FORSTUDIE Ny organisering Herøy marine næringspark Geir Berglund 26.04.2017 Bilde 1: Fra den offisielle åpningen av Herøy marine næringspark den 25. oktober 2010. Fra venstre, fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, ordfører i Herøy Arnt Frode Jensen og fylkesråd i Nordland May Valle. Herøy kommune Et hav av muligheter
1
Innhold Bakgrunn...3 Historikk...3 Helgeland havn...6 Utfordringer...7 Forvaltning av havne- og farledsloven...7 Infrastrukturutfordringer...7 Manglende kompetanse innen næringsutvikling...8 Profilering og videreutvikling av næringsparken...8 Muligheter...8 Næringsparken som profesjonell samfunnsaktør...8 Kompetansesenter for marine virksomheter...9 Videreutvikling av næringsparken...9 Felles løft for infrastruktur... 10 Modeller for organisering... 11 Økonomiske modeller... 11 Inntektssituasjonen per 2017... 12 Potensiale for framtiden... 12 Fremdriftsplan... 12 2
Bakgrunn Bilde 2: Under utdypingen av havna på Hestøya fyrte Secora av en sprengladning på 17 tonn dynamitt, som tok ut mer enn 10 000 m 3 med stein i en omgang. Historikk Arbeidet med å legge til rette for en næringspark lokalisert til Hestøya startet i 2008, med et samarbeid mellom HALD IKS og Herøy kommune om å gjennomføre en forstudie. Satsingen på å utvikle Hestøya til en næringspark ble også forankret i kommunedelplanen for næringsarbeid for kommunestyreperioden 2007 2010. I løpet av perioden 2008 2009 ble det gjennomført et reguleringsarbeid på Hestøya, og den 30.06.2009 vedtok Kommunestyre i Herøy å godkjenne utbyggingsplanene for prosjektet med følgende finansieringsplan: 1. Erverv av grunn som følge av reguleringsplan, gjennomføres i 2009: Del av g.nr.4/193, ca.21.000 m² à kr.35,- kr. 735 000 Del av g.nr.4/264, ca. 900 m² à kr.35,- kr. 31 500 Del av g.nr.4/304, ca. 360 m² à kr.35,- kr. 12 600 Del av g.nr.4/22, ca.70.000 m² à kr.10,- kr. 700 000 Kostnadsberegnet til kr.1 479 100 som finansieres slik: Kommunal egenkapital kr.1 479 100 3
2. Utdyping av innseilingen til havneområdet, gjennomføres i 2009-2010: Maksimum kostnadsramme på kr. 26 000 000. Det forutsettes 50% tilskudd fra Kystverket. Formannskapet gis fullmakt til å fastlegge endelig investeringsramme for delprosjektet. 3. Omlegging av deler av veitrase og videre klargjøring, gjennomføres i 2009 2010: Forskuttering av omlegging av 300 lm veg à kr.7 000 kr.2 100 000 4. Utbygging av kai med tilførselsveg, gjennomføres i 2010 2011 Kostnadsberegnet til kr.4 770 000 som finansieres slik: Tilskudd fra Nordland Fylkeskommune kr.2 385 000 Egne midler kr.2 385 000 5. Kommunestyret godkjenner låneopptak kr.3 579 100 for kjøp av grunn og forskuttering for omlegging av veg. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle og inngå låneavtale. 6. Formannskapet gis fullmakt til å fastlegge endelig investeringsramme for delprosjekt 2 og fullmakt til å oppta lån for midlertidig og endelig finansiering av totalprosjektet. Kommunens netto finansieringsandel for endelig finansiering skal ikke overstige kr. 10 000 000. 7. Det innføres en havneavgift og kaiavgift som skal bidra til finansieringen av utbyggingen. Satser fastlegges ved behandlingen av budsjettet. Leie av tomtegrunn fastlegges til 7 % utbyggingskostnader. 8. Kommunestyret ser positivt på planen om å etablere Herøy maritime næringspark og ber om at investeringen innarbeides i økonomiplanen. Kommunestyret forutsetter at brukerne av næringsparken dekker inn de utgifter Herøy kommune har i forbindelse med investeringen. 9. Prosjektet videreutredes i forkant av første kommunestyre og legges fram i forkant kommunestyret. Utredningen må være oversiktlig og inneholde fullstendig informasjon med risikovurdering av prosjektet. Det første utkastet til plan antydet et samlet investeringsbehov på 34 349 100 kr for næringsparkprosjektet. 4
