HAVBRUK en kunnskapsbasert næring

Like dokumenter
Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

HAVBRUK en næring i vekst Liv Holmefjord Programstyreleder. Havbruksprogrammet

Forskningsrådets finansieringsordninger - hvor finner vi høyskolene? Fung. avdelingsdirektør Torunn Haavardsholm 9.februar 2012

Norsk havbruksforskning Viktig i nord, i Norge, i verden. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?

Store programmer som virkemiddel

Norske life science bedrifter en ung næring med få lokomotiver

HAVBRUK en næring i vekst Rolf Giskeødegård Programkoordinator. Havbruksprogrammet

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

FoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Forskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011

Avdelingsdirektør Lars Horn Avd. for marine ressurser og miljø

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Utfordringene er på bordet Hvilken rolle vil Forskningsrådet spille for å løse dem?

Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program

Forskning for vår viktigste vekstnæring. Stort program HAVBRUK en næring i vekst

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Kollegaforum Forskning en drivkraft for innovasjon og verdiskaping. Thomas Stang Regionansvarlig Buskerud og Vestfold

Forskningsrådets programsatsinger. Adm. direktør Arvid Hallen Vitenskapsakademiet 11. september 2012

Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena. Arvid Hallén, Forskningsrådet Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 22.

Finansiering av FoU på marine arter, status og muligheter, nye trender. Spesialrådgiver Svein Hallbjørn Steien Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond Lars André Dahle, Norges forskningsråd

HAVBRUK egne program i Forskningsrådet i flere år

Samspillet mellom Midtnorsk forskningsfond og nasjonale forskningsprogram

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Relevante virkemidler i Forskningsrådet

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Forskningsrådets tilbud til næringslivet Den Lille Pengekvelden Tvedestrand. Siren M. Neset, Forskningsrådet

IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Hvorfor søke eksterne midler?

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

Regionalt forskningsfond for Midt-Norge. Arthur Almestad, Forskningsrådet, Møre og Romsdal

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Forskningsrådet hva kan vi bidra med for å støtte opp under gode prosjektforslag?

Norsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger

Presentasjonen. Norges forskningsråds virkemidler for innovasjon

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Aud Skrudland Leder av programstyret

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken Eirik Normann, Norges forskningsråd

HAVBRUK2 Ny programplan nye prioriteringer nye utlysninger. Aud Skrudland Programstyreleder

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Muligheter i Horisont 2020

Innledning. Søkeseminar 14. februar 2017, Trondheim

Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Forskning og innovasjon i høgskolene - hvor er vi og hvor vil vi? Arvid Hallén Hotel Bristol, Oslo, 11. februar 2013

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Forskningsrådet og akademisk frihet. Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Forskningspolitisk seminar, 17 november 2015

FUGE II (Funksjonell genomforskning i Norge) ( )

Verdier fra havet - Norges framtid. Samfoto

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Nytt Stort program for havbruksforskning HAVBRUK2. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver og programkoordinator

BIOVIT. Fakultet for Biovitenskap Strategi

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Forskningspolitiske utfordringer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Forskningsstrategiske utfordringer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Status for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Søkekonferanse april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena

Relevante virkemidler for FoU

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Landbruket i Nordland - relevante virkemidler for FoU

Første år med regionale forskingsfond iverksetting og resultat Innlegg på regionale forskningsfonds årskonferanse 2011

Nordområdesatsing, forskningsmelding og helseforskning. Mari K Nes, Norges forskningsråd Dekanmøtet Medisin, Svalbard 26. mai 2009

Fra god idé til god butikk

En fremtidsrettet næringspolitikk

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Norge som lokaliseringssted for maritim virksomhet. Statssekretær Oluf Ulseth (H) Norges Rederiforbund,

Forskningsrådet og departementene. Arvid Hallén Partnerforum 6. mai 2010

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

Forskning og innovasjon i offentlig sektor

Hvordan bygger Forskningsrådet landet? Hvordan kan Forskningsrådet bidra til innovasjon? Arvid Hallén, Adm. direktør

HAV21 og nordområdene. Tittel. Og undertittel skal være. Lars Horn, leder HAV21-sekretariatet. Nordområdekonferansen 2012, 28.

