VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5

VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING KAP. 9 I KOMMUNAL HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOV 9-5, tredje ledd bokstav b og c se rød skrift 1.4, 1.5, 2.8, 3.6 og 4.2 Alle lovhenvisninger er til denne loven, med mindre annet er oppgitt. I henhold til nytt lovverk Kap. 9 i Lov om sosiale tjenester kan det etter 9-5 tredje ledd bokstav b og c fattes vedtak om bruk av tvang og makt i følgende tilfeller: bokstav b) planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner bokstav c) tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet, herunder opplærings- og trenings-tiltak. 9-7 om kommunens saksbehandling beskriver i andre, tredje og fjerde ledd hvordan slike vedtak skal treffes og saksbehandles videre. Fylkesmannens utarbeidede skjema for vedtak tilfredsstiller lovens krav med hensyn til hva som skal nedtegnes. Det anbefales derfor at kommunene og bydelene tar dette i bruk. Hvem fyller ut skjemaet? Skjemaet fylles ut av daglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket, for eksempel leder av arbeidslag eller fagkonsulent som er tilknyttet brukers bolig. Hvis kommunen har andre fagpersoner med overordnet ansvar, bør disse trekkes inn i arbeidet. Vedtaket treffes av den som har det overordnet faglige ansvaret for tjenesten i kommunen / bydelen, jf. 9-7 andre ledd. Se også rubrikk 5/6 i skjemaet. Før utfyllingen av skjemaet forutsettes det at helseforetakenes spesialisthelsetjeneste har evaluert tjenestene og deltatt aktivt som samarbeidspartner i prosessen fram mot tiltak etter kap. 9. Likedan forutsettes det at brukeren, pårørende og verge er informert om tiltaket gjennom hele prosessen. Vedrørende utfylling av skjemaet Mest mulig informasjon bør skrives inn i rubrikkene, men for enkelte av rubrikkene vil det være naturlig med vedlegg, henvis da i rubrikken til vedleggslisten som ligger bakerst i skjemaet. 1 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

Skjemaet er utformet slik at det kan lastes ned fra Internett og brukes aktivt, dvs. at rubrikkene kan utvides etter behov. Skjemaet finnes på adressen: www.fylkesmannen.no, søk på tvang og makt og utviklingshemming. Saksgang Det er overordnet faglig ansvarlig for Kap. 9 i kommunen/bydelen, som fatter vedtak om tiltak etter 9-5 tredje ledd bokstav b og c, jf. 9-7 andre ledd. Etter at kommunen/bydelen har fattet vedtak, skal det sendes Fylkesmannen for overprøving, jf. 9-8. Vedtaket skal samtidig sendes til spesialisthelsetjenestene, verge og pårørende. Alle disse kan gi uttalelse til Fylkesmannen med frist én uke fra vedtaket er mottatt, jf. 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c, jf. 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Fylkesmannen skal gi vergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter 9-11 andre ledd. Saksgangen i slike vedtak er ellers beskrevet i 9-7 tredje og fjerde ledd. Vedtaket kan ikke iverksettes før det er godkjent av Fylkesmannen. 1. Personopplysninger 1.1 Hvem gjelder tiltaket for? Er brukeren umyndig? Har tjenestemottageren verge? Hvis bruker ikke har fått oppnevnt verge, må det tas initiativ til å få dette ordnet. Det er lovpålagt at vedkommende skal ha oppnevnt verge dersom det anses aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt, jf. 9-3 tredje ledd. Se også 9-3 andre ledd, 9-7 fjerde ledd, 9-8 andre ledd, 9-11 første ledd, 9-12 andre ledd. Når det er aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt, krever loven at det skal oppnevnes en verge (jf. 9-3 tredje ledd). Hvis brukeren ikke har fått oppnevnt verge, må kommunen begjære at det oppnevnes en. Det må framgå særskilt at vergens mandat omhandler oppgaver etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kap.9. Legg ved kopi av vergeoppnevnelsen. Se også 9-3 andre ledd, 9-7 fjerde ledd, 9-8 andre ledd, 9-11 første ledd, 9-12 andre ledd. Verge er ikke tillagt noen formell beslutningsrett, men disse skal være brukerens talsmann under saksforberedelse. Dette betyr at de har krav på å bli gjort kjent med kommunens beskrivelser og vurderinger, og skal gis anledning til å uttale seg før det blir truffet vedtak i saken. 2 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

