LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6.

Like dokumenter
Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Lære: Plassverdisystemet, oppdeling av tall i tusenere,

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) Stasjonsundervisning Underveisvurdering

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Årsplan i matematikk 2017/18

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 6.kl Lærebok: Grunntall 6a og 6b. Ant. uker. Vurderings kriterier. Høy grad av mål-oppnåelse

Årsplan i matematikk 2015/16

Revidert hausten 2018 Side 1

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Eli Aareskjold, Anlaug Laugerud, Måns Bodemar

Årsplan Matematikk Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Kjetil Kolvik, Michael Solem og Birgitte Kvebæk

Merk: Tidspunkta for kor tid me arbeider med dei ulike emna kan avvika frå planen. Me vil arbeida med fleire emne samtidig.

Matematikk 7. trinn 2014/2015

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Matematikk 7. trinn 2014/2015

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Årsplan i matematikk for 6. trinn

- Positive negative tal - Titallsystemet - Standardalgoritmen. addisjon og subtraksjon - Automatisere dei ulike rekneartane

Forstå plassverdisystemet for heile tal. Kunna plassera negative og positive heiltal på tallinja. Kunna gjera overslag og foreta avrunding

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Her lager du mål du kan kopiere inn på ukebrev. Her skriver stikkord om hva elevene skal gjøre. Det kan holde med plenum + arbeidsoppgaver

Kunna rekna med positive og negative tal. Kunna bruka. addisjon og subtraksjon. Automatisera dei ulike rekneartane

FAGPLAN i matematikk 6. trinn. Mål: Vi skal ha fokus på en praktisk tilnærming til temaene. Uke Tema Læringsmål Kompetansemål. 35 Grunnboka 6A s.

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Halvårsplan/årsplan i matte for 7. trinn 2014/2015

Årsplan. Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, strategier. Vurdering (i alle perioder)

Kompetansemål etter 7. årssteget 1

Matematikk, barnetrinn 1-2

Kjenna verdien til kvart siffer i både fleirsifra tal og desimaltal.

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

Årsplan matematikk 6.klasse, Multi 6a Temaer kan bli flyttet på. Med forbehold om større eller mindre endringer i løpet av året.

Årsplan matematikk, 7.trinn

Læreplan i matematikk fellesfag - kompetansemål

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Årsplan i matematikk for 7 trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

På ukeplan og enkelttimer

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål i Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Årsplan i matematikk 6.trinn Læreverk: MULTI Uke Kompetansemål Tema Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK TRINN

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34-45

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

plassere negative hele tall på tallinje

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

ÅRSPLAN Bjelland og Laudal oppvekstsenter

Uke Tema: Kunnskapsløftet

Emnebytteplan matematikk trinn

5. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 5. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE. Vurderingskriterier

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. KLASSE 2017/2018. Bjerke m.fl, Matemagisk 5a og 5b, samt oppgåvebøker og digitale ressursar. Anne Fosse Tjørhom

Matematikk i skulen årssteget Tal og algebra Kompetansemål etter 7. steg (etter LK06)

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MATEMATIKK 7. TRINN

Matematikk 7. trinn 2016/2017

Matematikk 7. trinn 2016/2017

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING Tall

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 6. trinn 2017/18

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

arbeidsinnsats i timene og hjemme negative hele tall(...)" Naturlige tall innføring muntlig aktivitet i "beskrive referansesystemet og

Årsplan Matematikk 7. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2019/2020. Høst 2019

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 5., 6. og 7. trinn 2018/19

ÅRSPLAN MATEMATIKK 6.TRINN 2016/2017. Høst 2016

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 7. trinn. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE.

7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 3, Uke 2-11

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

Årsplan Matematikk 5. trinn 2015/2016

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Å kunne lese i faget innebærer å tolke og dra nytte av tekst med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv.

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Årsplan i matematikk. 5. og 6. klasse 2008/2009. Årsplan i matematikk - 5. klasse

Læringsmål: Eg skal kunne..

