Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling

MØTEINNKALLING Fylkestinget Dato: 13.12.2016 kl. 9:00 14.12.2016 kl. 9:15 Sted: Clarion Hotel Ernst, Kristiansand Arkivsak: 16/00002 Mulige forfall meldes snarest til politisk.sekretariat@vaf.no Representanter som mener seg inhabile i en sak, bes også melde fra på forhånd. Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling SAKSKART Side Godkjenning av protokoll Behandling av utvalgssak 55/16 16/09213-1 Lovlighetskontroll - avstemningsmåte i fylkestingssak 50/16 4 56/16 14/26311-139 Ombygging ved Flekkefjord videregående skole 7 57/16 14/26311-141 Kapasitetsutvidelse og skolebygg i Kristiansandsregionen 58/16 14/26311-138 Ny Søgne videregående skole på Tangvall - vurdering av samlokalisering med Tangvall ungdomsskole 59/16 14/26311-140 Nytt byggetrinn ved Eilert Sundt videregående skole, Farsund 13 21 29 60/16 16/08754-1 Byremo videregående skole, ombygging og nybygg 35 61/16 16/05007-22 Årsbudsjett 2017 40 62/16 16/05007-24 Økonomiplan 2017-2020 55 63/16 16/04817-74 Økonomisk avviksrapport per 31.10.2016 67 64/16 16/07723-4 Overordnet analyse og plan for selskapskontroll 2016-2019 73 1

65/16 16/08929-2 Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 66/16 10/00013-85 Rutinemessig endring av selskapsavtale for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS 67/16 09/01017-137 Godkjenning av avtale om overføring av eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage til UiA 68/16 14/26296-31 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen 75 78 82 86 69/16 13/04541-113 Handlingsplan til VINN Agder 2017-2019 94 70/16 16/05322-35 Oppfølging av regional plan for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027 - prioriteringer i handlingsprogrammet for 2017 71/16 10/01120-19 Samarbeids- og utviklingsavtale mellom Audnedal kommune og Vest-Agder fylkeskommune 2017-2020 72/16 16/08557-2 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel for Kristiansand 2017-2030 - høring av forslag til planprogram - melding om oppstart av planarbeid 99 108 114 73/16 14/29254-52 En ny region Agder 121 74/16 13/02912-12 Alminnelig delegasjonsreglement 135 75/16 15/04122-28 Avvikling av Marnardal tannklinikk 139 76/16 15/08105-72 Valg av offentlig medlem og varamedlem til generalforsamlingen i Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør 143 77/16 12/06037-10 Utvidelse av webstreaming til utvalgsmøter 146 Kristiansand, 06.12.2016 Terje Damman fylkesordfører 2

Godkjenning av protokoll 3

Behandling av utvalgssak 55/16 Lovlighetskontroll - avstemningsmåte i fylkestingssak 50/16 Arkivsak-dok. 16/09213-1 Saksbehandler Kristin Tofte Andresen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget 13.12.2016 55/16 Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget opprettholder sitt vedtak i sak 50/16 4

Sammendrag FrPs 4 medlemmer i fylkestinget (Christian Eikeland, Steinar Bergstøl Andersen, Anju Choudhary Manneråk og Ingrid Williamsen) fremmet i sak 50/16 Uttalelse fra Vest- Agder fylkeskommune i kommunereformen krav om lovlighetskontroll av avstemningsmåten. I departementets veiledning til kommunelovens 59 om lovlighetskontroll (H-2299) fremkommer det at avstemningsmåten i en sak er en prosessledende avgjørelse som normalt ikke er gjenstand for lovlighetskontroll. Det anbefales derfor at fylkestinget ikke tar saken opp til ny votering og dermed opprettholder sitt vedtak i saken. Saksopplysninger I henhold til kommuneloven 59 nr 1 kan tre eller flere medlemmer av fylkestinget sammen bringe en avgjørelse truffet av et folkevalgt organ eller den fylkeskommunale administrasjonen inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet. I fylkestingets møte i oktober leverte de fire nevnte medlemmene inn følgende uttalelse: De representanter som her ved underskrift viser, vil bringe avstemningsmåten i sak 50/16 inn for lovlighetsvurdering i departementet. Vi mener det ikke er tillatt å tvinge representanter eller partier til å stemme for et forslag representanten eller partiet er imot ved å sette to forslag opp imot hverandre når det blir bedt om å stemme for hvert enkelt forslag. I saken var det tre forskjellige forslag, og debatten og innstillingen viste at ett av forslagene ville få et overveldende flertall. Protokollen fra møtet refererer fra behandlingen av voteringsspørsmålet: Fylkesordfører foreslo å votere over Venstres forslag først, for deretter å sette fylkesutvalgets innstilling opp mot Høyre/FrPs forslag. Alternativt ble det foreslått at det ble votert over hvert enkelt forslag. Stein Inge Dahn foreslo følgende voteringsmåte: Det mest ytterliggående forslaget i forhold til fylkesutvalgets innstilling tas først opp til avstemning (Høyres forslag) Deretter settes de to andre forslagene opp mot hverandre (Venstres forslag og innstillingen). Fylkesordfører henviste til fylkestingets reglement, hvor det fremgår at det ved uenighet om avstemningsmåten er det fylkestinget selv som avgjør denne. Det ble først votert over voteringsmåten. 27 stemte for fylkesordførerens første voteringsforslag, å votere over Venstres forslag først, for deretter å sette fylkesutvalgets innstilling opp mot Høyres forslag. 8 stemte mot (FrP (2), Sp, Dem, MDG, V). Under voteringen falt Venstres forslag 33 mot 2 stemmer (V). Ved alternativ votering mellom innstillingen og Høyres/FrPs forslag, fikk innstillingen 22 stemmer. 13 stemte for Høyre/FrPs forslag (H, KrF (1), FrP. 5

