PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT)

Transkript

1 Felles-YT FELLES YTELSESBESKRIVELSE FOR PROSJEKTERINGSGRUPPE (Felles-YT) Prosjekt KHiB Kunst- og designhøgskolen i Bergen Dato: Saks- og dokumentnr: Side 1 av 19

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hovedoppgave Generelt Organisering BIM og landskapsmodell Lean Construction/Lean Prosjektering Ytelser i samtlige prosjektfaser Oppgavefordeling i PG Administrative ytelser Fagadministrative ytelser Fagytelser Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget Rapportering Prosjektutvikling og alternativsvurderinger Endringslogg Avvikslogg Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling Modell/tegninger/beskrivelser/dokumenter Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Miljø Universell utforming Kostnadsrammer Areal Bygg- brukerutstyr Kunstprosjekt Sikkerhet beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger Detaljprosjektfasen Generelt Hovedframdriftsplan Miljø Kostnadskalkyler Drift og vedlikehold (DV) Konkurransegrunnlag for entrepriser Generelt Drift og vedlikehold (DV) Tester og prøvedriftsperiode Leverandørprosjektering Tilbudsinnhenting Tilbudsinnstilling Byggefasen Kontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter Mengdekontroll etter inngått kontrakt Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag Tilleggs- og endringsarbeider Koordinering og oppfølging Drift og vedlikehold (DV) Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Ferdigbefaring Prøvedriftsperiode/Overtakelse Side 2 av 19

3 4.3.3 Universell utforming Statsbyggs ferdigmelding Bruksanvisning Sluttoppgjør Reklamasjonsfasen Oppfølging generelt Reklamasjonsbefaringer Henvisninger Side 3 av 19

4 1 Hovedoppgave 1.1 Generelt Felles ytelsesbeskrivelse (Felles-YT) for prosjekteringsgruppe (PG) angir de felles ytelser som arkitekter (ARK), rådgivende ingeniører (RI) og prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) skal levere i forbindelse med et byggeprosjekt. Felles-YT (dette dokumentet) gjelder sammen med fag- eller funksjonsspesifikke ytelsesbeskrivelser for den enkelte prosjekterende. Fag- eller funksjonsspesifikke ytelser kan angi et høyere detaljeringsnivå enn Felles YT. Felles-YT og fagvise ytelsesbeskrivelser er gyldige uavhengig av organiseringsformen av prosjekteringsgruppa og av om de prosjekterende kontraheres fagvis eller som en selvvalgt gruppe. Ytelser framgår også av de øvrige kontraktsdokumentene, eksempelvis NS 8401 med Statsbyggs endringer og tillegg (Grønnboka). Prosjektet skal benytte seg av lean metodikk og arbeidsfilosofi i alle ledd. Dette vil legges inn som føringer i alle anbudsutsendelser. Målet er å skape vinn-vinnsituasjoner for alle prosjektinvolverte. Hensikten er at denne arbeidsmetodikken skal gjøre arbeids- og beslutnings-prosessene mer strømlinjeformede, mer rasjonelle og mer effektive i det unødvendig arbeide minimeres og alle bidrar til en kontinuerlig forbedring. PG skal delta i eget oppstartsmøte/-seminar med Statsbygg der lean metodikk i prosjektet og BIM som prosess og arbeidsmetode skal diskuteres og besluttes. Lean er en arbeidsmetodikk og filosofi som PGK og PG forventes å etterleve. Den er følgelig ikke beskrevet nærmere som en egen ytelse. Forprosjektfasen er ferdigstilt i prosjektet Kunsthøgskolen i Bergen. 1.2 Organisering Prosjektet har en 2 delt prosjekteringsgruppe. I etterfølgende ytelser er det angitt at ARK er en del av PG, dette er ikke tilfelle. Det vises til tilbudsinvitasjonens organisering av totalprosjektet 1.3 BIM og landskapsmodell I prosjekteringen skal det for alle relevante fag benyttes objektbaserte bygningsinformasjonsmodeller (BIM), der utveksling av bygningsinformasjon mellom parter og ved leveransen til Statsbygg under prosjekteringen skal skje ved bruk av åpen BIM-standard IFC 2x3 eller nyere. For prosjektering av de Side 4 av 19

