FINALE FOR FORSKNINGSPROSJEKT OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

STEIN ROKKAN SENTER FOR FLERFAGLIGE SAMFUNNSSTUDIER Rokkan-nytt mai 2013 FØLG OSS PÅ TWITTER! @UniRokkan FINALE FOR FORSKNINGSPROSJEKT OM DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN I mars ble avslutningen av det treårige forskningsprosjektet om Den kulturelle skolesekken (DKS) markert med en åpen konferanse i Bergen. Uni Rokkansenteret og Høgskolen i Bergen har gjort forskningsprosjektet på oppdrag fra Kulturdepartementet. En viktig side av dette prosjektet har vært å se på hvilke utfordringer ordningens organisatoriske oppbygging medfører. Hvor går for eksempel grensen mellom skolens og kunstnerens ansvarsområde, og hvilke utfordringer gir dette i praksis? Prosjektleder Jan-Kåre Breivik. Prosjektleder Jan Kåre Breivik understreker at prosjektet ikke er en evaluering av Den kulturelle skolesekken. Vi har forsket på hvordan DKS oppleves og erfares av ulike aktører, som for eksempel lærere, elever, kunstnere og kulturforvaltere, sier Breivik. Oppdraget har vært å få fram mangfoldet av stemmer og erfaringer for å bidra til at Den kulturelle skolesekken og dens aktører får nødvendige innspill til kompetanseheving og videreutvikling av tiltaket. Forskningen har blitt gjort av en gruppe bestående av kulturantropologer, kunst- og kulturvitere, didaktikere og statsvitere, alle med ulike fagtradisjoner, analysemåter og metodiske tilnærminger. Åtte masterstudenter har vært tilknyttet prosjektet. Studien har kombinert dokumentanalyse, kvantitativt surveymateriale, kvalitative forskningsintervju og observasjon av både prosjekter og møter mellom kunstnere og elever. Anne D. Homme og Lise H. Rykkja har forsket på organiseringen av DKS. Forskningsresultatene vil bli utgitt i Kulturrådets bokserie i løpet av våren. I tillegg er det laget en tekstsamling som utgis i Uni Rokkansenterets notatserie. Begge utgivelsene vil bli elektronisk tilgjengelig. TEMANUMMER MED JUBILEUMSFOREDRAG OM DEN NORDISKE VELFERDSMODELLEN Foredragene fra Uni Rokkansenterets jubileumskonferanse i fjor blir nå utgitt som temanummer i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 2-2013. Det er gledelig at vi nå kan gi flere anledning til å ta del i foredragene fra konferansen vår, sier forskningsdirektør Jan Erik Askildsen, som også fungerer som gjesteredaktør for temanummeret. Nanna Kildal som er tidsskriftets faste redaktør er en av bidragsyterne, og overlot derfor roret til forskningsdirektør og redaksjonsmedlem Askildsen. Konferansen, som hadde tittelen: Den nordiske velferdsmodellen et konkurransefortrinn eller en ulempe? ble innledet av Jonas Gahr Støre, som også innleder temanummeret. I tillegg bidrar Lars Fr. H. Svendsen, Kalle Moene, Anne Lise Fimreite og Per Selle. Vi vil jo anta at de som deltok på konferansen også vil ha glede av å lese artiklene, fortsetter Askildsen. Det er jo en stund siden jubileet, og litt av grunnen til at utgivelsen kommer først nå er at tidsskriftet har hatt mange trykkeklare artikler som har måttet gå foran i køen. Vi har jo egentlig et luksusproblem når det er så mange som vil på trykk i tidsskriftet vårt, avslutter Askildsen. Og ventetiden er ikke blitt noe kortere i det siste, skyter Kildal inn, vi har artikler nok til langt inn i 2014. Tidsskriftnummeret inneholder også en kunnskapsstatus av Jacob Aars og en bokomtale av Synnøve Bendixsen. Enkeltutgaver av tidsskriftet, og abonnement, kan bestilles hos Fagbokforlaget. Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2013 1

