Hvordan skape oppvekstmiljøer som skaper well-beeing? SMART oppvekst en sosial innovasjon

Like dokumenter
Et utviklingsarbeid i Re kommune ved virksomhetsleder Elisabeth S. Paulsen,

Hvordan kan vi sammen skape miljøer der engasjement, livsglede og håp preger hverdagen?

Hvordan kan vi sammen skape et skolemiljø der engasjement, pågangsmot, livsglede og håp preger hverdagen?

Hva kan vi lære fra SMART oppvekst? Et utviklingsarbeid for å samskape oppvekstmiljøer der alle barn og unge kan ha det godt

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

SMART folkehelse i Re kommune Vidar Bugge-Hansen, Bjørn Hauger og Elisabeth S. Paulsen

Hvordan kan vi sammen utvikle en praksis med større evne til å skape inkludering, læringsglede, trivsel og helse for ALLE?

Barn og unges psykiske helse

UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren

Jeg kommer til å snakke om: (hvis stemmen holder) Program for folkehelsearbeid i kommunene Depressive symptomer blant skoleelever i Rogaland Litt mer

UNG STYRKE - styrkebasert tilnærming. Program for folkehelse

Strategi for god psykisk helse ( )

Psykisk helse i folkehelsearbeidet Program for folkehelsearbeid i kommunene. Sundvollen,

for sosial innovasjon

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs

Sosial innovasjon som tilnærming til folkehelsearbeidet. Bjørn Hauger, offentlig sektor PhD, Re kommune/ Vrije University

Hvordan kan fokus på styrker og sosial kompetanse skape gode relasjoner og gode arbeidsplasser for store og små? Innsikt fra forskningsfeltet posi:v

Gjennom vår måte å formidle kunnskap og erfaring på, garanterer vi at dere vil få utbytte av våre kurs og workshops.

Hvordan styrke psykisk helse hos barn og unge?

FAU Stangeland og Soma

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges psykiske helse?

Barn og unge skal få realisert sitt potensial for utvikling og læring

Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det?

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Deltakelse og svarprosent i Bardu

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Mobbeombudet i Trøndelag

Innspill fra ansatte på folkehøgskoler:

Arbeidsmøte med fagutvalgene


Ungdata i Nord-Norge: Hva sier resultatene om unges alkoholvaner og psykiske helse?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

Ungdata-resultater fra Sør-Helgeland

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Velkommen til Dialogkonferanse!

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Det store bildet i Norge

Ung i Telemark-undersøkelsene - Smakebiter av forskningen ved Høgskolen i Sørøst-Norge

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Å hjelpe seg selv sammen med andre

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Ungdommer i Verdal kommune

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Program for folkehelsearbeid i kommunene i Telemark

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Ungdata i Nord-Troms

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

En god barndom varer hele livet! Hvordan bygge et samfunn som fremmer robuste barn og unge?

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Bedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )

Helsefremmende oppvekst

KONTROLLUTVALGET

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Psykiske plager blant ungdom

Kompetanse i Program for folkehelsearbeid Oppland fylke Oppstartsamling

HANDLINGSPLAN Symra barnehage

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - sosial støtte, deltakelse og tilhørighet Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, 16.3.

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Partnerskap for folkehelse

Levekårsundersøkelse. FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Ella Cosmovici Idsøe. Professor i pedagogisk psykologi Universitetet i Oslo. Side 1

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

Hovedutfordringer/-satsingsområder

Folkehelsearbeid og psykososial rådgivning i barnehage og skole Kristin Andreassen Eide Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Kommunedelplan oppvekst

Ung i Telemark 2018 Ingvild Vardheim Asle Bentsen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Figurene under viser sammenheng mellom skolemotivasjon og familieøkonomi.

Ungdata-undersøkelsene i Risør 2013 og 2016

Kunnskap for en bedre verden

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Formidling av resultater fra Ungdata

Hvordan kan kommunepsykolog være nyttig for skoleledelsen?