Det er beslutninger som avgjør realiteten i en sak som er å anse som en "avgjørelse" i lovens forstand. I veilederen skilles det mellom realitetsavgjørelser og prosessledende avgjørelser. Hovedregelen er at det er den endelige avgjørelsen som er gjenstand for kontroll, dvs den avgjørelsen som avslutter en sak. Loven nevner to unntak: avgjørelser om habilitet og møteoffentlighet. Loven er uttømmende på dette punkt og det betyr at avstemningsmåten i en sak er en prosessledende avgjørelse som ikke er gjenstand for lovlighetskontroll. Departementet kan imidlertid ved en behandling av en lovlighetsklage ha behov for å ta stilling til om avgjørelsen "er blitt til på lovlig måte". Man kunne altså tenke seg at en "feil" avstemningsmåte er en saksbehandlingsfeil som fører til et ugyldig vedtak. Fylkesrådmannen kan ikke se at det er tilfelle i denne saken. Fylkesordfører har i tråd med fylkestingets reglement tatt opp spørsmålet (om avstemningsrekkefølgen) til votering og et flertall sluttet seg til den rekkefølgen det ble lagt opp til. Alle forslag som ble fremmet under behandlingen ble votert over. Det anbefales dermed at saken ikke tas opp til ny avstemning og at fylkestingets vedtak opprettholdes. Kristiansand, 29. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann 6

56/16 Ombygging ved Flekkefjord videregående skole Arkivsak-dok. 14/26311-139 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 20/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 73/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 17/16 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 123/16 5 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder 6 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 11/16 7 Fylkestinget 13.12.2016 56/16 Saksordfører: Ine Kristine Gundersen Haave Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 123/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Det etableres lærerarbeidsplasser og personalrom i hovedbygget ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal snarest mulig. Det bygges også kjølerom for søppelavfall for Utdanningsprogram for restaurant og matfag. 2. Flytting av spesialundervisningsavdelingen ses i sammenheng med flytting av KDA (Utdanningsprogram for kunst- design og arkitektur) til Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det utarbeides planer for etablering av ny hovedinngang og servicetorg i forbindelse med dette. Møtebehandling Representanten Randi Øverland fremmet følgende alternative fellesforslag fra Ap og SV: De legges frem en plan for rehabilitering for Flekkefjord vgs, avdeling Kvinesdal innen våren 2017, med realisering innen skoleårets begynnelse 2019/2020. Votering Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling og fellesforslaget, fikk innstillingen 7 stemmer og ble vedtatt. 4 stemte for fellesforslaget (Ap, SV). Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.11.2016 sak 20/16 Vedtak 1. Det etableres lærerarbeidsplasser og personalrom i hovedbygget ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal snarest mulig. Det bygges også kjølerom for søppelavfall for Utdanningsprogram for restaurant og matfag. 2. Flytting av spesialundervisningsavdelingen ses i sammenheng med flytting av KDA (Utdanningsprogram for kunst- design og arkitektur) til Eilert Sundt 7