1.2 Brukerens pårørende Som pårørende regnes ektefelle, samboer, myndige barn, foreldre, myndige søsken og besteforeldre i angitt prioritert rekkefølge med mindre særlige grunner foreligger, jamfør 9-3 fjerde ledd. Hvis pårørende ikke ønsker å benytte retten til innsyn og medvirkning, kan de reservere seg mot dette. Skriftlig dokumentasjon på dette må i så fall legges ved vedtaket. Reservasjonsretten gjelder ikke hvis pårørende er oppnevnt som verge. Foreldre er pårørende til personer under 18 år. Se også 9-3 andre ledd, 9-7 fjerde ledd, 9-8 andre ledd, 9-11 første ledd, 9-12 andre ledd. Pårørende er ikke tillagt noen formell beslutningsrett, men disse skal være brukerens talsmann under saksforberedelse. Dette betyr at de har krav på å bli gjort kjent med kommunens beskrivelser og vurderinger, og skal gis anledning til å uttale seg før det blir truffet vedtak i saken. 1.3 Hvilke medisinske diagnoser foreligger og hvordan er brukerens helsetilstand? Reglene i dette lovverket gjelder kun personer med diagnosen psykisk utviklingshemming, jamfør 9-2 første ledd. Denne diagnosen skal bekreftes fra ansvarlig lege gjennom vedlagt epikrise, journalnotat eller lignende. Eventuelle andre relevante medisinske diagnoser bør også settes opp. Ansvaret for diagnostisering ligger hos spesialisthelsetjenesten. Både fysisk og psykisk helse. Ivareta personens sykehistorie. Krav til dokumentasjon? 1.4 Hvilke enkeltvedtak foreligger (jf. 9-2 første ledd) Vedtak om tvang og makt kan fattes som ledd i tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Du må dermed bekrefte at det er fattet enkeltvedtak om dette. Vedtak etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-2 nr. 6 a-d. Legg ved kopi av løpende vedtak. 1.5 Antall skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner For hvilken tidsperiode? Det siste året? 3 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

2. Opplysninger om bruker og tiltakene det er fattet vedtak om 2.1 Hvilke type tiltak fattes det nå vedtak om? Vedtaket kan inneholde flere ulike tiltak, kryss av for de aktuelle. Det er anledning til å iverksette 3 typer tiltak etter bokstav b og 4 etter bokstav c. Bokstav b) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner. De vanligste tiltakene her vil være fysisk stopping og holding for å hindre eller begrense utagerende og / eller selvskadende atferd. Skjermingstiltak vil også kunne bli benyttet her, jamfør 9-6 andre ledd. Bokstav b) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner med bruk av mekaniske tvangsmidler, jamfør 9-6 første ledd. Bokstav b) Planlagte skadeavvergende tiltak i gjentatte nødsituasjoner med bruk av inngripende alarmsystemer, jamfør 9-2 andre ledd. Bokstav c) Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov for mat og drikke, påkledning, hvile, søvn, hygiene og personlig trygghet. Bokstav c) Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov med bruk av mekaniske tvangsmidler, jamfør 9-6 første ledd. Bokstav c) Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov med bruk av inngripende alarmsystemer, jamfør 9-2 andre ledd. Bokstav c) Tiltak for å dekke brukerens grunnleggende behov, herunder opplærings- og treningstiltak. Her vises det til 9-6 tredje ledd om særlige grenser. Vedtaket kan inneholde flere ulike tiltak, kryss av for de aktuelle. Se eventuelt rundskrivet IS-10/2015 s. 86-89 for mer utdypende informasjon om de ulike tiltakene. 2.2 Gi en beskrivelse av tiltakene som skal iverksettes etter Kap. 9. Gi en faglig begrunnelse Her skal du beskrive hvilke tiltak som skal gjennomføres. Beskriv hvordan dere konkret vil gjennomføre tiltaket / tiltakene og hvilke prosedyrer som skal følges. Valg av tiltak må begrunnes faglig. Legg ved aktuelle rutinebeskrivelser. Se 9-7 tredje ledd bokstav c. Det skal gis en presis beskrivelse av tiltaket, hvilke former for tvang eller makt som skal benyttes, og fremgangsmåte i de aktuelle situasjonene. Beskrivelsen må inneholde en spesifisering av den atferden som utløser prosedyren, samt når det utløsende problem anses som over og prosedyren skal avsluttes. Gi videre en beskrivelse av hvilke metodiske tilnærminger en vil benytte seg av, samt hvilke delmål som angis. Det skal gis en faglig begrunnelse for disse valgene. 4 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

