GLOMMEN E T T I D S S K R I F T F R A G L O M M E N S K O G B A 5 0. Å R G A N G 01 2011 Frøforedling: Ny skog en langsiktig investering 4 Hedmarksplattformen: En plattform for ny rovviltpolitikk? 8 Rådgivning: Offentlige inngrep i privat eiendom 10 Årsberetning 2010
} Leder Ulv og bjørn nok en gang Allerede da Stortingets rovviltmelding ble vedtatt visste vi at det ville bli høylytt debatt, og at løsningen ennå ikke var funnet. Særlig når det gjaldt bestandsmål for ulv og ulvesonen øst for Glomma. Nå er det på n igjen Stortinget skal nå forhandle om nye bestandsmål for ulv og bjørn. Be - standsmålene skal diskuteres, og for håpentligvis reduseres. Glommen har sammen med en rekke andre grunneierorganisasjoner, Hedmark Jeger- og Fiskeforbund og Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk for å nevne to, utarbeidet Hedmarksplattformen nye bestandsmål for ulv og bjørn. I dette arbeidet har vi lagt vekt på å vise at ei bredt sammensatt gruppe, som alle sammen re presenterer eierskap og/eller bruk av utmarka vår, ser likt på problemstillinger vedrørende ulv og bjørn. Vi ønsker å stramme inn dagens politikk på området. Dette har vi formidlet på flere måter inn mot sentrale politikere. [Man kan jo spørre seg om det er en oppgave for et statlig organ som DN å bestille og betale meningsmålinger.] Forhandlingene i regjeringen og på Stortinget har dratt ut, og pågår i disse dager. Det foregår mye, og det kommer mange forskjellige utspill. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har fått utarbeidet en meningsmåling som angivelig bygger opp under at dagens bestand av store rovdyr ikke er problematisk, og miljøvernminister Erik Solheim har kringkastet at han representerer det tause flertallet i rovdyrsaken. Dette reagerer jeg sterkt på. Meningsmålinger er så mangt, og man skal blant annet være pinlig nøyaktig både med spørsmålsstillingene, og tolkingen av svarene. I tillegg kan man jo spørre seg om det er en oppgave for et statlig organ som DN å bestille og betale menings - målinger. Vi fant flere av undersøkelsens konklusjoner så oppsiktsvekkende at vi i samarbeid med andre har fått Synnovate til å gjennomføre en ny undersøkelse av folks holdninger til ulv. Denne undersøkelsen gir et motsatt resultat av DNs undersøkelse. «Vår» undersøkelse viser at det er utbredt negative holdninger til ulv i befolkningen. Realiteten for oss som bor i ulvesonen er at svært mange oppfatter ulvens tilstedeværelse som et prob lem. Og så lenge vi som bor midt i rovviltland, har store problemer med dagens rovviltpolitikk, og ikke minst oppfølgingen (eller skal vi si manglende oppfølging) av den, må vi få gjennomslag for endringer. [ Rovviltkonflikten er først og fremst en konflikt mellom et mindretall av miljøaktivister og et flertall i befolkningen som mener det er nok ulv.] Bestandsmålene må ned til et nivå som vi som lever med rovviltet kan leve med, og forvaltningen må følge opp de justerte målene med uttak av dyr over bestandsmålene. Dersom vi legger til grunn at «vår» spørre - undersøkelse er korrekt, er det ikke noe flertall i befolkningen for å øke bestanden av ulv, snarere tvert imot. Undersøkelsen viser at om lag 2/3 av befolkningen i Norge, uavhengig av bosted, ønsker mindre ulv, eller mener at det er passe med ulv der de bor. Ettersom mange bor i områder der det i dag ikke finnes ulv er disse i realiteten motstandere av mer ulv. Rovviltkonflikten er derfor i første rekke ikke en konflikt mellom by og land, men en konflikt mellom et mindretall av miljøaktivister, som mange politikere velger å lytte til, og et flertall i befolkningen som mener det er nok ulv. Først når bestanden av rovdyr er slik at vi alle kan leve med den, kan det bli en reduksjon av konflikt - nivået. A V S T Y R E L E D E R M I K A E L L Ø K E N m-loken@frisurf.no Utgiver: Glommen Skog BA Pb. 1329, 2405 Elverum Telefon 62 43 53 00 Telefaks 62 43 53 01 firmapost@glommen.skog.no www.glommen.no Redaksjonen: Mikael Løken (ansv. red.), Merete Haagenrud Redaksjonen avsluttet 15. februar 2011. Vi tar forbehold om feil og endringer. Ved ettertrykk ønskes oppgivelse av kilde. Grafisk design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: RK Grafisk Opplag: 3.500 Bilder: Glommens fotoarkiv der annet ikke er nevnt.
Innhold 1.11 4 8 10 12 16 22 } Skogproduksjon 4 Foredling av gran Skogfrøverkets arbeid med skogplanteforedling og frøplantasjedrift på Svennebyøya har gitt resultater. De har fått fylt opp frølagrene med frøplantasjefrø av høyeste kvalitet. 6 Ny skog en långsiktig investering Vid slutavverkning skördas frukterna av flera generationers möda att skapa ett värdefullt skogsbestånd. Valet av plantor till det nya beståndet kommer att påverka produk tion och kvalitet och därmed i slutändan, det ekono - miska resultatet, forteller Bo Karlsson ved Skogforsk i Sverige. } Tømmeromsetning 20 Skrekkblandet fryd Å være regionsjef er et liv i konstant bekymring. Du har ansvaret for halvparten av all skogfaglig aktivitet i Glommens distrikt. Du får ikke gjort jobben selv, den må realiseres gjennom skogbruks - lederne, sier regionsjef Sverre Holm. } Rammebetingelser 8 Hedmarksplattformen I regjeringens Soria Moria II-erklæring åpnes det for fastsettelse av nye bestandsmål for ulv og bjørn. Det gjenstår å se om Soria Moria II følges opp med reelle politiske vedtak, eller om det kun er snakk om politiske talemåter. 10 Offentlige inngrep i privat eiendom Som grunneiere er vi opptatt av å bruke vår eiendom til næringsvirksomhet, men også andre samfunnsaktører trenger grunn for å utøve sin virksomhet. Grunn er viktig for hele samfunnet. Når andre aktører har behov for vår grunn, ligger det til rette for konflikt. Derfor har man laget lover og regler for å regulere dette. 18 Naturmangfoldloven Lov om forvaltning av natur ens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft i juni 2009. Loven erstatter naturvernloven og deler av vilt loven og lakse- og innlandsfiskloven. } Miljø 12 Nå ser vi nøkkelbiotopene fra lufta I vinter fikk vi en utfordrende sak å forholde oss til, da vi mottok meldinger om at nøkkel - biotoper i Grue var berørt av hogst. Og det var ikke bare et lite antall det var flere titalls. 14 Hvordan finne frem i begreps- og datajungelen? Man plikter å informere om viktige miljøverdier i forbin delse med skogbrukstiltak. Hva er så de viktige miljøverdiene? Vi går gjennom temaene; nøkkelbio toper, naturtypelokaliteter, lokaliteter for rødlistearter og viktige kulturminner. } Organisasjon 16 Lønnsom omlegging Andelseier Per Rogstad Aarstad valgte flisfyring da han skulle erstatte den gamle oljefyren. Det siste året med oljefyr gikk det med 16.000 liter olje for å varme opp kyllinghuset. Både miljøet og lommeboka har hatt godt av omleggingen. 22 Skogens ambassadører Å være tillits - valgt gir oss en gyllen mulighet til å påvirke beslutningene som fattes. Det er flott å bidra til skogbrukets omdømmebygging, å være en slags skogens ambassadører, sier de seks tillits valgte i Sør-Østerdal.
