SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1980 Sign: Dato: Utvalg: Kommunestyret 16.06.2015 EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 16.06.2015
SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 16.06.2015 Kommunestyret behandlet saken den 16.06.2015, saksnr. 61/15 Behandling: Vedtak: 1. Dag Inge Aarhus (H) ÅDLAND SKOLE OG NEDPRIORITERING UTEN FORMELT VEDTAK BAKGRUNN Det er nå igangsatt et arbeid med skolebruksplan for Karmøy kommune. Blant annet skal det utredes ulike alternativer i flere soner for fremtidig skolestruktur. Dette vil bety at noen skoler forblir uendret, noen slåes sammen og nye kommer til. Et vedtak om utredning innebærer derimot ikke at en har landet på at den skolen eller den skolen skal legges ned eller slåes sammen. Det er bakgrunn for min bekymring som igjen har ført til at jeg nå fremmer dette spørsmålet til ordføreren. KONKRET I sone 2 så er det via en arbeidsgruppe lagt frem forslag om felles skole, kultur og idrettssenter i Åkrehamn. I den sammenheng så har noen også trukket frem at det kan få konsekvenser for Ådland skole som ligger i søre del av sonen. Det foreligger derimot ingen vedtak som sier at en nedlegging av Ådland skole er nødt til å skje for å lage nye lokaler for Åkra skole. Jeg er den siste tiden gjort kjent med opplysninger som jeg finner urovekkende og uholdbare for ansatte og elever ved Ådland skole. Det går helt konkret på at skolen ikke blir prioritert med tanke på ressurser til vedlikehold og andre områder hvor skolen trenger bistand utenfra. Blant annet er det og kommet informasjon om at kommunen ikke ønsker tilbakebetaling av tippemidler knyttet til skolens ballbinge (som er bygget med innsamlede midler fra foreldrene). SPØRSMÅL I og med at det ikke er gjort noe vedtak om at skolen skal legges ned så håper jeg ordføreren kan gi både ansatte, elever og foresatte forsikring om følgende: - at Ådland skole ikke nedprioriteres ressursmessig så lenge der ikke ligger et konkret politisk vedtak som sier noe annet (pr i dag ligger det kun et vedtak om å utrede ulike alternativer) - at administrasjonen garanterer at de ikke forskutterer et vedtak om eventuell nedleggelse med tanke på prioriteringer m.m. Dette vil i så fall også svekke troverdigheten av et fremtidig saksfremlegg dersom det allerede nå kommer denne type signaler fra administrasjonen.
- at skolen får den hjelp den trenger i forbindelse med tilbakebetaling av tippemidler som skal brukes til lekeutstyr til elevene. Dette er midler som foreldrene har forskuttert med tanke på bruk til fornying av utstyr i skolegården. Det ligger pr i dag ikke noe vedtak som tilsier at Ådland skole skal prioriteres på noen annen måten enn de øvrige skolen da ut fra konkrete behov. Ordfører svarte: Representanten Aarhus er på bakgrunn av opplysninger om nedprioriteringer omkring Ådland Skole, bekymret for om dette kan stemme og han ber ordføreren svare på det. Først og fremst vil han ha forsikring om at skolen får den hjelp den trenger i forbindelse med tilbakebetaling av tippemidler som skal brukes til lekeutstyr til elevene. Dette er midler som foreldrene har forskuttert med tanke på bruk til fornying av utstyr i skolegården. Fau Ådland skole har bygget ballbinge ved skolen. Det er søkt om spillemidler via ordingen for nærmiljøanlegg. Det er lang ventetid for å få spillemidler. Spillemidlene er forskuttert av FAU og vil bli tilbakeført FAU når disse tildeles. Dette er en praksis som er gjennomført ved flere prosjekter i Karmøy. Vanlig fremgangsmåte: Søknader om spillemidler sendes til kommunen. Kommunen videresender disse til Rogaland fylkeskommunen. Regional