Klimatilpasning i Vestfold Er vi klar over klimaendringene? Asbjørn Aaheim CICERO senter for klimaforskning Tønsberg 6. juni 2011
L a n d b r u k S k o g L e n g r e v e k s t s e s o n g ø k e r p r o d u k t i v i t e t M e r n e d b ø r r e d u s e r e r p r o d u k t i v i t e t Hva tror vi at vi vet? Summarisk oversikt over virkninger i Norden +1 O C +2 O C +3 O C +4 O C + 5 O C Væravnhengig forhold Redusert energietterspørsel Endring av ferievaner Landbruk Lengre vekstesesong og økt produktivitet Hyppigere tørke i (sør og øst) Redusert produktivitet pga nedbør Skog Tregrensa flytter oppover og nordover: Mer biomasse Nye arter Hyppigere barkebilleangrep Mindre furu og mer bjørk i sør-øst Fisk og hav Nye arter i Nordiske farvann Bestand flytter (nordover) Havnivåstigning Oversvømmelser i større byområder Vannforsyning Turisme Naturulykker Økt potensiale for kraftproduksjon Redusert vannkvalitet Kortere skisesong Lavereliggende skisentere trues Tørrere og varmere somre Mer flom og stormflo Økt skredrisiko Hyppigere stormepisoder Helse Mer flått Lengre pollensesong Breer og snøforhold Polare strøk og artsmangfold Enklere trafikkavvikling - mindre snørydning Bresmelting Utvidet grunnlag for nærings- og transportvirksomhet Polaris smelter Snøavhengige arter utryddes
Hvor mye koster det? 3
Svarer kunnskap om virkninger av klimaendringer til det vi trenger vite for å velge klimapolitikk? De fleste studier baserer seg på endringer i området 2 3 graders global oppvarming Klimascenariene bygger på utslipps-scenarier som er generert med utdaterte modeller Det foreligger nye scenarier som vil bli brukt i neste IPCCrapport Representative Concentration Pathways (RCP) Unit 2000 2100 RCP 3 RCP 4.5 RCP 6 RCP 8.5 Population bill 6.0 9.0 8.5 9.8 12.6 World GDP 10 12 US$ (2000) 30 363 365 218 191 Primary energy EJ 475 855 1150 830 1750 4
Globale CO 2 -utslipp i RCP 5
Klimaendringer ved RCPs: ennå upublisert Foreløpige anslag: CMIP5 en liten klimamodell (Meinshausen 2010) År RCP 8.5 RCP 4.5 Lav Mest Høy Lav Mest Høy sannsynlig sannsynlig 2050 1.8 2.1 3.0 1.6 1.8 2.5 2100 3.6 4.7 6.5 1.9 2.4 3.5 2150 4.8 6.5 8.6 2.0 2.5 3.7 Stabilisering 5.8 8.0 >10 2.1 2.6 4.1 Endring i nedbør: ikke tilgjenelig 6
Årlig kvote for CO 2 -utslipp i perioden 2010-2100 for å nå RCP4.5. Prosent av regionens utslipp i 2010.
Anslag for BNP i RCP8.5 uten og med klimaendringer
Virkninger av klimaendringer i Europa ved +4 o C 0.0 to -0.1-0.1 to -0.2-0.2 to -0.3-0.3 to -0.4-0.4 to -0.5-0.5 to -0.6-0.6 to -0.7 Azores Madeira Canari Islands
Det mest sannsynlige er ikke alltid det forventede, og beslutninger bygger vanligvis på forventningene, med mindre... Er vi klar over klimaendringene?
Hva skal til for å tilpasse seg på en god måte? 1.Vi kan ikke vite sikkert hvordan det blir kunnskap etableres ved å gå baklengs inn i framtida o Hvis mulig: observer først og handle etterpå! o Sortere ut på hvilke områder det er best å handle før vi observerer Investeringer med veldig lang levetid Brå endringer: Vi vet ganske sikkert at de kommer, men kan ikke si når (naturulykker) 2.Tilpasning kan noen ganger overlates til den enkelte og noen ganger ikke. Hvem skal ha ansvar for hva?
