RAPPORT UTARBEIDET AV HAVMEGLER AS Hentet fra Norges Sjømatrådet; Atlantisk Laks Dokumentasjonsvedlegg til søknad om landbasert anlegg for produksjon av Atlantisk Laks for Andfjord AS i Andøy kommune
RAPPORT TITTEL: Dokumentasjonsvedlegg til søknad om landbasert anlegg for produksjon av Atlantisk Laks for Andfjord AS i Andøy kommune FORFATTER: Karl Ove Reinsnes OPPDRAGSGIVER: Andfjord AS, c/o Roy Pettersen, Slalåmveien 45, 8402 SORTLAND OPPDRAG GITT: ARBEID UTFØRT: RAPPORT LEVERT Januar 2017 2017 10.03.17
FORORD Andfjord AS søker konsesjon for landbasert produksjon av matfisk av atlantisk laks på Andøya. Det planlegges påvekst av laks frem til slakteklar laks på anlegget. Denne rapporten beskriver; biomasse, miljøforutsetninger, forbruk av oksygen, beregnet fôrforbruk. Denne dokumentasjonen skal også kunne tjene som grunnlag for en vurdering av utslippstillatelse etter Forurensingsloven samt tillatelser etter Matloven, og for den samlede konsesjonsrammen for landbasert akvakultur etter Akvakulturloven. Havmegler takker Andfjord AS ved Roy Pettersen for oppdraget. Leknes, 10.03.17
INNHOLD FORORD... 3 SAMMENDRAG... 5 PRODUKSJONSPLAN... 5 KONSEKVENSER... 5 ANLEGGET... 6 VANNINNTAK... 7 AVLØP... 7 PLANLAGT PRODUKSJON... 8 BIOMASSE, FÔRFORBRUK OG VANNKVALITET... 9 SLAKTEPLAN... 10 UTSLIPP... 11 REFERANSER... 12
SAMMENDRAG Andfjord AS søker om konsesjon på 10 000 tonn for landbasert oppdrett av atlantisk laks i Andøya kommune. Denne rapporten oppsummer foreliggende grunnlagsdokumentasjon for beregning av utslipp, forbruk av oksygen, fôrforbruk og biomasse. PRODUKSJONSPLAN Det skal etableres 14 produksjonsenheter på 21 000 kubikkmeter. Det planlegges seks innsett av totalt 2 800 000 kvalitetspostsmolt på 250 gram i løpet av kalenderåret, fordelt på 2 og 3 oppdrettsbasseng på hvert innsett. Sjøvann planlegges pumpet inn fra 25 meter og 170 meter under havoverflaten. Anlegget dimensjoneres for mekanisk rensing inkludert sedimentering som ivaretar foreliggende utslippskrav på 50 %. I tillegg til dette legges det opp til å ta ut betydelig mer gjennom realisering av biogassanlegg. I tillegg til godt vannmiljø som smittehygienisk tiltak, vil gode rengjøringsrutiner både i bassengene og for teknisk utstyr som benyttes i anlegget, være viktig å prioritere. Hvert oppdrettsbasseng vil fungere som egne individuelle smittesoner der utstyr som benyttes skal være separat tilknyttet hver enhet. Anlegget vil ha en årlig produksjonskapasitet på 10 000 tonn. KONSEKVENSER Andfjord AS anleggsløsning er å kunne produsere atlantisk laks landbasert med bruk at både eksisterende teknologi og betydelig grad av FoU-virksomhet. Landbasert oppdrett gir redusert risiko for uønskede hendelser som rømming, sykdom, dødelighet og påslag av lakselus, herunder også begrenset bruk av kjemikalier. Det planlegges også en utvidet grad av rensing av utslippsvann, da ved mekanisk rensing og biogassanlegg. Det er gjennomført flere undersøkelser av lokaliteten utenfor Kvalnes - Ramså som dokumenterer at grunnlaget for en god resipient og miljøforhold for akvakultur til stede.
ANLEGGET Hovedmålet for anlegget på Kvalnes, som vil basere seg på 100% gjennomstrømming, vil være tilstrekkelig sjøvann og effektiv sjølrensing som skal sikre et godt vannmiljø for fisken i oppdrettsbassengene. Dette, i tillegg til gode beredskaps- og kontrollrutiner, skal ivareta kontinuerlig god fiskevelferd for laksen og forebygge mot sykdomsutbrudd. Figur 1: Illustrasjonstegning med viktige måle- og overvåkningsområder. I alle oppdrettsbasseng skal det være kontinuerlig rengjøringssystem for å fjerne diatomeer, fiskefôrrester og ekskrementer langs vegger og i bunn. Det vil være en kombinasjon av bevegelige roterende børster tilknyttet et sugesystem som er koblet til avløp. Mekanisk rensing vil skje bak hver oppdrettsenhet med flere renseenheter koblet i serie.
