entrepriseplan Prosjektet skal gjennomføres i delte entrepriser. PG gir råd om oppdeling av entrepriser. 2.7 Kostnader Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger institusjon er i HØP bevilget totalt budsjett på 35 millioner kroner, Entreprisekost blir da ca 20 mill kroner. 2.8 Framdrift Planlagt oppstart prosjektering mai Planlagt oppstart byggearbeider sept Ytelsesbeskrivelser Ytelsesbeskrivelsene til Stavanger kommune er basert på Statsbygg sine ytelsesbeskrivelser. Ytelsesbeskrivelsene hentes ut på Doffin. Se for øvrig egen dokumentmatrise, punkt 7 i Konkurransegrunnlaget for konkurransen. Tilbyder er selv ansvarlig for å hente ut rette dokumenter for den ytelsen det innleveres tilbud på. 4 Avtale dokument Avtaledokumentene kan hentes ut på Doffin. Se forøvrig egen dokumentmatrise, punkt 7 i Konkurransegrunnlaget for konkurransen for hvilket avtale dokument som gjelder for den enkelte ytelsen. Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 5 av 7

17 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Oppdragsbeskrivelse 5 Fremdrift og frister 5.1 Fremdriftsplan Følgende hovedfremdriftsplan legges til grunn for prosjektet: Denne framdriftsplanen er orienterende. Etter avtaleinngåelse skal rådgiver - i samråd med - PL sette opp en detaljert fremdriftsplan, som vil være bindende og dagmulktsbelagt slik det fremgår nedenfor. 5.2 Dagmulktsbelagte milepæler MILEPÆLER DATO DAGMULKT Utarbeidelse fremdriftsplan Forprosjekt ferdig kostnadsoppstilling for KMU JA Anbudsgrunnlag ferdig Tverrfaglig kontroll anbud ferdig JA Sammenstilling, gjennomgang anbudsgrunnlag hos PL ferdig Anbudsutsendelse Doffin Anbud inn Anbudsevaluering ferdig Sak for KMU behandling JA Overlevering av utkast til FDVdokumentasjon JA Overlevering godkjent FDVdokumentasjon JA Ferdigstilling bygg JA Oppstart prøvedriftsperiode JA Overtagelse JA 6 Evaluering Hensikten med skjemaet er å skape økt bevissthet hos Stavanger eiendom og rådgiver/arkitekt for hvilke krav og forventninger som stilles til en god leveranse og bidra til forbedringer. Stavanger eiendom utsteder evalueringen ved avslutning av oppdraget, skjemaet oversendes rådgiver/arkitekt for eventuelle skriftlige kommentarer inne tre uker. Evalueringen med eventuelle kommentarer vil brukes av Stavanger eiendom som egen referanse ved tildeling av fremtidige oppdrag. Ved tildeling av nye oppdrag kan Stavanger eiendom med utgangspunkt i en tidligere negativ evaluering be tilbyder dokumentere at påpekte forhold er rettet. Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 6 av 7

18 Bjørn Farmanns gate 25 Prosjektnr Oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom bruker evalueringsskjemaet som er utarbeidet av DIFI og Norske Kommunalteknisk Forening. Godkjent dato: bj farm gt 25 oppdragsbeskrivelse Stavanger eiendom 7 av 7

19 Stavanger eiendom YT- FELLES FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPEN (YT-FELLES) Prosjektnr: Bjørn Farmanns gate 25 Dato: febr 2015 Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 yt felles Stavanger eiendom 1 av 15

20 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Innholdsfortegnelse 1 HOVEDOPPGAVE GENERELT YTELSER I SAMTLIGE PROSJEKTFASER OPPGAVEFORDELING PG FRAMDRIFTS- OG LEVERANSEPLANER FOR OPPDRAGET PROSJEKTUTVIKLING OG ALTERNATIVSVURDERINGER ENDRINGSLOGG AVVIKSLOGG BEHANDLING AV PROSJEKTMATERIALET VED FASEBEHANDLING TEGNINGER/BESKRIVELSER/DOKUMENTER SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) MILJØ UNIVERSELL UTFORMING ØKONOMI AREAL FORPROSJEKTFASEN GENERELT SKISSEPROSJEKT FORPROSJEKT DETALJPROSJEKTFASEN GENERELT HOVEDFRAMDRIFTSPLAN MILJØ/ AVFALLSPLAN LIVSSYKLUSKOSTNADER KOSTNADSKALKYLER DRIFT OG VEDLIKEHOLD (DV) KONKURRANSEGRUNNLAGET LEVERANDØRPROSJEKTERING TILBUDSINNHENTING TILBUDSINNSTILLING BYGGEFASEN KONTRAHERING AV ENTREPRENØR/LEVERANDØR BYGGING/PRODUKSJON FERDIGSTILLELSE, PRØVEDRIFTSPERIODE OG OVERTAKELSE REKLAMASJONSFASEN OPPFØLGING GENERELT REKLAMASJONSBEFARINGER Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 2 av 15

21 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES 1 Hovedoppgave 1.1 Generelt Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) angir de ytelser som arkitekter (ARK), rådgivende ingeniører (RI) og prosjekteringsleder (PGL) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt. Stavanger eiendoms ytelsesbeskrivelser og er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne bokser angitt i dokumentet. Felles-YT (dette dokumentet) gjelder sammen med fag- eller funksjonsspesifikke ytelsesbeskrivelser for den enkelte prosjekterende. Fag- eller funksjonsspesifikke ytelser kan angi et høyere detaljeringsnivå enn Felles YT. Felles-YT og fagvise ytelsesbeskrivelser er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. Ytelser framgår også av de øvrige kontraktsdokumentene, eksempelvis NS 8401 med Stavanger eiendoms endringer og tillegg. Ytelsesbeskrivelsene til Stavanger kommune er basert på Statsbygg sine ytelsesbeskrivelser. 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Oppgavefordeling PG I den etterfølgende matrisen er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Listen er ikke nødvendigvis komplett H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utføre oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere sette sammen egne bidrag og bidrag fra øvrige deltakere samordne arbeidet i prosjekteringsgruppen avklare grensesnitt knyttet til aktiviteten Ytelsen kan være nærmere definert i ytelsesbeskrivelsen for den som er hovedansvarlig. D = Deltager i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utarbeide bidrag fra eget område delta i avklaringer Administrative-ytelser Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 1 Styringssystem (leveranse- evt. bemanningsplaner) for prosjekteringen 2 Utarbeide kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget H D D D D D D D H D D D D D D D 3 Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 3 av 15

22 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 4 Brukeravklaringer H D D D D D D 5 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) H D D D D D D D 6 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) H D D D D D D D 7 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) H D D D D D D D 8 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) H D D D D D D D 9 ID-nummerering av bygningsdel (Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser benyttes). 10 Utarbeidelse og oppfølging av søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger 11 Orientering og spesielle krav for alle entrepriser. (Utarbeides etter Stavanger eiendoms Generelle bestemmelser for entreprenøroppdrag (Bok 0) benyttes og eventuelt suppleres) 12 Plan for systemtester (innen hver entreprise) og tverrfaglige tester (mellom entrepriser) 13 Plan for prøvedriftsperiode av tekniske anlegg. Implementering av dette i prosjektet. H D D D D D D D H D D D D D D D D H D D D D D D D D D H D D H 14 Endringslogg for alle faser H D D D D D D D Prosjekteringsytelser Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 15 Delta på prosjekt-, prosjekterings og byggemøter. Disse avholdes hver 14. dag fra oppstart skisseprosjekt til ferdigbygg. 16 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften H H H H H H H H H H H H H H H H H 17 Risikovurdering iht NS 5815 H D D D D D D D D 18 Videreutvikle Stavanger eiendoms SHAplan for prosjektet. H D D D D D D D D 19 Livssykluskostnader H D D D D D 20 Utsparingstegninger. D D H D D 21 Tegninger riving. Miljøsanering. D D H D D 22 Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer og føringsveier ut fra rommene i 3D-format 23 Himlingsplaner tilpasses med de tiltenkte/nødvendige elektro-/vvsføringer/installasjoner. Tilgjengelighet. Volumutnyttelse over himling. Inklusive felles teknisk himlingsplaner. D D D H D D H D D D D D Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 4 av 15

23 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 24 Tekniske føringsveier og spesielt krysningspunkter for elektro-/vvsføringer/installasjoner. 25 Innhente nødvendige opplysninger om grunnforhold for plassering av bygningsmassen 26 Tomteanalyse av ressurser (klima, grunnvann, infrastruktur, støy, el-forsyning mv.) 27 Tomteteknisk plan med hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under bakken 28 Hensyn til tilgjengelighet og brukbarhet for alle mennesker (universell utforming) inne og ute D D D H D D H H H D D D D D D D D D D D D H D D D H D D D H D D 29 Logistikk/transporttekniske vurderinger D H D D D D 30 Dimensjonering av innvendige bygningskonstruksjoner ( inkl. innfestinger, spikerslag, opphengssystemer for utstyr m.m) D H H D D 31 Materialvalg i ht. miljøkrav D H D D D D 32 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. D H D D D D D 33 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. D D D H H D D 34 Branntekniske redegjørelser D D D D D H 35 Brannverndokumentasjon (brannbok) D D D D D H 36 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. D D D D D H 37 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk. D D D H D 38 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. D D H D 39 Sikkerhets (adgangskontroll, videoovervåking, brann ol.) tekniske vurderinger og analyser D D D D H D D 40 Elektromagnetisk skjermede rom. D D D D H D 41 Spesialinnredning og installasjoner for eksempel i laboratorier, vaskeri,kjøkken, auditorier D H D D 42 Automatiseringsvurderinger og analyser. D D D H 43 Avvanning av tak. D H D D 44 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, mekanisk innemiljø. 45 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser. H D D D D D D D D D H D Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 5 av 15

24 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Nr TEMA PGL ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 46 Varmegjennomgangsberegninger. Energirammeberegninger. Varmeisolasjons- og U-verdiberegninger. D D D H D 47 Energi- og effektbudsjett. D D D H D 48 Solavskjermingstekniske vurderinger. Dagslysberegninger 49 Belysningstekniske vurderinger og analyser. 50 Totalfunksjon alle dører, inkl. dører med el. tilkobling. 51 FDVU (forvaltning/drift/vedlikehold/utvikling) dokumentasjon og systemer. 52 Etablering av avfallsplan og oppsett for avfallsregnskap for byggeperioden Avfallsplan og sluttrapport, byggefasen 53 Plan for avfallshåndtering i driftsfasen for bygget etter ibruktagelse, inne og ute D H D D D D D D H D D D D D H H D D D D D D D D H D D D D H D D D H 54 Arealkontroll (NS 8401 pkt 7.4) D H D D D 55 Utarbeidelse av riggplan (sammen med BL)og beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. 56 Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet H D D D D D D H D D D D D D Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal leveres BIM fag-modeller som skal sammenstilles for krasj- og tverrfaglig kontroll. Det vil bli kontrahert egen BIM koordinator for prosjektet. 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Prosjekteringsgruppa skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal normalt utarbeides en framdriftsplan for skisse-/forprosjektfasen og en for detaljprosjekt/byggefasen. Prosjekteringsgruppa skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt 9.2. Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 6 av 15

25 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Godkjent dato: Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal angis frister for leveranseplaner, fremdriftsplaner, faktureringsplan osv. Planene må omfatte alle aktiviteter som skal gjennomføres i de forskjellige fasene Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger PG skal foreta alternativsvurderinger for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle tekniske løsninger kan være aktuelle for bygget. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. PG skal også gjennomføre kost-/nyttebaserte avveininger mellom ulike miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Alternativer, valg og begrunnelse for valg legges fram for PL til gjennomgåelse og beslutning. PG prosjekterer de valgte løsningene. 2.4 Endringslogg PG skal dokumentere endringer (jfr NS 8401 punkt 10) fortløpende i en endringslogg. Endringsloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.5 Avvikslogg PG skal dokumentere avvik fra kontrakt fortløpende i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.6 Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling PG skal levere et sammenstilt prosjektmateriale ved skisse- og forprosjekt. Forslag til skisseprosjekt-, forprosjekt- og detaljprosjektmateriale skal gjennomgås av PL og bruker. PG skal behandle merknadene. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til PL om hvordan disse er behandlet. PG skal innarbeide merknader eller tillegg i prosjektmaterialet før fasen anses som avsluttet. 2.7 Tegninger/beskrivelser/dokumenter Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 7 av 15

26 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Alle tegninger utføres med DAK. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell, normalt på 2-siffer nivå. 3-siffernivå benyttes der dette er nødvendig for å identifisere hvert anlegg. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som Stavanger eiendom angir. (oppgis i de spesielle ytelsene) Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal leveres en 3D- modellen av bygget i IFC- format som skal brukes for kollisjonstesting og tverrfaglig kontroll, modellen skal også brukes for visualisering og energiberegning. 2.8 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) 2.9 Miljø Godkjent dato: Den prosjekterende skal risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Risikovurderingen skal gjennomføres iht prinsippene i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. Risikovurderinger skal dokumenteres. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. byggherreforskriften 12 b, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i: rigg og driftskapittelet eller teknisk beskrivelse Under prosjektering skal arkitekt/prosjekterende virksomheter/bl: Vurdere tid avsatt til forskjellige arbeider i forhold til annet forutgående eller samtidig arbeid og eventuelle andre forutsetninger. Medvirke til at det etableres realistiske tidsplaner og forutsetninger for at fremdriften kan følges. Videreutvikle prosjektets SHA-plan gjennom alle faser slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Prosjektets miljøkrav fremgår av Oppdragsbeskrivelsen. Miljømålene skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Prosjekteringsgruppa skal beskrive materialvalg slik at man unngår: tropisk trevirke stoffer på Prioritetslisten. stoffer på Obs-listen Stavanger kommune ønsker fokus på å minimere avfallsmengde i byggefasen. PG skal derfor søke å velge løsninger som bidrar til å nå dette målet. Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 8 av 15

27 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Alle vurderinger og valg skal dokumenteres Universell utforming Hensynet til prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters i avviksloggen Økonomi 2.12 Areal PG skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 sørge for at prosjektets kostnadsestimat/ramme ikke overskrides. Dersom utviklingen viser at kostnadsestimatet/rammen vil bli overskredet, plikter PG å legge frem forslag til sparetiltak som oppfyller estimatet/rammen. Kostnader knyttet til evt. omprosjektering av sparetiltakene skal være inkludert i PGs honorar. PG skal iht. NS 8401 pkt 7.4 sørge for at prosjektet holder seg innenfor nærmere angitt arealramme. Dette skal verifiseres minimum ved skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, skal kostnader for omprosjektering være inkludert i PGs honorar. 3 Forprosjektfasen 3.1 Generelt Kostnader PG skal til både skisse- og forprosjekt, utarbeide kostnadskalkyler for alle bygningsdeler på 2-siffernivå iht NS Fagytelsene kan ha angitt mer detaljert nivå. 3.2 Skisseprosjekt Mål for prosjekteringen i skisseprosjekt Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av disse løsningene det anbefales å arbeide videre med i forprosjektet samt hvilke utredninger som er påkrevet i denne forbindelse. Skisseprosjekt som fase utgår, men nødvendig prosjektering/utredning skal inngå i pkt 3.3 Forprosjekt Drift og vedlikehold (DV) Arkitekt/ Rådgiver er ansvarlig for FDV - dokumentasjon for sitt fag. Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 9 av 15

28 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Forslag til avfallsplan for driftsfasen skal utarbeides i samarbeid med Stavanger eiendom og bruker. Lokaliseringskode (ID-nr, eiendom, bygg) og forslag til systemoppdeling og bruk av meningsbærende koder i systemløpenummer osv. skal utarbeides basert på Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning nr. 1. Skisseprosjekt som fase utgår, men nødvendig prosjektering/utredning skal inngå i pkt 3.3 Forprosjekt. 3.3 Forprosjekt Mål for prosjekteringen i forprosjekt Godkjent dato: Ved avsluttet forprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger med angitt standard og omfang er omtalt og anbefalt - med en tilhørende begrunnelse for valgt alternativ. Normalt skal etterfølgende faser til forprosjekt betraktes som produksjonsfaser, der det ikke skal være nødvendig å foreta prinsippvalg eller systemløsningsvalg som påvirker kvalitet, framdrift, eller økonomi, med mindre dette er akseptert av PL som programendringer. Ordinær detaljering og mindre vesentlige endringer av løsninger som angitt i godkjent forprosjekt anses som normal prosjekteringsutvikling. Vurdering av gjennomføring og kostnader (direkte og indirekte) knyttet til rigg og drift-arbeider i det aktuelle anleggsområdet, skal framgå som et eget punkt i forprosjektmaterialet Usikkerhetsanalyser /Prosjektgranskning PG skal delta i usikkerhetsanalyser. Med mindre annet er avtalt, forutsettes det at det gjennomføres en usikkerhetsanalyse, etter innlevert forprosjekt. Usikkerhetsanalysen gjennomføres normalt med fellessamling (1 eller 2 dager) og eventuelt intervju av enkeltpersoner. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste Entrepriser PG skal anbefale for byggherren valg av entrepriseoppdeling, eventuell tiltransport og kontraheringsrekkefølge Hovedframdriftsplan PG skal legge fram forslag til hovedframdriftsplan for detaljprosjektfasen, byggefasen og reklamasjonsfasen. Hovedframdriftsplanen skal baseres på foreslått entrepriseform og entrepriseoppdeling. Under utarbeidelse av framdriftsplanene må det tas hensyn til SHA Drift og vedlikehold (DV) PG skal utarbeide endelig avfallsplan for driftsfasen i samarbeid med Stavanger eiendom og bruker. PG skal beskrive prinsippene for bruk av ID-nummersystemet ned på produktløpenummernivå basert på Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning nr. 1. Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 10 av 15

29 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare hvilke anlegg eller systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes og hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres. PG skal avklare hvilke entrepriser som skal ha prøvedriftsperiode og varigheten av denne. Overordnede planer for tester og prøvedriftsperiode skal utarbeides. 4 Detaljprosjektfasen 4.1 Generelt Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. Alle beskrivelsestekster kodes etter NS Hovedframdriftsplan PG må oppdatere og eventuelt detaljere forslag til hovedframdriftsplan. Hovedframdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. 4.3 Miljø/ Avfallsplan Planer for avfallshåndtering og kildesortering i byggefasen skal innarbeides i Stavanger eiendoms Generelle bestemmelser (bok 0) PG skal utarbeide Avfallsplan for byggeavfallet. PG skal gi innspill/estimat for byggeavfallet for «egne» fag til utarbeidelse av avfallsplan jmf sorteringsgrad i («Avfallsplan og sluttrapport» fra Klif/Sft. Avfallsplanen utarbeides av PRL med grunnlag i disse estimatene. 4.4 Livssykluskostnader Livssykluskostnader (LCC iht.ns 3454) skal utarbeides for hele prosjektet. Det skal benyttes Statsbyggs modell LC profit med detaljert beregningsmodus. Beregningen skal gjennomgås med PL tidlig i detaljprosjektfasen. 4.5 Kostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal PG utarbeide kostnadskalkyler per entreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Det skal angis frister for utarbeidelse av entreprisebudsjett. 4.6 Drift og vedlikehold (DV) PG skal legge inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDVU-data. 4.7 Konkurransegrunnlaget Generelt Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 11 av 15

30 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Godkjent dato: Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives i Stavanger eiendoms Generelle bestemmelser (Bok 0). Prisbærende poster for disse tas med i de enkelte konkurransegrunnlag. Den enkelte PG skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag. PG redigerer sine konkurransegrunnlag iht. kontraksstrategien for prosjektet. Komplette konkurransegrunnlag skal til PL for gjennomgåelse minimum 4 uker før utsendelse Drift og vedlikehold (DV) PG skal beskrive prinsipielle ID-koder for alle beskrevne produkter som grunnlag for entreprenørenes FDV-dokumentasjon og merking basert på Stavanger eiendoms prosjekteringsanvisning nr. 1. PG skal i konkurransegrunnlag angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare og inkludere i konkurransegrunnlagene: hvilke tester som skal utføres innen hver entreprise hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren. Omfanget av tester og prøvedriftsperiode vil variere for de forskjellige fag, se også den enkelte fag-yt. 4.8 Leverandørprosjektering PG skal vurdere når det for Stavanger kommune en fordel å velge leverandørprosjektering og ut fra denne vurderingen foreslå for PL omfang av evt. leverandørprosjektering. I vurderingene skal det bl.a. tas hensyn til kvalitet, framdrift, årskostnader, totaløkonomi samt drift og vedlikehold. Leverandørprosjekteringen som foreslås skal godkjennes av PL. Hvis PL etter inngåelse av prosjekteringskontrakten unntaksvis godkjenner at leverandører skal utføre prosjektering, er PG ansvarlig for kontroll og godkjenning av leverandørens/entreprenørens løsninger, beregninger og tegninger. Leverandørprosjektering vil normalt medføre en reduksjon av honoraret til PG. 4.9 Tilbudsinnhenting Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 12 av 15

31 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES PG sender konkurransegrunnlag til PL iht. avtalte tidsfrister. PG skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer Tilbudsinnstilling PG utarbeider tilbudsinnstilling til Stavanger eiendom for alle entrepriser. (inkl kontroll av anbud i h.h.t. kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier, kontrollregning og evaluering av eventuelle forbehold). Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. 5 Byggefasen 5.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter - Kontraktsdokument PG skal delta i og skrive referat fra kontraktsforhandlingene. PL innkaller til møtene og gjennomgår referatet før utsendelse. PG utarbeider og sender ut kontraktsdokumenter etter avtale med PL Mengdekontroll etter inngått kontrakt Entreprenør gis normalt en frist på 2 uker for kontroll av tilbudets mengder. PG skal innen samme frist ha foretatt en tilsvarende selvstendig mengdekontroll. PG avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med PL. 5.2 Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag PG skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger ihht. leveranseplanen Tilleggs- og endringsarbeider PG skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider, og innhente priser. PG skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. BL/PL bestiller arbeidene. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHA-planen kan oppdateres. PG skal fortløpende korrigere arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Endringer skal angis i endringsfeltet. Se også kontraktsbestemmelsene, for eksempel NS 8401 pkt og NS 8402 pkt Koordinering og oppfølging (kvalitetssikring) Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 13 av 15

32 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES PG skal delta i alle felles byggemøter. De skal delta i andre byggemøter og særmøter (for eksempel kvalitetssikringsmøter, brukeravklaringer, fasemøter), når de innkalles. PG skal følge opp at egne entrepriser på byggeplassen blir utført iht. tegninger og beskrivelse. Som minimumskrav skal PG foreta kontroll på byggeplass (gjerne i forbindelse med byggemøte) hver 14. dag. Ved disse kontrollene skal det også tas stikkprøver av entreprenørens egenkontroll. Egen befaringsprotokoll for hvert fag utarbeides. PG skal avklare faglige forhold slik at byggeleder kan foreta den daglige og nødvendige oppfølging på byggeplass. PG skal delta ved byggeleders utførelseskontroll hver 14. dag (i forbindelse med byggemøter). Rekvisisjoner fra byggeleder skal gjennomgås av PG og kontrolleres mot kontrakt og endringslister. Regulerbare poster skal kontrolleres fortløpende av PG. PG skal gi faglige vurderinger til PL ved varsel og krav fra entreprenør. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: LARK, RIB, RIG, RIAKU, RIBR deltar på møter ved behov Drift og vedlikehold (DV) PG skal sørge for at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende. PG skal redigere og systematisere denne før overlevering til PGL. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget (as-built) (på grunnlag av anleggsdokumentasjon fra entreprenørene). Er det gjort vesentlige endringer i prosjektet som påvirker LCC-beregningene fra detaljprosjekt (se pkt. 4.4), skal disse oppdateres. PG skal anbefale godkjenning av dokumentasjonen fra entreprenørene. PG skal levere dokumentasjon i hht. NS 3456:2010 Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk. FDVU dokumentasjonen for alle fag og for hele prosjektet skal sammenstilles og leveres digitalt (på stikk eller cd) til Stavanger kommune etter oppgitte krav/mappestruktur. PG skal utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf byggherreforskriften 12c. PG skal utarbeide betjeningsanvisninger. PG skal gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). PG skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. 5.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 14 av 15