videregående skole i Farsund. Det utarbeides planer for etablering av ny hovedinngang og servicetorg i forbindelse med dette. Møtebehandling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering. Votering Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for fylkesrådmannens innstilling. Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 22.11.2016 sak 73/16 Vedtak 1. Det etableres lærerarbeidsplasser og personalrom i hovedbygget ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal snarest mulig. Det bygges også kjølerom for søppelavfall for Utdanningsprogram for restaurant og matfag. 2. Flytting av spesialundervisningsavdelingen ses i sammenheng med flytting av KDA (Utdanningsprogram for kunst- design og arkitektur) til Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det utarbeides planer for etablering av ny hovedinngang og servicetorg i forbindelse med dette. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ungdommens fylkesutvalg har behandlet saken i møte 24.11.2016 sak 17/16 Vedtak 1. Det etableres lærerarbeidsplasser og personalrom i hovedbygget ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal snarest mulig. Det bygges også kjølerom for søppelavfall for Utdanningsprogram for restaurant og matfag. 2. Flytting av spesialundervisningsavdelingen ses i sammenheng med flytting av KDA (Utdanningsprogram for kunst- design og arkitektur) til Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det utarbeides planer for etablering av ny hovedinngang og servicetorg i forbindelse med dette. Votering Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 8

Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Det etableres lærerarbeidsplasser og personalrom i hovedbygget ved Flekkefjord videregående skole, studiested Kvinesdal snarest mulig. Det bygges også kjølerom for søppelavfall for Utdanningsprogram for restaurant og matfag. 2. Flytting av spesialundervisningsavdelingen ses i sammenheng med flytting av KDA (Utdanningsprogram for kunst- design og arkitektur) til Eilert Sundt videregående skole i Farsund. Det utarbeides planer for etablering av ny hovedinngang og servicetorg i forbindelse med dette. Vedlegg Forslag til plassering av HT (hverdagsliv) avdelingen i hovedbygget 9

Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016. Byggetrinn I ved Flekkefjord videregående skole ombygges snarest mulig for å gi plass til: A) Utdanningsprogram Medier- og kommunikasjon B) Å flytte spesialundervisningsklassene inn i hovedbygget, og ny spesialundervisningsavdeling dimensjoneres slik at den kan gi plass til flere elever på HT (Hverdagslivsklassen). C) Oppgradering av skolens hovedinngang og etablering av servicetorg vurderes. D) I Kvinesdal tilrettelegges for personalrom i skolebygget slik at brakkene kan fraflyttes. Avd. for Restaurant- og matfag utbedres i hht evt. krav fra Mattilsynet. E) Øvrige planer for utvidelser ved Flekkefjord vgs., byggetrinn II, vil en komme tilbake til. Flekkefjord vgs ble etablert som en skole med studiested i Kvinesdal og Flekkefjord fra 01.08.2016. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon ble fra samme tidspunkt flyttet fra Kvinesdal til Flekkefjord, og det er foretatt ombygginger i Flekkefjord for å imøtekomme utdanningsprogrammets rombehov. Videre er det vedtatt at HT (Hverdagsliv) klassene) skal legges til hovedskolen og opplæringsarealene for HT skal etableres i hovedbygget. Det skal også vurderes etablering av servicetorg og oppgradering av hovedinngangen ved hovedskolen. Videre er det vedtatt å tilrettelegge for personalrom og lærerarbeidsplasser i skolebygget i Kvinesdal slik at lærerne kommer nærmere elevene, og brakka som nå står ved skolen, kan fjernes. Norconsult AS, Prosjektgruppen AS og Rambøll AS har arbeidet med ulike løsningsforslag til hvordan dette kan løses. Skolens ansatte har vurdert de foreliggende planene. Vurderinger Plan-og byggekomiteen for ombyggingsprosjektet i Flekkefjord har vurdert ulike forslag til nye arealer for spesialundervisningsklassene. Følgende forhold har vært avgjørende for plan- og byggekomiteens vurderinger Spesialundervisningselevene skal ha opplæringsarealer som ligger mest mulig sentralt i bygget i forhold til elevenes fellesarealer (kantine, bibliotek og andre fellesarealer) slik at det blir fysisk enkelt å delta i skolens elevmiljø. Klassene bør ha egen inngang og eget uteareal. HT elevenes adkomst må være tilrettelagt for bil og rullestol. Prosjektet må la seg gjennomføre innen avsatt kostnadsramme Plan- og byggekomiteen har hatt en gjennomgang av fem ulike forslag til plassering i hovedskolen. Alternativ fire og fem slik de er beskrevet i vedlagte rapport, er vurdert som de mest aktuelle. 10

