GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE Frokostmøte 09.06.2017
FORMÅLET MED PROSJEKTET Å indentifisere lokale og nasjonale økonomiske effekter av etablering av datasentre i Norge for ulike bo og arbeidsmarkedsregioner - Verdiskapings- og sysselsettingseffekter av datasenteretablering - Synliggjøre andre virkninger - Kunnskapseksternaliteter og klyngevirkninger nasjonalt og lokalt
HOVEDFUNN OG HOVEDBUDSKAP I RAPPORTEN Store potensielle gevinster i både sysselsettings- og verdiskaping lokalt og nasjonalt Flere andre positive kunnskaps- og klyngevirkninger - Kunnskapsmiljø - Regionen blir potensielt attraktiv for leverandører og andre etableringer lokalt - Mulig «Ketchupeffekt» lokalt - Nasjonalt potensiell forbedring av digital infrastruktur - På sikt gjøre Norge attraktivt som vertsland for potensielle datasentre full scenario analyser har vist store sysselsettings- og verdiskapingseffekter
DATASENTRE OG RINGVIRKNINGER Om ringvirkningsanalyser 1 VS = 2,5 mrd. NOK 2 VS = 2 mrd. NOK Direkte effekter - Sysselsetting og verdiskaping knyttet til investeringen (bygget mm) og knyttet til drift i datasenteret Indirekte effekter Verdiskapings- og sysselsettingseffekter hos underleverandører i flere ledd Direkte effekter Indirekte effekter 3 VS = 800 MNOK Induserte-/konsumeffekter Verdiskapings- og sysselsettingseffekter gjennom ansattes forbruk. Gjennom konsumet skapes nye arbeidsplasser og verdiskaping Induserte effekter Andre samfunnseffekter 4 Ikke verdsatt Andre effekter: konsekvenser for grunneier Katalytiske effekter: Økonomiske effekter som oppstår fordi bedrifter/organisasjoner - lokalt eller nasjonalt - blir mer effektive og innovative gjennom samhandling med datasenteret. Ofte kalles dette for klynge- og kunnskapseffekter HURTIRUTENS SAMLEDE SAMFUNNSBIDRAG: 5,3 millarder NOK + ikke-verdsatte virkninger på samfunnet MENON ECONOMICS 06.06.2017
KARAKTERISTIKA VED DATASENTERET VI ANALYSERER Et hyperscale datasenter med ett administrasjonsbygg, transformatorstasjon og tre datahaller a 30 MW per seksjon Anlegget vil ha en kapasitet på ca. 71000 servere Hver utbyggingsfase med servere og racks medfører en investering mellom 3 500 til 3 800 MNOK Facebook i Luleå bruker 120 MW og Google i Finland bruker 72 MW Driftskostnader på omtrent 200 millioner kroner årlig per datahall. - Disse kostnadene inkluderer både direkte kostnader for datasenteret, som i stor grad består av energi og lønn til ansatte, og kostnader til vare- og tjenestekjøp fra underleverandører. Antall sysselsatte som er direkte involvert i datasenterdriften vil variere med tjenestene det skal levere. - Vi følger antakelsene i tilsvarende analyser og innsikt fra relevante personer og antar at det vil genereres rundt 50-80 årsverk som er direkte tilknyttet datasenteret
KARAKTERISTIKA VED BYGGE- OG DRIFTSPERIODEN
NASJONALE OG LOKALE RINGVIRKNINGER AV DATASENTERETABLERINGEN: FORUTSETNINGER Brutto- eller nettovirkninger? Nasjonale bruttoeffekter - Her tas det ikke hensyn til en eventuell fortrengning av annen næringsvirksomhet - Resultatet kan tolkes som den sysselsettingen og verdiskapingen som direkte og indirekte kan knyttes til datasenteret, men altså IKKE som et bidrag til BNP Lokale nettoeffekter - De lokale effektene handler i stor grad om hvordan næringen velger å svare på den økte etterspørselen etter arbeidskraft: pendling/permanent etablering eller match av leverandører lokalt - Vi ser i hovedsak på effekter gjennom induserte konsumeffekter og gjennom økt verdiskaping gjennom i regionen gjennom kjøp fra underleverandører