5 landskapsrelaterte fagområder skal levereansen være en samordnet landskapsmodell med alle fag. Modell skal leveres på et åpent og standardisert format i tillegg til det originale formatet, nærmere henvisning i PA BIM og landskapsmodell skal være (del)grunnlag for PGs leveranser (modell, tegninger og beskrivelser). Plan- og snitt-tegninger skal tas ut fra original-bim-en, dvs det skal være samsvar mellom informasjonen i modellen og informasjon som vises på tegningene. Det vises til Statsbyggs generelle retningslinjer for bygningsinformasjonsmodellering i form av gyldig Statsbyggs BIM-manual. Kravene i gyldig BIM-manual legges til grunn med mindre annet avtales konkret. Landskapsmodell skal presentere geometri, informasjon om type overflate, areal og mengder. Modell skal også illustrere nytt og gammelt terreng. Rom- og funksjonsprogram er utarbeidet i drofus krav- og innsamlingsdatabase. Fra denne skal det tas ut en krav-bim i IFC-format som inneholder romobjektene fra romprogrammet med identifikasjon (rom-id) av disse i form av romfunksjonsnummer (Rfnr) og kravegenskaper til rommene og til relasjonene mellom dem (nærhet osv). Krav-BIM -en skal importers til ARKs CAD-system og rom-id-er bevares gjennom prosjekteringen. Nye krav som aksepteres av Statsbygg skal defineres i drofus. PG skal sørge for at databasen holdes à jour med gyldige krav gjennom prosjekteringsfasene og bygging fram til ferdigstillelse. PG må håndtere flere ulike moduler i drofus (rom- og utstyrsdatabasen, TIDA mv), samt uttak av logg etc. TIDA skal brukes for innsamling av FDV-informasjon fra utførende, BIM-en skal importeres til TIDA som grunnlag for dette. Det forventes at PG har nødvendige verktøy for å kunne sammenstille fagmodeller og kjøre kontrollsjekker av modellene. PGs BIM-koordinator har ansvar for at forannevnte krav ivaretas. PG skal delta i eget oppstartsmøte med Statsbygg der BIM som prosess og arbeidsmetode skal diskuteres og besluttes. PG skal i samarbeid med Statsbygg utarbeide en prosjektspesifikk leveranseplan for BIM-leveransene (måldokument, oppfølgingsplan etc.) som gjenspeiler beslutningene fra oppstartsmøte. For landskapsmodell skal egen leveranseplan besluttes. ARK bruker Revit i sin prosjektering. PGs BIM verktøy må ha en plattform som sikrer sømløs intergrasjon med Revit og Statsbyggs andre krav til BIM. Alle fag skal tegne på Revit 2014 eller et fullt kompatibelt program som kan eksportere til IFC format (2x3) Alle fag er ansvarlig for å levere en IFC fil som er lesbar og brukbar til kollisjonskontroll IFC exporten må være støttet av IAI (International Alliance for Interoperability) ARK har ansvaret for å fastsette felles nullpunkt og delte koordinater Alle fag må forsikre seg om at de har siste versjon av arkitektens Revitmodell som prosjekteringsunderlag Side 5 av 19

6 BIM modellen for prosjektet skal modelleres i en slik nøyaktighet at den skal kunne brukes til å ta ut mengder for de enkelte fag innenfor nærmere angitte geografiske områder i modellen. Følgende skal modelleres i BIM: Alle konstruktive elementer skal medtas. Alle synlige flater, må fremgå All fast innredning medtas. Fast utstyr som er brukerutstyr medtas. Alt synlig teknisk utstyr i alle rom modelleres. (Stikkontakter, tekniske følere, etc.) Alle stive rør i alle dimmensjoner medtas. Bæresystemer for myke rør og elektriske ledninger medtas. Listen ovenfor er ikke uttømmende. Det skal utføres kolllisjonssjekk for alt som er modellert. 1.4 Lean Construction/Lean Prosjektering For å få en mest rasjonell flyt i både prosjekteringen og byggingen, skal prosjektet benytte seg av lean metodikk og arbeidsfilosofi i alle ledd. Dette vil legges inn som føringer i alle anbudsutsendelser. Målet er å skape vinn-vinnsituasjoner for alle prosjektinvolverte. Det er hensikten at denne arbeidsmetodikken skal gjøre arbeids- og beslutnings-prosessene mer strømlinjeformede, mer rasjonelle og mer effektive i det unødvendig arbeide minimeres og alle bidrar til en kontinuerlig forbedring. På et oppstartseminar (3-5 dgr) for detaljprosjekteringen, vil lean være hovedtemaet og alle prosjektinvolverte skal delta for å få en felles plattform å arbeide videre fra. Det vil i forkant av dette også arrangeres et 1-2 dagers seminar med fokus på en lean byggeprosess, slik at prosjekteringen dermed kan planlegges riktig ut fra hvordan bygget skal bygges. Lean er en arbeidsmetodikk og filosofi som PGK og PG forventes å etterleve. Den er følgelig ikke beskrevet nærmere som en egen ytelse. Side 6 av 19

