R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Fjon Bruk AS (reg. nr. H/SO 0003)

Transkript

1 Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Fjon Bruk AS (reg. nr. H/SO 0003) R A P P O R T Med konsekvensutredning Rådgivende Biologer AS 1442

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Fjon Bruk AS (reg. nr. H/SO 0003), med konsekvensutredning FORFATTER: Bjarte Tveranger, Geir H. Johnsen, Arne H. Staveland & Mette Eilertsen OPPDRAGSGIVER: Fjon Bruk AS, ved Gerhard Alsaker, 5550 Sveio OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: mai 2010 juni juli juni 2011 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: ISBN EMNEORD: - Settefiskanlegg - Utvidelsessøknad - Konsekvensutredning - Sveio kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Forsidefoto: Settefiskanlegget på Fjon (Fra Fjon Bruk AS) Rådgivende Biologer AS 1 Rapport 1442

4 FORORD Fjon Bruk AS (registreringsnummer H/SO 0003) søker etter akvakulturloven om utvidelse av gjeldende konsesjon fra 5 til 20 millioner sjøklar settefisk og i tillegg om en produksjon av 52 millioner 10 grams yngel for anlegget på lokalitet Fjon (lok. nr ) i Sveio kommune. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag fra Alsaker Fjordbruk AS utarbeidet dokumentasjonsgrunnlaget for en slik utvidelsessøknad. Dokumentasjonen tjener som grunnlag for å vurdere utslippsløyve etter Forurensningsloven, for dyrevelferd etter Matloven og for den samlete konsesjonsramme etter Akvakulturloven. Det er i dokumentasjonen inkludert en konsekvensvurdering av de omsøkte forhold. Det meste er basert på foreliggende informasjon stilt til rådighet fra Fjon Bruk AS, der en også har benyttet bilder og opplysninger fra forrige utvidelsesrunde i Rådgivende Biologer AS takker Fjon Bruk AS ved Gerhard Alsaker for oppdraget. INNHOLD Bergen, 21. juni 2011 Forord...2 Innhold...2 Sammendrag...3 Fjon Bruk AS...4 Anlegget... 4 Vanninntak og vannbehandling... 6 Planlagt produksjon... 8 Rammene i gjeldende vassdrags-konsesjon Avløp til sjø Avgrensing av tiltaks- og influensområdet...17 Tiltaks- og influensområde Områdebeskrivelse...18 Magasinkapasitet Resipienten Ålfjorden Strømmålinger Biologisk mangfold og verneinteresser Fisk og ferskvannsbiologi Kulturminner Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Friluftsliv og andre brukerinteresser Vurdering av virkning og konsekvenser...37 Muligheter for vannsparing vannbruk og et godt karmiljø for fisken Konsekvenser for fisk og ferskvannsbiologi Konsekvenser for inon og verneinteresser Konsekvenser for kulturminner Konsekvenser for landbruk Konsekvenser for friluftsliv og andre brukerinteresser Konsekvenser for vannkvalitet og vannforsyning Konsekvenser for resipientforhold Samfunnsmessige virkninger Referanser...47 Vedlegg om vannbruk i settefiskoppdrett...49 Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 1442

5 SAMMENDRAG Tveranger, B., G.H. Johnsen, A.H. Staveland & M. Eilertsen Dokumentasjonsvedlegg til søknad om utvidelse ved Fjon Bruk AS (reg. nr. H/SO 0003). Rådgivende Biologer AS, rapport 1442, 50 sider, ISBN Fjon Bruk AS (registreringsnummer H/SO 0003) søker etter akvakulturloven om utvidelse av gjeldende konsesjon fra 5 til 20 millioner sjøklar settefisk og i tillegg om en produksjon av 52 millioner 10 grams yngel for anlegget på lokalitet Fjon (lok. nr ) i Sveio kommune. Denne rapporten oppsummerer foreliggende grunnlagsdokumentasjon for begge disse konsesjonsbehandlingene. Ved optimal utnyttelse av vannressursene og bruk av energi for å holde jevne og kontinuerlig optimale produksjonsvilkår, vil en kunne produsere stk 70 grams settefisk og 1 million 10 grams yngel hver uke året gjennom. Til sammen blir dette tonn levert fisk, og med en antatt fôrfaktor på 1,2 over hele produksjonen, vil det medgå inntil tonn fôr årlig ved anlegget. Dette er en helt ny måte å tenke settefiskproduksjon på, og anlegget på Fjon har allereie lagt til rette for mye av dette. I forbindelse med utvidelsesplanene, er det allerede avklart med NVE i brev av 4. mai 2011, at endring av vannttaket fra et maksimalt uttak på 65 m³/min i gjeldende konsesjon til et konstant uttak på 65 m³/min (1,08 m³/s) hele året, ikke trenger ytterligere behandling etter vannressursloven, dersom en holder seg innenfor gjeldende vilkår. Fjon Bruk AS har avtale med Vigdar grunneigarlag om uttak av vann og konsesjon fra NVE av 29. mai 2008 til å regulere Vigdarvatnet mellom kote 8,50 og 7,37 moh, noe som gir et reguleringsmagasin på maksimalt 8,3 millioner m³. Vigdarvassdraget har et nesten 95 km² stort nedbørfelt i både Sveio, Tysvær og Haugesund kommuner, og planlagt vannuttak med slipp av minstevannføring utgjør omtrent 25 % av middelvannføring. Anlegget tar sitt vann fra tre inntaksledninger i Vigdarvatnet til et pumpehus nedenfor inntaksdammen hvor vannet ledes ned til anlegget via to inntaksledninger. I tillegg kan benyttes et sjøvanninntak med opp til 10 m³/min. Alt vann inn til anlegget renses og desinfiseres i et vannrenseanlegg, som består av 4 stk HYDROTECH trommelfiltre med lysåpning 30 µm og et UV-anlegg, alt med en kapasitet på 65 m³/min. Avløpet er siden juni 1996 blitt renset gjennom et renseanlegg som nå har en kapasitet på 65 m³/min, bestående av 4 stk HYDROTECH filtre med filteråpning på 90 µm. Rensekapasitet ligger på omtrent 1 m³ slam pr tonn fõr brukt, og slammet blir kjørt bort og benyttet som gjødsel av flere bønder i nabolaget. Det rensete avløpsvannet går går ut i Fjonvika via to utslipp omtrent 120 og 80 meter utenfor anlegget på 15 og 10 meters dyp. Den ytterste delen av det eldste avløpsrøret som ligger på 15 m dyp er perforert for å spre utslippet utover et større areal. Tilstanden i Fjonvika er nøye overvåket, og miljøtilstanden er bedret de siste årene selv om produksjonen ved anlegget har økt. Ålfjorbotn synes heller ikke å være negativt påvirket av utslippet, og selv om vannbruk og avløp til Ålfjordbotn isolert sett vil bli nesten femdoblet i forhold til dagens produksjon, antas effekten på miljøet i Ålfjordbotn fremdeles å forbli akseptabel og moderat påvirket vurdert ut fra Ålfjordbotns naturtilstand og resipientkapasitet. Dette er også bekreftet gjennom beregninger ved hjelp av Fjordmiljømodellen. Det omsøkte tiltaket vil ikke medføre andre inngrep enn et økt vannuttak innenfor gjeldende privatrettslige avtale og konsesjon etter Vannressursloven. Anleggets nåværende og planlagte arealbruk er regulert gjennom egen reguleringsplan, og utvidelsen ventes ikke å ha noen konsekvenser for biologisk mangfold og vilt, friluftsliv, landbruk, kulturminner eller vannkvalitet og vannforsyningsinteresser i vassdraget. Utløpselven fra Vigdarvatnet hadde midt på 90-tallet gode tettheter av lakse- og aureunger, men samlet smoltproduksjon i utløpselven er for liten til å opprettholde egne bestander av laks eller sjøaure. Det ble etablert oppvandringsmulighet for fisk til innsjøen i 1999, og slipp av minstevann sikrer fiskens frie gang i vassdraget. Utløpselven har i seg selv liten verdi for opprettholdelse av lakse- og sjøaurebestandene i vassdraget. Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 1442