og kulturutvalget i fylket foretar den endelige tildelingen. Før de sendes til fylkeskommunen foretar kommunen en prioritering. Praksis er at fylkeskommunen følger den prioriteringen som er foreslått fra kommunen. Prioriteringen er politisk vedtatt og foretas gjennom den årlige rulleringen av handlingsprogrammet i i kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Sist vedtatt av kommunestyret 11.12.2014. Da det fleste anlegg i Karmøy bygges før det tildeles spillemidler er det et prinsipp i Karmøy at det ikke gjøres endringer i prioriteringene fra år til år. Dette for å skape forutsigbarhet for søkerne som har forskuttert kostandene ved et anlegg. Dette gjelder også for ballbingen ved Ådland skole. Balllbingen kom inn på handlingsprogrammet første gang ved rulleringen for perioden 2011-2014 og har rykket oppover på listen etter hvert som søkere foran på listen er tildelt spillemidler. Det er ikke foretatt noen endring i denne praksisen. Administrasjonen vil til enhver tid videresende søknadene i tråd med vedtatt handlingsprogram for idrett og fysisk aktivitet. Fra forvalter i eiendomsavdelingen, får ordføreren forsikringer om at både vi som eiere, brukere og andre interessenter - at drift og vedlikehold av Ådland skole utføres med samme prioritet og på lik linje med øvrige skolebygg som er i aktiv bruk.
Vedlikehold av Karmøy kommunes bygningsmasse utføres årlig både som planlagt og akutt vedlikehold. Byggfaglig vil det være ønskelig å drive verdibevarende vedlikehold av alle våre bygg, men strenge prioriteringer må gjøres innenfor vedlikeholdsbudsjettets rammer. Basert på eiendomsavdelingens egen kjennskap til vedlikeholdsbehov samt innspill fra virksomhetene/etat fordeles hovedvekten av vedlikeholdsmidlene ved årets start til konkrete tiltak som deretter igangsettes. Den resterende andelen av vedlikeholdsbudsjettet fordeles utover året i månedlige samordningsmøter i eiendomsavdelingen. Eiendomsavdelingen har nylig startet en større kartleggingsjobb/dokumentasjon av tilstand på samtlige formålsbygg ved hjelp av programvaren IK Bygg. Kartleggingen ferdigstilles i løpet av sommeren 2015 og vil gi en god og samlet oversikt over egenvurdering av formålsbyggene Karmøy kommune eier. I investeringsbudsjettet vedtas rehabiliteringsprosjekter spesifikt i tillegg til at det vedtas en investeringsramme for mindre bygningsmessige oppgraderinger. Denne investeringsrammen brukes til konkrete tiltak av en viss størrelse (fra 100.000 kr og oppover) og inkluderer oppgradering av tekniske anlegg (elektro, varme, ventilasjon). I 2015 er ingen særskilte tiltak på Ådland skole planlagt innenfor investeringsrammen for mindre bygningsmessige oppgraderinger. Eiendomsavdelingen er heller ikke kjent med at bygget krever slike tiltak i 2015. Og til slutt så har også ordføreren fått bekreftet fra IT at satsingen på IT i karmøyskolene er utført på samme måte i alle skolene, og der er ingen skoler som er holdt utenfor her i påvente av eventuelle endringer mht bruk av skolebyggene. Så Ådland skole er selvfølgelig ikke nedprioritert heller her. 2. Johnny Stangeland (KrF): 14.06.2012 under Årsberetningen ble det foreslått å utgi jubileumsbok og gjentatt 13.06.2013. Jeg viser til muntlig forslag i forbindelse med Karmøy kommunes 50 års jubileum i 2015. Kan ordføreren si noe om når jubileumsboken blir utgitt? Ordfører svarte: Formannskapet har bevilget 150 000 kroner av disposisjonsposten til markering av Karmøy kommunes 50-årsjubileum dette året. Det er satt ned en komité som har laget program for jubileet: 29. april hadde vi et fellesarrangement med 10 års-markeringen for Nordvegen Historiesenter