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

St.meld. nr. 20: Vilje til forskning. Pressekonferanse 17. mars 2005 Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Instituttene svarer på langtidsplanen

Forskningsbasert kunnskap bidrag til ny forståelse. Arvid Hallén, Lillehammer

Et nytt haveventyr i Norge

DEN MATALLIANSEN ET SKAPENDE FOU-PARTNERSKAP FOR HAVBRUK OG LANDBRUK

Tilpasse virkemidlene og bruke dem målrettet mot næringsliv og offentlig sektor. Lars André Dahle, Forskningsrådets regionkontor i Trøndelag

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Finansiering av medisinsk og helsefaglig forskning sett fra Forskningsrådet

Transkript:

HAVBRUK en kunnskapsbasert næring Adm.dir. Arvid Hallén Norges forskningsråd Havbrukskonferansen 2006

Utvikling og forvaltning av kunnskap og teknologi har aldri vært viktigere

Avansert kunnskap er avgjørende for stadig mer av verdiskapingen

Vi må ha egne forskningsinvesteringer Kan ikke bare satse på en ren imitasjon av teknologi og produkter utviklet av andre Vi må ha rask tilgang til kunnskapsfronten og evne til å utnytte kunnskap og teknologi Egne forskningsinvesteringer gir oss innpass og forutsetninger for å kunne utnytte kunnskapen

Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler (UoH) og institutter (2000-kroner) Næringslivet 10 000 5 000 Universitet og høgskoler Instituttsektoren 0 1970 1980 1990 2000 03

Tre forskningssektorer 10000 5000 0 Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler

. med ulike roller! 10000 5000 0 Grunnforskning Næringslivet Instituttene Universiteter og høgskoler Utvikling Anvendt forskning

Det offentlige har en viktig rolle Drive egen forskning Langsiktig grunnforskning Anvendt forskning Stimulere bedriftene til økt satsing Bedrifter vil uten incentiver investere mindre i FoU enn det samfunnet er tjent med Sikre gode rammebetingelser (patenter/intellektuelle rettigheter)

Rådet kanaliserer nær 30% av de offentlige midlene til norsk forskning Hovedsakelig KD UoH Offentlige kilder Institutter Forskningsrådet Div. departementer m.m. Næringslivet

Rådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor, hvordan og hvor mye skal det satses? Finansiere der vi skaper merverdi Fremme kvalitet i UH-sektor og institutter Bygge kompetanse og kvalitet på nasjonalt prioriterte områder Mobilisere FoU for innovasjon i næringsliv Fremme internasjonalisering

Forskningsrådet som åpen arena Styrenivå Hovedstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Divisjonsstyre Fordelingsnivå Programstyrer Programstyrer Programstyrer Programstyrer Møteplass

Soria Moria-erklæringen: Vi må ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats i årene som kommer «Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010» Forskningen og forskningsbasert kunnskap preger utviklingen og vil bli stadig viktigere i årene som kommer

FoU-investeringene i Norge er for lave utfordring å mobilisere næringslivet 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Sverige Finland Island USA Danmark Norge `81 `00 `03 Det er spesielt norsk næringsliv som investerer mindre Sverige Japan Finland Island USA Danmark Tyskland Norge Irland Spania Offentlig Privat % av BNP 0 1 2 3 4

Forskningsrådet samarbeider tett med Innovasjon Norge og SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Samspill for innovasjon Visjon: Forskning flytter grenser Visjon: Sterke regionale verdiskapingsmiljø

Sentrale virkemidler for innovasjon Bred mobilisering av SMB er Rettighetsbasert og bedriftsdrevet Ubyråkratisk SkatteFUNN Konkurransebasert Høy FoU-intensitet Stimulerer bedriftenes investeringer Forsker- og brukerstyrt forskning Institutter/ SFI Langsiktig satsing Kompetanse Internasjonalt Fellesgode

Sentre for fremragende forskning (SFF) Middelalderhistorie Kommunikasjonssystemer Skip og konstruksjoner til havs Hukommelsens biologi Klimaforskning Petroleumforskning Matematikk Borgerkrig Språk/ lingvistikk Nevrovitenskap Fysikk/geologi Geologi og risiko Fiskefôr

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Formål Innovasjon gjennom langsiktig forskning Samarbeid næringsliv og forskning Forskerutdanning på viktige områder Status og fremdrift 58 søknader, høyt nivå Vurderes faglig og ut fra kommersielt potensiale Minst 10 sentre velges i juni 5 søknader fra havbruk

SFI-søknader havbruk Torsk for fremtiden Havbruksteknologi Vaksiner og vaksinekonsepter Funksjonelt fôr og mat fra havbruksavfall Bærekraftig fôr for havbruket + fem søkere med marine tema Fiskeriforskning SINTEF NVH SINTEF Havforskningsintituttet

SFI-søknader marin forskning Torsk for fremtiden Havbruksteknologi Vaksiner og vaksinekonsepter Funksjonelt fôr og mat fra avfall fra havbruket Bærekraftig fôr for havbruket Biopolymerteknologi Marin bioprosessering og helse Marin bioprospektering Naturvitenskapelig måleteknikk Marin akustikk Fiskeriforskning SINTEF NVH SINTEF Havforskningsintituttet (HI) NTNU UiB UiTø CMR HI