Alternativ fire I alternativ fire får spesialundervisningsklassene sitt areal der hvor personalrom og administrasjonens kontorer ligger. Elevene kommer da inn i skolen via terrassen utenfor dagens personalrom. Det må anlegges ny, slakere bakke ned, og uteplassen bør oppgraderes til bruk for klassene. Dette innebærer at det må finnes alternative arealer for skolens ledelse, merkantilt personale og personalrom. I alternativ 4 er det foreslått at administrasjon og personalrom etableres i deler av TIP arealene ved skolen. TIP disponerer i dag et stort areal i forhold til antall elever og dagens undervisningsmetoder. De vil i forslaget flytte all sin opplæring til en mindre del av det arealet de har i dag. Dette forslaget innebærer ombygginger tre steder i bygget. Alternativ fem I alternativ fem legges den nye HT avdelingen i deler av TIP arealene. Området utenfor hovedinngangen opphører å være parkering og tilkomst for vareleveranser. Arealet tilrettelegges som adkomstarealer og utearealer for HT elevene. Plasseringen på dette nivået i bygget er ikke like sentral som i alternativ 4, men elevene får adkomst til kantine mm via heisen ved skolens hovedinngang. Vurderinger av alternativene Begge alternativene vil kreve ombygging og tilrettelegging. Alternativ fire innebærer ny HT avdeling, nytt servicetorg, nye kontorer for administrasjon og ledelse, nye arealer til personalrom og ombygging for TIP. Alternativ fem betyr flytting av HT til deler av TIP avdelingen og ombygging for TIP. Begge alternativene krever at TIP får mindre opplæringsarealer, redusert utstyrsmengde og at deler av utstyret erstattes med nytt. Tilrettelegging for HTarealer i eksisterende TIP lokaler krever grundige og forholdsvis kostbare ombygginger. Sett fra et pedagogisk ståsted, vil arealene for HT avdelingen i samme etasje som kantine og bibliotek, være de beste. HT får da lett tilgang til skolens viktigste fellesareal, egen inngang og skjermet uteareal. Nytt alternativ oppstår når KDA (Kunst, design og arkitektur) flytter. Når Eilert Sundt videregående skole står ferdig utbygd vil KDA (Utdanningsprogram for kunst-design og arkitektur) flytte fra Flekkefjord. Frigjorte lokaler er ikke tatt med i alternativ fire og fem, men vil gi nye og bedre muligheter for å realisere flytting av HT avdelingen. Overtar HT avdelingen arealene til skolens ledelse, merkantile tjeneste og personalrom, anbefales ikke disse plassert i TIP arealene, som alternativ fire viser. Det foreslås å plassere de i tilknytning til servicetorg/skolens hovedinngang. Disse arealene disponeres av KDA fram til disse klassene flytter til Farsund når Eilert Sundt er ferdig utbygd. Plan- og byggekomiteen har derfor vurdert det hensiktsmessig å vente med ombygging av Flekkefjord vgs for HT-elevene til KDA tilbudet flytter til Eilert Sundt. Da frigjøres arealene like innenfor hovedinngangen. Ombygging av hovedinngangen og etablering av servicetorg bør også ses i sammenheng med dette, og denne ombyggingen er derfor ikke vurdert nå. 11