Forberede seg på brå endringer - naturulykker Informasjon: Risiko = sannsynlighet skade? Sannsynlighetsfordeling for kostnader på bygninger ved skred i Hjelledalen (Kun materielle skader) 12
Andre utfordringer knyttet til informasjon om risiko: 1.Ekstreme utfall tillegges gjerne større vekt enn det risikomålet tilsier 2.Målbar risiko kan være mer avgrenset enn opplevd og faktisk risiko 3. Hvem som informerer tillegges gjerne større vekt enn hva det informeres om 4.Verdien av informasjon avhenger av i hvilken grad mottakeren liker informasjonen eller ikke 5.Risikoen oppleves mindre når det også gis informasjon om hva man kan gjøre 6.Det kan være rasjonelt legge større vekt på erfaring enn på ekstern informasjon ( det ekspertene sier ) => Det er forholdsvis god kunnskap om responsen på informasjon
Om ansvar: Hvordan kunne det skje? Ålesund- 2008: 5 mennesker drept Verdi av bygning: ca. 50 mill. kr. Total kostnad : 70 100 mill. kr. Ingen sluntret unna ØKONOMISK VURDERING AV Å KARTLEGGE Kostnader Innsparing Kostnader ved kartlegging 100 000 Eventuelle sikkerhetstiltak: 2 500 000 kr Forventede kostnader: Sikkerhetstiltak må iverksettes hvis innenfor 1000 års skredsone Sannsynlighet 0,05 125 000 Sannsynlighet 0,10 250 000 Sannsynlighet 0,25 625 000 Forventet gevinst hvis det går skred 0 Forventet nytte og kostnader av å kartlegge 225 000 725 000 0 Man kan ikke annet enn å tape på å sjekke på forhånd
Nytte og kostnader ved tilpasning - etter nivå Kategori Privat aktør Lokal myndighet Nasjonal myndighet Forsikringspremie Naturskadeforsikring tilgjengelig? Kollektivt medlemskap; ikke betinget av risiko Ingen Verdien av beste alternativ Null på eiet tomt. Ellers: Markedsverdi på beste risikofrie tomt til salgs Verdien på risikofritt alternativ i kommunen Verdien på risikofritt alternativ et annet sted i landet Vernetiltak Tiltak for å beskytte egen helse og eiendom Tiltak for å beskytte kommunal eiendom eller utsatte grupper av folk Tiltak for å beskytte statlig eiendom og virkemidler for å nå nasjonale mål Anslag på skade Skade på egen eiendom og helse Skade på kommunens eiendom og innbyggere Samlet skade på landets eiendom og befolkning Kompensasjon i tilfelle naturulykke Skade-erstatning fra forsikring eller det offentlige. Hjelp Skade-erstatning fra forsikring og overføringer fra staten Internasjonal hjelp 15
Hva er samfunnets preferanser om risiko? 180.0 160.0 140.0 120.0 100.0 80.0 Observed Estimated 60.0 40.0 20.0 0.0 Extraction Building and construction Transport and communic. Electr. and water supply Manufacturing Trading Hotel and restaurants Commercial services Bank and insurance Mill NOK Faktiske og egalitære kostnader til å forebygge yrkesskade i Norge
Noen konklusjoner Det er en viss kunnskap om hvilke virkninger klimaendringer vil kunne få, men kunnskapen er fragmentert og vanskelig å sette sammen til en helhet. Usikkerheten er svært stor. Kunnskapen vi har om virkninger refererer seg i liten grad til omfanget av de klimaendringene vi kan forvente innen dette århundret, med mindre utslippene reduseres dramatisk på relativt kort sikt. Kraftige reduksjoner kan svare seg samfunnsøkonomisk, men neppe for private aktører Det vil måtte skje tilpasning i betydelig omfang. Det er viktig allerede nå å sortere ut på hvilke områder det er viktig å forberede seg på klimaendringer nå, og hvordan roller og ansvar skal fordeles mellom enkeltaktører og samfunnets institusjoner 17