Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Deres ref: 16/5493 Oslo, 9. januar 2016 Vår ref: Anita Sundal/ 16-41151 HØRINGSSVAR NOU 2016:22 AKSJELOVGIVNING FOR ØKT VERDISKAPING Hovedorganisasjonen Virke organiserer 20 000 virksomheter fordelt på 250 bransjer innenfor handel og tjenesteytende næringer. Mange av disse er små og mellomstore bedrifter, og Virke er fornøyd med at forenklingsforslagene i stor grad har fokus på de mindre bedriftene. Virke er positive til de fleste endringene som foreslås i NOU 2016:22. En enklere selskapslovgivning for små og mellomstore bedrifter bidrar til å gjøre det lettere å starte egen bedrift, gjøre bedriftene mer lønnsomme og gjøre Norge til et konkurransedyktig lokaliseringsland for næringsvirksomhet. Kapittel 5 5.4 Dokumentasjon av generalforsamlingsbeslutninger, styrevedtak, avtaler mv. og 5.7 Kommunikasjon mellom selskapet og aksjonærer Lovverket må fange opp den teknologiske utviklingen, men med en hurtig teknologisk utvikling kan dette være vanskelig. Virke støtter utvalgets perspektiv om å søke teknologinøytrale løsninger, slik at det ikke detaljreguleres hvilke elektroniske løsninger som kan benyttes. Virke støtter at selskapet selv kan bestemme hvilken kommunikasjonsmåte som kan benyttes med aksjonærene og at loven ikke presiserer kravet ytterligere enn at meldinger skal gis på en allment tilgjengelig måte ( 1-6). Etter utvalgets syn er det viktig at det fortsatt gjelder et krav om dokumentasjon av generalforsamlinger og styremøter, særlig i lys av forslagene om å "myke opp" krav rundt den formelle gjennomføringen av generalforsamling og styrebehandling. Vi er enig i dette.
5.6 Oppbevaring av selskapsdokumenter, regnskapsmateriale mv. Utvalget viser til at aksjelovene ikke har eksplisitte regler vedrørende krav til oppbevaringstid for generalforsamlings- og styreprotokoller, men at det i lovforarbeidene er uttalt at bestemmelsene skal forstås slik at protokollene skal oppbevares i hele selskapets levetid. Etter utvalgets syn er det uheldig at aksjelovens regler om bokføring og bokføringslovens bestemmelser ikke er samordnet, og utvalget foreslår at hovedregelen for oppbevaringstid for selskapsdokumentasjon settes til fem år. Virke er enig i dette, og støtter utvalgets syn om at det i hovedsak er de samme hensyn som gjør seg gjeldende ved krav til oppbevaring av selskapsdokumentasjon, regnskapsmateriale mv. etter aksjeloven, som krav til oppbevaring av regnskapsmateriale etter bokføringsloven. Kapittel 6 Utvalget slutter seg til Knudsen-utredningens uttalelse om at lovens minimumskrav til vedtektenes innhold bør begrenses til bestemmelser av mer varig karakter, som det vil være behov for i de aller fleste selskapene. Virke er enig i denne tilnærmingen. 6.3.7 Forretningskontor I dag krav om at vedtektene angir hvilken kommune selskapet har sitt hovedkontor i. Virke støtter forslaget om å oppheve dette kravet, slik at stedet for selskapets hovedkontor ikke er en obligatorisk bestemmelse i selskapets vedtekter. Selskapets adresse kan finnes på annen måte. Kapittel 7 7.2 Krav til minste aksjekapital Det følger av aksjeloven 3-1 at aksjeselskaper skal ha en minste aksjekapital på 30 000 kroner. Dette beløpskravet trådte i kraft i 2012, og innebar en reduksjon fra det tidligere beløpskravet på 100.000 kroner. Virke mener erfaringene har vært positive. Statistikk over antall registrerte NUF gikk ned fra 17 184 pr. 31. desember 2011 til 9.150 pr. 31. desember 2015. Statistikk viser også at det i 2015 ble stiftet 26.706 aksjeselskaper, mens det i 2011 ble stiftet 16.249 aksjeselskaper. Virke