33 Bjørn Farmanns gate 25 YT-FELLES Ferdigbefaring PG skal kontrollere fortløpende at entreprenørene avholder planlagte funksjonstester og at dette dokumenteres. I h.h.t. Stavanger kommunes prosjekteringsanvisning 1, vedlegg 4. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal PG: bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om funksjonstester er avholdt og akseptert gå ferdigbefaringer og skrive mangellister vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) utføre funksjonstester for hver entreprise og tverrfaglige funksjonstester sammen med entreprenørene utarbeide testrapporter gi råd til Stavanger eiendom om anleggene kan overtas eller om evt. prøvedrift kan starte PG skal kontrollere om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister Prøvedriftsperiode/Overtakelse PG skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til Stavanger eiendom om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Før overtakelse skal PG utarbeide rapport fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. PG skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Retting av feil og mangler skal følges opp av PG Ferdigmelding PG lager forslag til tekst for ferdigmelding for sitt fag. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mht. funksjon, kvalitet og kvantitet Sluttoppgjør PG skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til prosjektleder og byggeleder. Avregningsposter skal kontrolleres av PG. 6 Reklamasjonsfasen 6.1 Oppfølging generelt PG følger opp mangler ved egen prosjektering og reklamasjoner for egne entrepriser. 6.2 Reklamasjonsbefaringer PG skal delta i og påvise feil og mangler under 1 og 3 års befaringene. PG skal kontakte driftspersonalet og forhøre seg om deres kjennskap til feil og mangler før de går reklamasjonsbefaringer. PG skriver befaringsrapporter og følger opp retting av feil og mangler. Godkjent dato: Bjørn Farmanns gt 25 Stavanger eiendom 15 av 15

34 Stavanger eiendom YT-LARK YTELSESBESKRIVELSE FOR LANDSKAPSARKITEKT (YT-LARK) Prosjektnr: Bjørn Farmanns gate 25 Dato: febr2015 Godkjent dato: Bj Farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 1 av 8

35 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK Innhold 1. Hovedoppgave Ytelser i samtlige prosjektfaser Generelt Planfaglige avklaringer Krav / underlag Oppmåling Kunstprosjekt... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.4 Kulturminnefaglige forhold... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3. Forprosjektfasen Skisseprosjekt Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Plan- og designkonkurranse... Feil! Bokmerke er ikke definert Tegninger eksisterende anlegg... Feil! Bokmerke er ikke definert. 3.2 Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Detaljprosjektfasen Konkurransegrunnlag Tegninger Beskrivelse Byggefasen Drift og vedlikehold Reklamasjonsfasen... 8 Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 2 av 8

36 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK 1. Hovedoppgave Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) gjelder sammen med denne beskrivelsen. Stavanger kommunes ytelsesbeskrivelser er standardisert, og prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser vil framgå i egne tekstbokser angitt i dokumentet. LARK skal: utvikle et landskapsanlegg som tilfredsstiller kravene som er stilt i kontraktsgrunnlaget. planlegge, prosjektere og følge opp prosjektet i de faser som omfattes av kontrakten. i samarbeid med ARK utarbeide helhetlige løsninger som vektlegger tomteutnyttelse, terrengtilpasning og samspill mellom landskap og bebyggelse. ha ansvar for prosjektering av alle landskaps- og vegetasjonsmessige forhold. samordne prosjektering av nye og eksisterende anlegg over og under bakken. Ytelsesbeskrivelsene til Stavanger kommune er basert på Statsbygg sine ytelsesbeskrivelser. 2. Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Generelt Der LARK ikke selv innehar kompetanse innenfor sitt ansvarsområde til å forestå prosjekteringen, skal spesialkonsulenter brukes. Deres honorar skal dekkes av LARK. 2.2 Planfaglige avklaringer LARK skal vurdere oppgaven opp mot gjeldende regulering og redegjøre for eventuelle avvik. LARK skal bistå Stavanger eiendom i kontakt med offentlige myndigheter. Der i blant, Park og vei avdelingen i Stavanger kommune og Renovasjons- avdelingen i Stavanger Kommune. De utvendige arealene skal overtas og driftes av Park og vei avdelingen Stavanger kommune, planene må sendes inn til denne avdelingen for godkjenning ved forprosjekt og detaljprosjekt. Utvendig belysning skal koordineres mot LYSE- infra og ARK Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: LARK skal utarbeide skiltplan og sørge at skiltplanen sendes til skiltmyndigheten for godkjenning slik at nødvendig vedtak kan fattes. Dette skal utføres i detaljfasen. Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 3 av 8

37 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK Krav / underlag Foruten forskrifter og lover samt, planbestemmelser, og aktuelle normer og retningslinjer for Stavanger kommune skal følgende brukes som prosjekteringsunderlag: - Kommunaltekniske normer for Stavanger (vei- vann og avløpsnormer, jf. - Sanitærreglementet for Stavanger kommune Materialbeskrivelsene skal være iht. NS 3420 (200701) og evt. Avvik skal avklares på forhånd. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Oppmåling Innmåling omfatter terrenghøyder og annet som kan ha betydning for prosjekteringen av anlegger, herunder: Alle veilinjer, sandfang, kommunaltekniske anlegg, kabelselskapers installasjoner, stolper, skilt og gjerder og bygninger/ bygningsdeler som ikke allerede ligger inne på det digitale kartet. Evt arbeidsvarsling for innmålinger i trafikkerte områder skal inkluderes. Kritiske høyder skal innmåles med en nøyaktighet på +/- 2 cm. (bl.a. ledningsanlegg). Det er ikke lov å benytte GPS Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: LARK skal: 1. utarbeide alle nødvendige søknader med grunnlagsdokumentasjon fram til ferdigattest foreligger. 3. Forprosjektfasen 3.1 Skisseprosjekt Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 4 av 8

38 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK Materiale som skal leveres ved skisseprosjekt Tegninger 1. Registrering av eksisterende situasjon og en analyse av tomten. (Illustrasjon av dagens situasjon som kart, plantegning eller liknende i fleksibel målestokk) 2. Landskapsplan (1:200 eller 1:500) 3. Snitt/oppriss (varierende 1:50-1:500). Terrengendringer skal framgå 4. Minst to illustrasjoner: perspektivtegning eller 3-D-visualisering. Motiv avtales med Stavanger eiendom Beskrivelser og notater 1. Redegjørelse for hvordan prosjektet samsvarer med offentlige føringer og planstatus 2. Beskrivelse av arkitektfaglig idégrunnlag 3. Beskrivelse av prinsipper for vegetasjonsbruk og materialvalg 4. Beskrivelse av prinsipper for avvanning og fordrøyning i samarbeid med RIG og RIV 5. Beskrivelse av prinsipper for utendørs belysning (må koordineres mot LYSE) 6. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming er oppfylt eller lar seg oppfylle 7. Redegjørelse for at spesielle miljøhensyn er ivaretatt, som ressursutnyttelse, vannhåndtering, forurensning og liknende 8. Overordnet transportanalyse/logistikk for utendørs forhold 9. Arealoppsett (samlet disponering av tomta med arealangivelse for ulike overflater/ dekker) 10. Kartlegge forekomst av naturmangfold Modell Digital presentasjon av sammenstilt landskaps- og bygningsinformasjonsmodell som viser volum- og masseoppbygningen på tomten. Presentasjonen skal illustrere terrenginngrep og prosjektets forhold til omgivelsene. Områdeavgrensning avtales i samråd med Stavanger eiendom. ARK er ansvarlig for å utarbeide modellen i nært samarbeide med LARK. Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Modellen skal være en BIM modell med IFS standard. Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 5 av 8

39 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK 3.2 Forprosjekt Materiale som skal leveres ved forprosjekt Tegninger I tillegg til landskapsmodell skal følgende leveres på papir: 1. Registrering av eksisterende situasjon og en analyse av tomten. (Illustrasjon av dagens situasjon som kart, plantegning eller liknende i fleksibel målestokk) 2. Landskapsplan (1:200) 3. Tomteteknisk plan (1:200 eller hensiktsmessig målestokk) som viser koordinert plassering av nye og eksisterende tekniske anlegg på tomta 4. Tegninger av tidligere utendørsanlegg dersom dette finnes og/ eller er relevant 5. Snitt/oppriss (varierende 1:50-1:500). Terrengendringer skal framgå 6. Detaljer og snitt av konstruksjoner som murer, kanter og liknende (varierende 1:10, 1:20 og/eller 1:50) 7. Detaljer overgang ute-inne (planer og snitt) 1:20 8. Minst to illustrasjoner: perspektivtegning eller 3-D-visualisering. Motiv avtales med Stavanger eiendom Beskrivelser og notater 1. Redegjørelse for prosjektets status i forhold til offentlige føringer og planstatus 2. Beskrivelse av arkitektfaglig idégrunnlag 3. Beskrivelse av vegetasjonsbruk 4. Beskrivelse av utendørs material- og fargebruk med oppsett over material- og fargevalg i anlegget. Materialprøver, foto og/ eller illustrasjoner legges fram 5. Beskrivelse av eventuelle konstruksjonsmessige prinsipper og grensesnitt mot RIB 6. Beskrivelse av prinsipper for overvannsløsninger, avvanning og fordrøyning og grensesnitt mot RIV og RIG 7. Beskrivelse av prinsipper for utendørs belysning og grensesnitt mot RIE 8. Redegjørelse for at ivaretakelse av universell utforming er oppfylt eller lar seg oppfylle 9. Redegjørelse for hvordan miljøhensyn er ivaretatt 10. Ajourført transportanalyse for utendørs forhold 11. Ajourført arealoppstilling 12. Redegjørelse for løsningenes konsekvenser for skjøtsel, drift og vedlikehold Digital presentasjon En oppdatert presentasjon av sammenstilt landskaps- og bygningsinformasjonsmodell som viser volum- og masseoppbygningen på tomten. Områdeavgrensning avtales i samråd med Stavanger eiendom. 4. Detaljprosjektfasen 4.1 Konkurransegrunnlag Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 6 av 8

40 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK I tillegg til en som-bygget landskapsmodell skal LARK utarbeide følgende materiale for innhenting av tilbud fra landskapsentreprenør: Tegninger 1. Registrering av eksisterende situasjon og en analyse av tomten. (Illustrasjon av dagens situasjon som kart, plantegning eller liknende i fleksibel målestokk) 2. Landskapsplan (1:200) 3. Tomteteknisk plan (1:200 eller 1:500) 4. Snitt/oppriss (1:50, 1:100 og/eller 1:200) 5. Planteplan (1:100 eller 1:200) med planteliste 6. Møbel- og materialplan (1:100 eller 1:200) 7. Plan for vannhåndtering, vannarrangementer, vannuttak, sluk og kummer (1:100 eller 1:200) 8. Belysningsplan (1:100 eller 1:200) 9. Detaljer (varierende 1:10, 1:20 og 1:50) 10. Snitt av utvendige konstruksjoner (varierende 1:10 og/ eller 1:20) 11. Utforming av overganger ute-inne (1:20) 12. Stikningsdata 13. Tegningene skal gi et fullstendig og oversiktlig bilde av alle løsninger og detaljer. 14. Tegningene skal være utført som arbeidstegninger. (Der det er hensiktsmessig kan ulike planer kan). Prosjektspesifikke endringer/utfyllende bestemmelser: Plan for utendørs skilting utarbeidet i samsvar med byggeprogrammet og i samarbeid med Stavanger eiendom. Skiltplanen skal sendes til skiltmyndigheten for godkjenning og fatting av vedtak Beskrivelse LARK skal: 1. utarbeide beskrivende mengdeberegning for egne kapitler etter NS ta med alle landskapsmessige følgearbeider for de tekniske entreprisene i konkurransegrunnlaget for landskapsentreprisen. 3. kontrollere egne tegninger og beskrivelser mot øvrige rådgivere slik at utsendt tilbudsmateriale er koordinert og gir entreprenørene et riktigst mulig underlag for å gi pris. Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 7 av 8

41 Bjørn Farmanns gt 25 YT-LARK 5. Byggefasen 5.1 Drift og vedlikehold LARK skal utarbeide følgende materiale: 1. En intensjonsbeskrivelse for framtidig utvikling av grøntanlegget 2. Skjøtselsbeskrivelse for utendørsanlegget i tiden etter garantiperioden basert på NS 3420 og i overensstemmelse med intensjonsbeskrivelsen 3. Volumendringsskjema etter malen til Stavanger kommune 6. Reklamasjonsfasen Ingen spesielle ytelser utover Felles-YT. Godkjent dato: Bj farm gt 2511 bj farm gt 25 yt lark Stavanger eiendom 8 av 8

42 Bjørn farmanns gt 25 PRIS- OG SIGNATURSKJEMA (for rådgivendeingeniører, arkitekt og prosjekteringsleder) Fastpris NS 8401 Ytelser - fase Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Kontrahering Byggefase Reklamasjon/garantifase Timer Beløp i kr Sum fast pris eks. mva. Sum fast pris inkl. mva Timepris - tilleggsarbeider Sivilarkitekt/Sivilingeniør Arkitekt/ ingeniør DAK-operatør Saksbehandler for dette oppdraget: kr per time kr per time kr per time Sted Dato Signatur tilbyder FORETAKSNR: ADRESSE E-POST TELEFON/ MOBIL

43 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag Som generelle kontraktsbestemmelser gjelder NS 8401:2010 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag med de presiseringer og endringer som er angitt nedenfor. Presiseringer og endringer er angitt i kronologisk rekkefølge med henvisninger til aktuell bestemmelse i standarden. 1. Termer og definisjoner (tillegg til NS 8401 pkt 2) Med hverdag menes alle dager unntatt helligdager og offentlige høytidsdager. 2. Kontakt med media (tillegg til NS 8401 pkt 3) Kontakt med media All kontakt med media skal håndteres av oppdragsgiver. Skulle det komme henvendelser fra media (avis, fjernsyn, radio, fagtidsskrift m.m.) om kontraktsmessige forhold eller forhold i tilknytning til kontrakten, plikter den prosjekterende å henvise til oppdragsgiver. 3. Hva oppdraget omfatter Generelt (NS 8401 pkt 4.2) Den prosjekterende forutsettes å anvende den tid som er nødvendig for å utføre de ytelser som kontrakten omfatter. Arbeid som følge av mindre endringer i egen eller andres kontrakter, omprosjekteringer eller justeringer av prosjekteringsmaterialet, anses å ligge innenfor oppdraget. Den prosjekterende skal uten tilleggshonorar, i rimelig grad innenfor kontrakten, akseptere variasjoner i arbeidsmengde og øvrige forutsetninger. 4. Organisatoriske bestemmelser (NS 8401 pkt 5) 4.1 Fullmakter (NS 8401 pkt 5.2) Generelt for prosjekterende, herunder prosjekteringsleder I NS 8401 pkt 5.2 tredje ledd utgår ordet uforutsett. Prosjekteringsleder Prosjekteringsleder er prosjekteringsgruppens daglige representant overfor oppdragsgiver, og forplikter gruppen overfor oppdragsgiver i ordinære saker angående prosjekteringsarbeidet. 4.3 Varsling (NS 8401 pkt 5.8) Varsler, krav og andre meldinger skal gis skriftlig. Elektronisk kommunikasjon regnes ikke som skriftlig i denne sammenheng. 4.4 Personell for utføring av oppdraget (tillegg til NS 8401 pkt 5) Oppdraget skal utføres av den eller de som er angitt i kontrakten. Den eller de personer som utfører oppdraget skal ha nødvendige kvalifikasjoner og erfaring og for øvrig tilfredsstille de krav oppdragsgiver har stilt i kontrakten. Oppgaver av rent rutinemessig karakter og støttefunksjoner kan utføres av andre innenfor firmaet enn de som er angitt i kontrakten. Den prosjekterende kan ikke uten oppdragsgiverens skriftlige samtykke skifte ut personer som i henhold til kontrakten eller senere avtale skal utføre oppdraget. 4.5 Rettigheter til prosjektmateriale (NS 8401 pkt 6.1) Oppdragsgiver har rett til å gjøre endringer i prosjektmaterialet samt gjøre prosjektmaterialet tilgjengelig for allmennheten med de begrensninger som følger av åndsverkloven 3. Dette innebærer at i den grad prosjektmaterialet er å anse som et åndsverk, kan endringene og Stavanger eiendom Godkjent /4

44 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag tilgjengeliggjøringen ikke skje på en måte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens kunstneriske anseelse eller egenart eller for verkets anseelse eller egenart. 5. Den prosjekterendes plikter (NS 8401 pkt 7) 5.1 Den prosjekterendes uavhengighet (NS 8401 pkt 7.1) Den prosjekterende kan ikke samtidig med det aktuelle oppdraget påta seg oppdrag som byggeleder eller prosjekteringsleder ved samme prosjekt, med mindre oppdragsgiveren har gitt skriftlig samtykke til dette. Den prosjekterende kan heller ikke påta seg oppgaver for andre oppdragsgivere i direkte eller indirekte tilknytning til dette prosjekt, med mindre oppdragsgiver har gitt skriftlig samtykke til dette. 6. Lover, forskrifter og andre offentlige vedtak (NS 8401 pkt 8.1) Regelverket for offentlige anskaffelser Den prosjekterende skal være kjent med og i alle henseende opptre i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser ved gjennomføringen av prosjekteringsoppdraget. Forholdet til plan- og bygningsloven (PBL) Oppdraget krever ansvarsrett som ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen etter PBL. Den prosjekterende skal ha ansvarsrett for den oppgaven og den del av tiltaket kontrakten omfatter i den tiltaksklassen som prosjektet/tiltaket krever. Den prosjekterende plikter å bidra til at søknad om ansvarsrett blir sendt så snart som mulig etter at kontrakten er inngått. Manglende ansvarsrett betraktes som et vesentlig kontraktsbrudd som gir oppdragsgiver rett til å heve avtalen og kreve erstatning. Det som er sagt om ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen gjelder tilsvarende for annen ansvarsrett som blir avtalt. Krav til gjengs lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere Den prosjekterende skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos underprosjekterende ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av tariffavtale, regulativ eller det som er normalt på det stedet der arbeidet blir utført og for vedkommende yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten. Lederen av virksomheten er ansvarlig for at denne kontraktsbestemmelsen blir etterlevd. Alle avtaler den prosjekterende inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Dersom den prosjekterende ikke etterlever klausulen, har oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Oppdragsgiver kan holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger besparelsen for arbeidsgiveren. Den prosjekterende skal på oppfordring legge frem dokumentasjon for lønns- og arbeidsvilkårene som blir benyttet. Prosjekterende skal også fremlegge dokumentasjon på lønnsog arbeidsvilkårene hos underleverandørene. 7. Frister leveranseplaner (NS 8401 pkt 9.2) ) Den prosjekterende skal utarbeide leveranseplan. Prosjekteringsleder skal utføre sitt oppdrag i samsvar med de tidsfrister som er fastsatt i kontrakten og i samsvar med prosjektets fremdriftsplan. 8. Endringer (NS 8401 pkt 10) 8.1 Varsling (NS 8401 pkt 10.2) Oppdragsgiver stiller ikke sikkerhet. Selv om det foreligger tvist, har den prosjekterende plikt til å utføre det som er pålagt. Stavanger eiendom Godkjent /4

45 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag 8.2 Rett til å utføre endring (NS 8401 pkt 10.3) Hvis vilkårene i begge ledd er oppfylt, gjelder andre ledd foran første ledd. 9. Fristforlengelse og forsering (NS 8401 pkt 11) 9.1 Forhold utenfor den prosjekterendes kontroll (NS 8401 pkt ) Kommunal saksbehandling skal kunne anses å være et forhold utenfor den prosjekterendes kontroll. 9.2 Oppdragsgivers rett til fristforlengelse (NS 8401 pkt 11.4) Punktet (8.15.1) ovenfor får tilsvarende anvendelse for oppdragsgiver. 10. Prosjekteringsfeil (NS 8401 pkt 13) 10.1 Reklamasjon (NS 8401 pkt 13.4) Oppdragsgivers kontraktsparter, leietakere og brukere regnes som tredjemenn i relasjon til dette punkt. Det er derfor ingen identifikasjon mellom oppdragsgiver og disse Tropisk tømmer (tillegg til NS 8401 pkt 13) Dersom det prosjekteres i strid med Energi og miljøplan for kommunale bygg hva gjelder tropisk tømmer, er dette å anse som en prosjekteringsfeil som oppdragsgiveren kan kreve rettet, uavhengig av kostnadene ved slik retting. Den prosjekterende blir videre ansvarlig for det tap oppdragsgiveren lider som følge av prosjekteringsfeilen. Ansvarsbegrensningen i NS 8401 pkt 13.3 gjelder for beløpene i dette punkt. 11. Pris (NS 8401 pkt 15) 11.1 Utgifter (NS 8401 pkt ) For oppdrag som honoreres etter fast pris, skal alle nødvendige reiser i forbindelse med gjennomføring av oppdraget inngå i fastprishonoraret. Tilbudet skal være komplett inklusive alle kostnader for gjennomføring av oppdraget, som transport, reiser, diett, porto, tlf/telefax, skriving av anbudsdokumenter, internkopiering og lignende Betaling (NS 8401 pkt 15.2) Med mindre annet fremgår av forretningsrutiner eller administrative bestemmelser for oppdraget, skal det sendes særskilte fakturaer for følgende: a) Ordinære avdrag på fastprishonoraret merkes med rekvisisjons nr. og A-konto. Av fakturaen skal fremgå avtalt honorar og tidligere fakturerte avdrag. Slik faktura sendes én gang i måneden. b) Endrings- eller tilleggsarbeider som merkes med rekvisisjons nr. og Tillegg. c) Dekning av utgifter som merkes med rekvisisjons nr. og Utgifter. Betalingsfrist 30 dager etter mottak faktura. Ved sommerferieavvikling er betalingsfristen 45 dager. 12. Avbestilling (NS 8401 pkt 16) Dersom prosjektet kanselleres på grunn av bevilgningsmessige, naborettslige eller Stavanger eiendom Godkjent /4

46 Stavanger eiendom Kontraktsbestemmelser, prosjekteringsoppdrag reguleringsmessige forhold, betales det ikke erstatning for tap som den prosjekterende måtte bli påført. Stavanger eiendom Godkjent /4

47 Unntatt offentlighet. Offntleglova 13 og forvaltningsloven ledd nr. 2 KONTRAKT [Klikk her, og skriv inn kontraktsnavn] Kontrakt mellom Stavanger eiendom (oppdragsgiver) og [Leverandørens navn] (leverandør) 1 av 4

48 Dette avtaledokument brukes av Stavanger eiendom som avtaleformular ved inngåelse av avtale der NS 8401 Alminnelige kontraktsbestemmelser for prosjekteringsoppdrag benyttes. Mellom Stavanger Kommune v/stavanger eiendom som oppdragsgiver Organisasjonsnr.: *** Postadresse: Kontoradresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Olav Kyrres gate 23, 4005 Stavanger Telefonnr.: Telefaksnr.: og som prosjekterende Organisasjonsnr.: Postadresse: Telefonnr.: Telefaksnr.:.. er det inngått følgende avtale: I. KONTRAKTSDOKUMENTENE (NS 8401 PKT 4.1) Følgende dokumenter inngår i denne avtalen: 1. Dette avtaledokumentet 2. Referater og annet skriftlig materiale fra forhandlinger eller oppklarende drøftelser, som er godkjent av begge parter, herunder dokumenter inntatt i vedlegg til dette avtaledokument opplistet nedenfor: 3. Oppdragsgiverens konkurransegrunnlag og dokumenter inntatt i vedlegg til dette avtaledokument. 4. Den prosjekterendes tilbud, datert... og inntatt som vedlegg til dette avtaledokument 5. NS 8401 Forekommer det i de ovennevnte dokumenter bestemmelser som strider mot hverandre skal dokumentene gjelde i den oppstilte rekkefølge. II. PRIS FOR OPPDRAGET (NS 8401 PKT 15.1) Avtaledokument prosjekterende 2 av 4