VANNINNTAK Sjøvannsinntak av dypvann, som henter inn vintervann på ca. 170 m dyp og sommervann på undersiden av luseinfisert vann på 25 m. Innløpssystemet utformes på en måte som gir god vannutskiftning og på samme tid gir en god oksygenfordeling. Figur 2. Skisseplan for inntaksledninger og anlegg Kilde: Roy Pettersen AVLØP Mekanisk rensing for å fjerne fiskefôrrester og ekskrementer på 50%. Renset driftsvann slippes i sjøen gjennom diffusor og i god avstand fra inntak der miljøundersøkelser utført av Akvaplan Niva dokumenterer god bærekraft i resipientområdet.
Temperatur PLANLAGT PRODUKSJON Anlegget planlegger å produsere seks årlige grupper slakteklar laks på ca. 4,1 kg, hvorav to grupper på 600 000 ved oppstart og fire grupper på 400 000 ved oppstart. Se tabell 1. Produksjonssyklusen planlegges over 52 uker for hver gruppe. I praksis vil produksjonssyklusen være et par uker kortere, for å sørge for et effektivt skille mellom de ulike produksjonsgruppene med fisk. Produksjonssyklusen er blant annet ved forutsetning av temperaturprofil. Temperaturprofil er vist i Figur 3. Figur 3. Temperaturprofil for Kvalnes Kilde: Roy Pettersen TEMPERATURKURVE KVALNES 14 12 10 8 6 4 2 0 Nov.-mai: Vinterinntak 170 m, Juni -nov: Sommerinntak 25 m Tabell 1: Produksjonsplan Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Gruppe 5 Gruppe 6 Oppstartstidspunkt Uke 7 Uke 15 Uke 24 Uke 33 Uke 41 Uke 50 Oppstartsantall (stk) 400 000 600 000 400 000 400 000 600 000 400 000 Slaktetidspunkt Uke 6 Uke 14 Uke 23 Uke 32 Uke 40 Uke 49 Slaktet antall (stk) 346 400 519 600 346 400 346 400 519 600 346 400 Slaktet snittvekt 4,14 kg 4,15 kg 4,14 kg 4,10 kg 4,11 kg 4,12 kg
BIOMASSE, FÔRFORBRUK OG VANNKVALITET Tabell 2 viser planlagte aktiviteter og driftssyklus når det gjelder ukentlig fôrforbruk og biomasse, samt vannkvalitetsparametere. Utgående Utfôring i Måned Uke Oksygenbehov Utskilt CO₂ TOC totalt P totalt N totalt biomasse periode Benevning Nr. tonn tonn kg/time kg/time kg kg kg Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1 4 703 199 372 413 23 895 1 385 7 099 2 4 875 204 382 424 24 505 1 421 7 280 3 5 023 178 368 408 21 309 1 235 6 331 4 5 173 180 376 417 21 652 1 255 6 433 5 5 328 186 384 426 22 357 1 296 6 642 6 4 042 187 304 337 22 473 1 303 6 677 7 4 276 161 325 361 19 289 1 118 5 731 8 4 415 168 333 370 20 139 1 167 5 983 9 4 556 171 341 379 20 545 1 191 6 104 10 4 700 173 349 387 20 800 1 206 6 180 11 4 844 174 357 396 20 930 1 213 6 218 12 4 992 179 365 405 21 451 1 244 6 373 13 5 141 181 373 414 21 699 1 258 6 447 14 3 135 182 248 276 21 879 1 268 6 500 15 3 402 138 277 307 16 584 961 4 927 16 3 527 141 284 315 16 959 983 5 039 17 3 653 145 292 324 17 457 1 012 5 187 18 3 803 170 318 353 20 374 1 181 6 053 19 3 955 174 328 364 20 855 1 209 6 196 20 4 112 183 337 374 22 015 1 276 6 541 21 4 271 186 347 385 22 373 1 297 6 647 22 4 456 214 379 421 25 730 1 492 7 644 23 3 229 240 311 345 28 804 1 670 8 558 24 3 505 202 341 378 24 239 1 405 7 201 25 3 693 211 354 393 25 262 1 464 7 505 26 3 886 218 367 408 26 123 1 514 7 761 27 4 098 240 405 449 28 855 1 673 8 573 28 4 318 249 421 467 29 901 1 733 8 884 29 4 540 258 436 484 30 956 1 795 9 197 30 4 773 271 453 502 32 548 1 887 9 670 31 5 007 274 469 520 32 900 1 907 9 775 32 3 844 306 398 442 36 768 2 131 10 924 33 4 167 261 434 482 31 267 1 813 9 289 34 4 386 253 425 472 30 302 1 757 9 003 35 4 611 259 441 489 31 128 1 805 9 248 36 4 842 271 457 507 32 490 1 883 9 653 37 5 077 276 473 525 33 130 1 921 9 843 38 5 320 284 489 543 34 051 1 974 10 117 39 5 568 294 506 561 35 298 2 046 10 487 40 3 671 282 335 372 33 896 1 965 10 070 41 4 007 218 373 414 26 148 1 516 7 768 42 4 184 207 363 403 24 786 1 437 7 364 43 4 364 210 375 416 25 191 1 460 7 484 44 4 551 218 386 429 26 207 1 519 7 786 45 4 743 223 398 442 26 817 1 555 7 967 46 4 915 202 385 428 24 210 1 403 7 193 47 5 090 205 395 439 24 645 1 429 7 322 48 5 271 212 406 450 25 474 1 477 7 568 49 4 019 220 322 358 26 409 1 531 7 846 50 4 254 165 326 362 19 758 1 145 5 870 51 4 395 169 334 370 20 273 1 175 6 023 52 4 536 170 341 379 20 371 1 181 6 052 Tabell 2: Ukentlig biomasse, utfôring, oksygenbehov, utskilt CO₂, og totalt TOC, P og N.
