BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE

Like dokumenter
BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE VELFERDSTEKNOLOGI BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE APPLIKASJONER APPLIKASJONER

IMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM

VELFERDSTEKNOLOGI OG APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER. Bruk av ipad som styrings- og motivasjonssystem

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad

BRUK AV APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

Mjøsen Bo og Habilitering AS 1

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Behandling av problematferd

Atferdsavtaler og tegnøkonomi. Jørgen Finvåg Fagkonsulent Barnehabiliteringen, Autismeteamet Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Ole Kristian Storli og Einar Tryti

Sætre terrasse, Asker kommune

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

Innledning. Mennesker med psykisk utviklingshemming og seksualitet. En casepresentasjon - Håndtering av seksuell atferd av Nicklas Hole

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Roterende dagsplan. Madeleine Langsholt

BRUK AV IPAD SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

Tidlige Tegn Funksjonsfall og Sykdom hos eldre personer med utviklingshemning

Psykisk helse og utviklingshemming

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen

Variasjon av tiltaksstrategier basert på atferdsanalytiske prinsipper

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

Bruk av atferdsavtaler i barnevernet

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Innføringskurs om autisme

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

«Behandling av utfordrende atferd i form av angrep på personalet hos en ung gutt med autisme og psykose»

Kan atferdsavtaler og tegnøkonomi bidra. arbeidshverdag?

Avtalestyring. En kompleks atferdsavtale. Gundhus & Laursen, avd. for Nevrohabilitering

Innføringskurs om autisme

Noen ganger må man: om hvordan beslutning om tvang i tjenesteyting kan gjøre hverdagen bedre for enkelte tjenestemottakere

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Frihet til å velge selv

Kapittel Innledning Hvem er målgruppen for denne boka? Bokas struktur... 17

HABILITERINGSTJENESTA FOR VAKSNE (HAVO) Sentralt ressursteam Psykiatrisk Klinikk/Helse Førde. Basert på Helsedirektoratets veileder IS-1739

Kartlegging og funksjonelle analyser

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Et plan- og prosedyreverktøy på nettbrett

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Fra passivitet til aktiv deltagelse

Utviklingshemming og psykisk helse

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

Samhandling om pasientopplæring

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

Kasus: Tjenestemottaker i 30årene, med lett grad av utviklingshemning Sognsveien 66, bydel Nordre Aker

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

Kognitiv overbelastning

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Inkluderingsdugnaden i praksis. - Anvendelse av hjelpemidler innen varig tilrettelagt arbeid

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet

Et plan- og prosedyreverktøy på nettbrett

Avtalestyring i skolen.

Målrettet miljøarbeid Kompetansetiltak som bidrar til endring

Livshendelser hos personer med autisme og utviklingshemning

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Ole - ung mann i 40 årene

Det er lov å prøve seg

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Selvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan?

Erfaringer fra evaluering av. Opptrappingsplanen. for psykisk helse

Sammendrag. Definisjon av begreper. Botjenesten. Diagnoser. Målperson Mye kan skje på kort tid Fra kaos til mer kontroll over eget liv

Last ned Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemning. Last ned

VELFERDSTEKNOLOGI FOR BARN OG UNGE MED ADHD OG AUTISME

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

PROGRESJONSSTIGER MED ET INNSLAG AV KAOS. Av Anita Larsen Ask og Simon Hoem Vernepleiere Gjesteforeleser Pål Birger Olsen

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk lidelse og utviklingshemning: psykisk helsevern voksne. Hvem skal utrede hva? Hva er gode tilbud etter utredning? Hvem kan bidra med hva?

Utredning og behandling av utfordrende atferd

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER

Ledersamlingen september. Tonje Elgsås, Habiliteringspsykolog, Avd. Voksenhabilitering Ahus

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Et tegnøkonomisystem fikk en kvinne med utviklingshemning til å sove i sengen

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

Velocardiofacialt syndrom

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Transkript:

BRUK AV APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING Yvonne Milanes, Asker kommune Pål Skogstad, Atferd Konsult BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Eksekutive funksjonsvansker Styrings- og motivasjonssystemer 2 hovedutfordringer/mål: Mange har ikke tilbud om et styrings- og motivasjonssystem; spre kunnskap om slike systemer Dagens systemer har høy avhengighet av tilstedeværelse fra personal ved igangsetting og gjennomføring av aktiviteter 1

BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Støtte av Helsedirektoratet Hovedmålsettinger: Forbedrer og effektiviserer tjenester Øker kunnskap om bruk av ipad som styrings- og motivasjonssystem Prosjektorganisering: Styringsgruppe, ekstern veileder og prosjekt- og arbeidsgruppe VELFERDSTEKNOLOGI Et viktig satsningsområde 4 hovedkategorier: Kompensasjons- og velværeteknologi Utbygning av velferdsteknologi: Teknologi som stimulerer, aktiviserer og strukturerer hverdagen Aktuelle brukergrupper Utfordringer med ny teknologi 2