6 FJON BRUK AS Fjon Bruk AS (registreringsnummer H/SO 0003) driver settefiskproduksjon på Fjon (lokalitetsnummer 10060) i Sveio kommune. Det har vært drevet settefiskproduksjon her siden 17. juli 1973, og anlegget var tidligere eiet av Stolt Sea Farm AS. Konsesjonsrammen er i dag på 5 millioner sjødyktig settefisk, og en søker nå om utvidelse til 20 millioner sjødyktig settefisk og i tillegg om en produksjon av 52 millioner 10 grams yngel. ANLEGGET Anlegget ligger langs Fjonbuktens sørside, inntil utløpselven fra Vigdarvatnet. Anlegget har sin vannforsyning via tre inntaksledninger i Vigdarvatnet. Utslippene går ut i Fjonvika på 10 og 15 m dyp (figur 1). To stk inntak på -2-3 m dyp Ø= 1200 og 710 mm Ø= 710/630 mm Utslipp Inntak sjøvann Fjonvika Vigdarvatnet Pumpehus Ø= 710 mm Anlegget Inntak på -18 m dyp Ø= 1200 mm Figur 1. Flyfoto av Fjon Bruk AS med inntaksarrangement for ferskvann, sjøvannsinntak i sjø samt utslipp (fra Utvidelsen vil skje i tilknytning til eksisterende lokalitet, innenfor rammene av godkjent reguleringsplanen, slik at hele anlegget blir liggende innefor et område som i kommuneplanen er avsett til fiskeoppdrett, jf, figur 2. Det utvidete anlegget er planlagt med en kapasitet til å klekke rundt 1,45 mill stk øyerogn i uken for en produksjon av 1,4 mill 10 grams yngel for levering hver uke, samt innsett av stk 10 grams yngel i vekstavdelingen hver uke året rundt, med levering av opp mot stk sjøvanntilvendt grams smolt hver uke året rundt. I forbindelse med utvidelsen vil deler av eksisterende kar bli fjernet og erstattet med nye kar. Karkapasiteten for tilvekst i anlegget blir da fordelt på følgende kar (jf. figur 3): 21 stk 5 m kar med vannhøyde 1,25 m og volum på 25 m³ hver = 525 m³ 18 stk 8 m kar med vannhøyde 1,5 m, og volum på 75 m³ hver =1350 m³ 8 stk 10 m kar med vannhøyde 2,7 m, og volum på 210 m³ hver = 1680 m³ 6 stk 12 m kar med vannhøyde 2,7 m, og volum på 305 m³ hver = 1830 m³ 4 stk 16 m kar med vannhøyde 3,5 m, og volum på 700 m³ hver = 2800 m³ Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 1442

7 Fiskeoppdrett Fiskeoppdrett Figur 2. Godkjent reguleringsplan for Fjon Bruk AS. 5 m kar 8 m kar 10 m kar 12 m kar 16 m kar Figur 3. Fjon Bruk AS slik som det er planlagt. Seksjonen til venstre er slik som det var omsøkt ved søknaden om utvidelse i 2007 (innenfor allerede avsatt areal til fiskeoppdrett i kommuneplanen), mens seksjonen til høyre er omsøkt på et område som nå er godkjent og avsatt til fiskeoppdrett av Sveio kommune gjennom godkjent reguleringsplan for Fjon Bruk AS, da noe av dette arealet lå utenfor tidligere anleggsområde. Med dette vil karkapasiteten i gjennomstrømmingsanlegget bli på totalt m³. Påvekstkarene vil bli utstyrt med CO 2 lufting. Med en kontinuerlig maksimal belastning på rundt 330 tonn i anlegget, vil gjennomsnittstettheten i karene ikke overstige 40,5 kg fisk/m³ karvolum. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 1442

8 Fjon Bruk AS har allerede etablert mye av grunnlaget for den planlagte utvidelsen. Gjennom reguleringsplan for det utvidete anlegget kan karkapasiteten økes. Anlegget har på plass et oppgradert inntaksarrangement med pumpehus som sikrer stabil tilgang på ferskvann til anlegget, og vannbehandlingsanlegget har kapasitet til det omsøkte vannuttaket. Videre er det også lagt ut en ny utslippsledning ut fra en økt vannbruk ved anlegget, og renseanlegget er dimensjonert for planlagt vannbruk. Anlegget har også fått avklart med NVE at gjeldende vassdragskonsesjon fra 2008 er tilstrekkelig til å sikre nok vann til den omsøkte produksjonen. VANNINNTAK OG VANNBEHANDLING Ferskvannet blir hentet fra tre ledninger inn i Vigdarvatnet (figur 4). Den lengste ( Ormen lange ) ligger 750 lang inn i Vigdarvatnet med inntak på 18 m dyp (Φ = 1200 mm). Den nest lengste ( Ormen korte ) er rundt 180 lang med inntak på 2-3 m dyp (Φ = 1200 mm). Den korteste er rundt 100 m lang med inntak på 2-3 m dyp (Φ = 710 mm). Alle disse ledningene går inn i et pumpehus like nedenfor dammen. Herfra føres vannet ned til anlegget via to omtrent 170 m lange ledninger (Φ = 710/630 mm, og Φ = 710 mm), jf. figur 1. Figur 4. Ferskvannsinntaket ligger med tre inntak i selve Vigdarvatnet der en ny inntaksledning er lagt inn på 18 m dyp bakerst i bildet. På anlegget renses og desinfiseres ferskvannet gjennom et oversiktlig vannrenseanlegg i egen bygning. Anlegget består av 4 stk HYDROTECH trommelfiltre med lysåpning 30 µm (type HDF S) og WEDECO UV-anlegg med tilsammen 144 UV-lamper à 250 W som gir 95W UVC stråling med en UVdose på minium 25 mj/cm². Dette vannrenseanlegget er nå oppgradert og har en kapasitet på 65 m³/min ferskvann (figur 5), og dekker også desinfeksjonsbehovet for et sjøvanninntak med kapasitet på opp til 10 m³/min. Sjøvannet tas inn via en rundt 230 m lang ledning fra omtrent 30 m dyp (figur 1 og 6). Figur 5. Vannrenseanlegget ligger i egen bygning og består av 4 stk HYDROTECH trommelfilter (til venstre) og et WEDECO UV-anlegg med tilsammen 144 UV-lamper (til høyre). Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 1442