} Skogproduksjon Foredling av gran eksempler fra Svenneby frøplantasje i Hedmark I Glommen nr 4/06 ble Skogfrøverket intervjuet om arbeidet med skogplanteforedling og frøplantasjedrift på Svennebyøya. Siden den gang har mye skjedd. Vi har fått fylt opp frølagrene med frøplantasjefrø av høyeste kvalitet! Vi har etablert et forpliktende samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap om foredling, genetisk forskning og kompetanseutvikling og vi undersøker også mulighetene for et sterkere nordisk samarbeid om foredling! A V Ø Y V I N D M E L A N D E D V A R D S E N, daglig leder ved Skogfrøverket og leder for foredlingsgruppen ved Skogfrøverket og Skog og landskap O G A R N E S T E F F E N R E M, forsker, Skogfrøverket og Skog og landskap V i har fått skogbrukets og skognæringens støtte for en ny foredlingsstrategi! Vi har også kommet et stykke på veien med å styrke finansieringen av foredlingsaktiviteten som er nødvendig dersom vi skal gjennomføre de planer som er beskrevet i strategien. Samtidig arbeider vi kontinuerlig med forbedring av informasjon og veiledning i tråd med den kunnskap som erverves gjennom både erfaring og forsknings- og utviklingsprosjekter. Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 foreslår at det viktigste foredlingsobjektet fortsatt skal være norsk gran og at ressursene settes inn for å kunne drive en intensiv foredling av vårt viktigste tømmertre. I tillegg skal det satses på fjelledelgran for for - edling og frøproduksjon til juletrenæringen. Skogplanteforedlingen skal utnytte den gene tiske variasjonen for å etablere frøplantasjer som gir frø med bedre egenskaper for overlevelse, volumproduksjon og virkeskvalitet, men uten å forringe den genetiske varia sjonen i fremtidsskogen. Genetisk variasjon opprettholdes ved dele en stor foredlings populasjonen inn i mange små og ubeslek tede underpopulasjoner, og tilstrekkelig mange avlstrær i frøplantasjene. Målsetnin g en er en total foredlingspopulasjon på 1.150 godt testede og ubeslektede avlstrær. I dag er den totale foredlingspopulasjonen for gran på 5.451 fenotypisk utvalgte og ubeslektede trær. Av disse trærne er 2.822 trær i test og flere planlegges testet så snart som mulig. De ulike avdelingene i frøplantasjen er merket med forventede foredlingsgevinster. Foto: Norge i bilder. Vi vil i denne artikkelen bruke Svenneby frøplantasje som modell for å beskrive gan - gen i foredlingen siden oppstarten på 1950- tallet og hvordan frøplantasjen kan utvikles i tråd med foredlingsstrategien. Det første utvalget. Arbeidet med å anlegge Svenneby frøplantasje startet i 1961 ved plan ting av grunnstammer og senere poding av 212 ulike avlstrær. Før dette hadde skogforsøksvesenet (nåværende Skog og landskap) i samarbeid med fylkesskogselskap - ene på 1950-tallet, arbeidet med å velge ut avlstrær til denne og flere andre frøplantasjer. Det ble valgt ut trær enkeltvis fra ulike bestand for å unngå at slektskap mellom trærne i foredlingspopulasjonen skulle føre til problemer med innavl i foredlingen og frøplantasjene. Utvalgskriteriene var at trærne skulle ha god vekst og være fri for kvalitetsnedsettende feil. Dette var et såkalt fenotypisk ut - valg. Det vil si at man på utvalgstidspunktet ikke med sikkerhet kunne si om det var gener eller miljø som var utslagsgivende for trærnes gode vekst og kvalitet. Man visste heller ikke på den tiden hvor stor genetisk gevinst som var mulig å oppnå ved denne typen utvalg i gran. 4 Glommen 1. 11
Krysningsarbeid og avkomforsøk. Etter hvert som de første frøplantasjene blomstret ble det igangsatt krysningsarbeider. Det ble gjen - nomført flere ulike typer krysningsserier av de utvalgte avlstrærne i Svenneby frøplantasje gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet. Åpen pollinert krysning innebærer at man tester mortreets egenskaper ved fri be støvning fra omgivelsene. Kontrollert krysning med pollenmiks betyr at man tester mortreets egenskaper ved bestøvning fra en blanding av et bestemt utvalg av fedre. Begge disse krysningstypene har som hoved formål å produsere avkom for testing av mødrene; ved evaluering av avkommenes presentasjoner beregnes avlsverdien til moren. På 1990-tallet ble det også utført krysnin - ger der både mor og far var utvalgt. Dette kalles parkrysninger. Disse krysningsseriene danner grunnlag for å beregne avlsverdi både på mor og far, samtidig får vi et stort sett av ubeslektede familier som gir store muligheter for å velge individene som skal utgjøre 2. generasjons foredlingspopulasjon. I forsøkene ble det også brukt materiale fra ulike provenienser og frøplantasjer. For søk - ene har etter hvert gitt oss gode resul tater for å estimere avlsverdier for trær ne i frøplan tasjene, og for å beregne for edlings gevinst ved bruk av foredlet plantemateriale. I dag vet vi derfor at frø fra Svenneby frøplantasje kan gi skog med 10 15% bedre produksjon sammenlignet med frø fra sam - menlignbare provenienser. Vi vet også at denne produksjonsgevinsten ikke har gått ut over virkeskvaliteten. Deri mot ser det ut til at virkeskvaliteten faktisk kan være bed - re enn ved sammenlignbare provenienser under forutsetning at plantetettheten følger anbefalingene. Enda høyere kvalitet vil en oppnå dersom en planter som om boniteten var èn klasse høyere noe den sansynligvis blir som følge av foredlingsgevinsten i volum produksjon. Svenneby frøplantasje har blitt tynnet genetisk i to omganger. I en genetisk tynning tar man hensyn til hvordan avlstrærnes avkom presterer i forsøk. Før konglehøsten i 1987 ble frøplantasjen tynnet med utgangspunkt i tidlige forsøksresultater fra åpenpollinerte krysninger. Man valgte da å fjerne de avlstrærne som gav avkom med dårligst vekst. Det er også sanket frø fra utvalgte avlstrær i flere omganger. Svenneby vekstkraftig og Svenneby sams er velkjente frøpartier fra frø årgangen 1987. Svenneby vekstkraftig var frø fra de 30 mest vekstkraftige avlstrærne i frøplantasjen. Frøplantasjen ble senest tynnet genetisk i 2005, før blomstrin - gen til det særdeles gode frøåret i 2006. Omfattende knoppsettingsforsøk, fryseforsøk og feltforsøk var utgangspunkt for denne tynningen. Ny frøplantasje etablert med testede avlstrær. I forbindelse med frøsanking i frøåret 1993 ble halvparten av frøplantasjearealet avvirket. Samtidig startet arbeidet med å velge ut de beste avlstrærne som skulle brukes ved fornying av frøplantasjen. For første gang skulle en hel frøplantasje bygges opp med utgangspunkt i godt testede avlstrær, noe som vil gi en langt høyere foredlingsgevinst i frømaterialet. I dette utvalget ble det i tillegg til klimatilpasning og vekst, lagt stor vekt på kvalitetsegenskaper. Den nye avdelingen i frøplantasjen ble bygd opp med 121 ulike avlstrær der de beste avlstrærne er opp formert i flest eksemplarer. Dermed øker vi foredlingsgevinsten og har samtidig mulighet for videre genetisk tynning av frøplantasjen, etter hvert som vi i større grad kan ta hensyn til «indre» virkesegenskaper som densitet og fiberhelling. Den nye testede frøplantasjen har nå nådd alderen da frøproduksjon snart kan forventes. Ny frøplantasje planlegges. Avlsmaterialet i Svenneby frøplantasje tilhører foredlings - sone G2. Utgangsmaterialet i denne foredlings sonen er 644 avlstrær og 387 av disse er i dag i test. De 200 beste avlstrærne utgjør den testede foredlingspopulasjonen (P) for denne sonen. For å etablere en ny 2. generasjons foredlingspopulasjon (F1) må vi både utnytte materialer som er fremskaffet fra tidligere krysningsserier og samtidig gjennomføre nye krysninger. Vi tar også sikte på å etablere avkomforsøk med klonreplikasjoner for å få et sikrere utvalg. På det arealet som ble frigjort etter hogst i 2006 skal vi nå etablere en ny avdeling i frøplantasjen med et nytt utvalg, og vi står overfor to valgmuligheter: Glommen 1. 11 5
