IS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv."

Transkript

1 IS-10/2015 Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkt i nytt rundskriv. 1

2 Innhold De viktigste klargjøringene, presiseringene og endringene med noe utdyping, og med henvisning til aktuelle punkt i rundskrivet. 2

3 Oversikt 1 Omtale av hvilken plass «selvbestemmelse» har på kapittel 9-området. Bruk av begrepet «beslutningskompetanse». Klargjøring av at beslutningskompetanse/- samtykkekompetanse skal vektlegges i vurderingen av om et omsorgstiltak («c-tiltak») som personen motsetter seg, er forholdsmessig og etisk forsvarlig. Tvangsdefinisjonen - grensen mellom «objektiv tvang» og tilrettelegging i dagliglivet - vurderingen. Objektivt utgangspunkt, subjektive tilleggsmomenter. 3

4 Oversikt 2 Omtale av hva som ligger i at et tiltak etter kapittel 9 skal være «som ledd i tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstavene a-d». Herunder om personer som motsetter seg tjenester fra kommunens helse- og omsorgstjeneste. Bruk av kapittel 9 til «kriminalitetsforebygging». 4

5 Oversikt 3 Omtale av rettstilstanden når man befinner seg utenfor virkeområdet til kapittel 9. Avklaring fra Kunnskapsdepartementet: Tiltak etter kapittel 9 kan «tas med» på skolen. 5

6 Oversikt 4 Kravene til forebygging er tydeliggjort i merknadene til 9-3. Grensen mellom helsehjelp/omsorg er forsøkt tydeliggjort med vurderingsmomenter og eksempler. Klargjøring av at overvåkningstiltak (med lyd og/eller bilde) IKKE kan samtykkes til. Omtale av pårørendebegrepet i kapittel 9. 6

7 Oversikt 5 Grundig omtale av vilkårene for tvang i 9-5, som systematisk inndelt i fire vilkår. Klargjøring av at det skal sendes «a-meldinger» i alle tilfeller der det benyttes skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, herunder der tiltak utvikler seg til å bli mer «planlagte» i prosessen frem mot et vedtak, og der nødsituasjoner oppstår som følge av manglende egenomsorg (men ikke i løpende omsorgstiltak utenfor nødsituasjoner). Tydeliggjøring av begrepet «nødsituasjon». Omtale av mekaniske tvangsmidler mm. i 9-6, klargjøring av begreper og virkeområde, og betydningen av å velge det minst inngripende tiltaket. 7

8 Oversikt 6 Generell tydeliggjøring av at tiltak med fysisk tvang (fastholding, nedlegging mv.) som hovedregel må anses som svært inngripende tiltak. Omtale av dette på ulike steder i rundskrivet. Omtale av hva som skal anses som gjennomføringstidspunktet for ulike typer av tiltak knyttet til kravene om at spesialisthelsetjenesten skal bistå «ved gjennomføringen», og at det skal være kvalifisert personell og to tjenesteytere til stede. Omtale av kravet om bistand fra spesialisthelsetjenesten. Omtale av kravet om kvalifisert personell og betydningen av dette. 8

9 Oversikt 6 forts. Omtale av kravet om to tjenesteytere; når er det et krav og når kan det gjøres unntak? Journalføring - som følge av ny helse- og omsorgstjenestelov er det ikke lenger krav om egen journal for tiltak etter kapittel 9. Tydeligere omtale av hva som skal journalføres. 9

10 SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ KAPITTEL 9-OMRÅDET 10

11 Selvbestemmelse og beslutningskompetanse 1 Omtalt i rundskrivets pkt. 2.2, pkt og pkt Selvbestemmelse er utgangspunktet for alle, men kan og må innskrenkes, av hensyn til personen selv og samfunnet rundt. Dette er gjort i mange lover, både på det offentligrettslige området (f.eks. straffeloven, veitrafikkloven, tvangsfullbyrdelsesloven) og på det privatrettslige området (f.eks. avtaleloven, forbrukerkjøpsloven). For personer med utviklingshemming innebærer kapittel 9 særlige unntak fra retten til selvbestemmelse, både ved at personer ikke kan samtykke til gjennomføring av tiltak som er å anse som tvang, og ved at personer med vedtak etter kapittel 9 er fratatt sin selvbestemmelsesrett på vedtakets område. 11

12 Selvbestemmelse og beslutningskompetanse 2 Selvbestemmelse og samtykke-/beslutningskompetanse er ikke nevnt i kapittel 9, og ikke omtalt i rundskriv IS-10/2004. Selvbestemmelse og betydningen av samtykke- /beslutningskompetanse har imidlertid senere blitt aktualisert både ved pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A, og senere nasjonal og internasjonal rettsutvikling bl.a. omtalt i NOU 2011: 9 om økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern. Begrepet beslutningskompetanse er benyttet i rundskrivet i stedet for begrepet samtykkekompetanse, men dette er kun en begrepsmessig forskjell. Begrepet er valgt fordi det språklig omfatter ikke bare «samtykkesituasjoner», men også situasjoner der personen motsetter seg noe eller ønsker å ta selvstendige beslutninger. 12

13 Selvbestemmelse og beslutningskompetanse 3 Betydningen av en persons beslutningskompetanse er i IS-10/2015 trukket inn i fortolkningen og anvendelsen av regelverket særlig på to steder: - Pkt : I forholdsmessighetsvurderingen av tiltak for å hindre eller begrense skade på personen selv utenfor nødsituasjoner (såkalte «c-tiltak») som personen motsetter seg. Dette er i tråd med nasjonal og internasjonal rettsutvikling. Merk imidlertid at antatt beslutningskompetanse ikke gir full «nektingsrett», i motsetning til etter pasient- og brukerrettighetsloven. - Pkt : I vurderingen av om et tiltak er «så inngripende at det uansett motstand må anses som tvang». Her vil personens beslutningskompetanse kunne være en del av vurderingen ved kortvarige eller på andre måter mer avgrensede tiltak som personen selv ønsker iverksatt (f. eks. røykeavtaler). Merk at det IKKE kan samtykkes til tiltak som etter en helhetlig vurdering er å anse som tvang. 13

