ANBUDSINNBYDELSE. Anbudsdokument del 2: Kravspesifikasjon og ytelsesbeskrivelse for:

Transkript

1 ANBUDSINNBYDELSE Anbudsdokument del 2: Kravspesifikasjon og ytelsesbeskrivelse for: Konkurranse om prosjekteringsoppdrag Prosjektledelse og byggeledelse forbindelse med Renovering av Tomrefjord Idrettsbygg Oppdragsgiver Tilbudsfrist KL VESTNES KOMMUNE Side 1 av 19

2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 GENERELL INNLEDNING BAKGRUNN OG BEVILGNINGER PROSJEKTORGANISERING OG GJENNOMFØRING BESKRIVELSE OG SPESIFIKASJON AV LEVERANSE DEL A DEL B FASER I PROSJEKTET SKISSEPROSJEKTFASEN FRAMDRIFTSPLAN FORPROSJEKTFASEN USIKKERHETSANALYSER /PROSJEKTGRANSKNING ENTREPRISER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSE TESTER OG PRØVEDRIFTSPERIODE RAPPORT FOR GODKJENNING DETALJPROSJEKTFASEN FRAMDRIFTSPLAN LIVSSYKLUSKOSTNADER KOSTNADSKALKYLER DRIFT OG VEDLIKEHOLD (DV) KONKURRANSEGRUNNLAGET TILBUDSINNHENTING TILBUDSINNSTILLING KONTRAHERINGSFASEN AVKLARINGS- OG KONTRAKTSMØTER - KONTRAKTSDOKUMENT MENGDEKONTROLL ETTER INNGÅTT KONTRAKT OPPFØLGNING I BYGGEFASEN ARBEIDSGRUNNLAG TILLEGGS- OG ENDRINGSARBEID KOORDINERING OG OPPFØLGING (KVALITETSSIKRING) DRIFT OG VEDLIKEHOLD (DV) OVERTAKELSE FERDIGBEFARING PRØVEDRIFTSPERIODE/OVERTAKELSE FERDIGMELDING SLUTTOPPGJØR REKLAMASJONSFASEN OPPFØLGNING GENERELT REKLAMASJONSBEFARINGER Side 2 av 19

3 5 GENERELLE KRAV TIL PROSJEKTYTELSE FELLES FOR ALLE FAG DAGENS STÅSTED OG PRIORITERING PROSJEKTERING TEGNINGSGRUNNLAG-DOKUMENTHÅNDTERING SØKNADER ANBUDSGRUNNLAG MØTEVIRKSOMHET MØTER I PROSJEKTERINGSFASEN MØTER I BYGGEFASEN BEFARING YTELSE FOR PROSJEKT- OG BYGGELEDER PROSJEKTLEDER - PL FREMDRIFT MØTER RAPPORTERING KVALITETSSIKRING PROSJEKTETS ØKONOMI - KOSTNADSOVERSLAG BEHANDLING AV PROSJEKTMATERIALET VED FASEAVSLUTNINGER SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) YTRE MILJØ UNIVERSELL UTFORMING PROSJEKT- OG BYGGELEDER (PL/BL) YTELSER PER FAG HOS DE PROSJEKTERENDE GENERELT PROSJEKTERING AV BYGGEKNIKK - RIB (A-2) PROSJEKTERING AV BASSENG RIBYFYS (A-3) PROSJEKTERING AV GEOTEKNIKK RIGEO (A-4) PROSJEKTERING AV BRANNTEKNISK RIBR (A-5) PROSJEKTERING AV ELEKTROTEKNIKK RIE (A-6) PROSJEKTERING VVS OG KLIMATEKNIKK RIV (A-7)...18 Side 3 av 19

4 1 Generell innledning Hensikten med denne kravspesifikasjonen er å angi hvilke krav som gjøres gjeldende for prosjektering og til hvilket nivå prosjekteringen skal utføres i planleggingsperioden. Dessuten spesifiser den graden av ytelser for prosjektlederen i prosjekteringsfasen og prosjekt- og byggelederen i byggeperiode og overtakelsefase. 1.1 Bakgrunn og bevilgninger er svært usikker på den totale kostnaden på den totale renoveringen av Tomrefjord Idrettshall. Det er tidligere blitt bevilget penger for å prøve å kartlegge tilstanden til bygningen. To uavhengige tilstandsrapporter har dermed blitt utarbeidet. Det er velvilje hos kommunen for å få idrettshallen i Tomrefjord i god stand igjen. I første omgang er det satt av midler til prosjekteringsfasen. Det vil etter all sannsynlighet ikke bli utfordrende å få bevilget yttligere midler for produksjonsfasen. Estimert kostnad og plan må først bli godkjent av administrasjonen i Vestnes kommune før byggefasen kan tre i kraft. Utdrag fra Investeringsbudsjett 2016, sak 2015/1477: 24. Tomrefjord idrettsbygg renovering kr ,- Det er løyvd kr for å få gjennomført ein tilstandsanalyse i 2014, og 1 mill. kr. til prosjektering i Kommunestyret behandla i møte KST 5/2015 Tomrefjord idrettsbygg tilstandsanalyse. Det blei presisert i møte at dei analysane ein hadde til då, var til dels manglefulle, og at ein mangla god nok analyse av bassenget. Truleg anslag då kr 9 mill. I rapport for bassenget (ikkje lagt fram for politikarane), vart det antyda ein kostand for berre bassenget kr 4,5 mill. Det er ein del usikre faktorar som det ikkje er tatt høgde for, t.d. prosjektkostnad, byggelånsrente m.m. Erfaringsmessig vert kostnadane med rehabilitering av slike bygg ofte høgre enn det som er antyda før ein startar arbeidet. Ikkje usansynleg med ein total kostnad på opp mot 20,0 mill. kr. Kommunen har ikkje hatt ressursar i 2015 til å prosjektere det vidare arbeidet med opprustinga av idrettsbygget. Dette må prioriterast i Ein får ikkje oversikt over kva prosjektet vil koste før detaljprosjekteringa er gjort. Det vil bli lagt fram eiga sak om dette byggjeprosjektet når prosjekteringa og kostnadsoverslag er ferdig. Arbeidet bør starte opp i 2016, administrasjonssjefen rår til ei startløyving på 2,0 mill. kr i Midlene til prosjektering er for å kartlegge omfanget av nødvendig og ønskelig arbeid på idrettshallen, estimere kostandene av renoveringen. Det blir tilbyder sin jobb å utarbeide anbudsdokumentasjon for et entrepriseoppdrag. Før kommunen kan bevilge penger til renoveringen, må de estimerte kostandene for prosjektet presenteres i en rapport som må godkjennes i administrasjonen. Det vil bli opprettet en sak, som må behandles før de endelige bevilgningene blir gitt. Det vil av den grunn bli et opphold i prosjektet mellom prosjekteringsfasen og produksjonsfasen, da det er uvisst hvor lang tid denne godkjenningen vil kunne ta. Det er for øvrig stor forståelse i kommunen for at denne bygningen må gjøres noe med innenfor et relativt kort tid. Side 4 av 19