Studiested Kvinesdal Ved Flekkefjord videregående skole i Kvinesdal er det planlagt nytt personalrom og nye lærerarbeidsplasser i skolebygget slik at brakken som nå benyttes, kan fjernes. Lærerne kommer med dette tettere på elevene. Dagens kantine/samlingsareal benyttes daglig av elever og lærere. I forlengelsen av dette arealet ligger skolens naturfagsrom. Dette er planlagt brukt til nytt personalrom. Prosjektgruppen A/S og Norconsult har utarbeidet alternative plasseringer for naturfagrommet og vil sammen med skolens ansatte finne den beste plassering i bygget. Lærerne vil få arbeidsplasser slik det fremgår av vedlegg. For å imøtekomme behovet for bedre søppelhåndtering for Utdanningsprogram restaurant og matfag, planlegges et mindre bygg med kjøleanlegg. Økonomiske konsekvenser Det er bevilget 30 millioner til å gjennomføre arbeidet i Kvinesdal og Flekkefjord. Kostnadene til ombygging for medier og kommunikasjonsfag med interne følgekonsekvenser som flytting av biblioteket, ble 11 millioner kroner. Av de foreslåtte utbyggingsalternativ 4 og 5, ble 5 vurdert til å være det rimeligste. Ny hovedinngang og servicetorg er ikke kalkulert. Ubenyttede midler kan bidra til finansiering av utbyggingen i Flekkefjord når Eilert Sundt er ferdig, og KDA flytter. Plan- og byggekomiteen anbefaler at de avsatte midlene videreføres til prosjektet, slik at skolen beholder en ramme på 30 mill til å ferdigstille de vedtatte endringene. Planlegging vil kunne gjennomføres parallelt med at Eilert Sundt vgs utbygges. En kommer tilbake med ny sak med forslag til sluttføring av ombyggingsarbeidet som bør påbegynnes umiddelbart etter flyttingen av KDA. Konklusjon Plan- og byggekomiteen anbefaler at arbeidet med å etablere lærerarbeidsplasser og personalrom i skolebygget i Kvinesdal gjennomføres snarest mulig, og at brakka flyttes. HT elevene får de best egnede arealene i hovedbygget i Flekkefjord om de får tilhold i samme etasje som kantine og bibliotek. Det anbefales at en flytter administrasjon og personalrom til arealer i tilknytning til skolens servicetorg, og at ombygging for dette gjennomføres når KDA elevene flytter til Farsund. Det gir en bedre mulighet for en helhetlig løsning der en innpasser HT avdelingen og også etablerer nytt servicetorg, og oppgraderer hovedinngangen som et samlet prosjekt. Det betyr at HT elevene i Kvinesdal flytter til de to hovedskolene når avdelingene der er ferdigstilt. Kristiansand, 7. oktober 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 12

57/16 Kapasitetsutvidelse og skolebygg i Kristiansandsregionen Arkivsak-dok. 14/26311-141 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 18/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 71/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 16/16 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 126/16 5 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 10/16 6 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder 7 Fylkestinget 13.12.2016 57/16 Saksordfører: Christian Eikeland Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 126/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Inneklimaet ved Kvadraturen skolesenter utbedres i henhold til alternativ 0. a. Avsatt ramme til miljø- og klimatiltak ved Kvadraturen skolesenter finansierer utbyggingsprosjektet. b. Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer Arbeidstilsynets krav. 2. Elevkapasiteten økes ved at alternativ 2A kommer i et senere byggetrinn. Votering KrFs forslag falt med 8 mot 3 stemmer (KrF, V). Ved alternativ votering mellom pkt 1 og 1a i fylkesrådmannens innstilling og Aps forslag, fikk innstillingen 7 stemmer og ble vedtatt. 4 stemte for Aps forslag (Ap, V). Pkt 1 b i innstillingen ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom pkt 2 i fylkesrådmannens innstilling og Sps forslag, fikk innstillingen 7 stemmer og ble vedtatt. 4 stemte for Sps forslag (Sp, H, V). Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.11.2016 sak 18/16 Vedtak 1. Inneklimaet ved Kvadraturen skolesenter utbedres i henhold til alternativ 0. a. Avsatt ramme til miljø- og klimatiltak ved Kvadraturen skolesenter finansierer utbyggingsprosjektet. b. Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer Arbeidstilsynets krav. 2. Elevkapasiteten økes ved at alternativ 2A kommer i et senere byggetrinn. 13

Møtebehandling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering. Votering Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for fylkesrådmannens innstilling Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 22.11.2016 sak 71/16 Vedtak Alle forslag falt under voteringen. Det foreligger dermed ikke noe vedtak i saken. --- Oversendelsesforslag: Administrasjonen bes vurdere å fremme en sak vedrørende oppgradering av inngangspartiet ved Vennesla videregående skole i løpet av 2017. Møtebehandling Representanten Rune André Sørtveit Frustøl (KrF) fremmet følgende alternative forslag: 1. Elevtallsveksten og utbedring av inneklima ivaretas i ett byggetrinn ved Kvadraturen Skolesenter i henhold til alternativ 2A. a. Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer arbeidstilsynets krav. 2. Oppgradering av inngangspartiet ved Vennesla videregående skole prioriteres. Oppstart planlegging våren 2017. Punkt 2 i forslaget ble senere omgjort til oversendelsesforslag. Representanten Fredrik Jensen (Ap) fremmet følgende alternative forslag: 1. Utbedring av inneklima ivaretas ved utbedring av Kvadraturen Skolesenters blokk B. Kvadraturen skolesenter og Videregående på Tangvall ivaretar dagens prosjekterte elevtallsvekst. a) Det utarbeides en plan for utbygging av B-bygget på Kvadraturen videregående skole. b) Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer arbeidstilsynets krav. Votering KrFs forslag falt med 7 mot 3 stemmer (Krf, V). Oversendelsesforslaget ble enstemmig vedtatt oversendt uten realitetsbehandling. Aps forslag falt med 7 mot 3 stemmer (Ap). Fylkesrådmannens innstilling falt med 6 mot fire stemmer (H, Frp). Ungdommens fylkesutvalg har behandlet saken i møte 24.11.2016 sak 16/16 Vedtak 1. Inneklimaet ved Kvadraturen skolesenter utbedres i henhold til alternativ 0. 14