2.3 Hvor skal tiltakene gjennomføres? Skriv inn hvor tiltakene skal gjennomføres, for eksempel i egen bolig, på offentlig sted, i jobb/aktivitet osv. Hvis det er flere typer tiltak (jf. rubrikk 2.1), må du spesifisere hvilke tiltak som gjelder hvor. Her skrives inn de arenaene der tiltaket skal gjennomføres, dersom det er flere typer tiltak; se rubrikk 2.3, må det spesifiseres hvilke tiltak som gjelder på de ulike arenaer. Det føres også opp om tiltaket skal gjennomføres i bolig, dagsenter eller andre arenaer der det vil være hensiktsmessig. Det er viktig at tiltaket ikke gjennomføres på steder hvor personene kan påføres skade som en konsekvens av tiltaket, f.eks i trapper, trange rom o.l. Det må komme fram hvor tiltaket skal anvendes og det kan gjerne anføres hvor det ikke skal benyttes. Ivaretakelse av integritet. 2.4 a Gi en beskrivelse av brukerens generelle situasjon og gi en faglig begrunnelse av denne jf. 9-7 tredje ledd pkt. b Her skal du beskrive brukerens nåværende situasjon, funksjonsnivå og tjenestetilbud. Legg også ved individuell plan og eventuelt andre relevante dokumenter. Se også forskrift til individuell plan i Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenester i kommunen. Det er et krav at en sak skal være så godt opplyst som mulig før det fattes vedtak, jf. forvaltningsloven 17 første ledd. Det skal gis en redegjørelse for bakgrunnen for saken, og for brukerens generelle livssituasjon. Dette innebærer bl.a. krav til kartlegging og analyse av brukerens totale livssituasjon og tjenestetilbud, hvor vedkommendes interesser, ressurser og problemer framkommer. Bolig, arbeid, kommunikasjon, transport, helse, ADL, atferd er områder som bør beskrives. 2.4 b Gi en spesifikk beskrivelse av atferden og hvorfor det er nødvendig å fatte vedtak om bruk av tvang og makt. Redegjør for omfanget og gi en faglig vurdering Beskriv hva som gjør det nødvendig å iverksette tvangstiltak. Hva er brukers atferd? Gi en faglig vurdering av denne situasjonen/atferden. Beskrivelsen skal gi et helhetsbilde av hvilke forhold som har betydning for de tiltakene som skal iverksettes. Årsaken til atferden er et viktig punkt i vurderingen, både de direkte utløsende og eventuelle bakenforliggende årsaker. På bakgrunn av registreringer (meldinger) redegjøres det for forekomsten av atferden. Den faglige vurderingen skal støtte opp under beskrivelsen. 5 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

