Varför tidiga insatser?

Like dokumenter
Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

TIBIR Tidlig innsats for barn i risiko. Implementering av tidiga insatser i Norge

Tidiga insatser för familjer

TIBIR programmet og implementeringen

Barn og ungdom med atferdsvansker hva virker?

Samhandling til barn og unges beste

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR): Positive effekter i barnehage og skole? John Kjøbli

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

Stord 6. februar 2009

2014: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Barne- og ungdomstjenesten

1.0 INNLEDNING Intervensjonens mål og hensikt Modell for barn i risiko og differensierte tiltak 3

Samhandling til beste for barn og unges psykiske helse

«Samhandling til barn og unges beste»

Å sikre bærekraftig miljø: Tiltak rettet mot barn, unge og familier

Levanger kommune Barne- og familietjenesten. Foreldrestøttende tiltak og lavterskeltilbud i Barne- og familietjenesten

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Introduksjon til Parent Management

Lar det ikke bli i familien

Side 2. Hvordan sikre en bærekraftig implementering av evidensbaserte metoder?

Plan for videreføring av PMTO TIBIR

«Jeg passer ikke inn noe sted jeg» Forskning om hva som virker i skolen

Hvordan skape endring i barne- og ungdomstjenestene?

Implementering hvordan omsette kunnskap til praksis

Hvorfor bør kommunene satse på evidensbaserte metoder for barn og familier?

Innhold: Adventstid- Jul & Nytt-år. * Adventstid Jul & Et Nytt-År. * Foreldrerådgiving har god effekt. * Sosial Ferdighetstrening

Last ned Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge - Terje Ogden. Last ned

Nasjonal nettverkskonferanse for PPT-ledere 21. September 2016

Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2015 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

Hvordan forebygge og stoppe oppdragervold - altfor streng grensesetting - i minoritetsfamilier gjennom tilpassede PMTO-prinsipper

Implementering fra forskning til praksis

Hvordan forstå, forebygge og behandle alvorlige atferdsproblemer blant barn og unge?

Elisabeth Askeland, fagdirektør utviklingsavdeling barn: 2016 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

AVTALE OM IMPLEMENTERING AV DEN SKOLEOMFATTENDE MODELLEN POSITIV ATFERD, STØTTENDE LÆRINGSMILJØ OG SAMHANDLING (PALS)

Hvordan samarbeid på tvers av fag og etatsgrenser kan bidra til en god oppvekst for alle barn og unge

Hvordan gjøre kompleksiteten i implementeringsprosessen synlig, forståelig og håndterbar?

ATFERDSVANSKER I SKOLEN

Ledelsene betydning for familie-, barneog ungdomstjenester med høy kvalitet

Psykisk helsearbeid som er og integrert med skolens kjerneoppgaver

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

Innhold. Forord Innledning... 13

Spesialpedagogisk hjelp nå i barnehageloven

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

De Utrolige Årene: Program for foreldre, barn og lærere

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Parent Training Management - Oregon (PMTO) en behandlingsmetode rettet mot foreldre

Foreldreopplæring i Norge

Er du bekymret for ditt barns oppførsel?

Virksomme tiltak ved antisosial atferd hos barn og ungdom

Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats?

PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Tiltakskomponenter. Kapittel 5-1

Hvordan skaber vi de bedste resultater for børn og unge, som er anbragt på døgninstitution?

Tidlig innsats for barn i risiko: Et program for å forebygge og redusere atferdsproblemer

Løv. Innhold: Høst, vinter dikt om løv. Fellesdag for Sosiale ferdighetstrenere og Foreldrerådgivere

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS

Høring fra Moss kommune - Med forskertrang og lekelyst - Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Oversikt over presentasjonen:

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Samhandling til barn og unges beste

Program for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) Rådgiverintervensjonen

Når kort er godt: Tidig innsats for barn i risiko

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Program for foreldreveiledning

Tilskuddsbrev Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis (Atferdssenteret) for 2013

Ruskonferanse Geiranger 5.mai 2009 TIDLIG INNSATS FOR BARN SOM LEVER MED RISIKO

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

2018 Årsrapport fra utviklingsavdeling barn

Tidlig, tilpasset og tilgjengelig hjelp til barn i familier med atferdsvansker

STJØRDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

Dette er de tallene som er registrert på pmto.no Med all sannsynlighet er det høyere tall på grunn av manglende registrering.

Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som bidrar til koordinering av tjenester for barn og unge med sammensatte utfordringer

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Små i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet

Uteseksjonen er et frivillig hjelpetilbud til ungdom mellom 12 og 25 år og deres foreldre.

PALS-konferanse

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Glennes Kurskatalog 2018

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

NOTODDEN-MODELLEN KRAFT

Differensierte tiltak for barn og unge «Noe til alle og mer til de som trenger det»

Barnehagens og skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsatte barn og unge.