14 Selvbestemmelse og beslutningskompetanse 4 En persons beslutningskompetanse er av betydning 1) når personen gir uttrykk for ønske om f.eks. begrenset tilgang til et gode, og det skal vurderes om tiltaket kan anses som tilrettelegging 2) når en person motsetter seg et tiltak som ikke skal forhindre skade på noen andre enn personen selv (c-tiltak) Personens beslutningskompetanse må vurderes av personell med tilstrekkelig kunnskap om dette, som hovedregel fra habiliteringstjenesten, men i enklere saker kan det være fastlegen, evt. i samarbeid med faglig ansvarlig for tjenestetilbudet. At en person har beslutningskompetanse vil ikke alene være avgjørende i saker etter kapittel 9, men det vil være et moment som kan/skal tillegges vekt. 14

15 GRENSEN MELLOM TVANG OG TILRETTELEGGING 15

16 Grensen mellom tvang og tilrettelegging 1 Omtalt i bl.a. pkt Hvordan vurderes dette? - Utgangspunktet skal være en objektiv vurdering av tiltaket: Innebærer tiltaket en begrensning i retten til «alminnelig selvbestemmelse», dvs. bruk og tilgang til alminnelige eiendeler/bruksgjenstander/næringsmidler, eller alminnelig handleeller bevegelsesfrihet for øvrig? Eksempler i rundskrivet. - Det kan imidlertid foreligge konkrete og individuelle forhold som gjør at tiltaket kan anses som tilrettelegging (eks. kortvarige eller på andre måter avgrensede tiltak som personen ønsker selv). Eksempler i rundskrivet. 16

17 Grensen mellom tvang og tilrettelegging 2 Konkrete og individuelle forhold som gjør at et i utgangspunktet inngripende tiltak likevel ikke er å anse som tvang, skal dokumenteres i personens journal, og løpende vurderes. Dersom situasjonen endrer seg og tiltaket fremstår som mer inngripende overfor personen, kan det måtte anses som tvang og kreve vedtak hvis det skal opprettholdes. Merk at personer IKKE kan samtykke til tiltak som etter en helhetlig vurdering er å anse som tvang, eller forplikte seg til å akseptere fremtidige innskrenkninger (f.eks. «gi tillatelse» til gjennomføring av fremtidige tiltak som personen motsetter seg på gjennomføringstidspunktet). 17

18 HVA SOM LIGGER I AT ET TILTAK SKAL VÆRE SOM LEDD I TJENESTER ( 9-2 første ledd) 18

19 Tiltak skal være «som ledd i» nærmere bestemte tjenester 1 Omtalt i pkt Av forarbeidene fremgår at hensikten med formuleringen er å gjøre en sektoravgrensning (bl.a. mot skole og helsehjelp). At tiltak skal være «som ledd i» bestemte tjenester betyr m.a.o. ikke at personen må ha et behov for «klassiske omsorgstjenester» for å komme inn under kapittel 9, men bl.a. at andre løsninger vurderes og forsøkes i regi av helse- og omsorgstjenesten, og at tiltakene vurderes, besluttes iverksatt og gjennomføres av kommunalt helse- og omsorgspersonell. 19

20 Tiltak skal være «som ledd i» nærmere bestemte tjenester 2 Konklusjon: tiltak skal være «som ledd i» tjenester betyr at vurdering, beslutning og iverksettelse av tvangstiltak, samt forebygging og utprøving av andre løsninger, skal skje innenfor rammene av kommunens helse- og omsorgstjeneste tiltak skal være «som ledd i» bestemte tjenester innebærer ingen avgrensning av hvilket formål tiltaket kan ha; Avgrensningen i formål reguleres av 9-5 jf. 9-1 tiltak skal være «som ledd i» bestemte tjenester er ikke til hinder for at tjenesten kan være selve tiltaket (eks. 1:1- eller 2:1- oppfølging, tilsyn, fotfølging ) 20

21 Tiltak skal være «som ledd i» nærmere bestemte tjenester 3 Etter forarbeidene er personer som motsetter seg tjenester en sentral målgruppe for reglene. «Tjenesten kan være tiltaket», jf. forrige side. Det som er avgjørende er om vilkårene er oppfylt, herunder om andre løsninger enn å gi tjenester med tvang er forsøkt, om tiltaket er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade, at det er det minst inngripende tiltaket og at det er forholdsmessighet mellom risikobildet og hvor inngripende tiltaket er. Politiet kan i særlige tilfeller bes om bistand for å kunne iverksette tiltaket/tjenestene. 21

22 KRIMINALITETSFOREBYGGING MED HJEMMEL I KAPITTEL 9? 22

23 «Kriminalitetsforebygging» med hjemmel i kapittel 9? - 1 Spørsmål av betydning for dette er omtalt flere steder, se særlig merknadene til 9-2 og 9-5. «Kriminalitetsforebygging» i hermetegn, fordi dette er det begrep som har blitt benyttet men som er lite treffende, fordi: Det avgjørende er ikke om den aktuelle handlingen er kriminell, men om den vil forårsake vesentlig skade Det avgjørende er heller ikke om tiltaket i det ytre kan sies å ha en «forebyggende karakter», men om det foreliggende risikobildet er tilstrekkelig alvorlig til at det er nødvendig å iverksette tiltak. 23