støtter utvalgets analyse om at nedgangen i antall NUF tyder på at reduksjonen av kravet til minste aksjekapital har vært vellykket i den forstand at den norske aksjeloven er blitt mer konkurransedyktig sammenliknet med aksjelovgivningen i andre europeiske jurisdiksjoner. Utvalget uttrykker at dersom EU-kommisjonens forslag KOM (2014) 212 til nytt direktiv om enkeltpersonselskap med begrenset ansvar (SUP) vedtas slik det lyder i dag, med et krav om minsteaksjekapital på 1 euro eller 1 enhet i vedkommende lands valuta, vil det etter utvalgets syn ikke være hensiktsmessig å opprettholde et krav om 30 000 kroner som minste aksjekapital. 2016-12-22T00:00:00 2
Uavhengig av direktivet, er det utvalgets oppfatning at minstekravet til aksjekapital ikke har betydning for selskapets kreditorer, og utvalget har ikke kjennskap til at minstekravet har noen betydning i kampen mot økonomisk kriminalitet. Utvalget foreslår derfor å senke minstekravet ytterligere. Når utvalget foreslår å sette minstekravet til 1 kroner, og ikke til 0 kroner, er dette fordi det forutsetter at det opprettes en bankkonto i selskapets navn, noe som i seg selv er en form for "seriøsitetssperre". Ved opprettelse av en konto må banken foreta en kundekontroll etter hvitvaskingsloven. Dette innebærer en legitimasjonskontroll av selskapet og den som representerer selskapet og det omfatter også en kontroll av hvem som er "reelle" rettighetshavere i selskapet. Virke er enig i at det av hensyn til selskapsformens høye anseelse kan være hensiktsmessig at det opprettholdes en slik de facto "seriøsitetssperre", og støtter derfor kravet til 1 krones minstekapital. Virke vil legge til at registreringsgebyret i Brønnøysundregistrene vil ha samme effekt. Etter aksjeloven 2-18 er melding av selskapet til Foretaksregisteret pliktig, og melding skal skje innen tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet. Virke kan ikke se at en reduksjon som foreslått vil få betydning for kreditorer eller ansatte. 7.3 Plikt til å utarbeide åpningsbalanse Utvalget viser til at det ikke har erfaringer som tyder på at lovendringen fra 2013 som opphevet plikten til å utarbeide åpningsbalanse ved kontantinnskudd har ført til problemer. Utvalget foreslår å oppheve kravene til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon og omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap. Virke støtter denne endringen. Kapittel 8 Virke støtter at skillet mellom generalforsamling og styre beholdes og at hovedtrekkene i selskapsstrukturen og forholdet mellom selskapsorganene videreføres. 8.2.2 Forenklet generalforsamling i aksjeselskaper Virke har i likhet med utvalget erfart at kravene i aksjeloven 5-7 om samtykke til forenklet behandling har vært oppfattet som kompliserte, og forenklinger støttes. Det bør vurderes om 5-7 ikke bør endres til å eksplisitt gi uttrykk for hvilke bestemmelser som gjelder. Kapittel 9 Virke vil peke på at det i svært mange selskaper er fullstendig overlapp mellom styre og eiere, dvs. hvor kun eiere sitter i styret og alle eiere er med i styret, og at det etter utvalgets oppfatning er slik at skillet mellom styret og generalforsamlingen kan tones noe ned dersom samtlige aksjonærer deltar i selskapets styre. Av selskaper med 1 eier har 73 % fullstendig overlapp mellom styret og eiere, og av selskaper med 3 eiere her 49 % slikt overlapp. Et krav om to beslutninger medfører kostnader som ikke gir tilsvarende 2016-12-22T00:00:00 3
