Hvordan kan marin forskning bidra til målsetning om vekst?

Transkript

1 Everything is vague to a degree you do not realize till you have tried to make it precise. [Russell, The Philosophy of Logical Atomism] Hvordan kan marin forskning bidra til målsetning om vekst? Dr. Øyvind Paasche, Leder for BMF Storbymarin, April , Oslo

2 Everything is vague to a degree you do not realize till you have tried to make it precise. [Russell, The Philosophy of Logical Atomism] Hvordan kan marin forskning bidra til målsetning om [bærekraftig] vekst? Dr. Øyvind Paasche, Leder for BMF Conserve and sustainably use the oceans, seas and marine resources for sustainable development Storbymarin, April , Oslo

3 MARIN MASTERPLAN Formålet med den marine masterplanen er å følge opp og konkretisere tiltak «Et nytt [bærekraftig] produksjonsregime krever ny kunnskap knyttet til forvaltningen av systemet. For næringen er kunnskapsog teknologiutvikling [avgjørende] viktig for å kunne benytte systemets mulighet til vekst.» Marin Masterplan

4 Et klassisk eksempel - Konsekvensen av et kunnskapshull Innovasjon Etterslep Forvaltning

5 Et eksempel. Krill, en dyreplankton. En nøkkelart i det marine økosystemet i Sørishavet «Krillen er svært næringsrik med et høyt innhold av proteiner, fosfolipider og omega 3-fettsyrer. Det gjør krillen kommersielt interessant for produksjon; spesielt av kosttilskudd og fo r til oppdrettsnæringen.» Krafft et al. (2012) Foto: Paul Nicklen

6 Romlig distribusjon av krill i Sørishavet Sørishavet Enormt område å forvalte (om vi skal høste av det) «Future climate change could therefore have a significant negative effect on Southern Ocean ecosystem services as well as biodiversity» Hill et al. (2013) Hill et al. (2013) Foto: Paul Nicklen

7 Nytt forskningsprosjekt ledet av HI med støtte fra NFR og Aker Biomarin - Næring og forskning samarbeider. Økt uttak: fra 0.2 til 6 millioner tonn krill årlig (ca 10%), svaret er kanskje ja. Så da er ringen sluttet? Nei. For mye er i endring. Og klima vil bli avgjørende. Kawaguchi et al. (2013)

8 Circumpolar risk maps of krill hatching success under projected future pco2 levels using the RCP8.5 scenario. Kawaguchi et al. (2013) «unless CO2 emissions are mitigated, the Southern Ocean krill population could collapse by 2300 with dire consequences for the entire ecosystem.»

9 Kort oppsummert: «new management approaches will be needed that account for the changing dynamics in these regions under climate change.» McBride et al. (2013) Circumpolar risk maps of krill hatching success under projected future pco2 levels using the RCP8.5 scenario. Kawaguchi et al. (2013) Dette er universelt. Og gjelder også for de nære farvann, ikke bare i Sørishavet. Det krever store ressurser. «unless CO2 emissions are mitigated, the Southern Ocean krill population could collapse by 2300 with dire consequences for the entire ecosystem.»

10 Marin forskning. Noen tall. I 2013 brukte vi 3.6 milliarder kroner på marin FoU. Dette er 7% av totale FoU utgifter. Av de 3.6 milliardene er 62% (2.2 milliarder) offentlige hvor det nasjonale gjennomsnittet er på vel 45%. Havbruk er den største kategorien med 1.1 milliarder Vestlandet tar over 50% av alle midlene. UiB og UiT tar nesten 60% av alle midler innen Universitets og høyskolesektoren.

11 Midler til marin sektor fra NFR fordelt etter formål i millioner av kroner: 11.April 2016

12 Vi har ledende marine forskningsmiljø? Vi scorer høyt på internasjonale vurderinger [men ] Antall SFFer som ble sendt inn var 150 hvorav de som er marine i beste fall 1 ½ av 150 søknader. Her er der åpenbart en ubalanse. Gjør forskningsmiljøene de riktige prioriteringene? Hva med SFIer? Vi er nå innen i 3edje generasjon. SFI-1:14 senter startet opp i 2007, avsluttet i SFI-2:7 sentre startet opp i SFI-3:17 senter ble startet opp i 2015.

13 Formålene med Sente for Forskningsbasert Innovasjon (SFI) er blant annet å: Styrke bedrifters innovasjonskraft gjennom satsing på langsiktig forskning Skape tette samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer Stimulere til forskerutdanning på viktige nærings- og samfunnsområder og til Sentre som blir valgt må holde høy vitenskapelig kvalitet og ha høyt potensial for innovasjon og verdiskaping Hva har vi fått?