Bilde 3: Herøy marine næringspark i mars 2011. I dag er denne planen i stor grad gjennomført, og kommunens regnskaper for perioden 2009 2016 viser en samlet investering tilknyttet næringsparken på: År Beløp 2009 434 000 2010 28 058 000 2011-2 269 000 2012 3 272 000 2013 5 394 000 2014 25 945 000 2015 24 574 000 2016 915 000 Totalt 86 323 000 I tillegg til de kommunale midlene som er investert i parken, så er anleggene til Marine Harvest og BraKasser utbygd for store beløp. De samlede investeringene tilknyttet næringsparken har sannsynligvis passert 500 millioner kroner. Herøy kommune har i dag ingen annen organisasjon til å ivaretak kommunens interesser enn rådmannen og hans stab. Det er derfor bekymringsfullt hvordan videre utvikling og drift kan sikres når kommunens toppledelse i dag har sprengt kapasitet, og mangler vesentlig kompetanse knyttet til næringsarbeid og næringsutvikling. Hensikten med dette dokumentet er derfor å se på ulike måter å organisere næringsparken på for å sikre kommunens interesser. 5
Helgeland havn I 2009 kom Lov om havner og farvann, som gir kommunene et større ansvar enn tidligere. Denne loven gir også kommunen større frihet til å organisere den kommunale havnevirksomheten. Kommunens forvaltningsansvar er hjemlet i 9, 2. ledd i Havne og farvannsloven, som slår fast følgende: Kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde. Plikten er generelt angitt og er utgangspunktet for kommunens ansvar i sitt sjøområde etter havneog farvannsloven. I tillegg til at 9, 2. ledd har en selvstendig betydning og vil gjelde der de øvrige pliktreglene eventuelt ikke passer, følger det nærmere innholdet i forvaltningsansvaret etter 9 av konkrete pliktregler i loven. For å kunne ivare ta dette ansvaret planla Herøy kommune å delta i et interkommunalt havnesamarbeid, gjennom et nytt stort selskap som kommunene på Midt-Helgeland etablere, kalt Helgeland Havn IKS. I møte den 17.12.2013, vedtok Kommunestyre i Herøy følgende: 1. Herøy kommune slutter seg til fremlagte forslag til selskapsavtale for Helgeland havn IKS. 2. Herøy kommune vedtar å delta i Helgeland havn IKS i henhold til fremlagt selskapsavtale. 3. Det framlegges egen avtale mellom Herøy kommune og Helgeland Havn IKS om utvikling og drift av kaier, terminaler og bygg/anlegg. 4. Med hjemmel i lov om havner og farvann kapittel 2, 10, delegeres kommunestyrets forvaltningsoppgaver til Helgeland Havn IKS 5. Eventuelle ikke-prinsipielle endringsforslag i vedtekter eller selskapsavtalen overlates til havnerådet å ta stilling til. Dessverre ble det klart at dette samarbeidet hadde en del svakheter som gjorde dette samarbeidet vanskelig for Herøy kommune. Dette førte til at kommunen vurderte sin deltakelse i havnesamarbeidet på nytt, og i møte den 11.10.16 vedtok Kommunestyret i Herøy følgende: 1. Herøy kommune kan ikke gi sin tilslutning til ny selskapsavtale(26.9.2016) i Helgeland Havn IKS. 2. Herøy kommune melder uttreden av Helgeland Havn IKS med senest fratredelse 31.12.2017. Herøy kommune ivaretar selv forvaltningsoppgavene i.h.t. havne- og farledsloven. Kommunestyrets vedtak om delegasjon til Helgeland Havn IKS etter lovens 10 av 17.12. 2013 trekkes tilbake ved selskapets uttreden av selskapet. 3. Rådmannen utreder ny organisering av Herøy Marine Næringspark og legger saken fram for kommunestyret. Dette vedtaket er årsaken til at denne utredningen blir gjennomført. Det er behov for å se på om kommunens forpliktelser i forhold til Havne- og farvannsloven kan ivaretas av en organisasjon som også har ansvaret for drift og videreutvikling av næringsparken på Hestøya. 6
Utfordringer Bilde 4: Herøy marine næringspark i mai 2014. Forvaltning av havne- og farvannsloven Herøy kommunes uttreden av det regionale havnesamarbeidet gjør at kommunen få finne en annen måte å forvalte sitt ansvar på i forhold til Havne- og farvannsloven. Det er da naturlig å se om dette kan løses lokalt. Kommunens administrasjon har verken kapasitet eller kompetanse til å kunne ivareta dette arbeidet. Det er derfor nødvendig å etablere en kommunal funksjon som kan ta dette arbeidet. En mulig løsning er å legge en slik funksjon til næringsparken enten som et eget selskap, eller som en oppgave i et kommunalt eid selskap, som også ivaretar drift og utvikling av næringsparken. Infrastrukturutfordringer Hestøya marine næringspark er enda under utvikling, og vi vet allerede om en del utfordringer som må løses i nærmeste framtid. Dette gjelder forbedring av strømforsyningen til næringsparken, økning av vannkapasiteten inn til parken og lagring av vann i tilknytning til næringsparken. Dypvannskaien som er bygget i tilknytning til næringsområde mangler fremdeles vann og strøm, og områdene i tilknytning til dette er det behov for å videreutvikle. Det ble tidligere utredet å bygge et servicebygg i tilknytning til næringsparken, i samarbeid med selskapene tilknyttet parken, og andre interesserte i kommunens næringsliv. Av ulike årsaker stoppet denne prosessen opp, men drøftingsmøter med aktuelle aktører viser at dette behovet finnes enda, og at det fremdeles er interesse for å kunne realisere et slikt bygg. 7