profilen Navn: Gry Brandser Tittel: Forsker I Gry Brandser er statsviter med doktorgrad fra institutt for administrasjonsvitenskap, UiB. Hun har også bak seg et studieår ved Københavns Universitet og forskningsopphold ved Scancor og Humboldt Universität zu Berlin. Hun har vært ansatt ved Uni Rokkansenteret siden 2007 og kom da fra institutt for administrasjons og organisasjonsvitenskap hvor hun en periode var universitetsstipendiat. Brandser har også vært ansatt som amanuensis ved avdeling for Siviløkonomutdanning ved Høgskolen i Bodø, nå Universitetet i Nordland. Brandser har forsket på problemstillinger knyttet til kjønn, organisasjon og ledelse, reformer i høyere utdanning med spesiell vekt på den tyske dannelsestradisjonen. Forskningsinteressene er tematisk orientert mot relasjonen mellom kunnskap og politikk og omfatter også vitenskapsteoretisk spørsmål, kjønnsteoretiske grunnlagsproblemer og moderne politisk teori, spesielt Hannah Arendt. Interessen for den tyske dannelsestradisjonen er videreført fra doktoravhandlingen, Humboldt Revisited: The Institutional Drama of Academic Identity. Tema for avhandlingen var de siste tiårenes reformer i europeisk høyere utdanning. Konkret forsøker studien å spore noen forutsetninger som ligger til grunn for dagens reformer og muliggjør utviklingen henimot et meritokratisk og markedstilpasset universitet. Studien viser at premissene er av historisk karakter og har sitt opphav i amerikanske resepsjoner eller fortolkninger av de tyske universitetsidealene. Senere har forholdet mellom kjønn og kunnskapsproduksjon stått sentralt. Brandser var prosjektleder for «Kunnskapsestetikkens tvetydige kjønn» som var et prosjekt under Forskningsrådets kulturforskningsprogram «Kulturell Verdsetting» (2008 2012). Prosjektet har omhandlet betydningen av kjønn i utformingen av den tyske diskursen om individets estetiske dannelse (Bildungsestetikken). Dannelsesdiskursen har blitt analysert i relasjon til fremveksten av det moderne universitetet med et sett av verdier som former individets selvforståelse (akademisk identitet) og danner utgangpunkt for bestemte kunnskapspraksiser og vitenformer. Prosjektet tok utgangspunkt i hypoteser om sammenhenger mellom fortidens universitets- og dannelsesidealer og nåtidens institusjonelle former som kunne forklare den historiske utestegningen av kvinner fra universitetet, og dagens vertikale kjønnssegregering i universitets- og forskningssektoren («glasstaket»). Et sentralt spørsmål har vært om det eksisterer institusjonelle hindringer nedfelt i den akademisk tradisjonen (i.e. ansettelsesprosedyrer, bedømmelseskriterier etc.) som «taust» virker inn på kvinners muligheter til oppnå anerkjennelse og nå frem i kunnskapsfeltet. Brandser organiserer også et tverrfaglig seminar i politisk teori (PTS) ved Uni Rokkansenteret med utgangspunkt i tyskkontinental politisk tenkning. Demokrati, velferd og forvaltning i Roma Forskingsgruppa «Demokrati, velferd og forvaltning» arrangerte sitt internseminar våren 2013 på det Norske institutt i Roma. På internseminaret vart det lagt fram tekstar, som til dømes artikkel- og rapportukast. Desse gav deltakarane Seminaret fann stad i lokala til det Norske institutt i Roma. innblikk i den pågåande forskingsaktiviteten til medlemmane i forskingsgruppa. Tekstane krinsa rundt tema som: norsk og britisk pensjonsreform, NY-GIV satsinga i skuleverket, friviljug deltaking i Norden, narkotikaomsetnad i norsk