Bokmål. PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIALT LÆRINGMILJØ Floren skole og Åttekanten skole

Like dokumenter
PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIAL LÆRINGSMILJØ PÅ ÅSTVEIT SKOLE

KVALITETSSIKRING AV OLWEUS-PROGRAMMET PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIALT LÆRINGMILJØ PÅ ÅTTEKANTEN SKOLE

TILTAKSPLAN MOT MOBBING OG DISKRIMINERING. Slåtthaug skole

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Hvordan håndtere mobbesaker? Prosedyre i mobbesaker ved Montessoriskolen i Bergen

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i Stor-Elvdal kommune

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan mot mobbing/krenkende atferd Bergen Katedralskole

Handlingsplan mot mobbing, rasisme diskriminering og vold ved Den norske skolen, Malaga

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN 9a-3

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Arbeid med det psykososiale miljøet. Byåsen skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING VED BRANDENGEN SKOLE

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan for et godt psykososialt skolemiljø

1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7

FEVIK SKOLE. Sosial handlingsplan. Handlingsplanen revideres hvert år i april.

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Hovinhøgda skole og SFO

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

ALLE MED! TRIVSELSPLAN OG HANDLINGSPLAN FOR BRUDD PÅ 9a-3. Alle barn skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø!

HANDLINGSPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED STORE BERGAN SKOLE

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

godt stedt g1111odt sted å være

Plan for trygt og godt skolemiljø

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

Handlingsplan for godt skolemiljø.

Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø 2017/2018

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Handlingsplan mot mobbing. Hanøy skole

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

HANDLINGS- PLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

Plan for arbeid med elevmiljøet ved Sørreisa sentralskole

Handlingsplan mot mobbing og krenkelser

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ I GRUNNSKOLENE I STEINKJER fra skoleåret

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Elevene sitt psykososiale arbeidsmiljø, mobbing og andre brudd på opplæringsloven 9a-3. Sentrum skole. Meldeskjema og tiltaksplan

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

18.1 Plan for et godt psykososialt miljø ved skolene i Hasvik kommune

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Sørum kommunes plan for elevenes psykososiale miljø, grunnskole

Alle elever og ansatte på Hauketo skole skal oppleve et godt læringsmiljø uten å bli utsatt for krenkende atferd eller mobbing.

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø

HANDLINGSPROGRAM FOR GODT LÆRINGSMILJØ

Rutine for skolens saksbehandling ved henstilling fra elever eller foresatte, jf. Opplæringsloven 9a-3, tredje ledd

Handlingsplan. elevenes psykososiale skolemiljø

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Handlingsplan for et trygt, godt og inkluderende miljø, fritt for mobbing, på Nordberg skole.

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø. Ljan skole og AKS

Skoleåret Retningslinje for oppfølging av psykososialt læringsmiljø i Ski-skolen

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Handlingsplan. T r akassering. mobbing

Handlingsplan mot krenkende atferd Eide skole

BRUSKANVISNING. Prinsipper for god håndtering ved. mistanke om mobbing eller meldt mobbesak: Skolens mål og arbeid Prosedyrer Lovverk

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

Ila skole. Ila midt i verden - med glede og læring på ferden

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

ARBEID MED ELEVENES LÆRINGSMILJØ

Opplæringsloven og Forvaltningsloven. Kort innføring for skolesektoren

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD OG MOBBING

Ullevål skoles handlingsplan for et trygt skolemiljø.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Frivoll skoles. tiltaksplan mot mobbing

Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Bleik Montessoriskole

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ATFERD SAGENE SKOLE

OLWEUSPROGRAMMET MOT MOBBING OG ANTISOSIAL ATFERD

9a-2 i opplæringsloven, Det fysiske miljøet og 9a-3 i opplæringsloven, Det psykososiale miljøet

Transkript:

Bokmål PLAN FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIALT LÆRINGMILJØ Floren skole og Åttekanten skole Revidert, høsten 2015

