Handlingsberedskap Temaer du som ny tillitsvalgt skal ha handlingsberedskap i
Innhold 1. Ny tillitsvalgt?... 3 2. Omstilling... 4 3. Konkurranseutsetting av virksomheter... 6 4. Oppsigelse... 7 5. Rettigheter ved svangerskap og fødsel/adopsjon... 8 6. Rettigheter ved sykdom... 9 7. Yrkesskade... 10 8. Pensjon... 11 Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 2
1. Ny tillitsvalgt? Som ny tillitsvalgt vil du møte på mange ulike spørsmål fra dine medlemmer, kolleger, arbeidsgiver og tillitsvalgte fra andre forbund. Noen av disse spørsmålene vil du enkelt finne svar på ved å bruke Norsk Sykepleierforbund sine nettsider, gjennom opplæringen du får som tillitsvalgt eller ved å ta kontakt med hovedtillitsvalgt eller fylkeskontoret. Vi forventer ikke at du fra første dag skal kunne svare på alle de ulike spørsmålene, eller løse alle saker som kommer til deg som tillitsvalgt. NSF har et godt utbygd tillitsvalgtapparat som skal sikre at du som tillitsvalgt alltid vil ha noen du kan spørre og kontakte når du trenger det. Vi vet at det alltid vil være behov for å ha noen å rådføre seg med, og har sikret dette gjennom vår organisering med hovedtillitsvalgt i hver kommune og virksomhet, samt et fylkeskontor med erfarne medarbeidere og tillitsvalgte. Disse vil alltid kunne svare og bistå deg i ditt daglige arbeid som tillitsvalgt, og om de har behov for ytterligere støtte tar de kontakt med hovedkontoret for å få hjelp. NSF har som mål at du som tillitsvalgt raskt skal få opplæring i de mest vanlige oppgavene en tillitsvalgt har, og hvordan du skal finne frem i lov- og avtaleverk som kan være aktuelt i de ulike sakene. Det er derfor viktig at du melder deg på de kursene vi tilbyr, slik at du er best mulig rustet til å møte de utfordringene vervet som tillitsvalgt gir. Nærheten til tillitsvalgt vil alltid være viktig for medlemmer og arbeidsgivere. Du vil være den personen medlemmene henvender deg til, og det er derfor viktig at du også vet når du bør be om støtte og hjelp i kompliserte saker. Lønnsforhandlinger, arbeidstidsspørsmål, deltagelse i medbestemmelsesmøter og ansettelsessaker vil være sentrale temaer i grunnopplæringen. I tillegg til disse temaene er det også viktig at du har en kjennskap til andre saker du kan få spørsmål om, og hva som er viktig at du avklarer før du henvender deg videre i organisasjonen. Jo mer presis du er i dine spørsmål, jo lettere er det for oss å svare på din henvendelse. Det er derfor viktig at du fremskaffer nødvendig informasjon før du tar kontakt. På de neste sidene har vi omtalt noen av de sakene som medlemmene ofte har spørsmål om, men som kan være vanskelig for deg å besvare på en god nok måte. For oss er det viktig at du ikke nøler med å sende saken videre til neste nivå, fremfor å gi råd som kan gi store konsekvenser for det enkelte medlem. I en del saker, som oppsigelsessaker løper det korte frister, som er viktig å overholde. Om disse ikke overholdes, kan ikke NSF gi den støtte som det enkelte medlemmet fortjener. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 3
2. Omstilling Forskjellige former for omstilling preger til enhver tid hverdagen til mange sykepleiere, både i helseforetakene, innen kommunesektoren og på det statlige området. Omstilling kan være alt fra mindre endringer i den enkeltes arbeidssituasjon til gjennomgripende endringer av organisasjonsstruktur, sammenslåing av enheter, fjerning av ledernivåer, nedbemanning, konkurranseutsetting, geografisk flytting m.m. Grunnlaget for vellykkede omstillinger er samarbeid og god dialog mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte som representant for de ansatte. Tillit, gjensidig respekt og opplevelse av likeverdighet mellom partene er viktige forutsetninger for å oppnå dette. Gjennom lov- og avtaleverk er tillitsvalgte tillagt en viktig rolle, både når det gjelder måten omstillinger gjennomføres på og omstillingens