fengselsvesen, endringar i norsk organisasjonsliv og tilhøve mellom utdaning og politisk deltaking. Tekstane vart grundig drøfta og fleire kom ut frå seminaret med tankar og idear til korleis artiklane og rapportane kunne utviklast vidare. I tillegg hadde opphaldet i Roma eit sosialt program som inkluderte vandring rundt i den evige stad, fotballkamp og vitjing av byens mange kulinariske attraksjonar. Deltakarane var alle samde om at dette var ein fagleg og sosialt engasjerande tur. Rune Ervik og Tord Skogedal Lindén presenterte ein artikkel som samanlikna norsk og britisk pensjonsreform. 2 Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2012

NYE BØKER Hilde Danielsen (red.): Da det personlige ble politisk. Den nye kvinne- og mannsbevegelsen på 1970-tallet Forlag: Spartacus forlag I løpet av noen få hektiske år på 1970-tallet engasjerte titusener av norske kvinner -og menn seg kampen for å endre den rådende kjønnsordningen. Den nye kvinnebevegelsen målbar ideer som endret det norske samfunnet. De holdninger og praksiser vi i dag har til familieliv, samliv og foreldreskap, måten de fleste i dag tenker omkring kjønnsroller og likestilling, springer ut av bevegelsene på 1970-tallet og reaksjonene på disse. Idealer og normer for hva det vil si å ha et godt og fritt liv endret seg og det samme gjorde synet på hva som er politikk og hvor grensene går mellom det private og det offentlige. Forfattere: Jan-Kåre Breivik, Hilde Danielsen, Tone Hellesund, Synnøve Skarsbø Lindtner og Ingrid Birce Mu ftu oglu. Bente Gullveig Alver, Teemu Sakari Ryymin, Tove Ingebjørg Fjell: Vitenskap og varme hender. Den medisinske markedsplassen i Norge fra 1800 til i dag Forlag: Spartacus forlag Forholdet mellom vitenskapelig og alternativ medisin skaper kontrovers. Selv om folkelige behandlere som Snåsamannen blir møtt med skepsis fra vitenskapelig hold, tyr mange til alternative terapier. I spørsmål om helse, sykdom og død har menneskene alltid brukt tilgjengelige ressurser og strategier ut fra egne kulturelle og historiske forutsetninger. I denne boken diskuteres folks valg på den medisinske markedsplassen fra 1800-tallet til i dag. Kunnskap om samspillet mellom sektorene på markedsplassen åpner for nye forståelser av det som skjer i dagens helsesystem. Synnøve K.N. Bendixsen: The Religious Identity of Young Muslim Women in Berlin Forlag: Brill Denne boken er en etnografisk studie av muslimsk ungdom i Berlin og deres engasjement med islam i hverdagen. hvordan den religiøse bevegelsen er et individuelt engasjement i et kollektivt prosjekt for deltagerne. Gjennom et lengre feltarbeid med muslimske kvinner i organisasjonen MJD (Muslimsk Ungdom i Tyskland), diskuterer Bendixsen hvordan religiøs identitet blir utformet av ungdom i en urban kontekst hvor Islam blir negativt stereotypisert. Synnøve K.N. Bendixsen utforsker hvordan deltakerne diskuterer hva det innebærer å være en «god muslim», og studerer I boken diskuterer forfatteren hvordan ungdommene forholder seg til hva de opplever som diskriminering i hverdagssituasjoner, relaterer seg til religiøse autoriteter, og hvordan kjønnsidealer blir formet gjennom ungdommenes religiøse lære og praksis. Jan Heiret, Teemu Ryymin og Svein Atle Skålevåg (red.): Fortalt fortid. Norsk historieskriving etter 1970 Forlag: Pax Fortalt fortid er en analyse av norske historikeres tekster fra 1970 til i dag. Forfatterne identifiserer fortellingene som har preget kvinne- og kjønnshistorie, arbeidslivshistorie, byhistorie, økonomisk