5 2 Prosjektorganisering og gjennomføring ser for seg at det blir etablert en kontrakt med et velkvalifisert firma som kan stå for all prosjektering og som skal være ansvarlig for samarbeid og koordinere av de ulike fagområdene under prosjekteringen av idrettshallen. De prosjekterende i firma skal ha all nødvendig kompetanse i de ulike fagene. Det inngås kontrakt basert på NS 8401 med tillegg av spesielle kontraktsbestemmelser, jf. anbudsdokument del 1. Gjennomføringen av prosjektet styres administrativt av Eininga for Eiendomsdrift i, som vil representere byggherren (BH). De vil ha det overordna ansvaret og det vil være en prosjektansvarlig (PA). Den utøvende prosjektlederen (PL), som utnevnes i denne konkurransen, vil måtte samarbeide tett med prosjektansvarlig (PA) og PL skal ha hovedansvaret for økonomi, kvalitet, fremdrift og tverrfaglig kontroll. Det vil også bli opprettet en brukergruppe (referansegruppe) som vil komme med innspill i prosjekteringsfasen. Dette vil være representanter fra idrettslaget og hallstyret, samt representanter fra (oppdragsgiver). Prosjektleder skal involveres i brukergruppen sine forslag og ønsker. I samarbeid med byggherren skal disse forslagene implementeres i prosjekteringen, avhengig av økonomiske og tekniske vurderinger. Etter vår foreløpige tidsplan skal følgende tentative datoer være: - Valg av leverandør for prosjekteringsoppdrag og prosjekt- og byggeledelse: juli Utarbeidelse og prosjektering av bygning: aug-sept Utarbeidelse av prosjektrapport for godkjenning av oppdragsgiver: sept-okt Godkjenning av prosjektrapport av oppdragsgiver: okt-nov Utarbeidelse av anbudsgrunnlag for entrepriseoppdrag: jan-febr Anbud for entrepriseoppdrag på DOFFIN.NO: febr-mars Tilbudsfrist for entrepriseoppdrag: mars-april Valg av entreprenør: april Byggestart: mai Overlevering av renovert idrettsbygg: jan Beskrivelse og spesifikasjon av leveranse (oppdragsgiver) ønsker tilbud på: A. Prosjektering inkl. prosjekteringsledelse, utarbeidelse av anbudsgrunnlag for et entrepriseoppdrag og gjennomføring av anbudsprosess frem til og med kontraktsinngåelse samt byggesøkfunksjonen i prosjektet. B. Prosjekt- og byggeledelse under produksjonsfasen. Prosjektledelse under entreprenørarbeidet, og være oppdragsgivers utøvende leder under arbeidet i produksjonsfasen. 3.1 Del A Det ønskes tilbud fra én hovedleverandør, som enten selv eller gjennom avtaler med andre leverandører, skal levere konsulenttjenester for prosjektering innenfor følgende fagområder: A-1 Prosjektledelse - PL A-2 Rådgivende ingeniør Bygg RIB A-3 Rådgivende ingeniør Bygningsfysikk -RIByfys A-4 Rådgivende ingeniør Geoteknikk RIGeo Side 5 av 19

6 A-5 Rådgivende ingeniør Brann teknisk RIBr A-6 Rådgivende ingeniør Elektro - RIE A-7 Rådgivende ingeniør Vann, Ventilasjon og Sanitær (VVS)- RIV Henvisningen A1 til A7, gjenspeiler anvisning til poster i prisskjema. 3.2 Del B Det ønskes tilbud på prosjekt- og byggeleder (PL/BL) for produksjonsfasen. Dette kan være den samme personen som er prosjektleder i prosjekteringsfasen, men kan også være en annen kvalifisert person dersom det er mer hensiktsmessig. Dette avhenger av erfaring og kvalifikasjoner. I prisskjema er denne rollen henvist som: B-1 Prosjekt- og byggeledelse for produksjonsfasen av prosjektet 4 Faser i prosjektet Det vil i dette kapitelet bli gitt en generell ytelsesbeskrivelse for de ulike fasene i prosjekteringen (fase 1-4), og for fasene i under produksjonen (fase 5-7). Beskrivelsen av disse fasene vil også bli benyttet når den prosjekterende i samarbeid med oppdragsgiveren skal utarbeide et honorarbudsjett. Ref. del 1, kapitel Fase som inngår i prosjekteringen, del A: 1. Skisseprosjektfasen 2. Forprosjektfasen 3. Detaljprosjektfasen 4. Kontraheringsfasen Faser som inngår i produksjonen, del B 5. Oppfølgning i byggetiden 6. Overtagelse 7. Reklamasjon Det vil bli et naturlig opphold mellom forprosjekt- og detaljprosjektfasen, da kostnadsestimat og prosjektet må behandles i kommunen og godkjennes før videre arbeid kan fortsette. 4.1 Skisseprosjektfasen Ved avsluttet skisseprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper, og det er anført hvilke av disse løsningene det er anbefalt å arbeide videre med i forprosjektet samt hvilke utredninger som er påkrevd i denne forbindelse. Tilstanden til idrettsbygget inklusiv svømmehallen må i løpet av denne fasen være evaluert og vurdert med hensyn til behov for utskiftninger og forbedringer. Anbefalinger og ulike alternative løsninger skal bl. a. fremlegges. I løpet av denne prosjektfasen, må det tas en avgjørelse på hva slags arbeid som må og bør gjøres for å evaluere og bearbeide grunnforholdene rundt og under idrettsbygget Framdriftsplan PL skal legge fram forslag til framdriftsplan for skisseprosjektfasen, forprosjektfasen, detaljprosjektfasen og kontraheringsfasen. Fasene som inngår under produksjonstiden (oppfølgning, overtagelse og reklamasjon), kan antydes i framdriftsplanen men vil ikke ha noen direkte virkning på prosjektet under dette nærværende prosjekteringsarbeidet. Side 6 av 19