a. Avsatt ramme til miljø- og klimatiltak ved Kvadraturen skolesenter finansierer utbyggingsprosjektet. b. Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer Arbeidstilsynets krav. 2. Elevkapasiteten økes ved at alternativ 2A kommer i et senere byggetrinn. Votering Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 15

Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Inneklimaet ved Kvadraturen skolesenter utbedres i henhold til alternativ 0. a. Avsatt ramme til miljø- og klimatiltak ved Kvadraturen skolesenter finansierer utbyggingsprosjektet. b. Det utarbeides en fremdriftsplan for fraflytting som imøtekommer Arbeidstilsynets krav. 2. Elevkapasiteten økes ved at alternativ 2A kommer i et senere byggetrinn. Vedlegg Rapport fra Rambøll, Multiconsult og Norconsult. 16

Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016: "Kvadraturen skolesenter og øvrig utvidelse av elevtallkapasiteten i Kristiansandsregionen trekkes ut av skolebruksplansaken og behandles politisk og bevilgningsmessig som egne prosjekter. Sakene legges frem til behandling høsten 2016 Kvadraturen skolesenter oppgraderes i tråd med pålegg fra Arbeidstilsynet. Det igangsettes en utredningsprosess som kan gi grunnlag for å vurdere om bygg A, B ved Kvadraturen skolesenter bør ombygges eller rives for nybygg og utvidelse. Det anbefales at fagskolen forblir en del av Kvadraturen skolesenter, men flytter til velegnede lokaler i akseptabel avstand fra skolesenteret i løpet av 2017." Elevtallsvekst Skolebruksplanen viser at vi kan forvente betydelig elevtallsvekst i Kristiansandsregionen fram mot 2030. Fra 2023 og fram mot 2030, øker behovet for skoleplasser, og fylkeskommunen bør i planperioden utvide kapasiteten med 800-1100 nye elevplasser. Fram mot 2040 forventes ytterligere vekst med 600 elever. Flere av skolene har også behov for bygningsmessige endringer. I det videre arbeidet ønsker en å se disse utfordringene i sammenheng. Søgne videregående skole. Vi viser til egen sak om samlokalisering av ny ungdomsskole og videregående skole på Tangvall. Det planlegges for 600 elevplasser i videregående skole, noe som innebærer en økning i elevplasser med 450 plasser fra dagens 150. Det er også vedtatt planer for naturbruksopplæringen. Vågsbygd videregående skole har arealer som kan nyttes til en fremtidig utvidelse av skolens elevtall, men det planlegges ikke utvidelser ved skolen i inneværende planperiode. Tangen videregående skole. I løpet av 2016 har skolen etablert en mellometasje i medier og kommunikasjonsarealet. Dette har økt skolens mulighet til å utvide med 100 elevplasser. Det er også ledig kapasitet innen bygg- og anleggsfag og restaurant og matfag. Skolen kan ta inn 150 flere elever enn den har i dag. Ytterligere utvidelser er ikke under planlegging. Kristiansand katedralskole Gimle har tomtearealer som kan utvide kapasiteten ved skolen. Dette anbefales ikke i inneværende planperiode. Vennesla videregående skole, har mulighet for å øke med 60 elevplasser uten bygningsmessige endringer. Det er behov for oppgradering av skolens inngangsparti. Kvadraturen skolesenter. Kvadraturen skolesenter består av bygg som er over 40 år (Bygg A, B og C) og nyere skolebygg fra 2003. Fylkeskommunen har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å bedre inneklimaet i bygg A og B. 17

