Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b) grunnlaget for og innholdet av Kants begrep om frihet i rettsfilosofien. Eller: Gjør rede for skillet mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper. Drøft hvordan skillet kan bidra til å klargjøre problemstillinger og argumentasjonslinjer i jus og rettsfilosofi. Innledning Oppgavene er alternative. Valget mellom dem skal gi alle kandiatene mulighet for å finne en oppgave de kan skrive om. Begge oppgavene er sentrale og er grundig behandlet i pensum og i undervisning. I det følgende brukes RF som forkortelse for S. Eng, Rettsfilosofi. 1
Første oppgavealternativ punkt (a): Gjør rede for forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem Dette spørsmålet er behandlet i RF sidene 74 78. Der skilles det mellom tre hovedgrunnlag for å anse en handling for å være fri i forhold til et positivt rettssystem. For det første kan en handling være fri i den forstand at den faller utenfor normsystemets rekkevidde. Ett typetilfelle er løfter som rettssystemet anser som så lite viktige at de faller utenfor rettens området stikkordsmessig: «middagsavtaler». Et annet typetilfelle er handlinger som faller utenfor territoriale skranker for et rettssystems jurisdiksjon. For det andre kan en handling være fri i den forstand at den faller innenfor normssystemet, men er uregulert av normssystemets påbuds- og forbudsnormer stikkordsmessig «fravær av påbud og forbud». Det sentrale tilfelle er alt som vi sammenfatter under uttrykket «den allminnelige handlefrihet». Det kan spørres om den allminnelige handlefrihet har en art naturrettslig status, siden vi synes å kunne vise at alle alternativer er utenkelige, i en sterk forstand av «utenkelig», se RF sidene 74 75. Dette spørsmålet faller ikke i sentrum av oppgaven, men det er et pluss å nevne eller drøfte det. For det tredje kan en handling være fri i den forstand at den faller innenfor normssystemet, og det foreligger særskilt bestemmelse om frihet. Én form har vi hvor det rettslige utgangspunktet er et forbud, og hvor det så er gitt frihet gjennom generelle eller individuelle regler. Det er f.eks. i utgangspunktet forbudt å begi seg inn på annens eiendom uten samtykke, men det er gitt en uttrykkelig frihet til å ferdes i utmark gjennom generelle regler. Og det er f.eks. forbudt å bygge uten bygningstillatelse, men tillatt hvis man er gitt en individuell tillatelse. En annen form har vi hvor utgangspunktet ikke er forbud, men hvor friheten anses som så viktig at den gis en særlig beskyttelse gjennom trinnhøyere regler, slik som grunnlovens regler om ytringsfrihet. 2
Første oppgavealternativ punkt (b): Gjør rede for grunnlaget for og innholdet av Kants begrep om frihet i rettsfilosofien. Kants begrep om frihet og dets rolle i rettsfilosofien behandles i RF, særlig avsnitt IVB4. «Grunnlaget for» Med dette siktes til Kants argument for at vi ikke kan annet enn å handle under en forutsetning om oss selv som frie. Se særlig RF IVB 4.6.2 (sidene 378 83) jfr. IVB 4.6.1 4.6.4 (sidene 378 86). «Innholdet av» Med dette siktes til autonomi, dvs. frihet som selvlovgivning. Selvlovgivning vil i denne sammenheng si at vi spør: Hvilken lov er det fornuften kan gi seg selv? Kants resonnement er at når vi tenker bort alle empiriske tilbøyeligheter og behov, så står vi igjen med Det kategoriske imperativ (se RF IVB 4.2, sidene 356 60, og videre de stedene som jeg har vist til i foregående tekstavsnitt). Herfra følger så Kants rettsprinsipp (RF IVB 4.4.1 4.4.2, sidene 363 64). For detaljene vises til de nevnte stedene i RF. Drøftelsene er grundige og er systematisk bygget opp. Stoffet gir dermed rom for forskjellige tilnærminger, og en god besvarelse kan ta forskjellige deler av stoffet som utgangspunkt. Det vesentlige er å se problemstillinger og argumenter. Det spørres ikke etter riktige standpunkter eller noen form for fullstendig opplisting av argumenter. 3
