KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017
Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift skjer i et åpent system der en nyttiggjør seg næringsstoffer i et kretsløp og der vi ønsker at minst mulig skal gå til spille. Det er umulig å unngå tap, men næringsstoffer og jord på avveie betyr at ressurser går tapt og med fare for forurensing av vann. 26.04.2017 2
HVA ER STATUS? 26.04.2017 3
HVA TRENGER VI Å VITE Hva er tilstanden i resipientene? Hvor stor er jordbrukspåvirkningen? Hva kommer fra jordbruk og hva kommer fra andre kilder? Vann-Nett (tiltaksplaner i vannområdene) Hvor bør en sette inn tiltak? Hva er effektive tiltak? Hva er effekten av tiltakene/måling? Hvilken forbedring oppnår vi? 26.04.2017 4
VANN-NETT 26.04.2017 5
KUNNSKAPSGRUNNLAGET «Gjennom arbeidet har det blitt klart at behovet for mer kunnskap er meget stort, og et stort antall foreslåtte tiltak er derfor problemkartlegging (Regional plan for vannforvaltning,trøndelag) «Data fra kun 6 % av vassdragene er vurdert til å ha høy pålitelighetsgrad mht vurdering av økologisk tilstand. I disse vannforekomstene har man overvåkingsdata som brukes for å fastslå miljøtilstand og/ eller påvirkninger. I hele 60 % av vassdragene er miljøtilstanden vurdert til å ha lav pålitelighet. Dette underbygger et stort behov for problemkartlegging i vannregionen» (Regional plan for vannforvaltning, Vest-Viken). 26.04.2017 6
JOVA Mørdre, Nes i Akershus Kolstad, Ringsaker i Hedmark Skuterud, Ås i Akershus Hotran, Levanger, Nord-Tr.lag 26.04.2017 7
DRIFTSPRAKSIS Mørdre, Nes i Akershus Skuterud, Ås i Akershus Kolstad, Ringsaker Hedmark Hotran, Levanger i N-Tr.lag 26.04.2017 8
«PRIORITERTE OMRÅDER» Prioriterte områder er forbeholdt vannområder hvor man allerede har dokumentert dårlig tilstand og hvor jordbruk utgjør en vesentlig belastning. Aktivitetsområdet andre områder har et bredere nedslagsfelt og er aktuelt for tiltak for å opprettholde en god tilstand. Tiltakene er bygd etter samme lest, men skillelinjen gjør det mulig med ekstra innsats i utsatte eller spesielt sårbare vannforekomster/vann-områder. Det er viktig at miljøtiltakene er mest mulig målrettet og tilpasset utfordringene. I sårbare områder kan det være nødvendig å vurdere forskriftsmessige restriksjoner, hvor miljøeffekt må avveies mot produksjonshensyn Fra og med 2016 kunne det ikke innvilges tilskudd til utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 der vassdraget ikke er prioritert 26.04.2017 9
HVA ER EFFEKTIVE TILTAK Se på tilførslene Nye gjødslingsnormer (korrigere for P-innhold i jorda) Bedre utnyttelse av husdyrgjødsla (spredemetoder og tidspunkt, fordeling) Presisjonsgjødsling og delt gjødsling (korn) Tiltak på arealene Jordarbeidingstiltak Vegetasjonssoner/grasdekte arealer 26.04.2017 10
26.04.2017 11
1 000 meter 1600 Avrenningstiltak som blir utmåla per meter 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 2013 2014 2015 2016 Grasdekt vannveg Ugjødsla randsone i eng Vegetasjonssone
1 000 Dekar 200 Andre avrenningstiltak 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 2013 2014 2015 2016 Andre grasdekte arealer Direktesådd haustkorn Fangvekster Haustharving Miljøavtale
kg/daa mm EKSEMPEL AVRENNING HØST 2000 I SKUTERUD FELTET 3 x normal nedbør for oktober- desember. Jordtap 6 ganger høyere enn middel for overvåkingsperioden også erosjon gjennom dreneringssystem, erosjon i bekkekanter 120 100 80 S ku teru d - L o sses o f S S an d ru n o ff 1993-2000 - kg/daa 2000-2001 - kg/daa Runoff 1993-2000 Runoff 2000-2001 400 350 300 250 60 200 40 20 150 100 50 0 May Ju n Ju l Au g Sep O ct Nov Dec Jan F eb Mar Ap r 0 Fagsamling vannforskriften18 oktober 2016
Noen ganger behøver en ikke forskningsresultater for å vite at en bør sette inn tiltak : Foto: Lillian Øygarden Eanandoallodirektoráhtta
Tal anlegg Mill. kr 1000 SMIL - Restaurerte og utbetra hydrotekniske anlegg 40 900 800 700 600 35 30 25 500 400 300 200 100 0 20 15 10 5 0 Tal anlegg Tilskot
NYE EROSJONSRISIKOKART 26.04.2017 19
26.04.2017 20
26.04.2017 21
SUKSESSKRITERIER Best mulig kunnskapsgrunnlag felles forståelse av status Realistiske miljømål og planer (involvering medvirkning) Målretting lokaltilpasning av tiltak Gode virkemidler tilpasset behovene Informasjon motivasjon (eks. frivillige tiltak, Rogaland) Foto : Svein Skøien