Formannskapet har markert jubileet med å ha møte på folkehøgskolen med foredrag om kommunesammenslåingen på 60-tallet 28. mai var det "Åpen dag" her på rådhuset 10. oktober blir det festforestilling i Karmøy kino. Det jobbes også med et jubileumshefte, som etter planen skal bli publisert i november/desember. Dette er ikke tenkt som en forskningsbasert historiebok - som ville blitt vesentlig dyrere, men et hefte som gir et innblikk i større og viktige hendelser i Karmøy kommunes 50-årige historie. Det har imidlertid oppstått litt utfordringer for vår samarbeidspartner, og jeg er derfor akkurat nå noe usikker på hvordan vi skal komme i mål. Men det jobbes altså med dette, og jeg håper at vi skal få til å lage et godt produkt. 3. Odd Magne Hansen (KrF): Vedrørende omgjøring av stillinger og kvalitet i skolen. Viser til kontakt med folk som jobber i karmøyskolene, herunder brev fra rektorer, vedrørende kvalitet i skolen. Etter sakkyndig vurdering er mange elever tildelt timer med miljøarbeider. Imidlertid får ikke skolene nok miljøarbeidertimer til å dekke det lovpålagte behovet. Dermed må skolene omgjøre lærerstillinger til miljøarbeiderstillinger. Karmøy kommune ønsker at elevene skal få en god og tilpasset undervisning. Alle elevene skal ses. Nivået i matematikk skal heves med en realfagssatsing. Kommunen ønsker også å gjøre det bedre på nasjonale prøver. Hvordan skal dette være mulig når enkelte skoler ser seg tvunget til å omgjøre mer enn en hel lærerstilling til miljøarbeidertimer? Skal vi senke ambisjonsnivået? Synes ordføreren at det er greit at skolene omgjør lærerstillinger på denne måten? Vil ordføreren ta initiativ til at skolene får nok miljøarbeidertimer slik at de tildelte lærertimene faktisk brukes til lærere? Ordfører svarte: Representanten Odd Magne Hansen viser i sitt spørsmål til kontakt med folk som jobber i Karmøyskolene, og han viser også til brev fra rektorene vedrørende kvaliteten i skolen. Ordføreren er selvfølgelig klar over at skolen har opplevd kutt de siste årene, det har skjedd over mange år og jeg opplever ikke at rektorene her mener at det kun har skjedd med oss som sitter i posisjon nå. De viser i sitt brev bl.a til kutt i pedagoger siden 2009 og sier at en del av kuttene og har skjedd i forbindelse med nedlegging av kommunale skoler som bl.a. skjedde i forrige periode.
Så vet vi at idet vi ga vår tilslutning til opprettelse av Sørhåland Skole, Kvalavåg Montesorriskole og Danielsen Ungdomsskole på Vea så mistet vi selvsagt statlig støtte for hver av elevene som valgte å gå ut av den offentlige skolen for å velge noe annet som de mente passet bedre for dem. Vi syns det er riktig å kunne tilrettelegge gode tilbud for ALLE karmøybuer så langt vi makter. La det ikke være tvil om at ordføreren ønsker seg en god karmøyskole på vegne av alle våre barn, med tanke på de muligheter en god skole gir dem for et selvstendig og godt voksenliv! Men i de senere årene har vi hatt utfordringer med å opprettholde økonomisk balanse i kommunen, det betyr rett og slett at kommunen har brukt mere penger enn hva vi hatt - og vi har dermed måtte foreta innstramninger. Og det er en stor utfordring å måtte skjære ned på utgiftene, samtidig som etaten blir pålagt enda flere oppgaver - - uten å få tilført nye midler til obligatoriske oppgaver. Dette er krevende for oss alle, men ikke minst for læreren i klasserommet som daglig er den som kjenner på konsekvensene av nedskjæringene. Odd Magne Hansen spør spesifikt om miljøarbeidertimer. Skolenes bruk av miljøarbeidere i skoletiden er i all hovedsak knyttet til gjennomføring av