2.5 a Beskriv hvorfor eller på hvilken måte det vurderes å foreligge fare for vesentlig skade Hjemmel for bruk av tvang og makt foreligger bare når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade. Det må derfor beskrives hvordan dette vilkåret er oppfylt, jfr. 9-5. Vesentlig skade er særlig knyttet til disse tilfellene: at bruker påfører seg selv eller andre fysisk skade at bruker får psykiske skader at bruker har sosialt fornedrende atferd at bruker krenker andre personers integritet at bruker forårsaker materielle skader på egen eller andres eiendeler At skaden må være vesentlig, innebærer at den må ha et betydelig omfang og/eller ha alvorlige konsekvenser. Det er ikke avgjørende om atferden er avvikende eller uvanlig. Det må være rom for uortodoks opptreden, og det må aksepteres at tjenestemottakeren har et avvikende syn på f eks orden og spisevaner. Se for øvrig rundskrivet IS-10/2015 s. 73-77. 2.5 b Hvilket forebyggende arbeid er gjort, og hvordan har det fungert? Hvilke forebyggende tiltak skal videreføres? Tiltakene skal forebygge bruk av tvang, og de skal være prøvd før det gjøres vedtak om tvang og makt, jf. 9-5 første ledd. Det skal beskrives forebyggende tiltak ut fra kravene som er satt i 9-4. Disse forebyggende tiltakene skal innebære at det legges til rette for minst mulig bruk av tvang, det vil si være tiltak som kommer i forkant av vilkåret om andre løsninger, jamfør 9-5 første ledd og som mer er knyttet direkte opp mot tiltak med bruk av tvang og makt, se neste rubrikk. Forebyggende tiltak er blant annet tilretteleggeling av tjenestetilbudet etter 9-1 annet ledd, samt at det kan være tiltak som tilrettelegging av fysiske rammebetingelser og / eller endring i bruk av personale. Eksempler på forebyggende tiltak: - tilrettelegging av tjenestetilbudet etter 9-1 andre ledd - tilrettelegging av fysiske rammebetingelser - endring i bruk av personale - opplæring av ansatte - vurdere tilnærming til kommunikasjon og samhandling Beskriv også hvilke av de forebyggende tiltakene som er tenkt videreføres og hvorfor. 6 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

2.5 c Hvilke andre løsninger er prøvd, og hvordan har disse fungert? Hvilke andre løsninger skal prøves ut i vedtaksperioden? Det er et vilkår etter 9-5 første ledd at andre løsninger enn bruk av tvang og makt skal være prøvd før tiltak etter kap. 9 settes i verk. Du må derfor beskrive hvilke andre løsninger som er blitt prøvd, og hvilken effekt disse har hatt. Slike løsninger eller tiltak er mer direkte rettet mot de problemene og den atferden som dette vedtaket omfatter. Eksempler på dette kan være: å fjerne seg fra bruker i situasjonen senke kravene i situasjonen tilby andre aktiviteter eller goder Kravet om å prøve eller sette i verk andre løsninger før bruk av tvang og makt kan bare fravikes i særlige tilfeller, og det skal i så fall gis en begrunnelse jamfør 9-5 første ledd. Beskriv også hvilke av de andre løsningene som er tenkt videreføres i vedtaksperioden og hvorfor. 2.6 Under hvilke forhold skal tiltaket avbrytes? Ut fra kravene i 9-9 fjerde ledd skal tiltaket vurderes kontinuerlig og avbrytes straks dersom: vilkårene for vedtaket ikke lenger er til stede det viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser uforutsette, negative virkninger. Det skal derfor på forhånd være angitt hvilke forhold som gjør at tiltaket skal avbrytes. Det må være tydelige og kjente beskrivelser av kriteriene for avbrytelse og hvordan tjenesteyterne skal forholde seg til dette. 2.7 Hvor lenge skal tiltaket vare? jf. 9-7 tredje ledd bokstav d Vedtak kan treffes for inntil 12 måneder om gangen, jamfør 9-7 andre ledd. Vedtaket gjelder fra Fylkesmannens dato for overprøving. Det kan gjøres vedtak for inntil tolv måneder om gangen, jf. 9-7 andre ledd. Dette er de absolutte yttergrensene for vedtakets varighet. Det vil være mulighet til å forlenge perioden når det opprinnelige vedtaket løper ut. Det er ikke satt noen grense for hvor mange ganger vedtaket kan forlenges eller den samlede varigheten av vedtaket. Det er avgjørende i forhold til varigheten at det stilles strenge krav til løpende evaluering og tilsyn med tiltaket. Tiltaket skal avbrytes straks, dersom det viser seg ikke å ha de forutsatte konsekvenser, eller det har uforutsette, negative virkninger. 7 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