nærmere innhold. NSFs tillitsvalgte blir som følge av dette stilt overfor mange forskjellige og til dels komplekse problemstillinger, både av faglig og juridisk art. Tillitsvalgtes rolle under omstilling Tillitsvalgte har to hovedoppgaver ved en omstilling: Ivaretakelse av enkeltmedlemmers interesser og ivaretakelse av NSFs faglige/helsepolitiske synspunkter. NSFs fagpolitiske synspunkter vil ikke alltid være forenlig med enkeltmedlemmers interesser. En endret organisasjonsstruktur som vil bedre tjenesten til brukerne kan samtidig få store konsekvenser for enkeltmedlemmers ansettelsesforhold, ved omplassering og oppsigelser. Det er derfor viktig at tillitsvalgte håndterer saken på en korrekt og profesjonell måte overfor medlemmene. Tillitsvalgte må til enhver tid vurdere om det kan være hensiktsmessig å be om bistand fra fylkeskontoret. Det kan også være en vanskelig balansegang å ivareta hensynet til alle medlemmene på en gang. I en omstillingsprosess kan det forekomme at personer fra samme organisasjon har motstridende interesser. Det er viktig at den tillitsvalgte prøver å opptre mest mulig nøytralt dersom det er store konflikter. De tillitsvalgte har rett til å binde opp arbeidstakerne i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av disse. Tillitsvalgte kan imidlertid ikke inngå avtaler som er i strid med individuelle rettigheter som følger av lov, tariffavtaler, arbeidsavtaler, mv. For eksempel kan tillitsvalgte ikke på vegne av medlemmene inngå avtale om at et medlem som er tilsatt i dagstilling skal gå over i tre-delt turnus. Den tillitsvalgte kan derimot si seg enig med arbeidsgiver i at driften i en avdeling skal legges om fra dagtid til turnus. Tillitsvalgte kan heller ikke inngå avtaler med arbeidsgiver som innebærer lønnsreduksjon for de ansatte. Dersom omstillingsprosessen har store prinsipielle eller praktiske konsekvenser må tillitsvalgte søke bistand hos hovedtillitsvalgt, evt. fylkeskontoret. Hovedtillitsvalgte får ofte oppgaven med å støtte plasstillitsvalgte og å drive nettverksarbeid i forbindelse med en omstillingsprosess. Oppgaven med å koordinere de plasstillitsvalgte og sørge for informasjon til medlemmene er viktig. Huskeliste ved omstilling Når du som tillitsvalgte blir kjent at en omstilling er på gang, må du snarest mulig ta kontakt med arbeidsgiver og be om informasjon om det som er under planlegging. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 4
Henvendelsen til arbeidsgiver må resultere i en avtale om et snarlig informasjons- /drøftingsmøte/forhandlingsmøte, jf. Hovedavtalen. Informasjons-/drøftingsmøtet må bl.a. avklare: 1. Bakgrunn og formålet med omstillingen 2. Eventuelle politiske vedtak i saken 3. Konsekvenser for tjenestene og for de ansatte 4. Hvordan medbestemmelsen skal ivaretas videre Sikre at NSF er representert i eventuelle utvalg/grupper som skal utrede den forestående omstillingen. Vurder behovet for en egen omstillingsavtale/retningslinjer for gjennomføringen av omstillingsprosessen. Om saken skal behandles på et høyere nivå, politisk etc. må tillitsvalgte vurdere om NSFs standpunkt/uttalelse til omstillingen skal vedlegges saken. Husk å gjøre arbeidsgiver kjent med NSFs faglige/helsepolitiske standpunkter. Gi jevnlig informasjon om omstillingen til medlemmene og øvrige tillitsvalgte i NSF. Dersom omstillingen får konsekvenser for den enkeltes arbeidsforhold behandles dette som individuelle saker overfor arbeidsgiver. Still krav om at omstillingen blir evaluert for å se om målene nås. For å lære med om temaet omstilling, kan du gå inn på NSFs hjemmeside. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 5