49 Alternativ 1: Fastprishonorar Oppdraget skal utføres for følgende fastprishonorar: Tilbudssum Eventuelle korreksjoner:... Eventuelle opsjoner som er gjort gjeldende: Sum eksklusive merverdiavgift Merverdiavgift.. % Honorar for oppdraget kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr.. kr. kr. Alternativ 2: Oppdrag honorert etter medgått tid Oppdraget skal utføres etter medgått tid til en timepris på: Utførende arkitekt/ Ingeniør Assistent- Ingeniør/-arkitekt Tegner/ DAK-operatør Firma- Timesats* * Firmatimesats er en timesats som Stavanger eiendom og kontraktspart kan enes om å bruke for et bestemt tilleggsarbeid/endringsarbeid/ timehonorert arbeid, med den følge at kontraktsparten ikke trenger dokumentere hvilken stillingskategori som har utført arbeidet. Eventuelle opsjoner som er gjort gjeldende, Herunder tiltransport:.... kr.. kr.. III. PARTENES REPRESENTANTER OG ADRESSER (NS 8401 PKT 5.1 OG 5.8) Stavanger eiendoms representant (prosjektleder) er:... Avtalt adresse for varsler og krav: Stavanger Kommune v/stavvanger eiendom ved prosjektleder Postadresse: Postboks 8001, 4068 Stavanger Kontoradresse: Olav Kyrres gate 23, 4005 Stavanger Avtaledokument prosjekterende 3 av 4

50 Telefon: All post skal merkes med (prosjektnummer + prosjektnavn + kontraktsnummer). Den prosjekterendes representant er:... Avtalt adresse for varsler og krav til prosjekterende: Adresse: Telefon: Telefaks: IV. DAGMULKTSBELAGTE FRISTER (NS 8401 PKT 9.2 OG PKT 12.2) Utarbeide utkast til leveranseplan for forprosjektfasen, jf. NS 8401 pkt. 9.2: Utarbeide utkast til leveranseplan for detaljprosjektfasen, jf. NS 8401 pkt. 9.2: Utarbeide utkast til leveranseplan for byggefasen, jf. NS 8401, pkt. 9.2:. Utarbeide utkast til honorarbudsjett, jf. Generelle kontraktsbestemmelser :. For øvrig gjelder de tidsfristene som er oppført i de øvrige kontraktsdokumentene. V. UNDERSKRIFT Dette avtaledokument med vedlegg er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt.... den den Stavanger Kommune v/stavanger eiendom (Prosjekterende) sign sign Avtaledokument prosjekterende 4 av 4

51 EGENERKLÆRING OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Adresse Postnummer Org.nr./fødselsnr. Land Poststed Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften 1 ). Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at Oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet. Daglig leder: Sted: Dato: Signatur: Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Representant for de ansatte: (KRYSS AV HER DERSOM Ingen ansatte: [ ] ) Sted: Dato: Signatur: For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at oppdragsgiver etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljøog sikkerhetsarbeid. 1 Fastsatt ved kgl.res. 6. desember 1996 nr i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. Bj Farm gt 25 1

52 Bjørn farmanns gt 25 EVALUERING AV TJENESTEN. Prosjekt: Bjørn Farmanns gt 25 Byggherre: Stavanger kommune/ Stavanger eiendom Konkurransegrunnlag Del 8 - Evalueringsskjema for tjenesten Side 1 av 3

53 Bjørn farmanns gt 25 Opplysninger om oppdraget Oppdragets navn: Oppdragsgivers navn: Tjenesteleverandørens navn: Utført i perioden (fra mnd i år til mnd i år) Oppdragets totale verdi i mill. kr eks. mva. Kort beskrivelse av oppdraget. Hvilke fag har leverandøren hatt ansvar for (arkitekt, bygg,vvs osv). I hvilken grad har oppdraget vært krevende når det gjelder tekniske utfordringer, koordinering, framdrift og lignende. Andre forhold som bør nevnes: Sluttattest Samlet vurdering Ja Nei Delvis Ut fra en samlet vurdering av forholdene i denne evalueringen kan tjenesteleverandøren anbefales for framtidige oppdrag for kommunen Kommentarfelt. Ved avkrysning i nei eller delvis bør det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør tjenesteleverandøren også få vite hvorfor. Stavanger, dato: Byggherre: Tjenesteleverandøren gis tre uker etter mottatt oppdragsevaluering til å komme med sine eventuelle kommentarer. Kvalitet, løsningsevne, kompetanse VURDERINGSPUNKTER kan besvares hver for seg og eller under samlet vurdering. Sett kryss. Ja Nei Delvis Var det utarbeidede arbeidsgrunnlaget preget av kreative og gode løsninger? Var det utarbeidede arbeidsgrunnlaget godt gjennomarbeidet og fullstendig? Hadde leverandøren gode kunnskaper om offentlige anskaffelse? Var de utarbeidede kostnadsoverslagene for leverandørens fagområde etterrettelig? Har det vært fokus på universell utforming under planleggingen? Har det vært fokus på drift og vedlikeholdsvennlige materialer og løsninger under planleggingen? Har det vært fokusert på HMS-vennlige løsninger i byggefasen og driftsfasen? Konkurransegrunnlag Del 8 - Evalueringsskjema for tjenesten Side 2 av 3

54 Bjørn farmanns gt 25 Har leverandøren dokumentert at den har et kvalitetssystem som er i aktiv bruk? Samlet vurdering Har tjenesteleverandøren levert et faglig godt arbeid uten vesentlige feil og mangler? Kommentarfelt: Ved avkryssing i nei eller delvis bør det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør tjenesteleverandøren også få vite hvorfor. Leveringspålitelighet VURDERINGSPUNKTER kan besvares hver for seg og eller under samlet vurdering. Sett kryss. Ja Nei Delvis Er prosjektdokumenter i alle faser av prosjektet levert i samsvar med avtalt framdriftsplan? Er endringer i prosjektet fulgt opp fortløpende med reviderte tegninger og endringslister? Er som bygget levert i henhold til avtale? SAMLET VURDERING Har tjenesteleverandøren vært leveringsdyktig i hele prosjektet? Kommentarfelt. Ved avkrysning i nei eller delvis bør det gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør tjenesteleverandøren også få vite hvorfor. Forhold til oppdragsgiver VURDERINGSPUNKTER kan besvares hver for seg eller under samlet vurdering. Sekk kryss. Ja Nei Delvis Har faktureringen vært i henhold til avtale? Var forholdet til oppdragsgiver preget av lojalitet og samarbeid? Har avtalt kompetanse/personell vært tilstede i hele prosjektet? SAMLET VURDERING Har tjenesteleverandøren opptrådt lojalt overfor byggherren og vært punktlig i sin utførelse? Kommentarfelt. Ved avkryssing i nei eller delvis gis en utdypende kommentar. Er oppdragsgiver fornøyd bør tjenesteleverandøren også få vite hvorfor. Konkurransegrunnlag Del 8 - Evalueringsskjema for tjenesten Side 3 av 3

55 STAVANGER EIENDOM side 1 F R A M D R I F T S P L A N byggkategori prosj.nr: prosjekt: Bjørn Farmanns gate Kontraktering og møter 01 Romprogram avklaring 02 Arkitekt og konsulenter Forhåndskonferanse Brannn/arb.til/Helse/Sivilforsv Grunnundersøkelser Tilstandsvurdering eks bygg 03 Rammesøknad - behandlingstid 4 uk 04 IG søknad - behandlingstid 3 uk Politisk beh KMU forprosjekt Politisk beh KMU e anbud JA MAJA FE MA AP MA JU JU AU SE OK NO DE JA FE MA AP MA JU JU AU SE OK NO DE JA FE MA AP MA JU JU AU SE OK NO DE 2 PROSJEKTERING 01 Forprosjekt 02 Kostnadsoppstilling,KMU Detaljprosjekt Tverrfaglig kontroll Sammenstilling, gjennomsyn anbud hos PL Anbud ut - Doffin Anbud inn Evaluering anbud Meddelelse valgt tibud Klagefrist Kontraktsinngåelse 6 BYGGEARBEIDER 1 Bygging Ferdigstilling Overlevering godkjent FDV Utvask og møblering Tas ibruk Prøvedrift Overtakelse

56 STAVANGER EIENDOM side 1 AREALER ROMPROGRAM PROSJ. NR: FAKTOR: 1,35 PROSJEKT BJØRN FARMANNS GATE 25-4 BARNEBOLIGER INSTITUSJON VEILEDENDE AREALER ( 1-5 ) BRUTTOAREAL: NETTOAREALER ( 1-4 ) GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 1 U ETG PARKERING TRANSPORTMIDDEL LAGER M LADESTASON HEISMASKINROM EL/HOVEDTAVLE TEKNISK ROM AVFALLSROM GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 2 1 ETG LEILIGHETER inkl 3 m2 lagringsareal BOD for leiligheter FELLESAREAL STUE/KJØKKEN 10m2 pr beboer ADM- SPISEROM/MØTEROM m/kjøkken ADM-KONTOR Leder ADM-FELLESKONTOR/DOKUMENTASJON 2 arb pl ADM-REKVISITA/ARKIV/KOPI ADM-GARDEROBER ADM-HCWC M DUSJ ADM-WC ADM-HVILEROM NATTEVAKT SAMTALEROM MEDISINROM GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 3 2 ETG SKOLE- UNDERVISNING SKOLE- SKOLEKJØKKEN/TRENING SKOLE- GRUPPEROM SKOLE-KONTOR PED Leder SKOLE-FELLESKONTOR /SKOLEANSATT 2 arb pl SKOLE- WC ANSATT SKOLE-HCWC ELEVER GRUP. NR. ROM TYPE ANT AREAL M2 SUM SUM GRUPPE 4 BIROM 23 1 RENGJØRING/BØTTEKOTT 1 etg VASKEROM 1 etg LAGER 1 etg TILLEGGSAREALER YTTERVEGGER/INNERVEGGER 12% AV NETTOAR GANGAREAL/KORRIDORER 10% AV NETTOAREAL

57 STAVANGER EIENDOM side TRAPPEROM I 2 ETASJER KORRIDORER/GANGAREALER Rom for nødstrømsaggregat under bakken mot nord 6 Utv terrasse 1 etg 224 m2 7 Utv terrasse 2 etg 84 m2

58 Romprogram pr Stavanger kommune Bjørn Farmanns Gate 25- Barneboliger ROMPROGRAM Stavanger Kommune 2015

59 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Romprogram for Bjørn farmanns gate 25 barneboliger er laget med utgangspunkt i veiledende mal for bofelleskap. Dette prosjektet er et nybygg med 4 boenheter for brukere med stort omsorgsbehov. Aldersgruppe fra skolealder og opp til 18 år. Prosjektet skal omfatte undervisningsfunksjon tilpasset aktuelle beboere/elever. Programmet for boliger er basert på Husbankens minimumskrav, og Stavanger kommunes kravspesifikasjon til omsorgsboliger av Det tas sikte på å søke om tilskuddsordninger fra Husbanken for dette aktuelle prosjektet. INNHOLDSFORTEGNELSE A B C D E F G H I J K Ba kgru n n Tom tes itu a s jon Bru kergru ppen - Beh ovsa n a lyse Fellesa rea l u te Fellesa rea l in n e Boen h eten Person a ldel Birom Tekn iske rom Kos tn a der Fra m drift Ve dle gg 1. Situ a s jon ska rt - in n ta tt 2. Area loppsett rom progra m - in n ta tt 4. Tegn in ger Sta va n ger eien dom

60 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program A BAKGRUNN Politisk behandling Bjørn Farmanns gate 25 barneboliger er medtatt i HØP 2014 og videreført i HØP Det er bevilget totalt budsjett på 35 millioner kroner med planlagt ferdigstillelse i 2016 iflg HØP. I tiden etter at prosjektet ble innmeldt til HØP 2014 har Levekår endret og utvidet prosjektets omfang til også å omfatte undervisningsfunksjon og tilrettelegging for parkering for flere av byggene i umiddelbar nærhet for samme type brukere som driftes av Dagsenter og avlastning. Romprogramprosessen ble midlertidig utsatt i påvente av at reguleringsplan ble endelig politisk behandlet og godkjent. Romprogramkomiteens sammensetning Den faste romprogramkomiteen for består av fire faste politiske representanter og er sammensatt slik: Romprogramkomiteen Nr. Medlem Parti 1 Sissel Knutsen Hegdal, leder H 2 Per A. Thorbjørnsen, nestleder V 3 Kari Nessa Nordtun Ap 4 Terje Rønnevik Ap 5 Egil Olsen, leder i Kommunalstyret for miljø og utbygging H Videre møter Ellen Berglioth Ronold, Fagstab oppvekst og levekår som er fast repr. for Levekår i disse prosjektgruppene. For virksomheten møter Marit Larsen Lode. Jørn A. Søraa, prosjektleder Stavanger eiendom Romprogramkomiteen har hatt 2 møter. Det har ikke vært behov for å foreta befaring på Bjørn Farmanns gate 25 da alle i romprogramkomiteen er kjent med området.

61 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program B TOMTESITUASJON Oversiktsbilde Bjørn Farmanns gate 25

62 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Reguleringsmessige forhold Gjeldende regulering i området for boligtomten er Plan 660 Madla bydel hvor tomten er regulert til boligformål. I tillegg er foreligger det en plan 1561for parkeringsdelen. På bakgrunn av dette og de behov som er ønsket dekket i dette prosjektet er det utarbeidet ny reguleringsplan for dette prosjektet: PLAN 2521 Reguleringsplan for Bjørn Farmanns gate 25 med bestemmelser. Planen ble endelig vedtatt i bystyret Utsnitt reguleringsplan Tomteforhold Tomten for det planlagte prosjektet i Bjørn Farmanns gate 25 omfatter gnr 38 bnr 544 og del av bnr 3765 hvor det er parkeringsplass i dag. Tomt, inklusive eksisterende parkeringsplass er på ca m2, hvorav hustomt utgjør ca. 945 m2 og parkeringsdel ca. 345 m2. Eksisterende bygning skal rives og det er tenkt oppført nytt bygg som terrassehus som også dekker eksisterende parkeringsplass. Ny bygning følger tomtens orientering og legges i øst/vest retning. Inngang til tomten skjer via Bjørn Farmanns gate.

63 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Kartutsnitt av tomt C BRUKERGRUPPEN - BEHOVSANALYSE Bjørn Farmanns gate 25 er et av flere bygg i umiddelbar nærhet for samme type brukere som driftes av Dagsenter og avlastning. Inklusiv den nye boligen i Bjørn Farmanns gate 25 er det 4 bygg med barneboliger og 2 avlastningsboliger, adresser Bjørn Farmanns gate 25, 27, 29, 30, 31 og 33. For driften av disse enhetene er det ca. 102 årsverk, tilsvarende ca. 185 ansatte. Det vil være ca på jobb samtidig på dagtid. Det vil således være behov for mange parkeringsplasser Ny bolig i Bjørn Farmanns gate 25 skal benyttes til barneboliger for brukere med stort omsorgsbehov. Dette er brukere med ulike funksjonshemminger som ikke har bo-evne til å bo sammen med andre brukere. Aldersgruppe fra skolealder og opp til ca. 18 år. Det vurderes slik at det kan være inntil 4 brukere i samme enhet. Det er behov for skjermet uteområde for brukere. For disse er det er også behov for stue/fellesrom.

64 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Planlegges som barnebolig med fire plasser (ihht retningslinjer fra Husbanken: boliger med heldøgns omsorgstjenester for barn og unge - barneboliger) Boligene skal være selvstendige boenheter, fokus på bestandige løsninger og materialer(vandalsikkert). Viktig at rom/ arealer framstår som lyse og luftige, dvs ingen trange korridorer. (Tilsvarende Krosshaug) Det er behov for personalrom for ansatte og rom for internundervisning/skoleundervisning. For barneboligen er det viktig å få så fleksible løsninger som mulig, slik at bruken kan tilpasses skiftende behov over tid. Tilfredsstille krav til universell utforming. Foreliggende romprogram for Bjørn Farmanns gate 25 er utarbeidet slik at det samsvarer med behovene som er meldt. Det er utarbeidet et spesifisert romprogram med veiledende arealer. Det er viktig at bygget er tilrettelagt slik at beboeren har anledning til å velge hvorvidt han eller hun ønsker å delta i det sosiale fellesskapet, eller kun ønsker et individuelt botilbud. For å ivareta kravet om et individuelt botilbud bør leilighetene løses med inngang fra felles korridor. Med god tilgjengelighet kan beboeren enkelt tilkalle omsorgsyteren, og omsorgsyteren kan gi rask bistand. (Det skal ikke være nødvendig for omsorgsyteren å gå ut for å nå beboeren.) Da det kan forekomme adferd som kan skade omgivelsene må sikkerheten til de ansatte ivaretas med to utganger fra leiligheten. Dørene inn til leiligheten, soverommet og badet bør være utadslående for å unngå at noen blir innestengt i en utageringssituasjon. Videre er det viktig med robust utførelse av overflater (gulv, vegger og tak), at lys og armaturer er bestandige og at vinduer er knussikre og skjermes for innsyn. Skjerming må da plasseres på utsiden, eventuelt mellom vindusglass. Brukere kan være vare for skarpe lyder, samtidig som de selv kan lage mye lyd i form av roping og hyling. Det er derfor nødvendig med god lyddemping mellom boenhetene og mellom boenhetene og fellesarealene. Lange korridorer og små rom bør unngås i bygget, da trange rom og tilfeldige møter kan gjøre beboerne urolige. Det er hensiktsmessig at det i bygget ikke er flere enn fire boliger. Mulighet for ytterligere avskjerming av èn eller to boenheter bør være tilstede slik at de med mest behov for skjerming kan skjermes ytterligere. Husbankens veileder Rom for trygghet og omsorg»: veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem, legges til grunn.

65 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program D FELLESAREAL UTE Utendørs oppholdsareal må være lett tilgjengelig for brukerne, og helst ligge slik at de kan nås uten å måtte gå gjennom felles oppholdsrom. Videre må området være universelt utformet, og skal være trygge å oppholde seg i, være skjermet og innby til forskjellige aktiviteter. Det presiseres at brukerne her er fra ulike alderstrinn og har spesielle behov. Utearealet må gi beboerne mulighet til å velge om de vil være sammen med andre eller være for seg selv. Det er viktig at utendørs fellesareal er skjermet fra tilstøtende boligers uteareal. Det anbefales at det etableres uteareal med leker tilpasset barnas funksjonsevne Uteareal på 2. etasjeplan: flerbruksterrasse, men ikke lekeapparater. Sittegruppe, avslapning Uteareal på1. etasjeplan Hagen - til bruk for beboerne. Rolige aktiviteter. Lekeapparater tilpasset brukergruppen. Trening og mestring av hverdagslige gjøremål er en viktig del av omsorgstilbudet I fellesarealene er det viktig med areal nok til at det kan foregå flere aktiviteter samtidig Adkomst Inngangspartiet bør ha en sentral plassering og ha en utforming som gir et godt førsteinntrykk. Det skal være mulig å kjøre til inngangen, men parkeringsplasser skal ikke dominere inngangspartiet. Både innen tomten og i tilknytning til naboområder skal trafikksikkerhet være ivaretatt. Innvendig adkomst fra biloppstillingsplass, evt adkomst under tak, kan være praktisk Det må være tilfredsstillende parkering for beboere, ansatte og gjester. Antall parkeringsplasser vurderes av KBU i samråd med Levekår. Parkeringsforhold Bjørn Farmanns gate 25 og flere bygg i umiddelbar nærhet for samme type brukere ligger under felles driftsenhet. Parkeringsplasser er et stort problem pr i dag. Det er nå kun 10 parkeringsplasser til alle ansatte (22 32 ansatte på dagvakt + spesialbilene). Parkering foregår nå på stier og inngangspartier. Naboer reagerer på ansattes parkering i gatene rundt. Uteområdet er begrenset og eksisterende og ny parkering bør således legges under det nye bygget. Iflg reguleringsbestemmelsene skal det opprettes 12 nye parkeringsplasser slik at det til sammen blir 22 plasser. 3 av disse skal være handicap parkering, det tilrettelegges for 1 stk ladestasjon for elbil. Inn og utkjørsel via eksisterende interne vei. Det skal tilrettelegges for 12 sykkelparkeringsplasser, halvparten under tak.

66 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Bakgrunn for det presserende behov for parkering i tilknytning til denne type driftsenhet er at flere barn nå har egne biler. Videre er brukerne i barneboligene blitt mer hjelpetrengende, med tilhørende behov for flere ansatte, flere hjelpemidler. Brukerne i adresse nr 25 kan ikke bruke offentlige transportmidler. I bygget etableres undervisningsrom og skolestue som også skal komme de øvrige boligene på området til gode og dette vil også medføre økt behov for parkeringsplasser. E FELLESAREAL INNE Adkomstarealer, gangarealer og trapperom, med evt. heis må være godt tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede. Arealene som er beregnet på felles bruk for beboerne til opphold og sammenkomster bør plasseres sentralt og på samme plan som boenhetene. Dette gjelder spesielt fellesstue og felleskjøkken. Utformingen av felles oppholdsareal - fellesstue - skal virke imøtekommende, og plasseres i bygget slik at det er naturlig å gå forbi, eller oppsøke området. Fellesstuen bør plasseres slik at det er god visuell kontakt med tilliggende felles uteoppholdsplass og atkomst. Erfaringsmessig er det et ønske at felles oppholdsrom ligger i nærheten av inngangen til avdelingene, sentralt ved trapp og heis. Dette gir beboerne mulighet til å følge med der det skjer noe, samtidig som dette kan fungere som en naturlig kontroll med inngangen og være et alternativ til det tradisjonelle vaktrommet. Fellesarealet bør være fleksibelt og intimt. Det bør være muligheter for mindre skjermede områder hvor man kan sitte i små grupper. Rullestolbrukere må kunne sitte ved spisebord og sittegrupper uten at dette hindrer annen ferdsel og funksjon. Fellesstuens sittegrupper og spiseplass skal beregnes for antall beboere i gruppen samt minst to hjelpere / gjester. I tillegg skal det være plass for reoler og fjernsyn i tilknytning til sittegruppene. Et ildsted er et viktig element som skaper trivsel. En lukket peis med glassdører bør få en sentral plassering i fellesstuen. Ved fellesstuen skal det være et romslig spisekjøkken egnet for felles matlaging. Det bør være mulighet for at beboerne som ikke kan delta aktivt i matlagingen kan følge med på det som foregår på kjøkkenet. Samtidig bør det være mulig å lukke kjøkkenet mot stua. Kjøkkenet skal være utstyrt med kjøkkeninnredning, oppvaskmaskin, komfyr, mikrobølgeovn, kjøleskap og fryseskap. Det kan også være aktuelt med en liten matbod som del av felleskjøkkenet. Det må være HC-toalett i tilknytning til felles oppholdsarealer. I tillegg bør det være et besøksrom. Dette rommet bør ha en plassering som gjør at det kan brukes som samtalerom (lite møterom) når det ikke er gjester der. Fellesrommene bør kunne lukkes, for å gi muligheter for å ta i bruk fellesrom som aktivitetsrom, og for å skape intimitet og for å skjerme fellesarealet fra leilighetene, samt ivareta støyproblematikk.