24 «Kriminalitetsforebygging» med hjemmel i kapittel 9? - 2 Her, som ellers, er det vilkårene i kapittel 9 som er avgjørende, dvs: om det er tale om vesentlig skade, og om det aktuelle tiltaket er nødvendig for å forhindre eller begrense slik skade krav om nødsituasjon risikovurdering krav om at andre løsninger er forsøkt krav om forholdsmessighet og om faglig og etisk forsvarlighet Tiltak som primært har som formål å hindre eller begrense skade på andre enn tjenestemottakeren selv, hører hjemme under 9-5 tredje ledd bokstav b. 24

25 UTENFOR VIRKEOMRÅDET TIL KAPITTEL 9 Omtalt i pkt Med «utenfor kapittel 9s virkeområde» menes f.eks. når personen er i utlandet, eller ikke har diagnosen psykisk utviklingshemming. Utenfor virkeområdet til kapittel 9 vil sektorlover, straffelovens nødbestemmelser og evt. oppholdslandets regler gjelde. I og med at tvangsdefinisjonen i 9-2 ikke gjelder utenfor kapittelets virkeområde, vil det først og fremst være tiltak den enkelte motsetter seg som er å anse som tvang. I utlandet gjelder reglene og vedtaket uansett ikke det er oppholdslandets lovgivning som vil gjelde for hva som er tillatt. I de fleste land det er aktuelt å dra til, antas at nødvendige omsorgstiltak og skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner, og for øvrig tiltak personen ikke motsetter seg, ikke vil være straffbare. Eventuelt kan dette undersøkes konkret før reisen planlegges. 25

26 ARENASPØRSMÅLET SKOLE Omtalt i pkt Dette har vært et tema og problemområde siden ikrafttredelsen av kapittel 6A, men er nå delvis løst ved at det har kommet en avklaring fra Kunnskapsdepartementet som er inntatt i rundskrivet. Kunnskapsdepartementet legger nå til grunn at «opplæringsloven ikke i seg selv er til hinder for at makt- og tvangsvedtak med hjemmel i helselovgivningen også kan oppfylles på skolen i skoletiden.» Kapittel 9 gjelder fullt ut på vanlig måte, og innebærer bl.a. at tiltakene må være som ledd i tjenester etter 9-2, hvilket betyr at det i slike tilfeller må fattes vedtak om tjenester også for den tiden eleven er på skolen. Det er en forutsetning at bistanden og tiltakene gjennomføres i samforståelse med skoleledelsen/rektor. 26

27 SOM PÅRØRENDE I KAPITTEL 9 ER DEN SOM ER NÅRMESTE PÅRØRENDE ETTER PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETS- LOVEN Omtalt i pkt Henvisningen til pasient- og brukerrettighetslovens definisjon skal forstås som en henvisning til nærmeste pårørende Bare én person kan ha partsrettigheter som pårørende Ved tvil er det den som er best i stand til å ivareta personens rettssikkerhet og interesser for øvrig som skal anses som nærmeste pårørende, se tolkningsuttalelse: %20og%20brukerrettighetsloven/Helse- %20og%20omsorgstjenesteloven%20og%20pasient-%20.pdf 27

28 GRENSEN MOT HELSEHJELP EPILEPSIALARM Omtalt i pkt I nytt rundskriv tydeliggjøres i større grad relevante momenter: hva som skaper behovet for tiltaket, herunder om tiltaket har som direkte formål å avhjelpe en somatisk sykdomstilstand hvem som har vurdert behovet for tiltaket (helsepersonell?) hva slags personell som skal utføre tiltaket (helsepersonell?) hva slags hjelp som ville vært alternativet dersom tiltaket ikke hadde kunnet benyttes Eks. epilepsialarm: Somatisk sykdomstilstand, det vil som regel være helsepersonell som har vurdert at det er behov for epilepsialarm, og utløst epilepsialarm vil medføre at det må gjøres en vurdering av bl.a. pasientens helsetilstand. Som hovedregel skal epilepsialarm da anses som medisinsk overvåkning og vurderes etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven. 28

29 OVERVÅKNING ER PR. DEFINISJON TVANG, OG KAN IKKE SAMTYKKES TIL Omtalt i pkt Noe forvirring tidligere, ved at det fremgikk i tidligere rundskriv at den utviklingshemmede selv eller vergen kan samtykke til overvåkningstiltak. Rettstilstanden er imidlertid klar: Tiltak med overføring av bildet og/eller lyd er særlig inngripende tiltak og skal derfor alltid anses som tvang. Den utviklingshemmede eller vergen kan IKKE samtykke til overvåkningstiltak. 29

30 TYDELIGGJØRING AV VILKÅRENE FOR TVANG 30

31 Tydeliggjøring av vilkårene for tvang 1 Omtalt i merknadene til 9-5. I nytt rundskriv er vilkårene systematisert som fire vilkår: (1) andre løsninger enn tvang skal være forsøkt (2) tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade (3) tvangstiltaket skal være forholdsmessig (4) tvangstiltaket skal være faglig og etisk forsvarlig Vilkårene må være oppfylt til enhver tid tiltaket anvendes. Hvis noe av betydning endrer seg, må forholdet til vilkårene vurderes på nytt. 31

32 Nærmere om vilkår 1; Andre løsninger enn tvang skal være forsøkt 2 Omtalt i pkt Det skal, så langt det er mulig, alltid søkes å hindre eller begrense vesentlig skade med tiltak som er basert på frivillighet og samarbeid før det fattes vedtak om tvang, og før tvang benyttes Det må søkes å finne årsaken til atferden, og gjøres en gjennomgang av alle faktorer som kan ha betydning. Personen selv, og pårørende og eventuelt verge må involveres i arbeidet. Nødvendige endringer av tjenestetilbudet og andre miljøfaktorer må iverksettes i den grad det er mulig. Spesialisthelsetjenesten må involveres og bistå etter behov. 32