3. Konkurranseutsetting av virksomheter Med konkurranseutsetting menes at en virksomhet skiller ut én eller flere av sine oppgaver og inngår avtaler med spesialiserte oppdragstakere om utførelse av disse funksjonene. Dette kan f. eks. være oppgaver som renhold og kantinedrift eller mer kompliserte funksjoner som hele eller deler av bedriftens IT-avdeling eller lignende. I store kommuner som Oslo, Bergen og Stavanger ser vi imidlertid at også viktige hovedtjenester som sykehjemsdrift, blir konkurranseutsatt. Om det blir snakk om konkurranseutsetting av hele eller deler av virksomheten, er det viktig at du tar kontakt med hovedtillitsvalgte og/eller Fylkeskontoret, som har kompetanse på dette feltet. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 6
4. Oppsigelse Oppsigelse er et komplisert temaområde. NSF bistår medlemmer i slike saker. Den som skal saksbehandle slike saker må ha grundig opplæring og erfaring fra tilsvarende saker for å få tilstrekkelig kompetanse til å sikre medlemmenes interesser. Kun de mest erfarne tillitsvalgte bør derfor involvere seg i selve saksbehandlingen av oppsigelsessaker. Det beste er å raskt ta kontakt med fylkeskontoret hvis du får kjennskap til at medlemmer står i fare for å bli sagt opp. Oppsigelse kan skje enten som følge av virksomhetens eller den ansattes forhold. Driftsinnskrenkning, rasjonaliseringstiltak eller andre former for omstilling er de vanligste grunner for oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold. Mens grov uforstand i tjenesten, misbruk av rusmidler, tyveri i forbindelse med arbeidsforholdet og lignende kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed som følge av den ansattes forhold. I oppsigelsessaker er det knappe frister. Du som tillitsvalgt må derfor straks kontakte fylkeskontoret for at medlemmet skal få riktig bistand. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 7
5. Rettigheter ved svangerskap og fødsel/adopsjon I Norge har vi en del rettigheter knyttet til svangerskap, fødsel og adopsjon. Dette er rettigheter knyttet til blant annet ansettelse, permisjoner og økonomisk stønad. Basisrettigheter er nedfelt i lovverket. Vi tenker da spesielt på lover som folketrygdloven, arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Lovene gjelder hele befolkningen, uansett hvor i landet de er ansatt. Tariffavtalene(overenskomstene) i de ulike tariffområdene har også bestemmelser om dette. Disse bestemmelsene er oftest slik at de utdyper, utfyller eller utvider de ansattes rettigheter. Både lovverket og avtalene har inngangskrav krav som må være oppfylt for å få rettighetene. Noen ganger oppstår det uenighet om disse kravene er oppfylt, andre ganger er det uenighet om forståelsen av bestemmelsene. Dette er saker du som tillitsvalgt ikke skal løse (med mindre du har særskilte kunnskaper om temaet). Men det er likevel viktig at alle tillitsvalgte kjenner til problemstillinger rundt temaene og vet hvordan de skal hjelpe medlemmer videre - slik at de kan få hjelp. Noen av disse temaene berøres også i basisopplæringen. En av de mest kjente problemstillingene vi har rundt rettigheter ved svangerskap, fødsel og adopsjon kan nok sies å være knyttet til diskriminering. Basisopplæringen vil gi deg en del kunnskaper om dette, da særlig knyttet til lønn. Det er viktig for NSF at alle er oppmerksom på det spesiell vernet som er der for å hindre at det diskrimineres i forhold til det å være gravid eller å ha nedkommet. Dette vernet omfatter blant annet ansettelse og lønnsutvikling, som er to områder du som tillitsvalgt garantert kommer bort i. Deretter er det spørsmål om lønnet permisjon som kan være aktuelt. Det er ikke ukjent at det kan være uenighet mellom ansatt og arbeidsgiver om dette. Oftest dreier det seg om stillingen er tiltrådt (eventuelt gjeninntrådt i etter fravær) og om beregningsgrunnlaget for den økonomiske kompensasjonen. Fra tid til annen kommer det også spørsmål knyttet til retten til fri (med lønn) for å amme. Dette er saker som det ikke forventes at du som tillitsvalgt skal løse opp i, men det forventes at du enten henviser til en hovedtillitsvalgt (dersom du vet at vedkommende har fått spesiell opplæring) eller til fylkeskontoret. Også HTV og fylkeskontoret må ofte ha bistand i disse sakene fra jurister i forhandlingsavdelingen. NSFs hjemmesider har en del informasjon om temaet. Se under fanen Lønn- og arbeidsvilkår/graviditet. Der vil du også finne lenker som tar deg videre i temaet. Husk at tariffavtalen/overenskomsten også har bestemmelser som det kan være greit både å lese og henvise til. NAV sine nettsider har alfabetisk søkeregister og kan være grei å bruke for å finne informasjon om lovbestemte rettigheter. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 8
6. Rettigheter ved sykdom I likhet med svangerskap og fødsel/adopsjon har vi i Norge godt utbygde rettigheter ved sykdom. Disse rettighetene er både nedfelt i lov og gjelder alle, og i tariffavtaler/overenskomster (og gjelder de som er omfattet av den enkelte avtalen). Bestemmelsene i den enkelte tariffavtale (eller overenskomst) utfyller, utdyper eller utvider de rettighetene som den enkelte er gitt etter lovverket. Ikke alle avtalene er like og de gir derfor ulike rettigheter utover loven. Ingen avtale kan innskrenke de rettigheter som loven gir. Et eksempel på ulike bedre ordninger i tariffavtale enn i lovverket er rett til ny ferie ved sykdom som inntreffer i ferien. Her har loven krav om at sykdommen må omfatte minst 6 virkedager før det blir erstatningsferie, mens de ulike tariffavtalene ikke har samme strenge krav til antall dager før det gis erstatningsferie. Sykelønnsordningen er også ulik mellom lov og tariffavtale, særlig i forhold til de med høyere lønn (som har vesentlig bedre bestemmelser i enkelte tariffavtaler enn det folketrygdloven gir). Gjennom IA-avtalen er det økt fokus på forebygging og tilrettelegging. IA-avtalen har også ført til at gradert sykemelding er blitt vanlig. Det kan være greit å vite at det antallet dager en har rett til lønn under sykdom er likt uavhengig av om man er helt (100%) sykemeldt eller er sykemeldt i en lavere prosent. Spørsmål knyttet til rettigheter ved sykdom er veldig viktig for medlemmene og spørsmålene som dukker opp kan være kompliserte og sammensatte. Også her er det ofte problemstillinger knyttet til uenighet om stillingen er tiltrådt/ gjeninntrådt eller hvilken lønn som skal betales. I likhet med problemstillinger knyttet til svangerskap, fødsel og adopsjon er det ikke meningen at tillitsvalgte som ikke er spesielt skolert på området skal klare å svare på alle spørsmål eller løse opp i alle problemstillinger. Også her må du hjelpe til slik at medlemmet enten får kontakt med en erfaren/skolert hovedtillitsvalgt eller fylkeskontoret. Selv om mange av disse sakene havner hos forhandlingsavdelingen skal de via HTV/fylkeskontoret. Under fanene lønn- og arbeidsvilkår vil du finne både de mest brukte lovene og tariffavtalene/overenskomstene. I disse finner du bestemmelser om rettigheter ved sykdom. En annen god link er NAV sine nettsider. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 9
7. Yrkesskade Alle arbeidstakere er omfattet av arbeidsgivers obligatoriske yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven. Den som skader seg på jobb eller blir syk av jobben kan ha rett til erstatning. Folketrygdloven gir også rettigheter i slike tilfeller. I tillegg har tariffavtalene bestemmelser som kan gi rett til erstatning ved yrkesskade eller yrkessykdom. Med yrkesskade menes en fysisk eller psykisk skade som følger av en arbeidsulykke. En arbeidsulykke er definert som en plutselig eller uventet ytre hendelse som oppstår i arbeid, i arbeidstiden og på arbeidsstedet. Det er ikke bare alvorlige hendelser som fall fra store høyder eller eksplosjoner som er arbeidsulykke. En arbeidsulykke kan også oppstå ved at taket glipper ved forflytning av en pasient, eller at en sykepleier sklir på et glatt gulv. Et eksempel på psykisk skade er PTSD (post traumatisk stress syndrom). Enkelte