7 2 Ytelser i samtlige prosjektfaser 2.1 Oppgavefordeling i PG Prosjekteringsgruppekoordinator (PGK) skal være intern leder og koordinator for PG. PGK er PGs representant overfor byggherren når det gjelder administrative/kontraktuelle forholde og når det gjelder faglige forhold som krever byggherrens beslutning/godkjenning. PGK skal styre PGs prosjekteringsarbeid iht. kontrakt og de beslutninger byggherren til en hver tid tar, slik at byggherrens mål for prosjektet nås. I den etterfølgende matrisen er det angitt hvem som har hovedansvar og hvem som skal delta i typiske tverrfaglige aktiviteter. Listen er ikke nødvendigvis uttømmende. Ved gruppekontrakt kan ansvarsforholdene i matrisen avvikes såfremt rollen ivaretas i PG. H = Hovedansvarlig for aktivitet. Dette innebærer bl.a. å Utføre, samordne, avklare grensesnitt og følge opp oppgaven med bidrag fra øvrige deltakere D = Deltager i aktivitet. Dette innebærer bl.a. å utarbeide bidrag fra eget område delta i avklaringer Administrative ytelser Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 1 Styringssystem for prosjekteringen H D D D D D D D D 2 Kvalitetsplan for prosjekteringsoppdraget. H D D D D D D D D 3 Framdriftsplaner (NS 8401 pkt 9.1) H D D D D D D D D 4 Beslutningsplan (NS 8401 pkt. 7.5) H D D D D D D D D 5 Økonomi (NS 8401 pkt 7.4) H D D D D D D D D 6 Leveranseplan (NS 8401 pkt 9.2) H D D D D D D D D 7 Utarbeidelse av Faktureringsplan (NS ) 8 Endrings- og avvikslogg for alle faser (inkl endringslogg fra drofus-databasen) H D D D D D D D D H D D D D D D D D Fagadministrative ytelser Side 7 av 19

8 Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr 9 Koordinering av BIM og landskapsmodell i prosjektet og oppfølging og prosjekttilpasning av BIM-manual. H D D D D D D D D 10 DAK-manual og oppfølging av denne D H D D D D D D D 11 Brukeravklaringer H D D D D D D D D 12 Utarbeidelse og oppfølging av søknader til offentlige myndigheter fram til ferdigattest foreligger 13 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) ved prosjekteringen iht. byggherreforskriften 14 Risikovurdering av SHA-hensyn iht NS 5815 D H D D D D D D D H H H H H H H H H H D D D D D D D D 15 Videreutvikle SHA-planen H D D D D D D D D 16 ID-nummerering av bygningsdel H D D D D D D D D 17 Orientering og spesielle krav for alle entrepriser (Statsbyggs mal for Bok 0 benyttes) 18 Plan for systemtester (innen hver entreprise) og tverrfaglige tester(mellom entrepriser) 19 Plan for prøvedriftsperiode av tekniske anlegg. Implementering av dette i prosjektet. 20 Videreutvikle miljøoppfølgingsplan iht. NS 3466 med utgangspunkt i prosjektets miljøprogram H D D D D D D D D D D H D D D D D D H D D D D H D D D D D D D D Fagytelser Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr Areal 21 Arealkontroll i hht NS 8401 pkt 7.4 og NS 3940 Sikkerhet (security) D H D D D 22 Risikoanalyser og vurderinger D D D D H D D Kostnadsberegninger 23 Livssykluskostnader H D D D D D D D D Miljø 24 Oppfølging av miljømål og krav for prosjektet nedfelt i miljøoppfølgingsplanen D H D D D D D 25 Materialvalg i ht. miljøkrav D H D D D D D D D 26 Beregninger av klimagassutslipp H D D D D D D D D Side 8 av 19

9 Nr TEMA PGK ARK RIB RIV RIE LARK RIG RIAku RIBr Logistikk 27 Logistikk/transporttekniske vurderinger D H D D D D Universell utforming 28 Ivareta universell utforming inne og ute D H D D D H D D 29 Oppfølgingsplan for UU H D D D D D D D D 30 Registrering i D H D D D D D D D Kunst 31 Kunst i offentlig rom (KORO), plan og vurderinger Tomt 32 Tomteanalyse av ressurser (klima, grunnvann, infrastruktur, støy, el-forsyning mv.) 33 Modell/tegninger som viser hoveddisposisjon av tomt og tekniske installasjoner over og under bakken Bygningsteknikk D H D D D D D D 34 Utsparingstegninger D D H D D 35 Dimensjonering av innvendige bygningskonstruksjoner ( inkl. innfestinger, spikerslag, opphengssystemer for utstyr m.m) H D D D D D D D D D D D D H D D D H D D D D Riving 36 Tegninger riving. Miljøsanering. D D H D D D Inneklima, energi, varme/kjøling, dagslys 37 Inneklima, beregninger/analyser av termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk og mekanisk innemiljø 38 Varme-/kjøletekniske beregninger og analyser 39 Varmegjennomgangsberegninger. Energirammeberegninger. Varmeisolasjonsog U-verdiberegninger H D D D D D D D D D D H D D D H D D D 40 Energi- og effektbudsjett. D D D H D 41 Solavskjermingstekniske vurderinger. Dagslysberegninger Tekniske rom, føringsveier, himlingsplaner, avvanning D H D D D Side 9 av 19

