FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai

Like dokumenter
Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

Bransjeveileder lakselus

Protokoll for bruk av rognkjeks

Rognkjeks: Biologi og behov

Bransjeveileder lakselus

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Dag Hansen daglig leder

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark

Rognkjeks ABC Forberedelse. 1. utgave. Rognkjeks ABC. forberedelse og bruk av en lusespiser i laksemerd. Marco Schaer Nils Fredrik Vestvik.

Status rensefiskbruk

Status og utfordringer rognkjeks

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Marine Harvest, Storstrompan

Rapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

LeppeProd- aktiviteter i 2012

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Bransjeveileder lakselus

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Oppsummering Pilotprosjekt AGD

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Marine Harvests lusestrategi

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Sunnhordland Fiskehelsenettverk

Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.

Lusetelling, optimalisering og standardisering

Teknologi og teknologibruk angår deg

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr Juli 2014 FHF-prosjekt

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet Oksen, i Fjell kommune

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Forord. Foreløpig statistikk

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Flatsetsund lusespyler

Røvær ligger perfekt plassert, midt i rike havområder. Det har vært drevet fiske på Røvær helt siden vikingtiden.

Lakselus. En evigvarende utfordring? Alf-Helge Aarskog Lerøy Seafood Group ASA

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

HARDANGER FISKEHELSENETTVERK. Bakgrunn for fiskehelsenettverket Gjennomførte tiltak Resultater og utfordringer

Forebygging og kontroll av lus

Vaksinering av. Rognkjeks. Cyclopterus lumpus. vaxxinova.no

HØRING FORSLAG TIL ENDREDE KRAV FOR Å SIKRE LAVE LUSENIVÅER UNDER SMOLTUTVANDRINGEN

KLAGESAK - KAPASITETSØKNING TOMBRE FISKEANLEGG AS - LOKALITET GRISHOLMSUNDET OG LITLETVEITHOLANE

Statistikk for akvakultur Definisjoner

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Høring revisjon av Luseforskriften

Nye utfordringer og løsninger for avlusing

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Vintersår hos Atlantisk laks

Høring regulering av fisket etter leppefisk i 2015

Svømmekapasitet hos rognkjeks og berggylt dybdepreferanser i merder

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Ballangen Sjøfarm AS Avslag på søknad om utviklingstillatelser

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Nordisk Workshop. Fiskevelferd fra fôringspunktet

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Ny luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Miljøprosjektet laksefisk og luseovervåking i Romsdalsfjorden

Vitenskapet. Av Frode Oppedal, Tone Vågseth, Tim Dempster og Lars Stien Fiskeoppdrett

Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as 2018

Nøkkeltall fra norsk havbruksnæring

Transkript:

Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570

Dagens rensefisk Kan dele dagens rensefisk inn i tre grupper: Villfanget leppefisk Over 10 millioner årlig (fiskeridirektoratet) Oppdrettet leppefisk Ca 300000 fisk levert i år med økning til 80000 neste år (Henning Sandøy, Marine Harvest Labrus) Oppdrettet rognkjeks Flere millioner planlegges utsatt sammenlagt fra flere produsenter.

De forskjellige gruppene har sine fordeler og ulemper. Antall, produksjon, tilgjengelighet osv. Felles for alle er: ALLE SPISER LUS UNDER GITTE FORUTSETNINGER. Alle blir plassert i et miljø den opprinnelig ikke hadde levd i. Alle er mottakelige for sykdom som kan føre til død. Vår oppgave er å skape så gode forutsetninger for rensefisken at den blir den effektive lusespiseren vi ønsker.

Sykdom All rensefisk er mottakelige for bakterielle sykdommer. Gjelder spesielt forskjellige vibrio-arter og atypisk furunkulose. Kontroll av fisk før den plasseres i et anlegg er viktig. Svekket eller skadet fisk er spesielt mottakelig. Skulle denne utvikle sykdom vil dette øke smittepresset i merden som igjen kan føre til at den ellers friske fisken blir syk Av samme grunn er det viktig å hyppig ta vekk død rensefisk.

Stress Ikke bare skadet fisk som er mottakelige for sykdom Alle prosessene vi holder på med påfører fisken stress. Stress gir fisken et kikk, men vil raskt føre til nedsatt forsvar mot sykdommer, dårligere appetitt og i enkelte tilfeller død. I alle ledd er det vår oppgave å redusere stresset og sikre god velferd.

I anlegget innebærer dette: Gode og tilstrekkelig med skjul. Forsiktighet ved bruk av dødfisk trekking. Forsiktighet ved notvask. Disse og flere punkter blir diskutert i veilederne.