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/18

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 17/18

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Årsplan i Matematikk 7. trinn

Lokal læreplan Sokndal skole:

Målenheter for vekt: tonn, kg, hg, g. Måling med omgjøring i km, m, dm, cm, mm. Måling med volum.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 8. TRINN SKOLEÅR

Transkript:

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED HÅNES SKOLE FAG: Matematikk TRINN: 6. Uke Kompetansemål i LK-06 1-2 Rekne med desimaltal. Utvikle, bruke og diskutere metodar for overslagsrekning. Bruke digitale verktøy i berekningar. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar. 3-4 Geometri: Analysere eigenskapar ved to- og figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep. Byggje modellar. Berekne omkrins, areal, overflate og volum av toog figurar. Læringsmål for trinnet Hovedområde Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff Multiplikasjon av Multiplikasjon av desimaltall. desimaltall. Gjøre overlag og Avrunding og overslag. foreta avrunding. Regne med lommeregner. Tekstoppgaver og praktisk regning. Multiplikasjon med 10, 100 og 1000. Gjenkjenne figurer i omgivelsene. Identifisere og navngi samt beskrive egenskaper ved ulike Geometri i praktiske situasjoner og bygge Gjøre erfaringer med statiske konstruksjoner. Bygge og tegne Omkrets og areal av rektangler. Beregne overflate av Navn og egenskaper ved ulike Areal, omkrets og overflate. Bygge og tegne «Multi 6a» kap. 3 «Desimaltall»: Vi multipliserer med desimaltall s. 80-82. Vi regner med overslag s. 83. Vi bruker lommeregner s. 84-85. Vi multipliserer med 10, 100 og 1000 s. 86. Oppsummering s. 87. Prøve s. 88-89. Øvingsoppgaver s. 90-93. «Multi 6a» kap. 4 «Geometri»: Navn på ulike figurer: Sylinder, prisme, pyramide, kule, kube og kjegle s. 94-97. Bygge tredmensjonale figurer s. 98. Overflate s. 99-100. Tegne figurer s. 101-103. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse Skriftlig kapittelprøve.

5-6 Geometri: Teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt. Analysere eigenskapar ved to- og figurar. Perspektivtegning med ett forsvinningspunkt. Parallelle linjer. Navn og egenskaper ved Å sette sammen todimensjonale flater til Perspektivtegning. Egenskaper ved «Multi 6a» kap. 4 «Geometri». Perspektivtegning s. 104-107. Egenskaper ved figurer s. 108-111. Prismer og pyramider s. 112-113. 7-8 Geometri: Analysere eigenskapar ved to- og figurar. Identifisere, kjenne igjen og beskrive egenskaper ved ulike firkanter. Begrepene rett, stump og spiss vinkel og parallelle sider. Utforske ulike firkanters diagonaler. Kjenne igjen sentrale trekanter og utforske deres egenskaper. Vinkelmål. Tegne trekanter og firkanter og utforske egenskaper ved dem. Egenskaper ved todimensjonale «Multi 6a» kap. 4 «Geometri»: Egenskaper ved todimensjonale figurer firkanter med egne navn: Kvadrat, parallellogram, rektangel, trapes, rombe s. 114. Trapes parallellogram rombe s. 115. Diagonaler s. 116-117. Trekanter med egne navn s. 118-119. Tegne trekanter og firkanter s. 120-122. Oppsummering s. 123. Prøve s. 124-125. Øvingsoppgaver s. 126-128. Målprøve. Skriftlig kapittelprøve. 9-12 Beskrive og bruke Brøk i praktiske Vinterferie Brøk som en del av en hel. «Multi 6b» kap. 6 «Brøk»: En del av en hel og en del av en

plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. samanhengar. situasjoner. Brøk som en del av en mengde og som en del av en hel. Finne delen av en mengde når brøken er gitt. Sammenlikne brøkdeler av mengder. Brøk som en del av en mengde. mengde s. 35-41. 13-15 Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit. Velje høvelege måleinigar og rekne om mellom ulike måleinigar. Rekne med positive og negative heile tal og desimaltal. samanhengar. Stille opp og løyse enkle likningar. Måling i praktiske situasjoner. Måleusikkerhet. Måling av vekt. Omgjøring gram, hektogram, kilogram og tonn. Addisjon og subtraksjon. Prealgebra: Likninger. Vekt. Målenhetene gram. Hektogram, kilogram og tonn. Addisjon og subtraksjon. Likevekt. «Multi 6b» kap. 5 «Måling»: Tekstoppgaver, praktisk regning s. 4-5. Vekt s. 6-9. Addisjon og subtraksjon s. 10-11. Likevekt s. 12-13. Påskeferie

16-19 Velje høvelege måleiningar rekne om mellom ulike måleinigar. Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar. Forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og figurar. Beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar. samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar. Praktisk måling av volum. Omgjøring mellom volumenheter: Milliliter, centiliter, desiliter, liter. Anslå volum av ulike gjenstander. Beregne areal av mangekanter og overflate av polyedre. Beregne volum av prismer. Målenheter for volum og sammenhengen mellom kubikkdesimeter og liter. Legge inn data og formler i regneark. Vekt i praktiske sammenhenger. Tidsmåling: Årstall før og etter år 0. Lese av analoge og digitale klokker og beregne tid mellom to klokkeslett. Beregne tidsintervall mellom klokkeslett. Beregne overflate og volum av prismer. Regne med tid. «Multi 6b» kap. 5 «Måling»: Volum s. 14-15. Overflate og volum av prismer s. 16-21. Regneark s. 22-23. Tid s. 24-26. Oppsummering s. 27. Prøve s. 28-29. Øvingsoppgaver s. 30-33.. Skriftlig kapittelprøve. 20-21 Beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina. Brøk i praktiske situasjoner. Brøk som en del av en mengde og som en del av en hel. Finne delen av en mengde når brøken er gitt. Sammenlikne brøkdeler av mengder. Brøk som en del av en hel. Brøk som en del av en mengde. «Multi 6b» kap. 6 «Brøk»: En del av en hel og en del av en mengde s. 35-41.

21-22 23-25 samanhengar. Geometri: Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatartil å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem. Beskrive og gjennomføre spegling. Bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart, med og utan digitale verktøy. Geometri: Beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i et koordinatsystem. Bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer. Bruke digitale verktøy i berekningar. Absolutt og relativ plassering på kart. Målestokk på kart. Lese av og plassere punkter i et koordinatsystem og i et rutenett. Avstander mellom punkter i et koordinatsystem. Speiling. Lese av punkter i et koordinatsystem. Legge inn tall og lage punktdiagram med linjer i regneark. Beskrivelse av bevegelse i koordinatsystem, relative referanser. Forholdsregning knyttet til ulike praktiske situasjoner, som vei, fart, kjøp, salg, valuta, oppskrifter og blandinger. Forholdsregning: Målestokk. Omgjøring av lengdeenheter. Forstørring og forminsking. Kart og målestokk. Koordinatsystem. Regneark. Koordinatsystem et. Forholdsregning. Målestokk. Vei, fart, kjøp, salg, valuta, oppskrifter og blandinger. «Multi 6b» kap. 8 «Lokalisering og forholdsregning»: Målestokk, kartreferanser s. 98-100. Koordinatsystem s. 101-102. Avstander i koordinatsystemet s. 103. Speiling i koordinatsystemet s. 104-105. «Multi 6b» kap. 8 «Lokalisering og forholdsregning»: Plassering i regneark s. 106. Bevegelse i koordinatsystemet s. 107-109. Forholdsregning s. 110-111. Målestokk s. 112-115. Vei og fart s. 116. Kjøp og salg s. 117-118. Utenlandske penger s. 119. Oppskrifter og blandinger s. 120-122. Oppsummering s. 123. Prøve s. 124-125. Øvingsoppgaver s 126-128. Skriftlig kapittelprøve. Årsprøve.