33 Nærmere om vilkår 1; Unntak fra kravet om at andre løsninger enn tvang skal være forsøkt 3 Omtalt i pkt Kravet om at andre løsninger skal være prøvd før det fattes vedtak om tvang, og før tvang benyttes, kan fravikes i særlige tilfeller. Begrunnelsen for ikke å prøve ut andre løsninger før vedtak fattes eller tvang benyttes, må bygge på en faglig og etisk vurdering hvor både hensynet til tjenestemottakeren og den aktuelle risikoen for vesentlig skade vil være tungtveiende. 33

34 Nærmere om vilkår 2; tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade 4 Omtalt i pkt Dette er det mest omfattende vilkåret, og det stiller krav både til situasjonen og til tiltaket. 34

35 Nærmere om vilkår 2; Tvang må være nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade 5 Til situasjonen: det må foreligge et risikobilde som gjør det nødvendig å gripe inn den skaden som skal hindres eller begrenses må være vesentlig sannsynligheten for skaden skal inntreffe hvis tiltaket ikke iverksettes må være av en viss størrelse det skal ikke benyttes tvang hvis skaden i tilstrekkelig grad kan hindres eller begrenses på annen måte Til tiltaket: tiltaket skal ikke gå lengre eller være mer inngripende enn det som er nødvendig for formålet 35

36 Nærmere om vilkår 3; tvangstiltaket skal være forholdsmessig 6 Omtalt i pkt At tiltaket skal være forholdsmessig betyr at: den belastningen tiltaket påfører brukeren, må stå i et rimelig forhold til den skaden tiltaket skal avverge eller begrense, dvs. at belastningen tiltaket påfører brukeren må fremstå som rimelig når man vurderer det opp mot de positive konsekvensene tiltaket er ment å få for bruker eller andre Vurderingen av forholdsmessigheten, herunder hvor inngripende et tiltak er overfor en person, må gjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. 36

37 Nærmere om vilkår 4; Tvangstiltaket skal være faglig og etisk forsvarlig 7 Omtalt i pkt Kravet om faglig og etisk forsvarlig gjelder både vedtakets innhold herunder valg metoder og tiltak, og gjennomføringen av tiltakene. Det skal foretas en konkret vurdering av tiltakets faglige og etiske forsvarlighet i det enkelte tilfelle. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard, dvs. at innholdet i forsvarlighetskravet endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger i samfunnet. Et sentralt moment i forsvarlighetsvurderingen er hvor inngripende tiltaket er for den enkelte tjenestemottaker. 37

38 ALLTID A-MELDING VED BRUK AV SKADEAV- VERGENDE TILTAK I NØDSITUASJONER Omtalt i pkt Det skal sendes a-melding i alle tilfeller der det benyttes skadeavvergende tvang i nødsituasjoner, herunder der tiltak utvikler seg til å bli mer gjennomtenkt eller «planlagt» i prosessen frem mot et vedtak, og der årsaken til nødsituasjonen er manglende egenomsorg. Det er en forutsetning at det foreligger en nødsituasjon og at vilkårene for a-tiltak for øvrig, herunder nødvendighet, forholdsmessighet mv. er oppfylt. Det kan etter loven IKKE benyttes tvang i løpende omsorgstiltak (altså utenfor nødsituasjoner) uten at det foreligger et vedtak. Slike tiltak må så raskt som mulig bringes inn i lovlige former, eventuelt avvikles/erstattes av alternativer til tvang. 38

39 MEKANISKE TVANGSMIDLER, SKJERMING M.V. Omtalt i merknadene til 9-6 Tydeliggjøring av bestemmelsens betydning bestemmelsen gir tilleggsvilkår for bestemte tiltak de vanlige vilkårene i 9-5 gjelder som ellers tvangsdefinisjonen i 9-2 gjelder som ellers, og må tas med i vurderingen Tydeliggjøring av hva som ligger i formuleringen «hindrer bevegelsesfrihet»; hva som hindrer bevegelsesfriheten må vurderes individuelt og konkret. Mekaniske tvangsmidler og skjerming vil ikke alltid være det mest inngripende tiltaket. Vurderingen av hva som er mest inngripende skal være konkret og individuell. 39

40 FREMHEVING AV AT TILTAK MED FYSISK TVANG MÅ ANSES SOM SÆRLIG INNGRIPENDE Det gjøres tydeligere at tiltak med bruk av fysisk tvang må anses som særlig inngripende. Spesielt nedlegging kan oppleves som krenkende og ydmykende, og for personer med utviklingshemming kan det være vanskelig å bearbeide disse følelsene i ettertid. Styrket fokus på konkrete forsvarlighetsvurderinger og valg av mindre inngripende teknikker og tiltak. Se bla. pkt , , og i rundskrivet. 40

41 GENERELT OM KRAV I KNYTTET TIL GJENNOMFØRINGEN Omtalt i merknadene til 9-9. Begrepet «ved gjennomføringen» som benyttes i tilknytning til kravet om kvalifisert personell, kravet om to tjenesteytere og plikt til medvirkning fra spesialisthelsetjenesten, er nærmere omtalt i tilknytning til disse kravene. 41

42 BISTAND FRA SPESIALISTHELSETJENESTEN Omtalt i pkt Etter 9-9 første ledd skal spesialisthelsetjenesten bistå ved gjennomføringen av tiltak etter 9-5 tredje ledd bokstav b og c. Dette vil kunne være på et hvilket som helst tidspunkt i vedtaksperioden. Hva slags bistand det er behov for, og på hvilket tidspunkt, vil variere med saken, tiltakets karakter og hvilken faglig kompetanse kommunen selv har. Kommunen og helseforetaket bør inngå avtale om hvordan dette samarbeidet skal innrettes, herunder kommunens ansvar for å utvikle og vedlikeholde egen veiledningskompetanse. 42