Innhold: Kvalitetssikringsplanen s. 1 Referat fra møter i elevrådet, vedlegg 1 s. 10 Referat fra klassemøter, vedlegg 2 s. 11 Sjekkliste elevråd, vedlegg 5 s. 12 Sjekkliste, personalmøte,høst, vedlegg 6 s. 13 Sjekkliste, personalmøter, vår, vedlegg 7 s. 14 Sjekkliste, kontaktlærer, vedlegg 8 s. 15 Sjekkliste, rektor, vedlegg 9 s. 16 Rutiner for sikring av et godt psykososialt miljø, vedlegg 12 s. 17 Meldeskjema 9A enkeltvedtak, vedlegg 13 s. 18

Formål Floren skole og Åttekanten skole forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, rasisme, diskriminering eller utestenging på skolen eller på skoleveien Lovhjemler: Opplæringsloven 1-1 siste ledd: Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gje dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Opplæringsloven 9a-1:..alle elevar i grunnskolen og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3:.. Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom ein elev eller ein forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i Forvaltningslova. Forvaltningsloven 2: a)vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer b)enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer 1. Innledning Elever ved Floren skole og Åttekanten skole skal ikke bli utsatt for krenkende ord og handlinger som mobbing, vold, diskriminering, rasisme eller utestenging på skolen eller på skoleveien. Floren skole og Åttekanten skoles holdning til mobbing: Vi godtar ikke mobbing. Vi jobber for å oppdage og stoppe mobbing på et tidlig tidspunkt. DEFINISJON AV MOBBING:

Negativ bevisst handling rettet mot en annen Gjentatte ganger (2-3 ganger i måneden eller mer) Ulikt styrkeforhold (der en har vansker med å forsvare seg) Floren skole og Åttekanten skole legger vekt på: At tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger At skolen, elevene og foresatte samarbeider om å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger At våre tiltak og evne til å samarbeide er avgjørende for at vi skal lykkes Fysisk eller psykisk mobbing er svært alvorlig og skader mennesker. Det er imidlertid viktig at vi skiller mellom det som er virkelig mobbing og det som vi i dagligtale ofte kan kalle mobbing, men som er mer vennskapelig erting mellom likeverdige parter. Denne type erting kan imidlertid skape et dårlig miljø så den må også stoppes. På alle skoler er det mobbing, men vi vil at mobbing skal få dårlige vilkår på Floren skole og Åttekanten skole ved å: skape et så godt miljø at vi hindrer at mobbing oppstår stadig undersøke om mobbing skjer stoppe mobbingen effektivt hvis vi får mistanke om at det foregår mobbing ved vår skole For å få til dette på best måte må alle på Floren skole og Åttekanten skole hjelpe til; alle skolens ansatte, elever og foresatte. Skolenes ansatte har en forpliktelse gjennom Opplæringsloven 9a. Hvis vi har elever og foreldre med på laget, har vi større mulighet til å lykkes. Vi oppfordrer derfor elever og foresatte om å ta raskt kontakt med skolen, ved kontaktlærer, inspektør, rektor eller andre ansatte, dersom de selv blir mobbet eller får kjennskap til at andre blir mobbet eller plaget på skolen Skolenes ansvar for å sette i gang tiltak er knyttet opp mot Forvaltningsloven. Foresatte eller elever har rett til å klage til Fylkesmannen hvis de ikke er fornøyd med de tiltak som skolen setter i verk. Et godt skolemiljø må skapes igjen og igjen, hver eneste dag, og i det arbeidet er alle som hører til Floren skole og Åttekanten skole viktige. Det nettopp du velger å gjøre eller ikke gjøre betyr en forskjell for både deg og andre. Floren skole og Åttekanten skole skal være en arena der alle får gode betingelser for å lære og utvikle seg, og da må mobbing stoppes. Sammen kan vi klare det. Rektor Floren skole.. Rektor Åttekanten skole

2. Skolenes felles antimobberegler - Vi skal ikke mobbe andre - Vi skal være sammen med elever som lett blir alene - Vi skal forsøke å hjelpe andre elever som blir mobbet/plaget - Vi skal si fra til en voksen på skolen og til dem hjemme hvis vi selv eller andre blir utsatt for mobbing. 3. Definisjoner Krenkende adferd Det kan være vanskelig å skille mellom de krenkelsene som er omtalt i 9a-3. Det følgende er sakset fra Kunnskapsdepartementet, Veileder til opplæringsloven, 9a, Elevenes skolemiljø og kan bidra til å gi en pekepinn på hva krenkende adferd kan være. Mobbing En person blir mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer. Det er en negativ eller aggressiv handling når noen med vilje påfører en annen person skade eller smerte ved fysisk kontakt, ved ord eller på andre måter. For å kunne bruke betegnelsen mobbing skal det også være en viss ubalanse i makt- og styrkeforholdet: den som blir utsatt for de negative handlingene, har vanskelig for å forsvare seg og er noe hjelpeløs overfor den eller de som plager ham eller henne. Etter denne definisjonen, som også blir brukt internasjonalt, er mobbing kjennetegnet av disse tre kriteriene: 1) Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet adferd, som