Framtidens tallskogar Ny skog Skogfrøverket bygde et vad over til Svennebyøya i 2010, hvilket gjør det mulig å drive frøplantasjen langt mer effektivt enn hva som var mulig med tidligere båttransporter og vinterdrifter. Foto: Ola Alme, Skogfrøverket 1) Vi kan gjøre et bakoverrettet utvalg og etablere avdelingen med de 50 beste avlstrærne fra den første foredlingspopulasjon - en (P). Dersom vi velger dette kan vi gjøre ut valg basert på resultater fra eldre forsøk med åpen- og pollenmiks krysninger som ble gjennomført på 1970- og 1980-tallet. For delen med dette er at vi i mye større grad kan ta hensyn til kvalitetsegenskaper som densitet og fiberhelling i utvalget, samtidig som høy biologisk alder på avlstrærne vil gi raskere frøproduksjon i en nypodet frøplantasje. 2) Det andre alternativet er å gjøre et frem overrettet utvalg og etablere avdelingen fra en 2. generasjons foredlingspopulasjon (F1), bestående av de fenotypisk 50 beste avkommene fra krysninger av de genetisk beste avlstrærne. Vi må da gjøre utvalg i yngre forsøksserier med parkrysninger som ble gjennomført på 1990-tallet. Vi forventer høyere genetisk gevinst i forhold til produksjon siden vi har mange individer å velge mellom, men på grunn av forsøkenes lave alder vil vi ikke i like stor grad kunne ta hensyn til kvalitetsegenskaper. Trærnes lave biologisk alder gjør også at frøproduksjon blir forsinket i forhold til det første alternativet. Begge alternativene ivaretar behov for genetisk variasjon og et klimatilpasset foryngelsesmateriale. Ambisjoner krever bedre finansiering Høringen av Strategi for skogplanteforedling 2010 2040 ga klare signaler om at skog bruket ønsker en ambisiøs skogplanteforedling i Norge. Dersom vi skal klare å innføre nye verktøy i foredlingen, foreta og følge opp en intensiv foredling over flere foredlingssoner i hele landet, kreves enn be - tydelig styrket langsiktig finansiering. Det samme gjelder dersom vi i enda større grad skal implementere grunnleggende forskning på klimatilpasning, virkeskvalitet og resistens overfor sykdommer. En dobling av finan sieringen i forhold til dagens nivå mener vi derfor er nødvendig. Det er naturlig at staten står for hovedparten av finansieringen av dette svært lang siktige arbeidet. Det er imidlertid gledelig å se at også skogeiernes organisasjoner ser betydningen av å bidra, og vi håper at det i løpet av 2011/2012 kan komme på plass en langsiktig finansieringsordning som trygger foredlingsarbeidet og kompetanse - utviklingen i foredlingsmiljøet. Hva kan skogeierne bidra med i foredlingen? I årene fremover vil skogplanteforedlingen kreve store og gode arealer til langsiktige avkomforsøk. Vi ønsker derfor et godt samarbeid med skogeierne for å kunne ta i bruk de beste foryngelsesarealene til våre forsøk. Det er nødvendig for å kunne estimere gode avlsverdier i foredlingsprogrammet. Til gjen gjeld får skogeierne gratis foryngelse med et godt genetisk materiale som gir det beste utgangspunktet for ny skog. Arbeidet med foredlingsstrategien har gitt et godt utgangspunkt for samarbeid i skogbruket, både om oppfølging av den landsdekkende strategiske planen og de regionale handlingsplanene som skal utarbeides i tråd med denne. Vi tror at dersom vi løfter sammen klarer vi å løfte mer, og vi ser derfor frem til et konstruktivt samarbeid med skogeiernes organisasjoner! Du finner mer informasjon på: } www.skogplanteforedling.no Vid slutavverkning skördas frukterna av flera generationers möda att skapa ett värdefullt skogsbestånd. Nästa steg, att fatta beslut om hur och med vilket skogsodlingsmaterial nästa bestånd ska etableras, är ett stort och ansvarsfullt beslut. Det är en investering med längre horisont än de flesta andra. Valet av plantor till det nya beståndet kommer att påverka produk - tion och kvalitet och därmed i slutändan, det ekonomiska resultatet. A V B O K A R L S S O N, D R ( F O R E S T R Y ) S K O G F O R S K, S V E R I G E Valet av föryngringsmetod för tall beror normalt på markens produktionsför måga. Svaga marker med låg pro d uktionsförmåga är oftast lättföryngrade och lämpar sig bäst för självföryngring med fröträd, medan bättre tallmarker är svåra att för yngra naturligt och är dessutom lönsamma att plantera. Svensk tallförädling har pågått mer än ett halvt sekel. Fröplantager för produktion av för ädlat frö produceras anläggs fort- 6 Glommen 1. 11
} Skogproduksjon ökar i värde med förädlade plantor: en långsiktig investering löpande, och just nu anläggs en tredje omgång plantager. Den genetiska nivån förbättras för varje omgång. De plantager som skördas idag ligger på ca 10 % i genetisk vinstnivå och de nya plantager som anläggs ger ett frö som är upp emot 25 % bättre än oförädlat. För majoriteten av svenska skogsägare är förädlade plantor det självklara valet när ny skog ska planteras. Av de mer än 100 miljoner tallplantor som produceras är över 75 % förädlade. Den största anledningen till att den siffran inte är ännu högre, är att det saknas härdigt förädlat frö i nordligaste Sverige. Tillväxt och kvalitet hand i hand. Resultat från våra försök visar att hög tillväxt går ut - märkt att förena med god kvalitet. Frö - plantageplantor är i medeltal rakare, har klenare grenar och rätare grenvinklar än oförädlade träd. Naturligtvis krävs det att man följer rekommendation om tillräckligt stort plantantal per hektar för att man ska få en bra kvalitetsutveckling, likaså att man sköter röjning och gallring enligt gängse skogskötselprinciper. Den största anlednin - gen i Sverige till misslyckade tallplanterin - gar är viltskador. En älgfamilj kan spoliera den bästa tallungskog under en vinter. Där - för är en ändamålsenlig viltförvaltning en förutsättning för lyckade bestånd. Om man ytterligare vill förbättra kvaliteten i en välväxande plantering med förädlad tall är stamkvistning en åtgärd med hög lönsamhet. Hög vitalitet och genetisk variation. Genom att man i förädlingsarbetet konsekvent väljer träd som är friska och oskadade, har vitali - teten ökat och skadefrekvensen minskat i plantmaterial från fröplantager. Det är också av stor vikt i det svenska förädlingsprogrammet att man upprätthåller en god balans mellan genetiska framsteg i tillväxt och kvalitet å ena sidan, och en bevarad genetisk variation å andra sidan. Svenska fröplantager passar bra i Norge. Det finns flera fröplantager som är lämpliga för Sveriges västra gränstrakter mot Norge. Eftersom plantorna inte bryr sig om landsgränser, utan snarare klimatiska odlingsförutsättningar, kan intresserade skogsägare gå in på svenska Skogforsk hemsida och klicka sig fram till länken: www.skogforsk.se/sv/ KunskapDirekt/Alla-Verktyg/Plantval. Gen - om att ange latitud och höjd över havet på den mark man vill plantera, får man rekommendation på lämplig fröplantage. Förädlade plantor ger värdefulla skogar. Flera svenska utredningar visar att användning av plantor från fröplantager är en av de lönsammaste åtgärder som en skogsäg - are kan göra. Vinsterna är stora samtidigt som den extra kostnaden för investeringen är mycket liten. På Skogforsks hemsida (www.skogforsk.se/sv/kunskapdirekt/alla- Verktyg/Foradling-ekonomi/) kan man göra en kalkyl för sitt eget bestånd. Tabell 1 och figur 1 visar information från en beräkning för en medelgod tallmark i Mellansverige. Exemplet visar att markvärdet för en tallmark med en årlig medelproduktion på 4,9 m³sk/ha som planteras med fröplantageplantor ökar med 60 %. Tabell 1: Resultat från en kalkyl på Skogforsks hemsida. En real räntesats på 3 % har använts. Förädlade Oförädlade Skillnad plantor (+10%) plantor Omloppstid, år 71 75-4 Volym, m 3 sk/ha 382 366 16 Volym/år, m 3 sk 5,4 4,9 0,5 Nuvärde (kr/ha) 6695 4279 +2416 Markvärde (kr/ha) 8098 5075 +3023 Figur 1: En del av den förbättrade ekonomin med för - ädlade plantor beror på att gallringar och slutavverkning inträffar tidigare. Här visas ett skötselprogram med två gallringar. Bra tillväxt: Exempel på en tallkorsning som kombinerar bra tillväxt med god kvalitet i Skogforsks av - kommeförsök i Norra Kvill. Glommen 1. 11 7
