l mine notater ble vist til flere vesentlige risikofaktorer forbundet med selskapsetableringen.

Transkript

1 . _ DØNNÅ K I E! El 3:E;%J2% JSJ': Sentraladmigsntg Saksnr.: ' a» Wligigäa: Havn Da jeg ikke kan se at betenkninger fra Vefsn ved un kommuneadvokat Plunnecke er berørt i saksframlegget, må følgende tas inn i saksframlegget til slutt: Det vises til vedlegg fra rådmannen i Vefsn ved kommuneadvokat Plunnecke av , samt nedenforstående ved/egg fra rådmannen i Vefsn ved kommuneadvokat Plunnecke: l mine notater ble vist til flere vesentlige risikofaktorer forbundet med selskapsetableringen. 1) Kommunens begrensede innflytelse i selskapets organer 2) Kommunens økede risikoeksponering ved å få proratarisk ansvar for selskapets totale forpliktelser. 3) Kommunens økede risiko ved at styret har kompetanse til fritt å oppta lån innenfor en ramme på kr 500 mill 4) Kommunens økede risiko forbundet med at selskapets lånemuligheter i praksis blir suspendert dersom en eller flere kommuner skulle komme på Robek-listen. Heftelsesformen for IKS-er innebærer i realiteten kommunal garantistillelse for det interkommunale selskapets forpliktelser. Dette vil etter omstendigheten kunne skape problemer i forhold til begrensningene i adgangen til offentlig støtte av næringsvirksomhet. På sentralt hold arbeides nå med å utarbeide lov som nærmere regulerer dette problemområdet. Det kan ikke ses bort fra at det i nær fremtid kan bli vedtatt lovbestemmelser som begrenser adgangen til slik næringsstøtte, hvilket kan endre forutsetningene for selskapsetableringen. havn IKS er klar over at det er satt i gang et arbeid med revisjon av Havne og farvannsloven, Kommuneloven og Lov om IKS. Disse prosessene kan ta lang tid, og havnen må uansett forholde seg til gjeldende lovverk. I notatet er det påvist at kommunen ikke kan påregne utdelinger fra selskapet. Det vises følgelig til at kommunen kun kan anses å ha interesse i selskapsetableringen dersom det er rimelig sikkerhet for at selskapet vil ha vesentlig bedre muligheter enn kommunen til å videreutvikle Mosjøen Havn i samsvar med de lokale behov i Vefsn.

2 Hvordan er ovennevnte ivaretatt i de tilsendte dokumentene? I dagens Havne og farvannslov er det ikke anledning til å gi utbytte fra havneforetak. Dette kan etter en revisjon endre seg. Ad risikofaktor nr. ; -Kommunens begrensede innfljgelse i selsklapets organer Jeg ser av de oversendte dokumentene at selskapsavtalen pkt er blitt endret. Kommunen har nå fått et negativ flertall i representantskapet. Dette innebærer at kommunen kan forhindre vedtak i dette organet. Problemet er imidlertid at de færreste tiltak vedrørende drift, investeringer og låneopptak trenger positiv tilslutning fra representantskapet. Her vil styret kunne fatte gyldige vedtak. Et negativt flertall i representantskapet er ikke egnet til å kunne omgjøre styrets vedtak i så måte. Til det trengs det positivt flertall i representantskapet. For å kompensere for kommunens begrensede innflytelse, kunne det i selskapsavtalen vært fastsatt nærmere regler for prioritering av investeringer mellom havnene. Det kan jeg ikke se er gjort. De fleste overordnede tiltak vedrørende drift, investeringer og låneopptak trenger positiv oppslutning fra representantskapet. I denne sammenheng vises til punkt 2.2 og 2.3 i selskapsavtalen. Et av forinålene med selskapet, er å skape et effektivt og rasjonelt selskap som kan legge til rette for aktivitet og næringsutvikling i regionen. Det er styret og represeniantskapets oppgave å lage strategiplaner og utvik]ing3pla11c1'for selskapet. Ad risikofaktor nr. 2 -Kommunens økede risikoeksponering ved å få proratarisk ansvar for selskapets totale forpliktelser Jeg kan ikke se at kommunens økede risikoeksponering er spesifikt omtalt. Den totale risikoeksponering for de fire eierkommunene er øket med ca 45 mill. kr under forutsetning av at eiendommer og eksisterende gjeld legges til selskapet. For den enkelte kommune vil den prosentvise endringen av garantiansvar, bli større enn dagens garantiansvar. Bakgrunnen for dette er at den enkelte kommune nå er medeier i et større selskap, som har ubenyttede lånemidler til disposisjon.

