Saknr. 5098/08 Løpenr.14110/08 Ark.nr. 243. Saksbehandler: Siv Elin Stormoen KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2008, ansvar 115070, Tjenestegruppe 654, til sammen kr 5.580.000,- til kommunale næringsfond i 2008. Midlene fordeles slik: Sone IV: Trysil kr 400.000 Engerdal kr 400.000 Åmot kr 400.000 Stor-Elvdal kr 400.000 Sone IV, Fjellregionen: Rendalen kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Folldal kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Alvdal kr 400.000 kr 110.000 kr 290.000 Tynset kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Tolga kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Os kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Sone III: Eidskog kr 280.000 Kongsvinger kr 280.000 Grue kr 280.000 Åsnes kr 280.000 Våler kr 280.000 Sone II: Nord-Odal kr 180.000
Fondsmidlene skal forvaltes i tråd med de sentralt gitte målsettingene, med vekt på økt verdiskaping, gode rammevilkår for næringsliv og befolkning og utvikling av attraktive regioner og sentra. Det åpnes for at det kan gis direkte bedriftsretta støtte fra de kommunale næringsfonda. Da ordninga med kommunale næringsfond ikke er notifisert, må alle tildelinger til enkeltbedrifter skje enten som bagatellmessig støtte eller gruppeunntak i henhold til EØS-regelverket. Det forutsettes at kommunene i forhold til Innovasjon Norge holder seg til den prosedyren som er beskrevet i Fylkesrådsnotatet Bruk av kommunale næringsfond til direkte bedriftsretta tiltak. Alvdal har i 2006 og 2007 fått en økning i næringsfonda på til sammen kr 220.000,- til infrastrukturtiltak i Grindeggaområdet. Dette ble finansiert ved at Sone IV, Fjellregionen fikk tilsvarende reduksjon. Alvdal trekkes kr 220.000,- over 2 år, dvs kr 110.000,- i 2008 og kr 110.000,- i 2009. Konsekvensen av dette er at Rendalen, Folldal, Tynset, Tolga og Os får økt sitt næringsfond med kr 22.000,- i 2008 og 2009. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Utrykte vedlegg: - Statsbudsjettet 2008 Kap 551 post 60 Tilskuddsbrev av 11.01.08. Hamar, 19.05.2008 Siv Tørudbakken Fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Fylkesrådet ønsker å videreføre ordninga med kommunale næringsfond i Hedmark i 2008, da dette har stor betydning for kommunenes mulighet til å drive kommunalt næringsutviklingsarbeid. I tråd med budsjettet for 2008 bevilges kr 5.580.000,- til kommunene innen det distriktspolitiske virkeområdet. Det forutsettes at midlene forvaltes i samsvar med Fylkesplanen for Hedmark, og med de hoved- og aktivitetsmåla som er satt for de regionale utviklingsmidlene. Det åpnes for at det kan tildeles midler direkte til enkeltbedrifter fra de kommunale næringsfonda. Dette må gjøres i samsvar med EØS-regelverkets bestemmelser om bagatellmessig støtte eller gjeldende gruppeunntak. Det vises for øvrig til eget Fylkesrådsnotat om hvordan kommunene bør handtere dette i forhold til Innovasjon Norge. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i delegert forvaltningsmyndighet gitt i fylkestingssak 0031/04.
