VSV 30. mars 2016 Abax AS, Larvik Regional plan for klima og energi Handlingsprogram 2016
Regional plan for klima og energi er en plan for hele Vestfold. Gjennomføringen og resultatene som oppnås er avhengig av at små og store aktører i vestfoldsamfunnet vil delta. Plan skal bidra til at privat næringsliv, kommuner, fylkeskommunen, regional stat og innbyggerne tar et ansvar for å redusere klimautslipp og energiforbruk. Aktørene skal også lete etter positive muligheter for vekst på grønne områder.
Planen har fem innsatsområder med tilhørende mål 1 Fornybare energiressurser MÅL: 20% økning i produksjon av fornybar energi innen 2020 - målt i forhold til 2012. 2 Utslipp fra vegtrafikk MÅL: Redusere de årlige utslippene fra vegtrafikk med minst de nasjonale årlige utslippsmålene. 3 Energieffektive bygg MÅL: Alle yrkesbygg skal ha 20% mindre energibruk per areal til oppvarming/ kjøling i 2020 sammenlignet med 2014 4 Klimatilpasning MÅL: Kommunene skal ha vedtatt en strategi for klimatilpasning som er innarbeidet av plansystemet. 5 Kompetanse og samhandling MÅL: - Høy kompetanse innen innkjøp og utnyttelse av handlingsrommet som regelverket gir. - Kommunens klima- og energiplaner er gjennomført i praksis. - Relevant kunnskap motiverer til endrede holdninger og adferd. - Større utnyttelse av finansielle virkemidler, inkl. opprettelse av et evt. klima- og miljøfond.
Regional plan for klima og energi Handlingsprogram 2016 Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 1: Støtte teknologiutviklingen Initiativansvar: Høgskolen i sør-øst Norge (1.1) og Vestfold Klima- og energiforum (1.2) 1.1 Etablere innovative nettverk/ tenketanker 1.2 Utrede mulighetene for satsing på vindkraft 2020: Det er etablert (eller forsterket) minst to nettverk/tenketanker som har bidratt til ny kunnskap og konkrete løsninger. Disse løsningene har økt verdiskapingen i deltakende bedrifter. 2016: Kartlegging av grunnlaget for eventuell klyngesatsing innen beredskap og miljøteknologi/bioøkonomi er gjennomført og besluttet om. Også eventuelt annen satsing på klynger er vurdert. Minst en klynge er startet opp eller eksisterende er forsterket. 2016 er det er gjennomført en faglig utredning om en bør satse på vindkraft og eventuelt hvordan. Mulige FoU-oppgaver er vurdert. Det er konkludert om eventuelt videre satsing. Utrede muligheter for klyngesatsing og konkludere. Invitere spesielt kompetente miljøer med ulike faglig kompetanse som en kjerne. Bygge ut ett eller flere nettverk etter hvert. Kople disse opp mot regionale, nasjonale og internasjonale FoUprogrammer. Analyser av potensialet og eventuelt forutsetninger for å utnytte det. (Teknologi, kompetanse, økonomi, areal m.m.)
Innsatsområde 1: Mer produksjon av fornybare energiressurser Strategi 2: Bistå næringer i utviklingen av fornybar energi Initiativansvar: Vestfold Klima- og energiforum (1.3) og NHO Vestfold og Tønsberg Næringsforening (1.4) 2020: Det er vanlig at yrkesbygg varmes og kjøles Samarbeid mellom FoU-miljø, med solstrøm og solvarme. solenergibedrifter og bønder. Kurs, 2016: Forprosjektet med deltakelse fra landbruk, teknologiutvikling, læring, formidling. offentlig virksomhet og FoU-miljø er gjennomført. Plan for videre satsing vedtatt. Pilotprosjekter på driftsbygninger innen landbruk igangsatt. 1.3 Legge til rette for økt bruk av solenergi i relevante yrkesbygg/ landbruksbygg. 1.4 Utrede det økonomisk og tekniske potensialet for å utnytte restenergien fra industrien. 2016: Kartlagt teknologiske, økonomiske og markedsmessige forutsetninger for bruk av restenergi fra industrien. Eventuelle utviklingsprosjekter i næringslivet er konkretisert og startet opp. Analyse av potensialet og forutsetningene.