TRE ULIKE CASE: LITEN, MELLOMSTOR OG STOR BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGION Mellom 1000 og 5000 innbyggere - 36 prosent av alle baregionene i Norge Mangler mye av kompetansen det er behov for ved bygg og drift av datasenteret - Stor andel pendlere og tilreisende. Mellom 10000 og 25000 innbyggere - 19 prosent av alle baregioner i Norge Har deler av kompetansen det er behov for i bygging og drift av datasenteret Over 100000 innbyggere - 6 prosent av alle baregioner i Norge Har mesteparten av kompetansen det er behov for i bygging og drift av datasenteret
TILBUDET OG BEHOVET AV TYPE ARBEIDSKRAFT I DE ULIKE BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGIONENE Næring Data- og elektrisk utstyrsindustri, IT-tjenester Størrelse på næring i liten bo- og arbeidsmarkedsregion Størrelse på næring i mellomstor bo- og arbeidsmarkedsregion Størrelse på næring i stor bo- og arbeidsmarkedsregion Behov år 3 Behov år 11 7 40 4360 12 46 Anleggsvirksomhet 93 748 13 336 12 42 Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig virksomhet Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting Andre tekniske tjenester (herunder elektro og maskin-ingeniører) 29 263 6 009 1 1 10 89 2 958 27 34 2 20 938 32 82 Vakttjenester og tjenester tilknyttet eiendomsdrift 12 85 4 529 6 18
Nasjonale og regionale ringvirkninger ved datasenteretablering
Verdiskapingseffekter mellom 273 og 6 443 millioner
Sysselsettingseffekter, totalt rundt 6800 årsverk
Andre virkninger ved datasenteretablering
ANDRE VIRKNINGER Kunnskapseksternaliteter og klyngeeffekter har vært store ved tilsvarende etableringer i andre land Direkte kunnskaps- og teknologioverføringer - Planlagt gjennom kjøper/selger som er mottaker av teknologien Indirekte kunnskaps- og teknologioverføringer - Spres til andre enn partene i den direkte teknologioverføringen Relaterte etableringer og klyngeeffekter - Digital infrastruktur er en viktig driver for produktivitet og effektivitet for en økonomi - Tilgang på grønn kraft i Norge gir miljøgevinster relativt til andre lokasjoner - Etablering av ett senter i Norge kan på sikt bidra til å gjøre det attraktivt for andre internasjonale datasenteraktører
Hvordan kan man bruke disse resultatene? Eksempler
HVORDAN BRUKE RESULTATENE: EKSEMPLIFISERING FOR ROGALAND OG VESTFOLD Hvilke effekter kan man forvente for Vestfold? En stor bo- og arbeidsmarkedsregion - Vestfold består i hovedsak av to bo- og arbeidsmarkedsregioner, Tønsberg (134 550 innb.) og Sandefjord (90 694 innb.) - Et datasenter i Vestfold vil kunne trekke på arbeidskraft fra begge disse arbeidsmarkedene, og også flere Kunnskapsvirkninger kan være store med et etablert tilgrensende kunnskapsmiljø Relevant leverandørindustri og flere internasjonale selskaper i regionen Flere attraktive arbeidsplasser i regionen for langsiktig etablering Økt aktivitet for næringslivet og kunnskapseksternaliteter gitt stordriftsfordeler i regionen
HVORDAN BRUKE RESULTATENE: EKSEMPLIFISERING MED ROGALAND OG VESTFOLD Hvilke effekter kan man forvente for Ryfylke og Haugalandet? Effektene av et datasenter i Ryfylke eller Haugalandet er avhengig av hvor det blir plassert. Sauda, Hjelmeland og Suldal er betegnet som små bo- og arbeidsmarkedsregioner - Strand og Forsand er del av Stavanger bo- og arbeidsmarkedsregion Haugalandet har flere mellomstore bo- og arbeidsregioner Potensielt større virkninger enn forventet grunnet ufrivillig ledig arbeidskraft i regionen med høy match for kompetanse Flere relevante næringsparker og tilgrensende næringsaktivitet Svært nær krafttilgang Spredning av kunnskapseksternaliteter ved flere datasentre i Rogaland og etablert teknisk leverandørindustri
Verdiskapingseffekter mellom 270 og 6 443 millioner Sysselsettingseffekter rundt 6800 årsverk Potensielt store katalytiske effekter basert på erfaring med lignende etableringer både lokalt og nasjonalt