S A K S U T R E D N I N G: KOMMUNALE NÆRINGSFOND 2008 Innledning Fylkestinget har siden 2003 avsatt midler til kommunale næringsfond hvert år, og det er i årsbudsjettet for 2008 avsatt kr 5.580.000,- til dette formålet. Dette er i samsvar med det stipulerte beløpet som Kommunal- og regionaldepartementet skjønnsmessig har beregnet til dette formålet i Hedmark. Midlene er fordelt mellom kommunene i det distriktspolitiske virkeområdet slik at kommunene i sone IV har fått en noe større tildeling enn kommunene i sone III. Sone II er den sonen der det ytes minst støtte. Utredning Mål og retningslinjer De overordna måla for distrikts- og regionalpolitikken til regjeringa er definerte i St.meld. nr. 21 (2005-06) om distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringa vil gi folk frihet til å velge hvor de vil bo og ta hele landet i bruk, de vil legge til rette for likeverdige levekår og opprettholde hovedtrekka i bosettingsmønsteret. I statsbudsjettet for 2008 er det konkretisert en helhetlig målstruktur for de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Denne skal være grunnlag for bruk av midlene til regional utvikling, og for registrering og rapportering av bruken av dem: Hovedmål 1. Verdiskaping: Økt verdiskaping, sysselsetting og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv gjennom næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet 2. Rammebetingelser: Gode lokale og regionale rammebetingelser for næringsliv og befolkning, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet Arbeidsmål 1.1 Styrke næringsmiljø: Utvikle lokale og regionale næringsmiljøer og innovasjonssystemer som gir bedre vilkår for innovasjonsbasert verdiskaping. 1.2 Videreutvikle etablerte bedrifter: Øke innovasjonsevnen og takten i etablerte bedrifter. 1.3 Entreprenørskap: Øke omfanget av lønnsomme etableringer. 2.1 Kompetanse: Styrke fysisk infrastruktur og redusere avstandsulemper i områder med få innbyggere og små markeder. 2.2 Infrastruktur: Styrke grunnlaget for kompetanseheving for befolkningen og i samfunns- og arbeidslivet.
Hovedmål 3. Attraktivitet: Utvikle attraktive regioner og sentra for befolkning og næringsliv, geografisk differensiert og i hovedsak innenfor det distriktspolitiske virkeområdet Arbeidsmål 3.1 Tjenester: God tilgang på grunnleggende lokale tjenester til befolkningen i områder med få innbyggere og små markeder 3.2 Stedsutvikling: Gjøre mindre sentra og små og mellomstore byer mer attraktive og aktuelle som bosted og som lokaliseringssted for bedrifter Det vektlegges at tiltaka i hovedsak skal gjennomføres innenfor det geografiske virkeområdet. Det gis innenfor alle målgruppene et særskilt fokus på kvinner og unge. I arbeidet med entreprenørskap skal innvandrere prioriteres i tillegg. De kommunale næringsfonda kan brukes for å oppnå arbeidsmål og hovedmål av alle kategorier. Midlene skal bidra til å realisere hovedmåla i fylkesplanen. Det vektlegges i tilskuddsbrevet fra departementet at sjøl om Innovasjon Norge skal være operatør for direkte bedriftsretta virkemidler, skal kommuner/regionråd som får regionale utviklingsmidler til å fylle opp sine næringsfond, kunne være operatør for direkte bedriftsretta virkemidler. Dette må skje innenfor rammen av bagatellmessig støtte og gjeldende gruppeunntak fra EØS-avtalen. I Hedmark har det i samråd med Innovasjon Norge tidligere vært en politikk der de kommunale næringsfonda ikke har vært tilrådd brukt direkte bedriftsretta. Med de klare føringene som foreligger fra departementet, bør det nå åpnes for å bruke de kommunale næringsfonda også til direkte bedriftsretta tiltak. Dette er diskutert med Innovasjon Norge Hedmark. Utfordringene knytta til dette kommer i forhold til EØS-regelverket. Det er nå vedtatt nye regler i EU, som Norge etter all sannsynlighet vil slutte seg til om kort tid. I det nye regelverket kommer det som tolkes som et forbud mot såkalt kumulativ støtte. Dette vil si at dersom en bedrift får støtte fra ei notifisert ordning, kan