67 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Fellesarealer på 2.etasjeplan: Fellesrom/skolestue - skal kunne disponeres av alle 6 boliger i området. For internundervisning/fellesmøter for personal og skolestue/undervisning/aktiviteter for barn. Min 2 grupperom for enetiltak undervisning(eneste mulighet for skole for enkelte av barna) Fellesarealer på 1. etasjeplan: Fellesrom/kjøkken for beboere, kjøkkeninnredning, type hev/senk, med plass til komfyr, kjøleskap og oppvaskmaskin Felleskjøkken og fellesstue som adskilte rom for å kunne brukes parallelt. F BOENHETEN Boenheten er beboernes private areal. Leilighetene må ha tilstrekkelig størrelse, være funksjonelle og ha et hjemlig preg. Boenheten må planlegges slik at de har en nøytral adkomst uten passering gjennom felles stue/kjøkken. Alle nødvendige rom og funksjoner må planlegges med hensyn til orienterings- og bevegelseshemmede, samt at de blir tilrettelagt også for dem som skal yte hjelp. Funksjonelle og fleksible løsninger er viktig slik at bruken kan tilpasses endrede behov over tid. God orientering i boligen må ivaretas. For rullestolbrukere er det avgjørende at leilighetene ikke blir for trange. Det må være nok snuplass for rullestol, og plass for oppstilling av hjelpemidler. Godt dagslys og utsyn er viktige kvaliteter i en bolig. Vindushøyder må avpasses slik at de gir utsyn for både stående og sittende personer. Dagslyset må utnyttes på best mulig måte slik at det også blir en viktig belysningskilde i boligene. Den private boenheten skal være på 55 m2 og inneholde stue/kjøkken, soverom, bad, gang og bod. Totalt lagringsareal skal være min. 8 m2 pr. boenhet og lett tilgjengelig med rullestol. 3 m2 av dette arealet skal ligge i den private boenheten. Øvrig bodareal, 5 m2, kan ligge utenfor boenheten. Dette arealet kommer i tillegg. Totalt areal pr. boenhet er 55 m2. Privat uteoppholdsareal (terrasse/balkong) i direkte tilknytning til boenheten skal søkes løst. Dersom dette ikke lar seg løse på en god teknisk måte og innenfor gitte byggegrenser kan dette uteoppholdsarealet erstattes av et større felles areal i direkte tilknytning til beboergruppens fellesstuer. Stue/kjøkken Arealet bør være minst 20 m2 for å kunne være funksjonelt og gi plass til: - Sittegruppe til minst 4 personer, reoler og fjernsyn - Spiseplass til minst 4 personer - Kjøkkeninnredning, type hev/senk, med plass til komfyr, kjøleskap - og oppvaskmaskin

68 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program Soverom Soverommet skal primært planlegges for en seng. Rommet skal ha en utforming som gir plass til plassering av seng både langs vegg og frittstående med tilkomst fra begge sider. Soverommet skal ha plass til: - Seng - Nattbord - 1 lm garderobeskap Bad Direkte adkomst fra soverom til bad gir mulighet for å legge til rette for evt. takheis mellom rommene. I tillegg bør det legges til rette for gjesteadkomst direkte fra gang. Badet skal ha plass til: - HC wc - Servant - Dusj (dusj sone 1,4m x 1,8m) - Oppbevaringsseksjon - Vaskemaskin og tørketrommel i søyle Forgang Gangen bør være visuelt skjermet fra stue/kjøkken. Det bør være adkomst til bad fra gang for besøkende. Gangen skal ha garderobeplass for yttertøy og det må være tilrettelagt for oppbevaringsplass for hjelpemidler som brukes daglig. Dør mellom gang og stue er en fordel med hensyn til lydisolering av boenheten. Bod Hver boenhet skal ha 8 m2 lagringsareal. Minst 3 m2 av dette arealet skal være lett tilgjengelig med rullestol i boenheten. Øvrig areal kan ligge utenfor boenheten i felleslager. G PERSONALAREAL Dette bygget for barneboliger er også en arbeidsplass og det er viktig at det tilrettelegges for tilstrekkelig med personalrom slik at omsorgspersonalet gis plass til å utføre jobben sin. Personalarealet skal ikke være eksponert i bygget. Utgangspunktet er at omsorgspersonalet skal være tilstede i beboernes hverdag på en diskret måte og gi den service og hjelp som hver enkelt beboer har behov for. I henhold til Arbeidstilsynets veiledning skal personalet ha mulighet for å avvikle pause atskilt fra tjenestemottakere. Spiserom / møterom skal plasseres utenfor beboergruppene. Kontorfasiliteter kan ligge integrert i anlegget. Dokumentasjonsrom for journalføring og rapportering bør ligge i nærheten av felles oppholdsrom slik at personalet til enhver tid er tilstede i fellesarealet. Arealer for administrasjonen kan ligge mer perifert i forhold til fellesarealet. Kontorplass for spesialpedagog og 2 skoleansatte. For boliger med døgnbemanning må det tilrettelegges for soverom/ hvilerom for nattevakt. Personalgarderobene, en for hvert kjønn, kan plasseres samlet eller deles opp og desentraliseres. Garderobene må tilrettelegges slik at personalet ikke må gå utendørs fra ett

69 BJ ØRN FARMANNS GATE BARNEBOLIGER Rom program bygg til ett annet for å kle seg om. Dusj og toalett for personalet skal være i direkte tilknytning til garderobene. Dersom garderobene plasseres samlet, og ikke i tilknytning til beboergruppene, skal det være egne personaltoalett i hver beboergruppe. For øvrig vises det til Arbeidstilsynets krav til personalareal. H BIROM I tilknytning til beboerområdet skal det være bøttekott, samt øvrige rom som medisinsk lager, felleslager, vaskerom og avdelingsslager. Dersom det ikke benyttes frittstående nedgravde søppelkontainere utenfor bygget må det avsettes eget areal til avfallsrom. Rommet bør ligge sentralt i forhold til vertikalkommunikasjon i bygget og være lett tilgjengelig for søppelbil. Alternativt kan avfallsrommet ligget i frittstående bygg eller overdekket låsbar innhegning. I TEKNISKE ROM Teknisk rom for ventilasjonsaggregat, hovedtavle og heismaskinrom bør ligge sentralt i forhold til føringsveier men kan plasseres i kjeller, loft eller tilsvarende sekundære arealer. Disse funksjonene kan ligge samlet eller deles opp i mindre anlegg og desentraliseres. Det skal etableres rom for nødstrømsaggregat i underetasjen. Dette skal ligge under terreng mot nord. jf reguleringsbestemmelsene. J KOSTNADER Det er i Handlings og økonomiplanen for avsatt kr 35 mill til dette prosjektet. K FRAMDRIFT Det legges opp til følgende framdrift ihht årsbevilgninger i Handlings- og økonomiplanen: Reguleringsendring pr des/januar 2015 Romprogram februar 2015 Arkitekt og konsulenter/tilbudsinnhenting mai 2015 Skisseprosjekt /Forprosjekt Aug/sept 2015 Detaljprosjekt/ Anbudsinnhenting Febr/mars 2016 Evaluering anbud, KMU møte, Juni/Juli 2016 kontraktsinngåelse, klagefrister mm Start byggearbeider Aug/Sept 2016 Ferdigstillelse Aug/Sept 2017

70 :1 :1 si

71 kç0. llj SI

72 z fist %5 tjal 7WO.? RtIA/4 yr.2o/3 & zt7z1zt& T6 7 Ô 3E I

73 38/1072 Sulkes gate 38/3843 Sulkes gate 38/ / / / / / / / /543 38/348 38/420 38/339 38/804 38/3370 TEGNFORKLARING 4 38/3765 maks.kote +50,0 %BYA=55% maks.kote +54,0 maks.kote +58,0 38/544 inngang parkering i underetasjen Bjørn Farmanns gate 38/272 38/391 PBL BEBYGGELSE OG ANLEGG Bolig 38/ /390 LINJESYMBOL Planens begrensning Formålsgrense 38/3022 Byggegrense Nord Euref 89, UTM sone 32, NN 54 38/369 REGULERINGSPLAN FOR: 38/350 PLAN NR. Bjørn Farmanns gate / / / /3934MED REGULERINGSBESTEMMELSER 38/3933 SAKSBEHANDLING: KOMMUNALSTYRET FOR BYUTVIKLING: UTLAGT TIL OFFENTLIG ETTERSYN: VEDTATT I BYSTYRET : KUNNGJØRING AV PLANVEDTAK: REVISJONER: Justert byggegrense 38/1220 Dato: Sign: M.W 38/ / / /1220 STAVANGER KOMMUNE, KB Saksbehandler: Claus Petersen Konstruktør: Mona Wigsnes 38/3518 Dato:

74 PLAN BESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRN FARMANNS GATE 25. Stavanger Kommune, Kultur og byutvikling, Byplanavdelingen. Dato Revidert FORMÅL Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging av barneboliger med tilhørende parkering og fellesanlegg i plan KRAV TIL SØKNAD OM BYGGETILLATELSE Sammen med byggesøknad skal det følge dokumentasjon for støyforhold og nødvendige avbøtende tiltak. Støytiltakene skal sikre innendørs støynivå ihl. Byggeforskriftene og uteoppholdsarealer med støynivå under 55 Lden, jf. T Det skal utarbeides i målestokk 1:200 for fellesarealene og ubebygde deler av tomta. Planen skal vise terrengbearbeiding, materialbruk, beplantning, lekeutstyr og andre faste elementer, og være basert på prinsippene om universell utforming. Planen skal være godkjent av kommunen før igangsettingstillatelse kan gis. 3 REKKEFØLGEKRAV 3.1 Ny bebyggelse kan ikke tas i bruk før utomhusområder er opparbeidet. Grøntområder og beplantning innenfor grøntområder skal være opparbeidet senest første vekstsesong etter at bebyggelsen er tatt i bruk. 3.2 Nødvendige støytiltak skal være gjennomført før bebyggelsen tas i bruk. 3.3 Før det kan iverksettes tiltak som medfører inngrep i grunnen, skal det være gjennomført nødvendige grunnundersøkelser og det skal foreligge godkjent tiltaksplan, jf. forurensingsforskriften kap.2. 4 FELLESBESTEMMELSER 4.1 Ny bebyggelse og uterom skal gis en utforming av høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet. Det skal ved utforming, utbygging og bruk av områdene, legges vekt på miljø- og ressursvennlige løsninger. 4.2 Universell utforming skal være et bærende kvalitetsprinsipp, og uterom og bygninger skal være tilpasset bevegelses-, orienterings- og miljøhemmede.

75 4.3 Bygningen skal planlegges for lavt energiforbruk. Det skal benyttes færrest mulig miljøbelastende og helseskadelige tilsettingsstoffer, overflatebehandlinger og supplerende materialer. 6 BEBYGGELSE OG ANLEGG Utnyttelsesgrad og byggehøyder er påført plankartet. Parkering under bakkenivå (dvs. avstand til gjennomsnittlig terreng er 0,5 meter eller mindre) regnes ikke med i bruksarealet. Den nordligvendte del av 2. etasje må være tilbaketrukket med 2 meter. 6.1 Byggehøyde Feltet skal bebygges med parkering, leiligheter, fellesrom, personalerom og terrasse i 2 etasjer. Byggehøyder er angitt på detaljreguleringsplanen. 6.2 Utnyttelse Det skal etableres maks 4 boenheter på tomten. 6.3 Materialvalg Bebyggelsen skal utføres i tre og betong. 6.4 Ventilasjon, tekniske anlegg Boligene skal ha ventilasjon som sikrer godt inneklima. Tekniske anlegg skal inngå i bygningskroppen eller dokumenteres skjermet på annen måte. Ventilasjonsanlegg må ikke gi støy til omgivelsene. 6.5 Uteoppholdsarealer Uteoppholdsarealene er felles for bofellesskapet/barneboligene. Terrassen i bygningen for lek og opphold skal ta hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne. Lekeområder skal utformes så det gir varierte utfordringer. Arealet rundt om bygningen skal opparbeides med mest mulig grønne arealer. Avgrensninger mot vei og tomter skal fortrinnsvis gjøres ved beplantning som busker, hekker eller bearbeiding av landskapet. Det skal foreligge en godkjent utomhusplan som beskriver et klart konsept for oppbygging av uteoppholdsarealene.

76 6.6 Renovasjonsanlegg Det skal være planlagt rom for søppelbeholdere i underetasjen av bygningen. Behovet for planlagt bebyggelse kreves containere for restavfall 660 liter, papiravfall 600 liter og matavfall 140 liter. 6.7 Rom for nødstrømsaggregat Underetasjen må utvides ytterligere under bakken med 4 meter mot øst for å gjøre plass til rom for nødstrømsaggregat. Dette tillattes utover angitt byggegrense. 7 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 7.1 Parkering Bilparkering er felles for bofellesskapene/barneboligene i Bjørn Farmannsgate Det etableres i alt 22 parkeringsplasser i underetasjen av bygningen. 3 av disse skal være handicap parkering. Det tilrettelegges for 1 ladestasjon for elbil. Inn og utkjørsel til parkeringsanlegg skal skje via den eksisterende interne vei. 7.2 Sykkelparkering Det skal legges til rette for 12 sykkelparkeringsplasser fortrinnsvis nær innganger til bofellesskapet/barneboligene. 50% av disse skal plasseres under tak. Det kan utarbeides utendørs sykkelparkering med tak, eller sykkelparkering sammen med bilparkeringen i underetasjen.

77 STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Kultur og byutvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23 Telefon: Faks: - E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no Org.nr. NO REFERANSE JOURNALNR. DATO CSPE-13/ / Utvalg: Stavanger bystyre Møtedato: Sak: 185/14 Resultat: Enstemmig Arkivsak: 13/13857 PLAN REGULERINGSPLAN FOR BJØRN FARMANNS GATE 25 MADLA BYDEL Bystyrets enstemmige vedtak: Forslag til reguleringsplan for plan Bjørn Farmanns gate 25 Madla bydel, med plankart fra Kultur og byutvikling datert , sist revidert og reguleringsbestemmelser fra Kultur og byutvikling datert , sist revidert vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

78 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO CSPE-13/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for byutvikling / Stavanger bystyre / PLAN REGULERINGSPLAN FOR BJØRN FARMANNS GATE 25 - MADLA BYDEL Forslag til vedtak: Forslag til reguleringsplan for plan Bjørn Farmanns gate 25 Madla bydel, med plankart fra Kultur og byutvikling datert , sist revidert og reguleringsbestemmelser fra Kultur og byutvikling datert , sist revidert vedtas. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Saken legges frem for bystyret for endelig vedtak. Sammendrag Saken gjelder for detaljreguleringsplan 2521 for Bjørn Farmanns gate 25. Arealet er i dag regulert til boligformål i plan 660 og til felles parkering i plan 1561B1. Disse to arealene legges sammen, og omdisponeres til barneboliger for krevende barn. I alt 4 boenheter med tilhørende fellesrom, personalrom. Underetasjen vil ivareta parkering for bygningen, samt de omkringliggende institusjoner og avlastningsbolig i Bjørn Farmanns gate Det er lagt til rette for et prosjekt tilpasset brukerne, naboer, og omgivelsene for øvrig. 1

79 PLAN REGULERINGSPLAN FOR BJØRN FARMANNS GATE 25 - MADLA BYDEL 1. Hva saken gjelder Bymiljø og utbygging - Stavanger Eiendom søker på vegne av Stavanger kommune om detaljreguleringsplan 2521 for Bjørn Farmanns gate 25. Bakgrunn Tomten som skal reguleres består av gnr/bnr 38/544 og 38/3765. Arealet er i dag regulert til boligformål i plan 660 og til felles parkering i plan 1561B1. Disse to arealene legges sammen, og omdisponeres til barneboliger for krevende barn. Ut fra at tomten nå skal brukes til boliger for barn (4 boliger for unge personer med autisme og psykisk utviklingshemming) er det behov for å lage en ny detaljreguleringsplan. Planen har fokus på å få et prosjekt tilpasset brukerne, naboer, og omgivelsene for øvrig. BMU - Stavanger Eiendom har utført arkitektarbeidet ved prosjekteringen. 2. Gjeldende planer Plan 2521 består av to ulike gnr/bnr som blir lagt sammen, og er omfattet av hver deres reguleringsplan. Området er omfattet av reguleringsplan 1561B1 og plan 660. Parkeringsplassen til de omkringliggende barneboliger hører under plan 1561B1, og den eksisterende boligtomt hører under reguleringsplan 660. I plan 660 angis det at områder for offentlig formål, skal plasseres innenfor byggegrensene og kan tillates oppført i inntil 2 etasjer. 2

80 3. Varsel om planoppstart Varsel om oppstart ble sendt til berørte grunneiere, naboer og høringsinstanser den Den ble annonsert i Rogalands Avis og Stavanger Aftenblad i fellesannonsen Stavanger nå! Det var i alt 7 offentlige uttalelser. Følgende hadde merknader: Oppvekst og levekår, Stavanger Kommune, dato : Det må iverksettes tiltak mot støy fra veitrafikk. Ventilasjonsanlegg må ikke avgi støy til omgivelsene. Kommentar: Tatt til etterretning. Fylkesmannen i Rogaland, dato : Krav til universell utforming. Prosjektet må tilpasses brukerne og omgivelsene. Lekeområder må være av høy kvalitet og utformes slik at det gir varierte utfordringer. Kommentar: Det er tatt hensyn til krav og retningslinjer for universell utforming både i bygg og utearealer. Det er planlagt heis i bygget. Terrasse, lek og oppholdsareal er plassert mot sørvest og gir gode solforhold. Det forutsettes at eksisterende forbindelser i området brukes. Brukerne får et eget lukket uteområde i tilknytning til bofellesskapet. For å oppnå gode uteområder for brukerne planlegges bygget som terrassehus med uteareal i hver etasje i samme plan som boenhetene ligger. De kan ikke benytte seg av eksisterende uteområder grunnet egen utfordrende atferd. Videre er høyden på bygget tilpasset omgivelsene. Funksjonshemmedes råd AU, dato : Universell utforming ivaretas. Funksjonshemmedes råd ønsker å være med under prosjekteringen og romprogrammet. Parkeringsfasilitetene blir ivaretatt for alle (ansatte, beboere og gjester). Kommentar: Det er tatt hensyn til krav og retningslinjer for universell utforming både i bygg og utearealer. Det blir planlagt nye parkeringsfasiliteter i underetasjen. Anbefaler å komme med merknader til 1. gangs behandling. NFU Stavanger lokallag, dato : Privatarealet skal være fortrinnsvis 55 kvm, men ikke mindre end 40 kvm. Totalt er det lovlig med 23 mennesker samlet i et bofellesskap. NFU ber kommunen om å følge de nasjonale retningslinjene på området og avslutte arbeidet med å utvide bofelleskapet Bjørn Farmanns Gate Kommentar: Bofellesskapet planlegges for 4 boliger på m2 med tilhørende fellesrom, personalrom, terrasse (uteareal-lek). De omkringliggende bokollektiv i Bjørn Farmanns gate 27-31, er i 4 selvstendige bygninger, men som deler utendørs fellesområder. Det er i alt 22 boenheter i disse bokollektiv/avlastningsboliger. Bjørn Farmanns gate 25 kommer til å inneholde 4 boenheter for en litt mer vanskeligstilt brukergruppe, som vil ha eget lukket fellesareal i bygningen, og som ikke har tilknytning til de omkringliggende bokollektiv. Fylkesrådmannen, Regionalplanavdelingen, dato : Tilpasning til eksisterende omgivelser. Det er ikke krav om KU for planforslaget. Ingen vesentlige merknader. Når planforslag foreligger, vil tiltak bli vurdert på nytt. Kommentar: Det er tatt hensyn til eksisterende omgivelser. 3

81 Madla bydelsutvalg, dato : Saken tas til orientering Statens Vegvesen, dato : Ingen merknader. 4. Beskrivelse av planområdet Tomten er beliggende i Bjørn Farmanns gate, som er en boligvei og sidevei til Madlamarkveien. Tomten er svakt hellende mot vest fra ca. kote +50 ved Bjørn Farmanns gate, til ca. kote +46 ved den nåværende parkeringsplassen. Omkringliggende bebyggelse er eneboligbebyggelse i 1-1,5 etasjer, samt 4 bygninger som inneholder bokollektiv/avlastningsbolig. Adressene Bjørn Farmanns Gate 27-31, består av 4 bygninger. Tre av byggene er institusjoner, og inneholder i alt ( ) 14 boliger beregnet for barn og ungdom. Det fjerde bygg er en avlastningsbolig, og inneholder 6 boenheter. Til sammen i de 4 bygg er det 22 boenheter for fastboende barn og unge. Personale og besøkende til de fire bygg benytter seg i dag av parkeringsplassen på gnr/bnr 38/3765. Den eksisterende parkeringsplassen inneholder 11 plasser, og har adgang via en intern vei fra Bjørn Farmanns gate. Avfallshåndteringen for de tre institusjoner vest for tomten er løst med avfallscontainere plassert på den vestlige side av parkeringsplassen. Avlastningsboligen foran har avfallscontainere ved inngangen. Utfra kommunens støyutredning ligger tomten utenfor grønn sone i forhold til støyen fra Madlamarkveien (se vedlagte støykart). Utfra vedlagte risiko- og sårbarhetsanalyse, er det umiddelbart ingen forhold at ta hensyn til. 5. Beskrivelse av planforslaget og virkninger Planens formål er å legge til rette for barneboliger for krevende barn. Området er på 1398 m2. Byggeområdet i planen utgjør 770 m2 (BRA), mens fellesområdene er på 308 m2 (tenkt som 2 terrasser). Reguleringsplanen fastsetter BYA til maks. 55%. Planforslaget inneholder 4 barneboliger. For disse er det planlagt stue/fellesrom, samt personalrom for ansatte og rom for internundervisning. Det er planlagt et skjermet uteområde for brukerne, da brukerne ikke kan benytte seg av eksisterende uteområder, grunnet utfordrende adferd. For å oppnå uteoppholdsareal og lekeareal for barna, planlegges bygget som terrassehus med uteareal i hver etasje i samme plan som boenhetene ligger. Bjørn Farmannsgate 25 er beliggende tett på 3 institusjoner og 1 avlastningsbolig, hvor det vil være ansatte og besøkende. Det er behov for flere parkeringsplasser da det vil være til sammen ca. 40 ansatte på jobb daglig ved vanlig drift. Det er derfor planlagt at underetasje skal inneholde parkeringsplasser felles for de fire byggene. 4

82 Utkast til romprogram: Etasjeplan Beskrivelse romfunksjon Bruttoareal U.etasje Overbygd parkering 770 m2 1. etasje 4 stk. boliger m fellesrom, personalrom, terrasse(uteareal-lek) 2.etasje Undervisningsrom m/liten terrasse Mulighet for utvidelse for skolefunksjon/personal 546 m2 168 m2 Sum 1484 m2 Parkering blir lagt i underetasje og kommer til å inneholde 12 nye parkeringsplasser. I tillegg til de eksisterende 11 parkeringsplasser vil det i alt bli 22 parkeringsplasser. Fra parkeringsetasjen vil det være adgang til trapp å heis til 1. og 2. etasje i samme bygg. Underetasjen kan utvides ytterligere under bakken med 4 meter mot øst for å gjøre plass til rom for nødstrømsaggregat. Adkomst til overbygget parkering kan ses på plankartet. Parkeringsplassene skal være felles for bofelleskapet i Bjørn Farmanns gate etasje vil inneholde 4 boenheter av størrelse m2. Boenhetene inneholder stue, soverom, kjøkken, bad, balkong og bod. I tilknytning til hver leilighet er det planlagt en utendørs bod. Dessuten er det planlagt fellesrom og personalrom. Det vil være lek og opphold på utvendig terrasse. Terrassen vil utgjøre 224 m2. 2. etasje inneholder undervisningsrom for beboerne, samt disposisjonsrom, lager, toaletter, garderobe og terrasse for opphold. Terrassen vil utgjøre 84 m2. Planen vil åpne opp for mulighet for utvidelse for skolefunksjon/personalrom. Terrassering av bygget mot vest gjør at bygningen gir mindre skygge til naboene nord for tomten. Terrassene er vendt mot sørvest, og vil ha gode solforhold på ettermiddagen. Øverste etasje må være tilbaketrukket med 2 m. fra nordlige side, for at minske skyggen til nabotomtene jvf. 6 i reguleringsbestemmelsene. Det skal være planlagt rom for søppelbeholdere i underetasjen av bygningen. Behovet for planlagt bebyggelse krever containere for restavfall 660 liter, papiravfall 600 liter og matavfall 140 liter. 6. Vurdering av planforslaget Uteområdene Det er planlagt et skjermet uteoppholdsareal i tilknytning til bygningens 1. og 2. etasje. På terrassen på 1. etasje skal det planlegges for lek og opphold, og det skal tas hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne. Lekeområder skal utformes så det gir varierte utfordringer. Arealet rundt bygningen skal opparbeides med flest mulig grønne arealer. Avgrensninger mot vei og eksisterende eiendommer skal fortrinnsvis beplantes med busker, hekker eller bearbeiding av landskapet. Det vil forekomme støy fra trafikk som skal til og fra deres bolig i Bjørn Farmanns gate, og det er her viktig å ha en beplantning mot veien som virker støydempende. 5