sykdommer som arbeidstaker blir påført gjennom arbeidet er likestilt med yrkesskade. Eksempler er smitte av MRSA eller lateksallergi. Det følger av forskrifter hvilke sykdommer som kan omfattes. Belastningslidelser, dvs en skade som utvikler seg over lang tid, godkjennes ikke som yrkesskade. Tariffavtalene kan ha et videre dekningsområde enn lovbestemmelsene, for eksempel rett til erstatning dersom man skader seg på direkte reise mellom hjem og arbeidssted. Alle yrkesskader må meldes til NAV. Arbeidsgiver har plikt til å gjøre dette, men dersom det ikke blir gjort må medlemmet selv sørge for det. Det løper frister som det er viktig å overholde. Det er viktig å beskrive skadehendelsen og skadefølgene i detalj. Det er viktig, men ikke tilstrekkelig at skaden meldes internt på arbeidsplassen. Skaden må også meldes arbeidsgivers forsikringsselskap. Din oppgave som tillitsvalgt er å henvise alle forespørsler om bistand fra medlemmene i yrkesskadesaker direkte videre til NSFs fylkeskontor. Fylkeskontoret oversender saken til en av de regionale saksbehandlerne som er spesialisert på yrkesskadesaker. Tillitsvalgte skal ikke gå inn i vurderinger og behandling av sakene. Den viktigste oppgaven er å sørge for at skader på arbeidsplassen blir meldt og å videreformidle sakene til NSFs yrkesskaderådgivere. Du kan også laste ned vår brosjyre om yrkesskade/yrkessykdom fra våre nettsider. Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 10
8. Pensjon Pensjon er et komplisert område som du som tillitsvalgt ikke skal bistå medlemmer med. Heller ikke fylkeskontorene eller NSF sentralt gir omfattende bistand til enkeltmedlemmer i pensjonssaker. NSF har ikke informasjon om den enkeltes pensjonsopptjening, noe en må ha for å gi råd om pensjonsspørsmål. NSF er aktør på vegne av medlemmene i overordnede pensjonsspørsmål og i tarifforhandlinger. Det har vært omfattende endringer i alle pensjonsordninger både i folketrygden og tjenestepensjonsordningen de siste årene. Det er viktig for deg som tillitsvalgt å vite hvor medlemmer kan få hjelp til det de lurer på. Alle er omfattet av folketrygden som gir pensjonsrettigheter ved alder og uførhet. Informasjon om rettigheter i folketrygden finnes på NAV sine nettsider eller ved kontakt til lokalt NAV-kontor. I tillegg har arbeidstakere krav på tjenestepensjon hos arbeidsgiver. Rettigheter i NAV og tjenestepensjon samordnes. De fleste sykepleiere er medlem i den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere som administreres av KLP. For nærmere informasjon om pensjonsordningen for sykepleiere gå til NSFs hjemmeside. Her kan du lese mer bla om hvem som skal være med i pensjonsordningen, at ansatte i Staten og Oslo kommune er unntatt da de har andre tilsvarende pensjonsordninger, hvilke ytelser har man krav på, konsekvenser av å jobbe deltid, opptjeningstid og særaldersgrenser. Vi har også bestemmelser om pensjon i tariffavtalene, for eksempel Avtalefestet pensjon (AFP). Typiske spørsmål medlemmene lurer på er: Når kan jeg gå av? Bør jeg gå av på AFP eller særaldersgrense? Hvor mye får jeg i pensjon? Hvilke konsekvenser har det at jeg jobber deltid? Hvor mye kan jeg tjene ved siden av pensjonen? Har jeg fått med meg alle opptjeningsår? Skal jeg være innmeldt i sykepleierordningen? Når lønner det seg å ta ut folketrygdpensjon? Har jeg særaldersgrense og er den riktig? Også sykepleiere ansatt i privat sektor for eksempel på et fastlegekontor, privat sykehjem eller privat sykehus kan ha krav på innmelding i pensjonsordningen for sykepleiere. Spørsmål om en sykepleier i privat sektor skal innmeldes i sykepleierordningen, kan du henvise til NSFs fylkeskontor. Siden de fleste sykepleiere er i sykepleierordningen i KLP vil mange spørsmål om egen pensjonsopptjening kunne bli besvart via KLPs hjemmeside hvor de kan logge seg på Min side og få svar. *** Norsk Sykepleierforbund Temaer for handlingsberedskap 11