9 Råvannskvaliteten ved anlegget er god og stabil. NIVA har foretatt undersøkelse av råvannskvaliteten ved anlegget flere ganger siden 1993, på flere årstider og fra ulike dyp i Vigdarvatnet. ph er god med verdier over 6.5, syrenøytraliserende kapasitet (ANC) er høy med verdier på omtrent 80 µekv/l, innholdet av labilt aluminium er lavt med mellom 0 og 7 µg Al/l. Anlegget har oksygeneringsanlegg med tilførsler til driftsvannet (grunnoksygenering) og ved diffusorer til de enkelte karene. På det utvidete anlegget vil fiskens oksygenbehov dekkes inn gjennom en kombinasjon av oksygentilsetting på inntaksvannet i hele produksjonssyklussen fram til smoltutsett samt individuell karoksygenering. Her benyttes et system med datastyrte magnetventiler som gir automatisk tilførsel av oksygen. Magnetventilene åpner seg ved en nedre grense på 8 mg O 2 /l vann, og stenges ved en oksygenmetning på 10 mg O 2 /l vann. Sjøvannsinntak på -30 m dyp To utslipp på -10 og -15 m dyp Ø= 900 mm Figur 6. Anlegget har to utslipp på henholdsvis 10 og 15 m dyp i Fjonvika, samt et sjøvannsinntak på 30 m dyp litt lenger ute. I tillegg vil det i alle påvekstkarene bli etablert system for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO 2. Dette systemet gir en vesentlig vannsparingseffekt samtidig som det gir fisken et stabilt og godt miljø ved lavt vannbruk. Anlegget vil bli delt opp i soner og avdelinger slik at hver gruppe fisk sluses gjennom som egne grupper innenfor hver sin produksjonsmessige enhet/avdeling. Anlegget planlegger kun bruk av ferskvann i produksjonsfasen. Anlegget har imidlertid etablert en sjøvannskapasitet på 10 m³/min via et sjøvannsinntak. Sjøvannet blir UV-desinfisert og benyttes i hovedsak for justering av ph og økt ledningsevne. Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 1442

10 Fiskens velferdsmessige krav til et godt internmiljø i karene er mellom annet avhengig av karene sin hydrauliske kapasitet, som er et uttrykk for karenes selvrensingsevne, dvs at avfall som samles på bunnen også skylles til avløp. Hydraulisk kapasitet i karene er i utgangspunktet en funksjon av mengde fisk i karene, karenes volum samt mengde nytt vann i karene. Samtidig vil en i f. eks resirkuleringsanlegg der mengde nytt vann utgjør 1-2 %, måtte sørge for tekniske innretninger som skaper en tilsvarende god internsirkulasjon i karene som i et gjennomstrømmingsanlegg. Ved etablering av systemer for intern sirkulasjon av vannet og utlufting av CO 2 i karene vil vannet som tas ut fra karene for utlufting av CO 2, bli tilbakeført til karene etter lufting. Med rett vinkel på tilførselsrørene for nytt vann og det luftede vannet, vil en få en betydelig sirkulerende hastighet på vannet i karet, slik at det ikke samles opp skitt og avfall i bunnen av karene. Vannvolumet som går gjennom karlufterne er betydelig større enn tilførselen av nytt vann, og den hydrauliske kapasiteten til karene vil derfor reelt sett være mange ganger høyere. PLANLAGT PRODUKSJON Alsaker Fjordbruk AS ønsker å legge om til en helkontinuerlig drift med optimal utnyttelse av tilgjengelige vannmengder, med full lys- og temperaturstyring gjennom hele året og full utnyttelse av hele karvolumet. Ved innlegg av rogn hver 4. uke, og overføring av 10 grams yngel fra startfôringsavdelingen til vekstavdelingen hver uke året rundt, vil biomassen i anlegget etter ca 17 uker nå en likevekt. En slik kontinuerlig produksjon betyr at Fjon Bruk AS vil kunne levere sjøklar smolt 52 uker i året. Fram til 2010 har norske rognleverandører levert øyerogn fra november til juli. For rognsesongen 2010/2011 vil AquaGen, som er den største rognprodusenten i landet, levere øyerogn i ca 10 av 12 måneder, fra oktober 2010 (uke 43 44) til utgangen av juli 2011 (pers. med. Administrerende direktør Odd Magne Rødseth i AquaGen). Dersom en ønsker stratfôring hver 4. uke, er en avhengig av at rognleverandørende kan levere øyerogn året rundt. Eventuelt kan en i stor grad tette igjen denne leveringsfrie perioden med nedkjøling av plommesekkyngelen. Rognleverandørene jobber intenst med å kunne levere øyerogn året rundt, og det går trolig bare noen få år før en er i mål med dette. I dagens lakseoppdrett i Norge er det i praksis ikke etterspørsel etter sjøvanntilvendt smolt fra og med i slutten av november og fram til siste halvdel av mars måned, på grunn av lave sjøtemperaturer. Men Alsaker Fjordbruk AS mener dette kommer til å endre seg om få år. Hovedårsaken til dette er at mange både nye og også moderniserte settefiskanlegg, i større grad planlegger å ta i bruk sjøvann i produksjonen. En slik driftsplan går ut på å pumpe inn oppvarmet dypvann til bruk på sjøvanntilvendt smolt hele eller deler av året. En annen mulighet er å benytte oppvarmet vann til å produsere fisken raskere gjennom syklusen. Den store fordelen med dette er raskere vekst av smolten gjennom den kalde årstiden, slik at en reduserer behovet for ferskvann på anleggene, da mengde tilgjengelig ferskvann er flaskehalsen for en økning i produksjonen for de fleste settefiskanleggene i dag. Utsett av smolt på andre årstider vil også kunne være gunstig med hensyn på begrense medikamentell lakselusbehandling på den nyutsatte smolten de første 6-8 ukene, slik at en kan benytte leppefisk i lakseluskontrollen. Anlegget planlegger derfor følgende produksjonsramme: Innsett av stk 10 grams yngel i vekstavdelingen hver uke året rundt, med levering av opp mot stk sjøvanntilvendt grams smolt etter 17 uker hver uke året rundt (tabell 2). Startfôring av 4,3 mill yngel i startfôringsavdelingen hver 4. uke året rundt, med levering av ca 1,0 mill 10 grams yngel hver uke året rundt (tabell 5 og 6). Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 1442