APPLIKASJONER Ingen funn på studier hvor applikasjoner er benyttet som styrings- og motivasjonssystem Søk på applikasjoner Testing og vurdering av applikasjoner Kriterier som ble anvendt for testing og vurdering: Brukskvalitet/usability, bruksområde, layout og grafikk, sikkerhet, pluss og minus med appen og pris. APPLIKASJONER PictoPlan: Valgt til deltaker 1 Visuelt verktøy med for å strukturere oppgaver i hverdagen med bla bilder og påminnere Utviklet for personer med kognitive utfordringer Høy brukskvalitet, oversiktlig og fin layout og grafikk og 12/13 på bruksområder Valgfri varsling med lyd når aktiviteter er planlagt 3

APPLIKASJONER CanPlan: Valgt til deltaker 2 Utviklet for personer med kognitive utfordringer Gi bistand slik at man husker hva som skal gjøres, når og hvordan Fin og oversiktlig layout, 10/13 på bruksområder og testen beste talefunksjon Dårlig brukskvalitet og lite robust APPLIKASJONER irewardchart: Valgt til deltaker 1, 2 og 3 Letter belønning av ønsket atferd og gjør målpersonen mer motivert Meget god brukskvalitet Enkelt å følge med på inntjening av forsterkere og historikk 4

APPLIKASJONER MemoAssist: Valgt til deltaker 3 og 4 Utviklet for personer som har ADHD, autisme, Asperger, Alzheimer, demens og/eller andre former for nevrologiske utfall Mulighet for to innebygde motivasjonssystem, MemoRemote og ibacons Meget robust, god brukskvalitet og skårer 11/13 på bruksområder Kan tilpasses individuelt, slik at den passer for brukere med de fleste behov og funksjonsnivå KARTLEGGING Deltaker 1: Asperger syndrom og lett grad av utviklingshemming Svak adaptiv fungering på sosiale ferdigheter, reseptivt språk og personlig hygiene Store eksekutive funksjonsvansker Tvangssymptomer, spesielt verbal «bekreftelsestvang», samling og kasting 5

KARTLEGGING Deltaker 2: Tourette syndrom og lett grad av utviklingshemming Svak adaptiv fungering på sosiale ferdigheter, reseptivt språk og personlig hygiene Store eksekutive funksjonsvansker KARTLEGGING Deltaker 3: PTSD (post traumatisk stress syndrom), angst, sosial angst og lett utviklingshemming Store eksekutive funksjonsvansker, samler gjenstander og har utfordringer med å kaste gjenstander og høy forekomst av angstog tvangsliknende symptomer Har et bredt verbalt repertoar, begrunner egen atferd med sykdom, psykiske symptomer og diagnoser. Tilbakevendende verbal atferd knyttet til kriser og spesielle opplevelser i livet. 6

KARTLEGGING Deltaker 4: Diagnostisert med lett utviklingshemming som barn (korrelerer ikke med dagens funksjonsnivå). Lav adaptiv fungering på alle subområder i Vineland II Store eksekutive funksjonsvansker, høyfrekvent hjelpesøkende atferd og høyfrekvent selvstimulering, selvskading og tvangsliknende atferd DESIGN Forstudie med litteratur- og applikasjonssøk i 2014 og 2017 Applikasjoner er testet ut og vurdert klinisk i 2015, 2016 og 2017 Studie over 120 dager med 3 ulike betingelser gjennomført i 2015: BAB design med N=2 B1: Komplekse atferdsavtaler A: Baseline, Vedtaksbaserte tjenester B2: Apporganiserte atferdsavtaler Studie over 8 uker og 10 uker med 2 ulike betingelser gjennomført i 2016: AB design med N=2 A: Baseline, Vedtaksbaserte tjenester B: Apporganiserte atferdsavtaler 7

DESIGN Samlede resultater presenteres her i AB-design (N=4) Opplæringsperiode mellom betingelse A og B (trening) Deltaker 1 og 2: 4 dager med opplæring før B2-betingelse Deltaker 3 og 4: 9 dagers opplæring til deltakerne og personal, samtidig som intervensjon ble iverksatt (B-betingelse) DESIGN Rammebetingelser: Naturlige omgivelser Normal turnus Prosjektorganisering, opplæring og veiledning Fagadministrasjon Registreringer, bl.a. tatt med Behavior Tracker Pro: Aktivitetsnivå, selvstedighetsferdigheter, igangsettingsferdigheter, latenstid og varighet, tid uten samhandling, vurdering av leilighet, Scatterplot og frekvensregistrering av målatferder og Vineland II-opptak. 8