7 Framdriftsplanen skal baseres på foreslått entrepriseform og entrepriseoppdeling. De prosjekterende må bistå under denne planleggingen. Under utarbeidelsen av framdriftsplanene må det tas hensyn til SHA. Det skal settes opp milepæler ved avslutning av hver enkelt fase, og ved viktige hendelser eller avgjørelse som har stor betydning for det videre arbeidet i prosjektet. Oppdragsgiver og PL må bli enig om en framdriftsplan begge kan leve med. Framdriftsplanen skal benyttes under utarbeidelsen av honorarbudsjettet. Ved overskridelse av milepæler vil det bli gitt dagmulkt. Dette vil bli presisert i kontrakt NS 8401:2010 under pkt 6. Se også på spesielle bestemmelser i del 1, kapitel Forprosjektfasen Ved avsluttet forprosjekt skal de prosjekterte løsninger være brakt til et nivå der alle relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger med angitt standard og omfang er omtalt og anbefalt - med en tilhørende begrunnelse for valgt alternativ. Normalt skal etterfølgende faser til forprosjekt betraktes som produksjonsfaser, der det ikke skal være nødvendig å foreta prinsippvalg eller systemløsningsvalg som påvirker kvalitet, framdrift, eller økonomi, med mindre dette er akseptert av PA som programendringer. Ordinær detaljering og mindre vesentlige endringer av løsninger som angitt i godkjent forprosjekt anses som normal prosjekteringsutvikling. Vurdering av gjennomføring og kostnader (direkte og indirekte) knyttet til rigg og drift-arbeider i det aktuelle anleggsområdet, skal framgå som et eget punkt i forprosjektmaterialet Usikkerhetsanalyser /Prosjektgranskning PL skal være ansvarlig for at det gjennomføres en usikkerhetsanalyser. Med mindre annet er avtalt, forutsettes det at det gjennomføres en usikkerhetsanalyse i løpet av forprosjektfasen. I usikkerhetsanalysen gjennomgås kalkyleusikkerhet, hendelsesusikkerhet og forslag til kuttliste Entrepriser og offentlige anskaffelse PL skal anbefale/rådføre for byggherren valg av entrepriseform, entrepriseoppdeling, eventuell tiltransport og kontraheringsrekkefølge. Organisasjonsstruktur for prosjektet skal også etableres, og skal være så hensiktsmessig som mulig for dette renoveringsprosjektet. Det er viktig at PL og tilbyder har erfaring og kunnskap innenfor entrepriserett og ulike NS standarder innenfor dette tema. Tilbyder må ha god kjennskap til lover og regler innenfor offentlige anskaffelser Tester og prøvedriftsperiode PL skal avklare hvilke anlegg eller systemer innen hver entreprise som skal funksjonstestes og hvilke tverrfaglige funksjonstester som skal utføres. De ulike prosjekterende er rådågivende i denne prosessen. PL skal avklare hvilke entrepriser som skal ha prøvedriftsperiode og varigheten av denne. Overordnede planer for tester og prøvedriftsperiode skal utarbeides Rapport for godkjenning I løpet av forprosjektsfasen skal det utarbeides en rapport hvor alt arbeid på idrettshallen skal sammenfattes. Rapporten skal kalles «Renovering av Tomrefjord Idrettshall prosjektering og kostnadsoversikt», og skal tentativt overleveres til oppdragsgiver september-oktober Rapporten skal i tillegg til kostnadsoversikt også inneholde usikkerhetsanalysen/prosjektgranskingen, forslag til entrepriseform og fremdriftsplan. Det vil ut fra denne rapporten bli opprettet en politisk sak som må behandles og godkjennes, før pengene blir bevilget til renoveringsprosjektet. Det er derfor viktig at estimerte kostnader kommer tydelig Side 7 av 19

8 frem i rapporten, og at de er så realistiske og konservative som mulig. NS 3453 Spesifikasjon av kostnader i et byggeprosjekt skal benyttes i denne rapporten. Anbudsdokumenter for entrepriseoppdraget må bearbeides og gjøres klar til å bli lagt ut etter godkjenning. 4.3 Detaljprosjektfasen Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. Alle beskrivelsestekster kodes etter NS Framdriftsplan PL må oppdatere og eventuelt detaljere forslag til framdriftsplan. Framdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen skal være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene Livssykluskostnader Livssykluskostnader (LCC iht.ns 3454) skal utarbeides for hele prosjektet. Det skal benyttes Statsbyggs modell LC profit med detaljert beregningsmodus. Beregningen skal gjennomgås med PA tidlig i detaljprosjektfasen Kostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal PL utarbeide kostnadskalkyler per entreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise Drift og vedlikehold (DV) De prosjekterende skal legge inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDVU-data Konkurransegrunnlaget Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives. Prisbærende poster tas med i de enkelte konkurransegrunnlag. Den enkelte rådgivende ingeniør skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag. PL redigerer konkurransegrunnlag iht. kontraktstrategien for prosjektet. Komplette konkurransegrunnlag skal til PA for gjennomgåelse minimum 4 uker før utsendelse. I konkurransegrunnlag skal det angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og evt. opplæring I konkurransegrunnlagene skal det avklare og konkludere: hvilke tester som skal utføres innen hver entreprise hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren. Omfanget av tester og prøvedriftsperiode vil variere for de forskjellige fag. Det er PL i samarbeid med de prosjekterende som er ansvarlig for utarbeidelsen av et komplett konkurransegrunnlag. Side 8 av 19