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Ung i Rogaland En introduksjon

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

UNGDATA Averøy kommune 2015

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

F O R E D R A G B E S T I L L E T F O R E D R A G M E D C O A C H R O G E R K V A L Ø Y FOREDRAGENE SOM GIR FORSTÅELSE, INNSIKT OG VARIG ENDRING

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

Transkript:

Hvordan skape oppvekstmiljøer som skaper well-beeing? SMART oppvekst en sosial innovasjon

Hvis du søker jobb i Barn og unge i Re kommune ville dette være det første spørsmålet du fikk på intervjuet: Kan du fortelle om noe som har inspirert og løftet deg i dag? Del med sidemannen Oppfølgingsspørsmål: Hvis en nær person skulle beskrive deg med 3 styrker hva ville de ha sagt da? Skriv det ned.

Utfordringsbildet Psykiske lidelser belaster samfunnet 50 % mer enn all kreftsykdom, 50 % mer enn all hjertesykdom, Står for 40 % av sykefraværet og Og 40 % av uføretrygdkostnadene. Et individualisert samfunn Du er din egen lykke smed Kontroll kontra frivillighet Samfunnsstrukturer som støter ut eks nye fraværsordningen i videregående skole Nye former for kommunikasjon, sosial medier Facebook, Twitter, osv

Psykiske plager og lidelser er vår tids største folkehelseutfordring Riksrevisjonens om kommunens folkehelsearbeid: Psykisk sykdom og plager er kommunenes største utfordring. Over halvparten av kommunene er usikker på hvordan de skal møte denne utfordringen. WHO om psykisk helse:..» En tilstand av velvære (well-being) der individet kan realisere sine muligheter, håndtere normale stressituasjoner i livet, arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.» Livskvalitet handler om å oppleve glede og mening, vitalitet og tilfredshet, trygghet og tilhørighet, om å bruke personlige styrker, ha interesser, oppleve mestring og engasjement. Kort: ha det bra og fungere godt.

Bekymret deg for mye om ting Ungdata Re 2013 - Depressivt stemningsleie og ensomhet: Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke 21 50 Gutter Jenter Følt at alt er et slit 27 50 Hatt søvnproblemer 20 35 Vært sint og aggressiv 16 29 Følt deg stiv eller anspent 16 35 Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert 17 41 Følt håpløshet med tanke på framtida 12 35 Følt deg ensom 15 33 0 25 50 75 100

Helsemyndighetenes forskningsbaserte råd Sats på universelle tiltak mye mer effektivt enn differensierte tiltak rettet mot enkeltgrupper Forebygge - Starte tidlig. Reparasjon er kostbart og lite effektivt Helsefremmende innsats rettes inn mot barnets naturlige arenaer: hjem, barnehage, skole, SFO. Lite effektivt med spesialister som reparerer. Bygge mental kapasitet har større effekt enn å rette tiltak mot psykiske lidelser.

Vi må tenke nytt om det vi har glemt å tenke på (Camilla Stoltenberg, dir. Folkehelseinstituttet)

Fra individ til samfunn Bronfenbrenners modell En økologi fra individet/mikronivå Mesonivå, - familie, venner barnehagen/skolen Eksonivå, - politi, domstol, organisasjoner Makronivå felles verdier, normer og ideologi.

Behov for å tenke nytt og få arbeidet over i et mulighetsorientert spor? En forskningsgjennomgang peker på at det må skje store endringer i hvordan man jobber med barns psykiske helse i kommunen. Fra reparasjon til forebygging Fra spesialister som reparerer til styrking av arenaene barn og unge daglig oppholder seg (hjem, barnehage, skole, SFO, fritidssektoren). Fra smågruppetiltak til universelle tiltak Fra å løse problemer til å forløse potensialer eller tenne gnisten Fra fokus på psykiske lidelser til å bygge mental kapasitet. Sette hele mennesket og dets behov i sentrum for tiltak. Hvordan kan vi sammen Alle må dra i samme retning

Vi stilte ett fokus spørsmål Hvordan kan vi sammen skape et miljø som gjør at barn unge og voksne blomstrer og mestrer sine liv?