3 Ad risikofaktor nr. 3 - Kommunens økede risiko ved at stvret har kompetanse til fritt å oppta lån innenfor en ramme på kr 500 mill. Heller ikke denne økede risikoeksponeringen for kommunen er drøftet. Den totale lånerammen er på kr 450 mill. Eksisterende lån i Vefsn, Alstahaug og Dønna er på ca 305 mill. I eksisterende selskapsavtale ligger det en låneramme på 100 mill. Dette betyr at økningen i lånerammen er på ca 45 mill. De 145 mill. som ikke er benyttet, kan styret og representantskapet benytte til prioriterte prosjekter, i henhold til budsjetter, økonomiplaner og vedtatte strategier. I denne sanimenlieng viser vi til punkt 2.2 og 2.3 i selskapsavtalen. Ad risikofaktor nr. 4 - Kommunens økede risiko forbundet med at selskapets lånemulizheter i praksis blir suspendert dersom en eller flere kommuner skulle komme på Robek-listen. Dette kan skape meget farlige situasjoner for selskapet, som vil kunne innebære at kommunen helt eller delvis må innfri sitt ansvar for selskapets forpliktelser. Alternativt vil kommunen risikere å få et direkte, proporsjonalt ansvar for å besørge refinansiering av selskapets låneforpliktelser. Det er uklart hvordan det ville kunne influere på kommunens risiko i forhold til begrensningene i adgangen til offentlig støtte av næringsvirksomhet. l dokumentene kan disse spørsmålene ikke ses omhandlet. havn IKS. Risikofaktor nr 4 ble forelagt Fylkesmannen i Nordland, der følgende svar kom: Om kommunen skulle havne på Robek vil framtidige låneopptak måtte godkjennes av Departementet ved Fylkesmannen. Kriteriene for godkjenning er av en slik art at det ikke er stor sannsynlighet for problemer for havnesamarbeidet, slik vi ser det. I fbm låneopptak for IKS - Det er, som du nok visste, nok for IKS med selskapsavtale der kommunene forplikter seg og setter et tak for samlede låneopptak. 22 i Lov om interkommunale selskaper. Da foreligger lånevedtaket egentlig i kommunestyrets vedtak som gir grunnlag for IKS. Regnskapstall (og lånegjeld) vil etter statlig rapportering komme på kommunenes tall (konsemtall) og vi vil lese resultat og gjeld inkludert i kommunens regnskapstall. Det blir likt som det er i dag med KF.

4 Ad risikofaktor nr. 5 - Kommunens risiko i forhold til begrensningene i adgangen til offentlig støtte av næringsvirksomhet Problemstillingen kan ikke ses drøftet. Foretaket er kjent over at det er satt i gang et arbeid med revisjon av Havne og farvannsloven, Kommuneloven og Lov om IKS. Disse prosessene kan ta lang tid, og havnen må uansett forholde seg til gjeldende lovverk. Dersom det etter en revisjon av lovverkene blir innført begrensninger i forhold til offentlig støtte, vil dette sannsynligvis gjelde både KF er og IKS er. Ad risikofaktor nr. 6 Kommunens risiko for at selskapsetableringen ikke vil ivareta kommunens interesser tilfredsstillende Ved at kommunen ikke kan påregne utdelinger fra selskapet, har kommunens interesse i selskapsetableringen kun dersom selskapet vil videreutvikle Mosjøen Havn vesentlig bedre enn kommunen og på den måten ivareta de lokale behov i Vefsn. I dagens Havne og farvannslov er det ikke anledning til å gi utbytte fra havneforetak. Dette kan etter en revisjon endre seg. I notatet påvises at kommunen i dag har gode muligheter til å sikre at havnen utvikles til å ivareta de lokale behov. Kommunen har mulighet til å kunne foreta investeringer som ikke er direkte økonomisk lønnsomme for havneforetaket, eventuelt kan være meget risikofylte, men som vil være viktige for ivaretakelse av lokale behov. Samtidig påvises det i notatet at i det interkommunale selskapet vil Mosjøen havn måtte konkurrere med andre havner om investeringer. Det pekes også på at IKS-et av selskapsrettslige grunner vil ha svært begrensede muligheter til å foreta investeringer som ikke er direkte lønnsomme for selskapet, eventuelt vil være risikofylte. Heller ikke disse problemstillingene kan ses å være blitt drøftet i dokumentene. Et av formålene med selskapet, er å skape et effektivt og rasjonelt selskap som kan legge til rette for aktivitet og næringsutvikling i regionen. Det er styret og representantskapets oppgave å lage strategiplaner og utviklingsplaner for selskapet,

5 l en tenkt sak, der havn IKS utfra en samlet betraktning ikke ønsker å gå inn på et prosjekt som for en eierkommune vil være svært viktig, er det anledning for kommunen å gå sammen med foretaket for å finansiere tiltaket. Med vennlig hilsen Magne Pettersen Rådmann Vefsn Gleinar Tom S. B. Pliinnecke Kommuneadvokat Vefsn kommune Kurt Jessen havn IKS Johansson