Fylkeskommunen skal legge fram en plan for dette arbeidet innen 31.12.2016. Fra 01.01.2017 pålegges fylkeskommunen dagbot om kravet ikke innfris. I forbindelse med dette arbeidet er det mulig å utvide kapasiteten ved skolen. Det er også vedtatt at det anbefales at fagskolen skal flytte ut fra skolesenteret. Flytting av fagskolen og utvidelse av skolebyggene vil gi mulighet til å øke elevtallet fra dagens 1044 til 1564. Det er igangsatt et omfattende utredningsarbeid for å finne den beste løsningen for Kvadraturen skolesenter. Fylkeskommunen har engasjert Norconsult, Multiconsult og Rambøll i utrednings- og planarbeidet. Fire alternativer er vurdert. Norconsult har utredet mulighetene for å samle alle elevene på hovedskolen (fraflytte Paviljongen i Kronprinsensgt, Hellemyr skole og Reinhardtbygget) og utvide elevtallet. I beregningen av mulig økning av antall nye elevplasser, er det tatt utgangspunkt i dagens elevtall og alternative planer for fremtidig tilbudsstruktur. I Skolebruksplanen (Sak 14/26311) ble det vedtatt at utvidelsene av eksisterende skoler i Kristiansandsregionen skal "bidra til å forsterke mangfoldet ved skolene ved at de i større grad får mer robuste tilbud innen både studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningstilbud". Ved mulighet for utvidelse av elevtallet ved Kvadraturen skolesenter, styrkes det studieforberedende tilbudet ved skolen. Utvidelse av studiespesialiserende klasser er utgangspunktet for beregning av nye elevplasser i de tre alternativene. Alternative bygningsmessige endringer for å bedre inneklima og øke elevkapasiteten: Alt. Elev Tiltak Økt Kostnad plasser areal 0 1044 Inneklima utbedres. Ingen bygningsmessige tiltak ut over det som følger av inneklimatiltak. Ingen elevtallsøkning ut over dagens kapasitet. 55 mill 1 1204 Bygg A, B og C rives ned til bæresystemet. Arealet utvides ved at det bygges ut til eksisterende fasadeliv og en får arealeffektivisering ved at lite brukt gymsal i C, erstattes med 2 etasjer. Alternativet gir økning på 160 elevplasser. Det er fortsatt lav takhøyde i A. Det er behov for elevplassutvidelse på en annen skole i tillegg. 1030m2 367 mill 2A 1564 Bygg A rives, og C "demonteres" over gateplan. Bygg B strippes til eksisterende betongstruktur. Byggene erstattes med nybygg. Antall etasjer økes. Behovet for elevplassutvidelse dekkes ved nybyggene på Kvadraturen skolesenter. Nybygg gir arealeffektivitet og god takhøyde i alle byggene. Bevaring av bærekonstruksjonen gir miljøgevinst og kostnadsbesparelse. 3490m2 492 mill 2B 1564 Som 2A. Bærekonstruksjonen i B rives. Nye bygg gir full fleksibilitet. Kostnadene økes. 3490m2 550 mill 18

Vurderinger Fylkeskommunen skal tilby alle 16-19 åringer og voksne som har rett til det, videregående opplæring i funksjonelle og gode opplæringsarealer. Fra 2024 og fram til 2030 må kapasiteten i Kristiansandsregionen økes dersom fylkeskommunen skal kunne gi denne opplæringen i egne lokaler. Forventet elevtallsvekst kan ivaretas ved følgende utvidelser: Skole Mulig utvidelse av antall elevplasser Bygningsmessige endringer nødvendig Søgne vgs 450 Ja Tangen vgs 150 Nei Kvadraturen skolesenter 520 Ja Vennesla vgs 60 Nei Samlet utvidelse 1180 En vurdering av de ulike alternativene viser at alternativ 1 og 2B ikke anbefales. Alternativ 1 øker arealet med 1030 m2. Dette gir rom for 160 nye elevplasser til en kostnad av 367 mill. kr. Plan- og byggekomiteen vurderer at alternativet kostnadsmessig gir få elevplasser i forhold til investeringsbehovet og kan derfor ikke anbefales. Alternativ 2B gir ikke flere elevplasser enn alternativ 2A, men har en kostnadsramme på 550 mill. kr. Dette er 58 mill. kr høyere enn alternativ 2A. Samtidig er det miljømessig gevinst å beholde bærekonstruksjonene slik det planlegges i 2A. Planog byggekomiteen vurderer derfor at alternativ 2B ikke kan anbefales. Vi sitter igjen med to reelle alternativer. Alternativ 0 - Inneklima utbedres i henhold til krav fra Arbeidstilsynet. - Ingen bygningsmessige tiltak ut over det som følger av inneklimatiltak - Det vil ikke gi noen elevtallsøkning ut over dagens kapasitet. Elevtallsøkningen må ivaretas på annen måte, eller i et senere byggetrinn Alternativ 2A - Arbeidet kan gjennomføres konsentrert og i en periode der videregående skole kan benytte Reinhardtbygget, "Paviljongen" (skolebygget i Kronprinsens gate i Posebyen), Hellemyr og arealene fagskolen flytter fra i bygg D. - Alternativet vil være økonomisk lønnsom fordi 2A ivaretar både Arbeidstilsynets krav, elevtallsveksten og reduserte vedlikeholds- og driftsutgifter i de over 40 år gamle byggene. - Skolens elever, som er i leide lokaler, kan flytte til hovedbygget. - Fylkeskommunen vil på kort sikt imøtekomme Arbeidstilsynets krav om bedre inneklima ved at de dårligste klasserommene stenges når fagskolen flytter ut i løpet av 2017. Parallelt vil en påbegynne arbeidet med å bedre forholdene i bygg A og B. - Skolens sentrale beliggenhet gir stor miljøgevinst for transport av elever og ansatte. - Økning av elevtallet ved skolen vil være positivt for skolens mangfold. 19