[ Ulvesonen er uten tvil det elementet i stortings forliket fra 2004 som skaper mest frustrasjon og misnøye.] Foto: IStockphoto.com 8 Glommen 1. 11
} Rammebetingelser Hedmarksplattformen en plattform for ny rovviltpolitikk? I regjeringens Soria Moria II erklæring åpnes det for fastsettelse av nye bestandsmål for ulv og bjørn. Det gjenstår å se om Soria Moria II følges opp med reelle politiske vedtak, eller om det kun er snakk om politiske talemåter. A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R J O P E T T E R G R I N D S T A D jpg@glommen.skog.no Stoltenberg II-regjeringen, som den så fint kalles, fulgte opp sin Soria Moria I med Soria Moria II. I disse erklærin - gene listes det opp politiske målsettinger for regjeringen. Målsettinger det er ment å oppfylle i den regjeringsperioden erklæringen er laget for. I Soria Moria II åpnes det for nye bestandsmål for ulv og bjørn. Så langt er det kun politiske målsettinger, ettersom resultatene har uteblitt. Erfaringene etter Stortingsforliket i 2003/2004 om rovviltpolitikken, har med all tydelighet vist at bestandsmålene for ulv og bjørn i Hedmark er satt for høyt, og at den delte målsettingen om å kombinere utmarksbeite med rovvilt ikke lar seg gjennomføre. Til tross for omfattende tiltak, er rovviltskadene stadig økende og et økende antall husdyrbrukere legger ned eller legger om sin landbruksvirksomhet. Det er også viktig å merke seg at i tillegg til negative konsekvenser for utmarksbeitet, så medfører dagens rovviltpolitikk også store økonomiske tap for utmarksnæringen, og til en reduksjon av livskvalitet for innbyggerne i disse områdene. For å hjelpe regjeringen på veg, tok Glommen initiativ til å samle jord- og skogbruksorganisasjonene i Hedmark, med tillegg av Hed - mark Jeger- og Fiskerforbund og Folke ak - sjonen ny rovviltpolitikk. Målsettingen var å fremme forslag til nye bestandsmål for ulv og bjørn. Resultatet av dette arbeidet ga de deltagende organisasjonene navnet «Hed - marks plattformen». Høsten 2010 har blitt brukt til å spre det «glade budskap» blant fylkespartiene i Hedmark og på det nasjonale plan. Så langt ser vi ikke ut til å ha nådd fram, men arbeidet for å påvirke regjeringen til å fremme saken for Stortinget fortsetter. Så gjelder det å bygge allianser, ikke bare med regjeringspartiene, men også med opposisjonen for å få et samlet Storting til å vedta en nye, og selvfølgelig lavere, bestandsmål for ulv og bjørn. Om vi lykkes i dette arbeidet gjenstår å se, men vi kommer ingen vei om vi ikke prøver. Ulvesonen er uten tvil det elementet i stortings forliket fra 2004 som skaper mest frustrasjon og misnøye. Mange føler at Stor tin - gets målsetting om tre årlige ynglinger av ulv i ulvesonen uthules ved at streifdyr og flokker utenfor sonen ikke tas ut. Dette er man nødt til å gjøre noe med for å få til en konstruktiv dialog mellom sentrale myndigheter og lokale aktører i forvaltningen av ulv. Bjørn. Tapene av beitedyr på utmarksbeite forårsaket av bjørn har vært sterkt økende de siste årene. Det geografiske skadeområdet øker for hvert år. Denne utviklingen kan ikke fortsette og det er nødvendig å gjen - nomføre tiltak for å redusere disse tapene. Det store antallet streifende hannbjørner er hovedårsaken. I 2007 ble det registrert 55 bjørner i Hedmark, 4 av disse var binner som befant seg i Ljørdalen i Trysil. I følge forskere er området med ynglende binner i ferd med å flytte seg vestover og inn i Norge. Antallet hannbjørner i binnenes nærområde vil være mer enn stort nok til å sikre reproduksjon. Med yngling i fokus vil det være mulig å redusere antall hannbjørner utenfor binnenes nærområde betydelig, ned til en bjørnestamme på totalt 15 20 individer i Hedmark, og derigjennom redusere tapene av beitedyr på utmarksbeite. Uttaket av hannbjørn bør primært skje gjennom økt lisensjakt, samt nødvendig skadefelling. For å lykkes med en målsetting om økt uttak, vil det være viktig å utvide jakttida slik at det kan jaktes på sporsnø på høsten. Den del av kvota som ikke blir tatt på høsten, må tas ut på vårsnø. Fakta: Hedmarksplattformen Våre krav til bestandsmål ulv: } Bestandsmålet for ulv endres slik at de grenseflokker med revir som er minst 50 % norske, inkluderes fullstendig i bestandsmålet. } Målet om 3 årlige ynglinger kan da holdes uendret. } Så snart bestandsmålet er nådd må det bli åpnet for jakt/uttak av ulv ut over det bestandsmål som er satt. } Ulv som befinner seg utenfor ulvesonen må tas ut umiddelbart. } Nødvergerett for hund innføres. Våre krav til bestandsmål bjørn: } Antall hannbjørner må reduseres kraftig 15 20 dyr totalt. } Maksimalt 2 årlige ynglinger i Hedmark. } Årlige DNA-analyser for å dokumentere sikrest mulig bestandstall. } Lisensjakt på bjørn vil være et viktig virkemiddel. Den del av lisenskvota som ikke blir tatt ut på høsten, må tas ut på våren. Lisensjakta må bygge på historiske tapstall. } Lisensområdet for jakt på bjørn må utvides til alle områder som har bjørn i Hedmark. Glommen 1. 11 9
[ Grunneiere har et klart ansvar for å respektere samfunnets behov for å måtte er verve grunn eller rettigheter fra oss, men en tiltakshaver må også respektere de rettigheter som en grunneier har i prosessen.] 10 Glommen 1. 11
} Rådgivning Offentlige inngrep i privat eiendom Som grunneiere er vi opptatt av å bruke vår eiendom til næringsvirksomhet, men også andre samfunnsaktører trenger grunn for å utøve sin virksomhet. Grunn er viktig for hele samfunnet. Når andre aktører har behov for vår grunn, ligger det til rette for konflikt. Derfor har man laget lover og regler for å regulere dette. A V A V D E L I N G S L E D E R Y N G V E H O L T H yh@glommen.skog.no Når vegvesenet skal utvide veien, nettselskapet skal utvide kraftlinjen eller kommunen skal bygge ny miljøstasjon, henvender tiltakshaveren seg til grunneieren og ber om å få erverve grunn. Ofte har disse standard satser og avtalemaler, og grunneieren får et tilbud. Av og til er de økonomiske tilbudene gode, men ofte blir det brukt begrunnelser som «sikkerhet» eller «nye standarder» for å forklare hvorfor tiltaket er viktig og derfor også viktig at grunneieren aksepterer. For å ta grunn i bruk uten samtykke fra grunneier, kreves særskilt hjemmel. Det at nettselskapet har fått et pålegg fra direktoratet om et eller annet gir i seg selv ikke noen hjemmel til å erverve grunn. Dersom grunneieren motsetter seg tiltaket, må tiltakshaveren skaffe seg hjemmel gjennom et ekspropriasjonsvedtak. Hvor krevende det er for en tiltakshaver å få slikt vedtak, avhenger av plan