9 4.3.6 Tilbudsinnhenting PL sender konkurransegrunnlag til PA iht. avtalte tidsfrister. PL skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer Tilbudsinnstilling PL utarbeider tilbudsinnstilling til for alle entrepriser. (inkl. kontroll av anbud i h.h.t. kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier, kontrollregning og evaluering av eventuelle forbehold). Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. PA skal være omformert under hele denne prosessen. 4.4 Kontraheringsfasen Avklarings- og kontraktsmøter - Kontraktsdokument PL skal delta i og skrive referat fra kontraktsforhandlingene. PL innkaller til møtene og gjennomgår referatet før utsendelse. PL utarbeider og sender ut kontraktsdokumenter etter avtale med PA Mengdekontroll etter inngått kontrakt Entreprenør gis normalt en frist på 2 uker for kontroll av tilbudets mengder. PL skal innen samme frist ha foretatt en tilsvarende selvstendig mengdekontroll. PL avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med PA. 4.5 Oppfølgning i byggefasen Arbeidsgrunnlag PL og alle de prosjekterende skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger ihht. leveringsplan Tilleggs- og endringsarbeid PL/BL i samarbeid med den/de aktuelle prosjekterende skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider, og innhente priser. PL/BL skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. BL/PL bestiller arbeidene. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHA-planen kan oppdateres. PL/BL i samarbeid med den/de aktuelle prosjekterende skal fortløpende korrigere arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Endringer skal angis i endringsfeltet. Se også kontraktsbestemmelsene, for eksempel NS 8401 pkt Koordinering og oppfølging (kvalitetssikring) Aktuelle prosjekterende skal delta i felles byggemøter, eller etter behov. De skal delta i andre byggemøter og særmøter, når de innkalles. De prosjekterende skal følge opp at egne entrepriser på byggeplassen blir utført iht. tegninger og beskrivelse. Som minimumskrav skal de prosjekterende foreta kontroll på byggeplass (gjerne i forbindelse med byggemøte) hver 14. dag. Ved disse kontrollene skal det også tas stikkprøver av entreprenørens Side 9 av 19

10 egenkontroll. Egen befaringsprotokoll for hvert fag utarbeides. De prosjekterende skal avklare faglige forhold slik at PL/BL kan foreta den daglige og nødvendige oppfølging på byggeplass. Rekvisisjoner fra PL/BL skal gjennomgås av de prosjekterende og kontrolleres mot kontrakt og endringslister. Regulerbare poster skal kontrolleres fortløpende av de prosjekterende. De prosjekterende skal gi faglige vurderinger til PL/BL ved varsel og krav fra entreprenør Drift og vedlikehold (DV) De prosjekterende skal sørge for at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende. De skal redigere og systematisere denne før overlevering til PL/BL. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget (as-built) (på grunnlag av anleggsdokumentasjon fra entreprenørene). Er det gjort vesentlige endringer i prosjektet som påvirker LCC-beregningene fra detaljprosjekt skal disse oppdateres. De prosjekterende skal anbefale godkjenning av dokumentasjonen fra entreprenørene. De prosjekterende skal være ansvarlig for å levere dokumentasjon i hht. NS 3456:2010 Dokumentasjon for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) for byggverk. FDVU dokumentasjonen for alle fag og for hele prosjektet skal sammenstilles og leveres digitalt (på stikk eller cd) til. De prosjekterende skal være ansvarlig for å utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf byggherreforskriften 12c. De prosjekterende skal bistå i å gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). De prosjekterende skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. 4.6 Overtakelse Ferdigbefaring De prosjekterende skal kontrollere fortløpende at entreprenørene avholder planlagte funksjonstester og at dette dokumenteres. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal de prosjekterende: 1. bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om funksjonstester er avholdt og akseptert 2. gå ferdigbefaringer og skrive mangellister 3. vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) 4. utføre funksjonstester for hver entreprise og tverrfaglige funksjonstester sammen med entreprenørene 5. utarbeide testrapporter 6. gi råd til om anleggene kan overtas eller om evt. prøvedrift kan starte De respektive prosjekterende skal kontrollere om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister Prøvedriftsperiode/Overtakelse De respektive prosjekterende skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til Vestnes kommune om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Side 10 av 19

11 Før overtakelse skal de prosjekterende utarbeide rapport fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. De prosjekterende skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Retting av feil og mangler skal følges opp av Ferdigmelding De prosjekterende lager forslag til tekst for ferdigmelding for sitt fag. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mht. funksjon, kvalitet og kvantitet Sluttoppgjør De prosjekterende skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til PA. Avregningsposter skal kontrolleres. 4.7 Reklamasjonsfasen Oppfølgning generelt De prosjekterende følger opp mangler ved egen prosjektering og reklamasjoner for egne entrepriser Reklamasjonsbefaringer De prosjekterende skal delta i og påvise feil og mangler under 1 og 3 års befaringene. De skal kontakte driftspersonalet og forhøre seg om deres kjennskap til feil og mangler før de går reklamasjonsbefaringer. De prosjekterende skriver befaringsrapporter og følger opp retting av feil og mangler. 5 Generelle krav til prosjektytelse felles for alle fag 5.1 Dagens ståsted og prioritering Det foreligger to uavhengige tilstandsrapporter på idrettsbygget: 1. Tilstandsanalyse, laget av Norconsult okt 2014, og inneholder: a. Tilstandsanalyse på idrettsbygget (RIB, RIV, RIE), inkl kostnadsoverslag b. Tilstandsanalyse av svømmebasseng, ingen kostnadsoverslag c. Brannteknisk tilstandsvurdering, ingen kostnadsoverslag 2. Tilstandsanalyse av betongkonstruksjoner i Tomrefjord svømmehall, laget av 3S Prosject okt inneholder: a. Undersøkelser av betongkonstruksjon b. Vurdering av tilstand c. Foreslåtte tiltak d. Anslått økonomiske kostnader Første fase av prosjekteringen må være å få en oversikt over tilstanden på bygningen, og hva som må gjøres i prioritert rekkefølge. Det er viktig for at bygningen i første omgang blir sikret med hensyn til fuktinntrengning og at betongkonstruksjonen rundt svømmebassenget reddes før det forverres yttligere. 5.2 Prosjektering tegningsgrunnlag-dokumenthåndtering Det foreligger et godt tegningsgrunnlag for eksisterende bygg. Alt er i DWG-format. Tegninger, beskrivelse og prosjekteringsdokumenter skal overleveres til entreprenøren for videre detaljprosjektering. Dokumentene må være ryddig organisert og lett tilgjengelig. Tegninger skal leveres i DWG-format., og enheten for eiendomsdrift benytter et nettbasert program som kalles FamacWeb, med en prosjekt modul. Her vil prosjekt- og byggeleder ha kontroll på dokumentasjon, aktiviteter og avvik, Side 11 av 19