Hvis dypvannskaien på Hestøya i fremtiden skal ta i mot internasjonal trafikk, vil det være nødvendig å få på plass infrastruktur i forhold til adgangsbegrensning og overvåking. Dette fines det i dag innen planer for, og det er uklart om og når et slikt behov vil kunne oppstå. Det er behov for å arbeide med avklaringer rundt dette. Manglende kompetanse innen næringsutvikling Til tross for at Herøy kommune har satset stort på næringsutvikling og tilrettelegging for næringslivet, har aldri kommunen hatt noen egen næringssjef. Funksjonen har i stor grad vært knyttet til rådmannen og rådmannens strategiske ledelse. I dag mangler kommunen næringslivskompetanse i administrasjonen, og dette er bekymringsfylt i forhold til de store oppgavene som vi vet venter i forhold til å kunne ivareta kommunens investeringer, og i forhold til videre utvikling og tilrettelegging for kommunens næringsliv. Det er behov for å få slik kompetanse på plass, men kanskje bør dette knyttes sterke opp mot næringslivet enn i dag, og være en selvstendig funksjon. Profilering og videreutvikling av næringsparken Herøy kommune har bidratt sterkt til å bygge opp en næringspark, som i verdier er stor i Helgelandssammenheng. I løpet av 2016 gikk det verdier for nærmere 4 milliarder kroner via næringsparken og ut i verden. Til sammenligning hadde Mo Industripark en omsetning på rundt 6 milliarder kroner i 2010. I dag finnes det ingen ressurser som har som ansvar å profilere Herøy marine næringspark i forhold til det regionale og nasjonale næringslivet, og vi har heller ingen ressurser som kan arbeide målrettet med utvikling, og rekruttering/etablering av nye bedrifter. Muligheter Næringsparken som profesjonell samfunnsaktør En effektivt drevet næringspark vil kunne være et samlingspunkt for næringskompetanse i Herøy, og bør ha som mål å være et sterkt kompetansemiljø for marine næringer. Næringsparken bør videreutvikles til å være en spydspiss i næringslivet i kommunen og på Helgeland. I tillegg bør næringsparken ha som mål å utnytte ressursene i parken bedre, og skape bedre økonomi gjennom mer kommersiell drift, og gjennom at kostnader til videreutvikling og tilrettelegging deles på mange i et lønnsomt felleskap. Næringsparken må arbeide videre med å lage en langsiktig utviklingsplan for å dekke de behovene som næringslivet i kommunen har. Dette gjelder særlig i forhold til videreutvikling av infrastrukturen tilknyttet næringsparken. En sterk næringspark vil også kunne være en vesentlig faktor i samfunnsutviklingen på Ytre Helgeland, der det enda er mange uløste utfordringer knyttet til blant annet samferdsel. 8
Bilde 5: Status for utbygging av dypvannskai i tilknytning til næringsparken i november 2015. Kompetansesenter for marine virksomheter Det har vært gjort flere forsøk på å etablere en satsing på kompetanse knyttet til marine næringer på Helgeland. Dette er blant annet gjort gjennom forskningsstasjonen på Solfjellsjøen, i Lovundmiljøet, og i den senere til gjennom Helgeland Regionråd og Sandnessjøen videregående skole gjennom forsøket på å etablere en TAF-utdanning knyttet til havbruk på Helgeland. Herøy kommune bør ta mål av seg til å jobbe videre for å få til et kompetansesenter i tilknytning til Hestøya marine næringspark. Muligheten er mange. Det kan være tilrettelegging for praksisdelen av et videregående løp i Samarbeid med Marine Harvest. Det kan være etter Hitramodellen, der de har etablert en videregående skole i samarbeid med et visningssenter for havbruk og det lokale næringslivet, eller det kan være gjennom å rekruttere kompetansebedrifter som arbeider med kursing og opplæring knyttet til havrelaterte næringer. Videreutvikling av næringsparken Det er fremdeles større arealer ledig, og mye areal som kan tilrettelegges for næringsvirksomhet i tilknytning til næringsparken, hvis ønskelig. Det er behov for en serviceorganisasjon som kan være tilrettelegger og pådriver for videre utvikling. Driftsselskapet kan også brukes som et utviklingsselskap i nært samarbeid med kommunen, og være et verktøy innen nærings- og etableringsspørsmål for Herøy kommune. 9