83 Bebyggelsen Utformingen av bygningen er tilpasset den eksisterende bebyggelsen som er en lav trehusbebyggelse. Prosjektets utforming ivaretar kvalitetene på tomten mht. topografi, sol og skygge. Nabotomtene mod nord, kan ved vårjevndøgn av året få noe skygge i hagen. Barn og unges oppvekst og levekår Det er lagt til rette for terrasse/felles areal for de fire boenheter i bygningen. Det er stilt krav i bestemmelsene om at terrassen i bygningen for lek og opphold skal ta hensyn til barn med nedsatt funksjonsevne. Lekeområder skal utformes så det gir varierte utfordringer. Barn og unges oppvekst og levekår er ivaretatt. 7. Offentlig ettersyn og høring Saken ble behandlet på møte i kommunalstyret for byutvikling den Resultat: Enstemmig Arkivsak: 13/13857 PLAN REGULERINGSPLAN FOR BJØRN FARMANNS GATE 25 - MADLA BYDEL Kommunalstyret for byutviklings enstemmige vedtak: Forslag til reguleringsplan for plan Bjørn Farmanns gate 25 Madla bydel, med plankart fra Kultur og byutvikling datert og reguleringsbestemmelser fra Kultur og byutvikling datert , sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Innkomne merknader/ uttalelser Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn iht i perioden: , og det ble arrangert informasjonsmøte om saken den Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev datert Det kom inn 8 uttalelser til planforslaget. Det var et lite oppmøte til informasjonsmøtet. Her var en representant fra oppvekst og levekår, en representant fra byplan samt saksbehandler. Møtet ble derfor avlyst. Det var i alt 7 offentlige merknader og 1 privat merknader. Merknader med kommentarer er vedlagt saken. Under følger en kort oppsummering: Parkering. Det er stilt spørsmål ved parkeringsdekningen for den nye bygning samt eksisterende omkringliggende 4 bygninger. De 22 plasser i underetasjen på Bjørn Farmanns gate 25 vil løse behovet for de ca. 40 ansatte på jobb daglig, samt noen beboeres private biler. Det er tatt med i dette prosjektet så mange plasser som det er mulig å realisere innenfor angjeldende tomteavgrensning. Parkering for besøkende til de øvrige 26 beboere må skje som i dag, og er ikke en del av denne planen. Renovasjon. Dersom det skal gjennomføres tiltak på et område med forurenset grunn skal tiltakshaver utarbeide tiltaksplan som skal godkjennes av kommunen før tiltaket gjennomføres. Dette er nå gjeldene jvf. 3.3 i reguleringsbestemmelsene. Støy. Det blir i merknad ønsket vurdert andre støydempende tiltak enn kun beplanting. Det vil bli vurdert, da sammen med byggesøknad skal det følge dokumentasjon for støyforhold og nødvendige avbøtende tiltak. Støytiltakene skal sikre innendørs støynivå ihl. Byggeforskriftene og uteoppholdsarealer med støynivå under 55 Lden, jf. T Sol/skygge. Det er av berørte på nabotomten Sulkesgate 31b, blitt forslått ulike tiltak for å unngå skygge fra ny bygning på berørtes uterom. Det er blitt besluttet i nytt planforslag å ha den nordlige del av 2. etasje tilbaketrukket med 2 meter. 6

84 Endringer som er foretatt etter utleggelser Det er fortatt en endring av plankart ved å justere kotehøyde, for å gi mulighet for utvidelse for skolefunksjon/personal i 2. etasje. Denne etasje må være tilbaketrukket med 2 meter på den nordlige side ihl. 6 i reguleringsbestemmelsene. 8. Oppsummering og konklusjon Behov for lukkede uteoppholdsareal i tilknytning til boenhetene har i planforslaget blitt løst med terrassert bebyggelse. Underetasjen oppfyller parkeringsbehov for ny bebyggelse samt de omkringliggende bokollektiv. Ved en høyere utnyttelse av boligen ville det ha gitt naboene mer skygge, samtidig ville bygget ha fremstått noe mer massivt i forhold til omkringliggende bebyggelse. Bygningens utforming med terrasser som går mot vest, og som følger terrenget, gir en god tilpasning til omgivelsene, i forhold til sol og skyggeforhold. Utearealene/terrassene for brukerne er plassert godt skjermet fra veien. Plasseringen mot vest gjør at disse får gode solforhold spesielt om ettermiddagen. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Inger Østensjø rådmann Gunn Jorunn Aasland direktør Anne Skare byplansjef Claus Sigurd Petersen saksbehandler Vedlegg: Oversiktskart Plankart datert , revidert dato Reguleringsbestemmelser datert , revidert dato Merknader til forhåndsvarsel med kommentarer Merknader til utleggelse med kommentarer Risiko- og sårbarhetsanalyse Illustrasjoner og snitt Skyggediagrammer Støykart Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 7

85 Stavanger eiendom Sist lagret: 13 januar 2015 Side 1 av 19

86 Stavanger eiendom INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 2 Generelle bestemmelser... 3 Formål... 3 Definisjoner... 4 Generelt... 4 Håndtering av avvik fra anvisningen... 4 Lover/forskrifter/normer... 4 Tverrfaglig merkesystem... 6 Generelt... 6 Merking... 8 Produktnummer/-koder på tegninger... 8 Elektrotekniske anlegg... 8 Nummerering og merking av stikkontakter... 8 Nummerering og merking av tele- og datauttak... 8 Nummerering og merking av bussystemer... 9 Dokumentasjon Tegninger Systembeskrivelse Funksjonsbeskrivelse Driftsbeskrivelse Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID Ferdigmelding Ferdigbefaring Prøveperiode Overtagelsesmelding Overtagelsesforretning MELDINGSSKJEMA Sist lagret: 13 januar 2015 Side 2 av 19

87 Stavanger eiendom GENERELLE BESTEMMELSER FORMÅL For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet prosjekteringsanvisninger. Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse. Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger Eiendom (SE) gjør seg kjent med gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige systemløsninger blir levert i SE sine prosjekter. Anvisningene vedlegges i alle tilbudsforespørsler initiert av SE som et minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Prosjekteringsanvisninger for SE, er inndelt etter fag tilsvarende NS Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger Eiendom, Drift & Energiseksjonen. Anvisning 1 gjelder generelle bestemmelser for alle fag. De som er skrevet i svart er utviklet og foreligger, lys grått er ikke utviklet. Uthevet svart er den aktuelle anvisningen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Byggautomatisering Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt. 2.2 i prosjekteringsanvisning 5C.. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 3 av 19

88 Stavanger eiendom DEFINISJONER Med en prosjekteringsanvisning menes det i denne sammenheng: Krav (tekniske/funksjonelle) til sluttproduktet, dvs. det ferdige bygget/anlegget. Krav til prosjekteringen når det først er besluttet at det aktuelle anlegg skal prosjekteres. Med "bygg" menes i denne sammenheng ethvert prosjekt for SE der et konkret resultat i form av et "byggverk" er prosjektets mål. Begrepet inneholder altså ikke bare bygg i bygningsteknisk forstand, men også krav til arkitektur, VVS-anlegg, elektrotekniske anlegg etc. Begrepet inkluderer også tekniske prosjekter, som f. eks utskifting av ventilasjonsanlegg. GENERELT Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at kommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med SE sine krav til løsninger og bygningsmessig/teknisk standard. Prosjekteringsanvisningene må ses i sammenheng med byggeprogram og de ytelsesbeskrivelser som legges til grunn for innhenting av tilbud og kontrakt med de prosjekterende. De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. SE sin prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren. Prosjektleder skal ha nær kontakt med prosjekteringsgruppen, ved blant annet å delta på prosjekteringsmøter. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som går på tvers av prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjektleder skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men arkitekt/rådgiver må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og øvrig brukerorganisasjon. Det skal avholdes egne orienteringsmøter ved oppstart av prosjekteringen, og ved avslutning av hver fase. HÅNDTERING AV AVVIK FRA ANVISNINGEN Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Dersom slik godkjenning ikke foreligger på forhånd, må rådgiver, entreprenør eller prosjekt/byggelederfirma utføre dette for egen kostnad. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. LOVER/FORSKRIFTER/NORMER Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Stavanger kommunes administrative bestemmelser. Tekniske installasjoner skal oppfylle SE sine prosjekteringsanvisninger for de forskjellige tekniske anlegg og byggkategorier. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 4 av 19

89 Stavanger eiendom Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres iht. NS 3451 Bygningsdelstabell. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 5 av 19

90 Stavanger eiendom TVERRFAGLIG MERKESYSTEM GENERELT Dette dokumentet viser prinsippene for Stavanger kommunes tverrfaglige merkesystem. Hensikten med dokumentet er å sikre at samtlige aktører i prosjektet følger samme merkesystem. Nummersystemet følger strukturen gitt i Statsbygg sitt FoU-prosjekt nr Tverrfaglig merkesystem for bygninger, TFM. Dokumentet angir retningslinjer for bruk av merkesystemet både på tegninger, i FDVdokumentasjonen, og ute på selve produktet. Identifikasjonssystemet er delt i 3 hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. FIGUR 1 SKJEMATISK FREMSTILLING AV IDENTIFIKASJONSSYSTEMETS TFM SIN STRUKTUR OG HOVEDOPPBYGGING, BESTÅENDE AV 3 HOVEDELEMENTER MED TILHØRENDE IDENTIFIKATORER. Lokalisering eller stedsangivelsesdelen er tegnene før bindestreken. Stedsangivelsen består av Stavanger kommunes eiendoms-id/bygg-id, samt romnummer eller en annen unik identifisering av hvor i bygget produktet er plassert. Stavanger kommune har bygget opp en eiendomsstruktur i sitt FDVU-system. Denne strukturen legges til grunn for som hovedelement for lokalisering av bygg. I FDVU-systemet er hvert bygg benevnt med 3-siffer, og knyttet til en eiendom som består av 4-siffret tall. Normalt lages det en romnummerering innenfor hver etasje som tar hensyn til en evt. framtidig oppdeling av de rom som kan tenkes delt i flere rom. Her settes det av ledige løpenummer slik at man får en kontinuerlig romnummerering etter en evt. oppdeling. Dette gjøres i samarbeid mellom arkitekt og byggherre. H=hovedetasje, L=loft, U=underetasje, K=kjeller. Romnummereringen skjer i hht. ISO :1998 Sist lagret: 13 januar 2015 Side 6 av 19

91 Stavanger eiendom Eiendom-ID Bygg-ID Romnummer System -nr. Produkt H = R T 4 1 FIGUR 2 EKSEMPELET OVER ER BYFJORD SKOLE, KLASSEROM/ADM.BYGG, 1. HOVEDETASJE, ROMNUMMER 102. Administrasjonsbygget på byfjord skole vil få lokasjonskode I enkelte tilfeller vil det være tilstrekkelig å identifisere lokasjonen på eiendomsnivå, og da vil lokaliseringen for eiendommen Byfjord skole bli System elementet angis ved tilgjengelige koder definert i bilag B i TFM. Kodene bygger på NS 3451 med suppleringer der standarden ikke er dekkende og har ledige koder. Tilleggsinformasjon for systemer vil være karakteristiske data som arealtyper, romtyper, kapasiteter, nyttelaster, begrensninger, entreprenører/installatører etc. I eksempel fra Byfjordskole er systemelementet (=NNN.nn) = Systemtype 360 er luftbehandlingssystem og 01 er system løpenummeret. Produktnummeret er bygd opp tverrfaglig slik at det skal ivareta samtlige produkter som det er naturlig å nummerere. De mangler som eventuelt finnes vil bli supplert fortløpende etter hvert som de avklares. Dette i samarbeid med konsulenter og entreprenører. Selve produktelementet består av 3 elementer ( BBnn). Der er identifikator for produkt, BB er produkttype og nn er produktløpenummer (antall siffer tilpasses etter behov). Produkter angis ved hjelp av tilgjengelige bokstavkoder definert i bilag C i TFM. Det finnes ikke felles standard for produkt (komponenter/utstyr) som dekker alle fagområder. Produktbetegnelsen er bygget med bokstaver bestående av 2 karakterer som er delt inn etter funksjon og ikke etter fag. De fleste produkter kan splittes i flere produkter(enkeltkomponenter/artikler). Disse skal angis som tilleggsinformasjon. For angivelse av produkt skilles det også mellom følgende 2 begreper: Unikt produkt Produkt som det kun finnes ett av i det bestemte bygget og systemet. Typeunikt produkt Produktet er kun angitt med en unik type, det vil si at det finnes mange produkter som har denne angivelsen. Angivelse av type unikt produkt er angitt med T bak produktelementet. Det er egne nummerkoder som skal benyttes for å angi «geografisk plassering i prosessen», og som skal benyttes der det kan finnes like eller lignende produkter i både tur og retur. I eksempelet fra Byfjord skole er produktbetegnelsen (-BBnn) RT41. Bokstavkodene RT angir produktfunksjon, temperaturgiver. 41 angir produktløpenummer for turtemperatur. For noen produkttyper angir også løpenummeret funksjon i systemet. Oversikt over dette framgår av TFM-systemet. De oppdaterte produkttypene hentes fra Statsbygg sitt TFM-system (tverrfaglige merkesystem): Sist lagret: 13 januar 2015 Side 7 av 19

92 Stavanger eiendom MERKING I nummersystemet skilles det mellom produktnummerering (på tegninger og i dokumentasjon) og produktmerking (ute på anlegget). En del produkter som ikke er tatt med vil likevel kunne merkes. Dette vil typisk kunne være lysbrytere og andre betjeningsorganer der det kan være tvil om funksjon. Denne merkingen utføres da i klartekst, og ikke etter merkesystemet. PRODUKTNUMMER/-KODER PÅ TEGNINGER Nummerering av produkter på tegninger skal utføres på en slik måte at det er entydig gitt hva hele nummeret er. Det skal for den enkelt tegnings art innenfor det enkelte fagområde avtales spesifikt hvordan nummereringen skal utføres dersom denne ikke følger de retningslinjer som er angitt nedenfor. Det skal lages eksempler på de ulike tegningsartene fra samtlige konsulenter for en gjennomgang og godkjenning av byggherren. Plantegninger På plantegninger vil normalt romnummeret finnes spesifikt på tegningen. Derfor merkes normalt produktene på tegning med produktangivelsesdelen av systemet. Snitt Samme som for plantegninger Skjema På skjemategninger kan grupper av produkter angis med tegn produkttype og typenummer dersom systemnummeret er identisk for denne gruppen. Systemnummeret angis da for gruppen som en helhet. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Dette dokumentet angir retningslinjer for nummereringen og merkingen av elektrosystemer som typisk består av en kjerne og flere noder. Dette gjelder eks. vis fordelinger (kjerne) med kabling ut til stikk (node) eller datapatchepaneler (kjerne) med kabling ut til datauttak (node) NUMMERERING OG MERKING AV STIKKONTAKTER Stikk produkt nummereres normalt ikke som separat produkt, men som forlengelsen av den sikringskursen de kommer fra. Dette for så entydig som mulig å ha samme nummer på selve stikket som også er angitt i fordelingen. Eks. vis innebærer dette at et stikk som kommer fra kurs XF12 i underfordeling , nummereres med XF12. Dersom bygningen er av en slik art at det kan herske usikkerhet om hvor i bygget denne fordelingen er plassert, benyttes også stedsnummeret. Merket på stikket vil da kunne bli: FH XF12, der FH235 angir romnummeret til fordelingen. Dersom kursene er bygget opp med separate kurser for data, egne kurser som er forsynt via UPS/reservekraft bør dette framgå i klartekst på selve merket til stikket. Dette fordi de fleste brukerne ikke normalt kjenner til nummer og merkesystemet. NUMMERERING OG MERKING AV TELE- OG DATAUTTAK Grunnprinsippet er det samme som for stikk. Dersom det benyttes felles tele /datarack gis disse systemnummer 521. Dette innebærer at hvert rack får sitt systemnummer (521.01, etc.) og nummeret på uttakene (både i rack og ute i lokalet) blir da: Sist lagret: 13 januar 2015 Side 8 av 19

93 Stavanger eiendom FH UF01, der FH235 er rommet som racket står i. Det vil ofte være vanskelig å få plass til hele nummeret på selve datauttaket ute i arealene. Eventuelle forkortelser som gjøres på merkingen avklares på forhånd. Det bør også utarbeides en egen liste som angir hvor alle datauttakene befinner seg, og som henges opp på datarommet. Med Dette fordi det ofte vil være viktig for EDB ansvarlig å kunne sitte ved dataracket og finne ut hvor de forskjellige uttakene havner (ute i lokalet). Listen skal også leveres elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. NUMMERERING OG MERKING AV BUSSYSTEMER Mange buss systemer er bygget opp med et hierarkisk nummersystem. Eks. vis består KNX nummeret av linje nummer, samt nummer på den enkelte linje, og dette er også vanlig for adresserbare brannalarmsystemer. For disse systemene må dette hierarkiet også være tatt med i systemnummeret. Eks. vis vil systemnummeret til en røykdetektor på brannalarmanlegget typisk ha nummeret: RY05.003, der angir systemnummeret, RY angir produkttype, og angir sløyfenummer og adressenummer på sløyfe. Når det gjelder merking av produktene, gjøres dette normal med kun den siste delen av nummeret, da første del normalt vil være lik i hele anlegget. Eks. vis merkes røykdetektoren med RY KNX-anlegg KNX -anlegget får på samme måten hovedsystemnummer 572. Og nummereringen for de forskjellige linjene blir da: OU01.01, der er systemnummeret, OU angir produkttypen (buss-omkobler) og angir hhv. linje nummer og adressenummer. Dersom det finnes flere hovedlinjer, vil dette kunne medføre behov for ytterligere undernummerering, eller dette kan da alternativt gjøres på systemnummernivå. Når det benyttes buss-tilkobler som produkttype, skyldes dette at det er i bussankobleren at adressen ligger, og denne kan i ettertid tilkobles andre produkter enn hva som var der opprinnelig. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 9 av 19

94 Stavanger eiendom DOKUMENTASJON Det skal leveres dokumentasjon på leverte varer og tjenester. Omfang må tilpasses det enkelte prosjekt. Dersom prosjektet omfatter ett eller flere tekniske anlegg, eksempelvis heis, rulletrapp, eller ventilasjonsaggregat, skal dokumentasjonen leveres som et tillegg til allerede eksisterende dokumentasjon. Det er viktig at ny tilleggsdokumentasjon beskriver hva som er levert og hvordan dette er tilpasset eksisterende anlegg. Elementene skal deles i følgende hovedkategorier: Tegninger Systembeskrivelser / driftsbeskrivelser Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste TEGNINGER De tegningskategoriene fra prosjektet som legges inn i systemet er listet under. Alle tegningene skal kunne leses i AutoCad 2007-versjon, eller nyere. De skal være konstruert i Model Space i målestokk 1:1, og inneholde layouter med tittelfelt med relevant informasjon. Model Space skal kun inneholde selve konstruksjonen. Layout-fanene merkes med bygningsdel og målestokk. I tillegg til tittelfelt, skal en layout inneholde lokaliseringsfigur dvs omriss av alle bygg tilhørende f.eks. en skole med gjeldende bygg uthevet med skravur. Lokaliseringsfiguren påsettes også en nord pil. Tegningene overleveres med «som bygget» status i dwg-format og papir i to eksemplarer. Det skal leveres et komplett tegnings sett på PDF-format. Papirformat må avklares i hvert enkelt prosjekt. Samtlige tegninger skal være bundet (ingen xref er), og det skal sammen med tegningene oversendes en ajourført tegningsliste, som angir evt. revisjonsindeks for som bygget tegningene, samt revisjonsdato. Alle plantegninger skal inneholde en "Layout der hele bygningsmassen inngår i hensiktsmessig målestokk. Følgende tegningskategorier skal være med: 1) Arkitekt a. Plantegninger b. Fasadetegninger c. Hovedsnitt d. Branntegninger e. Utomhusplan I noen sammenhenger vil det være relevant å ha med skjema og detaljer. 2) RIB-tegninger a. Plantegninger b. Elementtegninger c. Fundamenttegninger d. Nyttelasttegninger 3) Elektrotegninger Sist lagret: 13 januar 2015 Side 10 av 19

95 Stavanger eiendom a. Plantegninger installasjoner b. Stigeledningsskjemaer c. Enlinjeskjema tavler d. Kursfortegnelser 4) VVS-tegninger a. Plantegninger rør og ventilasjon b. Hovedsnitt c. Systemskjema SYSTEMBESKRIVELSE Systembeskrivelsen skal inneholde en oversikt over det aktuelle systemet. For et ventilasjonsanlegg beskrives det dimensjoner, kapasiteter, betjente arealer, plassering etc. for anlegget. Videre lages det en funksjonsbeskrivelse som beskriver virkemåte, reguleringsfunksjoner etc. FUNKSJONSBESKRIVELSE Funksjonsbeskrivelse skal inneholde informasjon om virkemåte, reguleringsfunksjoner og sentrale opplysninger om systemet for driftspersonell. Relevante grenseverdier, sikkerhetsfunksjoner og reguleringsparametere skal fremgå DRIFTSBESKRIVELSE Driftsbeskrivelsen skal inneholde informasjon om hvordan anleggene betjenes (brukerveiledninger). Typiske driftsbeskrivelser for det samme ventilasjonsanlegget vil være hvordan anlegget resettes etter en frostutløsning, filterskifte etc. Brukerveiledninger som er relatert til andre del-anlegg skal beskrives under disse. Dette innebærer at eks. vis betjening av ventilasjonsanleggene fra SD-anlegget skal beskrives under kapittelet for SD-anlegg og ikke under kapittelet for ventilasjonsanlegg. KOMPONENTINFORMASJON Generelt er det vanskelig å gi en spesifikk beskrivelse av hvilke komponenter dette totalt gjelder i et bygg. Komponenter som krever tilsyn og vedlikehold for å opprettholde sin funksjon skal medtas i dokumentasjonen Komponentene skal nummereres og merkes ihht retningslinjene i denne prosjekteringsanvisningen. Typiske komponenter som skal registreres er listet opp for de forskjellige fagkategoriene. Det presiseres at listen ikke nødvendigvis er komplett, men er eksempler på det nivået som skal registreres som komponenter. 2 Byggetekniske anlegg Dørtyper og beslagstyper, porttyper Brann og rømningsdører Brannluker, røykluker etc. 3 VVS Samtlige tekniske komponenter, så som aggregatkomponenter, pumper, vekslere, brannslukningsapparater, brannslanger etc. Sanitærutstyr, ventiltyper, radiatorer, taksluk etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype). Automatikkomponenter som følere spjeldmotorer etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype) 4 Elektro Sist lagret: 13 januar 2015 Side 11 av 19

96 Stavanger eiendom Tavlekomponenter som rekkeklemmer, sikringer, kontaktorer etc. beskrives bare i tavleskjema og ikke som komponenter Selve tavlen beskrives som komponent (for å lage kobling til tavleskjemaene) Belysningsutstyr, el-ovner, rømningsarmaturer etc. som komponenttyper (armaturliste) 5 Tele og Automatisering Undersentraler, hovedsentraler, PC-er, skrivere etc. Feltutstyr som følere, aktuatorer, ventiler bare som komponenttyper Øvrig utstyr som har et servicebehov Brannalarmsentral, undersentraler, meldertyper, skrivere etc. Adgangskontrollsentral, undersentraler, kortlesere, evt. kamera etc. 6 Andre installasjoner Heiser, rulletrapper etc. Nødstrømsaggregat/UPSer etc. Sentralstøvsuger/avfallshåndteringsutstyr ROMBEHANDLINGSSKJEMA Rombehandlingsskjema fylles normalt ut av arkitekt, og inneholder følgende informasjon: Rom navn og romnummer Bruttoareal Type gulvoverflate med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere gulvoverflater i samme rom Type vegg overflater med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom Type himling med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom BROSJYRER For samtlige anleggsdeler (også de som ikke har komponentbeskrivelse) skal det legges inn brosjyrer i digitalt i systemet. Disse skal leveres digitalt, enten som Word-dokumenter eller Pdf-filer. PDF filene skal gis et filnavn som angir innholdet i brosjyren i klartekst. Struktur avklares med byggherren. ADRESSELISTE Adresseliste fylles inn i eget Excel-skjema for dette. Her skal det i tillegg til vanlige adresseopplysninger angis hvilke leveranse (delleveranse) den enkelte leverandør har stått for. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 12 av 19