14 av 17 senter EXPOSED Exposed Aquaculture Operations (SINTEF Fiskeri og havbruk AS) FOODS Foods of Norway (NMBU) CtrlAQUA Centre for Closed-containment Aquaculture (Nofima AS) CIUS - Center for innovative ultrasound solutions for health care, maritime, and oil & gas industries (NTNU) SUBPRO - Subsea production and processing (NTNU) Center for Offshore Mechatronics (Universitetet i Agder) CIRFA - Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (UiT Norges arktiske universitet) SFI Smart Maritime - Norwegian Centre for improved energyefficiency and reduced emissions from the maritime sector (MARINTEK AS) MOVE Marine Operations Center (Høgskolen i Ålesund) Totalt 14 SFI-senter innen det marine segmentet vitner om en betydelig innsats Det økende antallet av SFI senter antyder en økende bevissthet innen relevante næringer og akademiske miljø Fremdeles mye å gå på av 7 senter SAMCoT - Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology, NTNU CRISP - Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology, Havforskningsinstituttet Sea Lice Research Centre, UIB av 14 senter CREATE - SFI in Aquaculture Technology, SINTEF Fiskeri og havbruk MABCENT - Marine bioactives & drug discovery, Universitetet i Tromsø

15 ? Torgeir Reve sier at:? «den marine næringen er en av Norges tre mest komplette næringer sammen med offshore- og maritime sektor.»? Scorer høyt på mye, men ikke på utdannelseog talentattraktivitet, heller ikke på klyngeattraktivitet Stemmer fremdeles dette?

16 Klyngeattraktivitet. På riktig vei. Seafood Innovation Cluster ble etablert i fjor. Aktiv brobygger mellom næringsliv og akademia Forenes omkring de store utfordringene Grunn til å ha store forventninger.

17 Talent og utdannelsesattraktivitet. Rekruttering både lokalt og internasjonalt Verden er stor, og Norge er et lite land. Hvordan jobber vi sammen om å bedre dette? Nordisk samarbeid er nærliggende og en lavthengende frukt som ofte ikke blir utnyttet

18 29.Februar 2016 SEANORS Sea of Norden Research School Et nytt nordisk nettverk som binder ledende marine miljøer sammen. Bergen, Oslo, Tromsø, Stockholm, Lund, Gøteborg, Åbo, Helsinki, København, Akureyri Utnytte den kompetansen vi besitter i norden på en effektiv måte, med spesiell tanke på utdanning (kritisk masse). Adressere tverrfaglige utfordringer. Styrke våre felles interesser ovenfor EU og andre sentrale aktører

19 Amalie Skram Vgs et signalbygg som samler byens unge talenter. Realfag vi trenger å bli bedre og fagmiljøene trenger de beste kandidatene. Vi må bidra! Tverr-sektorielt samarbeid, inkludert det private. Amalie Skram Målestasjon Ocean Talent Camp Kobler akademia og næring

20 Takk for oppmerksomheten! 11.April 2016

21 Kulturelle utfordringer. Vi snakker mye om innovasjon men vi har en umoden forståelse av hva som kreves for å få det til. Vilje til å satse. Det er lite guts. Risikovillig kapital. Den burde vært betydelig større. Et bedre utviklingsapparat på de store forskningsinstitusjonene som BTO og SIMULA. HAV21: Strategigruppen anbefaler: Offentlige og private midler til marin forskning og utvikling økes markert. De private midlene bør vurderes økt, enten ved at midlene til forskning og utvikling får en større andel av den samlede eksportavgiften, eller ved at den samlede eksportavgiften økes.

22 For å kunne svare på spørsmålet om hvordan marin forskning kan bidra til bærekraftig vekst må vi først svare på.ikke hva marin forskning er, men hvordan vi kan bestille noe av den? For den innebygde forventningen til det overordnede spørsmålet er en leveranse, noe som har en praktisk betydning og som lar seg omsette i produksjon og derfor i vekst. MEN, forskning er vanskelig å styre. Og om man klarer å styre den så er det ikke ensbetydende med at det du får ut er bra vitenskap. Det andre er at banebrytende forskning ikke nødvendigvis gir en type innsikt som lett lar seg omsette til vekst. Det er et noen ledd som mangler i den ligningen som patentering, oppskalering etc.

23 Så det vi egentlig etterspør er en troverdig og forutsigbar rute som leder over fra forskningsverden til den produserende verden. Så, hva skal til for å få dette? Har vi det allerede? Kan vi bare oppskalere? kopiere de oppskriftene vi har og overføre de til andre områder eller mister de sin relevans på veien over? Før jeg sier noe om det, la oss se oss over skulderen, etter det som har vært før vi skisserer noen muligheter. HAV21.Et stort og omfangsrikt arbeid. Ute på høring. Mange innspill fra både næringsliv og forskning. Marin Masterplan. Et stort og omfangsrikt arbeid. Ute på høring. Mange innspill fra både næringsliv og forskning.