Ungt Entreprenørskap SMARTere Energi. Energi i praksis

Like dokumenter
Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Energi. Vi klarer oss ikke uten

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Framtiden er elektrisk

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Kjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Fremtidens energikilder

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktahefte. Make the most of your energy!

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Smart Arctic Building

Smartgridkonferansen Lars Erik Olsen Teknisk sjef ASKO VESTBY

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

ASKO er en del av NorgesGruppen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Solceller i arkitekturen

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Bærekraftig og klimanøytral

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Endring av ny energimelding

Solvarme i kombinasjonssystemer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Møte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen. Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Hva skal jeg si noe om?

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Solenergi i Energimeldingen

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Agder Energi-konferansen «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Plusshus og fjernvarme

HYDROGEN I EN FREMTIDIG FORNYBARNASJON. Peter Bernhard Energi- og miljørådgiver Asplan Viak AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Energiproduksjon - Status og utfordringer

INTENSJON KRAV TILTAK

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

28.Januar 2015 Harry Leo Nøttveit

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

NVE s VINDKRAFTSEMINAR

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

SYSTEMER FOR SOLCELLER BauderSOLAR for flate tak og beplantede tak

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

Enovatilskuddet 2016

Enovatilskuddet 2016

Bærekraftig og Klimanøytral

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Vindkraft. LA NATUREN LEVE Faktaark nr. 2 Om vindkraftens lønnsomhet og om energikostnader. Revidert april 2016

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Ny fornybar kraftproduksjon

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Energisystemet i Os Kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

Solenergi og solceller- teori

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hydrogen - fremtidens drivstoff

Transkript:

Ungt Entreprenørskap SMARTere Energi Energi i praksis Asle Moldestad, 2016-2017

Fornybare energikilder Norge er et av de landene i verden med de beste muligheter til å produsere miljøvennlig energi. Sammen med storstilt satsing på energieffektivisering, må vi kunne erstatte fossil energi med fornybar energi innen kort tid.

Oversikt fornybare energikilder Vannkraft Vindenergi Energi fra havet Bioenergi Geotermisk energi Solenergi

Oversikt - mål for energi Energi måles i: Watt (W) Kilowatt (KW) = 1000 W Megawatt (MW) = 1000*1000 W Gigawatt (GW) = 1000*1000*1000 W Terrawatt (TW) = 1000*1000*1000*1000 W Når vi bruker energi måles det i: Watt-timer Har vi brukt 1000 watt i et døgn blir forbruket 1000*24 = 24000 watt-timer eller 24 Kilowatt-timer = 24 KWh.

Vannkraft fallende / rennende vann Vi er best! Verdensproduksjon 3600 TWh Produksjon i Norge 135 TWh (3.75%) TURBIN GENERATOR FORBRUK

Vindenergi - luft i bevegelse- Nederland Smøla Vindpark: 68 turbiner, 150 MW Midtfjell Vindpark: 44 turbiner, 110 MW Høg Jæren Energipark: 32 turbiner, 74 MW

Energi fra havet Tidevann Bølge - Havvarme Havstrømmer - Saltkraft Tidevann I Kvalsundet utenfor Hammerfest ble det i 2003 installert tidevannsturbiner Verdens største bølgekraftverk? Prosjekt utenfor Smõgen i Sverige. Foreløpig installert 10 MW. Planlegges med 36 turbiner, 110 MW.

Bioenergi Energi fra organisk materiale som trevirke, matavfall og kloakk Vedfyring er mest brukt; utgjorde på verdensbasis i 2009 ca. 10% av primærenergiproduksjonen Foredling og bruk av biogass og biodrivstoff øker. CO² - nøytralt i klimasammenheng Utfordringene: Lokal luftforurensning og avskoging.

Bioenergi Prosessen for å lage drivstoff spesielt rettet mot transportsektoren Noen innvendinger mot bio-drivstoff: Går klimaregnskapet ut i pluss? Valg av råstoff; ikke mat!

