OMRÅDEREGULERING FLISA ØST, DEL 4 ÅSNES KOMMUNE PLANPROGRAM arkitektbua as mai 2015 side 1
Innhold 1.0 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold 1.3 Tidligere vedtak i saken 1.4 Krav om konsekvensutredning SIDE 3 2.0 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel oppstart, planprogram 3.0 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer 3.2 Gjeldende reguleringsplaner 3.3 Tilgrensende planer 3.4 Temaplaner 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer 4.0 Beskrivelse planområdet, eksist. forhold 4.1 Beliggenhet 4.2 Dagens arealbruk 4.3 Stedets karakter 4.4 Landskap 4.5 Kulturminner og kulturmiljø 4.6 Rekreasjonsverdi/rekreasjonsbruk 4.7 Trafikkforhold 4.8 Barns interesser 4.9 Universell tilgjengelighet 4.10 Teknisk infrastruktur 4.11 Grunnforhold 4.12 Støyforhold 4.13 Risiko og sårbarhet (eksisterende situasjon) 4.14 Næring 5.0 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk 5.2 Oppdatering av gjeldende plan 5.3 Boligmiljø/bokvalitet 5.4 Parkering 5.5 Tilknytning til infrastruktur 5.6 Trafikkløsning 5.7 Universell utforming 5.8 Uteoppholdsareal 5.9 Avbøtende tiltak/løsninger ROS 5.10 Rekkefølgebestemmelser 6.0 Utredningsbehov 6.1 Konsekvensutredning 6.2 Tidsplan for gjennomføring 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 7.0 Innkomne innspill 14 arkitektbua as mai 2015 side 2
1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Åsnes kommune ønsker å oppdatere gjeldende reguleringsplan i henhold til ny plan og bygningslov og vedtak i formannskapet, samt fjerne tidligere regulert parallellgate til Kaffegata. Planen skal bearbeides i henhold til innspill fra grunneiere og planmyndigheter. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagstiller er Åsnes kommune representert ved driftssjef Ove Johnny Dybendal og saksbehandler Geir Udnæseth. Plankonsulent er Arkitektbua as v/ Landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen og arealplanlegger Øivind Løken. Følgende eiendommer inngår i planområdet: 109/85, 109/230, 109/112, 109/249, 109/398, 109/250, 109/333, 109/83, 95/182, 95/141, 95/283, 95/43, 95/95, 95/33, 95/4, 95/32, 95/94, 95/96, 95/227, 95/29, 95/42, 95/109, 109/220, 109/168, 109/187, 109/186, 109/281, 109/212, 109/169, 109/337, 95/36, 95/31, 109/170, 95/30, 95/26, 109/163, 109/9, 109/171, 109/208, 109/164, 109/114, 95/8, 95/46, 95/58, 95/45, 109/152, 109/153, 109/175, 109/158, 109/165, 109/172, 109/402, 109/375, 109/173, 109/401, 109/154, 109/155, 109/296, 109/387, 109/159, 109/166, 109/246, 109/174, 109/75, 109/160, 109/167, 109/1, 109/214, 109/218, 109/157, 109/200, 109/265, 109/211. 1.3 Tidligere vedtak i saken Vedtak om å starte opp denne reguleringsplanen ble fattet i formannskapets møte den 10.2.2014, saksnr FSK-009/14. Gjeldende reguleringsplan for området trådte i kraft 23.04.90 (Planid 198002). 1.4 Krav om konsekvensutredning Planforslaget vil samsvare med overordnet plan og jf referat fra oppstartsmøte vil ikke planen utløse krav om konsekvensutredning etter forskrift om KU, vedlegg I og II. 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. planprogram Planarbeidet skal varsles ihht kravene i Plan og bygningsloven hvorav dette planprogrammet skal følge med ved varsling av oppstart til høringsmyndigheter, grunneiere og naboer. Planprogrammet skal godkjennes i formannskapet og utgjør rammene for hva som bør utredes og vektlegges ved utforming av plandokumentene. Planid er 201501. arkitektbua as mai 2015 side 3
3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel, samt kommunedelplan Flisa Kjellmyra Sønsterud. Rådhuset Butikk/service Åsnes v.g.s. Åsnes u.skole Flisa skole Myrmoen Flisa Glomma Utsnitt av kommuneplan, Flisa m/angivelse planområde arkitektbua as mai 2015 side 4