historie, vitenskapshistorie, antikk historie, jødisk historie, samisk og kvensk historie og historieverk om Norge. Fortalt fortid viser betydningen av å analysere tekster om norsk historie som fortellinger. Boka tar utgangspunkt i en diskusjon om hvorvidt norsk historieskriving er fragmentert og spesialisert eller om fagets historikere forholder seg til en grunnfortelling som integrerer og skaper enhet. Forfatterne av Fortalt fortid identifiserer flere grunnfortellinger om norsk historie, og de viser framfor alt at relasjonen mellom de ulike feltene og norgeshistorien er kompleks og mangfoldig. Peter Larsen: Ibsen og fotografene. 1800-tallets visuelle kultur Forlag: Universitetsforlaget Ibsen og fotografene er den første samlede presentasjonen av de ca. hundre fotografiene som finnes av Henrik Ibsen. Peter Larsen beskriver bildene i deres kultur- og fotohistoriske kontekst og viser hvordan Ibsen formet og kontrollerte sitt visuelle uttrykk. Peter Larsen har skrevet boken i forlengelsen av prosjektet «Fotografiet i kulturen», som ble administrert ved Uni Rokkansenteret. Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2013 3

FLERKULTURELT MEDBORGERSKAP I HISTORISK OG NÅTIDIG PERSPEKTIV Teemu Ryymin (stående) og Kari Ludvigsen (til høyre) ønsker velkommen til seminar. Uni Rokkansenteret arrangerte et todagers seminar «Multicultural Citizenship in Policy and Practice: Historical and contemporary Perspectives», fra 18 til 19 april 2013, i samarbeid med Network for Research on Multiculturalism and Societal Interaction, Universitetet i Turku (Finland). Dette multidisiplinære og internasjonale forum med medlemmer fra universiteter i Danmark, Estland, Finland, Island, Norge og Sverige er finansiert av Nordforsk. Seminaret inviterte Ph.d-studenter fra de nordiske og baltiske land som er engasjert i spørsmål om hvordan de nordiske landene har forholdt seg til etnisk og kulturell pluralisme i sine definisjoner av statsborgerskap. I løpet av to dager presenterte til sammen 15 Ph.d-studenter, med ulik fagbakgrunn, sine arbeider som var distribuert til alle seminardeltagerne på forhand. Den første dagen ble innledet med en bli-kjent lunsj, hvoretter Einar Niemi (Universitetet i Tromsø) åpnet seminaret med seminarets første hovedtale om «Indigenous and minority policy: a Nordic historical and contemporary perspective.» Niemi presenterte dagens situasjon til urfolks og nasjonale minoriteter med hensyn til språklige, kulturelle og territorielle rettigheter, samt deres autonomi og selvstyre i de nordiske landene. Deretter gav han et bilde av utviklingen i Norge fra 1700 til i dag, som han delte i fire historiske hovedfaser. Til slutt diskuterte han utfordringer, og da særlig forskningsmessig sett, i dagens samfunn. Resten av dagen hadde Ph.d-studentene sine presentasjoner, som ble etterfulgt av kommentarer og diskusjon. Det at Ph.dstudenter og seniorforskerne kom fra ulike disipliner, og særlig fra historie, sosiologi og sosialantropologi, bidro til spennende tverrfaglige diskusjoner om forholdet mellom migrasjon, pluralisme, policy og statsborgerskap. Tematikk som ble diskutert i løpet av den første dagen inkluderte historiske perspektiver på den sosiale interaksjonen mellom de finske miljøene i Ingrea, oppfatning av rase og diskriminering blant finske innvandrere til Amerika i løpet av tidlig 1900 tallet, islandsk mediediskurs om muslimske innvandrere, innvirkning av polsk migrasjon på islandsk politikk og transnationale aspekter ved historier om jødiske