grunnlaget, hvilken tiltakshaver det er og hva slags tiltak det er snakk om. [ Det at nettselskapet har fått et pålegg fra direktoratet om et eller annet gir i seg selv ikke noen hjemmel til å erverve grunn.] Det finnes ikke regler om dekning av grunn eiers utgifter til juridisk og teknisk bi - stand i forhandlinger med en tiltakshaver. Men i en ekspropriasjonssak eller den på - føl gende erstatningssaken (skjønn) har grunn eieren krav på å få dekket sine utgifter til slik bistand. Ved at tiltakshaveren er klar over at grunneieren vil ha krav på dekning av kostnader ved en tvangssak, gjør dette ofte at tiltakshaveren dekker kostnader til bistand også i forhandlingsfasen (for å unngå en tvangsprosess). [ En tiltaks haver kan få rett til å ta grunnen i bruk umiddel bart mot at erstatningen fastsettes senere.] Som grunneiere har vi et klart samfunnsansvar til å bidra med grunn til tiltak som er viktige for samfunnet. Men vi må kunne stille krav om at tiltaket er godt planlagt, at vi holdes orientert, at vi får den erstatningen vi har krav på og at tiltakshaverne er ryd - dige og informerer oss om de rettighetene vi har og hva som er alternativene dersom vi ikke aksepterer tilbudet. Ofte ser vi at tiltakshaverne kontakter grunneierne enkeltvis og unnlater å orientere om grunneiers rettigheter. Dersom man hadde organisert opp alle grunneierne som er berørt av sam - me tiltaket og kjørt en samordnet prosess, ville det vært enklere å sikre seg at alle hadde fått tilstrekkelig informasjon og at alle grunneierne blir behandlet likt. Det er også mulig å gi en tiltakshaver rett til å ta grunnen i bruk umiddelbart mot at erstatningen fastsettes senere. Dersom partene ikke blir enige om erstatningen, kan den da i ettertid fastsettes ved såkalt avtaleskjønn. Prisnivået ved offentlig eiendomsinngrep vil selvsagt avhenge helt av hva slags type areal det er snakk om, hvor det ligger og hva som er konsekvensen for resteiendommen. I tillegg vil erstatningsprinsippet ha sammenheng med hvilken type inngrep det er snakk om. Selv om det formelt ikke er korrekt å kreve erstatning for det, ser man ofte at be - talingsvilligheten er større dersom man kan få til en rask løsning. Grunneiere har et klart ansvar for å res - pektere samfunnets behov for å måtte er verve grunn eller rettigheter fra oss, men en tiltakshaver må også respektere de rettigheter som en grunneier har i prosessen. Der som du mottar en henvendelse fra en tiltaks haver som ønsker grunn eller rettighet er på din eiendom og du er i tvil om hvordan du skal forholde deg til dette; ta kontakt med Glommen Skog for bistand. Glommen 1. 11 11
} Miljø Nå ser vi nøkkelbiotopene f I Glommen har vi i vinter fått en nokså utfordrende sak å forholde oss til. Det var ikke helt uten forbauselse og frustrasjon vi mottok meldinger om at nøkkelbiotoper i Grue var berørt av hogst. Og det var ikke bare et lite antall. Det var flere titalls biotoper som hadde blitt berørt på et eller annet vis. T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N reidar.haugan2@getmail.no O G O R G A N I S A S J O N S S J E F P E R S K A A R E ps@glommen.skog.no Saken er at østre del av Grue kommune ble flyfotografert før skogbruks - taks ten i fjor. Dette arbeidet ble utført av Mjøsen Skog. En viktig del av jobben var også å samordne og digitalisere miljøregistreringene. Disse dataene forelå i mange former, alt fra digitalisert til håndtegnet på papirkart. Mjøsen fikk digitalisert nøkkelbiotopene inn på flybildet, og da kommer det korrekte bildet fram. De fleste områdene er selvfølgelig intakte, men en del var også berørt av hogst. Saken er alvorlig. Å krysse en nøkkelbiotopgrense i forbindelse med hogst er definert som en meget alvorlig hendelse i vårt miljøstyringssystem. I desember og januar ble det derfor brukt betydelige ressurser på å finne ut av hvert enkelt tilfelle. Heldigvis var ikke dette så galt som det kunne se ut til, men det er ingen grunn til å unnskylde seg. Vi får etter hvert en historikk på hver enkelt hendelse. Og i mange av tilfellene må vi ut og finne erstatningsområder slik at eiendommene igjen blir miljøregistrert i henhold til Levende Skog standard. Sluttjobben får vi altså ikke gjort før til våren når snøen er borte. 12 Glommen 1. 11
Alvorlig: Å passere en nøkkelbiotopgrense i forbindelse med hogst er definert som en meget alvorlig hendelse i vårt miljøstyringssystem. Fra lufta: Nøkkelbiotoper inntegnet på et flyfotografi. ra lufta Teknologisk utvikling. I forbindelse med de første miljøregistreringene i Glommen var det enda ikke tatt i bruk noe GPS-utstyr. Planleggeren gikk i skogen med et flybilde i neven og fylte ut data på papirskjema som i etterkant ble punsjet inn i dataprogrammer. Når skogsdrifter deretter skulle planlegges og gjennomføres hadde ingen tilgang på digitale skogkart. Denne teknologien kom ikke på plass for Glommen før i 2008. Nå er vi midt inne i «minefeltet». I ut - gangs punktet er en grense en grense slik den er inntegnet på kartet, men faren er at man lett kan ta feil ute i skogen. Grensa til nøkkelbiotopen er et absolutt krav vi er nødt til å forholde oss til, ellers blir det umulig å gjennomføre et forvaltningsregime på de man ge tusen nøkkelbiotopene vi har i Glom men. I dag brukes GPS ved mjljø - registrering. Skogbruksleder bruker også GPS for å finne nøkkelbiotopene i skogen. Mange feilkilder kan være årsaken. Den vanligste årsaken til feilhogst er altså at skogbruksleder og skogeier har tolket seg til hvor nøkkelbiotopen ligger i terrenget ut fra et dårlig kartmateriale («oversiktskartet»). Det området som har blitt merket opp i hen hold til reglementet har blitt feil sam - menliknet med de grensene som ble tegnet inn av skogbruksplanlegger. I mange tilfeller er dette hell i uhell for miljøet, fordi nøkkelbiotopen er som regel intakt. Men vi må ut på nytt for å finne det reelle området, og tegne det inn digitalt i skogen. Kart og terreng må stemme. En annen type hendelse skyldes rett og slett at skogeier har avvirket området i tidsperioden mellom registrering og tidspunktet vedkommende fikk skogbruksplanen i handa. Denne perioden har vært inntil ett år. Dette er registrert i flere tilfeller. Da slettes biotopen. Glommen fikk sitt miljøsertifikat i 2000. Det var en utfordring å utarbeide et miljøstyringssystem som fungerte etter hensikten. I forhold til nøkkelbiotoper ble rutinene tidlig strammet inn. I forbindelse med hogst i eller inntil en nøkkelbiotop er det i dag skog bruksleder som har ansvaret når Glom - men er kjøper av tømmeret. Nøkkelbiotpen skal merkes med gule bånd, og båndene skal henge igjen etter avvirkning. I tilfelle Grue er det dessverre slik at det i noen tilfeller har skjedd hogst som vi ikke har god forklaring på. Dette er de mest alvorlige tilfellene. Disse vil bli behandlet grundig. Vi har lært mye av Grue-saken. Trolig vil vi se liknende saker også i andre kommuner. Av - vik må behandles med samme alvor som i Grue, men nå vet vi hva som er sannsynlige årsaker. Det har skjedd beklagelige hogster som ikke kan begrunnes, men de vanligste årsakene i forbindelse med de tidligste miljøregistreringene er at ingen egentlig har visst helt sikkert hvor de har vært i skogen. Dette gjelder både skogbruksplanlegger, skogeier, tømmerkjøper og entreprenør. I dag er GPS med skogkart påkrevet for å kunne vite hvor grensene går. [ Den vanligste årsaken til feilhogst er at skogbruksleder og skogeier har tolket seg til hvor nøkkelbiotopen ligger i terrenget ut fra et dårlig kartmateriale.] Glommen 1. 11 13
