Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård
15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som bør behandles. Tromsø 2017:ca 7000 ungdommer i alderen 13-19 år
Beskriver symptomer Beskriver IKKE årsaksforhold eller opprettholdende mekanismer. Kan være viktig for å planlegge tiltak for den enkelte Diagnostisk beskrivelse kan bidra i kommunikasjon mellom fagpersoner. En diagnose er ikke skrevet i stein
Diagnose eller ikke? Diagnose er noe man har og ikke noe man er Hva er normalt for en ungdom når det gjelder symptomer på angst og depresjon?
Ungdommer i ulike varianter Jente, 16 år, 1.år på vgs, gruer seg til å gå på skolen, har noen få gode venner, liker best å være hjemme, sover dårlig, spiser lite, godt forhold til foreldre, vil ikke snakke med lærer. Gutt 14 år, 8.klasse, lite venner, skulker enkelttimer, gamer, gjør ingenting på skolen, stor åpen konflikt mellom foreldre, god relasjon til lærer.
Hyppigste psykiske lidelser i barne- og ungdomsår. Overlapp mellom angst og depresjon 40% av unge med depresjon har samtidig angstlidelse 20% av unge med angstlidelse har også depresjon Utgangspunkt i en felles sårbarhet?
Hva er angst?
Hva er angst? Kroppsreaksjoner: puls, hjertebank, skjelving, svette, rask pust, svimmel, kvalme, nummen, smerter i brystet Tanker: Katastrofetanker Handling: unngå blikkontakt, sitte ytterst ved døren, ikke snakke i forsamlinger, ritualer
Panikkangst Generalisert angst Fobier Sosial angst
Youtube: https://www.youtube.com/watch?v=sxsuv9u 8Rk0
Mestringsstrategier Unngåelsesatferd: Unngår situasjoner Unngår ubehagelige følelser Opprettholder angsten Å møte det man frykter
Angstkurve
Sterk og vedvarende nedstemthet og energitap konsentrasjon og oppmerksomhet selvfølelse og selvtillit skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse Negative og pessimistiske tanker om fremtiden Initiativløshet og beslutningsvegring Tanker og planer om selvmord Søvnforstyrrelser Redusert eller økt appetitt rastløshet og uro Irritabilitet og temperamentsutbrudd
Hva er forskjellen på å være deprimert og å være deppa? Symptomer Intensitet Varighet Omfang/funksjonsnedsettelse
Hva gjør jeg som lærer?
Hva gjør JEG som lærer? Egne angster Å tåle egne følelser Redsel for å gjøre ting verre Overinvolvering «Kan hun ikke bare ta seg sammen?!!» «Han bare bruker det at han er deprimert»
Hva gjør jeg som lærer? Anerkjenne, støtte og utfordre! «dytte vennlig» SE MEG! Legg merke til utfordringer Bry deg! «Hvordan har du det»? God og hyppig kontakt med eleven
Positivt og støttende miljø med gode relasjoner Positive forventninger Trygt og forutsigbart læringsmiljø Struktur, forutsigbarhet, god informasjon
Hva gjør jeg som lærer? Hjelpe med å strukturere skolearbeidet ved hjelp av en klart formulert arbeidsplan som har kortsiktige, konkrete mål Gi hyppige og konstruktive tilbakemeldinger Arbeide aktivt med å utfordre elevens negative tankemønstre ang skolearbeid minne om faktiske ressurser (resultat?)
Hva gjør jeg som lærer? Legge til rette for mestringsopplevelser Unngå sosial tilbaketrekking legge til rette for sosial inkludering Samarbeid elev foreldre helsesøster andre? Lage og holde avtaler, også når det går bra.
Var det nyttig? Snu deg til sidemann Kan jeg ta med noe tilbake til arbeidshverdagen?
Selvmordstanker er ganske vanlig: «nå orker jeg ikke mer» Ca 540 selvmord i Norge årlig (stabilt 20 år) Mellom 4-6000 forsøk årlig? Svært sjeldent hos barn under 15 år Nest vanligste dødsårsak for gruppen 15-25 år
Psykisk lidelse (depresjon, schizofreni, psykose, rusmisbruk) Tidligere selvmordsforsøk eller selvskading Belastende livshendelser Familiehistorie med selvmord eller selvmordsatferd Tilgang til selvmordsmidler Mobbing, sosial isolasjon, ensomhet Dramatisk og sensasjonspreget rapportering i media
Personen snakker om at han/hun tenker på døden eller ønsker å dø Undersøker ulike selvmordsmetoder på internett Skaffer seg tilgang til selvmordsmidler Merkbare negative endringer i tanker, følelser eller atferd Formidler sterk håpløshet og manglende grunner til å leve De fleste som tar livet sitt snakker om det på forhånd.
Har du vært alvorlig bekymret for at en elev skal ta livet sitt? Hva vil du gjøre hvis du er/blir alvorlig bekymret?
Å gjøre seg relevant som voksen og lærer Våg å bry deg Tør å spørre direkte - klargjørende spørsmål om selvmordstanker og planer Å ha gode relasjoner til andre beskytter mot selvmord, særlig kan det å få støtte og empati være viktig. Søk hjelp VIVAT kurs?
Tør å spør direkte «Da vi snakket sammen i går, sa du at du ville forlate alt sammen. Jeg vil at du skal fortelle meg mer om det» «Mange som har det så vanskelig som du beskriver tenker noen ganger på å ta livet sitt. Har du slike tanker»? «Har du tanker om at det hadde vært best å være dø»?
Hva gjør jeg som lærer? Lytt til ungdommens følelser, ikke gi råd eller føl deg presset til å finne enkle løsninger. Vær ærlig. Hvis du blir redd eller bekymret eller ikke vet hva du skal gjøre, så si det. Ikke spøk vekk situasjonen.
Kollega Helsesøster Psykolog på helsestasjonen Lavterskelteam BUP Fastlege Informer foreldre!
Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva er viktig? Er jeg bra nok? Bryr du deg? Tåler du meg?
Hva skal til for å ha det bra? Mat, søvn, venner, familie, aktivitet Mestringsfølelse! Vennlighet og utfordring «SE MEG!» Tør å spørre Søk støtte og hjelp
Norsk helseinformatikk: Selvmordsforsøk hos barn og ungdom, informasjon til foreldre. Psykiske lidelser i Norge et folkehelseperspektiv 2009 FHI Tidsskrift NPF 2:2012 Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging. UiO Psykisk helse i skolen, 2016. Bru, Idsøe, Øverland Psykologforeningen.no