ghettoer. Tematikken den andre dagen inkluderte transnationale aspekter og erfaringer blant migrasjonsmiljø i Norge og Sverige, irregulære innvandreres ekskludering i den norske velferdsstaten, og fremvekst av en europeisk identitet. Seminarets andre hovedtaler, Annikken Hagelund (Institutt for samfunnsforskning) sitt innlegg «The Scandinavian welfare state and immigration. Good guys and bad guys?» diskuterte skandinaviske forskjeller og likheter i innvandrernes tilgang til velferdsstatsrettigheter og statsborgerskap. Hagelund konkluderte med at offentlige debatter framstiller Danmark som «verstingen» i klassen da de har streng innvandringspolitikk, og begrensninger til statsborgerskap. Samtidig er de tidligere ute med rettigheter til kvalifisering for statsborgerskap. Sverige blir sett på som «den beste» i klassen da de mottar flere innvandrere, gir innvandrerne en høyere grad av valgfrihet og har mindre kvalifiseringskrav til statsborgerskap. Norge blir posisjonert midt i mellom Sverige og Danmark. Etter diskusjonen var det siste runde med studentpresentasjoner i arbeidsgruppen. Tema for denne gruppen var rollen til utdanningssystemet, både skole og universitet, i utforming og representasjon av nasjonale identiteter og mulighet for klassemobilitet. Nettverket skal arrangere ytterligere to arbeidsseminarer i løpet av 2013. Den første skal avholdes i Reykjavik, og den siste i Åbo. Begge vil lyses ut i løpet av sommeren og høsten, blant annet på Uni Rokkanseterets hjemmeside. CHRISTIESEMINARET OG CHRISTIEKONFERANSEN Universitetet i Bergen arrangerte Christieseminaret og Christiekonferansen henholdsvis 24. og 25. april. Begge dager bidro forskere fra Uni Rokkansenteret til det faglige programmet. Under Christieseminaret var Jill Loga første forsker ut, og snakket blant annet om hvilke dilemmaer man kan møte som forsker i et utvalg. Hun har vært medlem i Tord Skogedal Lindén presenterte sin forskning på migrasjonsfeltet. Inkluderingsutvalget ved Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Tord Skogedal Lindén presenterte smakebiter fra sin forskning om politikeres, forvaltningens og domstolenes ansvar på migrasjonsfeltet. Lindéns forskning er tilknyttet VAM-prosjektet Reforming the Welfare State som ledes av professor Per Lægreid, og som administreres ved uni Rokkansenteret. Det Per Lægreid presenterte fra dette prosjektet var sentrale trekk ved tre av de store reformene de siste årene: Navreformen, sykehusreformen og innvandringsreformen. Christine Jacobsen forsker på velferdstjenester for irregulære (papirløse) migranter og argumenterte for at metodemangfold er avgjørende i velferdsforskningen. Ingrid B. Muftuoglu bidro under avslutningsdebatten på Christiekonferansen dagen etter. Under temaet «Tradisjonelle politiske verdier møter nye utfordringer» utfordret hun og to studentpolitikere stortingsrepresentantene Erna Solberg og Martin Kolberg om Velferds-Norges framtid og forskningens rolle i den. Ingrid Muftuoglu utfordret Martin Kolberg og Erna Solberg på forskningens kår i samfunnet (skjermdump fra konferansens internettsending). 4 Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2012