2.8 Gi en bekreftelse på at kravet til faglig og etisk forsvarlighet er oppfylt, jfr. 9-5 andre ledd jf. 9-7 tredje ledd bokstav e 9-5 andre ledd understreker at tiltakene skal være faglig og etisk forsvarlige. Her skal du bekrefte og beskrive på hvilken måte disse vilkårene er oppfylt. Tiltak kan bare benyttes når det er faglig og etisk forsvarlig. I vurderingen skal det legges særlig vekt på graden av inngrep i brukerens integritet og verdighet. I tillegg må de inngrepene som foretas, ikke gå lenger enn det som er nødvendig for formålet, og de må stå i forhold til det formål som skal ivaretas. Faglig forsvarlighet handler spesielt om hvilke metoder og virkemidler som er valgt, og hvordan tiltakene er utformet. Tiltakene må gjennomføres i henhold til målsettingen og med personale som er kvalifisert til dette, jf. opplysningene i rubrikk 2.5. Etisk forsvarlighet handler spesielt om hvor mye tiltaket griper inn i brukerens liv. Tiltakene må ikke gå lenger enn det som er nødvendig, og må stå i forhold til det formålet som skal ivaretas. Se også rundskrivet IS-10/2015 s. 80-84 for mer utdypende informasjon om faglig og etisk forsvarlighet. Det må gis en faglig begrunnelse for valg av tiltak, herunder kunnskaper om effekten og bivirkninger. Det må gjøres rede for alternative tiltak som er prøvd, for å vise berettigelsen av det tiltaket som vedtas. Den faglige begrunnelsen må inneholde opplysninger om de antatte konsekvensene (prognosen) av å ikke iverksette tiltak. Prognosen må si noe om (skade)virkningene både i et kort og langsiktig perspektiv. Det må beskrives hva som forventes oppnådd med tiltaket, både primære og sekundære effekter/gevinster. Dersom alternative tiltak ikke er prøvd, skal det gis en faglig begrunnelse for dette. Ut fra både lov og forskrift er det et helt grunnleggende krav at alle tilgjengelige og forsvarlige tilnærminger skal utnyttes for å unngå bruk av tvang. Det vises til den generelle omtalen av vilkårene for bruk av tvang etter disse bestemmelsene, med henvisninger til lovbestemmelsene og forskriften. Tvang vil aldri være akseptabelt dersom det foreligger reelle alternativer. Hovedsiktemålet med kapitlet er å unngå unødig bruk av tvang og makt overfor de forholdsvis få menneskene med utviklingshemming som i perioder har alvorlige atferdsproblemer. Tjenestetilbudet skal utformes med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt det er mulig i overenstemmelse med brukerens selvbestemmelsesrett. Konkrete vurderinger! 8 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

2.9 Hvilken holdning har brukeren til tiltaket? jf. 9-3 andre ledd og 9-7 tredje ledd bokstav f Her skal du beskrive hvilken holdning brukeren selv har til tiltaket. Du skal beskrive både den generelle reaksjonen brukeren har på tiltaket, og spesielle reaksjoner som han/hun vil kunne ha når tiltaket gjennomføres. Dersom det ikke er mulig å få fram brukerens holdning på grunn av kognitivt funksjonsnivå eller andre forhold, må dette begrunnes. Brukeren har krav på en forklaring av hva tiltaket går ut på. Se også 9-1 andre ledd, 9-3 første og andre ledd, og 9-4. 2.10 Hva er pårørendes/verges holdning til tiltaket, og hvordan er de tatt med i utarbeidelsen av det? jf. 9-3 andre ledd og 9-7 tredje ledd bokstav f Det skal gå fram hvilken kontakt faglig ansvarlig har hatt med pårørende og verge, i utarbeidelsen av vedtaket og det skal beskrives hvilken holdning pårørende og verge har til tiltaket. 2.11 Hvordan skal pårørende/verge holdes orientert i vedtaksperiode jf. 9-3 andre ledd og 9-7 tredje ledd bokstav f Beskriv også hvordan verge/pårørende skal holdes orientert i vedtaksperioden. 9 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