Geotermisk energi varmeenergi fra jorden Island er verdensledende til å anvende geotermiske kilder. Høytemp. >100 grader. Ca. 30% elektrisitet Ca. 50% oppvarming Prøveprosjekt Fyllingsdalen. Beregner ca. 43 C 1000m under jordflaten. (Norwegian Centre for Geothermal Energy Research)

Solenergi De «få» strålene fra solen som treffer jorden representerer mer enn 10.000 ganger jordens energibehov. Solenergi kan f.eks. fanges i satellitter og deretter bringes til jorda via mikrobølgeteknologi.

Energi til lys og varme får vi også ved å bruke: Fossile brensler som Olje Naturgass Kull Fossile kilder dekker 90% * av det globale energiforbruket I Norge ca. 50% *. Bl.a. har vi over 100.000 oljefyranlegg som skal fjernes innen 2020 * inkl. transportsektoren Atomkraftverk

Elektrisk kraftproduksjonen 2013 Produksjon Verden Norge Kullkraft Gass Vannkraft Kjernekraft Olje Vindkraft Bioenergi Solceller Geotermisk 41,4 % 21,6 % 16,0 % 10,7 % 4,8 % 2,7 % 1,9 % 0,6 % 0,3 % 96,1 % 2,5 % * 1,4 %

I et kraftverk Generatoren Prinsippet: I en vindturbin

Solceller Den fotoelektriske effekt opptrer når et stoff ved påvirkning av lys gir fra seg elektroner. Denne elektronbevegelsen lager strøm som vi kan anvende. En solcelle består i hovedsak av en tynn skive (0,3 mm tykk) av silisium. En del av skiven er tilsatt små mengder av grunnstoffet bor og betegnes som P-dopet. En annen del av Si-skiven er N-dopet med små tilsatser av grunnstoffet fosfor. Dopingen gir «ledige» elektroner som vandrer og lager strøm. Det mest vanlige halvledermaterialet er silisium (Si), som bl.a. produseres ved Elkem Svelgen, i Bremanger kommune.

I 2015 ble det investert 286 milliarder dollar i fornybar energi globalt, mer enn dobbelt så mye som investeringer i fossil energiproduksjon. Solcelleanlegg; til og med i regnbyen Bergen!

Hvor mye energi produserer en solcelle Solcelleanlegg benevnes med installert ytelse kwp (kilowattpeak). Arealbehov: Med 1 m² solcellepanel får vi 100-150 W. Forbruker jeg årlig 30.000kWh, så trenger jeg rundt 300 m² med solceller (de beste!). Stor eller liten forskjell på hvor du fanger opp solstrålene? Svalbard: 500-600 kwh/år Nord-Norge: 700-800 kwh/år Midt- Norge: 800-900 kwh/år Sør-Norge: 900-1000 kwh/år Sør-Tyskland: 900-1130 kwh/år Sør-Spania: 1700-1800 kwh/år Sahara: 2200-2300 kwh/år Skandinavia s første hus med takstein med innebygde solceller, står i Bergen. Hver takstein er på 48volt/9 watt. Her monteres totalt 6000 takstein.

Solfanger Verdens største solfangeranlegg. California Et «vanlig» olfangeranlegg

Solceller solfanger og kombinasjoner Operabygget i Oslo: Har 300 m² innebygde solceller i en 450 m² stor glassfasade; en av verdens største glassfasader med integrerte solceller. Solcellene gir ca 20.000 kwh/år. Solcellene virker også som solskjerming. Osceana Solcelleanlegget (460 m²) som kan produsere ca. 20% av byggets elbehov. Ved overskudd kan strømmen eksporteres til det offentlige elnettet. Sjø-til-vann varmepumper for romoppvarming Ventilasjonsanlegg med 85% varmegjenvinning. Belysning; 90% er med LED-armaturer.

Solceller - solfanger Solfangeranlegg ved Lillestrøm med areal på 12.800 kvadratmeter. Dekker varmebehovet til 250 husstander. NYHET! Altanløsning med solceller Solcelle som er helt gjennomsiktig.