10 42 Modell/Tegninger av tekniske rom med tekniske føringer, føringsveier ut fra rommene og spesielt krysningspunkter for elektro-/vvs-føringer/installasjoner 43 Rom-/plassbehov for teknisk utstyr/installasjoner i tekniske rom. Plassering av tekniske rom i bygg/på tak mv. 44 Himlingsplaner tilpasses med de tiltenkte/nødvendige elektro-/vvsføringer/installasjoner. Tilgjengelighet. Volumutnyttelse over himling. D D D H D D H D D D D D D H D D D D D 45 Avvanning av tak. D H D D D Brann og akustikk 46 Brann- og lydtettinger i gjennomføringer. D H D D D D D 47 Branntekniske redegjørelser D D D D D D H 48 Brannverndokumentasjon D D D D D H 49 Lydtekniske vurderinger. Bygningsakustikk. D D D D D H 50 Lydtekniske vurderinger. VVS-akustikk. D D D H D 51 Lydtekniske vurderinger. Elektroakustikk. D D H D Spesialrom og spesialinnredning 52 Spesialinnredning og installasjoner for eksempel i laboratorier, vaskeri, kjøkken, auditorier D H D D 53 Elektromagnetisk skjermede rom. D D D D H D Dører 54 Totalfunksjon alle dører, inkl. dører med el. tilkobling. D D D H Belysning 55 Belysningstekniske vurderinger og analyser. D D D H D D Automatisering 56 Automatiseringsvurderinger og analyser. D D D H FDVU og avfallshåndtering 57 FDVU (forvaltning/drift/vedlikehold/utvikling) dokumentasjon og systemer i TIDA (modul i drofus) 58 Utarbeide tekstbidrag til ferdigmelding og bruksanvisning 59 Etablering av avfallsplan og oppsett for avfallsregnskap for byggeperioden Avfallsplan og sluttrapport, byggefasen H D D D D D D D D H D D D D D D D D H D D D D 60 Plan for avfallshåndtering i driftsfasen H D D D D Rigg og drift Side 10 av 19

11 61 Utarbeidelse av riggplan og beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet. 62 Plan for marksikring og lokal massehåndtering H D D D D D D D D D D D H D 2.2 Framdrifts- og leveranseplaner for oppdraget PG skal utarbeide framdriftsplan for sine ytelser, i samsvar med NS 8401 punkt 9.1. Av planen skal det fremgå nødvendige milepæler og tidsfrister for beslutninger/innspill fra byggherren og bruker eller entreprenør. Det skal utarbeides framdriftsplaner for skisse-/forprosjektfasen og for detaljprosjekt/byggefasen. PG skal utarbeide leveranseplaner for sine arbeider, i samsvar med NS 8401 punkt 9.2. Planene skal gjelde alle faser i prosjektet, og skal vise når modeller, tegninger, notater, vurderinger, beregninger og grunnlagsdokumenter skal være levert. I leveranseplanen skal også inngå en dokumentplan som skal vise når arbeidet med de forskjellige dokumentene starter, når de skal være ferdig kvalitetssikret og når de skal leveres til oppdragsgiver. Dato for utarbeidelse av planen fastsettes for hver fase og dagmulktbelegges. PG skal utarbeide plan for møter, aktiviteter og temaer. Planen skal være koordinert mot framdriften i prosjekteringen og tilpasses denne. Dato for utarbeidelse av planen fastsettes for hver fase og dagmulktbelegges Rapportering Hver måned skal PG rapportere framdrift og påløpte kostnader på H-kontraktene i henhold til framdriftsplan og leveranseplan. Framdrift skal også rapporteres separat for hver justering og tillegg til kontrakten. Rapporteringsplikten gjelder i tillegg til kontraktsbestemmelsenes varslingsplikt ved forsinkelse. I forbindelse med rapportering på framdrift skal det av rapporten framgå hva som er utført i perioden, hva som var planlagt, men ikke utført, samt aktiviteter i neste periode. 2.3 Prosjektutvikling og alternativsvurderinger PG skal foreta alternativsvurderinger for konstruksjoner, anlegg, installasjoner og løsninger der flere reelle tekniske løsninger kan være aktuelle for bygget. Vurderingene kan omfatte f.eks. funksjonalitet, systemløsning, fleksibilitet, forsyning, drift, sikkerhet, energiforbruk, miljø, kostnader og virksomhet. Når det gjelder miljø skal PG gjennomføre kost-/nyttebaserte avveininger mellom ulike miljørettede tiltak med sikte på å komme fram til løsninger som totalt sett gir størst miljøgevinst. Alternativsvurderingene skal vise de økonomiske og miljømessige konsekvensene av ulike løsningsvalg. Alternativer, valg og begrunnelse for valg legges fram for Statsbygg til gjennomgåelse og beslutning. Rapporter fra beregningsverktøy skal brukes som underlag. PG prosjekterer de valgte løsningene. 2.4 Endringslogg Side 11 av 19