Kommuneplanen har følgende arealformål innenfor planområdet: - Boliger - Forretning/kontor - Felles lekeareal - Felles parkeringsplass - Gang-/sykkelvei - Allmennyttig formål - Anlegg for idrett og sport - Offentlig friområde - Kjørevei 3.2 Gjeldende reguleringsplaner Planområdet er per i dag omfattet av en eldre reguleringsplan, Flisa del 4, som ble vedtatt 23.04.1990 med planid 198002. 3.3 Tilgrensende planer Planområdet grenser mot øst og nord-vest til eldre reguleringsplan for Kaffegata, mot nord til eldre reguleringsplan for Solør videregående skole og mot nord-øst til eldre reguleringsplan for Sundmoen/Myrmoen 4. Mot sør grenser reguleringsplanen mot eldre reguleringsplan for Flisa del 3, som trådte i kraft i 1984. 3.4 Temaplaner Kommunedelplan Energi og klima for Åsnes kommune o Her er bl.a. klare føringer om kartlegging/konvertering av alle oljefyringsanlegg i kommunen og etablering av lokale verdikjeder for fornybar varme. Trafikksikkerhetsplan for Åsnes kommune o Har ikke spesielle registreringer eller tiltak som berører planområdet, foruten at Plan- og kommunalteknisk avdeling er ansvarlig for å sette krav til detaljplanlegging og rekkefølge ved gjennomføring, hensyn til tilpassing til eksisterende vegnett og trafikkmønster m.v. i reguleringsplaner. Hovedplan for vann og avløp o Denne er under revisjon. 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Følgende rikspolitiske retningslinjer skal legges til grunn: - Samordnet areal- og transportplanlegging (T-5/93) - Om barn og planlegging (T-2/08) - Barn og planlegging (T-1/95) - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) - Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) arkitektbua as mai 2015 side 5
4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold VG skole Butikk/ service Butikk/ service Forsamlings lokale Parkering Idrettsplass Butikk/ service B.skole BOLIGOMRÅDE BOLIGOMRÅDE Myrmoen Kart Flisa sentrum med angivelse av planområdet og div. sentrumsfunksjoner 4.1 Beliggenhet Planområdet er på 128 daa og ligger på østsiden av hovedgata i Flisa, Kaffegata og sør. arkitektbua as mai 2015 side 6
Boligene i området har derfor kort vei til div. butikker/ service, idrettsplass og både barne-, ungdoms-, og videregående skole. 4.2 Dagens arealbruk Rådhuset Åsnes v.g.s. Åsnes u.skole Butikk/service Idrettsplass Flisa skole Butikk/service Boliger Myrmoen Flisa Ortofoto, dagens situasjon innenfor planområdet. arkitektbua as mai 2015 side 7
Dagens arealbruk: - Idrettsplass med to fotballbaner (11-er og 7-er), klubbhus/forsamlingslokale og parkeringsplass i nord-øst. - Butikker/service langs Kaffegata, Tetenvegen og Idrettsvegen - Boligområder. 4.3 Stedets karakter Planområdet framstår i sør-øst som et godt etablert landsens eneboligområde, men innehar samtidig en rekke sentrumsfunksjoner i vest hvor området grenser mot Kaffegata med sine butikker og spisesteder. Med idrettsplass, tilhørende forsamlingslokale og parkeringsplass i nord, som nærmeste nabo til skoleområdet og som del av Flisa sentrum som er det største handelssentrum i Solørregionen, har planområdet et betydelig urbant preg. 4.4 Landskap Landskapet er en del av en typisk flat elveslette midt i en stor og åpen dalformasjon, med gode solforhold og typisk innlandsklima. Elvene Glomma og Flisa har gjennom årenes løp skåret seg ytterligere ned i landskapet slik at Flisa sentrum ligger på en forhøyet slette avgrenset av relativt bratte skrenter ned mot elvene mot øst, sør og vest. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke kjent automatisk fredede kulturminner i området. Ettersom dette er et mer eller mindre fullkultivert område vil det være små sjanser for å finne fornminner her. 4.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Idrettsplassen med sentral beliggenhet i forhold til skoler og boområder er et viktig anlegg for idrett og rekreasjon. Området har også stiforbindelser flere steder ned skråningen til Myrmoen som er et fint turterreng i nærområdet. 4.7 Trafikkforhold Planområdet omkranses av følgende gater: Kaffegata mot vest, Tetenvegen, Idrettsvegen og Skolevegen i nord. Haakon Trangsruds veg, Kristian Haugs veg og Ola Hammerstads veg er de andre vegene av noe størrelse i området. Idrettsvegen og Haakon Trangsruds veg gir adkomst til mange av boligene i området sør for idrettsplassen og til næringslokalene som ligger øst for Kaffegata. Veiene går parallelt med Kaffegata. Kaffegata er hovedgata gjennom sentrum og er opparbeidet med fortau på begge sider. arkitektbua as mai 2015 side 8