Baseline (A): VEDTAKSBASERTE TJENESTER Samhandlingsregler: Respekt og likeverd, Individuelle hensyn og valgfrihet, medvirkning og selvbestemmelse Aktiv brukerdeltakelse i utforming av tjenestetilbudet Daglig oppfølging av vedtaksbaserte tjenester Selvevaluering (deltaker 1 og 2) og planlegging Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER Egne ipader med nedlastede apper Intervensjon etter samme prinsipper som for komplekse atferdsavtaler (på papir): Avtalemøter med evaluering og planlegging Poeng formidles avhengig av oppgaveutførelse etter kriterier Avtale- og bonusforsterkere Tilrettelagte valgmuligheter Ukentlig selvevaluering (for 2 av deltakerne) 9

Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER Standardiserte samhandlingsregler basert på prinsipper i atferdsanalyse Oppgavene delt i 3 kategorier: Skal-, bistands- og selvstendige oppgaver Hver oppgave i systemet besto av en atferdskjede med nummererte ledd og tilhørende beskrivelser av oppgaveutførelse. Oppgavene ble lagt inn i appen, med beskrivelser og bilder av hvert oppgaveledd Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER irewardchart ble benyttet som motivasjonssystem for deltaker 1, 2 og 3 Overskytende poeng etter innveksling av avtaleforsterker, ble overført til irewardchart 1 poeng= 1 stjerne og ble lagt inn under oppgaven: «overføres til bonusforsterker» På appen vises inntjening av stjerner og historikk 10

Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER PictoPlan ble benyttet som styringssystem for deltaker 1: -Oppgaver trenger ikke starttidspunkt CanPlan ble benyttet til deltaker 2: Dårlig brukskvaliet Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER MemoAssist ble benyttet til deltaker 3 og 4: Starttidspunkt og varighet av oppgaver Valg av bilder/piktogrammer og tilhørende skriftlige instruksjoner Oppgaver varsles med lyd og pop-up melding Appen innehar diskriminativ kontroll; Deltakerne skal igangsette alle oppgaver selvstendig Gjennomfører oppgaveledd, trykker på grønn hake 11

Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER Deltaker 3: 6,5 timer praktisk bistand 4 ganger i uken Iverksatt behandling av tvangsliknende- og angstliknende symptomer 4 atferdsavtaleplaner og 20 oppgaver i snitt pr plan Gjennomfører flest oppgaver uten personal tilstede Personal ringer 1 time før (Sd) og deltaker skal deretter stå opp og igangsette oppgaveløsning på MemoAssist Intervensjon (B): APPORGANISERTE ATFERDSAVTALER Deltaker 4: 1:1 bemanning Behandling av selvskadende atferd, selvstimulerende atferd og tvangsliknende symptomer 1 atferdsavtaleplan for hvert døgn 18 oppgaver pr døgn med full registrering under baseline og intervensjon Direkte forsterking. Etter hver 3./4. oppgave settes tokens på avtaleforsterkersøyle og/eller bonusforsterkersøyle 12

RESULTATER N=4 Evaluering skjer ved å undersøke og vurdere effekt av tiltakene opp mot målsettingene. Det ble tatt data av følgende variabler for å undersøke hvilke av de to betingelsene (A eller B) som viste seg mest hensiktsmessig i forhold til: Øke selvstendighet Øke aktivitetsnivå Øke igangsettingsferdigheter Øke effekt og kvalitet av tjenester Bedre adaptiv fungering og ivareta god psykisk helse Brukermedvirkning og deltakelse knyttet til påvirkning av egen hverdag, måles kvalitativt og blir vurdert opp mot resultater. SELVSTENDIGHET 13

AKTIVITETSNIVÅ IGANGSETTINGSFERDIGHETER 14

EFFEKT OG KVALITET AV TJENESTER ADAPTIV FUNGERING OG PSYKISK HELSE 15

ADAPTIV FUNGERING OG PSYKISK HELSE ADAPTIV FUNGERING OG PSYKISK HELSE 16

BRUKERMEDVIRKNIG OG DELTAKELSE KNYTTET TIL PÅVIRKNING AV EGEN HVERDAG For å ivareta brukermedvirkning kunne deltakerne påvirke avtaleplan, samt la være å utføre oppgaver. Det ble vurdert at slike konkrete valg, var reelle under intervensjon (B). Selvevaluering under baseline og apporganiserte atferdsavtaler for deltaker 1 og 2, viser at deltakerne har store funksjonsvansker knyttet til å evaluere egen atferd verbalt. Ikke samsvar mellom deltakernes verbal atferd og faktisk atferd. Sterk indikasjon for at verbale tilbakemeldinger fra bruker selv (personer med utviklingshemming inkludert de med lett grad), ikke kan benyttes som pålitelig indikator. Det er nødvendig å ta hensyn til at personer med utviklingshemming har store vansker med å bedømme egen psykisk helse og behov for bistand. BRUKERMEDVIRKNIG OG DELTAKELSE KNYTTET TIL PÅVIRKNING AV EGEN HVERDAG 17