2) gjentar seg og varer ved over en viss tid 3) i en mellommenneskelig relasjon som er preget av en viss ubalanse i styrke- eller maktforholdet. Mobbing inntreffer ofte uten noen åpenbar provokasjon fra offeret si side. Loven omfatter både direkte mobbing, med etter måten åpne angrep på offeret, og indirekte mobbing, med sosial isolering og utestenging frå gruppa. Diskriminering: Diskriminering innebærer at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsdyktighet, trosbekjennelse, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse. Diskriminering kan både være direkte og indirekte. Rasisme: Rasisme omfatter diskriminering på grunnlag av «rase», hudfarge eller nasjonalt eller etnisk opphav. Bestemmelsen gjelder også krenkende ord og handlinger som ikke er mobbing, vold, diskriminering eller rasisme, slik som for eksempel enkeltstående ytringer om utseende eller funksjonshemninger. Ord eller handlinger som i utgangspunktet ikke er ment å være krenkende, vil likevel kunne oppfattes slik. Ulike aldersgrupper og sosiale og kulturelle grupper vil ha ulike normer for adferd. Et utsagn eller en handling som ville være akseptabel innad i gruppen, vil kunne virke krenkende eller skremmende på elever utenfor denne. Her kan det være en utfordring å finne balansen mellom humor og krenkelser. Bestemmelsen gjelder både situasjoner der krenkende ord eller handlinger kommer fra medelever og der de kommer fra personalet. I Utdanningsdirektoratets brosjyre Elevenes skolemiljø 9a finner vi følgende definisjoner: Vold innebærer at noen bruker fysisk makt for å skade andre. Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse(nasjonal eller etnisk). Utestenging betyr at noen så godt som alltid blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Mobbing innebærer at en eller flere elever sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot en annen elev. Ved mobbing skjer dette gjentatte ganger, og den som blir utsatt, har vanskelig for å forsvare seg. Både vold, rasistiske utsagn, diskriminering og utestenging kan være krenkelser som benyttes i mobbing gjentatte ganger og over tid, og går ut over et offer som ikke kan forsvare seg.

4. Varselssignaler for ansatte på skolene Primære tegn hos en som blir mobbet: Blir forholdsvis ofte ertet, kalt stygge ting, hånet, ydmyket, skremt, truet, gitt ordre, herset med eller ledd av på en uvennlig og spottende måte. Blir skubbet, dyttet, slått eller sparket og er ikke i stand til å forsvare seg på en skikkelig måte. Er forholdsvis ofte innblandet i krangling eller slåsskamper, hvor han/hun gjerne er forsvarsløs og forsøker å trekke seg unna. Bøker, penger eller andre ting blir tatt fra dem, ødelagt eller strødd omkring. Sekundære tegn hos en som blir mobbet: Er ofte alene og/eller stengt ute fra kameratgruppen i friminuttene og ser ikke ut til å ha noen venner i klassen. Er blant de siste som blir tatt ut når det velges lag til ballspill eller lignende. Holder seg i nærheten av lærerne eller andre voksne i friminuttene. Har problemer med å snakke høyt i timene, og gir inntrykk av å være nervøs og usikker. Skolearbeidet blir plutselig eller gradvis dårligere. 5. Prosedyrer/saksgang Ved mistanke om plaging/mobbing (ved første gangs observasjon): 1. Beskjed til kontaktlærer. 2. Kontaktlærer informerer rektor. Fyller ut skjema. 3. Rektor svarer på henvendelsen i løpet av en uke. Foresatte informeres om saksgangen. 4. Informasjon til personalet på skolen og SFO v/rektor 5. Innhenting av informasjon og observasjon i timer, friminutt og ev skoleskyss. Skriftliggjøres (samarbeid kontaktlærer og rektor) 6. Enkeltvedtak fattes. 7. Tiltak iverksettes 8. Trivsel i klassen tema på klassemøte med en til en samtaler i etterkant. 9. Dokumentasjon (Elevmappa og ephorte) Ved bekreftet mobbing:

1. Stopp mobbingen umiddelbart! De voksne skal umiddelbart gripe inn og stoppe mobbingen. Ved grove tilfeller kobles rektor inn straks Den voksne gjør greie for hva han/hun har sett/hørt åpner ikke for diskusjon. Vurderer situasjonen. Skjermer den som har blitt utsatt for mobbingen. Det kan være nødvendig å sikre eleven mot represalier ved å sørge for at eleven kommer trygt hjem. 2. Gjennomfør samtaler med de som er involverte - Samtale med den som er utsatt. Kontaktlærer eller en som eleven kjenner seg trygg på tar raskt kontakt med eleven og forteller hva som vil skje videre. Hvis eleven ønsker det kan han/hun fortelle om mobbingen og hvem som står bak. Viktig at samtalen skjer i trygge omgivelser og i trygge former. Husk at en som er blitt mobbet, som regel underdriver! - Samtale med foresatte til den som er blitt mobbet. - Alvorlig, konfronterende samtale med den /de som mobber. Samtale med en gang, samtale med en av gangen. Ev med annen voksen til stede (kontaktlærer, rektor) Holdning: Vi vet fra i dag er det slutt! Vi holder øye med deg! Hvis noe mer skjer gjør vi. - Informasjon til kontaktlærer hvis vedkommende ikke er med på møtet. - Avtal nytt møte! - Kontakt foresatte - 3. Oppfølging av saken 1. Kontaktlærer informerer rektor. Fyller ut skjema. 2. Rektor svarer på henvendelsen i løpet av en uke. Foresatte informeres om saksgangen. 3. Informasjon til personalet på skolen og SFO v/rektor 4. Innhenting av informasjon og observasjon i timer, friminutt og ev skoleskyss. Skriftliggjøres (samarbeid kontaktlærer) 5. Enkeltvedtak fattes. 6. Tiltak iverksettes - Nye møter med mobberen/mobberne og den utsatte helt til det er sikkert at mobbingen er opphørt. - Informasjon til hele personalet slik at alle kan følge med i friminuttene. - Tilfeller av gjentatt mobbing rapporteres umiddelbart til kontaktlærer 4. Hvis mobbing ikke opphører:

- Møte med foresatte til den som mobbes - Møte med foresatte til den/de som mobber 6. Mulige konsekvenser i en periode for å skjerme medelev/-er hvis ikke mobbingen opphører Den som mobber må: - Følges av foresatte til og fra skole (Hvis det er der mobbingen skjer) - Ha følge på bussen av en voksen (hvis det er der.) - Gå sammen med en voksen i friminuttene eller ha friminutt til andre tider - Erstatte eventuelle ødelagte gjenstander - Oppholde seg andre steder på skolen enn den han/hun plager - Ha undervisning i andre klasserom (i inntil 2 klokketimer) 7. Enkeltvedtak og klagerettighet: Enkeltvedtak fattes etter forvaltningsloven 2. Vedtaket kan påklages av foresatte etter forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt de foresatte har mottatt enkeltvedtaket, jfr. forvaltningsloven 29. En eventuell klage kan rettes til Hvaler kommune, Åttekanten skole, som har fattet enkeltvedtaket. Dersom kommunen finner å ikke kunne omgjøre vedtaket, eller gi klager medhold, vil klagen bli videresendt til endelig klageinstans som er Fylkesmannen i Østfold. 8. Forebyggende arbeid: Alle ansatte på Åttekanten skole har ansvar for at elevene inkluderes i gode læringsmiljøer. Alle som er tilknyttet Åttekanten skole skal ha fokus på å utvikle et godt læringsmiljø. Det innebærer kunnskap om: God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen God klasseledelse Positiv relasjon mellom elev og lærer. Tydelige voksne Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Arbeide med å øve opp elevenes sosiale kompetanse Elevene involveres i eget læringsarbeid Gjensidige forventninger (mellom deltakerne i skolesamfunnet) Godt samarbeid mellom skole og hjem Årlig gjennomgang og eventuell revisjon av planen mot mobbing Positive aktiviteter i skolegården trivselsledere