Planområdet med tilgrensende trafikkområder er oversiktlige og ikke spesielt ulykkesbelastet. Det er imidlertid en risikofaktor at riksveg 2, som er gjennomfartsåren for trafikk mellom Elverum og Kongsvinger går gjennom Flisa sentrum. Riksveien har mye tungtrafikk og spesialtransport med farlig gods (jf. Trafikksikkerhetsplanen). Fra vestsiden av Glomma og gjennom Flisa sentrum går fylkesveg 206 helt til Sverige. Denne veien blir også brukt mye av tungtransport. Rv2 har i følge Statens vegvesens vegkart en midlere årsdøgntrafikk (ÅDT) på 4900 gjennom Flisa, mens Fv 206 har en midlere ÅDT på 5611. Det er bussholdeplass langs riksvei 2 nord for planområdet. 4.8 Barns interesser Planområdet utgjør et viktig område for barn og unge både i forbindelse med skole og fritid. 4.9 Universell tilgjengelighet Området er flatt og byr i utgangspunktet ikke på store utfordringer, men det er viktig å kvalitetssikre dette i forbindelse med nybygg. 4.10 Teknisk infrastruktur Tilknytning til vann, avløp og trafo er på plass for dagens bruk, men hovedplan for vann og avløp er for tiden under revisjon. Fjernvarmeutbygging pågår i området og en rekke private og offentlige bygg skal etter hvert kobles på (skolene, Åsnes-hallen, flere næringsbygg i Kaffegata etc.). 4.11 Grunnforhold Kvartærgeologien består i sin helhet av elveavsetning med sannsynligvis stor mektighet. Dette vil stort sett være sand og grus, men kan også inneholde siltmasser. Normalt er dette en god og stabil byggegrunn. 4.12 Støyforhold Kaffegata har noe trafikkstøy grunnet en midlere ÅDT på 5611 på Fv 206 gjennom Flisa. 4.13 Risiko- og sårbarhet (eksisterende situasjon) Relevante forhold: Beredskap og ulykkesrisiko: Ingen kjente forhold. Andre relevante ROS tema er ikke registrert. 4.14 Næring Til tross for nærhet både til Elverum og Sverige har handelsnæringen klart konkurransen godt, jf. Åsnes kommunes næringsplan. Likevel er handelslekkasjen på noen felter større enn nødvendig, og det er et mål å rette opp dette. arkitektbua as mai 2015 side 9
Næringsplanen har følgende føringer/ tiltak for Flisa sentrum: Målsetning Landsbyen Flisa videreutvikles. Utviklingen skal skje i dialog med lokalt næringsliv og innbyggerne, og profilering av Landsbyen Flisa bør skje i samhandling mellom kommune og næringsliv. Strategi Flisa sentrum og Kaffegata bør fortettes, og næringsvirksomhet etableres på hele Flisaplatået. Det legges opp til arrangements-/aktivitetsområder og lekeplass for å få et levende sentrum. Betegnelsen "Landsbyen Flisa Ekte landsbyliv" innarbeides ved aktiviteter i markedsføring. Det bør lages en plan for bruken av området omkring videregående skole, ungdomsskolen, barneskolen og Åsneshallen. Etablering av Skjoldmøyapark (i Styggdalen) bør vurderes. Det må arbeides for å engasjere prosjektleder for utvikling av Landsbyen Flisa. 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Planlagt arealbruk I gjeldende reguleringsplan for området er det regulert en parallellgate til Kaffegata (markert med rødt). Denne skal fjernes gjennom planarbeidet. arkitektbua as mai 2015 side 10