Den oppdrettete fisken har en fordel ved at vi har muligheten til å vaksiner. PHARMAQ har allerede snakket litt om vaksinering av rognkjeks. Liknende forsøk blir gjort av andre på oppdrettet berggylt. Flere vaksinerte rognkjeks har blitt satt i sjøen, av disse er så vidt jeg vet om ingen død av sykdommene vaksinen beskytter mot. I Flekkefjord ble det gjennomført et lite vaksineforsøk.

Målet 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 Merd 1 Merd 2 m/ rognkjeks Merd 3 0,15 0,1 0,05 0 1 4 6 8 11 12 Kjønnsmodne hunnlus

Har vi en frisk fisk som trives i en ren merd har vi alle forutsetninger for å ha en effektiv lusespiser i nota.

Bruk og hold av rognkjeks Maske- og rognkjeks størrelser. Rognkjeksstørrelsen tilpasses nota og størrelsen på laksen. Kroppsformen på rognkjeks varier og bredde/høyde er mer avgjørende enn lengde. Minstemål MÅ følges for å unngå svinn. Omfar Bredde rognkjeks (mm) Høyde rognkjeks (mm) 18 35 49,5 20 31 43,8 22 29 41 24 26 36,8 26 24 33,9 28 22 31,1 30 21 29,7 32 19,5 27,6 38 16,5 23,3 40 13,5 19,1

Skjul Skjul er avgjørende for å sikre effekt og god fiskevelferd. Utforming: Store variasjoner hva som brukes (falsk tare, rør osv). Stor overflate. Lett for rognkjeks å suge seg fast. Stivere skjul kan være gunstig på større fisk. Plassering: Rognkjeks bruker hele vannsøylen. Skjul bør plasseres på forskjellige steder og dyp i nota. Unngå plassering helt ute mot notveggen, samt ved utfôringsted.

Innblandingsprosent Optimal innblanding vil varier fra anlegg til anlegg Foreløpig ikke noen anbefalt mengde rognkjeks Brukes fra et par til 10% innblanding. En lavere innblanding i perioder med lavt lusepress og en økning i innblandingen ved høyere temperaturer vil kunne være gunstig.

Transport/mottak Veilederen for transport er gjennomgått. Rognkjeks fester seg på alle overflater. Oksygenmålere og annet utstyr på plasseres/tildekkes. Mottak og lossing må tilpasses hver transport Generelt senkes vannet sakte ned slik at rognkjeksen «slipper». Saltvannspumpe bør være tilgjengelig. Kontroll at all fisk har sluppet og kommet ut fra alle rom på alle laster. Mottakskontroll anbefales.

Utsett i merd Ut til anlegget må oksygennivået overvåkes og oksygen/frisk vann tilføres om nødvendig Unngå stress Fôr laksen godt før rognkjeks tilføres merden Trekk skjul nærme kanten hvor rognkjeksen slippes ut Danner en «barriere» mellom laks og rognkjeks. Dras sakte ut i merden til ønsket plassering.

Røkting Nøter, skjul og annet materiale i merden må være rene for få god effekt. Rognkjeksen er aktiv om vinter, rengjøring før lusetelling kan være hensiktsmessig. Not bør vaskes regelmessig, skjul bør byttes/spyles samtidig.

Lift-up Bruk leppefisk beskyttelse i enden. Plasser skjul taktisk og skap optimalt merdmiljø. Skadet/død rognkjeks skal destrueres. Fôring Vinteraktiv Lite lus/groe

Effektvurdering Lusetall på lokalitet Mageinnholdet kan enkelt undersøkes Åpne magesekken og løs dette i litt vann og undersøk med en hvit bakgrunn. Dagaktive Hvor fanges rognkjeksen (rognkjeks som tas under lusetelling kan være gunstig) Mageinnholdet kan si mye om groestatus i merd, skjul osv.

Effekt på lusetall Fremdeles noe varierende positiv trend med generelt lavere lusetall på merder med rognkjeks. I Lofoten-området er det funnet store mengder lus i enkelte rognkjeks. Helgeland har observert lavere lusetall på rognkjeks merder. Midt-Norge Nord Varierende. Midt-Norge Sør Nedgang i lusetall. Veldig lave lusetall Bilde over: Torbjørn Pedersen, FOMAS

To Bremnes Seashore anlegg i Hordaland slapp felles vinteravlusning Ett Alsaker Fjordbruk anlegg i Rogaland slapp også avlusning. Samtlige andre anlegg til begge firmaene måtte avluse. Alle anleggene mener de kan takke rognkjeksen. Ingen kom under kravet om felles våravlusning på 0,1 Det er stor tro på rognkjeks og alle anleggene jeg har snakket med vil fortsette utprøvingen av rognkjeks.

Takk for oppmerksomheten! nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Aqua Kompetanse A/S 7770 Flatanger www.aqua-kompetanse.no