12 PG skal dokumentere endringer (jfr NS 8401 punkt 10) fortløpende i en endringslogg. Endringsloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.5 Avvikslogg PG skal dokumentere avvik fra kontrakt fortløpende i en avvikslogg. Avviksloggen skal legges fram ved hver fasebehandling, og som vedlegg til månedsrapport. 2.6 Behandling av prosjektmaterialet ved fasebehandling PG skal levere et sammenstilt prosjektmateriale ved skisse- og forprosjekt. Forslag til skisseprosjekt-, forprosjekt- og detaljprosjektmateriale skal gjennomgås av Statsbygg og bruker/oppdragsgivende departement. PG skal behandle merknadene. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til Statsbygg om hvordan disse er behandlet. PG skal innarbeide merknader eller tillegg i prosjektmaterialet før fasen anses som avsluttet. 2.7 Modell/tegninger/beskrivelser/dokumenter Fagmodeller utføres ihht Statsbyggs BIM-manual i gyldig versjon. Alle tegninger utføres med DAK og utformes iht. Statsbyggs PAer. PG skal utarbeide egen DAK-manual for prosjektet. Denne skal framlegges for Statsbygg. Alle beskrivelsestekster redigeres iht. kapittelinndelingen i NS 3451 Bygningsdelstabell, normalt på 2-siffer nivå. 3-siffernivå benyttes der dette er nødvendig for å identifisere hvert anlegg. All dokumentasjon skal leveres på standardiserte filformater som Statsbygg angir. Det skal være fullt samsvar mellom tegninger, beskrivelse og BIM/landskapsmodell. 2.8 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Ekstern prosjekteringsleder (PRL) er utpekt til å være SHA-koordinator for prosjekteringen (KP) iht. Byggherreforskriften 14. De prosjekterende skal iht Byggherreforskriften 17 risikovurdere forhold knyttet til SHA på byggeplassen. Hensynet til SHA skal ivaretas gjennom valg av arkitektoniske eller tekniske løsninger. Risikovurderingen skal gjennomføres iht prinsippene i NS 5815 Risikovurdering av anleggsarbeid. Det skal også gjennomføres risikovurdering av forhold knyttet til driftsfasen. Risikovurderinger skal dokumenteres. Dersom det kan oppstå risikoforhold som krever spesifikke tiltak, jf. Byggherreforskriften 8 c, skal dette beskrives og meddeles byggherren. Hvis risikoen ikke kan elimineres ved valg av alternativ løsning, skal den prosjekterende sørge for at forutsetninger om kvalifikasjoner og evt. metoder for sikkert arbeid om nødvendig fremgår i konkurransegrunnlaget for den aktuelle entreprisen som prisbærende post i: Rigg og driftskapittelet eller Side 12 av 19

13 2.9 Miljø Teknisk beskrivelse De prosjekterende skal bidra til å videreutvikle prosjektets SHA-plan gjennom alle faser slik at den kan inngå som del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. De forhold som kan ha betydning for framtidige arbeider skal dokumenteres jf. Byggherreforskriften 12. Prosjektets miljøprogram med miljømål og krav med tilhørende miljøoppfølgingsplan fremgår av Byggeprogrammet. Prosjekteringsgruppa skal beskrive løsninger som bygger opp under prosjektes miljømål og krav. Alle vurderinger og valg skal dokumenteres. Miljøprogrammet skal følges opp ved alle fasegjennomganger, og måloppnåelse skal rapporteres til Statsbygg gjennom oppdatering av miljøoppfølgingsplanen. Miljøoppfølgingsplanen gjennomgås i egne møter med Statsbygg 1-2 ganger pr. fase. Miljø skal være fast punkt på agendaen i prosjekteringsmøter Universell utforming Prosjektets krav til universell utforming skal følges opp ved alle fasegjennomganger. Avvik i forhold til prosjektets krav skal dokumenters og begrunnes i avviksloggen. PG skal utarbeide en tverrfaglig oppfølgingsplan for universell utforming som skal legge opp aktiviteter for å håndtere universell utforming i prosjektet. Oppfølgingsplanen skal utarbeides til skisseprosjekt og godkjennes av Statsbygg. Planen skal inneholde fagvise oppfølgingsskjemaer og redegjøre for tverrfaglig koordinering. Prosess og måloppnåelse skal dokumenteres Kostnadsrammer 2.12 Areal PG skal iht. NS 8401 pkt. 7.4 sørge for at prosjektets kostnadsestimat/ramme ikke overskrides. Dersom utviklingen viser at kostnadsestimatet/rammen vil bli overskredet, plikter PG å legge frem forslag til kostnadsreduserende tiltak som oppfyller estimatet/rammen. Kostnader knyttet til evt. omprosjektering av de kostnadsreduserende tiltakene skal være inkludert i PGs honorar. PG skal iht. NS 8401 pkt 7.4 sørge for at prosjektet holder seg innenfor angitt arealramme. Dette skal verifiseres minimum ved skisseprosjekt, forprosjekt og detaljprosjekt. Dersom prosjektet overstiger gjeldende arealramme, skal kostnader for omprosjektering være inkludert i PGs honorar Bygg- brukerutstyr Prosjektering av byggpåvirkelig/teknisk tilknyttet brukerutstyr som fundamenter, opplegg for vann/avløp, strøm etc. skal inngå. Prosjektering av øvrig brukerutstyr inngår ikke med mindre dette er spesielt avtalt Kunstprosjekt Side 13 av 19