11 Utgangspunktet for oppsett av den kontinuerlige produksjonen på Fjon Bruk AS er maksimal utnyttelse av tilgjengelig ferskvann og karkapasitet året rundt. Dette oppnås ved å styre vanntemperaturen gjennom hele året, med oppvarming av driftvannet gjennom vinterhalvåret, og senking av vanntemperaturen gjennom den varmeste årstiden ved hjelp av dypvanninntaket i Vigdarvatnet. I den skisserte produksjonsplanen i vekstavdelingen er det ikke tatt høyde for dødelighet/utkast i smoltproduksjonen, noe som betyr at antall smolt produsert ved anlegget i praksis vil kunne være noe lavere enn skissert. Dette betyr også at biomassen i anlegget vil kunne være noe lavere enn skissert, og at også konsentrasjonene av CO 2 og ammonium (NH 4 + ) i driftsvannet i praksis vil være lavere enn det som kommer fram i produksjonsplanene. VEKSTAVDELING - YNGEL/SMOLT FRA GRAM Tilveksten i produksjonsplanene er basert på tilveksttabellen til Skretting for For yngel/smolt over 10 gram er tilveksten i 2010 utgaven betydelig redusert sammenlignet med 2009 utgaven. Årsaken til dette er at 2009 utgaven var basert på mer teoretisk tilvekst under optimale miljøforhold. Erfaringstall fra innsamlete driftdata fra Skretting sine settefiskkunder har derimot viste at den reelle tilveksten er betydelig lavere, på grunn av sortering, vaksinering, suboptimale miljøforhold etc. I 2010 utgaven er derfor disse mer reelle produksjonstallene (Club N 2009) lagt til grunn for utarbeidelse av tilveksttabellen. I den utarbeidete produksjonsplanen til det utvidete anlegget på Fjon, har en derfor valgt å benytte 2010 utgaven. Dette betyr at tilveksten til yngelen/smolten ved god drift og gode miljøforhold vil kunne få noe høyere veksthastighet sammenlignet med beregningene, og dårligere tilvekst i motsatt forhold. Tabell 1. Snittvekt dag syv i hver produksjonsuke til yngelen/smolten i den nye vekstavdelingen ved Fjon Bruk AS, basert på tilveksttabellen (for laks) til Skretting for Produksjonsveke Snittvekt dag sju i kvar veke, ved ulik vekst. (Skretting 2010) Temperatur nr etter tabell 10 % over tabell 20 % over tabell 10 % under tabell C 1 11,9 12,1 12,3 11,7 14,0 2 14,5 15,0 15,4 14,0 14,0 3 17,0 17,8 18,4 16,3 14,0 4 19,8 21,1 22,1 18,8 14,0 5 23,1 24,9 26,6 21,5 14,0 6 26,9 29,5 31,5 24,7 14,0 7 31,0 33,6 36,2 28,4 14,0 8 34,8 38,2 41,6 31,9 14,0 9 39,1 43,3 47,7 35,4 14, ,9 49,2 54,8 39,3 14, ,2 55,8 62,2 43,6 14, ,4 60,8 66,9 46,9 10, ,9 64,8 73,7 50,5 10, ,0 69,0 79,9 54,3 10, ,6 73,5 85,6 58,5 10, ,5 78,2 91,7 62,1 10, ,6 65,4 10, ,9 68,9 10, ,5 10,0 Tabell 1 viser tilveksten til yngelen ved bruk av 14 og 10 C gjennom produksjonen. For å vise reell spredning i tilvekst i populasjonen har en beregnet tilveksten etter tabell, 10 % over tabell, 20 % over tabell og 10 % under tabell. Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 1442

12 Vannkvalitet og fiskevelferd Nedenfor er det utført en teoretisk utregning av oksygen- og vannbehov for den planlagte produksjonen på anlegget. Oksygenforbruket til fisken er hentet fra Gjedrem (1993), og vannbehovet er beregnet med bakgrunn i de rettledende grenseverdiene for CO 2 og ammonium/tan (NH 4 + ). Det er gjort mye forskning på kva som er akseptable nivåer av CO 2 og ammonium/tan (NH 4 + ) i produksjonsvann for laks og regnbogeaure, og en anbefaler vanligvis at nivået av CO 2 og ammonium i karene ikke skal overstige henholdsvis 15 og 2 mg/l i karene (Fivelstad m. fl. 2004, Ulgenes og Kittelsen 2007). Dette er og nedfelt som rettledende verdier i merknadene til 21 i akvakulturdriftsforskriften, og Mattilsynet legger derfor disse verdiene til grunn som rettledende måleparametre for landbaserte settefiskanlegg med laksefisk. I utregningene er det lagt til grunn at et forbruk av 1 mgo 2 /l, frigir 1,1 mg CO 2 /l og 0,1 mgnh 4 + /l. Moderne karluftere kan fjerne opptil % av CO 2 nivået i karene, noe som betyr at vannforbruket kan reduseres tilsvarende. Anlegget har planer om å installere dette systemet i alle karene. I tillegg til å lufte ut CO 2, øker karluftere den interne sirkulasjonen i karene betydelig (hydraulisk kapasitet), noe som gir et bedre karmiljø både på grunn av den økte vannstrømmen direkte, og på grunn av bedre selvrensing av partikler i karene. Karlufterne fjerner derimot ikke ammonium (NH 4 + ), da dette krever bruk av biofilter. Tabell 3 viser at dersom en benytter effektive karluftere, vil CO 2 nivået ligge godt under grenseverdien på 15 mg/l, selv om ammonium (NH 4 + ) nivået ligger rett ved grenseveriden på 2 mg/l. Dette betyr at i et moderne settefiskanlegg, uten bruk av biofilter, vil nivået av ammonium (NH 4 + ) være den begrensende faktoren. Tabell 2. Produksjonsoversikt over de ulike fiskegruppene i den nye vekstavdelingen i anlegget på Fjon. Fiske antall maksvekt biomasse Drifts- O 2 behov Vassbehov gruppe vasstemp. < 2mgNH 4 /l nr 1000 gram tonn C mg/kg g/min m³/min ,9 4,7 14 5, , ,5 5,8 14 4, , ,0 6,8 14 4, , ,8 7,9 14 4, , ,1 9,2 14 4, , ,9 10,8 14 4, , ,0 12,4 14 4, , ,8 13,9 14 4, , ,1 15,6 14 4, , ,9 17,5 14 4, , ,2 19,7 14 4, , ,4 21,4 10 3, , ,9 23,2 10 3, , ,0 24,8 10 3, , ,6 26,2 10 3, , ,5 27,8 10 3, , ,6 29,4 10 2, ,4 Sum , ,0 I en slik kontinuerlig produksjon, der en produserer maksimalt med hensyn på tilgjengelige vannressurser til en hver tid, vil fisken sin variable tilvekst kunne påvirke vannkvaliteten og fiskevelferden i anlegget. Produksjonstiden for hvert innsett blir med utgangspunkt i tilveksttabellen (Skretting 2010) 17 uker, og med innsett hver uke vil det derfor til en hver tid være 17 ulike innsett i vekstavdelingen samtidig (tabell 2). I utregning av vann-/oksygenforbruk i de ulike eksemplene er oksygenbehovet til fisk hentet fra Gjedrem I tabell 3 har en satt opp en produksjonsoversikt som Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 1442