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging Velkommen til kickoff-samling

Transkript:

Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1

Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller optimale perioder i små barns utvikling hvor de er særlig avhengig av påvirkninger fra miljøet. Slike perioder er viktige for utvikling av sensoriske systemer, språk og for den sosiale og emosjonelle utviklingen. Barn synes å være spesielt lærevillige og motiverte for å mestre utfordringene på det aktuelle utviklingstrinnet. Forskning og utredninger er samstemte i kravet om ikke lenger å se gjennom fingrene med barns risiko, og tendensen til å «vente og se». 05.12.2012 Side 2

05.12.2012 Side 3

Problemer hos små barn Vansker hos små barn kommer gjerne til uttrykk som problemer med regulering av biologiske funksjoner som søvn og spising, og kan også handle om regulering av følelser og oppmerksomhet, og vise seg som aggressiv atferd, uro og engstelse. Risiko for vedvarende problemer øker med alder. Mens 25 prosent av barn med betydelige symptomer ved 18 måneders alder også har dette når de er 4 år, har 40 prosent av 4-åringer med diagnostiserbare psykiske lidelser fremdeles disse som 10-åringer (FHI, 2009:8). 05.12.2012 Side 4

Manglende rutiner for tidlig avdekking Det synes å være en betydelig underdekning av hjelp til de yngste med få henvisninger til psykisk helsevern, til barnevernstjenesten og til spesialpedagogiske tiltak. Med unntak av helsestasjonene, mangler det i dag gode rutiner for å identifisere små barn som står i fare for å utvikle lærevansker, problematferd, og psykiske eller fysiske helseproblemer. Vanskene viser seg oftest når barn ikke klarer å tilpasse seg skolesituasjonen. 05.12.2012 Side 5

TIBIR tidlig innsats for barn i risiko Side 6

TIBIR - Målgrupper Tiltakene rettes mot foreldre (enkeltvis eller i gruppe), noen ganger mot det enkelte barn og/eller ansatte i skole og barnehage som jobber direkte med barnet, Den primære målgruppen er barn i alderen 3-12 år som er i ferd med eller som har utviklet alvorlige atferdsproblemer. Det omfatter, men begrenser seg ikke til barn som har en atferdsdiagnose, Den sekundære målgruppen er foreldre, ansatte i skoler, barnehager eller andre arbeider med disse barna, Opplæringen retter seg mot ansatte i kommunens helsetjeneste, barneverntjeneste og PP- tjeneste og for én av intervensjonene: ansatte i skoler og barnehage. 05.12.2012 Side 7

TIBIR - Målsetting Målsettingen med TIBIR er å forebygge, behandle og redusere atferdsproblemer blant barn, samt styrke deres sosiale kompetanse, TIBIR har primært en forebyggende målsetting gjennom å være en lavterskel, tidlig intervensjon i kommunene, Videre å gi ansatte og ledere som arbeider med og har ansvar for barn en felles forståelse av hvordan atferdsproblemer oppstår og kan avhjelpes, TIBIR skal være en tiltakskjede der intervensjonene er tilpasset målgruppens behov og forutsetninger. 05.12.2012 Side 8

TIBIR - Teoretisk grunnlag TIBIR bygger på Pattersons (1982) teoretiske modell om sosial interaksjon og sosial læring, og forklarer hvordan en person i en dyade tar i bruk aversive stimuli betinget av atferden til den andre. Foreldreferdigheter påvirker forsterkningsbetingelsene i en familie og derigjennom barnets atferd. SIL-modellen fokuserer også på familiens kontekst som kan påvirke foreldreferdighetene, og dermed indirekte, barns tilpasning. Foreldre kan med gode ferdigheter lære seg å bruke prososiale teknikker for å nøytralisere eller avlede aversive hendelser. 05.12.2012 Side 9

TIBIR intervensjonene Intervensjon Opplæringsprogram Målgruppe og evaluering Antall møter Foreldrerådgivning 3 dagers kurs I bruk av kartleggingsverktøy 9 dager opplæring over ½ år, med ½ års påfølgende opplæringsveileding. Ansatte i kommunen Foreldre (RCT) 3-5 Sosial ferdighetstrening Konsultasjon til ansatte i barnehage og skole PMTO Gruppe 6 dager opplæring over ½ år, kombinert med opplæringsveileding i sosial ferdighetstrening. 4 dager opplæring i konsultasjon for PMTO terapeuter og foreldrerådgivere (ansatte i PPtjenesten) Barn (RCT) 8-10 Ansatte i skole og barnehage (RCT) 2 dager opplæring for PMTO terapeuter Foreldre (RCT) 12 6-8 PMTO behandling Side 10 20 dagers (basisuke + 5 arbeidssemiarer) opplæring kombinert med veiledning over 1 ½ år Foreldre (RCT) 20 30