14 PG er forpliktet til å utføre arbeid for KORO eller kunstner i forbindelse med tilretteleggingen for kunstprosjektet. Slikt arbeid bestilles separat fra KORO eller kunstner, og skal utføres etter kontraktens enhetspriser Sikkerhet beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger Med utgangspunkt i oppdragsgivers avklaring av beskyttelsesbehov skal PG gjennomføre risikoanalyser og vurderinger, avklare hvilke krav som skal stilles samt utvikle løsninger for tiltak. 3 Detaljprosjektfasen 3.1 Generelt Detaljprosjekt utarbeides på grunnlag av forprosjekt og entrepriseplan. Alle beskrivelsestekster kodes etter NS Hovedframdriftsplan PG må etablere en omforent detaljplan for detaljprosjektfasen, samt at det skal gjøres en ytterlig detaljering av plan for bygge- og reklamasjonsfasen. Hovedframdriftsplanen for byggefasen/reklamasjonsfasen vil være en del av konkurransegrunnlaget for entreprisene. Detaljprosjektfasen For denne fasen skal etableres en detaljert plan basert på den overordnete plan som ble utarbeidet i forprosjektfasen. Den skal vise alle tverrfaglige milepæler med tilhørende aktiviteter for PG / hvert fag. I tillegg skal PG / alle fag detaljere sine aktiviteter på en slik måte at det klart fremgår hvilke dokumenter som inngår i anbudspakkene for de forskjellige entreprisene. Alle interne og eksterne KS aktiviteter skal identifiseres. Frysdatoer for prosjekteringsunderlag for anbudstegninger og produksjonstegninger skal definerses. For prosjekter der BIM brukes, skal planen inneholde aktiviteter og milepæler for utvikling av modellen. Byggefasen 3.3 Miljø For denne fasen skal overordnet plan som ble utarbeidet under forprosjektfasen videreutvikles. Den skal vise byggeretning / fremdriftarealer/ byggefronter basert på byggets naturlige avgrensninger. Planen skal inneholde hovedaktiviteter og viktige milepæler for den enkelte entreprise. Planer for avfallshåndtering og kildesortering i byggefasen skal foreligge før søknad om igangsettingstillatelse og innarbeides i bok Kostnadskalkyler Med grunnlag i omforent entrepriseplan skal PG utarbeide kostnadskalkyler per entreprisekontrakt. Kalkylen skal omfatte forventet anbudssum og forventet sluttkostnad per entreprise. 3.5 Drift og vedlikehold (DV) Side 14 av 19