13 viser krav til samlet vann-/oksygenforbruk, og viktige vannparametre ved avvikende tilvekst i forhold til tilveksttabellen, samt produksjonstid i vekstavdelingen. Der en har beregnet tilvekst som avviker fra tilveksttabellen (Skretting 2010) er oksygenbehovet justert tilsvarende. Det vil si at en populasjon som vokser 10 eller 20 % raskere enn tilveksttabellen, vil og ha et oksygenbehov som ligger 10 og 20 % over oksygenbehovet i forhold til Gjedrem Tilsvarende vil oksygenbehovet for en populasjon som vokser 10 % under tabell, være 10 % lavere i forhold til Gjedrem Tabell 3. Produksjonsoversikt med beregnet CO 2 og NH 4 + konsentrasjon, og ved bruk av kontinuerlig 50 m 3 vann pr minutt i vekstavdelingen. Døme Antall yngel Tilvekst, Snitt- Antal Temperatur/prodveke Samla i vekstavdelinga. Middel C0 2 og NH + 4 i vekstavd. og smolt* tabell vekt prod. M/lufting over/under utsett veker antall snittvekt biomasse Co 2 /l 50 % red NH + 4 /l Nr pr. veke % (g) Veke nr: temperatur 1000 gram tonn mg mg Co2/l mg % 73,6 17 v1-11: 14 C v12-17: 10 C ,8 277,3 22,0 11,0 2, % over 83,3 17 v1-11: 14 C v12-17: 10 C ,3 308,1 26,3 13,2 2, % over 98,2 17 v1-11: 14 C v12-17: 10 C ,9 345,9 32,1 16,0 2, % over 73,5 15 v1-11: 14 C v12-15: 10 C ,6 243,5 21,9 11,0 1, % over 73,7 13 v1-11: 14 C v12-13: 10 C ,2 203,8 21,0 10,5 1, % under 72,5 19 v1-11: 14 C v12-19: 10 C ,2 305,8 21,4 10,7 1, % 72,8 30 v1-6: 12 C v7-30: 6 C ,3 496,0 22,5 11,3 2,05 *Det er ikkje tatt hensyn til dødelegheit. Oppsummering Tabell 3: Utgangspunktet i søknaden er innsett av yngel pr uke (opp mot mill smolt produsert i året) (eksempel 1). Ved bruk av kontinuerlig 50 m 3 vann i minuttet vil ammonium (NH 4 + ) konsentrasjonen ligge på samme nivå som den rettledende grenseverdien til Mattilsynet på 2 mg/l. CO 2 (karbondioksid) konsentrasjonen vil ved bruk av luftere ligge godt innenfor den rettledende grenseverdien til Mattilsynet på 15 mg/l. Selv om CO 2 lufterne bare skulle fjerne % av karbondioksiden, og ikke % som de er konstruert for, vil en likevel komme under grenseverdien på 15 mg/l. Dersom fisken vokser henholdsvis 10 og 20 % raskere enn oppgitt i tilveksttabellen, vil en i løpet av 17 produksjonsuker overstige grenseverdien for NH 4 + (ammonium) (eksempel 2 og 3 i tabell 3). Men denne hurtigere tilveksten betyr også at en vil kunne redusere produksjonstiden til henholdsvis 15 og 13 uker (eksempel 4 og 5 i tabell 3). Dette betyr at det vil bli færre antall fisk samlet i vekstavdelingen, noe som igjen medfører at en vil komme under eller nært opp til grenseverdien for NH 4 +. Dersom fisken derimot vokser 10 % senere enn oppgitt i tilveksttabellen, må en forlenge produksjonstiden til 19 produksjonsuker for at fisken skal nærme seg 73 gram (eksempel 6 i tabell 3). + Dette betyr flere fisk i anlegget totalt, men konsentrasjonen av NH 4 vil likevel ligge under grenseverdien på 2 mg/l. Et annet eksempel er f.eks. at energiprisen stiger slik at en ønsker å redusere energikostnadene ved å benytte lavere temperatur gjennom produksjonen. Ved innsett av yngel pr uke og bruk av 12 C de første seks ukene og 6 C de siste 24 ukene (eksempel 7), vil total antall fisk og biomasse i anlegget bli hele 79 % høyere sammenlignet med eksempel 1 i tabellen (utgangspunkt for søknad). Til tross for den høye biomassen i anlegget, medfører denne produksjonsplanen en NH 4 + konsentrasjon som vil ligge rett ved grenseverdien på 2 mg/l. En slik produksjon øker derimot biomassen i vekstavdelingen med ca 200 tonn, noe som krever betydelig større samlet karvolum. Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 1442

14 STARTFÔRINGSAVDELING YNGEL 0,2 10 GRAM Utgangspunktet er startfôring hver 4. uke â 4,3 mill yngel, noe som betyr 13 ulike innsett og startfôring av til sammen omtrent 55 mill stk 0,2 grams yngel i året. Dette betyr opp mot 4,0 mill 10 grams yngel levert i løpet av en fire ukers periode året rundt. Tabell 4 viser tilveksten til yngelen ved 10 og 12 C, basert på tilveksttabellen til Skretting for Produksjonstiden for å produsere ca 10 gram yngel blir med utgangspunktet i tilveksttabellen 16 uker, og det vil teorietisk til en hver tid være fire ulike innsett i startfôringsavdelingen samtidig. I løpet av de 16 produksjonsukene vil det derimot være syv innlegg innom startfôringsavdelingen (tabell 5). Tabell 5 viser også at samlet antall yngel i startfôringsavdelingen vil være 16 mill til en hver tid. Ved beregning av oksygenbehov/vannforbruk vil en med dette teoretiske oppsettet ha høyest samlet biomasse i startfôringsavdelingen i produksjonsuke 4, 8, 12, og 16, og noe lavere biomasse i de to påfølgende produksjonsukene. Dette medfører at CO 2 og NH + 4 konsentrasjonene får et tak i ukene med høyest biomasse. Men i en reell situasjon vil yngelen i en populasjon ha ulik veksthastighet. Tabell 3 viser at ved en tilvekst som ligger 10 og 20 % over tabell, vil yngelen bli 10 gram i henholdsvis uke 15 og 14. Dette viser at den største yngelen trolig vil være leveringsklar fra og med uke 14, trolig og uke 13, noe som betyr at leveringen kan fordeles over flere uker. Tabell 5 viser en mer reell produksjonsplan der en tar hensyn til den variable veksthastigheten til yngelen, samt noe utgang/dødelighet. Da det også vil være noe yngel som vokser dårligere sammenlignet med tilveksttabellen, har en forlenget produksjonlengden med en uke. I denne produksjonsplanen blir yngelen levert fra uke 14 17, og dette betyr at en får en jevnere biomasse gjennom produksjonen og jevnere CO 2 og NH + 4 med lavere tak. Tabell 4. Snittvekt til yngelen i hver av de 16 produksjonsukene basert på tilveksttabellen (for laks) til Skretting for Produksjonsveke Snittvekt (dag sju i kvar veke) Temperatur nr etter tabell 10 % over tabell 20 % over tabell C 1 0,3 0,3 0, ,4 0,4 0, ,5 0,6 0, ,7 0,8 0, ,0 1,2 1, ,4 1,6 1, ,8 2,2 2, ,3 2,9 3, ,9 3,7 4, ,7 4,8 5, ,7 5,7 6, ,5 6,7 7, ,4 7,8 9, ,4 9,1 11, ,5 10,7 13, ,8 12,5 15,7 10 Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 1442