spesialundervisning. Spesialundervisning er en individuell rett som gis etter sakkyndig vurdering fra PPT og etter enkeltvedtak om spesialundervisning. Enkeltvedtaket sier noe om hvor mange timer spesialundervisning den enkelte elev skal ha, og hvordan fordelingen skal være mellom pedagogtimer og miljøarbeidertimer. De siste årene har vi hatt en situasjon hvor det samlede behovet for miljøarbeidertimer til spesialundervisning har vært høyere enn det det totale hjemmelsantallet i skoleavdelingen. Og presset på miljøarbeiderrammen ble ytterligere forsterket da leksehjelpordningen og fysisk fostring i barneskolen ble innført. Timer til disse aktivitetene ble tatt fra de eksisterende miljøarbeiderhjemlene, noe som førte til at det ble færre miljøarbeiderstillinger til å dekke opp spesialundervisningsbehovet. For å løse denne situasjonen har skoleavdelingen valgt å veksle om lærertimer til miljøarbeidertimer. Spesialundervisningen har samlet sett blitt skjermet for kutt, men en har dessverre måtte veksle om lærertimer til miljøarbeidertimer, og dermed kutte i skolenes ordinære rammer for å ivareta rettighetene til spesialundervisning for den enkelte elev. Skoleavdelingen har samtidig gjennom flere år jobbet strukturert og målrettet med å redusere andelen elever som har behov for spesialundervisning. Selv i en periode med relativt drastiske kutt i skolenes ressurser, har en klart å redusere andelen elever som får spesialundervisning, og ligger nå på et nivå som er lavere enn landsgjennomsnittet og kommunegruppe 13. Dersom en klarer å redusere spesialundervisningen ytterligere, kan en anta at behovet for miljøarbeidertimer reduseres og skolene kan i større grad bruke lærertimene til undervisning i stedet for å veksle dem om i miljøarbeidertimer. Ordføreren ønsker ikke å gå på akkord med kvaliteten i karmøyskolen, og det er absolutt ikke noe ønske om å senke ambisjonsnivået. Når vi krever av skolen, kan de også forvente av vi stiller opp. Det har vi så absolutt tenkt å gjøre.
4. Heidi Kjærland (Ap): Dagens arbeidsmarked er tøft og arbeidsledigheten stiger. Det er derfor også tøffere for de som har lite eller ingen arbeidserfaring å vise til. Mange trenger også nye og ferske referanser for lettere å kunne komme seg i ordinært arbeid. Karmøy kommune er en stor kommune med mange arbeidsområder/avdelinger som kan gjøre noe med dette. I samtaler med veiledere i NAV er det veldig blandede tilbakemeldinger på hvor positiv kommunens ansatte er til å ta inn arbeidssøkende i såkalt arbeidspraksis. Noen er veldig flinke, mens andre tar henvendelsene kun til orientering. Det tar også mye tid for hver enkelt veileder på NAV å ringe rundt til de forskjellige avdelingene i kommunen. Det vil være svært positivt, både for den brukeren som kanskje kan slippe sosialstønad, bidra til samfunnet, få arbeidserfaring og referanser. I tillegg vil kommunen få tilført ressurser i sine avdelinger. Kanskje noen også gjør en så god jobb at de kan bli tilbudt jobb i etterkant. Vil ordføreren ta initiativ til at kommunens forskjellige avdelinger har regelmessige møter med rekrutteringskontakten hos NAV Karmøy, og ikke minst være den kommunen som selv tar kontakt med NAV og tilbyr kandidater arbeidspraksis, slik som mange andre bedrifter allerede gjør? Vi vil være kommunen som vil at ALLE skal lykkes. Ordfører svarte: Representanten Kjærland viser til dagens arbeidsmarked og økende ledighet, og jeg mener hun i sine spm påpeker viktigheten av at også kommunen som en stor arbeidsgiver kan være med å bidra til at mennesker som av ulike grunner ikke er i arbeid kan få en ny sjanse dersom vi kan klare å tilrettelegge