15 PG skal legge inn ID-nummer, designinformasjon og dimensjoneringsunderlag for alle systemer og produkter i innsamlingssystemet for FDVU-data. 3.6 Konkurransegrunnlag for entrepriser Generelt Krav til innhold i BIM og landskapsmodell avklares i oppstart av detaljprosjektet. Ytelser og krav som gjelder for alle entrepriser beskrives i Bok 0. Prisbærende poster for disse tas med i de enkelte konkurransegrunnlag. Den enkelte PG skal utarbeide konkurransegrunnlag for eget fag, inklusive rigg og drift for egne entrepriser. PG redigerer sine konkurransegrunnlag iht. kontraksstrategien for prosjektet. Komplette konkurransegrunnlag skal til Statsbygg for gjennomgåelse minimum 4 uker før utsendelse Drift og vedlikehold (DV) PG skal beskrive prinsipielle ID-koder for alle beskrevne produkter som grunnlag for entreprenørenes FDV-dokumentasjon og merking. PG skal i konkurransegrunnlag angi i detalj: Entreprenørens ytelser, leveranser m.v. ved utarbeidelse av FDV-dokumentasjon og krav til denne. Krav til drifts-/vedlikeholds- og beredskapsavtaler. Krav til nødvendig opplæring av byggets eller anleggets driftspersonale og brukere. Avhengig av anleggstype kan det være behov for ekstra oppfølging og/eller oppdelt opplæring etter f.eks. 3 mnd. eller 6 mnd. Framdriftsplan for FDV-dokumentasjon og opplæring Tester og prøvedriftsperiode PG skal avklare og inkludere i konkurransegrunnlagene: hvilke tester som minimum skal utføres innen hver entreprise og utarbeide forslag til testprosedyrene hvilke tverrfaglige tester som skal utføres (mellom entreprisene) og lage forslag til testprosedyrene plan og prosedyre for utførelse av tester (før/etter oppstart prøvedriftsperiode) hvilket ansvar entreprenøren har i prøvedriftsperioden. hvor ofte entreprenøren skal være tilstede under prøvedriftsperioden hvilke kostnader (forbruksmateriale osv) som skal dekkes av entreprenøren. Omfanget av tester og prøvedriftsperiode vil variere for de forskjellige fag, se også den enkelte fag-yt. 3.7 Leverandørprosjektering PG skal vurdere når det for Statsbygg er en fordel å velge leverandørprosjektering og ut fra denne vurderingen foreslå for Statsbygg omfang av evt. leverandørprosjektering. I vurderingene skal det bl.a. tas hensyn til kvalitet, framdrift, årskostnader, totaløkonomi samt drift og vedlikehold. Side 15 av 19

16 Leverandørprosjekteringen som foreslås skal godkjennes av Statsbygg. Hvis Statsbygg etter inngåelse av prosjekteringskontrakten unntaksvis godkjenner at leverandører skal utføre prosjektering, er PG anvarlig for kontroll og godkjenning av leverandørens/entreprenørens løsninger, beregninger og tegninger. Leverandørprosjektering vil normalt medføre en reduksjon av honoraret til PG. 3.8 Tilbudsinnhenting PG sender ut konkurransegrunnlag til entreprenører iht. avtalte tidsfrister. PG skal organisere, delta i og skrive referat fra alle tilbudsbefaringer. 3.9 Tilbudsinnstilling PG utarbeider tilbudsinnstilling til Statsbygg for alle entrepriser. Hvis entreprenøren har foreslått alternative løsninger, skal disse vurderes og inngå i tilbudsinnstillingen. I innstillingen skal kostnadene sammenlignes med budsjettet. 4 Byggefasen 4.1 Kontrahering av entreprenør/leverandør Avklarings- og kontraktsmøter PG deltar i møte(ne) og gjennomgår referatet før utsendelse Mengdekontroll etter inngått kontrakt Entreprenør gis normalt en frist på 3 uker for kontroll av tilbudets mengder. PG skal innen samme frist ha foretatt en tilsvarende selvstendig mengdekontroll. PG avklarer evt. uenighet om mengder med entreprenøren i samråd med Statsbygg. 4.2 Bygging/produksjon Arbeidsgrunnlag PG skal komplettere eget arbeidsgrunnlag og levere arbeidstegninger for produksjon ihht. leveranseplanen. Tegningsmaterialet skal vøære utfyllende Tilleggs- og endringsarbeider PG skal utarbeide prisforespørsler på entreprenørers tilleggs- og endringsarbeider ved bruk av Statsbyggs standardskjema, og innhente priser. PG skal også vurdere priser på tilleggs- og endringsarbeider, og evt. anbefale utførelse. Statsbygg bestiller arbeidene. Forhold knyttet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal vurderes ved beskrivelse av tilleggs- og endringsarbeider. Dersom endringene har betydning for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, skal den prosjekterende varsle SHA-koordinator for utførelse slik at SHA-planen kan oppdateres. PG skal fortløpende korrigere modell/arbeidstegninger ettersom endringer gjøres. Hver tegningsrevisjon skal følges av Statsbyggs standardskjema. Endringer skal angis i endringsfeltet. Side 16 av 19