Andre oppgavealternativ: Gjør rede for skillet mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper. Drøft hvordan skillet kan bidra til å klargjøre problemstillinger og argumentasjonslinjer i jus og rettsfilosofi. Skillet mellom psykologiske og ikke-psykologiske normbegreper er et gjennomgående tema i RF. Det behandles bl.a. på sidene 53 62 og i IV B gjennomgående. «Gjør rede for skillet» Selve skillet kan klargjøres ved å vise til, på den ene side, tanken om internalisering som et sentralt eksempel på et psykologisk normbegrep, og på den annen side, Kants argumentasjon for en fornuftens egennormativitet i form av Det kategoriske imperativ og rettsprinsippet en argumentasjon som står som det historisk og argumentativt sentrale mønster for hva et ikkepsykologiske normbegrep kan være. «Drøft hvordan skillet kan bidra til å klargjøre problemstillinger [...] i jus og rettsfilosofi» Skillet kan belyse problemstillingen «Hva vil det si at en norm eksisterer?» Skillets ene ledd, begrepet om psykologiske normbegreper, kan belyse f.eks. normers eksistens forstått som indirekte internalisering, dvs. at vi ved å internalisere visse metanormer, f.eks. rettskildelæren, indirekte kan sies å ha internalisert de normer som lar seg begrunne gjennom rettskildelæren (RF ss. 56 57). Derved kan det gjøres rede for eksistensen av rettsnormer utover de som er direkte internalisert. Siden internalisering er et individualpsykologisk begrep dvs. at begrepet fokuserer på hva det enkelte individ har tatt til seg som normer for sitt vedkommende, så er det bare en liten del av det vi som jurister anser som rettsnormer til enhver tid, som kan sies å eksistere i denne forstand. Gjennom begrepet indirekte internalisering kan man fastholde et psykologisk normbegrep samtidig som man kommer mer på linje med vanlige oppfatninger blant jurister og folk flest om hva som til enhver tid finnes («eksisterer», «gjelder») av normer i rettssystemet. 4
Skillets andre ledd, ikke-psykologiske normbegreper, kan belyse f.eks. normers eksistens forstått som muligheten av naturrett. Se merknadene ovenfor til det første oppgavealternativet: om Kants argument for en fornuftens egennormativitet i form av Det kategoriske imperativ og rettsprinsippet. «Drøft hvordan skillet kan bidra til å klargjøre [...] argumentasjonslinjer i jus og rettsfilosofi» Skillet kan belyse de tre grunnposisjonene (argumentasjonslinjene) som drøftes i RF IV B: skandinavisk rettsrealisme, utilitarisme, og kantiansk rettsfilosofi. Den første, skandinavisk rettsrealisme, bygger uttrykkelig på psykologiske normbegreper (RF IVB 2). Den tredje, kantiansk rettsfilosofi, bygger uttrykkelig på et ikke-psykologisk normbegrep (RF IVB 4). Den andre posisjonen, utilitarisme, bygger som oftest på et psykologisk normbegrep, eller er uklar (RF IVB2). Drøftelsene gir flere muligheter for å vise denne skillelinjen mellom de tre posisjonene: Det kan pekes på skillelinjen mer prinsippielt og begrepsmessig; det kan knyttes an til den litteratur og de forfattere som drøftes i RF; eller begrepsdrøftelse og litteraturdrøftelse kan kombineres. Kandidatene kan selvfølgelig også velge egne eksempler til illustrasjon av at skillet kan bidra til å klargjøre argumentasjonslinjer i jus og rettsfilosofi. Felles for begge oppgavealternativer Ovenfor har jeg pekt på steder i RF hvor spørsmålene er drøftet, og på noen hovedmomenter i stoffet. Drøftelsene i RF kan igjen deles opp og settes sammen på flere måter i forhold til oppgavene. Og i undervisningen er det gitt ytterligere perspektiver og anvendelser. Det gis derfor ingen fasit på hvordan en god besvarelse må se ut; en god besvarelse kan formes på flere måter. Det vesentlige er å se problemstillinger og argumenter, og gjennomgående å ha et reflektert forhold til begrepene. 29. mai 2016 Svein Eng 5