3. Opplysninger om tjenesteyterne 3.1 Overordnet faglig ansvarlig for Kap. 9 i kommunen / bydelen jf. 9-7 andre ledd I alle kommuner /bydeler er det utpekt en person som skal ha et overordnet faglig ansvarlig for Kap. 9. Det er denne personen som formelt fatter vedtak om bruk av tvang og makt og som skriver under på slutten av vedtaksskjemaet. Det må være klare ansvarslinjer med hensyn til hvem som har det overordnede faglige ansvaret i kommunen. Det er viktig at den som er overordnet faglig ansvarlig, også har myndighet til å disponere økonomiske ressurser og personell på en slik måte at det er mulig å hindre og forebygge tvang og makt, jf. 9-7. I hver kommune og bydel er det oppnevnt en navngitt person som er overordnet faglig ansvarlig for tjenesten som omfattes av Kap. 9 (noen få kommuner har flere). Det er denne personen som formelt fatter dette vedtaket om bruk av tvang og makt, jamfør underskriften på slutten av vedtaksskjemaet. 3.2 I hvilken grad har den overordnede faglig ansvarlige deltatt i utarbeidelsen av tiltaket? For ethvert tiltak skal det i forbindelse med planleggingen angis klare ansvarslinjer. 9-7 annet ledd forutsetter at det utpekes en person som skal ha et overordnet faglig ansvar for kapittel 9 i kommunen. Her skal du redegjøre for hvordan den overordnede faglig ansvarlige har deltatt i utarbeidelsen av tiltaket. 3.3 Navn på tjenestested (er) og daglig ansvarlig Skriv navn på de tjenestestedene hvor tiltaket skal gjennomføres, samt navn på de som er daglig ansvarlig for disse. 3.4 Hvem er faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket? jf. 9-7 tredje ledd bokstav g Her skal du oppgi hvem som er faglig ansvarlig for selve gjennomføringen av tiltaket. Det vil som regel være den personen som har det daglige og faglige ansvaret på tjenestestedet, det vil si boligleder eller lignende. Dette ansvaret kan også være gitt til en assisterende boligleder, ledende miljøterapeut eller en annen med særskilt ansvar og oppgaver knyttet til gjennomføring av tiltaket i vedtaket. Vedkommende må være tilgjengelig for andre tjenesteytere på den arenaen tiltaket skal gjennomføres. 10 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

Dersom tiltaket skal gjennomføres på flere ulike arenaer, for eksempel bolig og dagsenter, må det utpekes en ansvarlig på hver arena. Dette følger forutsetningsvis av 9-7 første ledd og tredje ledd bokstav g. Dette vil normalt være den som har det daglige ansvaret for tjenestene på stedet. Den faglige ansvarlige for gjennomføringen av tiltaket skal være bindeledd mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten Begrunnelsen må være basert på den ansattes kjennskap til brukeren og kunnskaper om vedkommendes væremåte. I tillegg må den inneholde opplysninger om den ansattes erfaring i anvendelse av de metoder som tiltaket er basert på. Vedkommende må også ivareta pårørendes informasjonsbehov og kunne samarbeide med dem. Vedkommende må være aktiv i utformingen av tiltaket, bør ha erfaring med liknende tiltak og må ha godt kjennskap til tjenestemottakeren. Videre må vedkommende kunne veilede andre tjenesteytere og vurdere deres egnethet i forhold til denne type tiltak. Viktig å melde fra når denne personen slutter eller andre skal overta. 3.5 Hvem har deltatt i utarbeidelsen av tiltaket? Her skal du føre opp hvilke personer som har deltatt i utarbeidelsen av tiltaket. Det kan være ansatte på tjenestestedet eller i kommunen, pårørende/verge og det kan være eksterne parter, for eksempel fra spesialisthelsetjenesten. Dette punktet kommer også igjen i 3.8 for spesialisthelsetjenesten! 3.6 Hvilke tjenesteytere skal gjennomføre tiltaket? Her skal du gi en oversikt over hvilke tjenesteytere som skal gjennomføre tiltaket. Hvis det er snakk om et større antall tjenesteytere kan denne oversikten legges ved for seg. Oversikten må inneholde navn, stillingsbetegnelse, stillingsprosent og utdanning. Denne oversikten bør være som vedlegg dersom det er snakk om et større antall tjenesteytere. Oversikten skal inneholde navn, stilling, stillingsandel og utdanning. Det vises til lovens krav i 9-9 andre ledd om at det skal være to tjenesteytere til stede ved gjennomføring av tiltak dersom dette ikke er til ugunst for brukeren. Dersom det anses at dette kravet vil være til ugunst for vedkommende, må dette anføres særskilt under denne rubrikken. Det er stilt særskilte krav til kompetanse ved gjennomføring av planlagte tiltak etter lovverk. Kravet er stilt til den ene av de to tjenesteyterne. De spesifikke kravene er beskrevet i 9-9 tredje ledd. Ut fra en bemanningsplan må det derfor synliggjøres at dette kravet er oppfylt. Hvis ikke kravet er oppfylt må det søkes om dispensasjon, se neste rubrikk. 11 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