12 økonomi. Det settes krav til at alle medlemmer må sørge for at siste versjon av tegninger og dokumenter fortløpende bli lagt inn. Nærmere bestemmelse og rutinger vil bli fastlagt. Oppdragsgivers dokumenthåndteringssystem skal også brukes av entreprenøren under produksjonsfasen, og ende opp som prosjektets FDV -dokumentasjon. Det er svært viktig at grunnlaget fra prosjekteringsfasen er lett forståelig og detaljert slik at arbeidet på en god måte kan overføres til de utøvende leverandørene i produksjonsfasen. 5.3 Søknader Prosjektlederen har ansvar for å sende inn melding til Arbeidstilsynet i hensiktsmessig tid. Alle rådgivere/prosjekterende må bistå med eventuell nødvendig dokumentasjon forbundet med denne søknaden innen sitt fag. Prosjektleder skal søke og innhente tillatelser i henhold til Plan og bygningsloven av 2015 med tilhørende forskrifter. Prosjektleder skal ivareta funksjonene ansvarlig SØK og PRO. Prosjekt- og byggeleder skal ha ansvaret som ansvarlig for søknad og prosjektering etter signering av kontrakt. Han er også ansvarlig for eventuelle anmeldelser og ferdigmeldinger til andre berørte myndigheter. Dette gjelder bl.a. igangsettingstillatelse, godkjennelse av brannslokkingsanlegg, klimaanlegg og sanitæranlegg. 5.4 Anbudsgrunnlag Prosjektet skal prosjekteres som et entrepriseoppdrag. Det er tvil om hvilken entrepriseform som bør benyttes, generalentreprise eller hovedentreprise. Byggherren ønsker at tilbyder/pl kan rådføre/veilede hvilken form for entreprise som er mest hensiktsmessig å benytte for dette renoveringsprosjektet. Tilbyder skal gjennomføre anbudskonkurransen og følge anskaffelsesprosedyren, og skal fremme forslag til kontraheringen for entrepriseform. Tilbyder må således ha tilstrekkelig kjennskap til anskaffelsesreglene for offentlige innkjøp og til kontraktstandardene. Organisasjonsstrukturen for produksjonsfasen må etableres på en slik måte at arbeidet og administrering av prosjektet blir på best mulig måte. Anbudsgrunnlaget og dokumentasjon av kravspesifikasjoner blir utarbeidet i henhold til de avgjørelsene som blir tatt, og i forhold til hvert enkelt fagområde. 5.5 Møtevirksomhet Møter vil i hovedsak bli lokalisert på Vestnes Rådhus, og det må påregnes en aktiv møtetid på ca 2-4 timer. Ved behov vil noen møter være på Tomrefjord idrettshall. Alle utgifter forbundet med disse møtene (tidsbruk, reiseutgifter, etterarbeid, etc.) skal inkluderes i tilbudt pris pr. møte. Antall møter som tilbyder innkalkulerer skal bli spesifisert i tilbudet for hver rådgiver. Oppdragsgiver stiller møtelokale til rådighet. I oppstartsmøtet vil fremdriften gås gjennom. Før møtet må de rådgivende i de ulike fagene ha utarbeidet sine tidsfrister. Opplysninger fra andre fag som deres prosjektering er avhengig av, må også være utarbeidet Møter i prosjekteringsfasen I prosjekteringsfasen vil det bli avholdt obligatoriske møter hvor alle eller bare noen av de prosjekterende deltar på stedet Møter i byggefasen I byggefasen vil det bli avholdt byggherremøter jevnlig- ca hver 14 dag.. På disse møtene skal fagfolkene hos den prosjekterende være med etter behov. Disse møtene vil bli lokalisert på Vestnes, eller i forbindelse med befaring på byggeplassen. 5.6 Befaring Side 12 av 19