Solceller - solfanger

Energibruk i transportsektoren Vi skal til null utslipp! I grunnlaget til Nasjonal Transportplan (NTP) har fagetatene skissert disse målene i transporten for at vi skal nå våre klimamål: Innen 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser, 50 % av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy. Innen 2030 skal 40 % av alle skip i nærskipsfart bruke biodrivstoff eller være lav- eller nullutslippsfartøy. Klimagassutslipp fra maskiner og innsatsvarer i bygging, drift og vedlikehold av infrastrukturen reduseres med 40 % innen år 2030. Biodrivstoff skal årlig erstatte 1,7 milliarder liter fossilt drivstoff innen 2030. Dette gir et teoretisk potensial for klimagassreduksjoner på om lag 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter

Vindenergi TESLAs nye «bensinstasjon»?

Hydrogen - en god energibærer Det aller vanligste grunnstoffet og finnes i vann, som H2O Hydrogen kan i Norge produseres med fornybar energi (elektrolyse av vann) Reaksjonen med hydrogen og oksygen i en brenselcelle blir elektrisitet, varme og vann Mange bilprodusenter er i gang med brenselcellebiler Bra for fremtidens biler i Norge! Hyundai

Batteridrevne tunge kjøretøyer Batteribuss Testuke i Oslo april 2016 Volvo og Siemens ASKO først i Norge? Første av tre biler kom 13.09.2016 18 tonn Rekkevidde 200 km Satser på hydrogendrevne kjøretøyer fra 2017 All transport skal være 100% baseres på fornybar energi innen 2020

Fornybar energi innen transport Solar Impulse 2-2015 MF Ampere - 2015 Planet Solar - 2011 Honda Dream - 1996

Smartere energi - I Nye oppfinnelser Nye teknologier Nye kombinasjoner

Smartere energi - II Er vi mottakelig for endringer 14.08.2012 Universitetet i Oslo: «Nordmenn vil ikke betale for fornybar strøm» Valgmulighetene De «fornuftige» løsningene der du bor Penger å spare 20 måter å spare energi - uten å ofre noe

Smartere energi - III Nye krav til energibruk Bygger man et hus i dag med 200 m² oppvarmet areal, skal energibehovet ikke utgjøre mer enn 128 kwh per m²(120 kwh + 1600 kwh/200 m² = 128 kwh/ m²). Dette utgjør til sammen 25.600 kwh for ett år. Et hus av samme størrelse fra år 2000 vil normalt ha et energibehov på rundt 35.000 kwh. Akseptere tvangsløsninger Ressurstilgang

AMS Avanserte Måle- og Styringssystemer.

Hva bruker vi energien til i boligen vår? Klarer du å redusere forbruket, sparer du både penger og miljøet. 1 kwh spart er mer verdt enn 1 ny kwh produsert; ny kraft er dyr kraft. Våre vaner og holdninger betyr mye for forbruket. Diagrammet viser fordelingen av forbruk i en bolig på 120 m2 med to voksne og to barn.

Passivhus - Plusshus TILTAK FOR REDUKSJON AV STRØMFORBRUK: Styringssystem for komfort og styring av lys, varme og ventilasjon Ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning Vannbåren varme Solfangere og solceller fortrinnsvis vent mot syd Luft - vann varmepumpe. Dusjsparer Varmegjenvinner på avløpsrør (gråvannet) Strømproduksjon med solcelleanlegg Beregnet strømforbruk på ca 6000 kwh pr år

Plusshus

Plusshus Norsk demohus ved Larvik arkitekt Snøhetta Energiregnskapet Samlet energibehov til produksjon av byggematerialer, drift og lading av el-bil, beregnet til 27.830 kwh Tatt i bruk 16.09.2016 - Boareal ca. 200m² Energiproduksjon fra gråvannsgjenvinning, solfangere, bergvarmepumpe og solceller beregnet til 28.562 kwh Energioverskudd 732 kwh

Smarte, billige og enkle ideer! Den engelske gutten som hørte at egg lar seg koke ved 62-65 grader. Den svenske jenten som kom med ideen å ikke ha fast oppheng for dusjholderen.