43 KRAV OM KVALIFISERT PERSONALE Omtalt i pkt Tydeliggjøring av at det skal gjøres en konkret vurdering og at minstekravet til utdanning ikke alltid er tilstrekkelig. Kravet har selvstendig betydning ved siden av minimumskravene i tredje ledd, ved at personalet ikke nødvendigvis er tilstrekkelig kvalifisert selv om utdanningskravet er oppfylt. F.eks. kan tiltak for å ivareta grunnleggende behov og personlig trygghet etter 9-5 tredje ledd bokstav c, være fysisk svært inngripende og kreve god kompetanse. Dette gjelder for eksempel tiltak for å forhindre eller begrense alvorlig selvskading, der utdanning på videregående skoles nivå sjelden vil være tilstrekkelig. Hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring vil også ha betydning i vurderingen av om det kan gis dispensasjon. 43

44 KRAV OM TO TJENESTEYTERE VED GJENNOMFØRINGEN 44

45 Krav om to tjenesteytere 1 Omtalt i pkt Også kravet om to tjenesteytere er knyttet til gjennomføringen av tiltaket. For enkelte tiltak vil det være enkelt både å forutsi og fastslå hva som er tidspunktet for gjennomføring. For tiltak som det er mer uforutsigbart når kan måtte benyttes, er lovens krav av tjenestetilbudet til den enkelte må organiseres slik at det er to tjenesteytere til stede når behov for tvang måtte oppstå. For mer statiske tiltak som f.eks. en alarm eller en lås på kjøleskap, er det naturlig å anse gjennomføringstidspunktet som tidspunktet når skapet låses eller alarmen skrus på, og så lenge tiltaket er i bruk, dvs. til skapet låses opp eller alarmen skrus av. 45

46 Krav om to tjenesteytere 2 Formålet med kravet om to tjenesteytere er bl.a. å styrke tjenestemottakerens rettssikkerhet ved bruk av tiltak etter kapittel 9. Dette hensynet gjør seg særlig gjeldende ved bruk av fysisk tvang. Ved bruk av mer statiske tvangstiltak som tjenestemottakeren ikke motsetter seg, vil hensynet ofte gjøre seg gjeldende i mindre grad. Hvor sterkt hensynet bak regelen gjør seg gjeldende, vil være relevant i vurderingen av om det skal gjøres unntak. 46

47 Krav om to tjenesteytere 3 Kravet om to tjenesteytere fravikes når det vurderes å være til ugunst for vedkommende å ha to tjenesteytere til stede. Unntak kan med andre ord bare gjøres av hensyn til brukeren eller pasienten, ikke ut fra ressurshensyn. Dersom tjenestemottakeren for eksempel er mer komfortabel og fungerer bedre med én tjenesteyter til stede, kan hensynet til tjenestemottakeren tilsi at det skal gjøres unntak fra kravet om to tjenesteytere, da to tjenesteytere i slike tilfeller kan anses for å være til ugunst for vedkommende. 47

48 Krav om to tjenesteytere 4 Enkelte statiske tvangstiltak, som for eksempel innlåsing av farlige gjenstander eller bruk av ulike mekaniske eller tekniske innretninger som sengehester, alarmer, varslingssystemer og lignende, kan gjøre det mulig for tjenestemottakere å klare seg alene i perioder. For personer som ønsker det å få tid for seg selv, vil det da kunne være til ugunst for personen at tjenesteytere er kontinuerlig til stede. 48

49 UTDANNINGSKRAVET 49

50 Utdanningskravet Å arbeide med utviklingshemmede krever konkret kunnskap hentet fra ulike fagområder. Det som kan sikre at personalet har disse kunnskapene, er at tjenesteyterne har formell utdanning hvor disse grunnleggende kunnskapene inngår. Utdanningskravet gjelder den ene av de to tjenesteyterne som skal delta i gjennomføringen av tiltak. Dersom det er gjort unntak fra kravet om to tjenesteytere, og det bare er én tjenesteyter til stede, gjelder utdanningskravet for denne personen. 50

51 DISPENSASJON 51

52 Dispensasjon - 1 I noen saker kan kravet om kvalifisert personell og kravet til forsvarlighet være oppfylt selv om personellet ikke tilfredsstiller de formelle utdanningskravene. Fylkesmannen kan da beslutte at det skal gis dispensasjon fra disse. Loven angir at dispensasjon kan gis i særlige tilfeller. Et eksempel kan være at det er ønskelig å bruke bestemte personer som kjenner tjenestemottakeren godt, og som vedkommende er trygg på. Et annet eksempel er at tiltaket i liten eller ingen grad byr på faglige utfordringer, som ved bruk av enkelte statiske tiltak. Det er en forutsetning for å gi dispensasjon at kravet om forsvarlighet og tilstrekkelig kvalifisert personell er oppfylt. 52

53 Dispensasjon - 2 Fylkesmannen bør kreve: at kommunen redegjør for hvordan de aktuelle tjenesteyterne skal veiledes at den faglig ansvarlige for gjennomføringen av tiltaket skal være tilgjengelig for veiledning. For å kunne gi dispensasjon, må forsvarligheten sikres gjennom bl.a. å stille krav til øvrig kompetanse, faglig veiledning og oppfølging, turnusordning og sammensetning og størrelse på personalgruppen. 53

54 Dispensasjon - 3 Det bør være et minstekrav at faglig ansvarlig for gjennomføringen av tiltaket har relevant treårig høgskoleutdanning eller tilsvarende, og at det er etablert gode rutiner for faglig veiledning av alle som deltar i gjennomføringen av tiltaket, herunder oppfølging og evaluering underveis. Alle som deltar i gjennomføringen av tiltaket ha gjennomført kurs i tjenesteyting til utviklingshemmede, kurs/opplæring i aktuelt syndrom og kurs i kapittel 9, og evt. annen opplæring som er nødvendig for å sikre at tiltakene gjennomføres på en faglig forsvarlig måte. Det bør også sørges for at antall personer som dekker turnusen er lavest mulig. 54