Innsatsområde 2: Redusere utslipp fra vegtrafikken Strategi 1: Redusere bruk av bil og gjøre kollektivtrafikk, sykkel og gange mer attraktivt Mål og tiltak for denne strategien finnes i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk, Handlingsprogram for fylkesvegnettet som prioriterer sykkel, samt fylkeskommunens resultatmål på samferdselsområdet i budsjett 2015 og økonomiplan 2016 2019. Strategi 2: Forsterke klimahensyn i areal og transportplanlegging Initiativansvar: Vestfold fylkeskommune (2.1 og 2.2) 2.1 Styrke kommunenes oppfølging av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. 2.2 Plan for lokalisering av energistasjon er i Vestfold. 2020: Planen brukes mer aktivt i kommunene. Erfaringer innarbeides i rulleringen av planen. 2016: Kommunene bruker RPBA oftere og tydeligere som rammeverk for egne planer. Kommunenes arealplanarbeid er mer i samsvar med føringer og retningslinjer i RPBA. 2016: Planen er under gjennomføring. Ferdig utarbeidet plan skal vise konkrete lokaliseringer av energistasjoner langs E 18 og semi-hurtigladere på kjøpesentre og på andre relevante steder. Offentlige service- og forvaltningsenheter skal kunne tilby ladetilgang med tilstrekkelig kapasitet. Det samme gjelder pendlerparkeringer. Kompetanseutvikling i nettverk. Samarbeid mellom kommunene. Evaluering av kommuneplanenes arealstrategi. Samarbeid mellom private bedrifter, energileverandører og offentlige myndigheter om konkrete lokaliseringer.
Strategi 3: Økt bruk av fornybar energi til biler, busser og godstransport Initiativansvar: KiV (venter på aksept) og Fylkesmannen (2.3) og Vestfold fylkeskommune (2.4) 2.3 50% av offentlige tjenestebiler skal være utslippsfrie innen 2020. 2.4 Mer gods over på jernbane. 2020: Halvparten av alle offentlige tjenestebiler i Vestfold er utslippsfrie innen 2020. 2016: Motivasjonstiltak gjennomført (synliggjort gode eksempler, nettverk etablert, inspirasjonskonferanse). 2025: En større andel av godset i 2025 går med jernbane. 2016: Aktuelle tiltak er vurdert og konkludert. Synliggjøre fordelene ved utslippsfrie biler. Endre holdninger. Kompetanseutvikling for offentlige innkjøpere. Konkurranse mellom kommuner. Støtte opp om tiltak i Plan for intermodal godstransport som sikrer økt jernbanetransport. Det kan være å bruke ledig kapasitet på Bratsbergbanen og utvikle bedre jernbaneinfrastruktur til havnene.
Innsatsområde 3: Utvikle flere energieffektive bygg Strategi 1: Mer energieffektiv drift av eksisterende yrkesbygg 2020: EUs mål er oppfylt. I eksisterende bygningsmasse, anlegg og veibelysning er det gjennomsnittlig spart minst 20% energi innen 2020. 3.1 Mer bevissthet og økt kompetanse om energisparing i bygg og anlegg 2016: Alle driftsansvarlige i offentlige bygg har fått oppdatert kunnskap og et tilstrekkelig grunnlag for å sette i verk tiltak. Nettverk er etablert. Kompetanseutvikling og kunnskapsdeling, sette klare innsparingsmål for de enkelte bygg og anlegg i Vestfold, etablere løpende oppdatering av resultater og en årlig energisparingspris. Initiativansvar: Vestfold Klima- og Energiforum (3.1 og 3.2) Strategi 2: Samarbeide bedre om gode energiløsninger i nye bygg 3.2 Pilotprogram for økt samarbeid. 2020: Nye og bedre samarbeidsmåter er etablert som normal rutine i den tidlige fasen. Aktørene fornyer sin kunnskap om energieffektive løsninger kontinuerlig. Det er bygget flere ulike demonstrasjonsbygg som gir viktig informasjon og inspirasjon til fagfolk. 2016: Programmet er planlagt og kick-off samling er gjennomført. Mulige demonstrasjonsbygg (eksisterende og/eller nye) er under vurdering. Etablering av nettverk, kurs, planlegging og bygging av ulike demonstrasjonsbygg, erfaringsformidling.