13 En mindre obligatorisk befaring og etterfølgende oppsummeringsmøte på Tomrefjord Idrettshall vil bli arrangert i begynnelsen av prosjekteringsfasen. Alle de prosjekterende må være tilstede på denne felles befaring på idrettsbygget. Når entreprenør/leverandør har blitt tildelt prosjektet, vil en/flere befaring være nødvendig for å avklare arbeidsomfanget for den prosjekterendes fagfolk i produksjonsfasen. De ulike rådgiverfagene vil bli involvert etter behov. 6 Ytelse for prosjekt- og byggeleder I dette kapitelet vil prosjektlederen sine oppgaver i prosjekteringsfasene ble beskrevet, samt oppgavene og ansvaret til prosjekt- og byggeleder i produksjonsfasen. Disse skal være i henhold til de ulike fasene som er beskrevet i kapitel 4. Oppdragsgivers egen byggforvalterenhet (Eininga for eiendomsdrift) ved PA vil representere kommunen som byggherre i forhold til prosjekt- og byggelederen. Prosjekt- og byggleder skal utføre alt arbeid som er vanlig for disse oppgavene i denne typen prosjekter. De forholdene som er spesielt omtalt i nærværende anbudsdokument del 2, er derfor ikke ment som en fullstendig opplisting av alle prosjekt- og byggeleders oppgaver. anser det som viktig at personen(e) som skal gjøre jobben som prosjekt- og byggeleder for dette prosjektet er en ryddig, tillitsfull og initiativrik person. Det er viktig at kommunikasjon med entreprenøren under byggeperioden er god, og at det blir en god tone begge veier. Likeledes ansees det som sentralt at arbeidsforholda mellom kommunen/pa og PL/BL er god og løsningsorientert. 6.1 Prosjektleder - PL I tillegg til det som står i kapitel 4, vedr. beskrivelsen over de ulike prosjektfasene og ansvarsfordeling i disse, vil i det i dette kapitelet bli presisert konkrete områder PL har ansvar for. PL skal være byggherrens utøvende prosjektleder. Prosjektansvarlig (PA) i skal arbeide tett med denne prosjektlederen. Prosjekteringsleder (PL) skal være intern leder og koordinator for de prosjekterende og er byggherrens representant og har ansvar for at det foregår bl.a: 1. prosjekteringen innen avtalte rammer, og kontrollere at all prosjektering er i hht. offentlige lover og forskrifter 2. formulering av mål for prosjekteringsarbeidet (synliggjøre Vestnes eiendoms krav i form av prosjekteringsanvisninger og prosjektspesifikke mål og krav) 3. strukturering av prosjekteringsarbeidet og samspill mellom byggherre, brukere og de prosjekterende. 4. produksjon av resultater løsninger, tegninger og beskrivelser 5. utarbeide/oppdatere PA-bok for prosjekteringsfasen 6. sørge for at de prosjekterende i tide tar nødvendig kontakt med offentlige myndigheter, naboer, osv. i den utstrekning dette påhviler de prosjekterende 7. ivaretagelse av søkefunksjonen (søknader, nabovarsling, innhenting av nødvendig tillatelser) i forbindelse med byggesøknaden. 8. utøvelse som prosjektets HMS-koordinator, jfr. Byggherreforskriften, og utarbeide HMS plan 9. bistå oppdragsgiver ved kontakt med brukergruppen og sørge for at brukergruppens interesser blir vurdert inn i prosjektet. Side 13 av 19

14 6.1.1 Fremdrift PL skal bl.a.: 1. koordinere og utarbeide felles fremdriftsplan slik at prosjekteringen kan gjennomføres innenfor avtalte tidsrammer. Av planen skal det fremgå nødvendige tidsfrister for de prosjekterendes ytelser. Frister for beslutninger og ytelser fra byggherre og andre skal også fremgå av planen. 2. i nødvendig utstrekning utarbeider delfremdriftsplaner for spesielle aktiviteter. 3. sørge for at fremdrifts- og leveranseplaner er sendt til PA for godkjenning og at disse blir omforent mellom og PL. 4. fortløpende rapportere avvik fra omforent fremdriftsplan med tiltak for å komme à jour 5. utarbeider et styringssystem, sammen med resten av de prosjekterende, for prosjekteringen med: a. leveranseplan som viser frister og interne avhengigheter for de forskjellige prosjekterende som er nødvendige for at hovedfremdriftsplanens frister kan overholdes b. en intern bemanningsplan som på en realistisk måte viser hvilke mannskapsressurser som er nødvendig for å overholde de fastlagte fremdriftsplanene 6. sørge for at de prosjekterende avklare prinsippspørsmål og overordnede forutsetninger for prosjekteringen på et så tidlig tidspunkt at fremdriften ikke hindres, og slik at prosjekteringsarbeidet kan foregå rasjonelt. 7. følge opp at leveranser skjer i ht omforent leveranseplan og at fremdriften for prosjekteringen overholdes, samt sørge for at avklaringer med brukere finner sted i tide Møter PL skal bl.a.: 1. innkalle til og lede faste prosjekteringsmøter (normalt hver 14. dag med deltagelse fra byggherre, bruker og de prosjekterende), tema- og særmøter og føre referater fra disse 2. i nødvendig grad delta i møter med offentlige myndigheter 3. delta i møter i forbindelse med usikkerhetsanalyser Rapportering Hver måned skal de prosjekterende rapportere framdrift i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. PL skal bl.a.: 1. sammenstille rapportene fra de prosjekterende og sende samlet til byggherren Kvalitetssikring De prosjekterende skal bruke sine styringssystem aktivt for å sikre god kvalitet på prosjekteringsarbeidet. Avvik fra kontrakt skal fortløpende føres i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. PL skal bl.a.: 1. kontrollere at de prosjekterende har forsvarlige styringssystemer tilpasset det aktuelle oppdraget 2. følge opp at de prosjekterende bruker sine kvalitetsstyringssystemer aktivt ved å foreta stikkprøvekontroll av kontrollplaner, utfylte sjekklister osv. 3. føre samlet avvikslogg for de prosjekterende, sortert pr fag Side 14 av 19