17 Se også kontraktsbestemmelsene, for eksempel NS 8401 pkt og NS 8402 pkt. 8 med Statsbyggs endringer og tillegg Koordinering og oppfølging PG skal delta i alle felles byggemøter. De skal delta i andre byggemøter og særmøter (for eksempel kvalitetssikringsmøter, brukeravklaringer, fasemøter), når de innkalles. PG skal følge opp at egne entrepriser på byggeplassen blir utført iht. tegninger og beskrivelse. Som minimumskrav skal PG foreta kontroll på byggeplass hver 14. dag. Ved disse kontrollene skal det også tas stikkprøver av entreprenørens egenkontroll. Egen befaringsprotokoll for hver PG utarbeides. PG skal avklare faglige forhold slik at byggeleder kan foreta den daglige og nødvendige oppfølging på byggeplass. PG skal delta ved byggeleders utførelseskontroll hver 14. dag. PG skal gjennomgå rekvisisjoner fra byggeleder og kontrollere disse mot kontrakt og endringslister. Regulerbare poster skal kontrolleres fortløpende av PG. PG skal gi faglige vurderinger til Statsbygg ved varsel og krav fra entreprenør Drift og vedlikehold (DV) PG skal levere Som bygget-bim, både i åpent IFC 2x3- format, og ved leveranse av original-bim-formatet, inklusive biblioteksobjekter som er benyttet. FDV-dokumentasjonssystemet TIDA (drofus) skal benyttes for FDVdokumentasjon. PG skal sørge for at all dokumentasjon iht. kontrakter og framdriftsplan leveres fra entreprenør og kontrollere denne fortløpende. PG skal redigere og systematisere denne før overlevering til Statsbygg. Dette gjelder både egen og entreprenørenes dokumentasjon. All dokumentasjon skal være som bygget (på grunnlag av anleggsdokumentasjon fra entreprenørene). PG skal anbefale godkjenning av dokumentasjonen fra entreprenørene. PG skal levere dokumentasjon i hht. FDV- Dokumentliste. PG skal utarbeide dokumentasjon for spesielle forhold vedrørende bygningen eller anlegget som må være kjent for å ivareta sikkerhet og helse ved fremtidig arbeid, jf Byggherreforskriften 12. PG skal gi opplæring til driftspersonale og brukere på et overordnet nivå (tverrfaglig system- og prosessforståelse). PG skal bistå når entreprenører lærer opp brukere og driftspersonale. 4.3 Ferdigstillelse, prøvedriftsperiode og overtakelse Ferdigbefaring PG skal kontrollere fortløpende at entreprenørene avholder planlagte tester og at dette dokumenteres. Etter at entreprenøren har ferdigmeldt anleggene skal PG: bekrefte om anlegget er klart for ferdigbefaring og om tester er avholdt og akseptert Side 17 av 19

18 gå ferdigbefaringer og skrive mangellister. vurdere verdien av ikke utførte arbeider (til protokollen) utføre tester for hver entreprise og tverrfaglige tester sammen med entreprenørene. utarbeide testrapporter. gi råd til Statsbygg om anleggene kan overtas eller om evt. prøvedrift kan starte PG skal kontrollere om retting av feil og mangler er utført innen avtalte frister Prøvedriftsperiode/Overtakelse PG skal evaluere prøvedriftslogger fortløpende og gi tilbakemelding til Statsbygg om eventuelle feil og mangler samt om eventuelle problemer som ikke omfattes av entreprenørens kontrakt. Før overtakelse skal PG utarbeide rapport fra prøvedriftsperioden for hver entreprise hvor det gis råd om overtakelse eller ikke. PG skal delta på overtakelsesforretning/befaring og skrive mangelliste. Retting av feil og mangler skal følges opp av PG Universell utforming Bygningen skal registeres med hensyn på universell utforming. Det skal dokumenteres at tilgjengeligheten er i henhold til gjeldende forskrift. Statsbyggs system Bygg for alle ( skal benyttes. Registreringen skal foretas av fagkyndig person som har fått opplæring i systemet. Avviksrapport skal overleveres sammen med øvrig FDV-dokumentasjon Statsbyggs ferdigmelding PG lager forslag til ferdigmeldingens tekst. Hver anleggsdel/konstruksjonsdel beskrives kort og på overordnet nivå mht. funksjon, kvalitet og kvantitet. Videre skal det leveres rentegnede plantegninger, snitt og situasjonsplaner på.jpg-format for bruk i ferdigmeldingen Bruksanvisning PG lager forslag til tekster til bruksanvisning på romnivå for brukerne. Bruksanvisningen skal omfatte alle fag. Viktige tema kan være avfallshåndtering, styring lys-varme-ventilasjon etc Sluttoppgjør PG skal gjennomgå sluttoppgjør for sine entrepriser og rapportere til prosjektleder og byggeleder. Avregningsposter skal kontrolleres av PG. 5 Reklamasjonsfasen 5.1 Oppfølging generelt PG følger opp mangler ved egen prosjektering og reklamasjoner for egne entrepriser. 5.2 Reklamasjonsbefaringer Side 18 av 19

19 PG skal delta i og påvise feil og mangler under befaringene før utgangen av hvert reklamasjonsår. PG skal kontakte driftspersonalet og forhøre seg om deres kjennskap til feil og mangler før de går reklamasjonsbefaringer. PG skriver befaringsrapporter og følger opp retting av feil og mangler. 6 Henvisninger Gyldige PAer finnes på Statsbyggs internettsider ( eller kan fås ved henvendelse til Statsbyggs faggruppe. Side 19 av 19