Innsatsområde 4: Støtte kommunenes innsats for klimatilpasning Strategi 1: Øke kommunenes oppmerksomhet og kompetanse på klimatilpasning 4.1 Klimatilpasningstiltak tydeligere inn i kommunale planer og budsjetter. 2016: Alle kommuner skal ha definert de viktigste tiltakene for klimatilpasning. De skal være innarbeidet i budsjettet seinest for 2018. Initiativansvar: KiV (venter på aksept) (4.1) og Fylkesmannen i Vestfold (4.2) Kurs- og kompetanseutviklingstiltak for politikere og administrasjonen. Nettverk mellom kommuner for å utveksle erfaringer og gode eksempler. Fylkesmannen og fylkeskommunen har ansvar og sentrale roller, begges aktive deltakelse er nødvendig. Strategi 2: Forbedre kommunenes tilrettelegging for klimatilpasning i landbruket 4.2 Kompetanseutviklingsprogram: Bedre klimatilpasset landbruk. 2020: Flertallet av gårdene i Vestfold har satt i verk forebyggende tiltak og har også planer for eller gjennomført tiltak som kan utnytte gunstigere vekstbetingelser. Alle kommuner har blitt dyktigere som veiledere i planlegging og gjennomføring av klimatilpasningstiltak. Kurs- og kompetanseutviklingstiltak som både bønder og kommuner deltar i. Lokale nettverk. Veiledning fra fylkeskommune og fylkesmann. Klimatilpasningspris. 2016: Konferanse om utfordringer og muligheter for landbruket er gjennomført. Landbruksnæringens og kommunenes kunnskap om klimatilpasning er økt gjennom egne kurs. Konkrete tiltak er startet opp. Kommunene er aktive rådgivere overfor landbruket.
Innsatsområde 5: Utvikle felles kompetanse, finansiering og samhandling Strategi 1: Offentlige innkjøp skal stimulere til grønn innovasjon 2016: Avklart aktuelle innkjøpsområder der offentlig virksomhet særlig kan redusere klimautslipp og spare energi. Avklart hvilke kriterier det er mest aktuelt å bruke i anbudsprosesser. Kunnskapen er diskutert og delt mellom næringsliv og offentlige aktører innen innkjøp. 5.1 Utrede aktuelle områder og kriterier for grønne innkjøp. Analyser av potensialet for reduksjon av klimautslipp og energisparing i ulike sektorer innen offentlig innkjøpsvirksomhet. Arbeidsgruppe med deltakere fra offentlig virksomhet og næringsliv samarbeider om viktige og relevante grønne kriterier. Kurs/nettverk for å drøfte hvordan dette kan implementeres i innkjøpsrutinene. Initiativansvar: Vestfold fylkeskommune (5.1) KiV og Vfk (5.2) Strategi 2: Styrke kommunenes klima- og energiplanlegging 5.2: Klima- og energiplanene: Nettverk for økt kompetanse og gjennomføringskraft. 2020: Kommunene har utviklet klima- og energiplaner med tydeligere mål og prioriteringer, og disse er innarbeidet i kommunenes øvrige styringsstruktur. Kommunene samarbeider om felles utfordringer. Flere tiltak enn tidligere er gjennomført. 2016: Det er utviklet et felles kunnskapsgrunnlag som kommunene opplever som viktig og relevant. Utvikle ett nytt nettverk mellom fagpersoner med ansvar for klima og energi og/eller styrke eksisterende nettverk med de aktuelle problemstillingene. Benytte eksisterende nettverk og møteplasser for å drøfte hvilke behov kommunene har.
Strategi 3: Øke befolkningens kunnskap om klimaspørsmål 2018. Det er etablert et kompetansesenter som viser praktiske løsninger på hvordan avfallsstrømmer kan utnyttes for gjenvinning av næringsstoffer, produksjon av fornybar energi, gjenbruk av materialer og gjenvinning av naturressurser. Det er utviklet et godt pedagogisk tilbud for grunnskolen og videregående skole, med mulighet for FoUoppgaver. 5.3 Oppbygging av et kompetansesenter om verdikjeder for naturressurser, kretsløpstenkning og klimapåvirkning. 2016: Planer er utviklet og vedtak gjort om senteret. Samarbeid mellom skolemyndigheter, aktører i avfallsbransjen, landbruksnæringen og gartnerinæringen. Initiativansvar: Vestfold Avfall og Ressurs (5.3) og Vestfold fylkeskommune (5.4) Strategi 4: Synliggjøre eksisterende virkemidler og vurdere nytt klima- og miljøfond 5.4 Utrede mulighetene for å etablere et klima- og miljøfond 2016: Mulighetene for å etablere et klima- og miljøfond er vurdert. Undersøke mulighetene for finansiering fra flere parter.
Visjon: Vestfold det grønne fylket i Norge Hovedmål: Vestfold skal slippe ut minst 40% mindre klimagasser innen 2030 (Målt i forhold til 2009)