for arbeidspraksis hos oss. Hun viser også til at veiledere i NAV har ulike erfaringer med hvor positive våre ledere/ansatte er til å ville ta inn arbeidssøkere i arbeidspraksis. Jeg har ikke hatt kjennskap til det, men jeg vet at vi tar imot både skoleelever, studenter og andre som har behov for praksis i arbeidslivet. Jeg forstår det imidlertid slik at Kjærland antyder et forbedringspotensial fra kommunens side. Tilbakemeldingen jeg har fått fra våre ledere er at de stiller seg positive til å ta imot mennesker som ønsker praksis i kommunen. Noen har også gitt melding til NAV at de ønsker flere. Og jeg vet at våre ledere legger vekt på at kandidaten som tas inn til praksis vurderes som egnet til arbeidet han eller hun skal utføre. Det settes inn ressurser fra virksomhetene for å legge til rette for at perioden skal bli så god og lærerik som mulig.
Når det gjelder praksis innen kontorarbeid, har vi sett at det er en utfordringer først og fremst med mangel på kontorer men også med tid til tilrettelegging og oppfølging av den enkelte. Administrasjon i Karmøy kommune sier ellers at de er positive til å ha møte med NAV Karmøy for å videreutvikle samarbeidet, og ordføreren har per nå ikke oversikt over om det er gjort slike henvendelser fra NAV tidligere? Men hos oss ser de fram til å få en henvendelse fra NAV på dette. Og ordføreren har på bakgrunn av dette også sendt en forespørsel til lederen i NAV Karmøy, om å få et møte med henne for å oppklare i eventuelle misforståelser rundt dette men ikke minst få en tilbakemelding på hvordan vi som en stor arbeidsgiver kan være med og ta en enda større del av det samfunnsansvaret det er å løfte andre mennesker ut av ledigheten og inn i et godt arbeidsforhold. 5. Siv Storesund (Ap) Ah, endelig helg! Vi kjenner alle følelsen? Fredagsfølelsen. Tid til alt det du ikke rekker resten av uka. Tid til nærhet, ettertanke, late morgener med kaffien på nattbordet og aviså? Vel, lørdagen er jo en hverdag så innkjøp er greie å ta da, men... Så er det meste gjort og søndagen kan brukes til hva vi vil, eller til aktiviteter vi har forpliktet oss til fordi vi tar ansvar. Idrettstevner, basarer, speiderleir, kirkegang, tur i marka, ja, dere kjenner følelsen og gjøremålene alle sammen. Lite trafikk på veiene, stillheten, hytteturen, telttur, bobiltur Kort sagt SØNDAGSFØLELSEN. Vi synes synd på de som må jobbe i helgene, men det sier seg selv at noen må gjøre det. Men nå vil regjeringen vår åpne for at alle butikkene skal holde åpent. og at enda flere får søndagsjobb. Hva betyr egentlig det for oss alle sammen? Er det en utvikling vi ønsker oss? Hvis vi skal tro på undersøkelsene, svarer 7 av 10 at de IKKE ønsker søndagsåpne butikker! Så regjeringens forslag er ikke i tråd med folkeviljen. Hvis butikkene åpner om søndagen, vil fem ganger så mange jobbe om søndagen som nå. Det tar søndagen fra 290000 flere. Av de 110 høringsuttalelsene som var kommet inn i midten av mai, var tre for og 107 mot. Virke, som organiserer 19000 virsomheter er negative. Det er spesielt små og familiedrevne virsomheter som ytrer ønske om å slippe. De har problemer med å holde det gående med sene dager. Sandnes, Stavanger og Haugesund har alle uttalt seg og ønsker ikke søndagsåpne butikker velkommen. Det at hver enkelt kommune skal avgjøre dette for seg, er heller ingen god ide. Det vil skape en konkurransevridning. Vi skal bruke de samme kronene. Forhåpentligvis. Hvis vi skal bruke mer for å handle på søndager, får vi et enda større forbruk enn det skremmende høye vi allerede har. Nei, la oss få ha søndagen som en annerledes dag! Vi trenger en time-out, alle som en!