15 Tabell 5. Oversikt (teoretisk) over samlet antall yngel i startfôringsavdelingen ved Fjon Bruk AS. Veke nr Innlegg 1 Innlegg 2 Innlegg 3 Innlegg 4 Innlegg 5 Innlegg 6 Innlegg 7 samla antal Tabell 6. Oversikt (mer reell) over samlet antall yngel i startfôringsavdelingen ved Fjon Bruk AS. veke nr Innlegg 0 Innlegg 1 Innlegg 2 Innlegg 3 Innlegg 4 Innlegg 4+5 Innlegg 6 Innlegg 7 Innlegg 8 samla i anlegg Tabell 7. Produksjonsdata som viser oksygenbehov, samt middel CO 2 og NH 4 + konsentrasjon i startfôringsavdelingen (samlet) ved Fjon Bruk AS ved kontinuerlig bruk av 15 m³ vann. Ved bruk av 15 m 3 vatn samla i heile startfôringsavdelinga Middel C0 2 middel Veke antall snittvekt biomasse oksygen behov u/lufting m/lufting NH 4 nr 1000 gram tonn g/min mg /l mg C0 2 /l mg NH 4 /l ,9 50, ,7 10 1, ,0 46, ,3 10 1, ,3 49, ,2 10 1, ,6 49, ,6 10 1, ,9 50, ,7 10 1, ,0 46, ,3 10 1, ,3 49, ,2 10 1, ,6 49, ,6 10 1, ,9 50, ,7 10 1, ,0 46, ,3 10 1, ,3 49, ,2 10 1, ,6 49, ,6 10 1, ,9 50, ,7 10 1, ,0 46, ,3 10 1, ,3 49, ,2 10 1, ,6 50, ,1 11 1, ,9 50, ,7 11 2,0 Tabell 7 viser at en vil ligge innenfor Mattilsynet sine rettledende grenseverdier for CO 2 og NH 4 + konsentrasjon som ligger på henholdsvis 15 og 2 mg/l ved bruk av kontinuerlig 15 m³ vann ved produksjon av opp mot 52 mill 10 grams lakseyngel. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 1442

16 Dersom yngelen vokser 10 % raskere enn oppgitt i tilveksttabellen, ser en av tabell 3 at produksjonstiden vil bli forkortet med 1 2 uker. I tabell 8 og 9 har en justert produksjonsplanen med en uke på grunn av den raskere tilveksten. Dette betyr at det vil bli færre antall fisk samlet i startfôringsavdelingen, noe som igjen medfører at en vil komme rett under- eller på nivå med grenseverdien for NH 4 + (tabell 9). På samme måte som i vekstavdelingen der en benytter en tilvekst som avviker fra tilveksttabellen (Skretting 2010) er oksygenbehovet justert tilsvarende. Det vil si at en yngelpopulasjon som vokser 10 % raskere enn tilveksttabellen, vil også ha et oksygenbehov som ligger 10 % over oksygenbehovet i forhold til Gjedrem Tabell 8. Oversikt over samlet antall yngel i startfôringsavdelingen ved Fjon Bruk AS der tilveksten i startfôringsavdelingen er generelt 10 % høyere sammenlignet med tilveksttabellen (Skretting 2010). veke nr Innlegg 1 Innlegg 2 Innlegg 3 Innlegg 4 Innlegg 4 Innlegg 6 Innlegg 7 samla i anlegg Tabell 9. Produksjonsdata som viser oksygenbehov, samt middel CO 2 og NH 4 + konsentrasjon i startfôringsavdelingen ved Fjon Bruk AS, dersom yngelen vokser 10 % raskere enn tilveksttabellen, og ved kontinuerlig bruk av 15 m³ vann. Ved bruk av 15 m 3 vatn samla i heile startfôringsavdelinga Middel C0 2 middel Veke antall snittvekt biomasse oksygen behov u/lufting m/lufting NH 4 nr 1000 gram tonn g/min mg /l mg C0 2 /l mg NH 4 /l ,0 46, ,9 9 1, ,3 48, ,1 9 1, ,6 50, ,5 9 2, ,8 50, ,4 9 2, ,0 46, ,9 9 1, ,3 48, ,1 9 1, ,6 50, ,5 9 2, ,8 50, ,4 9 2, ,0 46, ,9 9 1, ,3 48, ,1 9 1, ,6 50, ,5 9 2, ,8 50, ,4 9 2, ,0 46, ,9 9 1, ,3 48, ,1 9 1, ,6 50, ,5 9 2, ,8 50, ,4 9 2,0 Mattilsynet sine rettledende grenseverdier for CO 2 og NH 4 + konsentrasjon (henholdsvis 15 og 2 mg/l), er oppfylt ved bruk av kontinuerlig 15 m³ vann ved produksjon av opp mot 52 mill 10 grams lakseyngel som vokser 10 % raskere enn tabell. Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 1442

17 RAMMENE I GJELDENDE VASSDRAGS-KONSESJON. Det planlegges å benytte et konstant vannuttak på 65 m³/min hele året, 50 m³/min til påvekstavdelingen og 15 m³/min til yngelproduksjonen, slik som beskrevet foran. Uttak av vann til settefiskproduksjon på anlegget er regulert gjennom vilkårene gitt i NVE konsesjonen av 29. mai 2008 og gjelder for vannuttak fra Vigdarvassdraget. NVE-konsesjonen er gitt på følgende vilkår: Regulering av Vigdarvatnet med 1,13 m, mellom 8,50 moh (HRV) og 7,37 moh (LRV), tilsvarende et magasin på 8,3 mill m³. Reguleringen skal merkes med faste og tydelige vannstandmerker Slipp av en minstevannføring på 160 l/s til Fjonelva hele året. Maksimalt vannuttak er satt til 65 m³/min Vannforbruket skal måles og registreres NVE har i brev av 4. mai 2011 avklart at det ikke er nødvendig med ny behandling etter Vannressursloven dersom en holder seg innenfor disse vilkårene. Dersom konsesjonær kan godtgjøre dette, er det ikke noe problem å endre vannuttaket fra et maksimalt vannuttak på 65 m³/min til et konstant uttak på 65 m³/min hele året. Dette utgjør 23 % av middelvannføringen ved utløpet av vassdraget. AVLØP TIL SJØ Avløpsvannet fra anlegget renses og slippes til sjø i Fjonvika via to utslipp. Det eldste utslippet ligger med munningen på omtrent 15 m dyp ca 70 m fra land med en dimensjon på 900 mm. På enden ble det i 1996 påmontert en 30 m lang diffusor slik at utslippet blir spredt og kommer ut mellom 10 og 15 m dyp. Anlegget fikk den 9. februar 2010 av Karmsund Havnevesen, tillatelse til utlegging av ny utslippsledning. Det nye utslippet er omtrent 80 m langt, også med en dimensjon på 900 mm, og er lagt ut på 10 m dyp (figur 6). Avløpsnettet er dimensjonert for utslipp av m³/min. Avløpet er siden juni 1996 blitt renset gjennom et renseanlegg som nå har en kapasitet på 65 m³/min, bestående av 4 stk HYDROTECH filtre med filteråpning på 90 µm. Rensekapasitet ligger på omtrent 1 m³ slam pr tonn för brukt, og slammet blir kjørt bort og benyttet som gjødsel av flere bønder i nabolaget. Den ytterste delen av avløpsrøret er perforert for å spre utslippet utover et større areal. Det vil, i tråd med gjeldende forskrifter, bli etablert en dobbel sikring med hensyn på rømming av fisk fra anlegget. I tradisjonelle gjennomstrømmingsanlegg blir det etablert sikring på hvert enkelt kar (rist), men også ved renseanlegget vil det være fullstendig sikring på avløpet. Sikkerhet for rømming er således ivaretatt. Lokaliteten vil videre bli anlagt med fysiske rømmingsbarrierer (ringmur) for å kunne håndtere svært sjeldne hendelser, slik som eventuelt havari av større kar. Nye anlegg/avdelinger bygges med best tilgjengelig teknologi og planløsninger, og er således meget rømmingssikre. Utslipp fra fiskeanlegg tilsvarer en slamproduksjon på ca 1 tonn pr tonn produsert fisk, og med et tørrstoffinnhold 25-30% tilsvarer dette 300 kg tørrstoff, eller omtrent 150 kg organisk karbon (TOC). Rense- og avløpskrav måles også gjerne i utslipp av stoff som gir biologisk oksygenforbruk (BOF 7 ), som er den mengden oksygen som forbrukes under gitte betingelser i løpet av en 7 døgns biokjemisk oksidasjon av løst og partikulært organisk stoff. Det finnes ikke noe standard omregningstall for forholdet mellom TOC og BOF 7, siden dette avhenger av sammensetningen av prøven med hensyn på mengde partikler og løst stoff, og partiklenes størrelse og løsbarhet og prøvens alder etter uttak. Men basert på målinger av kommunal avløpsvann viser det seg at 1 tonn TOC tilsvarer omtrent 1,75 tonn BOF 7, eller 1,5 tonn BOF 5 (BOF 7 / BOF 5 =1,167). Det utvidete anlegget på Fjon, med en årlig produksjon på 1920 tonn fisk, da få følgende utslipp : Samlet utslipp blir da på omtrent 288 tonn TOC / 504 tonn BOF 7 / 432 tonn BOF 5. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 1442