55 Dispensasjon - 4 De foregående punktene er ikke uttømmende; Fylkesmannen må vurdere konkret hvilke krav som skal stilles for at dispensasjon skal kunne gis. Fylkesmannen kan også stille andre vilkår for dispensasjonen; Det kan være et virkemiddel for å bedre kompetansen i tjenestene og sikre god kvalitet i tjenesteytelsen, blant annet med tanke på forebygging av behov for tvang. Fylkesmannens avgjørelse av dispensasjonsspørsmålet er ikke et enkeltvedtak i seg selv, og kan ikke påklages særskilt. 55

56 JOURNALFØRING Med helse- og omsorgstjenesteloven er det ikke lenger krav om en egen journal for tiltak etter kapittel 9. Journalføring av tiltak etter kapittel 9 er viktig og nødvendig for å ivareta tjenestemottakerens rettssikkerhet, herunder for å kunne følge med på at reglene i kapittel 9 følges. Etter helsepersonelloven 40 skal journalen inneholde alle relevante og nødvendige opplysninger. Hva dette vil være i saker etter kapittel 9, er omtalt og eksemplifisert i rundskrivet. 56

57 Takk for oppmerksomheten og lykke til videre! 57

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv Bente Hustad Rådgiver hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag SELVBESTEMMELSE OG BESLUTNINGSKOMPETANSE PÅ

Detaljer

Revidert rundskriv til kapittel 9

Revidert rundskriv til kapittel 9 Revidert rundskriv til kapittel 9 - hva er nytt, og hvorfor? Langesund, 9.9.2015 Disposisjon Oversikt over endringer og klargjøringer i det nye rundskrivet Gjennomgang av endringer og klargjøringer med

Detaljer

Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder

Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder Rundskriv IS-10/2015 Kap 9 «tvang og makt» ROSFJORD 20. OKT 2016 «Hva er nytt endringer i rundskrivet?» Lasse Svenstrup Andersen, revisjonsleder Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Kontakt Lasse: fmavlsa@fylkesmannen.no

Detaljer

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt?

Bruk av tvang og makt khol kap. 9. Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Bruk av tvang og makt khol kap. 9 Revidert rundskriv IS 10/2015 hva er nytt? Mål for dagen: Gå igjennom presiseringer og endringer i Rundskriv IS-10/2015 - Rundskrivet tar opp i seg lovendringer som har

Detaljer

IS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv.

IS-10/2015. Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv. IS-10/2015 Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv. Grensen mellom tvang, påvirkning og tilrettelegging ss. 53-54 Om tiltak som, til tross for motstand, ikke anses som

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Tromsø, 21. oktober 2014 Plan for innlegget Organisering og videre prosess

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) Kapittel 9. Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 9-1. Formål

Detaljer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Kapittel 4A eller kapittel 9? Kapittel 4A eller kapittel 9? Tjenester til utviklingshemmede blir regulert i to ulike lover: helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 og i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Er det dobbelt

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Innlandets demenskonferanse, 13. 14. februar 2018 OVERSIKT OVER

Detaljer

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S, 2 0 1 6 FAGLIGE UTFORDRINGER Mulig nye utfordringer i forhold til nytt rundskriv (Rundskriv IS-10/2015) De samme velkjente utfordringene

Detaljer

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Lillestrøm, 28. september 2017 OVERSIKT OVER INNLEGGET Definisjoner

Detaljer

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten - lovvalg, vilkår og skjønnsutøvelse v/ann-kristin Wassvik, seniorrådgiver/jurist, Helsedirektoratet Velferdsteknologiens ABC, Lillehammer, 6.

Detaljer

Opplegg for dagen. Kl Pause Kl Lunsj Kl Pause Kl

Opplegg for dagen. Kl Pause Kl Lunsj Kl Pause Kl Opplegg for dagen Kl. 09.30-10.30 Pause Kl. 10.45-11.45 Lunsj Kl. 12.30-13.30 Pause Kl. 13.45-14.30 Rådgiver Marius Kallerud Beck Rådgiver Liv-Sara Birkeland Rådgiver Henrik Lie Nymoen Seniorrådgiver Øivind

Detaljer

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven Trine Grøslie Stavn, seniorrådgiver Helsedirektoratet Hamar, 18. februar 2016 Innleggets formål Gi

Detaljer

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004 v/ seniorrådgiver Ann-Kristin Wassvik Fagkonferanse Rica Hell Hotell, 12. november 2014 Plan for innlegget

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Vinterlys konferansen 11.02.2015 v/seniorrådgiver Gunn Elise Mathisen

Detaljer

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi 05.11.2018 Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist 1 Det rettslige utgangspunktet Velferdsteknologi ikke definert som egen tjeneste i loven, men

Detaljer

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn Fylkesmannen Vi er statens representant i fylket, og vi utfører oppdrag på vegne av ulike direktorat. Oppdragene våre knyttet til helse og omsorgstjenesteloven utføres på vegne av helsedirektoratet og

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

VEDTAK MED HJEMMEL I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAPITTEL 9

VEDTAK MED HJEMMEL I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAPITTEL 9 Kommunens logo Kommunens ref.: Vedtaks- og journalnummer: Saksbehandler: Fylkesmannen i. Unntatt offentlighet etter offl. 13 jf. fvl. 13 VEDTAK MED HJEMMEL I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAPITTEL 9 Kommunens

Detaljer

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv Bodø, 28. oktober 2013 Kjersti Hillestad Hoff Ann-Kristin Wassvik Plan for innlegget Generelt om rundskrivrevisjonen

Detaljer

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten Tvangshjemler Straffeloven: Nødrett og nødverge Helsepersonelloven 7, øyeblikkelig hjelp Vergemålsloven, fratakelse av den rettslige handleevne Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning ROLF MAGNUS GRUNG Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Tvang og makt ovenfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Legalitetsprinsippet All inngripen i menneskers rettssfære