REFERAT FRA MØTE I ELEVRÅDET Tema: Mobbing Ansvar: kontaktlærer for elevrådet Dato : Tema i møtet: Avtaler som ble gjort: Grupper som ikke var representert: Signatur /kontaktlærer for elevrådet: Signatur/2 elevrådsrepresentanter:

REFERAT FRA KLASSEMØTE Ansvar KONTAKTLÆRER Gruppe : Dato : Tema i møte: Bruk av rollespill: Ev avtaler som ble gjort: Elever som ikke var til stede: Signatur kontaktlærer

SJEKKLISTE ELEVRÅD Ansvar: kontaktlærer for elevråd Leveres rektor innen 15.des og 30. april Elevråd utført avvik Mobbing tema på minst to møter pr skoleår Dato 1.møte: Dato 2.møte: Referat Dato: Underskrift/kontaktlærer: Underskrift/2 elevrådsrepresentanter:

SJEKKLISTE FOR PERSONALMØTE STATUS OG INNSATSOMRÅDER HØST Ansvar: rektor Tema i møtet utført avvik Inspeksjon m/prosedyrer for a)mistanke om mobbing b)mobbing Trivselsundersøkelse Bruk av skoleregler mot mobbing Klassemøter i klassene Elev- og utviklingssamtaler Foreldremøter Elevrådets arbeid Kvalitetsrevisjon INNSATSOMRÅDER FOR KOMMENDE SKOLEÅR: Dato: Underskrift/rektor:

SJEKKLISTE FOR PERSONALMØTE OPPSUMMERING OG VURDERING VÅR Ansvar: rektor Tema i møtet utført avvik Inspeksjon m/prosedyrer for a)mistanke om mobbing b)mobbing Bruk av skoleregler mot mobbing Klassemøter i klassene Elev- og utviklingssamtaler Foreldremøter Elevrådets arbeid Kvalitetsrevisjon EVALURERING AV INNSATSOMRÅDER : Dato: Underskrift/rektor:

SJEKKLISTE KONTAKTLÆRER Ansvar: kontaktlærer for gruppen Leveres rektor innen 15.des og 30. april Elevsamtaler utført avvik Mobbing tema i alle faste elevsamtaler Klassemøter utført avvik Klassemøter gjennomført hver måned Referat fra hvert møte Klasseregler mot mobbing utført avvik Reglene mot mobbing er innført og i bruk Samarbeid med foreldre om mobbing utført avvik Tema på foreldremøte Høst Vår Dato: Gruppe: Underskrift:

SJEKKLISTE REKTOR Ansvar rektor Trivselsundersøkelse utført avvik Gjennomført, bearbeidet, formidlet Inspeksjon utført avvik Plan for inspeksjon utarbeidet og i bruk Samarbeid med foresatte utført avvik Informert om foreldres rettigheter jf 9a Personalmøte utført avvik Vår, oppsummering og vurdering av det psykososiale arbeidet Høst, oppsummering og vurdering av det psykososiale arbeidet Prosedyrer fulgt i alle saker utført avvik Ved mistanke om mobbing Ved mobbing

RUTINER FOR Å SIKRE ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ PÅ ÅTTEKANTEN SKOLE Hva Klasse/gruppe Når Ansvar Info om 9a. Enkeltvedtak og klagerett Info om skolens arbeid mot mobbing på foreldremøter Gjennomgang av rutiner og regelverk Felles regler mot mobbing Skolereglementet og gullrekka Alle elever og foresatte.: via ranselpost og Fronter/hjemmesiden Hele personalet: som over + personalmøte Oppstart skoleåret Rektor/den som er delegert ansvar Alle Høst Kontaktlærer personalet Alle Oppstart av skoleåret Deles ut og gjennomgås til alle hver høst. klassemøter Kontaktlærerne Min 1 gang pr måned Tema på elevrådsmøtene Tema på elevsamtalene Tema på utviklingssamtalene Elevrådsrepresentantene Alle Alle 2 ganger pr år 2 ganger pr år 2 ganger pr år Rektor Rektor Trivselsundersøkelsen 1.-7. tr 1 gang pr år høst Gjennomgang av personalet høst Rektor resultatet av undersøkelsen i personalet Gjennomgang av resultatet av undersøkelsen i skolemiljøutvalget skolemiljøutvalget Høst Rektor Kritisk gjennomgang av inspeksjonssystemet U.O. 5A personalet Ved skoleårets start Kontaktlærerne Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer kontaktlærerne Inspektør