TIBIR - Opplæringsmoduler TIBIR består av fire hovedmoduler og to påbyggingsmoduler. Hver av modulene består av en intervensjon rettet mot barn og opplæring av personalet som skal gjennomføre denne (kurs, veiledning og materiell). Modul I: Opplæring som PMTO-terapeut Modul II: og identifisering av atferdsvansker Modul III: Grunnkurs i foreldrerådgiving To påbygningsmoduler: Konsultasjon for ansatte i barnehager og skoler Ledelse av foreldregrupper Modul IV: Grunnkurs i sosial ferdighetstrening Den skoleomfattende modellen PALS vil kunne benyttes sammen med TIBIR. 05.12.2012 Side 11

Familier som fikk TIBIR-rådgivning viste mer positive og virksomme foreldreferdigheter, mens barna økte sin sosiale kompetanse og reduserte sin problematferd. Resultatene viste positive effekter på 9 av i alt 12 resultatmål. Særlig økte TIBIR-rådgivningen den positive foreldreatferden og reduserte bruk av streng disiplin. I motsetning til PMTO behandlingen var det her ingen indikasjoner på positive overføringseffekter til skole.

Evaluering av PMTO-foreldregrupper for mødre med etnisk minoritetsbakgrunn I en RCT ble det dokumentert at somaliske og pakistanske mødre og deres barn hadde utbytte av å delta i «kultursensitive» PMTO foreldregrupper over 18 samlinger á to timer (Bjørknes & Manger).

Implementering av TIBIR intervensjonene Modulene kan implementeres trinnvis avhengig av kommunens behov, ressurstilgang og kapasitet, Atferdssenteret ved Utviklingsavdelingen for barn har et nasjonalt implementeringsteam som består av et sentralt team og 13 medarbeidere (PMTO koordinatorer og konsulenter) i fem regioner, En formell kontakt med kommuneledelsen følges av et tilretteleggingsmøte der det lages en implementeringsplan inkludert en intensjonsavtale, Kommunen fristiller 3 personer som utdannes til PMTO terapeuter og som sammen med undervisere, veiledere og konsulenter for kommunalt ansatte som får opplæring i de øvrige modulene.

Utviklingsavdelingen for barn ved Atferdssenteret: -Elisabeth Askeland -Anett Apeland -Terje Christiansen Implemen -tering Et nasjonalt implementeringsteam som består av utviklingsavdelingen for barn og 13 PMTO koordinatorer og konsulenter i fem regioner, 431 kommuner 19 fylker 5 regioner Slide 15

Status for opplæring (2011) 44 114 553 213 113 Foreldrerådgivning Konsultasjon Ferdighetstrening Foreldregrupper 1037 aktive utøvere i kommunene 75 kommuner deltar i implementeringen

TIBIR opplæring og implementering Kandidatene godkjennes etter endt opplæring på bakgrunn av 85 % fremmøte samt at de har mottatt veiledning på to egne saker. Kvalitetssikringen av opplæringen skjer regionalt. Det stilles kvalitetskrav til opplæringen, veiledningen og til deltakelse i vedlikeholdsaktiviteter etter opplæring, samt til den enkelte praktikers saksmengde. Opplæring, materiell, veiledning og veiledning etter opplæring er gratis for kommunene, men de må dekke kostnader knyttet til reise og eventuelt opphold. 05.12.2012 Side 17

Tidlig innsats for barn og familier Gjennom individuell tilrettelegging kan barn øve på og praktisere språk og begreper, motorikk og kommunikasjonsferdigheter, sosiale ferdigheter og reguleringsferdigheter. En viktig del av det forebyggende arbeidet handler også om å bistå foreldre og barnehagepersonell med råd og veiledning om hvordan de best kan stimulere og oppmuntre til økt mestring. Forskning dokumenterer positive påvirkninger fra tidlig intervensjon i form av 1) strukturerte, intensive programmer og 2) et kompetent personale som har fått god metodeopplæring.

Tidlig avdekking og tidlig intervensjon Med god toleranse for individuelle variasjoner kan en identifisere barn som trenger utredning og hjelp. Tidlig screening, kartlegging og utredning kan bidra til å dempe bekymring og utelukke risikofaktorer, og samtidig sørge for at alvorlige signaler tas på alvor. Tidlig avdekking uten tidlig intervensjon har liten hensikt. Om man identifiserer og gir hjelp til barn som hadde klart seg uansett, dreier innsatsen seg om lite inngripende tiltak som stimulering, trening, oppmuntring og støtte til å mestre viktige utviklingsoppgaver. 05.12.2012 Side 19

Takk, det var det hele! 12/5/2012 Side 20 The Norwegian Center for Child Behavioral Development