Hva vil Ordføreren gi som høringsuttalelse innen fristen den 30.juni når det gjelder søndagsåpne butikker i Karmøy og hva mener Ordføreren om at hver kommune selv skal avgjøre? Ordfører svarte: Høringsforslag om endringer i helligdagsloven stod på oversikt over innkomne høringer i formannskapets møte 13. april, sak 49 Referatlista pkt 6 «Oversikt over innkomne høringer per 07.04.2015». Dette punktet ble enstemmig tatt til etterretning. Ingen ba om å få ta det opp som sak og lage uttalelse. Det vil ikke bli gitt høringsuttalelse fra Karmøy kommune i saken. I høringsnotatet foreslås helligdagsloven endret slik at det blir tillatt for butikker å ha åpent på vanlige søndager. Påbudet om stengte butikker foreslås opprettholdt for de særskilte helligdagene, for høytidsdagene 1. og 17. mai, og for høytidsaftenene påske-, pinse-, og julaften fra kl. 16. Av praktiske grunner foreslås det å videreføre dagens unntaksregler for nærmere bestemte typer utsalgssteder på de dagene der butikkene ellers skal holde stengt. Det er i høringsnotatet også tatt inn et alternativt forslag om at beslutningsmyndighet legges til den enkelte kommune. Gjennom en slik løsning vil de lokalt folkevalgte kunne ta stilling til om adgangen til søndagsåpent i kommunen skal utvides i forhold til dagens regulering, men det forutsettes at en eventuell kommunal reguleringsmyndighet ikke skal kunne medføre innstramming sammenlignet med dagens situasjon. Ordføreren er for at det ryddes opp i lovgivningen på dette punktet. Det kan virke ulogisk at det er mulig å handle hagemøbler på hagesentrene på søndagene, mens møbelbutikkene holder stengt. Så er det litt forskjeller når det gjelder butikkstørrelser og turistplasser. I Stavern har alle store matbutikker åpne fordi det er en turistplass, mens i nabokommunen Larvik er de ikke det. Dette er for uklart i dag. Det kan være positivt at kommunene selv får anledning til å ta stilling til spørsmålet, da det vil kunne være ulike vurderinger av dette rundt om kring i landet vårt. Men det må, som det framgår av høringsnotatet foretas en avveining mellom hensynet til fleksibilitet og lokale tilpasninger på den ene side og hensynet til likebehandling mellom næringsdrivende på den andre siden. Dersom det blir opp til kommunene å avgjøre dette spørsmålet, er det viktig at vi samordner oss med nabokommunene, slik at det ikke oppstår konkurransevridning og slår uheldig ut for de som driver næringsvirksomhet i vår kommune. Jeg er i det videre opptatt av å ha god dialog med våre næringsforeninger og sentrumsforeninger for å finne gode løsninger som er til å leve med for de som driver handel dersom dette skal avgjøres lokalt. Storesund (Ap) fremmet følgende oversendelsesforslag: Ad HØRING FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER (høringsfrist 30.06.2015) Karmøy kommune sender følgende svar på høringen innen fristen 30. juni i år: Karmøy kommune ønsker ikke endringer i helligdagsloven for å tillate søndagsåpne butikker.