15 4. utarbeide en ansvarsmatrise med relevante grensesnitt, og en liste med relevante grensesnitt mellom de ulike fagene og fordele ansvar innad med de prosjekterende knyttet til det enkelte grensesnitt samt følge opp at dette ivaretas i prosjekteringen. Tiltak/løsninger dokumenteres i egen kolonne i listen. Listen skal holdes løpende oppdatert og være fast tema på alle prosjekteringsmøter. PL har ansvaret for oppfølging av rammebetingelser som innebefatter bl.a. å: 5. sørge for at målene og rammene for prosjekteringen er kjent for de prosjekterende. Dette gjelder mål angitt i prosjekteringsanvisningene og ytelsesbeskrivelsene. 6. følge opp at prosjekterendes arbeider innenfor rammebetingelsene angitt i punktet over. 7. sørge for at de prosjekterendes forslag til løsninger forelegges og at dokumentene fremlegges i tide 8. varsle om feil og uheldige løsninger ved prosjektet som oppdages. 9. gjennomgå grunnlagsmaterialet fra de prosjekterende i forbindelse med utarbeidelse av fasemateriale og anbuds- og tilbudsdokumenter, samt vurdere om krav kontrakten er ivaretatt Prosjektets økonomi - kostnadsoverslag PL skal bl.a.: 1. kontrollere at de prosjekterende utarbeider kostnadsoverslag for byggearbeidene, at kostnadene sammenstilles, og at grunnkalkylen er ferdig før usikkerhetsanalysene. Kostnadsoverslaget baseres på oppgaver fra de prosjekterende og skal ligge innenfor kostnadsestimatet. Ved overskridelser må PL kreve at de prosjekterende justerer prosjektet. PL skal påse at nødvendige ytelser og utgifter er medtatt i kostnadsoverslaget. 2. kontinuerlig, og så tidlig som mulig, rapportere til om forhold som ventes å få betydning for kostnadsoverslaget Behandling av prosjektmaterialet ved faseavslutninger Ved faseavslutninger skal PL bl.a.: 1. sammenstille prosjektmaterialet fra hver fase og sende til for gjennomgang. 2. koordinere behandling av faglige tilbakemeldinger fra med de prosjekterende 3. gi skriftlig tilbakemelding til om hvordan de faglige tilbakemeldingene er/vil bli behandlet av de prosjekterende. 4. fasene anses ikke som avsluttet før de faglige tilbakemeldingene fra er innarbeidet i prosjektmaterialet Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) PL er utpekt av til å være SHA-koordinator for prosjektering (KP) i ht byggherreforskriften (BHF) 12. PL skal i egenskap av denne funksjon ivareta de oppgaver myndighetene og oppdragsgiveren pålegger. KPs oppgaver iht BHF 12 er 1 bl.a. å: 1. koordinere gjennomførelsen av kravene i BHF utarbeide en plan som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for den aktuelle byggeplass. Planen skal inneholde spesifikke tiltak ved arbeider som kan innebære særlig fare for liv og helse. (Planen skal basere seg på s mal for SHA-planer) 3. utarbeide dokumentasjon for bygningen eller anlegget. Dokumentasjonen skal inneholde informasjon om de forhold som har betydning for sikkerhet og helse ved fremtidige arbeider. 1 Se byggherreforskriften for fullstendig forskriftstekst Side 15 av 19

16 I tillegg til oppgavene som fremkommer i byggherreforskriften, skal KP bl.a.: 4. innkalle til og lede gjennomføring av risikoanalyser ved oppstart av hver fase. Risikonanalysene skal gjennomføres iht metodikk i NS 5815, hvis ikke annet er avtalt. 5. følge opp risikoanalysen gjennom hver fase og påse at alle i de prosjekterende følger opp spesiell risiko for sitt fagfelt 6. informere om spesielle risiko som avdekkes 7. sørge for at uakseptabel risiko avdekket i risikoanalysen følges opp med tiltak av de prosjketerende trinn for trinn: 8. eliminere risikoen ved å velge annen arkitektonisk eller teknisk løsning 9. risiko som ikke kan elimineres må beskrives med risikoreduserende tiltak 10. restrisikoen som gjenstår etter at de to ovennevnte trinn er gjort, skal beskrives i SHA-planen 11. påse at SHA er ivaretatt i konkurransegrunnlaget 12. påse at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø er fast agendapunkt på alle prosjekteringsmøter Ytre miljø PL skal bl.a: sørge for at alle vurderinger og valg vedrørende ytre miljø blir dokumentert og fulgt opp av de prosjekterende Universell utforming Hensynet til prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters i avviksloggen. 6.2 Prosjekt- og byggeleder (PL/BL) Prosjekt- og byggeleder kommer inn i prosjektet etter at kontraheringen har falt på plass og en entreprenør(er) er blitt engasjert i prosjektet. PL/BL ansvaret i de ulike prosjektfasene er beskrevet tidligere i kapitel 4. I kapitelet over, er PL sine arbeidsoppgaver og ansvar beskrevet mer detaljert, og disse vil byggelederen måtte ta over under produksjonsperioden. Byggeleder skal bl. a. kontrollere teknisk og håndverksmessig utførelse, materialer og komponenter i henhold til krav og forutsetninger i prosjektdokumenter. Byggeleder skal også påse at entreprenøren sørger for at det blir utført spesifiserte selvkontroller /tester samt lede og referere resultater for sentrale tester /ferdigbefaringer. Byggelederen skal delta faglig ved sluttprøving, gjennomføre overtakelsesforretning, sluttoppgjør, etterarbeid, reklamasjonsbefaringer og reklamasjonsarbeidet. Ytelser i reklamasjonstiden honoreres etter medgått tid iht. tilbudt timepriser. Nedenfor er det listet opp noen punkter som er hovedoppgavene til prosjekt- og byggelederen under produksjonstiden, men mange av disse er også beskrevet i tidligere kapitel. Prosjekt-/byggelederen er byggherres stedlige representant i byggefasen og skal ha ansvaret for bl.a. følgende: - Være byggherrens høyre hånd i et entrepriseforhold, og rådføre byggherre under utførelse. - Følge opp kontrakten under utførelse. - Styre økonomien i henhold til kontrakt, og følge opp mot kontrakt om dens bestemmelser. - Følge opp og evaluere entreprenørens løsninger og kvaliteter. - Delta på samtlige byggemøter, lede og referere. - Ansvar for å påse at avvik for de forskjellige fag blir distribuert/informert til samtlige rådgivere, og at endringene i beskrivelser og tegninger blir koordinert mellom de samme aktørene og fulgt opp av samtlige rådgivere. - Ivareta byggherrens HMS i henhold til byggherreforskriften. I forhold til dokumentasjon og overtagelse har PL/BL bl.a. ansvar for: Side 16 av 19