DISPUTAS Helga Eggebø disputerte for Ph.d.-graden 1. mars med avhandlingen: «The Regulation of Marriage Migration to Norway». Reguleringen av ekteskapsinnvandring kjennetegnes av to motstridende utviklings-tendenser: Når det gjelder familie og ekteskap har både lovverk og samfunns-normer endret seg i retning av økt liberalisering. Men når det gjelder innvandring har hovedtendensen de siste tiårene vært innstramning og regulering. Mens ekteskap og samliv blir oppfattet som et privat spørsmål som styres av frie individuelle valg, så er innvandring til de grader et nasjonalt anliggende. På grunn av disse to motstridende tendensene er reguleringen av ekteskaps-innvandring preget av en rekke utfordringer og dilemma både for lovgivere, byråkrater i utlendingsforvaltningen og ikke minst for søkerne og deres familier. Doktorgradsprosjektet har vært tilknyttet det Europeiske forskingsprogrammet FEMCIT. Gendered Citizenship in Multicultural Europe. The Impact of contemporary Women's Movements. Helga Eggebø er i dag politisk rådgiver på Stortinget. NYE PROSJEKT Ny oppgavefordeling mellom personellgrupper i helse- og omsorgssektoren; veien å gå for å sikre framtidas velferdstjenester? Oppdragsgiver: KS Prosjektledelse: Uni Rokkansenteret, v/ Kari Ludvigsen Deltar fra Uni Rokkansenteret: Jan Erik Askildsen og Hogne Sataøen Evaluering av forsøk med internettstemmegivning ved stortings- og sametingsvalget september 2013 Oppdragsgiver: Kommunal- og regionaldepartementet Prosjektledelse: Institutt for samfunnsforskning Deltar fra Uni Rokkansenteret: Dag Arne Christensen Undersøkelse om informasjon om retur til personer utenfor mottak Oppdragsgiver: Utlendingsdirektoratet Prosjektledelse: Uni Rokkansenteret, v/ Synnøve Bendixsen Deltar fra Uni Rokkansenteret: Brita Ytre-Arne Climate change solutions: Representations and interpretations (forprosjekt) Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Prosjektledelse, Universitetet i Bergen, Institutt for fremmedspråk, Kjersti Fløttum Deltar fra Uni Rokkansenteret: Endre Tvinnereim Effektevaluering av individuell jobbstøtte Oppdragsgiver: Arbeids og velferdsdirektoratet Prosjektledelse: Uni Helse Deltar fra Uni Rokkansenteret: Kari Ludvigsen og Karin Monstad Labor migration and the moral sustainability of the Norwegian welfare state Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Prosjektledelse: Universitetet i Bergen, Stein Kuhnle Deltar fra Uni Rokkansenteret: Nina Berven og Kjetil Lundberg NY MEDARBEIDER Gigliola Mathisen Nyhagen er engasjert som forsker ved Rokkansenteret knyttet til prosjektet EUROCORES: Transformation of European Universities (TRUE), ledet av Ivar Bleiklie ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. Gigliola er PhD-student ved samme institutt. Hun vil være tilknyttet forskningsgruppen Kultur, makt og mening. Uni Rokkansenteret tok sølv i årets fotballcup i Uni Research. Sølvlaget besto av, bak fra venstre: Bjarte Folkestad, Ole Andreas Brekke, Rune Ervik, Hogne Lerø Sataøen og Sveinung Arnesen. Framme fra venstre: Steinar Berge (målmann), Jill Loga, Renate S. Lien og Gigliola Mathisen Nyhagen. Foto: Uni Research. SIST UTGITT I RAPPORT- OG NOTATSERIEN RAPPORT 1-2013 Ingrid Helgøy og Anne Homme: Ansvar, innsats og praksis i arbeidet for bedre læringsmiljø. NOTAT 1-2013 Rune Ervik og Tord S. Lindén: Making people work longer. Comparing Norwegian and British reform processes, with a sidelong gaze to Sweden. 2-2013 Jan-Kåre Breivik og Catharina Christophersen: Den kulturelle skolesekken en tekstsamling. 3-2013 Per Lægreid og Tom Christensen: Performance and accountability a theoretical discussion and an empirical assessment. Ansvarlig redaktør Forskningsdirektør Jan Erik Askildsen Redaksjon Synnøve K.N. Bendixsen, Bjarte Folkestad, Morten Hammerborg og Hilde Kjerland Nyhetsbrev fra Uni Rokkansenteret mai 2013 5