3.7 Hvordan skal tjenesteyterne veiledes og følges opp faglig? Brukeren har rett til kvalifisert personale ved gjennomføring av tiltak jf. 9-9 annet ledd. Det må sikres at alle tjenesteytere som deltar i tiltaket, får tilstrekkelig veiledning og oppfølging jf. 9-4, jf. 8-1.( 8-1.Undervisning og praktisk opplæring - Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning.). I rubrikken ovenfor skal du føre opp de personene som skal veilede og følge opp tjenesteyterne, dessuten hvilke temaer som vil bli behandlet, og i hvilket omfang. Legg ved plan for veiledning og oppfølging. Sjekkliste. Foruten kravet i 9-9 annet ledd om at brukeren har rett til kvalifisert personale og bydelens / kommunens plikt til opplæring etter 2.3 (arbeidsmiljøloven), skal det gis nødvendig faglig veiledning og oppfølging, jamfør 9-4. I følge 2.3 er personalet forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Det må sikres at alle tjenesteytere som deltar i tiltaket får tilstrekkelig veiledning og oppfølging, det må derfor utarbeides en særskilt plan for dette. Denne planen skal vedlegges dette vedtaket. I denne rubrikken føres ellers opp de personer som skal foreta veiledningen og oppfølgingen samt tema og omfang av dette. Trene på fysisk konflikthåndtering, holdeprosedyrer osv. 3.8 Hvem medvirker fra spesialisthelsetjenesten? Her skal du skrive ned hvilke personer fra spesialisthelsetjenesten som bistår når tiltakene utformes og gjennomføres. Spesialisthelsetjenestens forpliktelser er nedfelt i 9-7 andre ledd, 9-9 første ledd og 9-13. 3.8. b Dersom spesialisthelsetjenesten ikke bistår i saken må det gis en begrunnelse her 3.9 Er det nødvendig å søke dispensasjon fra kravet til kompetanse? jf. 9-9 tredje ledd Loven krever at den ene av de to tjenesteyterne som gjennomfører tiltaket, har særskilt kompetanse. De spesifikke kravene er beskrevet i 9-9 tredje ledd. Når bemanningsplanen settes opp, må det synliggjøres at dette kravet er oppfylt. Hvis ikke kravet er oppfylt, må det søkes om dispensasjon. Dersom det er nødvendig å søke om dispensasjon fra kravet til kompetanse, skal dette gjøres som eget vedlegg. Vedlegget skal bestå av en oversikt med navn og utdanning på de tjenesteytere dette gjelder. Dessuten må det legges ved en beskrivelse og dokumentasjon på hvordan bydelen / kommunen vil arbeide for å oppnå kompetansekravet. Fylkesmannen kan gi dispensasjon i særlige tilfeller, men det understrekes at det blir stillet strenge krav til dokumentasjonen for at dette skal bli gitt. Bydelen / kommunen må beskrive konkret hvilke virkemidler som vil bli tatt i bruk, både i forhold til de aktuelle 12 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

tjenesteyterne, men også med tanke på mer generelle personalpolitiske virkemidler. 3.10 Dersom det blir vurdert at det vil være en ulempe for brukeren at to tjenesteytere er tilstede, må dette anføres særskilt under denne rubrikken Loven krever ( 9-9 andre ledd) at det skal være to tjenesteytere til stede når et tiltak gjennomføres, hvis det ikke er en ulempe ( til ugunst ) for brukeren. Dersom det blir vurdert slik at det vil være en ulempe for brukeren at to tjenesteytere er til stede, må dette anføres særskilt under denne rubrikken. 4. Opplysninger om registrering, dokumenthåndtering og evaluering jf. 9-10, samt forskrift om pasientjournal. 13 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

