Skredtyper og skredsikring 17.11.2016 Drift og vedlikeholdskurs for byggherrer og entreprenører Gunne Håland (Vegdirektoratet)
Innhold Skred - Hva er skred? - Hvilke skredtyper sorterer vi på? - Vanlige utløsningsmekanismer - Oppførsel og ødeleggelse potensial Skredproblem for sommer - og vinterdrift - Hvilke problemer utgjør skredene for veg og trafikanter? - Hvor i landet har man størst problemer med skred? - Sikringstiltak - Håndtering av akutte hendelser 17.11.2016
Til å begynne med https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyhetervestlandsrevyen/dkho99043013/30-04-2013#t=3m8s E39 Lavik - Vadheim 12.11.2015 Skredtyper og skredsikring
17.11.2016 E16 Bergen - Voss
Diskuter i grupper (3 min) Hvilke problem skaper skred og naturfare for drift og vedlikehold i en driftkontrakt? 08.03.2017 Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014
Hva er et skred? Massebevegelse hvor tyngdekraften bidrar til at materialer som stein, løsmasser, snø eller is beveger seg nedover en skråning. 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring
Skred hvilke typer sorterer vi på? Steinskred fjellskred, steinskred, steinsprang Jordskred (løsmasser) Flomskred (stein/jord + vann) Snøskred Sørpeskred (snø + vann) Isnedfall Rv 48, Hardanger, 2003 17.11.2016
Steinskred Enkeltsteiner som løsner fra en bratt fjellside og beveger seg ved å falle, sprette, rulle eller gli ned en skråning, til terrenget flater ut. Utløsning og nedfall skjer vanligvis: o I Perioder med kraftig nedbør eller snøsmelting o Når temperaturen varier rundt frysepunktet (tine og fryseprosesser ) o Når røtter fra vegetasjon gror i bergsprekker (rotsprengning) kombinert med vind! Bergartstype, lagdeling, oppsprekkingsgrad påvirker også stabiliteten til fjellet. 17.11.2016
Test! Hvilke faktorer kan i dette tilfelle ha ført til utløsning? Svar: Regn og snøsmelting Is som smelter i sprekkene Bergartstype Lagdeling Skredet begynte med Utløsing av en enkel blokk som blandet seg med Eksisterende ur/morene i skredbanen 17.11.2016
Jordskred En rask og glidende massestrøm av løsmasser i bratte skråninger. Jordskred har varierende vanninnhold, og forekommer utenfor definerte vannveier. Utløsning av jordskred: terreng brattere enn 25-30 løsmasser som kan gli ut redusert fasthet i et jordlag (ugunstig lagdeling, poretrykk) Ekstra utsatt for jordskred: Innsynkninger i terrenget der vann samles opp Skråninger med stort innhold av finere masser Morenemasser Foto: NGI 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring
Flomskred Flomskred er hurtige og flomlignende skred av vannmettede løsmasser utløst av stor vannføring og erosjon langs eksisterende vannveier. Utløsning av flomskred: Små jordskred langs vannløp Stor massetransport i vassdrag Terrenget i skredløpet > 15 grader Stort vanninnhold i flomskred: høy hastighet lang utløpsdistanse svært eroderende Stort ødeleggelsespotensiale 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring
08.03.2017 Eksempler på jordskred og flomskred
Jordskred og flomskred - fellestrekk Vanlige årsaker til skred: perioder med intens regn eller snøsmelting snauhogst av skog vegbygging som endrer de naturlige drensforholdene (eks. skogsbilveger) Foto: NGU Skredtyper og skredsikring
Snøskred Massebevegelse av snø, våt eller tørr, som beveger seg raskt nedover en skråning. Tre hovedtyper: 1) Løssnøskred 2) Flakskred 3) Sørpeskred 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring
Snøskred Løssnøskred: - Får ofte en pæreform - Løsner ofte i heng > 45 grader blir ofte ikke store skred, men store nok til å utgjøre en fare for veg og bebyggelse - Løsner ofte før store nysnømengder rekker å sette seg, eller rett etter et mildværomslag når bindingene mellom krystallene begynner å smelte - Løsner ofte om våren p.g.a kraftig solinnstråling (fjellsider som vender mot sør er ekstra utsatt) Flakskred: - Et sammenhengende snøflak som utløses langs et underliggende svakt lag(rennsnø, rim, sprøhagl) - Utløses i helninger mellom 27 45 grader - Denne skredtypen blir størst(100000m 3 vanlig) - Store flakskred kan få en trykkbølge foran skredet utgjør den største faren for veg og bebyggelse 17.11.2016
Sørpeskred Vannmetta snø flytende oppførsel(sørpe) Hurtig og flomlignende skredbevegelse Kildeområder: Flatt terreng og innsynkninger hvor vann samles 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring
Snøskred Spørsmål: Hvilke faktorer påvirker snøskredfaren? Nedbør: Avhenger normalt av hvor mye nedbør som har kommet i løpet av de siste 3 5 dager - 30 50 cm på 3 dager skredfare. - 80 120 cm på 3 dager kan gå store hyppige skred - Høy nedbørintensitet Vind - Vind transporterer snø ut i leområdene akkumelering av snø skredfaren øker Temperatur - Omslag til mildere vær etter et snøfall vanninnholdet i snøen øker, og bindingene mellom snøkrystallene smelter skredfaren øker - Omslag til kaldere vær bindingene mellom snøkrystallene fryser skredfaren minker - Stor temperaturforskjell mellom snøoverflate og bakke(>10 grader/m) dannelse av rennsnø(begerkrystaller) skredfaren øker Terrengformasjoner: Formasjoner som samler opp mye snø i terrenget. - Eks skålformer, markerte skar, elvegjel - Større flakskred løsner gjerne i slike terrengformasjoner(se bilde) 17.11.2016
Snøskred Skredtypen med størst ulempe for vinterdrift: - Vegen ofte stengt inntil det er forsvarlig å starte opprydningsarbeid ved en skredhendelse - Vegen blir også stengt pga. fare for snøskred - Driftspersonell som har ansvar for å rydde ekstra utsatt for å bli tatt av nye skred Foto: geoextreme 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring
Isnedfall og iskjøving Isnedfall: Isblokker som faller ned fra en bratt fjellside eller skjæring Iskjøving: Svuller av is som vokser nedover skjæringene Isnedfall er vanlig i mildværsperioder om vinteren eller om våren når isen begynner å smelte Gjerne små nedfall, og vegen blir delvis stengt. Skaper store problemer for vinterdriften flere steder i landet. Mannskapet som har ansvar for opprydning er ekstra utsatt for nye nedfall. 08.03.2017 Foto: NGI
Skredstatistikk Skredregistreringer i perioden 2000-2015 12.11.2015 Skredtyper og skredsikring
Skredstatistikk Hvor går det flest skred? 5000 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Stein Snø Is Sørpeskred (vann+snø+stein) Jord/løsmasse Flomskred (vann+stein+jord) Is/stein (tom) Utglidning av veg 12.11.2015 Skredtyper og skredsikring
Hvilke utfordringer gir skredene oss? Fare for trafikanter Fare for vegarbeidere Risiko for materielle skader o På kjøretøy o På vegutstyr Stengte veger Kostbare permanente sikringstiltak E6 17.11.2016
Skredproblemet: Hva kan vi gjøre for å løse disse utfordringene? Noen forslag? 17.11.2016
Sikring mot skred Ulike metoder Overvåking og varsling - beredskap Aktiv skredsikring Permanente tiltak 17.11.2016
Overvåking og varsling Finnes i dag varslingstjenester for snøskred, jord og flomskred og flom(varsom.no) Hvorfor varsle? hjelpemiddel for vurdering når vegen bør stenges/åpnes pga stor skred/flomfare Blir brukt for å varsle om skredfare for anleggsarbeid i skredutsatte områder 17.11.2016
Beredskapsplan ved naturfare Innhold Del A Generell del Del B Spesiell del Oversiktskart (A0) Detaljkart (A3) 08.03.2017
Beredskapsplaner for naturfare Felles for alle beredskapsplaner Ansvar og roller til ulike aktører ved akutte hendelser Varsling, informasjonsrutiner, kommunikasjon Trinnvis beredskap og aktsomhet Naturfarepunkt/lokal kunnskap Varslingstjenester
08.03.2017 Varsling og beredskap i Statens vegvesen Beslutningskjede og datautveksling Naturfarehåndtering Kontrakter og prosedyrer Roller og ansvar Beredskapsplaner for naturfare Naturfarekart Observasjoner og hendelser Varsom.no
Permanente tiltak - Terrengtiltak Sedimentasjonsbasseng Bred grøft Terrenggrøfter 17.11.2016
Permanente tiltak - Andre typer Fanggjerde Isnett Bolting 17.11.2016
Aktiv skredsikring fjell og jord Spettrensk Vegetasjonsrensk Spylerensk 17.11.2016
Aktiv skredsikring snø Daisybell Wyssen snøskredtårn Gazex 17.11.2016
Håndtering av skredhendelser Ulike håndtering fra hendelse til hendelse Varighet vegstengning: noen timer flere uker Stengningstiden avhenger ofte av : - Alvorlighetsgrad av hendelsen - Når på døgnet skredet går - Utvikling av skredfare fare for nye skred? - Geografisk plassering - Sikringsbehov på stedet 08.03.2017 Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014
Håndtering av skredhendelser -eksempel 08.03.2017 Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014
Håndtering av skredhendelser - eksempel 08.03.2017 Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014
Håndtering av skredhendelser - eksempel 08.03.2017 Skredtyper og skredsikring, VTS kurs 2014
Drift og vedlikehold av sikringstiltak Vedlikehold av sikringstiltak er å sette eksisterende konstruksjoner tilbake til sin opprinnelige tilstand Ofte undervurdert i driftskontraktene, men er viktig for at tiltakene hele tiden skal fungere etter hensikten Dårlig vedlikehold av skredsikring skred kan komme på veg selv om skredløpet er sikret 17.11.2016
Spørsmål? 12. 11. 2015 Skredtyper og skredsikring