Nasjonale satsingsområder Tematiske prioriteringer Energi og miljø Hav Mat Helse PETROMAKS Teknologiske prioriteringer IKT Nye materialer nanoteknologi Bioteknologi RENERGI NORKLIMA VERDIKT NANOMAT HAVBRUK Havet og kysten CLIMIT Matprogrammet Helseprogrammer FUGE Velferd og samfunnsutfordringer Fornyelse av offentlig sektor

Havbruksrelatert forskning i Forskningsrådet Større satsinger (ca 50 %) Havbruksprogrammet budsjett 2006: 100 mill kr Havet og kysten, FUGE Innovasjon (ca 40 %) SFI Mat, Areal, Maritim virksomhet og offshore operasjoner Basisbevilgninger Grunnforskning (ca 10 %) Frie prosjekter SFF

Verdiskaping basert på naturressurser Olje og gass Havbruk Fellesnevner: dyp og bred norsk kompetanse

Status for norsk havbruksnæring På 30 år: Fra attåtnæring til verdens ledende eksportør av laks og ørret Bidrar med betydelige eksportinntekter

Norsk havbruksnæring To viktige forutsetninger Kystbefolkningen grep muligheten En forskningssuksess Basiskunnskap Produksjon kombinere biologi og teknologi Fôr Sykdomsproblemer løst underveis

Norsk havbruksforskning av høy internasjonal klasse Internasjonale FoU-investeringer i Norge Norske miljøer er attraktive samarbeidspartnere i EU-prosjekter: Leverandørbedrifter : 8 Oppdrettsselskaper: 12 Institutter/universiteter: 8 Bransjeforeninger: 2 Nord-Amerika samarbeidet Fiskehelse, fôr og ernæring, genomikk, rømming Muligheter for økt Asia-samarbeid

Etappeveksling for Havbruksprogrammet Egne havbruksprogrammer i 20 år Gode resultater viktige for næringens utvikling FoU-miljøer og næringslivet har deltatt tungt Foresightprosjektet Havbruk 2020 viktige innspill til det nye havbruksprogrammet

Utfordringer for morgendagens havbruk Mangel på marint fôr Fôr for alle Markedsadgang Marked uten grenser Bærekraft, klima- og miljøproblemer Bærekraft Rammebetingelser og næringspolitikk En ny næringsnøytralitet Kompetanseutvikling Havbruksuniversitetet

Scenario: Marked uten grenser Frisk fisk trygg, sunn og god sjømat Forbrukerfokus på trygg mat (Eks.: Russland, E. coli) Dokumentert kvalitet Fremmedstoffer, forurensing, antibiotikarester Sykdomsfremkallende bakterier GMO Teknologisk og sensorisk kvalitet Fiskevelferd og etikk

Utfordringer for næringen Styrke egen kompetanse bli en krevende kunde Overfor forskningsmiljøer: biologiske, teknologiske, markedsog samfunnsvitenskapelige Overfor bedrifter som utvikler nye materialer og utstyr avansert automatisering informasjonsteknologiske systemer

Utfordringer for myndighetene Næringspolitiske utfordringer - lønnsomhet i forsetet Rammebetingelser og infrastruktur som appellerer til nasjonal og internasjonal kapital Marin FoU av en kvalitet som tiltrekker seg toppforskere

Prioriterte forskningstemaer Produksjonsbiologi og -teknologi Nye materialer nye teknologier Fôrressurser Nye arter i oppdrett Fiskehelse Etikk og dyrevelferd Trygg og sunn mat Areal- og næringspolitikk Marked og produktutvikling, transport og logistikk Internasjonalt samarbeid

Kommersialisering av noen av disse? I første omgang: Ca 70 mill. kr per år i 10 år per art

Forskningsutfordringer nye arter For hver enkelt art: Produksjonsbiologi og -teknologi for yngel og matfisk Riktig fôr Avl og genetikk Helse og velferd Produktkvalitet Marked og produktutvikling Transport og logistikk

De nye teknologiene vil være bærebjelker for videre utvikling

Bioteknologi og funksjonell genomforskning

Nye materialer gjør det mulig med undervannsmærder uten groing

IKT registrerer tilstanden, automatiserer drift Kontroll- og styringssystemer Overvåking og modellering, overføring av data Sporbarhet

Nye muligheter i polare strøk Nordområdene Havbruk relevant for nordområdene Marine kaldtvannsarter Oppdrett i mer eksponerte områder Polaråret Miljø og klima Krillforekomster i Antarktis og i Nordområdene

HAVBRUK en næring i vekst Oppsummering Betydelig potensial for videre vekst Norskekysten kan ha bæreevne for oppdrett av fisk og skalldyr på 10 20 mill tonn (HI) Kunnskapsbasert næringsutvikling forutsetning for å lykkes Norge kan bevare sin posisjon som en internasjonalt ledende havbruksnasjon Forutsetter norsk forskning på internasjonalt nivå