97 Stavanger eiendom OVERLEVERING AV KONTRAKTSARBEID FERDIGMELDING Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeidet vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Ferdigmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Erklæring om at kvalitetssikringen er utført i henhold til kvalitetsplan Erklæring om at kontraktarbeidet er utført, kontrollert og ferdigstilt Kopi av bygningsmyndighetenes godkjennelse av leverandørens sluttrapport Skriftlig status for opplæring Skriftlig rapport fra sluttkontroll. (Funksjons, belastnings prøver, måleprotokoller etc) Erklæring om at sluttdokumentasjon er ferdigstilt i henhold til kontraktens bestemmelser og overlevert til byggherren. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Ferdigmelding rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer ferdigmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for ferdigmeldingen (se eget skjema), dvs grunnlag for ferdigbefaring. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. Alle meldingsskjemaer (ferdigstillelse, overtagelse og reklamasjon) som rådgiver/byggeleder mottar fra entreprenører, skal oversendes prosjektleder etter at meldingsgrunnlaget er kontrollert. FERDIGBEFARING Etter at leverandør/entreprenørens ferdigmelding foreligger vil byggherren innkalle til ferdigbefaring. Leverandør/entreprenøren plikter å stille med nødvendige ressurser ved ferdigbefaringen. Ved ferdigbefaringen vil det bli gjennomført kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Dersom det ved ferdigbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift eller overtagelse, vil ferdigbefaringen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt ferdigbefaring bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra ferdigbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant. Ved avsluttet ferdigbefaring avtales tidspunkt for utbedring av feil/mangler og oppstartstidspunkt for prøvedrift avtales. Dersom det ved overtagelsesbefaringen etter prøvedrift påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. PRØVEPERIODE Prøveperioden er 6 måneder og vil bli benyttet til å prøve ulike funksjoner, driftssituasjoner og samspill med andre kontraktsarbeider/leveranser. Leverandøren skal stille med avtalte ressurser i prøveperioden. I prøveperioden har leverandøren ansvar for kontraktsarbeider. Sist lagret: 13 januar 2015 Side 13 av 19

98 Stavanger eiendom I prøveperioden skal kontraktsarbeider være i normal driftssituasjon. Dersom det oppstår driftsforstyrrelser som hindrer forutsatt prøvedrift, vil prøveperioden forlenges tilsvarende avbruddet. Leverandøren skal føre protokoll for driftsforstyrrelser og andre avvik/mangler som påvises i prøveperioden. Kopi av protokoller skal oversendes fortløpende til byggherren. OVERTAGELSESMELDING Overtagelsesmelding fra leverandør/entreprenør. Leverandøren skal ved prøveperiodens slutt sluttføre og ferdigstille kontraktsarbeider. Leverandøren skal utføre og dokumentere all sluttkontroll og supplere kontraktsfestet dokumentasjon for å vise at arbeidene overensstemmer med spesifiserte krav i kontrakten. Leverandøren skal utarbeide og oversende byggherren skriftlig melding om når kontraktarbeidet vil bli ferdigstilt for overtagelse. Meldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Overtagelsesmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Protokoll fra prøveperioden Protokoll fra utført sluttkontroll Skriftlig status for opplæring Komplettering av all sluttdokumentasjon. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Overtagelsesmelding fra rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer overtagelsesmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for overtagelsesbefaring (se eget skjema), dvs. grunnlag for overtagelse. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. OVERTAGELSESFORRETNING Overtagelsesbefaring Etter at leverandørens overtagelsesmelding foreligger vil byggherren innkalle til overtagelsesforretning. Ved overtagelsesforretningen vil det bli gjennomført en besiktigelse av kontraktsarbeider med kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Leverandøren og rådgiver plikter å stille med nødvendige ressurser ved overtagelsesbefaringen. Dersom det ved overtagelsesbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra overtagelsesbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant i henhold til NS Sist lagret: 13 januar 2015 Side 14 av 19

99 Stavanger eiendom Overtagelse Dersom byggherren godkjenner arbeidene ved overtagelsesbefaringen gjennomføres overtagelse av kontraktsarbeidene. Reklamasjonsperioden starter ved overtagelse. Reklamasjonsperiode Reklamasjonsperioden skal utnyttes effektivt av byggherren og det skal rapporteres til leverandøren om mangler/driftsforstyrrelser som har årsak i leveransen. Leverandøren skal forklare og bekrefte utbedring av byggherrens påpekte mangler i reklamasjonsperioden. Det skal gjennomføres en reklamasjonsbefaring etter 1 år, 2 år og ved reklamasjonens utløp. Leverandøren skal forut for hver av reklamasjonsbefaringene foreta en gjennomgang av anlegget med driftspersonalet for utarbeidelse av reklamasjonsmelding. Leverandøren og rådgiver skal bekrefte utførelsen av byggherrens reklamasjonsrapporter. Rådgiver innkaller til reklamasjonsbefaring etter avtale med BYGGHERRE. MELDINGSSKJEMA Følgende skjema er vedlagt: - Ferdigstillelsesmelding - Overtagelsesmelding - Reklamasjonsmelding - Sjekkliste for ferdigbefaring Sist lagret: 13 januar 2015 Side 15 av 19

100 Stavanger eiendom FERDIGSTILLELSESMELDING Prosjekt Entreprenør/Leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Dato for utfylling: Entreprenør OK IKKE OK Merknader / dato for vedlagg. Alle kontraktens arbeider er utført. Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen kontraktsmessige arbeider gjenstår Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført Innregulering, protokoller, rapporter for egenkontroll er vedlagt Kontraktens krav til innregulering, protokoller er vedlagt Drift og vedlikeholdsinstrukser er ferdigstilt og overlevert i henhold til kommunens krav All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon er i henhold til kommunens krav Opplæring er utført med driftspersonell( Angi hvilke faser) Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 16 av 19

101 Stavanger eiendom OVERTAGELSESMELDING Prosjekt Entreprise: Entreprenør: Entreprenør / leverandør Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert og overlevert i henhold til kommunens krav Kontrollmålinger er utført og overlevert Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i prøveperiode er utført Opplæring er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved overtagelse ( dvs. ikke godkjent overtagelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 17 av 19

102 Stavanger eiendom REKLAMASJONSMELDING Prosjekt Entreprenør / leverandør Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr: Saksbeh: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlagg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Kontraktsmessige kontrollmålinger, funksjonstester er utført Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert i henhold til byggherrens merknader Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i reklamasjonsperioden er utført Opplæring av driftspersonell er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 18 av 19

103 Stavanger eiendom SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 56 AUTOMATISERING PROSJEKT: ENTREPRENØR: Pkn. Nr. Ok Ikke Ok 1 FDV-dokumentasjon overlevert for kontroll 2 Anlegget tilknyttet sentral leverandørserver 3 Ekstern tilgang testet 4 Overføring av trendlogger og alarmer til felles SQLdatabase testet. 5 Back-up av anlegget igangsatt. 6 Merking av komponenter utført iht. SK tverrfaglige merkesystem. 7 Alle funksjoner iht. funksjonstabell idriftsatt og testet. 8 Skjermbilder for alle system utført iht. SK krav. 9 Varmeanlegg, funksjonstestet. 10 Ventilasjonsanlegg, funksjonstestet. 11 Kjøleanlegg, funksjonstestet. 12 Romregulering, funksjonstestet. 13 Driftstekniske alarmer, funksjonstestet. 14 Alarmer testet. Alarmliste med grenseverdier utarbeidet. 15 Målinger testet og kalibrert. 16 Brannfunksjon funksjonstestet. 17 Virkningsgradsovervåkning testet 18 Driftstider, start, stopp testet. Liste over programmerte driftstider utarbeidet. 19 Trendlogger igangsatt. Liste over igangsatte trendlogger utarbeidet. 20 Energimålinger, overføring til EOS funksjonstestet. 21 Skjema og funksjonsbeskrivelse montert i tavler. 22 Opplæring avtalt. Generelle merknader / status Ok Ikke Ok Merknad Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring ( dvs ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 13 januar 2015 Side 19 av 19

104 Stavanger Eiendom Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 16

105 Stavanger Eiendom Innholdsfortegnelse Innledning VVS VVS, GENERELT Sanitær Varmesystem Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem Brannslokking Sprinklersystem Gass og trykkluft system Prosesskjøling Kjøleroms system Fryseroms system Luftbehandling Luftbehandlingsanlegg Komfortkjøling Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon Vannbehandling Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg 13 Rørnett og tappepunkter Ventiler, regulatorer og temperaturmålere Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Temperaturmålere for varmt tappevann Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling Igangkjøring og overtakelse Sist lagret: 7. desember 2014 Side 2 av 16

106 Stavanger Eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av VVSinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 3 av 16

107 Stavanger Eiendom 3 VVS 30 VVS, GENERELT De VVS-tekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det VVS-tekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Motorer med merkeytelse på 0, kw skal enten ha en effektivitet tilsvarende effektivitetsklasse IE3, eller oppfylle kravene i effektivitetsklasse IE2, og være utstyrt med en frekvensomformer. Utstyr som leveres med egen intern automatikk, skal ha et Kommunikasjonsgrensesnitt som tilfredsstiller prosjekteringsanvisning 5C Byggautomatisering. Denne leverandør er ansvarlig for å innhente og levere fullverdig teknisk dokumentasjon til automatikkentreprenør for integrering mot SD-anlegg/Driftssentral. Merking: Utstyr merkes med System og komponentnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning generell del. Utstyr merkes med maskinskrevet merketape. I skolebygg skal alt utstyr som er montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fullfarge Rådgivende ingeniør VVS må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 31 Sanitær Varmtvann inkl. bereder og sirkulasjon, Kaldtvann, Trykkøkningssystem. o Utover gjeldene lover og forskrifter, henvises det til vedlegg P3-01 som beskriver kommunale retningslinjer for dimensjonering og tekniske løsninger for beredersystemer og dusjanlegg. Avløpssystem, inkl. bunnledninger. o Takvannsnedløp skal være utført i stål.. Målesystem, Doseringssystem. o Vannmålere skal leveres med signalutgang for tilknytning til SD-anlegg via M- buss. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 4 av 16

108 Stavanger Eiendom 32 Varmesystem 320 Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem. Varmeanlegg skal prosjekteres som vannbårne lavtemperaturanlegg. Hensikten er at varmesystemet skal kunne reguleres slik at det følger byggets varmebehov til enhver tid, og kjører på så lave temperaturer som mulig etter behovet. Det skal leveres energimålere med M-bus både for hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For varmepumper og kjeler skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU) og levert energi (flowmåler med M-bus). Det skal leveres en energimåler pr. varmepumpe. For opptatt energi skal energi til både pumper, varmepumpe, tørrkjølevifter etc inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til varmepumpemålingen. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Alle pumper i varmeanlegget skal behovsstyres. Dette gjelder også pumper på kald og varm side av varmepumper slik at disse stoppe og startes av varmepumpe for å unngå unødvendig drift. Tørrkjølevifter skal også behovsstyres av varmepumpe/kjølemaskin slik at disse stoppes og startes av kjølemaskin/varmepumpe. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. Radiatorsystem skal i tillegg leveres med en programfunksjon for overstyring via SDanlegg/ Driftssentral, som ved to enkle kommandoer setter alle radiatorventiler i fullt åpen eller fullt lukket posisjon for innregulering og kontroll av vannmengder. Elektrokjeler skal være forsynt med nullspenningsrele, slik at registrert spenningssvikt i en fase initierer utkobling av spenningsforsyning til kjelen. En slik utkobling skal generere en alarm til driftssentralen. Forankoblet effektbryter skal utstyres med nullspenningsrele. Settpunkt for elektrokjel skal være utekompensert. Det skal være egen uteføler som brukes til styring av varmeanlegget i bygget Teknisk isolering Alle rør skal isoleres med mineralullisolasjon eller tilsvarende isolasjonskvalitet. Alle pumpehus, ventiler, flenser, varmevekslere, flowmålere skal isoleres med produktspesifikk isolasjonskappe eller universell isolasjonskappe. Isolasjonskappe skal være avtagbar for service og vedlikehold. 33 Brannslokking 332 Sprinklersystem. Sluk i sprinklerrom skal dimensjoneres for vannmengder ved test av sprinklerventil. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 5 av 16

109 Stavanger Eiendom Sentral sprinkelventil kobles til SD-anlegg, og skal gi signal om ventil er åpen eller stengt. 34 Gass og trykkluft system Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter. 35 Prosesskjøling Kuldetekniske anlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Dimensjonerende utetemperatur skal være +27 C Følgende FDV dokumentasjon skal foreligge: o Igangkjøringsrapport o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve Service Drift og vedlikehold skal beskrives og tilbys som en opsjon (PL avklarer bruk av opsjon med Drift- og energi/forvaltning). Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. For kjølemaskiner med vannbåren primærkrets skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU)og levert energi (flowmåler med M- bus). Det skal leveres en energimåler pr. kjølemaskin. For opptatt energi skal energi til både pumper, kjølemaskin, tørrkjølevifter etc inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til isvannsproduksjon. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SDanlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. 351 Kjøleroms system. Kondensvann ledes til avløp. Avløpsrør skal ha vannlås hvis avløpsrør går ut av kjølerom. Alle rørføringer på lavtrykksside skal isoleres med cellegummi isolasjon med minimum 13 mm tykkelse. Isolasjonen skal limes med godkjent lim i skjøtene. 352 Fryseroms system. Vannlås for avløpsrør monteres alltid på utsiden av fryserom. Kondensvannavløp skal: o Legges i kobberrør innvendig i fryserom o Ledes raskest mulig ut av fryserom o Isoleres i fryserom o Sikres med varmekabel frem til vannlås Sist lagret: 7. desember 2014 Side 6 av 16

110 Stavanger Eiendom 36 Luftbehandling 360 Luftbehandlingsanlegg Rådgiver som skal prosjektere luftbehandlingsanlegg skal ha fokus å velge energieffektive løsninger og løsninger som er enkle i oppbygning og enkle i vedlikehold. Rådgiver skal legge fram for byggherren 2-3 forskjellige forslag til løsninger. Disse skal vise LCC beregninger for 20 år. Byggherren skal i samråd med rådgiver innstille på den beste løsningen basert på LCC vurderingene og innarbeide denne i beskrivelsen. Aggregat, CAV og VAV-system Ventilasjonsaggregater kan leveres med ferdig montert automatikk, men regulatorer/undersentraler skal da være av samme fabrikat som byggets SD-anlegg. Alle parametere som har betydning for styring og regulering av aggregatet skal være tilgjengelig via driftssentralens portal. Ventilasjonsaggregater skal som standard leveres med frekvensomformere for kapasitetsregulering av luftmengder. SD anlegg skal kunne overstyre frekvensomformerens interne automatikk, vise status, drift og feil, og med 0-3 timers vribart kortidsur for forlenget drift, med brukervennlig plassering. Som inntaksrist skal det benyttes en vannavstøtende type som fabrikat Wide eller likeverdig. Bunn i inntakskammeret må helle mot avløp eller ut mot inntaksristen. Spjeld på inntak og avkast må være plassert nærmest mulig inntak / avkast for å hindre fuktighet ved for eksempel tåke å trenge inn i aggregatet når dette er avslått. Leverte CAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde til SD-anlegg/Driftssentral. VAV-systemer skal leveres for trinnløs regulering av luftmengder. Alle VAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde og spjeldposisjon til SD-anlegg/Driftssentral. Fortrinnsvis benyttes VAV-spjeld med busskommunikasjon mot SDanlegg/Driftssentral Anlegget skal konstrueres slik at målte luftmengder på tilluftspjeld brukes som styringsparametere for avtrekkspjeld. Temperatursensorer og tilstedeværelsesdetektorer i de enkelte rom benyttes for regulering av luftmengder. For møterom og andre rom med varierende personbelastning skal det også leveres CO2-sensorer som inngår som styringsparameter. VAV-anlegget skal samkjøres med tilhørende ventilasjonsaggregat, slik at trykket i kanalnettet til enhver tid er så lavt som mulig. Dette oppnås ved en optimalisering på grunnlag av registrerte spjeldposisjoner på alle tilhørende VAV-spjeld. Varmegjenvinner skal være roterende i bygg der det ikke medfører risiko for spredning av forurensing/smitte, med en årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad Sist lagret: 7. desember 2014 Side 7 av 16

111 Stavanger Eiendom på minst 85 %. Det skal monteres/settes av plass til temperaturfølere på begges sider av gjenvinner. Virkningsgrad i % skal beregnes og vises i skjermbilde. Luftvarmere, Luftporter. Varmebatterier i luftporter skal ikke være vannbaserte. 37 Komfortkjøling Frikjøling skal vurderes som alternativ til andre løsninger der dette er tilgjengelig. For datarom og tekniske rom skal frikjøling benyttes dersom det er tilgjengelig. 370 Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon. Generelt Kulde- og varmepumpeanlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Valg at systemløsning skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, med fokus på å oppnå høyest COP som mulig samt å bygge enkle anlegg. Dimensjoneringskriterier For varmepumpeanlegg skal dimensjonerende utetemperatur (DUT) og årsmiddeltemperatur (tm) hentes fra oppdaterte stedsklimadata. Varmepumpeanlegget skal prosjekteres slik at det kan levere så lave temperaturer som mulig etter varmebehovet. Varmepumpens fordamper- og kondensatorflate bør alltid overdimensjoneres med ca 20% om mulig. Trykkfallet i kondensator bør ikke overstige 40 Kpa. Trykkfallet i fordamper bør ikke overstige 30 Kpa. Temperaturforskjellen mellom kjølemediet og kjølebæreren/varmebæreren bør ikke understige 1,5 C. Varmesystemet skal dimensjoneres slik at trykkfallet blir så lavt som mulig for å bla. redusere pumpearbeidet i vvs systemet. Kuldetekniske anlegg prosjektert for kjøling skal dimensjoneres for utetemperatur +27 C. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 8 av 16

112 Stavanger Eiendom For å ivareta nødvendig temperaturbehov skal kompressoren kunne levere arbeidstemperatur som ligger minst 5 C over dimensjonerende arbeidstemperatur. Spisslastsystemet skal alltid plasseres i turledning etter akkumulatortank. Ved flere varmepumper på samme system skal kondensatorsiden seriekobles. Ved flere varmepumper på samme system skal fordampersiden parallellkobles. Effekten på varmepumpen skal generelt dimensjoneres for å kunne dekke minst 65-70% av bygningens effektbehov. Energidekning: % av bygningens netto energibehov Ekvivalent driftstid: timer per år For varme- og kjøleproduksjon knyttet til bygningers kjøle- og varmebehov skal det velges kjølemedie R134A eller R410A, alt etter gjeldende arbeidsforhold. Det skal vurderes utnyttelse av internvarmeveksler, hetgassveksler og underkjølingsvarmeveksler til tappevannsoppvarming. Varmepumper med avrimingsbehov skal være utstyrt med bunnpanne og dreneringsstusser for lettere avledning av kondensvann. Utendørs avløp for kondensvann skal ledes til frostsikker sluk. Avløpet skal isoleres og leveres med 2 separate selvregulerende varmekabler. Korrosive miljøer Alle luftberørte varmevekslere (fordampere, kondensatorer, tørrkjølere etc.) som skal stå i forbindelse med et korrosivt miljø må leveres med antikorrosiv behandling av overflater (lameller og rør). Akkumulering Akkumuleringen skal dimensjoneres slik at nødvendig gangtid for varmepumpe blir ivaretatt. Krav er at volumet på kollektorsiden ved bergvarmeanlegg skal være 15 liter pr. kw kjøleeffekt for å oppnå bra gangtid. Dimensjonerende gangtid skal ligge mellom minutter. Fortrinnsvis skal som hovedregel bygges med 3-rørs kobling på akkumulator med t- rør på retur til varmepumpe, se prinsippskisse under. Dette for å sikre vannmengder til kondensatorsiden samt å holde returtemperaturen til varmepumpe lav. Forvarming av tappevann skal fortrinnsvis skje i samme akkumulator ved bruk av innvendig spiralløsning. Tappevannet skal gå i spiralen. Energimåling For varmepumper skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU)og levert energi (flowmåler med M-bus). Det skal leveres et sett med energimålere pr. varmepumpe. For opptatt energi skal energi til både pumper, varmepumpe, tørrkjølevifter etc inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til varmepumpemålingen. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 9 av 16

113 Stavanger Eiendom Målerne på elektrisk forbruk skal ha en timesoppløsning pr Kwh Målere på avgitt energi (vannbåren energi) skal ha en timesoppløsning på minst pr. 10Kwh. Energibrønner Styring og regulering Varmepumper skal leveres med intern automatikk med web-grensesnitt. Som et minimum skal følgende styring og regulering være mulig å justere fra webgrensesnittet: o Utekompensering av tur-temperaturen for varmepumpen o Manuell start og stopp av varmepumpen o Statusindikator på drift/stopp o Trykk og temperatur for kjøletekniske kretser Anlegget må bygges og styres slik at spisslast ikke overtar varmelasten som varmepumpe kunne klart alene. Varmepumpens automatikk skal kunne begrense drift av spisslast. Service i garanti- og reklamasjonstiden Service og nødvendig vedlikehold skal beskrives og tilbys i egen prispost. Leverandøren har plikt til å påse at oppdragsgiver inngår service i garantitiden for utstyret. LCC bereginger Rådgiver som skal prosjektere varmepumpesystemet skal legge fram for byggherren 2-3 forskjellige forslag til løsninger. Disse skal vise LCC beregninger for 20 år. Byggherren skal i samråd med rådgiver innstille på den beste løsningen basert på LCC vurderingene og innarbeide denne i beskrivelsen. Løsningsforslagene som skal vurderes skal inneholde følgende opplysninger: - Energibesparingsberegninger. - Kompressoreffekten Sist lagret: 7. desember 2014 Side 10 av 16

114 Stavanger Eiendom - Kondensatoreffekten - Kjøleeffekten - Kompressorens virkningsgrad - Årsvarmefaktor for varmepumpen og for hele varmesystemet - Løsning for spisslast. Denne skal vise energibehovet for spisslast - Bygningens energibehov Kwh/år - Bygningens effektbehow Kw - t-kald side samt laveste og høyeste temperatur - Tur- og returtemperatur varm side ved DUT - Beregning som viser antall start av varmepumpe pr. time. - Fordeler og ulemper med de ulike løsningene for aktuell - bygning. Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) - Beregningsgrunnlag for valg av energibrønner FDV og ferdigstillelse Følgende opplysninger gjelder som minimumskrav for kulde- og varmepumpeentreprenørers anbudspapirer og FDV dokumentasjon: o Fabrikant og modellbetegnelse o Spenning o Type kuldemedium og fyllingsmengde o Kompressortype o Antall kuldetekniske kretser o Type fordamper og kondensator o Sirkulerte væskemengder gjennom fordamper og/eller kondensator o Trykkfall over væskebasert fordamper og/eller kondensator o Tabell eller diagram som viser driftsgrenser for maskinen o Motorstørrelser og maksimalt strømtrekk o Støydata I tillegg skal FDV dokumentasjon inneholde minimum: o Igangkjøringsrapport o Funksjonsbeskrivelse o Generelle vedlikeholdsanvisninger o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve o Hovedstrøm- og styrestrømskjema o Teknisk manual o Regulatormanual o Tegninger og flytskjema Sist lagret: 7. desember 2014 Side 11 av 16

115 Stavanger Eiendom Før overlevering skal hovedstrøm- og styrestrømskjema samt eventuell manual for elektronisk regulator plasseres i dokumentholder inne i eller ved maskinens elektroskap. Dette gjelder hvert enkelt kulde- og varmepumpeaggregat. 38 Vannbehandling System for felles spyling av dusjanlegg o Se retningslinjer, vedlegg P3-03 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 12 av 16