volum i kg SLAKTEPLAN Figur 4 viser planlagt fôrforbruk og planlagt slakteplan. Dette med bakgrunn av forventet temperaturprofil. Veksttabell er Skretting sin benyttet. 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Slakteplan og fôrforbruk Årsproduksjon normalår: 10 000 tonn Slaktevolum Fôrforbruk sniitt Figur 4: Månedlig fôrforbruk og månedlig slakting Figur 5 viser beregnet vekst ved et av oppdrettsbasseng. Vekstkurve Andfjordlaks 3 499 3 868 4 151 3 068 2 637 2 196 1 745 1 287 250 377 582 889 Figur5: Vektutvikling ved et av oppdrettsbasseng.
UTSLIPP Det planlagt landbasert anlegg ved Andøy kommune, med en årlig produksjon ved maksimal kapasitetsutnyttelse på 10 000 tonn fisk, vil da få følgende utslipp. - Samlet utslipp uten rensing tilsvarer da 1 313 tonn TOC Fylkesmennenes behandling av oppdrettsaker (SFT veileder kapittel 5) har egne formler for beregning av utslipp basert på biologisk produksjon (10 000 tonn) og fôrforbruk (10 946 tonn) slik: - Nitrogen = (fôrforbruk * 0,0736) (total produksjon * 0,0296) = 509 tonn - Fosfor = (fôrforbruk * 0,013) (total produksjon * 0,0045) = 97,3 tonn - Organisk stoff = fôrforbruk * 0,8 * 0,15 = 1313 tonn organisk stoff(toc) Anlegget planlegger rensing av utslippene med såkalte «dual drains» eller mekaniske filter på 200 μm. Nedenfor har vi beregnet utslipp til Andfjord basert på en gjennomsnittlig renseeffekt av en filterduk på 200 μm på hele produksjon på 60 % av suspendert tørrstoff, 17 % av totalnitrogen og 50 %. Årlig vannforbruk på 784 millioner m 3. Fôring og tilvekst samsvarer i stor grad med aktuell vannbruk, slik at tilførselen fra produksjonen fordeler seg nokså likt gjennom året. Tabell 3 viser rensegrad ved filter, renset utslipp og konsentrasjon i utslipp ut fra vannforbruk. Stoff Urenset utslipp, tonn/år Rensegrad filter, 200 μm (%) Renset utslipp, tonn/år Konsentrasjon i utslipp TOC 1313 60 % 525,2 0,66 mg/l TN 509 17 % 422,5 0,54 mg/l TP 97,3 50 % 48,65 0,06 mg/l Tabell 3: Konsentrasjon i utslipp. I forhold til tilsvarende produksjon, som alternativt i et ordinært merdanlegg, utgjør dette en stor miljøgevinst. Slammet fra anlegget skal anvendes i biogassanlegg som planlegges gjennomført i et samarbeid mellom Andøytorv AS og et eller flere regionale avfallsselskap. Energi og varme herfra vil bli tilbakeført til drift av pumper og oppvarming slik at det legges opp til en sirkulær økonomisk gevinst. Spillvann vil dessuten bli gjort tilgjengelig for algeproduksjon i regi av Arctic Seaweed v/daniel Alowini som også har konsesjonssøknad til behandling på eiendom som disponeres av Andfjord AS.
REFERANSER BERGHEIM, A., BRAATEN, B., 2007. Modell for utslipp frå norske matfiskanlegg til sjø. Rapport nr 2007/180. Stavanger: IRIS. GROTTUM J.A. AND SIGHOLT T. 1998. A model for oxygen consumption of Atlantic salmon (Salmo salar) based on measurements of individual fish in a tunnel respirometer. Aquacultural Engineering 17, 241 251 ROSTEN, T., Å. ÅTLAND, T. KRISTENSEN, B.O. ROSSELAND & B. BRAATHEN 2005 Mattilsynet. Vannkvalitet og dyrevelferd. ROSTEN, T., Y. ULGENES, K. HENRIKSEN, B. TERJESEN, E. BIERING & U. WINTHER 2011 Oppdrett av laks og ørret i lukkede anlegg