5.2 Oppdatering av gjeldende plan Gjeldende plan er en eldre reguleringsplan og man ønsker gjennom planarbeidet å oppdatere planen i henhold til ny plan og bygningslov. Siden planen er 25 år gammel vil det også være naturlig å oppdatere planbestemmelsene slik at de er bedre tilpasset dagens situasjon. I gjeldende planbestemmelser åpnes det opp for å innrede «nødvendige boliger» i byggene som står på areal som er regulert for forretninger og kontor. Når formannskapet vedtok å revidere reguleringsplanene for Flisa øst var det i forbindelse med en søknad om å omdisponere en etasje i et næringsbygg til boligformål. Vurderinger rundt hvorvidt det er hensiktsmessig å endre planbestemmelsene og åpne opp for slike løsninger utover på dispensasjonsbasis vil også være en del av planprosessen. 5.3 Boligmiljø/bokvalitet Det er ikke spesielle planer for eksisterende boligområder, men det skal lages reguleringsbestemmelser som ivaretar muligheter for noe fortetting samt krav ihht ny PBL og div. aktuelle retningslinjer/veiledere. 5.4 Parkering Parkeringsdekningen i området må gjennomgås i forbindelse med en evt. fortetting. 5.5 Tilknytning til infrastruktur Tilknytning for vann og avløp, telefoni, bredbånd og strøm er på plass for dagens bruk. Tilknytning for eventuelle nybygg, fortetting og liknende belyses gjennom reguleringsprosessen. 5.6 Trafikkløsning Se på behov i forbindelse med evt. nye tiltak og sjekke framkommelighet for utrykningskjøretøy. 5.7 Universell utforming Det vil være et krav med hensyn til byggeforskriftene og et viktig prinsipp at en får løst nye byggeprosjekter i henhold til gjeldende krav til universell utforming både mtp bygg og uteområder. Dette må innarbeides i planbestemmelsene. 5.8 Uteoppholdsareal Det er viktig å påse at det er et tilbud for lek og opphold i forbindelse med boligene. Skoleområde og idrettsplass utgjør et tilbud for barn og ungdom, men det bør vurderes innpassing av nærlekeplass for de minste barna i sør og evt. i forbindelse med skole- /idrettsområdet. 5.9 Avbøtende tiltak/løsninger ROS I den grad det avdekkes ulemper for omgivelsene må det innarbeides avbøtende tiltak. arkitektbua as mai 2015 side 11
5.10 Rekkefølgebestemmelser Evt. behov for styring av byggeprosjekt gjennom rekkefølgebestemmelser må avklares gjennom reguleringsplanen. Rekkefølgekrav er først og fremst aktuelt med tanke på vann- og avløpsnett. arkitektbua as mai 2015 side 12
6.0 Utredningsbehov 6.1 Konsekvensutredning Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning etter konsekvensutredningsforskriften, men det skal foretas en konsekvensvurdering etter pbl. 4-2, samt utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). 6.2 Tidsplan for gjennomføring Forventet vedtatt ny reguleringsplan 2016. Tidsplan for gjennomføring av planprosessen Saksgangen må forholde seg til plan- og bygningsloven som bla har prosedyrer for annonsering av oppstart av planarbeid, krav om utarbeiding av planprogram og høringsfrister. Nedenfor er grovt angitt en sannsynlig framdrift i saken forutsatt at det ikke dukker opp uforutsette utfordringer. PLANER / AKTIVITETER 2015 2016 KOMMENTAR Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Innledende arbeid - Oppstartsmøte - Planprogram - Annonsering planarbeid og utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn - Høring 6 uker - Bearbeiding planprogram - Planprogram vedtak i FS 21.januar 2015 April 2015 Mai 2015 Varsel om oppstart skjer samtidig med utleggelse av planprogrammet til offentlig ettersyn. Juni 2015 August 2015 Forslag arealplan - Planbeskrivelse Innsending Åsnes kommune Oktober 2015 - Reguleringsbestemmelser - Plankart Politisk behandling - 1. gangs behandling FS - Offentlig ettersyn 6 uker - 2. gangs behandling FS - Kommunestyrebehandling Oktober/ november 2015 Desember/ januar 2015/ 2016 Februar 2016 Februar/ mars 2016 arkitektbua as mai 2015 side 13
7.0 Innkomne innspill Merknader (sammendrag av merknadene gjengis eller tas inn som vedlegg til planprogrammet). PAR/ØL 06.05.2015 arkitektbua as mai 2015 side 14