116 Stavanger Eiendom Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg Dette vedlegget inneholder retningslinjer for konstruksjons- og dimensjoneringsforhold som konsulenter og leverandører skal legge til grunn ved utførelse av sanitærinstallasjoner for Stavanger kommune. Instrumentering Det skal være temperaturfølere på hver enkelt varmtvannsbereder, og føler på utgående varmtvannsrør etter siste bereder. Dersom bygget har, eller skal ha, SD-anlegg skal berederne i anlegget ha målerlommer for tilkobling til SD-anlegget. Dersom det benyttes forvarming mot varmeanlegg skal det være energimåler på denne energiposten.. Rørnett og tappepunkter Rørnettet skal dimensjoneres slik at distribusjon av varmt tappevann rask kommer frem til tappestedene. Det er følgende krav til rørnett og valg av løsninger: Rørnett der det går varmt tappevann igjennom, skal isoleres med 35-40mm mineralullisolasjon/steinullisolasjon. Dette gjelder rør og koblinger knyttet mot berederanlegget, varmeanlegg, fjernvarmeanlegg og hovedledninger. Isoleringen skal også omfatte ventiler, pumpehus og koblinger. Eventuell bruk av isoleringskapper og formsydde skal medtas. Det skal som hovedregel legges opp til sirkulasjonsledning for varmtvannet. Andre løsninger skal avklares med byggherren. Dersom det viser seg å være nødvendig må det legges opp flere sløyfer for å sikre at temperaturen opprettholdes. Se ellers egne krav til varmtvannssirkulasjon i dusjrom. Behovet for antall pumper avklares med byggherren, men hver avgreining skal ha temperaturføler tilknyttet SD-anlegget. Rørnettet med tilhørende sirkulasjonsledninger skal dimensjoneres slik at en oppnår 60 grader på tappesteder som ligger lengst borte fra berederanlegget innen 30 sekunder. Kaldtvannsledning skal, så godt det lar seg gjøre ikke legges tett sammen med varmtvannsledning. Varme fra varmtvannsrørene kan varme opp kaldtvannsledningen til ideelle temperaturer for gode vekstbetingelser for legionella. Kaldtvannsledningen skal isoleres med celleplast eller mineralull. Røropplegg skal gå til et tappepunkt. Deler av rørinstallasjonen som ikke skal brukes, skal IKKE plugges igjen, men fysisk frakobles og fjernes. Det skal ikke være blindrør i rørnettet. Behovet for utendørs vannuttak og nødvendigheten av disse avklares med byggherren. Brannslanger dekker ofte behovet for vann utendørs. Mulighet for slangeuttak på tappested som ofte er i bruk vurderes og avklares med brukerne. Ved rehabilitering: Når deler av rørnettet i bygget er planlagt å beholdes, må en forsikre seg om følgende: At det ikke finnes røropplegg i installasjonen som det ikke kan tappes vann fra. Dette omfatter alt fra frakoblede servanter, dusjer og røropplegg etter tidligere ombygninger eller demontert utstyr. Dersom denne kartleggingen er omfattende bør en kalkulere inn nye røropplegg. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 13 av 16

117 Stavanger Eiendom For gamle installasjonen som beholdes SKAL det overleveres dokumentasjon til byggherren på at det er utført kartlegging av rørnettet og at alle røropplegg som ikke er i bruk i anlegget er fjernet. Dokumentasjonen skal inneholde liste over de blindrør som ble funnet ved kartleggingen og at de er kvittert ut og fjernet. Rørstuss fra tidligere forgreininger skal ikke være lengre enn 2x rørdiameteren. Isolasjonen på eksisterende rør som beholdes skal kontrolleres. Dersom isolasjon på varmtvannsrørene er av typen celleplast eller tilsvarende skal den byttes til tilsvarende som beskrevet ovenfor under Rørnett. Dersom rør og sanitærinstallasjoner er 30 år eller eldre skal det skiftes ut med nytt. Ventiler, regulatorer og temperaturmålere I et varmt- og kaldtvannsanlegg er det behov for ulike ventiler på strategiske punkter. Ved montering av ventiler er det viktig å være klar over følgende: Stengeventiler til deler av et anlegg som kun benyttes i perioder, skal monteres med minst mulig avstand til hovedopplegget (rørstopplegget som er i bruk), se bilde 1 under. Det kan for eksempel være stengekraner til: - utendørskraner - tilfluktsrom - røropplegg til vanningsanlegg som brukes i sesonger - andre røropplegg som går til lokaler som i perioder ikke er i bruk Figur 1 Plassering av ventil mot røropplegg som i perioder er avstengt Sist lagret: 7. desember 2014 Side 14 av 16

118 Stavanger Eiendom Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Uansett valg av løsning så skal følgende krav oppfylles: Utgående varmtvann etter blandeventil, skal holde 60 grader (helst et par grader over). Når det er SD-anlegg, skal reguleringen kunne justeres fra SD-anlegget, hvis det er shuntregulering av varmtvannstemperaturen. Når det monteres termostatblander som stilles inn på en fast temperatur skal det settes inn en by-pass ventil over blandeventilen som gjør det enkelt å gjennomspyle anlegget med minst 70 grader, se bilde 2 under. Det er viktig at det settes inn 2 ventiler i by-pass arrangementet slik at en unngår stillestående vann på noen av sidene av blandeventilen. Figur 2 By-pass ventil og plassering av ventiler. Temperaturmålere for varmt tappevann Følgende målepunkter for temperaturovervåking skal monteres som minimumskrav Alle storberedere skal ha temperaturmåler på tanken. (Dersom det leveres boligbereder til et enkeltstående anlegg er temperaturmåler på utgående varmtvann fra berederen tilstrekkelig. ) Det skal være temperaturmåler på utgående varmt tappevann etter beredere. Føler skal stå etter blandeventil. Det skal monteres temperaturføler på retur varmt tappevann på sirkulasjonssløyfe. Måler skal plasseres slik at den er tilgjengelig for avlesning i teknisk rom. Dersom anlegget har flere sirkulasjonssløyfer så skal hver sløyfe ha egen temperaturmåler på retur varmt tappevann. Røranlegg som har varmekabel skal ha måler(e) på strategiske punkter på røropplegget, slik at temperaturen på varmt tappevann kan overvåkes. Dersom bygget har eller skal ha SD-anlegg, skal det settes inn målerlommer i røropplegg slik at temperaturene kan overvåkes på SD-anlegget. Målerlommene skal monteres i tillegg til manuelle målere nevnt i punktene over. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 15 av 16

119 Stavanger Eiendom Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling. Det aksepteres følgende to løsninger: 1. Blandingen foregår på hver enkelt armatur. Varmt- og kaldtvannsledningene legges frem til hver enkelt armatur. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilføres siste armatur. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk. 2. Blandingen foregår med felles blandesentral plassert i dusjrommet. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilkobles felles blandesentral. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann til øvrige tappesteder skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk i tillegg til blandeventil for dusjer. Uavhengig av valgt løsning skal alle armaturene i dusjrom med flere dusjer ha mulighet for å kunne spyle samtidig. Det skal spyles med innstilt temperatur. Dersom bygget skal ha SD-anlegg legges det opp til at hvert dusjrom kan styres tidsmessig fra SD-anlegget. Eventuelle instruktør/lærer dusjer som er i tilknytning til dusjrommene med felles dusjer knyttes disse til respektive herre/dame dusjrommene slik at disse også inngår i automatisk spyling. For bygg uten SD-anlegg er det tilstrekkelig med lokal styring, nøkkelbryter eller tilsvarende som kan opereres av driftspersonell. Igangkjøring og overtakelse Før anlegget kan tas i bruk, skal følgende være utført og overlevert. alle ledninger skal være gjennomspylt før armaturer monteres (det er en uheldig praksis at armaturer monteres før rørnettet er gjennomspylt). målprotokoll som inngår i FDV-dokumentasjonen, skal vise at følgende temperaturer er målt og kontrollert.: - Beredertemperatur minst 70 grader. - Utgående tappevannstemperatur er innstilt på 60 grader - Retur på sirkulasjonsledning varmt tappevann er 60 grader - Minst 60 grader på tappested som ligger lengst unna bereder innen 30 sekunder risikovurdering av vannfordelingsnettet- Risikovurderingen skal utføres av tredjemann. Byggherren oppnevner person som gjennomfører kontrollen på bestilling fra entreprenøren. Risikovurderingen skal følge FDV-dokumentasjonen. FDV-dokumentasjon som skal inneholde driftsinstrukser og annen dokumentasjon over levert utstyr. Det skal leveres flytskjema over vannfordelingsnettet samt rørtegninger. FDVdokumentasjonen leveres tredjepart som skal gjennomføre risikovurderingen. Opplæring av driftspersonell i bruk og vedlikehold av beredersystemet, inkludert rutiner for tilsyn og gjennomgang av FDV-dokumentasjon. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 16 av 16

120 Stavanger eiendom Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 7

121 Stavanger eiendom Innholdsfortegnelse Innledning ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT SYSTEMER FOR KABELFØRING SYSTEMER FOR JORDING HØYTSPENT FORSYNING NETTSTASJONER LAVSPENT FORSYNING SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK SYSTEM FOR HOVEDFORDELING ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER LYS BELYSNINGSUTSTY NØDLYSUTSTYR... 7 Sist lagret: 7. desember 2014 Side 2 av 7

122 Stavanger eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Elkraftinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 3 av 7

123 Stavanger eiendom 4 ELKRAFT 40 ELKRAFT, GENERELT De elektrotekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: FEL Plan og bygningsloven Ekomloven NEK 400 NS 3420 Lyskulturs publikasjoner SINTEF byggforskserien For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. Det elektrotekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Generelt skal det legges skjult anlegg. Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. Rådgivende ingeniør elektro må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT 411 SYSTEMER FOR KABELFØRING Bæresystemer dimensjoneres for å dekke elkraft, IKT, sikkerhetsanlegg og automatiseringsanlegg med 30 % utvidelsesmulighet. Kabelbroer, -stiger og uttakskanaler skal være utformet i aluminium eller korrosjons beskyttet stål. Svakstrøms kabler skal legges med skillevegger eller tilstrekkelig avstand til sterkstrøm, iht. NEK EN 50173/74, for å unngå støyproblematikk. Bæresystemer skal forankres i faste bygningsdeler og ikke i demonterbare eller bevegelige installasjoner. Bæresystemer skal tilknyttes jord og være galvanisk forbundet i alle overganger, sprang m.m. 412 SYSTEMER FOR JORDING Ingen krav stilles utover gjeldende lover og forskrifter. 42 HØYTSPENT FORSYNING 422 NETTSTASJONER Nye trafoer skal installeres i egne bygg. I eksisterende bygg skal det unngås at tilstøtende rom har varig opphold av personer. 43 LAVSPENT FORSYNING 431 SYSTEM FOR ELKRAFTINNTAK Inntak dimensjoneres iht. Lyses skjema energi- og effektbudsjett for anlegg over 150kVA Det skal i forprosjektfasen sendes henvendelsesskjema til oppdrag@lyse.no Skjema lastes ned på Sist lagret: 7. desember 2014 Side 4 av 7

124 Stavanger eiendom Spenningssystem skal være ensartet for hver bygning. Ved utvidelse skal evt. eksisterende elektrisk anlegg bygges om til samme spenningssystem (TN-C-S 400V). Alt eksisterende utstyr som skal tilknyttes ny spenningstype, må kobles om eller vurderes byttet ut. Trafoer skal unngås. Alle nye målere skal leveres med fjernavlesning. Installatør skal, ved bestilling, melde at dette er ivaretatt til energiansvarlig hos Stavanger Eiendom Drift- og Energiseksjonen. Stavanger Eiendom vil sørge for at anlegget plasseres på rett kundeforhold, samt oppsett og overføring av energifiler. 432 SYSTEM FOR HOVEDFORDELING Hovedfordelere utføres for betjening av sakkyndig personell, felt for utgående stigere skal utføres for betjening av instruert personell. Alle låser, på eller til tavlerom, skal være i henhold til byggets låssystem. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Effektbrytere for elektrokjeler skal leveres med 0-spenningsutløser, eller tilsvarende, for sikker utkobling av kjel ved overoppheting. Alle utgående hovedstrøms kabler f.o.m. 10 qmm skal tilkobles direkte til utstyr med koblingsklemmer/ kabelsko, eventuelt med overgang Al/Cu. Alle utgående hovedstrøms kabler t.o.m. 6qmm og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lynnedslag/emp ikke induserer større spenninger enn maks 2kV. Fordeling skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk (vinter/full belastning), rapport ettersendes og legges i FDV. 433 ELKRAFTFORDELING TIL ALMINNELIG FORBRUK Underfordelere utføres for betjening av ikke-sakkyndig personell. I hver underfordeling skal det monteres lastbrytere slik at fordelingen kan legges strømløs uten å kople ut hele stigeledningen. Antall fordelere, kabler og utstyr skal dimensjoneres slik at maksimalt spenningsfall ligger innenfor 3 %. Fordelinger skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk, rapport ettersendes og legges i FDV. Det skal benyttes overspenningsvern på kurser for stikkontakter samt svakstrøms utstyr. Det skal legges separate kurser for lys og stikkontakter. For lyskurser må det tas hensyn til lekkasjestrømmer og startstrømmer i forkoblingsutstyr. Alle alarmsentraler skal ha egne kurser. Alt utstyr i tilknytning til aktuell sentral, for eksempel alarmsender, skal tilknyttes samme kurs som sentral. Det skal benyttes tilstedeværelsesdetektorer for styring av lys, enten som separate enheter eller som del av et lysstyringssystem. Detektorer monteres minimum 2,0 meter over golv eller i tak. I tekniske rom med roterende maskiner og/eller elkraftfordelere benyttes bryter. AV utstyr og føringsvei for dette skal tilrettelegges og avtales med bruker i prosjekteringen. Merking Kabler skal merkes med fordeling og kabelnummer. Utstyr merkes med fordeling og kursnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning 1 - Generell del. For kabler benyttes laminerte maskinskrevne merker, kablene merkes ut fra fordeling og ved endepunkt. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 5 av 7

125 Stavanger eiendom Utstyr merkes med maskinskrevne merketape. I skolebygg skal alle brytere og uttak montert i tilgjengelig høyde graveres. Graveringen skal være direkte på utstyr uten fyllfarge. 434 ELKRAFTFORDELING TIL DRIFTTEKNISKE INSTALLASJONER Automatikkleverandøren skal levere komplette fordelinger for automatiseringssystemer. Fordelinger skal utføres iht. maskindirektivet. Fordelinger skal inneholde vendere, sikringer, kontaktorer, motorvern, hjelpereléer, undersentraler etc. komplett internt koplet og lagt frem på rekkeklemmer. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Spesielt for varmepumpeanlegg For varmepumpeanlegg skal alle komponenter som forbruker elektrisk energi ha energimåling med grensesnitt på Modbus RTU. For bergvarmeanlegg følgende komponenter ha egen energimåler Pumper på kald side av varmepumpe Pumpe på varm side av varmepumpe Varmepumpe. Tørrkjøler Leveres det flere maskiner skal hver maskin ha egen måler på både varmepumpe og tilhørende pumper. Dette for å kunne beregne COP for hver enkelt maskin i systemet. Det er beskrevet tilsvarende måling for vannsiden i prosjekteringsanvisning 3 VVS. Montasjeenhet leveres som moduloppbygget, stålplatekapslet skap med rygg beregnet for frittstående montasje på gulv. Montasjeenhet leveres med 1 stk. dobbel 2/16 A stikkontakt med jord, dobbel datakontakt RJ45 og innvendig belysning. Kabling til frekvensomformere skal være med skjerming mot EMC. Alle roterende maskiner skal ha forankoblet låsbar servicebryter. Kabling til effektbrytere for lesing av energiforbruk skal utføres med Modbus kabel (typisk Belden 3106A eller tilsvarende). Kabling til energimålere for vannbårne system som bruker M-bus skal utføres med M-bus kabel (typisk Belden 3076F, Belcom Profibus PA Easystrip eller tilsvarende). Kabling til utstyr som bruker pulssignal og/eller analoge verdier er det tilstrekkelig med PTS kabel med antall nødvendige par. 44 LYS 442 BELYSNINGSUTSTY Det skal benyttes lysanlegg med fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Anleggene utføres iht. retningslinjer fra Lyskultur. Der det installeres lysstyringssystem skal dette leveres på KNX bus system. KNX områdekobler skal leveres med IP-grensesnitt i fordelingen. I større anlegg der KNX også benyttes til romregulering skal hele anlegget programmeres og visualiseres på SD-anlegget. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 6 av 7

126 Stavanger eiendom Når anlegget overleveres skal installatør danne en backup-fil for komponentene som må være utgangspunktet for utvidelser/endringer i anlegget eller nedlasting av samme funksjon til en komponent som må byttes ut pga. skade etc. Armaturer for dempning skal leveres med DALI lysstyring. Klasserom på skoler skal dimensjoneres for voksenopplæring i henhold til Lyskultur sine anbefalinger. Må avklares spesifikt for hvert enkelt prosjekt. 443 NØDLYSUTSTYR Utstyr for ledesystemer skal prosjekteres iht. NS3926 Visuelle ledesystemer eller NS-EN Valg av type ledesystem må gjøres i samarbeid med brannprosjekterende og ha fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Ved spenningsbasert system skal lysarmaturer ha sentral overvåking/strømforsyning med overføring av alarmer til SD-anlegget, samt mulighet for et web-grensesnitt i sentral. Markeringslys skal ha lyskilde med minimum levetid på timer. Det skal ikke benyttes nødlysarmaturer med integrert strømforsyning. Anlegget skal leveres ferdig programmert og satt i drift. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). Sist lagret: 7. desember 2014 Side 7 av 7

127 Stavanger eiendom Sist lagret: 7. desember 2014 Side 1 av 15

128 Stavanger eiendom Innholdsfortegnelse Innledning TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG TELEFORDELINGER INTEGRERT KOMMUNIKASJON KABLING FOR IKT TELEFONI SYSTEMER FOR TELEFONI ALARM- OG SIGNALSYSTEMER BRANNALARM Adgangkontroll og innbruddsalarm... 6 ADGANGSKONTROLL LYD- OG BILDESYSTEMER INTERNFJERNSYN AUTOMATISERING AUTOMATISERING, GENERELT... 9 Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune Innledning Ansvar Teknisk skap/rom og infrastruktur: Merking Kabelstandard: Arbeidsplass Trådløst nettverk Linjer inn til bygg Telefonløsning Teknisk anlegg Tilleggs beskrivelse Sist lagret: 7. desember 2014 Side 2 av 15

129 Stavanger eiendom Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3, VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4, Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5, Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5A, Driftsportal for tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5B, Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Prosjekteringsanvisning 5C, Automatiseringsanlegg Prosjekteringsanvisning 6, Avfallshåndtering Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 8, Krav til tegninger (ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 3 av 15

130 Stavanger eiendom 5 TELE OG AUTOMATISERING 50 TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT De teletekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: Plan og bygningsloven NS 3420 SINTEF byggforskserien Ekomloven NEK EN 50173/74 FG-regelverk brann Entreprenøren skal ha de nødvendige godkjenninger i henhold til «Ekomloven». For spesielle krav i de forskjellige bygningskategoriene, se vedlegg Bygningsspesifikke krav. 51 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING 510 BASISINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING, GENERELT Det det ikke er spesielle krav, benyttes kategorikabler som kabling til installasjoner. Dette sikrer kompabilitet med fremtidig kommunikasjon på Ethernet som blir stadig mer vanlig for disse installasjonene. For overordnede krav til oppbygging av IKT-anlegg i Stavanger kommune, se vedlegg P5-01 Datakommunikasjon. 514 INNTAKSKABLER FOR TELEANLEGG Det skal legges minimum 3xØ40 DL trekkerør mellom bygg og ut til tilknytningspunkt for eksterne leverandører. Inntak for teleanlegg må koordineres med inntak for elkraft. Ansvarlig prosjekterende må bestille tilknytning til Telenors kabelnett på For fibertilknytning må det undersøkes hvem i området som kan tilby fiber og hvilke leverandører Stavanger kommune har avtale med. 515 TELEFORDELINGER Alle hovedsentraler monteres i eget svakstrømsrom i tilknytning til hovedtavlerom. Antall etasjefordelere med patchepaneler IKT beregnes ut fra at lengden til uttak ikke skal overstige 90m, iht. krav i NEK EN 50173/74. Fordelere skal monteres i et låst rom eller låst skap. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 4 av 15

131 Stavanger eiendom Fordelere bygges opp som universalstativ med rammeverk uten front og sidepaneler sammensatt av profiler, komplett med jording, merke og montasjeskinne for utstyr. Skap skal være med 19" rackfeste, og må være så stort at det er plass til både spredenett og HUB/Switch/Router til antall kontaktpunkter. Skapet skal inneholde en perforert hylle til utstyr. Det skal være føringsbøyler for patchekablene og skapet må dimensjoneres slik at patchesnorer ikke henger i veien for utstyret i skapet. Skap/stativ for koblingspaneler og datautstyr med nødvendige hyller for utstyr skal ha minst 30 % ledig kapasitet etter at koblingspaneler og utstyr er installert. Det skal brukes egnede skap med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. Temperatur i skap skal holde maks 25 C. Dersom dette ikke kan oppnå med mekanisk avtrekk, må romkjøler monteres, jf. prosjekteringsanvisning 3. Det skal monteres 19 uttakslist for 230 V stikk inne i skapet. I alle fordelere skal det monteres tegning av kablingstopologien i bygget. I tillegg skal det være en oversikt over hvilke rom de forskjellige punkter er installert. Tegning og oversikt skal levers elektronisk som en del av FDV dokumentasjonen. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON 521 KABLING FOR IKT Stamkabler (backbone) Det skal ut fra hovedfordeler etableres et stjernenett med minimum: 2 stk Kategori 6A U/UTP kabler 1 stk. singelmodus fiber (G6) 9/125. Fiber termineres med SC kontakt (firkant) i begge ender. I fordelingsskap, 19" rack, føres fiberkablene inn i bunn i skapet. Her må det avsettes en tamp på min. 6 lm. I 19" rack avsluttes fiber i kontakter. Nettverkskablingen i bygget ut fra etasjefordelerne skal tilfredsstille krav til utstyr i sambandsklasse Ea iht. NEK EN Kabling og RJ-45 uttak i kategori 6A U/UTP. Alle IKTpunkter termineres på eget patchepanel. Utstyr skal kobles av spesialkyndig montør, sertifisert for kablingssystemet. Krav til bøyeradius for de installerte kablene må overholdes. Bøyeradius må kontrolleres mot datablad for den aktuelle kabelen. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 5 av 15

132 Stavanger eiendom Det skal foreligge godkjent måleprotokoll for alle uttak. Utarbeidelse av måleprotokoller skal gjøres via målinger med Fluke DTX1800 el. tilsvarende. Måleprotokoller skal overleveres elektronisk i Excel-format. Det skal minimum trekkes 2 punkter til hver arbeidsplass. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Til hver faks/skriver trekkes 1 punkt. 53 TELEFONI 532 SYSTEMER FOR TELEFONI. Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med ITavdelingen. 54 ALARM- OG SIGNALSYSTEMER 542 BRANNALARM Brannvarslingsanlegg skal installeres iht. regler og godkjent produkter fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd (FG), Anlegget bygges opp som et adresserbart analogt anlegg med utvidelsesmuligheter. Det skal benyttes et moderne anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer falske alarmer. Klokkekurser skal, på en enkel måte, kunne kobles ut for testing av alarmoverføring osv. Detektorer må kunne kobles ut enkeltvis i et forhåndsprogrammert tidsrom. I offentlig tilgjengelige bygg skal alarmgivningen være i form av automatisk lysvarsling i tillegg til ordinær akustisk varsling. Videre skal sentralutstyret kunne overføre varsling om feil, forvarsel og brann til GSM alarmsender og SD-anlegg. Forriglinger mellom røykluker, ventilasjon, dører etc. og brannvarslingssentralen skal gå direkte og ikke via SD-anlegget. Alle meldere over himling skal merkes under himling. Anlegget skal kunne betjenes fra hovedinngang. Anlegget skal leveres ferdig programmert og idriftsatt. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). 543Adgangkontroll og innbruddsalarm ADGANGSKONTROLL Sentralutstyret skal virke med Stavanger kommunes eksisterende adgangskontroll programvare. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 6 av 15