18 Utslipp av næringsstoff fra fiskeoppdrettsanlegg varierer med fôrets sammensetning og fôrfaktoren, men tilsvarer i størrelsesorden kg fosfor pr. tonn fisk produsert. Med en samlet årlig produksjon i anlegget på 1920 tonn, tilsier dette en totalmengde på 26,9 tonn fosfor i avløpsvannet fra karene. Erfaringstall viser at i størrelsesorden 70 % av fosforet som tilføres via spillfôr og fiskeavføring er partikkelbundet, mens de resterende 30 % er løst. Samlet utslipp blir da på omtrent 26,9 tonn fosfor hvorav 8,1 tonn er oppløst Fylkesmennenes behandling av oppdrettssaker (SFT veileder kapittel 5) har egne formler for beregning av utslipp basert på biologisk produksjon (her 1920 tonn) og fôrbruk (her 2305 tonn) slik: Nitrogen = fôrbruk * 0,0736 total produksjon * 0,0296 = 113 tonn årlig Fosfor = fôrbruk * 0,013 total produksjon * 0,0045 = 21,3 tonn årlig Organisk stoff = fôrbruk * 0,8 * 0,15 = 277 tonn uvisst hvilken enhet Disse beregningene tilsvarer at utslippene går urenset ut i sjø, mens anlegget i utslippstillatelsen av 8. februar 2008 har krav om mekanisk rensing gjennom et primærrenseanlegg (silanlegg, mekanisk sedimentering eller annen type renseanlegg) som skal oppfylle minst 50 % reduksjon av organisk stoff, (valgfritt målt som KOF, BOF 5 eller TOC), samt 70 % reduksjon av suspendert tørrstoff (partikler > 45 µm). Det er også krav om dokumentasjon på at rensekravene blir overholdt. Vi har fått opplyst erfaringsmessig renseeffekten av et filter med en lysåpning på 90 µm (Jarle Rønhovde, Sterner AuaTech AS, pers. medd), jf. tabell 10. Nedenfor har vi beregnet utslipp til Fjonvika basert på en gjennomsnittlig renseeffekt av en filterduk på 90 µm på hele produksjonen på 70 % av suspendert tørrstoff, 50 % av BOF 5, 20 % av totalnitrogen og 60 % av totalfosfor. En ser da at utslippsmengden av suspendert tørrstoff/toc, BOF 5, og totalfosfor mer enn halveres, mens utslippene av nitrogen blir nesten det samme. Tabell 10. Beregnet utslipp til Fjonvika i kg av suspendert tørrstoff, biologisk oksygenforbruk, total nitrogen og total fosfor basert på bruk av filterduk på 90 µm ved det utvidete anlegget på Fjon. FORHOLD Rensegrad filter, 90 µm (%) Urenset utslipp, tonn Renset utslipp, tonn S-TS = 288 tonn TOC 173 = 66,5 tonn TOC BOF TN TP 60 26,9 10,8 Fra Alsaker Fjordbruk AS har vi fått tilsendt opplysninger om fôrbruk i perioden Den varierte mellom 110 og 190 tonn fram til Alsaker Fjordbruk AS overtok anlegget i mars 2006 fra Stolt Seafarm AS. Etter dette lå forbruken rundt 190 tonn årlig før det steg til 220 tonn i 2009 og 395 tonn i 2010 etter utvidelsen ved anlegget. Fôrbruk (tonn) Fôrbruk i perioden Figur 7. Fôrbruken ved anlegget i 0 perioden Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 1442

19 AVGRENSING AV TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDE Tiltaksområdet for denne vurderingen består av alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet (jfr Vannressursloven 3), mens influensområdet også omfatter de tilstøtende områder der tiltaket vil kunne ha en effekt. Tiltaksområdet for den omsøkte utvidelsen ved Fjon Bruk AS blir det samme som for eksisterende anlegg, i og med at det ikke planlegges nye reguleringer eller arealmessige utvidelser av betydning på selve anleggsområdet utenom det som er godkjent i gjeldende reguleringsplan. Den fysiske endringen består i å fjerne eksisterende kar og erstatte disse med en ny karavdeling inne på eksisterende anleggsområde for å sikre tilstrekkelig karkapasitet for den omsøkte produksjonen. Anlegget planlegger en økt vannbruk, men dette vil skje via eksisterende ledningsnett og inntaksmagasin innenfor vilkårene i gjeldende vassdragskonsesjon. Influensområdet vil omfatte de umiddelbart tilstøtende områder, der det planlagte tiltaket vil kunne tenkes å ha effekt på miljøet eller opplevelsen av dette. Tiltaksområdet for utvidelsen blir da foruten selve anleggsområdet også omfatte endret uttak fra Vigdarvatnet innenfor gjeldende regulering, eventuell endring i vannføring i utløpselven samt forholdene i resipienten ved økte utslipp. Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 1442