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG OMSORGSLOVGIVNINGEN - VERGENS ROLLE Seniorrådgiver Hans D. Reppen, 22.06.2016 Innledning Bruk av tvang og makt må ha hjemmel i lov, og kan først utøves etter at vedtak eller

Detaljer

Vurdering av samtykke

Vurdering av samtykke Vurdering av samtykke en forutsetning for fatte vedtak om varsling og lokaliseringsteknologi Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Aktuelt lovverk ved bruk av teknologi - Lov om pasient- og

Detaljer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A? Helsehjelp faller utenfor

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag *** Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag 11.03.2013 *** Rådgiver/jurist Helle Devik Haugseter, Kvalitetsseksjonen Utgangspunkt Pasientens

Detaljer

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer - Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over

Detaljer

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10245-4 Dato: 13.11.2014 HØRING - UTKAST TIL RUNDSKRIV - TVANG OG MAKT OVENFOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING â INNSTILLING

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Makt og tvang de vanskelige vurderingene Makt og tvang de vanskelige vurderingene Faglige og etiske dilemmaer ved bruk av tvang og makt. Hege Sem Slette Spesialseksjon for utviklingshemming og autismediagnoser (SUA) Storefjell 10.november 2026

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Tekst: Sølvi Linde Kjersti Hillestad Hoff sier det ikke er bare i kommunene det jobbes med velferdsteknologi, også i Helsedirektoratet arbeides det aktivt for å

Detaljer

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap Velferdsteknologi og jus Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap karsten.brynildsrud@hioa.no 1 Noen utgangspunkter Ingen egen lov om velferdsteknologi, jussen må avklares etter de eksisterende

Detaljer

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED Seksjon for habilitering av barn og unge, Ålesund: Monica Giske og Elisabeth Hagen Fagerheim, vernepleiere/fagkonsulenter. Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Pasient- og brukerombudet i Buskerud Pasient- og brukerombudet i Buskerud Vårt mandat: i kap 8 pbl Alle kan henvende seg på den måten de ønsker Kan være anonym, vi har taushetsplikt Gratis Vi kan bistå med hjelp til å klage, søke erstatning,

Detaljer

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i fmtesto@fylkesmannen.no 1 Innledning Behandling av demente i sykehjem Innledning

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen og Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6a Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi

Detaljer

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER

RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER RUSMIDDELMISBRUK OG UTVIKLINGSHEMMING REGELVERK RETTIGHETER OG MULIGHETER 18.10.16 1 2 Skulle si noe om: Rettigheter som utløses Konsekvenser for kommunale tilbud Tilgjengelighet av omsorgstjenester Bolig

Detaljer

Nettverksmøte velferdsteknologi

Nettverksmøte velferdsteknologi Nettverksmøte velferdsteknologi Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 23. november 2017 Siri Blichfeldt Dyrland, jurist/ seniorrådgiver 1 Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler Materielle regler hvorfor, hvem, hva Formål 4 A-1 Virkeområde 4 A-2 Vilkår 4 A-3 Gjennomføring 4 A-4 Hva handler dette om? Lovverket skal medvirke

Detaljer

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A Omsorgsplankonferansen Torsdag 9. april 2015 May Trude Johnsen, ass. fylkeslege Siri Blichfeldt Dyrland, rådgiver/jurist nr.

Detaljer

Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs

Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Eilin Reinaas og Janne Bjørsnøs Kristiansund 21.10.2014 Ålesund 22.10.2014 Grunnlaget: Utgangspunktet er

Detaljer

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1

Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Ett skritt frem og to tilbake? fredag 5. mai 2017 Foredrag av Statens helsetilsyn, Seniorrådgiver Hege Kylland 1 Nye tvangshjemler i helse og omsorgstjenesten: Rettsikkerhet i keiserens nye? https://vernepleier.no/2016/10/

Detaljer

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Primærmedisinsk uke 27. oktober 2016 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Å yte nødvendig helsehjelp

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Sikre nødvendig helsehjelp for å unngå vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang Hvilke pasienter

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Selvbestemmelse, makt og tvang

Selvbestemmelse, makt og tvang Selvbestemmelse, makt og tvang Nærmere utdyping: Lov om pasient- og brukerrettigheter kapittel 4A helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. IS-10/2008 Helge Garåsen

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

1. Personopplysninger.

1. Personopplysninger. Kommune: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf fvl. 13 VEDTAK SOM INNEBÆRER BRUK AV TVANG OG MAKT OVERFOR ENKELTE PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMNING Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 9-5

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Veileder for utfylling av

Veileder for utfylling av Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.

Detaljer

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste? Førde 29.09.16 Sissel Eriksen, seniorrådgiver Nedre Eiker kommune Tone Øderud, seniorforsker Sintef Hva må på plass; Tjenesteforløp

Detaljer

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg Samtykke og tvang Juss og medisin Jørgen Dahlberg Hlspl. 4. Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets

Detaljer

1. Personopplysninger

1. Personopplysninger KOMMUNE / BYDEL: Unntatt fra offentlighet: Offl 13, jf helse- og omsorgstjenesteloven 12-1 VEDTAK OM TVANG OG MAKT ETTER LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER 9-5 TREDJE LEDD BOKSTAVENE B OG C Dersom

Detaljer

Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov?

Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov? Hva må du vite om utkastet til ny tvangsbegrensningslov? Per i dag er lovene om bruk av tvang i helsevesenet spredt i ulike lovverk. De viktigste lovene er Lov om psykisk helsevern og Lov om kommunale

Detaljer

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Kurs i samfunnsmedisin Helserett og saksbehandling Oslo 24. oktober 2012 Linda Endrestad 1 Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Detaljer

OFA-samling helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

OFA-samling helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 OFA-samling helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 2. april 2014, kl. 09-12 Innledning 5.min: Presentasjon av deltakere fra embetet Presentasjon av deltakere fra kommunene Arve 1 Tid Tema Ansv 09.00-09.10

Detaljer

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist 1 Formål o 4A-1: «Formålet med reglene i dette kapittelet er å yte nødvendig helsehjelp for å hindre vesentlig helseskade

Detaljer

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, «Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018

Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Fylkesmannen i Rogaland Samtykkekompetanse Tirsdag 6. februar 2018 Anders Kvadsheim Mygland, rådgiver/jurist Roman Benz, ass. Fylkeslege Helse-, sosial- og barnevernsavdelinga 1 Samtykkekompetanse på vergemålsområdet

Detaljer

Dagssamling lov om kommunale helse og omsorgstjenester (hol.) kapittel 9. Saksbehandling

Dagssamling lov om kommunale helse og omsorgstjenester (hol.) kapittel 9. Saksbehandling Dagssamling lov om kommunale helse og omsorgstjenester (hol.) kapittel 9 Saksbehandling Nye og/eller endrede føringer og krav til innhold i meldinger, vedtak og dispensasjonssøknader 19. oktober 2017 v/

Detaljer

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE

Detaljer

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor? Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd, Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Hvorfor problematisere at hjemlene

Detaljer

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon

Svar på spørsmål knyttet til skjerming/ kontinuerlig observasjon v2.2-18.03.2013 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Sogn og Fjordane 6977 BYGSTAD Deres ref.: Vår ref.: 14/2907-9 Saksbehandler: Fredrik Bergesen Dato: 07.10.2014 Svar på spørsmål knyttet

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A)

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A) Unntatt offentlighet, jf. offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1.ledd nr. 1 Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen (Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege

Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege Psykisk helsevernloven hva er nytt? Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege 1 Endring av psykisk helsevernloven Et enstemmig Storting har vedtatt en lang rekke endringer

Detaljer

Saksbehandling ved vurdering av og fatting av vedtak om tvang etter kapittel 9 i Helseog omsorgstjenesteloven

Saksbehandling ved vurdering av og fatting av vedtak om tvang etter kapittel 9 i Helseog omsorgstjenesteloven Nivå: 1: Oppvekst og levekår Dokumenteier: Rådgiver Godkjenningsnivå : Levekår Dokumenttype: Retningslinje Godkjent av: Godkjent dato: Eli Karin Fosse 28.11.2017 Revisjonsnr: 4 Gyldig fra: 28.11. 2017

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A Rådgiver/sykepleier Guro Sæter Hollingsholm Rådgiver/jurist Thomas Sørflaten Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2017 Forord Innledning Lov

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede

Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref.: Saksbehandler: SKU Vår ref.: 09/5713 Dato: 19.10.2009 Vdr. lovanvendelse ved bruk av epilepsialarmen overfor psykisk utviklingshemmede Det vises

Detaljer

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014 Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket fmbuagm@fylkesmannen.no Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige regelsett om samtykkekompetanse 2. Hovedforutsetninger for

Detaljer

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse,

Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, Hvem kan bestemme over meg og mitt liv? Selvbestemmelse og samtykkekompetanse, forholdet til verge og andre som vil hjelpe Foredrag på fagkonferanse på Storefjell Resort Hotell, Gol 8. november 2018 Fagsjef

Detaljer

_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf

_tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf https://naku.no/sites/default/files/files/naku _tvang&makt_ferdig2_skjerm.pdf hverdag m (BOKMÅL), c (RIKSMÅL) 1.Dag hvor alt går som normalt (NB: dette er en alminnelig språkforståelse) Tvang er å få

Detaljer

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang Jørgen Dahlberg Grunnleggende prinsipper De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Velgjørenhet paternalisme Ikke-skade Rettferdighet

Detaljer

Retningslinje for fylkesmannens oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Retningslinje for fylkesmannens oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Internserien 7/2011, revidert 2017. Utgitt av Statens helsetilsyn Retningslinje for fylkesmannens oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 Internserien 7/2011, revidert 2017 Saksbehandlere:

Detaljer

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse? Bruk av tvang Kan bruk av tvang rettferdiggjøre våre gode og humanistiske hensikter for å ivareta medmennesker som ikke skjønner sitt eget beste, eller. 1. Tvangsbegrepet 2. Erfaringer etter 9 år med kapittel

Detaljer

Hvordan få helse og brann til å samarbeide?

Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Hvordan få helse og brann til å samarbeide? Brannsikkerhet for risikoutsatte grupper Trine Grøslie Stavn, Helsedirektoratet Barbro Hatlevoll, DSB Vi skal snakke om.. Brannstatistikk Dagens samarbeidssituasjon

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 10. februar 2017 kl. 15.10 PDF-versjon 10. februar 2017 10.02.2017 nr. 6 Lov om endringer

Detaljer

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Selvbestemmelsesrett og samtykke 1 Selvbestemmelsesrett og samtykke Samtykke Samtykke vil si å tillate at en handling rammer en selv Det foreligger flere typer samtykke Det enkleste er samtykke avgitt av en person som fullt ut forstår

Detaljer

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger I tråd med pasient- og brukerrettighetsloven Fredrikstad kommune 14.02.2016 Dette er kun et hjelpemiddel. En må gjøre seg kjent med Lov om pasient-

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Helseavdelingen Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Rapport 2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

Status i Vestfold, fagdag kap 9,

Status i Vestfold, fagdag kap 9, Status i Vestfold, fagdag kap 9, 111213 Statistikk kap. 9 vedtak Nytt rundskriv Dispensajonssøknader Mageleie Aktuelle problemstillinger 1 Oppsummering av innrapporterte vedtak 2 Tiltak i overprøvde vedtak

Detaljer

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant

Detaljer