Skapte en felles drøm

SMART kompasskurs S styrkefokus M medvirkning A anerkjennelse R relasjoner T - trening SMARTe verktøy og metoder Barn, unge og voksne er opptatt av å spille hverandre gode. Samskape miljøer der ALLE opplever engasjement, livsglede og håp

SMART SMART Forskning Folkehelse - kommune Styrkefokus Medvirkning Anerkjennelse Relasjoner - Trening Ledelse Ledere, mellomledere og tillitsvalgte Oppvekst Barnehager og skoler Ungdom Ungdomsskole og videregående 14 18 Relasjon Foresatte Barnevern Utsatte familier

Teorigrunnlag Appreciative Inquiry, aksjonsforskning ART multimodalt program bestående av 3 komponenter Positiv psykologi Sosial konstruksjonisme

Appreciative Inquiry Aksjonsforskning vi forsker sammen Vi legger til rette for demokratiske prosesser - alle med! IRP, individ, relasjon, plenum. Narrative historien om når vi får det til. Positivt fokus Rotårsaken til suksess. Drøm - et bilde av ønsket framtid Hvordan kommer vi dit Veikart Holde prosesser i gang

ART multimodalt program bestående av 3 komponenter Sosiale ferdigheter Sinnemestring Moralsk resonering

Sosial konstruksjonisme mange sannheter sannhetene skapes i relasjoner sannhetene har stor påvirkning for framtiden (Rosental effekten) Hvilke begreper bruker vi ofte i dagligtale, i media, i forskning, pedagogiske rapporter osv når vi omtaler barn og unge som sliter med seg selv og sine medmennesker?

Positiv psykologi Positive psykologi Et språk for styrker (VIA strength) ( Phd.Martin Seligman ) Broaden and build, theory building positive emotions (Phd.Babara Fredricson) 5 : 1

SMARTe verktøy utviklet i Re SMARTe små 0 4 år under arbeid SMART oppvekst bok 1, 5 år SMART oppvekst bok 2, 6 og 7 år SMART oppvekst bok 3, 8 og 9 år SMART oppvekst bok 4, 10 13 år, oppstart høsten 2016 SMART ungdom, 13 19 år SMART nøkkelknippe SMARTe plakater SMART relasjon, foreldrebrosjyre

SMART språket innført i barnehagen og barneskolen Youtube: Smart oppvekst https://www.youtube.com/watch?v=os-79zvtuxi

Vis at du bryr deg 6 temaer som fremmer relasjonen Vis interesse for hva barnet/ungdommen gjør og er opptatt av Hjelp barnet/ungdommen å lære å regulere følelser Anerkjenn styrker og god adferd Gjør ting sammen Sett grenser med omsorg og kjærlighet

Et fagspråk om styrker utviklet av Peterson og Seligman

SMART Oppvekst kan forstås som Sosial innovasjon Sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon handler om å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Sosialt innovasjon er å skape verdier med bred deltakelse fra det sivile samfunn og med direkte eller indirekte økonomisk betydning. Det handler om å utvikle nye nettverk på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller der partene samspiller på nye måter.

Drømmen Drømmer skaper håp og gir energi. De som har et bilde av ønsket framtid, enten i sitt indre eller uttalt, har større sjanse for å lykkes.

SMART handler om Tankesett verdikompass i alle våre mellommenneskelige møter Ledelse som skaper inspirasjon og engasjement leder prosesser, involverer, støtter og hjelper og holder ut. å hente ut alle de menneskelige ressursene som finnes Inspirasjon - Skape nye ideer, ny praksis ikke kopi Hver og en må oversette SMART til sin kontekst og bruke verktøyene ut fra sine styrker og sin kompetanse Sette TRENING i system.

DET NYTTER - OG DET SKJER TING JEG IKKE TRODDE VAR MULIG Scorer på toppen i landet i trivsel Antall enkeltvedtak ned fra 11,7 til 8 % Barnevern redusert kostander med 7 millioner over 2 år. Redusert antall bekymringsmeldinger 34% Før nå fortellinger forteller om bevegelse til en ønsket framtid, gir håp og optimisme for store og små. For mer: WWW:Smartoppvekst.no Facebook: SMART oppvekst Forum og Smart oppvekst KS læring, inkluderende læring