17 - Delta på kontroll-, ferdig-, overtagelses- og reklamasjonsbefaringer og føre protokoll på disse. - Påse at fagkyndige skriver referat og reklamasjonslister, og følger opp disse til alt er utført. - Koordinere etablering av nødvendig dokumentasjon mht. brannsikkerhet, as-built tegninger og FDVU-dokumentasjon. Til rett tid og med rett innhold. I forhold til oppfølgning av reklamasjoner etter overtagelsen har PL/BL bl.a. ansvar for: - Innkalle og delta på eventuelle nødvendige befaringer gjennom reklamasjonstiden, med de samme krav til oppfølgning som ved overtagelse. Skrive referat fra befaringer - Yte nødvendig bistand til byggherre. 7 Ytelser per fag hos de prosjekterende 7.1 Generelt Det er stor usikkerhet i forhold til hvor mye som må eller bør gjøres av renovering for å få idrettshallen i respektabel og god stand. I kapitel 4, hvor alle de ulike fasene er beskrevet, er mange av de påkrevde arbeidsoppgavene til de prosjekterende beskrevet. Ut fra tilstandsrapportene, se vedlegg 1 og 2, er det en del som må gjøres på idrettsbygget. Nedenforr er det oppsummert i grove trekk hva dette prosjekteringsarbeidet skal bl.a. omfatte. Opplistingen i de følgende punktene under er IKKE å forstå som en komplett liste/beskrivelse av hva de prosjekterendes enkelte fagfolk skal sørge for og ha ansvar for. Det er kun ment som en avklaring av noen forhold og for å gi et innblikk i hva denne renoveringen og prosjektet innebærer for de ulike fag. Ansvarsområdene per fag fordeles etter vanlig kutyme iht. RIF ytelsesbeskrivelser. 7.2 Prosjektering av byggeknikk - RIB (A-2) Den rådgivende ingeniøren innenfor bygg skal under prosjekteringen sørge for bl.a.: 1. Evaluere og avklare og prosjektere betongrehabilitering av betongkonstruksjoner på grunnmuren og betongkonstruksjon tilhørende svømmehallen. 2. Nytt idrettsbelegg i idrettshall, renovering av idrettshall og tilliggende boder/materialrom. 3. Renovering av garderober, toalett med tilhørende golv og himling. 4. Generelt opprustning av felles areal med himling, maling av vegger, dårlige vinduer etc. 5. Vurdere og foreslå endringer/forbedringer for å optimalisere bygget 6. Ombygging og driftsendring av 2. etasje, etter ønske fra brukere av idrettshallen. Evaluere ønsker og vurdere mulighetene og kostnadene. Rådgi og foreslå løsninger. Lage arbeidstegninger. 7. Involvere RIBr der det måtte være behov og nødvendig i forhold til endring på bygg og ivaretagelse av brannsikkerheten av bygning. 8. Kostnadsberegninger 9. Obligatoriske møter i prosjekteringsfasen 10. Befaring i prosjekteringsfasen 11. Befaring og konsultering med entreprenør i produksjonsfasen 7.3 Prosjektering av basseng RIByfys (A-3) Den rådgivende ingeniøren innenfor bygg-basseng, skal under prosjekteringen ansvaret sørge for bl.a.: 1. Prosjektering av utbedringen av svømmebasseng i sin helhet 2. Nytt tilliggende gulv rundt basseng 3. Vurdere løsning og forbedring av utjevningsbasseng 4. Nytt vannrenseanlegg til bassenget, i samarbeid med RIV Side 17 av 19

18 5. Nytt kjemikaliedoseringsanlegg skifte ut i sin helhet, i samarbeid med RIV Oppdragsgiver ønsker å sette høye krav til kvalifikasjoner og erfaring ved utvelgelse av leverandør/entreprenør for utførelse av denne jobben. 7.4 Prosjektering av geoteknikk RIGeo (A-4) Den rådgivende ingeniøren innenfor geoteknikk, skal under prosjekteringen ha ansvaret for bl.a.: 1. Avklare og evaluere av bygningens fuktighetsproblematikk. Vurdere om det er nødvendig med en omfattende geoteknisk evaluering av grunnen for å kartlegge problemet. Dreneringstiltak vil være nødvendig, men omfanget må kartlegges. Idrettshallen skal visstnok være plassert på en plass hvor det har vært en myr. 2. Ta nødvendige prøver av grunnforholdene 3. Foreslå tiltak for å unngå fuktighetsproblematikk i hele bygget 4. Kostnadsberegning 5. Obligatoriske møter i prosjekteringsfasen 6. Befaring i prosjekteringsfasen 7.5 Prosjektering av brannteknisk RIBr (A-5) Den rådgivende ingeniøren innenfor brannteknisk, skal under prosjekteringen sørge for bl.a.: 1. Oppgradere til dagens branntekniske løsninger, både i bygning og elektronikk. Bygning skal være i henhold til dagens krav. 2. Involvere RIB dersom det er behov for endringer på bygget. 3. Involvere RIE for å etablere et godt moderne varslingssystem på bygget 4. Vurdere branntekniske løsninger i forbindelse med bruksendring i 2 etasje 5. Kostnadsberegning 6. Obligatoriske møter i prosjekteringsfasen 7. Befaring i prosjekteringsfasen 8. Befaring og konsultering med entreprenør i produksjonsfasen 7.6 Prosjektering av elektroteknikk RIE (A-6) Den tekniske bygglederen for RIE i prosjekter skal sørge for bl.a.: 1. Nytt system for hovedfordeling på elektronikk 2. Evaluere lysforhold i hele bygget og oppgradere slik at det er i henhold til dagens krav. Regner med et er behov for en del nye lys armatur mm. 3. Evaluere og prosjektere branntekniske forbedringer på bygningen, i samarbeid med RIBr 4. Kostnadsberegning 5. Obligatoriske møter i prosjekteringsfasen 6. Befaring i prosjekteringsfasen 7. Befaring og konsultering med entreprenør i produksjonsfasen 7.7 Prosjektering VVS og klimateknikk RIV (A-7) Den tekniske bygglederen for RIV i prosjekter skal sørge for bl.a.: 1. Utskifting av utstyr for vannrensing og kjemikaliedosering til svømmebassenget. 2. Utskiftning og supplering av ventilasjonsanlegget. Forbedring av isolasjon på ventilasjonskanaler. 3. Utskiftning av ledningsnett på sanitæranlegg, nye dusjer, toalett, vasker. Side 18 av 19

19 4. Nytt varmeanlegg 5. Ny varmepumpe 6. Varmtvannsystem, evalueres og evt. å foreslå endringer/forbedringer 7. Utskiftning og supplering av ventilasjonsanlegget 8. I samarbeid med RIByfys, prosjektere vann- og kjemikalierense-anlegg. 9. Kostnadsberegning 10. Obligatoriske møter i prosjekteringsfasen 11. Befaring i prosjekteringsfasen 12. Befaring og konsultering med entreprenør i produksjonsfasen Side 19 av 19