det ikke gis bagatellmessig støtte i tillegg og omvendt. Det kan heller ikke tildeles bagatellmessig støtte mer enn en gang til det samme prosjektet. Hvilke konsekvenser dette får, tas opp i Fylkesrådsnotatet Bruk av kommunale næringsfond til direkte bedriftsretta tiltak. Å åpne for bruk av næringsfonda til bedriftsretta tiltak får derfor begrensa virkning med det nye regelverket. Distriktspolitisk virkeområde i Hedmark Det er tidligere forutsatt at kommunale næringsfond bare tildeles innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Ut fra føringene i departementets tilskuddsbrev bør dette videreføres. Det er 6 kommuner i Hedmark som ligger utenfor virkeområdet, i sone I: Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum og Sør-Odal. I sone II, der det kan ytes begrensa med støtte, ligger kommune: Nord-Odal. I sone III ligger:
Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler. I sone IV, med de høyeste støttesatsene, ligger: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Engerdal og Trysil. Fylkesrådets drøfting Ut fra føringene fra Kommunal- og regionaldepartementet, og det faktum at de næringspolitiske utfordringene i stor grad følger inndelinga av de distriktspolitiske virkemidlene, tilrår Fylkesrådet at kommunale næringsfond fortsatt avgrenses til kommunene i det distriktspolitiske området. Fordelinga av midlene bør være forskjellig for de tre områdene, da utfordringene i områdene er størst i sone IV. Det fordeles kr 5.580.000,- til kommunale næringsfond, slik som forutsatt i årsbudsjettet for Hedmark fylkeskommune for 2008. Alvdal har i 2006 og 2007 fått en økning i næringsfonda på til sammen kr 220.000,- til infrastrukturtiltak i Grindeggaområdet. Dette ble finansiert ved at Sone IV, Fjellregionen fikk tilsvarende reduksjon. Alvdal trekkes kr 220.000,- over 2 år, dvs kr 110.000,- i 2008 og kr 110.000,- i 2009. Konsekvensen av dette er at Rendalen, Folldal, Tynset, Tolga og Os får økt sitt næringsfond med kr 22.000,- i 2008 og 2009. Ut fra dette foreslås følgende fordeling av midlene til kommunale næringsfond i 2008: Sone IV: Trysil kr 400.000 Engerdal kr 400.000 Åmot kr 400.000 Stor-Elvdal kr 400.000 Sone IV, Fjellregionen: Rendalen kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Folldal kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Alvdal kr 400.000 kr 110.000 kr 290.000 Tynset kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Tolga kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Os kr 400.000 + kr 22.000 kr 422.000 Sone III: Eidskog kr 280.000 Kongsvinger kr 280.000 Grue kr 280.000 Åsnes kr 280.000 Våler kr 280.000 Sone II: Nord-Odal kr 180.000
Det forutsettes at midlene brukes i samsvar med de hoved- og aktivitetsmåla som er satt opp for bruken av de regionale utviklingsmidlene i Statsbudsjettet for 2008, og i samsvar med Fylkesplan for Hedmark. Det skal legges vekt på økt verdiskaping, gode rammevilkår for næringsliv og befolkning og utvikling av attraktive regioner og sentra. Kommunene forvalter for øvrig de kommunale næringsfonda i samsvar med gjeldende kommunale planer og prioriteringer. Ved samarbeid med fylkeskommunen om større satsinger, vil Regionalt utviklingsprogram ligge til grunn for de prioriteringene fylkeskommunen gjør. Det åpnes for at det kan gis direkte bedriftsretta støtte fra de kommunale næringsfonda. Da ordninga med kommunale næringsfond ikke er notifisert, må alle tildelinger til enkeltbedrifter skje enten som bagatellmessig støtte eller gruppeunntak i henhold til EØS-regelverket. Det forutsettes at kommunene i forhold til Innovasjon Norge holder seg til den prosedyren som er beskrevet i eget Fylkesrådsnotat, slik at ikke de bedriftene som får støtte fra de kommunale næringsfonda taper på dette. Fylkeskommunen ser positivt på at flere kommuner samarbeider om forvaltningen av næringsfonda gjennom f.eks. oppretting av regionale fond, der en kan se næringspolitikken i en lokal, regional sammenheng.... Sett inn saksutredningen over denne linja