} Miljø En veiledning: Hvordan finne fram i begreps- og datajungelen? T E K S T O G F O T O : R E I D A R H A U G A N reidar.haugan2@getmail.no Skogeierens ansvar i forhold til Levende skog standard og lovverket I henhold til både skogstandarden og lovver ket plikter skogeier å informere om viktige miljøverdier på sin eiendom sin i forbin delse med skogbrukstiltak. Hva er så de viktige miljøverdiene? Det kan det sikkert være uenighet om både i den ene og den andre retningen. Men en del opplysninger er udiskutable i denne sammenhengen. Denne artikkelen skal gå gjennom disse temaene på en forhåpentligvis oversiktlig måte. Kort sagt omfatter dette: Nøkkelbiotoper Naturtypelokaliteter Lokaliteter for rødlistearter Viktige kulturminner De lovverkene som i hovedsak virker sammen er skogloven, plan- og bygningsloven, naturmangfoldloven, forurensningsloven, kulturminneloven og miljøinformasjons - loven. Disse lovverkene peker kort sagt alle i en og samme retning. I vår næringsutøvel - se skal vi ivareta de immaterielle verdiene, og det er lovpålagt å vite om disse verdiene på egen eiendom i forbindelse med egen næringsutøvelse. Dette er utfordrende, spesi elt på eiendommer hvor all drift og planlegging foregår uten at skogeier er direkte involvert. Nøkkelbiotoper = MiS-figurer, er ikke lik «bio logisk viktige områder» (BVO) Det er obligatorisk å gjennomføre en miljøregistrering på eiendommen. De fleste har gjort dette i forbindelse med sin skogbruksplan, og da er det enkelt. Nøkkelbiotopen kommer inntegnet på kartet som følger med skogbruksplanen. Registreringen blir ofte kalt en MiS-registrering, og biotopene «MiS-biotoper». Litt oppklarende er det at MiS-figurer er det samme som nøkkelbiotoper. Landbruks myn dig hetene benytter seg av be grepet «MiS-figurer» eller «MiS-biotoper» etter regis treringsmetidikken som de foretrekker (Miljøregistrering i Skog). I Levende Skog standard nevnes to godkjente metoder MiS-metoden og SiS-metoden. SiSmetoden (Siste sjanse-metoden) er en annen metode som er benyttet i enkelte deler av Glommen-området. I Levende Skog standard kalles alle slike avsatte biotoper for nøkkelbiotoper. «Biologisk viktige områder» er en ganske ullen sekkepost for nesten alle områder som settes av til fordel for dyr og planter i skogen, og hvor vi legger begrensinger på skogbruk. I henhold til Levende skog standard kan dette i tillegg til nøkkelbiotopene dreie seg om for eksempel myrskog, sumpskog, kantsoner, impediment, nullområder, tiurleiker, naturtypelokaliteter, rødlistelokaliteter, skogreservater osv. Noen av disse kan skogeieren selv kartlegge, mens andre er resultat av offentlige kartleggingsprosjekt. Naturtypelokaliteter På oppdrag fra Miljøverndepartementet ble det for noen år siden satt i gang naturtypekartlegging av alle kommuner i Norge. Vik - tige biotoper i all slags natur skulle kartlegges, fra havbunn til høyfjellet. Opprinnelig var dette en samordning av alt som var gjort av undersøkelser i forbindelse med gamle verneplaner og andre biofaglige registrerin - ger som støvet ned i diverse skuffer og skap i offentlige arkiver. Etter hvert ble det også gjennomført konkrete registreringer i regi av fylket. Kartleggingen var ment som et redskap for planlegging i kommunen. I presisering fra Levende Skog ble naturtype lokalitetene fremhevet som viktige lokaliteter som må vurderes av biologisk kompetent person i 14 Glommen 1. 11
forbindelse med skogsdrift. Metoden er be - skrevet i en håndbok gitt ut av Direktoratet for Naturforvaltning, som er å finne på nettet (www.dirnat.no/publikasjoner/handbok_13/). Derfor vil de som har naturtypelokaliteter på eiendommen sin merke det i forbindelse med planlegging av skogsdrift. Dessverre er ikke skogeiere infor mert verken om kartleggingsvirksomhet eller resultat, og dette kommer derfor overraskende på mange av dere som leser dette. Det offent lige har beklagelig nok ingen plikt til å gi denne informasjonen annet enn på inter nett. Alle naturtypelokali teter kan gjenfinnes på nettsiden Naturbase (http://dnweb 12.dirnat.no/nbinnsyn/). Lokaliteter med rødlistearter Så kommer det som er mest komplisert, og her må vi presentere en konkret manual. I 2008 åpnet Artsdatabanken nettstedet Arts - kart. I dette kartet samles alle artsregistreringer i Norge. I skrivende stund ligger det mer enn 10 millioner enkeltregistreringer av nesten 20.000 arter på denne nett siden, til å ta pusten fra enhver! Dette omfatter registreringer av alt fra gran og elg til de aller sjeldneste og kryptiske arter man kan tenke seg. Hvordan så finne fram i dette virvaret? Det viktigste for skogeieren er å holde styr på lokaliteter med rødlisterarter. Og da be gynner vi å snakke om få lokaliteter med arter i rødlistekategoriere VU (sårbar), EN (sterkt truet) og CR (kritisk truet). Nett a dressen er: http://artskart.artsdata banken.no/faneartsok.aspx. I søkevinduet er det mulig å søke på kommune (over streken) og arter (under streken). Artssøk er for spesielt interesserte. Skogeieren har mest interesse av å søke på kommunen sin, så derfor, hold deg ovenfor streken og velg fylke og kommune. Derfra får du presentert kart som du kan zoome deg inn i. Du får sannsynligvis bakoversveis når du ser kartet første gangen. Men ikke gi tapt! Zoom deg inn, og du ser trolig at det ikke er så mange funn på din eiendom. Så filtrerer vi data for å få fram registreringer av rødlistearter. Klikk på knappen «Endre kategorier», så kommer det fram en liste over kategorier. Klikk bort alle kategorier som ikke er røde eller oransje. Klikk også bort kategoriene «Datamangel» og «Nær truet». Da sitter vi igjen med de dataene vi trenger. Dersom du planlegger hogst, og du ser at en prikk ligger i dette området, bør du kontakte skogbruksleder eller annen person som kan hjelpe til med tolkningen av data. Dette er nok i mange tilfeller en spe - sia listjobb. Bortsett fra når det handler om ulv, bjørn eller gaupe. I det siste har dessverre Artskart blitt forsøplet med DN sitt store arkiv med kadaverfunn etter rovdyr (ulv og bjørn står på rødlista). Artskart er et verktøy som skogeieren må forholde seg til i henhold til Levende Skog. Som oftest er det skogbruksleder som gjør denne jobben, og noen ganger blir biolog kontaktet for råd. I vår region er det heldigvis unntaket at rødlisteforekomster bremser eller stopper skogsdrifter, rett og slett fordi disse artene er sjeldne og ikke finnes hvor som helst. Viktige kulturminner Den siste databasen man må sjekke heter Kul turminnesøk. Den finner du hos Riks - antikvaren (www.kulturminnesok.no/). I Levende Skog standard er det pålagt skogeieren å ivareta freda og andre viktige kulturminner. Alle spor etter virksomhet som er eldre enn 1537 (reformasjonen) er automatisk fredet i henhold til kulturminne - loven. Teknisk inngrep i kulturminnet, men en 5 meter sikringssone rundt, er et direkte lovbrudd (å fjerne trær er vanligvis tillatt og ønskelig). Viktige kulturminner av nyere dato enn 1537 skal man også hindre skade på, i henhold til skogstandarden. I kulturminnesøk kan man på samme måte som de andre databasene gå inn i et kart og finne sitt område. Man kan filtrere på ulike tema i denne databasen også, men her er det best å få visning på alt, og vurdere i hvert tilfelle. Man får med en gang beskjed om det er et freda kulturminne dersom man peker på en R i kartet. I Hedmark er det lagt inn nesten 15.000 kulturminner fore - løpig. [Summen av digitale