Bilde 6: Herøy marine næringspark, april 2017. Felles løft for infrastruktur Herøy kommune står fremdeles foran tunge løft i forhold til videre utvikling av infrastrukturen i næringsparken. I dag er det forhandlet fram individuelle avtaler med den enkelte bedrift som er i næringsparken i dag, men det er komplisert for kommune å følge opp disse samarbeidsavtalene, og betalingsordningene. Det ville være en styrke for det videre utviklingsarbeidet om det fantes en organisasjon som kunne sette i gang disse prosessene, og følge dem opp over tid. I tillegg er det sannsynligvis et økonomisk potensiale i næringsparken i dag som ikke har blitt realisert. Dette gjelder særlig inntekter fra dypvannskaien. 10
Modeller for organisering Det finnes ulike modeller for hvordan driften og utviklingen av næringsparken kan organiseres. En mulighet er å lage ett parkselskap som ivaretar havneorganisering for kommunen, videre utvikling og vedlikehold av infrastruktur, parkutvikling og næringsutvikling i kommunen, og utvikling av et kompetansesenter. De ulike funksjonene kan også etableres som separate selskap. En mulig organisering kan være som følger: Et infrastrukturselskap som skreddersyr løsninger i forhold til arealer og kontorlokaler for bedriftene i parken Et utviklingsselskap som kan ivareta bistand til næringsselskapet, og drive inkubatorvirksomhet. En slik funksjon kan også etableres i samarbeid med andre utviklingsmiljøer på Helgeland slik som Lovund, Dønna eller Mo i Rana Et eget selskap som driver og utvikler et kompetansesenter i tilknytning til næringsparken Det er selvfølge mulig å lage ulike kombinasjoner av disse forslagene til selskaper. Økonomiske modeller Det finnes ulike måter et driftsselskap, eller en selskapsportefølje kan organiseres og finansieres på. Det er slik at dagens næringspark allerede har inntekter. Disse er i dag en del av Herøy kommunes økonomi, gjennom at kommunen har tatt den økonomiske risikoen ved utbygging og utvikling av næringsparken, og får dette dekket gjennom langsiktige avtaler med selskapene som er etablert i næringsparken. I denne enkle analysen ser vi på dagens inntektssituasjon for næringsparken og på potensielle nye inntektskilder. 11
Inntektssituasjonen per 2017 I dag har Herøy kommune følgende årlig inntekter i tilknytning til næringsparken: Inntekter fra kai/næringsområde 80 000 kr/år Kaiutleie på Engan 180 000 kr/år Anløpsavgift 300 000 kr/år Utleie av kontorbygg til BraKasser 86 500 kr/år Herøy kommune har satt av midler til nærings- og utviklingskompetanse i kommuneadministrasjonen som i dag er vakant dette utgjør rundt 400 000 kr/år Leie av tomt til Seløy Undervannsservice 17 500 kr/år Totalt sett utgjør dette inntekter og frigjorte midler på 984 000 kr/år. Potensiale for framtiden En videre utvikling av kaifasilitetene i kommunen, og en bedre oppfølging vil kunne gi inntekter på 200 000 kr/år i 2018, med en gradvis økning til 500 000 kr/år fra 2022. Næringslivet i parken bør også kunne bidra. En mulig måte å finansiere dette på er for eksempel å be om et bidrag på 0,1 promille av samlet omsetning i parken. Dette vil kunne utgjøre rundt 400 000 kr/år. Det samlede inntektspotensialet for næringsparken så langt vil kunne være på rundt 1,9 mill kroner. Fremdriftsplan Kommuneadministrasjonen har allerede startet en prosess der vi har tatt kontakt med bedriftene tilknyttet næringsparken, samt Herøy næringsforening for en uformell prat om mulighetene for en ny organisering av næringsparken. Disse samtalene har så langt vært positive, og viser at det finnes et utviklingspotensial. Vi foreslår følgende framdriftsplan for en ny organisering av næringsparken: Fellesmøte med næringslivet i Herøy i løpet av mai 2017 Presentasjon av forstudie til formannskapet den 9. mai 2017 Videre utredning og vedtak av høringsutkast i formannskapet den 13. juni 2017 Høringsrunde med berørte parter i perioden juni september Andre gang vedtak i Formannskapet den 3. oktober 2017 Behandling i kommunestyre den 17. oktober 2017 Prosjektperioden for etablering av ny organisering av næringsparken i perioden 17. oktober til 31. desember 2017. Etablering av nytt selskap og oppstart av ny organisering fra 1. januar 2018. 12