Miljø-effekter av makroalgedyrking

Like dokumenter
Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

NIVAs voksende blå skog. Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6.

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

Nytt strømforbruk. Fra strøm til hydrogen, en ny lagringsmetode

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge


FRAMDRIFTSRAPPORT. Populærvitenskapelig framstilling. Prosjektnummer:

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Dyrking av tare i IMTA

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

Norges Vel, Bioforsk og Bellona ønsker velkommen til. Alger mai 2012 på Rica Hotel Bodø

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE

Modellering av tarebiomasseproduksjon

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Samarbeid om forvalting av Havrommet. Per Magne Einang Senterleder Smart Maritime SFI Forum 2016

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Taredyrking som klimatiltak

By Bioforsk RECOCA Team Per Stålnacke Csilla Farkas Johannes Deelstra

Tang og taredyrking; en industri som kan brukes til "alt"

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

UiA employees Students. Frank!

Erfaringer og anbefalinger

Taredyrking som klimatiltak

Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation

Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017

Nye prosjekter og veien framover

BÆREEVNE FOR SKJELLDYRKING

Norwegian Seafood Enabling seafood growth

SINTEF ÅLESUND ROLLE I NYSKAPNING OG OMSTILLING

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Kunnskap for en bedre verden 1

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Subsea FoU, batteridrevne ferjer og fiskefartøy - et samarbeid med NTNU og SINTEF. Jan Erik Lystad, Direktor Power Electronics, Siemens AS

Dyrking av tare i IMTA

KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER

Enzyme development for Norwegian biomass mining Norwegian biodiversity for seizing opportunities in the bio-based economy. norzymed.umb.

HVORDAN KAN OFOTEN-REGIONEN BIDRA TIL VERDISKAPING FRA BIOMARINE NÆRINGER I NORGE? Karl A. Almås, Ph.D Styreleder SINTEF Nord AS

UTVIKLING AV KUNNSKAP FOR TAREINDUSTRIEN

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

COUNTRY REPORT- NORWAY

SINCIERE Sino-Norwegian Centre for Interdisciplinary Environmental Research

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

FREMTIDENS ETTERSPØRSEL ETTER BIOMASSE

Blå vekst hvilket potensial finnes for Norge og Agder. Gudrun Langthaler UiA, 5. juni 2015

Norge; et lite land, men store merder.

HVA MØTER FREMTIDENS SETTEFISK I SJØEN?

CREATIV. Forskningsbasert innovasjon for energieffektivisering. Enova Industrikonferanse 2009

The Research Council of Norway, grants and levels of research

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

Hvordan kan marin forskning bidra til målsetning om vekst?

Organisk avfall fra storskala oppdrett problem eller ressurs?

Kunnskap i bruk: Innovasjonsarbeid ved UiO. UiO styremøte den 13. mars 2018

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

1 Atle Harby, CEDREN

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

NCE Aquatech Cluster. havbruksteknologi for framtida. Noralf Rønningen

EcoManage Improved development and management of energy and water resources

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Varme og kalde hender og integrasjon av ny teknologi i og på topp av gamle systemer. Er det mulig?

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? Bergen Næringsråd

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Horisont 2020 forskning og innovasjon for norske aktører. Gudrun Langthaler, Oslo, Oktober 2015

KPN NYKOS. Ny Kunnskap Om Sjødeponering Norges forskningsråd / BIA - Kompetanseprosjekt for næringslivet. Per Helge Høgaas SINTEF Materialer og kjemi

Hans Tømmervik, NINA Nikolai K. Winge, NMBU Inge E. Danielsen, Gåebrien Sijte, Røros

Introduction to the UN, Humanitarian and Development market

Vindparktilkopling til offshore installasjonar

Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona 14. oktober 2015

Havrommet. 70 % av jordens overflate er hav. Ocean Space Centre. Møre Ocean lab Det Digitale Havrom. Norwegian University of Science and Technology

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

De riktige valgene. Arvid Hallén

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?

PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

Forskning og innovasjon i samarbeid med privat og offentlig sektor.

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Blått Hav Hvite Strender Miljørettet industriell avfallshåndtering i kalde omgivelser. Morten Hald og Stian Røberg

Horisont 2020 Sikker, ren og effektiv energi- Workshop utlysninger Energy efficiency. Mari Lyseid Authen NCP Energi, Forskningsrådet

Grønn overgang III Er integrasjon i det marine økosystemet bedre enn å ta slammet på land?

Marin Prosjektering. IMT linjevalg 2012

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Avslutning og vegen videre

Transkript:

Miljø-effekter av makroalgedyrking Positive og negative effekter på havbunnen, livet i vannsøylen og påvirkning et "kunstig" økosystem (tareanlegg) kan ha på lokalmiljøet Seminar om dyrking av tare 27. mars 2017 Grand hotell, Flekkefjord Kasper Hancke, PhD, Marinbiolog Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) Images by SES and NIVA (Gitmark) Kasper Hancke et al. 27.03.2017 1

Kasper Hancke, PhD Ekspertise: 1. Algeøkologi og -fysiologi 2. Biologisk oseanografi og marin biogeokjemi 3. Kystøkologi og økosystem funktioner Kasper Hancke, at DHI 3. februar 2015 2

Kasper: Education and positions 2002 MSc in Aquatic Microbial Ecology, Uni. of Copenhagen 2003-2007 PhD in Marine Algae Ecology, NTNU, Norway 2007-2010 Post doc on Primary Production and Ocean optics, IMR, Norway 2010-2011 Research coordinator at NTNU, Norway 2011-2014 Post doc Benthic & Pelagic Biogeochemistry, Uni. of Southern Denmark (SDU) 2015-2016 Researcher in Arctic Ecology. Aarhus Univ. 2016 Researcher in Coastal Ecology. NIVA Prosjektleder for et nytt forskningsprosjekt. NFR - 2017-2020 KELPPRO Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems Kasper Hancke 27.03.2017 3

Innhold Hvorfor miljø-effekter av makroalgedyrking? Hva vet vi/hva vet vi ikke? Potensielle positive og negative effekter av makroalgedyrkning Veien videre... mot et industrieventyr..? Kasper Hancke 27.03.2017 4

Hvorfor skal vi bruke tid på miljøeffekter? Source: SES presentation 2016 Kasper Hancke 27.03.2017 5

Hvorfor skal vi bruke tid på miljøeffekter? Source: SES presentation 2016 Visit Norway Kasper Hancke 27.03.2017 6

Potensialet for vekst i dyrkning av makroalger anses som betydelig, med anvendelser som mat, fôr, næringsstoffer, kjemikalier og energi. Regjeringen er opptatt av at vi skal få til en vekst i oppdrettsnæringen som spiller på lag med naturen. Det er bare slik vi kan opprettholde en fremtidsrettet næring. Regerings havstrategi Februar 2017 Kasper Hancke 27.03.2017 7

«.. Betydningen av mer grunnleggende kunskap om marine økosystemer er viktig for en fremtidig bæredyktig utvikling av havnæringene..» Kasper Hancke 27.03.2017 8

Marked potential The macro algae industry is expected to increase from NOK 1.2 mrd i 2010 to NOK 40 mrd i 2050 (SINTEF, NTNU et al. - Verdiskapning basert på produktive hav i 2050). Kasper Hancke 27.03.2017 9

KELPPRO Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems - a research proposal funded by the RCN HAVBRUK2 program in Dec 2016 Project lead: NIVA (Kasper Hancke) Scientific partners: SINTEF, NTNU, ApN, IMR, University of Southern Denmark (SDU) Industrial partners: Seaweed Energy Solutions (SES), Hortimare Duration: 2017-2020 (4 years) Budget: 8.5 MNOK in total Kasper Hancke, PhD, Researcher at NIVA KELPPRO Kick-off meeting, Oslo Science Park 22. March 2017 Images by SES and NIVA (Gitmark) Kasper Hancke et al. 27.03.2017 10

Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems (KELPPRO) Positive effekter kan være: Opptak av næringsstoff reduserer marin eutrofiering Reduseringav CO 2 konsentrasjon, redusere havforsuring. Øker primær produksjonen Stimulere til økt biodiversitet Negative effekter kan være: Begrensning av næringsstoffer og deponering av (store) mengder algebiomasse på havbunden, der kan gi Dårlig økologisk tilstand, O2 mangle/begrensning, og endring i naturlig biodiversitet Spredning av sykdom Areal konflikter Kasper Hancke et al. 27.03.2017 11

Industrial kelp farming: Potential impacts on coastal ecosystems (KELPPRO) Research scenarios: Industrial kelp cultivation scenarios Effects on sea floor ecosystems Effects on open water ecosystems Industrial kelp facilities as artificial kelp forests Hancke et al in 2016, in prep Kasper Hancke et al. 27.03.2017 12

Effects on seafloor ecosystems Quantification of nutrient (N, P) and C (CO2) uptake and retention in kelp The effect of kelp farming on the carrying capacity The potential of bioremediation by kelp farming Kasper Hancke et al. 27.03.2017 13

Effects on seafloor ecosystems Estimate export of kelp detritus. Normal operation' and 'worse case' senarios Impact studies on sea floor biodiversity and function. Impact of kelp detritus; tipping point between food source or ecosystem threat. Fate and bio-availability of exported kelp Kasper Hancke et al. 27.03.2017 14

Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems Experimental approach and team Field investigations (NIVA, NTNU, ApN, SDU) Two industrial kelp production facilities (industry-partners), i.e. Seaweed Energy Solutions (SES, Trøndelagskysten) and Hortimare (Sognefjorden) Impact studies on open water uptake and dynamics of nutrients, CO2, oxygen alongside effects on hydrological condition Impact studies on sea floor ecosystems Role as artificial kelp forests habitats Mesocosms experiments (NIVA, ApN) degradation and bioavailability of kelp detritus as function of detritus size and O2 availability. Numerical modelling (SINTEF, NIVA) Assessment of regional and local areas for kelp farming Regional and local effects of kelp production Pathways, deposit areas and fate of kelp detritus Images by NIVA (K Hancke) Kasper Hancke et al. 27.03.2017 15

Kelp industrial production: Potential impacts on coastal ecosystems Key scientific personal NIVA: Kasper Hancke, Trine Bekkby, Hartvig Christie, Hege Gundersen, Eva Ramirez-Llodra, Gunhild Borgersen SINTEF: Ole Jacob Broch, Morten Alver, Aleksander Handå NTNU: Yngvar Olsen, Øystein Leiknes ApN: Reinhold Fieler IMR: Pia Kupka Hansen SDU: Ronnie N. Glud, NN post doc Industry partners SES: Jon Funderud, Luiza Neves Hortimare: Job Schipper Scientific Advisor Board Prof. Isabel Sousa Pinto, University of Porto, Portugal Dr. Dorte Krause-Jensen, Aarhus University, Denmark Prof. Alf Norkko, University of Helsinki, Finland Images by NIVA (K Hancke) Kasper Hancke et al. 27.03.2017 16

Blue Garden: et innovasjons netverk for taredyrkere - finn os på Facebook «Blue Garden» Kasper Hancke 27.03.2017 17

Konklusjon Industriell skala algedyrkning vil ha effekt på lokale og regionale økosystemer Positive & negative Per i dag mangler vi datagrunnlag for å estimere mulige miljøkonsekvenser på en faglig ansvarlig måte Første forskningsprosjekt på miljøeffekter er satt i gang, KELLPRO 2017-2020 Take home message: Kundskabsbasert drift og forskningsbasert overvåkning vil sikker en bæredyktig næring i fremtiden NIVA research for a sustainable future Photographs: K. Filbee-Dexter, NIVA Kasper Hancke 27.03.2017 18