data, nedskrevne data og lokalkunnskap er grunnlaget for vurderingen av viktige miljøverdier på skogeiendommen.] Mye å forholde seg til? Ja, det er mye som skal være på plass før du kan hogge tømmer. Sånn er det for skogbrukeren, akkurat som for alle andre nærin - ger og sektorer. Slike arkiver og databaser kan virke skremmende. Sett derfor av litt tid og prøv dere fram. De fleste vil oppdage at det ikke er så mye som er registrert, og dersom det er registrert noe, så kan det til og med være interessant. Men ikke glem at det fremdeles finnes mengder av kunnskap som ikke ligger på nettet. Databasene er mangelfulle. Bare tenk på alle kulturminnene som ikke er registert! Rovfuglreirene må man spørre seg fore om. Dessuten er kartpresisjonen, særlig på gamle registreringer, meget usikker. Ta derfor kontakt med skogbruksleder eller annen behjelpelig person dersom nødvendig. Og husk at det er summen av digitale data, nedskrevne data og lokalkunnskap som utgjør grunnlaget for vurderingen av viktige miljøverdier på skogeiendommen. Artskart: Slik ser kartet ut for deler av Elverum. Ved å endre kategorier (knappen nede til venstre), kan man for eksempel filtrere bort alle funn av vanlige arter. Glommen 1. 11 15
} Andelseier i Glommen Lønnsom omlegging Per Rogstad Aarstad valgte flisfyring da han skulle erstatte den gamle oljefyren. Det siste året med oljefyr gikk det med 16.000 liter olje for å varme opp kyllinghuset. Både miljøet og lommeboka har hatt godt av omleggingen. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Per Rogstad Aarstad tar i mot oss i den delvis restaurerte 1700-tallsbygnin - gen på gården. Han tasser rundt på varme gulv i sokkelesten. Både bolighus og kyllinghus er koblet til gårdsvarmeanlegget. Fram til 2008 ble det fyrt med olje, og i de kaldeste periodene var det ikke få liter fyringsolje som gikk med. Om det ikke er like enkelt å ta ut råstoffet som å ringe etter en tankbil, er det i alle fall svært tilfredsstillende at råstoffet hentes i egen skog. Øko - nomisk og miljømessig er et slikt fyringsanlegg gunstig. Grovt regnet vil anlegget være inntjent i løpet av 10 år, tipper han. Etter at tømmeret er tørket hogges det opp og havner i flishuset. Flishoggingen skjer i samarbeid med naboen, som også har bidratt med konsulenthjelp hele veien. Naboen og jeg har et veldig godt samarbeid. Han har delt erfaringer fra eget flisfyringsanlegg og tilsvarende kyllingproduksjon med oss under veis i prosessen. Flishuset bygde vi nytt. Det inneholder lagerplass for 70 kubikkmeter kuttet flis nok til en måneds forbruk i vinterhalvåret og selve fyrkjelen. Totalt går det med 250 fast kubikkmeter virke årlig. Flisa mates automatisk inn i fyrkjelen som er plassert i rommet under, via en sirkelmater og skrue, forteller Per. Fyr kjelen på 200 kw varmer opp ca 1.500 kvadratmeter bygningsflate totalt, med kyllinghuset som den desidert største avtakeren. Overgangen til bioenergi som opp varming støttes av Innovasjon Norge gjen nom bioenergiprogrammet. En søknad dit og en byggesøknad til kommunen var alt som skulle til før prosjektet kunne iverksettes. Med sin IT-bakgrunn har Per laget et avan sert overvåkningssys tem. Via PC n har han tilgang til alle detaljer, han ser når det slukker og når det tenner i fyrkjelen, og han følger nøye med på temperaturer og rest - oksygen i røykgassen. An leg get varsler auto matisk via mobiltelefonen hvis det oppstår feil, det kan for eksempel være at fremmedlegemer har kilt seg fast i skruen. Poen - get med den raske varslingen er å hindre at anlegget kobles ut for lenge. Det kan være fatalt for de sårbare kyllingene. Det bærende elementet på Rogstad er kyllingproduksjon. Per startet som kyllingprodusent i leide lokaler for mange år siden. I 2000 flyttet han produksjonen til det ny - bygde kyllinghuset på Rogstad. Årsproduk - sjonen ligger på snaut 100.000 kyllinger. Ved hvert innsett får han ca 11.000 gule nøster som når slaktevekt i løpet av en måneds tid. På samme måte som gårdvarme anlegget overvåkes kyllinghuset elektronisk, både stillbilder og livebilder lastes ned på PC n. Mellom turene i kyllinghuset er en veldig betryggende måte å holde oppsyn med produksjonen på. Kyllingene er utrolig sårbare, spesielt i forhold til temperatursvingninger og ventilasjonssvikt. Bildet av kyllinger som beveger seg på hele arealet er en god indikator på at forholdene er som de skal. 16 Glommen 1. 11
Tar vare på gammel bygningsmasse: Jobben som administrasjonssjef i Stover AS utføres fra hjemmekontoret i den delvis restaurerte 17-hundretallsbygningen på Rogstad (til høyre). To nyinnredede leiligheter er utleid. Utvendig skal bygningen bringes tilbake til original stand. Råstoff fra skogen: Sammen med skogbruks - leder Edward Johannessen planlegges tiltak i skogen. Her står de foran sliphaugen som skal hogges til flis og brukes i gårdsvarmeanlegget. 250 kubikkmeter tømmer går årlig med til oppvarming av ca 1.500 kvadratmeter bygningsflate, med kyllinghuset som den desidert største avtakeren. Gården har vært i slekta siden 1768 da Tollef Bergersen Skavhaugen kjøpte den. Det blir noen tipper foran oldefar, jeg er vel 6. generasjon. Det er mor som kommer fra Rog stad. Mor og far var lærere og vi bodde på Løten fram til 1966. Da ble Elverum ungdomsskole åpnet. Foreldrene mine søkte seg til Elverum og vi flyttet inn på Rogstad. Bortsett fra et år i militære har jeg bodd her siden. I 1991 var det min tur til å ta over drifta som i grove trekk dreier seg om 450 daa dyrket mark hvor vi driver kornproduksjon og 6.500 daa skog. Over halv - parten er hjemmeskog i Rogstadmarka, den res ter ende skogen ligger østover i Juluss - dalen og langs Trysilvegen. Etter at vi valgte å satse på kylling i tillegg til våre to faste jobber, har jeg ikke tid til skogen på samme måte som tidligere. Da jeg gjorde det meste selv. Nå blir beslutningene tatt i samarbeid med skogbruksleder Edward Johannessen. Inntektene fra jord, skog og kyllingproduksjon ispedd et par årslønninger går med til drift og ikke minst vedlikehold av bygningsmassen, forteller Per med glimt i øyet. Kona Turid, datteren vår Nora og jeg har mer enn nok plass i hovedhuset og mor og far holder til i kårboligen. Øvrebygningen har blitt stående og forfalle i årtier. Det er jo en flott bygning og vi valgte for få år siden å satse, egentlig uten å ha den store formeningen om hva vi skulle bruke den til. Taket var det mest kritiske. Da vi søkte om SMIL-midler var det nærmest for å foreta en rednings - aksjon. Det gjenstår fremdeles mye utvendig, men innvendig begynner bygningen å ta form. I tidligere tider var bygningen blant annet brukt som drengestue og bryggerhus. Prøver av tømmeret i første etasje er datert til 1742. Tenke seg til at tømmeret begynte å vokse allerede på 1500-tallet! Andre etasje er bygget på senere, midt på 1800-tallet. På samme tid ble hovedhuset satt opp og tunet her anlagt. Foreløpig har vi innredet kontor og to utleieleiligheter. Neste trinn i restaureringsprosjektet er den delen som tidligere ble brukt til bryggerhus. Jeg ser for meg flere muligheter for bygningsmassen. Men jeg vet ikke helt om jeg har lyst til å si det høyt. Bryggerhuset med den store grua og flotte bakerovnen får oss til å drømme om å åpne et lokale med muligheter for ulik kursvirksomhet og server ing. Kanskje blir det bare med drømmen, men som gårdbruker i dag må en følge med i utviklingen og være kreativ på mange plan. [Med kylling i tillegg til våre faste jobber, har jeg ikke tid til skogen på samme måte som tidligere. Nå blir beslutningene tatt i samarbeid med skogbruksleder.] Fakta: Per Rogstad Aarstad Alder: 50 år Bosted: Rogstad gård, Hernes i Elverum Eiendommen: 450 daa dyrket mark, 6.500 daa skog Glommen 1. 11 17