6. Thorheim (FrP) fremmet følgende oversendelsesforslag: I 2004 vedtok Karmøy kommune reguleringsplanen «Rundkjøring RV47/Rådhusvegen m/tilstøtende areal». I 2010 endret Rv47 status til Fv47 og det ble i 2008 og 2013 vist overlapping av reguleringsplanen. Utsettelse i planene for Omkjøringsvegen Åkra Sør-Veakrossen har ytterligere komplisert forholdet til fremtidig struktur i Åkrehamn sentrum. I 11 i bestemmelsene til reguleringsplanen er det rekkefølgekrav som omhandler krysset mellom Fv47 og Rådhusgaten som reguleringsplanen fra 2004 viser, som sier «Regulert rundkjøring Fv47/Rådhusgata med veg fram til Klæhaugvegen skal være opparbeidet før det tillates utbygging innenfor området». Innenfor den reguleringsplanen som ble vedtatt i 2004, er det eiendommer som ikke får utløst sitt potensiale, hverken med oppgraderinger, ombygginger eller å delta i utleiemarkedet med en forutsigbar leietid. Dette innebærer at disse eiendommene i realiteten forfaller og de gradvis mister sin verdi. Det synes uakseptabelt at eiere av bygninger i dette området ikke får utløst det potensialet eiendommene i utgangspunktet har, og når reguleringsplaner over tid legger «en klam hånd» over eiendommen, bør det offentlige som tiltakshaver i dette tilfelle, foreta innløsning av eiendommen. Det er i denne sammenheng rettet flere henvendelser fra eier av Gnr 15/Bnr370 om innløsning av vedkommendes eiendom uten at vedkommende har fått respons på dette. Oversendelsesforslag til formannskapet: Kommunestyret vedtar oversendelsesforslag til formannskapet der kommunestyret anmoder om at formannskapet tar opp med vegeier v/statens vegvesen innløsning av eiendommen Gnr 15/Bnr 370, samt foretar vurdering av om det er flere eiendommer som dette er aktuelt for. Oversendt formannskapet uten realitetsbehandling. 7. Ordfører orienterte om møte med Statens vegvesen og samferdselssjef i Rogaland behovet for en gjennomgang av strekningsanalyse for vegnettet i Karmøy, deriblant omkjøringsvegen og det aktuelle vegkrysset. Vegvesenet vil gi en orientering om strekningsanalyse og utfordringer i Haugalandspakken for formannskapet 24. august. Det vil også bli lagt fram sak om omkjøringsvegen i samme formannskapsmøte. 8. Rådmannen viste til at kommunestyret har bedt om å få orientering om status for prosess for kommunereformen. Notat om status og videre fremdriftsplan er publisert under «Tilleggsdokumenter» på samme nettside som sakspapirene til kveldens kommunestyremøte er publisert. 0-alternativet er ferdig utredet, og ble presentert for formannskapet 18. mai. Utredningen viser at vi har utfordring knyttet til at vi er en del av et felles bo- og arbeidsmarked. Etter at denne utredningen ble presentert har det vært nabosamtaler med Sveio og Haugesund. Tysvær har nå også bestemt at de ønsker å være med på felles utredning
om storkommune. Det er gitt mandat og satt ned styringsgruppe bestående av ordførere, leder i det største opposisjonspartiet i de aktuelle kommunene og rådmennene. Karmøys ordfører er leder. Utredningen vil bli presentert for kommunestyret i desember. Det legges opp til en åpen prosess. Alle dokumenter ligger på kommunens nettside, og det planlegges opplegg for innbyggerinvolering. 9. Rådmannen viste til kommunestyrets vedtak i sak 28/15 Tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen, hvor ble det bedt om fast orientering fra rådmannen om status for arbeidet med økt arbeidsnærvær i kommunen. Notat er publisert under «Tilleggsdokumenter» til kveldens møte. Det er gjort kartlegging av alle arbeidsplasser med fravær over 10 %. Det er satt inn ulike tiltak, og nærværet har økt med 1,1 prosent. Rådmannen er godt fornøyd med arbeidet som er gjort, og vil fortsatt jobber tøft med dette videre for å få fraværet ytterligere ned.