4. Opplysninger om registrering, dokumenthåndtering og evaluering jf. 9-10, samt forskrift om pasientjournal. 4.1 Hvordan dokumenteres opplysninger om tiltakene? Her skal du gjøre rede for hvordan kommunen dokumenterer opplysninger om tiltakene. Det er strenge krav til registrering og dokumentasjon ved gjennomføring av planlagte tiltak etter dette lovverket. Hvert tilfelle av tvangsbruk skal registreres, og både omfang og problematikk må nedtegnes. Dokumentasjonen må inneholde alle de nødvendige opplysningene og dessuten være så systematisk at dataene lett kan overføres til statistikk for oppsummering. Se også forskrift om pasientjournal. Hvilke forhold som skal registreres vil være avhengige av tiltakets art. Følgende punkter vil kunne være relevante: tid og sted, varighet situasjonsbeskrivelse, mulige utløsende årsaker atferd, problem som utløser tiltaket tiltak som blir iverksatt brukers reaksjon, resultat av tiltaket, hva som skjer i etterkant av tiltaket oppfølging av bruker oppfølging av tjenesteyterne navn og underskrifter fra tjenesteyterne. Registreringsskjema skal vedlegges dette vedtaket. 4.2 Hvem har ansvar for dokumenthåndtering, kontroll og evaluering av opplysningene? Den faglig ansvarlige for tiltakene vil vanligvis også ha ansvaret for dokumenthåndtering og kontroll av opplysningene. Ansvaret innebærer blant annet å kontrollere om tiltakene er gjennomført med to tjenesteytere tilstede og av personell som fyller utdanningskravene eller har dispensasjon. Videre kontrollere om selve registreringene er gjort i henhold til rutinene, føre statistikk for oppsummering og evaluere opplysningene. Kontrollen bør også bestå i videre rapportering, blant annet ved å holde overordnet faglig ansvarlig for Kap. 9 orientert. Kontroll av registreringsskjemaene må fortas rutinemessig og ut fra omfanget av tiltakene samt problematikken knyttet til disse. Bør det oppnevnes en vikar? 4.3 Hvor ofte skal opplysningene kontrolleres? Kryss av. Kontroll av registreringsskjemaene må foretas rutinemessig. Omfanget av tiltakene og problematikken knyttet til disse avgjør hvor ofte det er nødvendig med kontroll. 14 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016

4.4 Hvor oppbevares opplysningene? Registreringsskjemaene skal oppbevares forsvarlig slik at de ikke kommer til skade eller blir ødelagt, og slik at uvedkommende ikke får tilgang til dem. Se også forskrift om pasientjournal. 5. Vedlegg, samt bekreftelse på hvem vedtaket skal sendes til 5.1 Vedlegg Merkes kronologisk med nummer, kort beskrivelse av innhold, hvem som har laget vedlegget og når det er laget. 5.2 Hvor skal vedtaket sendes? 9-8, Fylkesmannens overprøving: Fylkesmannen skal overprøve vedtak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c, jf. 9-7 fjerde ledd. Fylkesmannen skal prøve alle sider av saken. Fylkesmannen skal gi vergen eller vergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter 9-11 annet ledd. Vedtaket skal samtidig sendes til spesialisthelsetjenestene, verge og pårørende. Alle disse kan gi uttalelse til Fylkesmannen med frist en uke fra vedtaket er mottatt, jf. 9-7 fjerde ledd. Partenes rett til innsyn og Fylkesmannens tilsynsmyndighet Partene har som hovedregel rett til innsyn i sakens dokumenter jf. forvaltningsloven 18 og 19 12-3 første ledd, Fylkesmannens tilsynsmyndighet: Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i kapitlene 3 til 10 og 11-2, 11-3 og 11-4. Ved tiltak etter 9-5 tredje ledd bokstavene b og c skal det også føres stedlig tilsyn. Vedtaket er fattet: Underskrift av overordnet ansvarlig for Kap. 9 15 v. 1.5 Ridderne AS 8.november 2016