133 Stavanger eiendom Sentralene trenger 230V uttak, et datapunkt og skal ha batteri-backup. De skal være tilknyttet Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet er montert, gjerne ved siden av innbruddsentralen. Fra sentralen skal det legges 10 pars kabel til boks over himling ved hver dør i et stjernenett. Kursopplegg må koordineres med låsesmed. Det må tidlig i byggefasen avholdes et koordineringsmøte mellom låsesmed og entreprenør for å avklare grensesnitt. Normalt vil kursopplegget møte låsesmeden sin kabling til utstyr i dørmiljø i koblingsboks over himling. Ut fra koblingsboks legges kabling til kortlesere og deres åpnebrytere. For panikkbrytere (KAC), dørautomatikk og albuebrytere skal legges røranlegg, slik at en unngår åpnet anlegg i nybygg. Kortlesere skal kunne lese mifare kort med et unikt system nummer i spor 15. Utvendige kortleser monteres med værhus hvis den står under halvtak. Anlegg skal programmeres og idriftsettes av Stavanger kommune sammen med entreprenør. Kortlesere skal også benyttes som kodeforbikoblere. INNBRUDDSSALARM Sentralen tilkobles 230V uttak og skal ha batteri-backup. Er det tilknyttet over 20 detektorer og 2 sirener, skal det installeres ekstra strømforsyning. Det skal brukes en kabel beregnet for IR detektorer. Det monteres et datapunkt og egen IP-modul som ved hjelp av tildelt IP-adresse kobles til Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet, gjerne ved siden av adgangskontrollsentralen. Alarmen skal ha egen utgang for tidsstyring fra for eks. adgangskontrollanlegg ved hjelp av et potfritt signal. Innbruddsalarmanlegg skal være adresserbare. Adressering skal skje enten ved hjelp av adressebrikker eller noder. Det skal monteres IR-detektorer som skallsikring av bygg i etasjer som er tilgjengelige fra utvendig terreng og i korridorer. Kodepanel for innbruddsalarm skal plasseres ved inngangsdør som brukes som inngang når bygget er lukket og alarmen er armert. Alarmsentral skal ha følgende funksjoner: Flere programmerbare soner. Separate områder med individuell til- og frakopling Tilkobling av GSM sender. Opp til 8 betjeningspaneler kan tilkobles Hvert betjeningspanel skal kunne tilhøre ett eller flere områder Systemlogg for hendelser med tid og dato Filter i logg for skille mellom alarmer og andre hendelser Automatisk tilkobling av områder ved inaktivitet Mulighet for å kjøpe tid ved automatisk tilkobling Sist lagret: 7. desember 2014 Side 7 av 15

134 Stavanger eiendom Automatisk sommer-/vintertidsskift Tvungen tilkobling, kobler ut aktive soner ved automatisk tilkobling Mulighet for separat rapportering av hvert område til alarmsentral Utkobling av IR-detektorer enkeltvis Integrert ISI IP-sender protokoll Logg med filter for skille mellom alarmer og andre hendelser Fjernbetjening av kodepanel og resetting av alarmer Mulighet for ekstern tidsstyring 55 LYD- OG BILDESYSTEMER 553 INTERNFJERNSYN Dagens ITV-anlegg er bygget som desentraliserte digitale videoservere som plasseres i svakstrømsrom på hvert enkelt bygg. Videoserverne leveres og konfigureres av Stavanger Eiendom, drift- og energiseksjonen, men må hentes og monteres av leverandør. Nødvendig utstyr for å kunne benytte POE (power over Ethernet) skal medtas. POE switch skal ha web management slik at strømmen kan tas av kamerane. Kamera nr.1 skal være koblet til port 1 på POE switch osv. Opptaker og admin nett skal være koblet til de to siste portene. Nødvendig kamerahus for å tilfredsstille krav til kapslingsgrad, korrosjon, mekanisk styrke og sabotasjesikring medtas. Kamerahus skal leveres med varmeelement. Kameraer som benyttes skal tilfredsstille kravene i NEK EN Pris og kvalitet på kamera er under stadig utvikling, det må derfor i hvert enkelt prosjekt vurderes krav til kvalitet i samråd med driftsansvarlig hos Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen. Krav til kameratype Det skal benyttes faste dome-kamera (vandalsikre) i alle installasjoner som skal overvåke fasader. Kameraene skal ha varmeelement og mulighet til å justere fokus og zoom via et webgrensesnitt. Skilting skal utføres i henhold til retningslinjer fra datatilsynet. Skiltene skal levers med Stavanger eiendoms visuelle profil (uten leverandørnavn og logo). Kategori 6A U/UTP kabler benyttes for: Signal Spenningstilførsel Styring pan/tilt/zoom Kabel forlagt på fasader skal forleggs i stålrør for beskyttelse av kabel. Kameraene skal monteres over kabel slik at kabler ikke er synlig Sist lagret: 7. desember 2014 Side 8 av 15

135 Stavanger eiendom Anlegg skal programmeres og idriftsettes av rammeavtalepartner. 56 AUTOMATISERING 560 AUTOMATISERING, GENERELT Se prosjekteringsanvisning 5A, 5B og 5C. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 9 av 15

136 Stavanger eiendom Vedlegg P5-01 Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune. 1. Innledning Vedlegget er utarbeidet av IT-avdelingen i Stavanger kommune. Notatet er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende installasjoner. Notatet vil bli oppdatert ved endringer. Nyeste notat kan fås ved henvendelse til koordinator drift IT-avdelingen i Stavanger kommune på telefon Alle installasjoner skal på forhånd avklares med IT-avdelingen. Husk å ta kontakt med IT-avdelingen på tlf under planlegging av nye bygg og ved endringer slik at vi kan kvalitetssikre IT-løsningen. Installasjonsarbeidet skal utføres og dokumenteres i henhold til Post- og teletilsynets regelverk for elektroniske kommunikasjonsnett. Samsvarserklæring fylles ut og leveres ITavdelingen sammen med dokumentasjon. 2. Ansvar Eier av bygg / Stavanger eiendom / byggeprosjekt Har ansvar for all kabling, etablering av svakstrømsrom med nødvendig sikkerhet, ventilasjon og elektriske installasjoner. Installasjon skal være i henhold til beskrivelse gitt i dette dokument. Har kostnadsmessig ansvar for etableringsavgifter for Internett og bredbåndssamband. Dette inkluderer gravekostnader for fremføring av fibre. Har kostnadsmessig ansvar for anskaffelse av nettverkselektronikk og basestasjoner nødvendig for å etablere nettverkene. Utstyr anskaffes via IT-avdelingen og internfaktureres. Har ansvar for å informere IT-avdelingen i god tid (minimum 10 uker) før bygning tas i bruk slik at en kan få etablert linjer til Stavanger kommunes datanettverk og utstyr kan settes i bestilling. Er dette et nytt bygg, må ISP: pr dags dato Lyse, informeres slik at fiber blir lagt samtidig med Strøm etc. Har ansvar for anskaffelse og idriftsettelse av svakstrømsanlegg utenom data, TV og telefoni. Har også ansvar for å påse at disse anleggene kan benytte felles spredenett herunder å prosjektere tilstrekkelig punkter. Virksomhet Har kostnadsmessig ansvar for løpende driftsutgifter på internett forbindelse som skal etableres i forbindelse med gjestenett. De vil også stå for bestilling av denne og faktura skal adresseres direkte til virksomhet. Har ansvar for å koordinere bestillinger fra beboere i forhold til Internett, TV og telefoni tjenester mot leverandør av disse tjenestene. Har direkte kundeforhold til TV/Internett/Telefon leverandør som dekker beboernes behov. Har også direkte kundeforhold til internettleverandør i forhold til gjestenett. Har ansvar for å ta politisk/helsemessig beslutning om å benytte trådløse nettverk i virksomheten. Stavanger kommunes IT-avdeling Ved forespørsel skal IT-avdelingen opptre som rådgiver i forhold til etablering av Internett, datanettverk, TV og telefonitjenester. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 10 av 15

137 Stavanger eiendom Har ansvar for oppsett og drift av nettverkselektronikk knyttet til datanettverk for ansatte og besøkende. Dette gjelder kommunens interne ansattnettverk og gjestenettverk i virksomheten. IT-avdelingen vil også etablere og drifte trådløse nettverk i virksomheten. Har ansvar for kundeforhold i forhold til datalinjer mot kommunens øvrige nettverk. ITavdelingen dekker også løpende utgifter for dette samband. Har ansvar for oppsett og drift av datatjenester og utstyr knyttet til kommunens ansattnettverk (PC, printere, m.v). Internett/bredbånd, TV og telefonileverandør. Benytter felles spredenett for å levere tjenestene (TV, Internett og telefoni) til den enkelte beboer. Leverandøren skal derfor gis tilgang til felles koplingsrom. 3. Teknisk skap/rom og infrastruktur: Det anbefales at all svakstrøm elektronikk benytter samme spredenett basert på Cat 6a kabling. Svakstrøm i denne sammenheng omfatter; data, telefoni, alarmsignal, styringssystemer for bygg og utstyr, video (forutsatt dataoverføring). Ved anskaffelse bør en altså sjekke at utstyr kan benytte denne type kabling. HOVEDTAVLE 19' rack KOPLINGSROM 19' rack Fiber fra bredbåndsleverandør Fiber fra TV/Internett leverandør Telefonlinjer fra teleleverandør? Fiberpanel patchepanel patchepanel 6 par fiber (9/125) mellom tavler UTP kabler til vegguttak (Max 90m) UTP kabler til vegguttak (Max 90m) Fiberpanel patchepanel patchepanel patchepanel Hver kabel skal maksimum være 90 meter fra patchepanel til vegg/tak uttak. (CAT 6a= 4 pars UTP kabel). Alle kablene skal termineres i egnet patchepanel (RJ45 kontakter iht Cat 6a standard). Patchepanelene skal være montert i egnede 19 skap og skal aldri oppta mer enn 1/3 av høyden av skapet (for å gi rom for nettverksutstyr og annet utstyr som skal koples til her). Trenger en flere uttak må en da supplere med flere skap. I rom med mange uttak (50+) bør skapene være av bred type slik at patchekabler kan føres ned langs siden. Uansett skal skapene tillate montasje av utstyr med inntil 45 cm dybde (Målt fra monterningsramme til baksiden av skap). Videre skal det minimum være 10 cm fra monterningsramme til skapdør. Det skal monteres 220 V stikk inne i skapet, minimum 2 doble stikk pr. 50 UTP uttak. 220 V til teknisk rom/skap skal være på egen kurs med enkelt overspenningsvern. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 11 av 15

138 Stavanger eiendom Skapene skal være plassert i egnet rom som ikke er tilgjengelig for publikum. Rom skal normalt være avlåst (ved rehabilitering kan avlåst skap aksepteres hvis en ikke kan finne en egnet lokasjon som kan avlåses). Rom skal være uten fukt og være godt ventilert. Den enkelte virksomhet skal ha ansvar for at rom er avlåst og å kontrollere personer som ber om tilgang til rommene. I mange bygg vil det ikke være tilstrekkelig med ett rom for å holde seg innenfor begrensningen på max. 90 meter kabellengde. I slike tilfeller skal det etableres flere tekniske rom slik at hele bygningsmassen dekkes. Når det er behov for flere rom skal alltid et rom utpekes som hovedtavle. I hovedtavle skal alle eksterne tilkoplinger termineres (Fiber eller ADSL fra bredbånd, telefoni og internettleverandører). Fra hovedtavle skal det minimum trekkes 6 fiberpar til hvert av de andre koplingsrommene (stjernenett hvor hovedtavle er nav). Fibrene skal termineres i de samme skapene som øvrig kabling. Hvis en ikke velger IPtelefoni, og/eller det skal etableres andre svakstrømsanlegg så kan det også være nødvendig å trekke kopperkabler mellom de samme rommene. I slike tilfeller bør en minimum trekke 3 UTP Cat6 kabler mellom hovedtavle og hvert av de øvrige kablingsrommene Det skal brukes egnede skap/rom med nok perforeringer/ventilasjon for å lede ut varmen av det utstyret som skal settes inn. I egne svakstrømsrom hvor det skal inn servere og annet svakstrømsutstyr, må det inn ventilasjon/kjøling som holder temperaturen under 25 C. Teknisk (SD/EOS/ITV/osv.) utstyr som kommuniserer over Ethernet kan kobles til ansatt nettet. Utstyr som kobles på ansatt nettet er leverandøren selv ansvarlig for å sikre mot uautorisert tilgang. Dersom utstyret ikke kan sikres forsvarlig anbefales det at det opprettes et eget teknisk nett lokalt på bygget i stedet. For utstyr som skal kobles til ansattnettet, kontakt IT for å få tildelt faste IP-adresser. 4. Merking Teknisk skap/rom merkes: (ved utvidelse følges eksisterende merking) A1 bokstav A betyr tavle og 1 betyr etasje. Eksempler: B1 blir da teknisk skap/rom nummer to i 1. etasje. AU blir da teknsik skap/rom nummer en i underetasje. Kontaktpunktene merkes: A hvor A1 står for teknisk skap/rom og første siffer i 1001 for etasje og siste tre siffer 1001 for kontaktnr. Eksempler: B Kontakt nr 005 i 3.etg som går ut fra teknisk skap/rom nummber to i 1etg. AU U023 Kontakt nr 023 i U.etg som går ut fra teknisk skap/rom nummer en i U.etg. Stigekabler merkes: Stam Stamkabel mellom tavler Eksempler: Stam A1-B3 01 hvor Stam står for stamkabel og A1-B3 for teknisk skap/rom den går mellom og 01 nummer på stamkabel. I Skapet skal det ligge en enkel skisse over infrastrukturen i bygget med plassering av andre tekniske skap/rom der det er flere skap/rom. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 12 av 15

139 Stavanger eiendom 5. Kabelstandard: a. Kobber Det skal leveres 4 pars kabel UTP med minimum Cat6a som standard kabling for både telefon og data. Kabelen termineres med RJ45-kontakt ved arbeidsplass og på 19 RJ45 panel i tekniske skap/rom. Alle punktene skal kontrollmåles i henhold til standard som blir levert (Cat6a). b. Fiber mellom koblingsrom Fiberkabler mellom koblingsrom skal være av typen singlemodus (9/125µm). Fiber termineres med LC kontakt i begge ender. Det legges minimum 6 Fiberpar (G12) mellom koblingsrom. Alle fiberpar skal termineres og kontrollmåles i henhold til standard som blir levert. 6. Arbeidsplass Det skal minimum trekkes 2 stk. 4 par UTP Cat6a kabler til hver arbeidsplass. Ved arbeidsplass må det være uttak for minimum 4 220v stikk. Plassering av kontakter må være hensiktsmessig i forhold til plassering av kontorpult. Skriver/fax Det skal trekkes 1 stk. 4 par UTP Cat6a til hver faks/skriver. Det skal minimum være 1 dobbelt 220V stikk ved hver skriver/fax. 7. Trådløst nettverk På de bygg hvor det er behov for trådløst nettverk er dette ment som et supplement til fast kabling og krever også kabling til basestasjoner. All tilkobling av trådløse nettverk skal bare utføres i regi av IT-avdelingen på grunn av sikkerhetsrisikoen med slike anlegg. For trådløse nett legges det opp 1 punkt (UTP Cat6a) der hvor det dekningsmessig må stå en basestasjon. Kontaktene kan med fordel plasseres synlig under himling slik at de er lettere å finne igjen. Normalt vil en kunne forsyne basestasjonen med strøm over den samme UTP kabelen som benyttes for selve nettverkstrafikken så en trenger ikke nødvendigvis å plassere et 220v punkt sammen med nettverkspunktet. Dersom det er kritisk at absolutt alle areal i bygget eller et bestemt område skal være dekket kreves det en site survey av bygget for å bestemme endelig plassering basestasjoner. Hvis full dekning ikke er kritisk så kan en ta en mer pragmatisk tilnærming. En skal da planlegge for tak uttak med max. 10 meters mellomrom innenfor ønsket dekningsområde. Typisk trenger hvert klasserom et uttak. Videre bør en ha ett uttak pr. etasje/korridor og et uttak i entréområde. Normalt vil det være best å plassere takpunktene så sentralt som mulig i ønsket dekningsområde. Har bygget betong eller metall skillevegger så må en beregne enda større tetthet av basestasjoner. Med dagens trådløse teknologi ac så er kapasiteten i trådløse nett såpass høy at man kan forvente å kunne betjene opptil 40 aktive brukere per basestasjon. Dette må allikevel sees i sammenheng med hva slags brukere man snakker om. Er det gjestebrukere som bare skal sjekke E- post, eller er det elever som skal se på video? Slike momenter må tas med i vurderingen av hvor mange basestasjoner man trenger. I områder der en tidvis må regne med et stort antall brukere skal en bygge nettverket for høy ytelse. I idrettshaller og andre store åpne områder kan ofte en basestasjon dekke bortimot hele arealet, men Sist lagret: 7. desember 2014 Side 13 av 15

140 Stavanger eiendom kapasiteten vil være minimal i forhold til potensielt antall tilkoplede brukere. En skal derfor i slike lokaler alltid legge til rette for 8 basestasjoner 1. Basestasjonene fordeles arealmessig utover slik at de best mulig dekker publikumsområdet. Det er lett å påvirke trådløse nettverk slik at de ikke er tilgjengelig for andre brukere. Dette gjør teknologien lite egnet for kritiske tjenester. F. eks skal en aldri gjøre seg avhengig av trådløse nettverk for å gjennomføre prøver på skoler. Det trådløse nettverket vil kunne brukes til ulike formål. Typisk vil en på sykehjem både ha nettverk for gjestetilgang og for ansatt tilgang til fagsystemer. Begge nettverk etableres på de samme fysiske basestasjonene. En trenger altså ikke bygge to separate nettverk selv om en har ulike behov. 8. Linjer inn til bygg Våre leverandører av linjer inn til bygg må tas med tidlig i etableringen av nye lokaler som skal brukes av kommunen. Dette for å sikre at eventuelle gravearbeider osv blir utført i tide. Vi har for tiden avtale med Lyse om leveranse av datalinjer og bruker Telenor for leveranse av telefonlinjer. IT-avdelingen må kontaktes tidlig, som igjen bestiller abonnement hos rett leverandør. Prosjektleder (prosjekteringsgruppen) bestiller abonnement og eventuelt graving av kabler hos ITavdeling på skjema for data og tele nett som ligger på Stavanger kommune sitt intranett. Ved behov for kartlegging i forprosjektfasen tar prosjektleder (prosjekteringsgruppen) kontakt med rammeleverandør for kartoversikt i området. Kontaktperson i IT-avdelingen er Lars-Håvard Thorsby Internett linje må virksomheten selv bestille. Det er viktig at valgt internett leverandør og Lyse samarbeider om å få lagt fiber inn i bygget. 9. Telefonløsning Valg av løsning for telefon og telefonsentral må avklares i hvert enkelt tilfelle med IT-avdelingen slik den blir forenlig med kommunens behov. IT-avdelingen står for all bestilling av kommunens telefonlinjer hos Telenor. 10. Teknisk anlegg a. Database En ekstern database, MS SQL Enterprise, opprettes på en egen server hos IT-avdelingen. Nødvendige porter åpnes ved forespørsel dersom standard portene ikke brukes. Databasen og databasebruker med administrative rettigheter over databasen opprettes av IT-avdelingen, mens tabeller står databasebrukeren fritt til å opprette. b. IP adresser Servere opprettes med faste IP- adresser når serveren settes i domenet, mens adresser til lokale SD systemer tildeles ved forespørsel. c. Tilgang Brukernavn i Active Directory blir opprettet, samt en GPO (Group Policy Object) tilhørende brukeren for å kunne logge inn på serveren med gitt bruker. Dersom flere servere skal opprettes vil samme brukeren kunne brukes på begge serverne. Sist lagret: 7. desember 2014 Side 14 av 15

141 Stavanger eiendom d. Eksterne tilganger For ekstern tilgang benyttes for tiden Citrix. Dette er en tjeneste som må bestilles fra IT avdelingen. Fjerntilgang gir mulighet for administrasjon og support av blant annet SD anlegg. 11. Tilleggs beskrivelse Under følger tilleggs beskrivelse for bygninger med ulike behov i kommunen. Med punkt i teksten under menes 1x4 pars UTP CAT6a. a. Skoler: Klasserom/elevnett: Dataspredenett installeres i alle klasserom/grupperom i forhold til antall personer som kan tenkes å oppholde seg i rommet. En skal beregne ett nettverkspunkt og ett 220V uttak pr. person. Plassering må vurderes i forhold til ulike innredningsløsninger men det kan være fornuftig å plassere uttakene i tak eller aller helst på søyler i klasserommet. I rom med permanent innredning bør en forsøke å plassere uttak i selve arbeidsbordet eller på søyler i direkte tilknytting til disse. Spesialrom: I bibliotek/mediatek legges det 2 punkter på skolebibliotekansvarligs arbeidsplass. I tillegg beregnes det 1 punkt til hver arbeidsplass for elevene. Lærernes arbeidsrom Se hovedpunkt 6. om Arbeidsplass b. Helse/sosial, boliger, sykehjem: På sykehjem legges det opp følgende punkt: 2 Nettverkspunkt og 2 220V uttak pr. rom for beboere (for internett, TV og telefoni) I tillegg kommer selvsagt 220V uttak for andre behov. Hvis beboer selv skal stå for abbonement for TV/Internett/Telefoni så må dette ordnes med leverandør av gitte tjenester og infrastruktur deretter. For eksempel Fiber hvis Lyse. Arbeidsplasser se hovedpunkt 6: Arbeidsplass Trådløst nettverk se hovedpunkt 7: Trådløst Nettverk Sist lagret: 7. desember 2014 Side 15 av 15

142 Stavanger eiendom Sist lagret: 23. januar 2014 Side 1 av 17

143 Stavanger eiendom Innholdsfortegnelse 1 Innledning Hensikt Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C Håndtering av avvik fra anvisningen Orientering og generelle krav Orientering Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Tilgangsnivå Skjermbilder Sonekontroll Merking Grensesnitt Lisens Maskinvare, server Backup og sikkerhet Rapportering Historikk og trendlogger Alarmer Lagring av forbrukstall (EOS) og klimastatistikk Driftstidsregistrering Tidsstyring Testing og idriftsettelse Ferdigbefaring Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Sist lagret: 23. januar 2014 Side 2 av 17

144 Stavanger eiendom 1 Innledning For effektiv prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for leveranse av lokale automatiseringsanlegg som, via dedikerte leverandørservere, skal kobles opp mot overordnet betjeningsportal i Stavanger kommunes driftssentral. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Prosjekteringsanvisning 2, Prosjekteringsanvisning 3, Prosjekteringsanvisning 4, Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 5A, Prosjekteringsanvisning 5B, Prosjekteringsanvisning 5C, Prosjekteringsanvisning 6, Prosjekteringsanvisning 7, Prosjekteringsanvisning 8, Generelle bestemmelser Bygning (Ikke utarbeidet) VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Teletekniske anlegg Driftsportal for tekniske anlegg Grensesnitt Driftsportal / Leverandørserver Byggautomatisering Andre installasjoner Drift og vedlikehold (Ikke utarbeidet) Krav til tegninger (Ikke utarbeidet) Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune skal gjøre seg kjent med gjeldende anvisninger for det aktuelle prosjekt. Byggeledelse og entreprenører skal i oppstartsmøte gjøres kjent med forutsetningene som er gjort ut fra prosjekteringsanvisningene og forholdet til behandling av eventuelle avvik som beskrevet i pkt Prosjekteringsanvisning 1 gjelder for alle fag. I Vedlegg Bygningsspesifikke krav er det listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 3 av 17

145 Stavanger eiendom 2 Hensikt Hensikten med anvisningene er å sikre at riktige systemløsninger blir levert i Stavanger kommune sine prosjekter, samt at overgang fra byggefase til driftsfase skal gå så sømløst som mulig. Det vil medføre at tekniske anlegg i eksisterende og fremtidig bygningsmasse som skal tilkobles kommunens driftsportal, blir av samme minimumskvalitet og har standardiserte systemløsninger. Formålet er å sikre god integrasjon mellom byggherrens tekniske systemer på de ulike eiendommene og gi god ressursutnyttelse i etablert driftssentral gjennom en sentralstyring og overvåking av lokale bygg automasjons/sd-anlegg via IP-adresser på kommunens TCP/IPnettverk. Anvisningene vedlegges alle tilbudsforespørsler initiert av Stavanger kommune som et krav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger kommune, Stavanger eiendom. 2.1 Visualisering av grensesnitt for prosjekteringsanvisning 5A-5B-5C 2.2 Håndtering av avvik fra anvisningen Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge denne anvisningen, men de prosjekterende står fritt i å foreslå alternative utførelser. Alternative utførelser skal avklares med prosjektleder og endelig utførelse skal dokumenteres skriftlig med godkjenning fra prosjektleder. Ved et hvert prosjekt skal prosjekterende, entreprenør og leverandør angi eventuelle avvik i forhold til anvisningen. Avviksskjema gitt i vedlegg A skal benyttes. Sist lagret: 23. januar 2014 Side 4 av 17