} Rammebetingelser Gammelskog: Prioriterte arter og utvalgte naturtyper i produktiv skog vil kunne føre til hogstrest riksjoner og meldeplikt for skogbruksaktivitet. Naturmangfoldloven kon Lov om forvaltning av natur - ens mangfold (naturmangfoldloven) trådte i kraft i juni 2009. Loven erstatter naturvernloven og deler av vilt loven og lakse- og innlansdfiskloven. A V N Æ R I N G S P O L I T I S K R Å D G I V E R L A R S O L E R U N D F L O E N lor@glommen.skog.no Fra formålsparagrafen: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bære kraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Vi skal i det følgende se nærmere på hvilke konsekvenser loven kan få for skogbruket og den enkelte skogeier. Skogloven med miljøforskrift og skogbrukets egen miljøsertifisering etter Levende skog forplikter skog eier til å ivareta biologisk viktige områder. Naturmangfoldlovens bestemmelser går ikke lenger enn eksisterende regelverk på dette området. Virkningen av loven kan imidlertid by på nye utfordringer. Vi forventer at loven totalt sett vil bidra til økt kunnskap om naturmangfoldet, ikke minst i offentlig forvaltning. Økt kunnskap vil også føre til at eksisterende viten blir satt i system og at ny viten om arter og naturtyper vil kunne påvirke skogbruket slik vi kjenner det i dag. Loven innfører begrep som prioriterte arter ( 23-27)og utvalgte naturtyper ( 52-56). Forskrifter knyttet til disse artene og naturtypene kan medføre hogstrestriksjoner på arealer i den produktive skogen ut over det vi i dag kjenner som nøkkelbiotoper og MiS-figurer. Videre har loven bestemmelser om hvordan offentlig forvaltning i sin saksbehandling skal vurdere konsekvenser for naturmangfoldet ved alle tekniske inngrep. ( 8-12) Vårt inntrykk er at loven forsterker dette fokuset i forhold til de saksbehandlingsreglene vi har for eksempel for skogsbilveier i dag. Det kan med andre ord bli vanskeligere å få godkjent tiltak som for eksempel traktorveger, skogsbilveger og grustak. Vi tror at bruk av utenlandske treslag om mulig vil bli enda vanskeligere etter naturmangfoldloven enn slik regelverket praktiseres i dag. DN sendte forslag til forskrift til Miljøverndepartementet rett før jul. Krav - ene som settes til søknad og internkontroll for å unngå spredning synes så rigide at det i praksis vil bli vanskelig å nytte utenlandske treslag i skogbruket. 18 Glommen 1. 11
Utvalgt naturtype: Kulturlandskap er landskap påvirket av mennesker. Eksempler på artsrik naturtype i kulturlandskapet er slåttemark. Slåttemark er også foreslått som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Utvalgt naturtype: Innsjøer og tjern inneholder et yrende liv. Hvilke arter som finnes der, bestemmes i stor grad av vannkvaliteten. Eksempler på spesielt artsrike innsjøer er kalksjøer og rike kulturlandskapssjøer. sekvenser for skogbruket Bestemmelsene knyttet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper vil med stor sannsynlighet sette fokus på arealer ut over det som skogeier i dag kjenner som nøkkelbiotoper eller MiS-figurer. Så langt ser ikke de artene som er foreslått som prioriterte arter eller de naturtypene som er foreslått som utvalgte naturtyper til å få konsekvenser for skogbruket i Glommens geografi. Det vil imidlertid komme forslag om nye prioriterte arter og nye utvalgte naturtyper. Den enkelte skogeier vil merke det når det kommer prioriterte arter eller utvalgte naturtyper som er tilknyttet produktiv skog i vår geografi. Forskriften som skal vedtas knyttet til hver prioritert art eller utvalgt naturtype er avgjørende for hvilke restriksjoner som blir pålagt skogbruket. I tillegg vil det bli innført meldeplikt ( 54) for skogbruksaktivi - tet på slike arealer. Til behandling i første runde: Forskrift til følgende prioriterte arter: Fjellrev Rød skogfrue Elvemusling Stor salamander Elvesandjeger Sinoberbille Dverggås Eremitt Honningblom Klippeblåvinge Forskrift til følgende ut valgte naturtyper: Slåttemark Slåttemyr Kalksjøer Kalklindeskog Hule eiker Oppsummeringen blir at slik vi leser loven vil skogeier merke konsekvenser på følgende områder: Prioriterte arter og utvalgte naturtyper i produktiv skog vil kunne føre til hogst - restriksjoner og meldeplikt for skogbruks - aktivitet Det blir vanskeligere å utnytte utenlands - ke treslag Kommunenes bruk av loven i sin saksbehandling kan gjøre det vanskeligere å få god kjent tiltak som vegbygging, utnytting av grusressurser, hyttebygging, småkraft, vindkraft [ Bruk av utenlandske treslag vil trolig bli enda vanskeligere enn slik regelverket praktiseres i dag.] Glommen 1. 11 19
} Skogbrukslederdistriktet Skrekkblandet fryd Å være regionsjef er et liv i konstant bekymring. Du har ansvaret for halvparten av all skogfaglig aktivitet i Glommens distrikt. Du får ikke gjort jobben selv, den må realiseres gjennom skogbrukslederne. A V M E R E T E H A A G E N R U D mh@glommen.skog.no Det er interessant å ha ansvar for et område som utgjør en såpass vesentlig del av hedmarksskogbruket. Vi har sett flere eksempler på at Glommens fokus og langsiktige arbeidsmål også påvirker det øvrige skogbruket på Østlandet. Det er moro å være med på å sette agendaen, synes regionsjef Sverre Holm. Det tar tid å innarbeide nye rutiner og jeg tror det er vår evne til å fortsette arbeidet selv om det butter som gjør at vi ofte når målene våre. Som da vi satte fokus på Snevert interessefelt: I følge Åshild er mine interesser snevre kun skogbruk og jakt. tynning. Håndplukkede entreprenører bi - dro til at vi fikk utført tynning på riktig tids punkt, med rett uttak, lite skader og med bra økonomisk resultat for skogeier. Jeg er glad for at det nå blåser en produksjonsvind over skogbruket. Vi har vært gjen nom miljøregistreringer. De figurene som ble registrert må selvsagt hensyntas, men på resten av skogen er det produksjons skogbruk som bør gjelde. I dag utnyttes på langt nær potensialet, men jeg merker at vi sakte men sikkert vil lykkes her også. Det flere årsaker til det vi bruker kun foredlet plantemateriale, skogkulturaktiviteten er mange doblet, planteantallet er på vei oppover og vi holder trykket oppe på tynning. Nå er vi er godt i gang med etterslepet på tynning i granskog. Vi har få betenkeligheter med grantynning, men ikke all gran kan tynnes om sommeren. Mye gran kan tynnes sommertid, og da bruker vi alltid Rotstopp. Svenskene og danskene gjør det. Danskene har vel knapt nok tele i bakken. Det er den samme grana og de samme maskinene. Sverre begynte i Glommen i 2000 som en av tre skogbruksledere ved kontoret på Rena. I 2004 ble skogavdelingen delt i to regioner, sør og nord. Sverre fikk ansvaret for åtte skogbruksledere og området fra og med Elve rum og nordover til søndre del av Røros samt Trysil og Engerdal. Det er verre å få til lagfølelsen når skogbrukslederne er spredt over et såpass stort område. Hadde vi vært samlet under sam - me tak, kunne vi utnyttet hverandres gode sider langt mer optimalt. Slik vi er skudd sammen må vi kute over hele banen. Tenk deg et fotballag du setter ikke spissen din i forsvar. Men så lenge vi klarer å betjene så mange skogeiere med så ulike behov, må vi vel kunne si at vi lykkes. Det kreves stor innsikt å håndtere eiere med ulike forvent- 20 Glommen 1. 11