20 OMRÅDEBESKRIVELSE Vigdarvassdraget (vassdragsnr B) ligger i Sveio kommune i Hordaland og Tysvær og Haugesund kommuner i Rogaland. Vassdraget ligger i et kupert kystlandskap der høydene ikke overstiger 150 meter rundt Vigdarvatnet, og høyeste punktet er toppen Valhest 313 moh øst for Stakkestadvatnet. Vassdraget har en rekke større og mindre innsjøer, og det renner ut mot øst innerst i Ålfjorden (figur 8). Nedbørfeltet til Vigdarvatnet er på 95 km 2. Ettersom spesifikk avrenning i nedbørfeltet er på 49,7 l/km²/s i gjennomsnitt ( blir tilrenningen til innsjøen på 4,72 m 3 /s, tilsvarende 283 m³/min eller ca 150 millioner m 3 /år. Figur 8. Vigdarvatnvassdraget i Sveio, Tysvær, Haugesund og Vindafjord kommuner, med Fjon Bruk AS (reg.nr. H/So 003). Fra MAGASINKAPASITET Fjon Bruk AS, tidligere Stolt Sea farm AS, fikk av NVE den den 29. mai 2008 (erstatter konsesjon av 12. september 2000) tillatelse til fortsatt vannuttak og regulering av Vigdarvatnet for smoltproduksjon. Reguleringen er angitt i NVEs tillatelse med 0,5 m opp og 0,63 m ned i forhold til normalvannstand på kote 8,0 moh: Normal vannstand Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand NV = 8,0 moh HRV = 8,5 moh LRV = 7,37 moh Med et samlet innsjøareal i Vigdarvatnet på 7,36 km², og en godkjent reguleringshøyde på 0,5m opp og 0,63 m ned, tilsvarende en samlet regulering på 1,13 m, vil den samlete magasinkapasiteten være på maksimalt 8,3 millioner m³. Dette krever at en "tar vare på" vannet i perioder med overskudd, og at en aktivt benytter reguleringsmulighetene i dammen i utløpet av Vigdarvatnet. Dammen ved avløpet er bygget med både slipp av vann til utløpselv, oppvandringsmulighet for laks og sjøaure og tapping til fiskeanlegget Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 1442

21 RESIPIENTEN ÅLFJORDEN Anlegget har sitt utslipp gjennom to ledninger på henholdsvis 10 og 15 meters dyp i Fjonvika til Ålfjordbotn, som ligger innerst i Ålfjorden. Dette sjøområdet har et sentralt basseng på over 2 km² der største dybde i henhold til sjøkart er 97 meter. Det er adskilt fra den utenforliggende Ålfjorden med en terskel på omtrent 51 meter (figur 9). Det er således et betydelig dypvannsvolum i dette området, men det er ikke påvist oksygensvikt av betydning i dette dypvannet, og bunnfaunaen hadde en god artsdiversitet tilsvarende nest beste klasse II=god i november 2009 (Haveland 2010) Figur 9. Enkelt dybdekart over Ålfjordbotn med Fjonvika og Fjon Bruk AS med plassering av anlegget og utslippet i Fjonvika. En har angitt maksimaldyp (sorte tall) og terskeldyp (røde tall) i sjøområdene (fra Det er foretatt jevnlige miljøundersøkelser i Ålfjordbotn og Fjonavika ved utløpet fra Fjon Bruk AS siden 1980 tallet, først i forbindelse med resipientundersøkelser i kommunen (Johannesen 1982), deretter resipientundersøkelser ved Toraneset renovasjonsplass (Johannesen 1987 og Botnen & Johannesen 1992), og sist i forbindelse med resipientundersøkelser ved fiskeanlegget på Fjon (Botnen mfl. 1994, Tvedten mfl. 1997, Botnen mfl og Haveland 2010). Formålet med undersøkelsene har hovedsakelig vært å spore eventuelle påvirkninger fra Toraneset renovasjonsplass og fra drift av smoltanlegg i Fjonavika til resipienten. Det er dermed en lang tidsrekke på opptil 28 år med resultater av blant annet hydrografi, sedimentkvalitet og bunndyr som foreligger fra Ålfjordbotn og Fjonavika. For å vurdere utviklingen i resipienten i forhold til økt produksjon ved anlegget i den aktuelle tidsperioden, er det gjort en sammenstilling av disse undersøkelsene med hovedvekt på sedimentkvalitet og bunndyr. På dette grunnlaget er det så lenger bak i rapporten gjort en vurdering av om resipienten har kapasitet til en utvidet produksjon, som i utgangspunktet utgjør en vesentlig større tilførsel av organisk materiale fra smoltanlegget enn fra dagens produksjon. Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 1442

22 VARIASJON I STASJONSVALG I TIDLIGERE UNDERSØKELSER Stasjon S16 i dypålen i Ålfjordbotn på meter dyp har vært undersøkt i omtrent samtlige undersøkelser, foruten i 2009 (figur 10). Resipientanalyse AS endret i 2009 prøvestedene og metodikken i forhold til tidligere undersøkelser, og verken plassering av prøvestedene eller antall paralleller samsvarer eller er direkte sammenlignbare med Universitetet sine tidligere undersøkelser. I 2009 ble rammen for undersøkelsen definert slik at det skulle tas prøver fra nærsonen, overgangssonen og fjernsonen i forhold til utslippet fra smoltanlegget. Stasjon S 16 (stasjon 3 i 2009, jf. figur 10) ble flyttet 400 meter i retning sørvest, men på samme dyp som ved tidligere undersøkelser (86 m dyp) nærmere utslippet i Fjonavika, da det ble ansett som et mer representativt sted for resipienten (Haveland 2009). Stasjon 2 i 2009-undersøkelsen ble plassert på 45 meters dyp ca 200 meter østnordøst for utslippet og kan heller ikke sammenlignes direkte med tidligere undersøkelser, men gir et bilde av miljøforholdene i resipienten i relativt kort avstand fra utslippet. (figur 10 og 11). Stasjonsnett S 16 Fjo 2 Fjo 1 Stasjonsnett 2009 St. 3 St. 2 St. 1 Figur 10. Oversikt over stasjonsnettet fra samtlige undersøkelser i Ålfjordbotn og Fjonavika. Stasjonene S16, Fjo 1 og Fjo 2 ble undersøkt av IFM i perioden 1981 til 2000, mens stasjonene 1, 2 og 3 ble undersøkt av Resipientanalyse AS i For nøyaktige posisjoner, se henviste undersøkelser. Stasjonene Fjo 1 og Fjo 2 ble først inkludert ved undersøkelsene i 1993 og 1996 da undersøkelser av miljøforhold ble igangsatt for å dokumentere eventuelle påvirkninger fra smoltanlegget til Fjon Bruk AS (tidligere Stolt Seafarm AS) i Ålfjordbotn og Fjonavika. Det ble montert en omtrent 30 m lang diffusor på utslippsledningen i 1996, og i den forbindelse ble stasjon, Fjo 2 inkludert i stasjonsnettet, ca meter fra utslippet (figur 11). Stasjon Fjo 1 er tatt på 17 meters dyp mellom meter fra utslippsledningen. I 2009 ble stasjon 1 tatt mellom stasjon Fjo 1 og Fjo 2 på 15 meters dyp, omtrent meter fra utslippet. Avstanden fra stasjon 1 til stasjon Fjo 1 og Fjo 2 er henholdsvis ca 20 og 10 meter. Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 1442