BRUKERMEDVIRKNIG OG DELTAKELSE KNYTTET TIL PÅVIRKNING AV EGEN HVERDAG VURDERING AV RESULTATER Visuelle analyser: God eksperimentell kontroll Behandlingsintegritet: Hvilken grad uavhengig variabel er brukt som planlagt og hvor nøyaktig og ensartet behandlingen er utført Tabeller med skåring av behandlingsintegri tet under de ulike betingelsene Deltaker 4: Gjennomsnitt for interreliabilitetskåren 94,4 % (77,8 %-100 %). 18

RESULTATER: DELTAKER 3 RESULTATER: DELTAKER 3 19

RESULTATER: DELTAKER 3 Tabell 2c. Forekomst av oppgaver gjennomført utenfor egen leilighet Betingelse Antall uker Antall oppgaver Antall oppgave pr uke A, baseline 3 3 1 B, app-organiserte atferdsavtaler 5 26 5,2 RESULTATER: DELTAKER 4 20

RESULTATER: DELTAKER 4 RESULTATER: DELTAKER 4 Betingelser Gjsn pr døgn: Gjsn pr døgn: Gjsn pr døgn: Gniing Gniing skritt Hopping hender 12 dager med 14,7 124,2 83,3 baseline-probe 12 dager m baseline 9,9 127 38,5 12 dager med 2,8 21,6 0,1 intervensjon (første) 12 dager med intervensjon (siste) 0,9 9,8 0,3 21

Konklusjon Entydige og klare resultater Stort utslag på data fra baseline (A) til intervensjon (B): Selvstendighet Aktivitetsnivå Igangsettingsferdigheter Varighet av oppgaveutførelse Effekt og kvalitet av tjenester Adaptiv fungering og psykisk helse Brukermedvirkning og deltakelse knyttet til påvirkning av egen hverdag Konklusjon: Baseline-betingelser Vedtaksbaserte tjenester (A) skårer svært lavt på alle indikatorer Aktivitetsnivået er svært lavt, på grensen til kritisk Lav adaptiv fungering Totalt sett avdekker resultatene at symptomer på psykisk lidelse er vesentlig høyere Lite sosial samhandling med andre Forverret tilstand i leilighet Ikke reell brukermedvirkning, men heller brukerstyring og brukerkontroll Slik baseline ble gjennomført, er ikke uvanlig praksis (normal tjenesteyting) 22

Konklusjon: Intervensjon App-organiserte atferdsavtaler, skårer samlet sett best på alle indikatorene for prosjektets fire deltakere. Generelt bedre skåre enn komplekse atferdsavtaler og er vesentlig mer effektivt i forhold til igangsetting av aktiviteter på egenhånd Høy selvstendighet og høyt aktivitetsnivå Vesentlig forbedring av adaptiv fungering Betydelig reduksjon av atferdsvansker og symptomer på psykisk lidelse Apporganiserte atferdsavtaler kan forebygge bruk av tvang og makt (jfr. HOL, Kap. 9, 9-5, bokstav b og c) Konklusjon: Intervensjon Bidrar til en mer effektiv ytelse av tjenester overfor personer med utviklingshemming Mulighet til å redusere bemanning/endre bruk av ressurser, dersom personal blir overflødig i igangsetting og gjennomføring av oppgaver: Sosiale oppgaver og trening God brukermedvirkning innebærer å ta hensyn til faktisk adaptiv fungering (og ikke nødvendigvis verbale tilbakemeldinger fra brukere) Studien som er gjennomført viser at apporganiserte atferdsavtaler (B), gir tilpasset og god brukermedvirkning med aktiv deltakelse 23

Facetime og tegnøkonomi Pilotstudie i form at et aktivitetstiltak med bruk av FaceTime (videosamtale) og tegnøkonomisystem: For å øke deltakelse i helg når det ikke ble gitt tjenester Tiltaket førte til at ak vitetsnivå på sosiale arenaer økte fra 0 % til hele 75 % Prosjektet viste at man selv med få ressurser, kan oppnå ønsket ak vitetsnivå, dersom man implementerer faglig forsvarlige metoder i velferdsteknologiske løsninger PILOTSTUDIE MED BRUK AV FACETIME OG TEGNØKONOMISYSTEM 24

Kontaktinformasjon: Yvonne Milanes, Asker Kommune: Telefon: 98 26 44 69 e-post: Yvonne.Milanes@asker.kommune.no Pål Skogstad, Atferd Konsult: Telefon: 98 66 55 50 e-post: atferdkonsult@barneoppdragelse.net 25