fordeler. Vi er enig i at det er uhensiktsmessig at de samme personene skal vedta den samme beslutningen to ganger, både i styret og i generalforsamlingen. Utvalget anbefaler ikke at beslutninger som i dag hører under generalforsamlingen, i stedet skal kunne treffes av styret. Men utvalget foreslår at det i aksjeloven 5-1 a inntas en ny og generell lovbestemmelse, hvor det fremgår at det kan avholdes generalforsamling uten forutgående styrebehandling dersom samtlige aksjonærer samtykker til dette. Virke støtter dette. Kapittel 11 Virke støtter utvalget i at loven fortsatt bør ta utgangspunkt i at styret straks plikter å behandle saken hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det anses ikke hensiktsmessig at handleplikten er knyttet til halve aksjekapitalen når minstekravet til aksjekapital er 30 000 kroner eller lavere. Utvalget mener også at loven bør skille mellom tiltak som kan iverksettes av styret alene, og tiltak som forutsetter generalforsmalingens medvirkning. Virke støtter endringene i 3-5. Kapittel 12 Ifølge aksjelovene 3-8 må nærmere angitte avtaler vedtas i generalforsamlingen for at de skal være gyldige. Reglene skal bidra til betryggende rammer rundt transaksjoner mellom selskapet og dets nærstående. Etter utvalgets erfaring knytter det seg en rekke juridiske problemer til aksjelovene 3-8 og utvalget peker på at kritikken mot 3-8 har vært økende. Virke vil som utvalget peke på at kostnadene ved å etterleve disse reglene er betydelige. Utvalget foreslår å erstatte den någjeldende bestemmelsen med en plikt til å gi aksjonærene informasjon (melding). Virke er enig med utvalget i at en slik informasjonsplikt bør favne bredt, og at kompliserte avgrensninger bør unngås. Utvalget peker på at konsekvensene av eventuelle avgrensningsproblemer blir vesentlig mindre alvorlige når ugyldighetsvirkningen ikke foreslås videreført. Utvalget mener at den samlede effekten av forslagene til endringer i aksjeloven og informasjon i noter til årsregnskapene i samsvar med regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2015:10, vil ivareta hensyn til å beskytte aksjonær- og kreditorinteresser. Gjennom informasjon kan minoritetsaksjonærer følge opp sine aksjonærrettigheter, for eksempel kreve innkalt til ekstraordinær generalforsamling for å få mer informasjon med tanke på å forfølge misbruk ved hjelp av rettsapparatet. Virke støtter at det stilles klare krav og at det settes en nedre grense der vesentligheten vurderes delvis gjennom en skjønnsmessig prosentverdi og en absolutt nedre beløpsgrense. Vi mener departementet bør se nærmere på utslagene for mindre aksjeselskaper av at den nedre beløpsgrensen settes til 500 000 kroner. 2016-12-22T00:00:00 4
Kapittel 13 Etter utvalgets syn er beslutningsmetoden for fravalg av revisjon komplisert ved at det kreves både generalforsamlingsbeslutning, eventuelt tilsvarende beslutning i stiftelsesdokumentet, med påfølgende styrebeslutning. Dette er i tråd med de tilbakemeldinger Virke har fått fra våre medlemmer om bestemmelsen. Virke støtter derfor utvalgets forslag om å endre 7-6 slik at beslutning om at selskapet skal ha revisor treffes ved stiftelsen av selskapet. Tilsvarende støttes at selskaper som har revisjon, men som ikke behøver å ha dette, fortsatt skal ha adgang til å fravelge revisjon for fremtiden gjennom en beslutning i generalforsamlingen med flertall som vedtektsendring. Kapittel 14 Avvikling Virke er enig i at flere av prosedyrene knyttet til avvikling av aksjeselskaper har vært unødig omstendelige og støtter forslagene om å forenkle disse reglene. Vennlig hilsen Hovedorganisasjonen Virke Jarle Hammerstad Leder Næringspolitikk Anita Sundal Advokat Dokumentet sendes elektronisk uten signatur 2016-12-22T00:00:00 5