Forslag til rektor: Mal for enkeltvedtak etter opplæringsloven 9a-3 Enkeltvedtak om elev NNs psykososiale miljø Elevens navn og fødselsår Jeg viser til møtet / brevet ditt / henstillingen av.. (dato), hvor det kom fram at Vedtak Her må du skrive om retten er oppfylt, tiltak, varighet, ansvarlige og evaluering. I tillegg bør du si noe om dialogen med foreldrene. - Retten: Du må eksplisitt ta stilling til om retten til et godt psykososialt miljø, som fremmer helse, trivsel og læring, er oppfylt for denne eleven eller ikke. Dersom du kommer til at retten er brutt: - Tiltak: Du må beskrive de tiltakene som du bestemmer skal settes inn for å oppfylle retten til et godt psykososialt miljø, eller hvorfor du ikke setter inn tiltak. - Varighet: Du må opplyse om hvor lenge enkeltvedtaket skal gjelde. - Ansvarlig for oppfølging: Du må opplyse om hvem som er ansvarlig for å følge opp enkeltvedtaket. - Evaluering: Du må si noe om når og hvordan tiltakene skal evalueres; om de virker eller ikke. - Kontakt med foreldrene: Du bør beskrive hvordan skolen vil legge til rette for en fortløpende dialog med foreldrene om hvordan elevens skolesituasjon utvikler seg, og om hvordan tiltakene virker. Rettslig grunnlag for vedtaket Vi foreslår at du beskriver det rettslige grunnlaget slik: I opplæringsloven 9a-1 står det: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd slår fast: Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Bakgrunn for saken Her skriver du inn hva som er fakta i saken. Bakgrunnen kan for eksempel være - henstilling om tiltak fra foreldrene - hendelser på skolen eller skoleveien - undersøkelser skolen har gjennomført, herunder uttalelser fra eleven. Hvis eleven har valgt å uttale seg skriftlig, muntlig eller gjennom andre, må dette komme frem. - tiltak som skolen eventuelt allerede har satt i verk

Begrunnelse Du må vurdere om tiltakene du ønsker å sette inn er til elevens beste, og få frem at elevens beste er vurdert. Du må begrunne hvorfor skolen setter inn tiltakene, og hvorfor akkurat disse tiltakene er valgt. Dersom du ikke setter inn tiltak, må du begrunne hvorfor. Hvis du velger andre tiltak enn de foreldrene ber om, må du begrunne hvorfor. Klageadgang Vi foreslår at du beskriver klageadgangen slik: Du kan klage på dette vedtaket. Hvis du vil klage, er fristen vanligvis tre uker fra du har mottatt vedtaket. Hvis du vil klage på at tiltakene i skolens vedtak ikke gjennomføres eller at tiltakene ikke fungerer, er det ingen klagefrist. Klagen må være skriftlig og du bør si hva du vil ha endret og begrunne hvorfor. Du sender klagen til skolen ved rektor, med kopi til Fylkesmannen i fylket ditt. Dersom skolen ikke er enig i klagen din, vil vi sende den til Fylkesmannen i fylket, som er endelig klageinstans. Du har, med noen unntak, rett til å se dokumentene i saken. Dersom du allerede har fått alle dokumentene i saken, skal skolen opplyse om det. Du kan la en advokat eller en annen fullmektig bistå og representere deg på alle trinn i saken. En annen fullmektig kan være en hvilken som helst myndig person eller en organisasjon. Dette er et enkeltvedtak. Det betyr at reglene i forvaltningsloven gjelder. Klageadgang og klagefrist er regulert i henholdsvis 28 og 29 i forvaltningsloven. Reglene om å se dokumenter i saken finner du i forvaltningsloven 18 til 19. Forvaltningsloven 12 sier at du kan bruke en fullmektig. Hilsen Rektor (signatur) 19

20

21