- Ved å utvide antall elevplasser ved Kvadraturen skolesenter, vil vi dekke utvidelsesbehovet i planperioden ved å bare gå inn i en skole som skal være i funksjon mens bygging pågår. Ved Kvadraturen skolesenter anbefaler plan- og byggekomiteen ut fra en faglig helhetsvurdering alternativ 2A. Dette er en vanskelig sak, fordi konsekvensen av utbygging ved Kvadraturen skolesenter vil påvirke tidspunkt for utbygging av Søgne videregående skole på Tangvall. En økning av elevkapasiteten på 520 elever vil føre til at behovet for ny skole på Tangvall forskyves til senere i planperioden. Fylkeskommunen har heller ikke avsatt økonomisk ramme til å gjennomføre begge prosjektene samtidig. Fylkesrådmannen finner det vanskelig å støtte den faglige vurderingen fra plan- og byggekomiteen. Politiske vedtak legger til grunn at Søgne videregående skole på Tangvall skal bygges først. Fylkesrådmannen anbefaler derfor alternativ 0. Det betyr at byggeprosjektet ved Kvadraturen skolesenter deles i to byggetrinn. Alternativ 0 gjennomføres først og alternativ 2A gjennomføres på et senere tidspunkt. Økonomiske konsekvenser Fylkeskommunens pålegg om å bedre inneklimaet i de eldste byggene er beregnet til en kostnad på 55 mill. kr. Dette arbeidet må igangsettes slik at pålegg fra Arbeidstilsynet ivaretas. Ut fra levetidsbetraktninger for eksisterende bygg og behovene for elevplassutvidelse, anbefaler fylkesrådmannen at alternativ 2A til 492 mill. kr gjennomføres som byggetrinn to. Konklusjon Fylkeskommunen skal gjennomføre et omfattende arbeid ved Kvadraturen skolesenter for å bedre inneklimaet. De aktuelle byggene trenger også generell oppgradering, og det er behov for elevtallutvidelse i regionen. I tillegg til planlagte nybygg ved Søgne videregående skole, vil utbyggingen ved Kvadraturen skolesenter kunne dekke behovet for nye elevplasser i planperioden En tidlig utbygging ved Kvadraturen skolesenter vil påvirke starttidspunktet for bygging av Søgne videregående skole på Tangvall. Behovet for elevtallsplasser og avsatt økonomisk ramme gir ikke rom for begge prosjekter samtidig. Fylkesrådmannen velger å legge politiske vedtak til grunn og anbefaler alternativ 0 som første byggetrinn. Alternativ 2A, som ivaretar økt elevkapasitet, gjennomføres på et senere tidspunkt. Kristiansand, 7. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Arly Hauge utdanningssjef 20

58/16 Ny Søgne videregående skole på Tangvall - vurdering av samlokalisering med Tangvall ungdomsskole Arkivsak-dok. 14/26311-138 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 19/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 72/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 14/16 4 Fylkesutvalg som administrasjonsutvalg 29.11.2016 12/16 5 Fylkesutvalget 29.11.2016 124/16 6 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder 7 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 8/16 8 Fylkestinget 13.12.2016 58/16 Saksordfører: Reidun Gøthesen Scherpf Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 124/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: Videre planlegging av ny Søgne Videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell "Felles ryggrad", slik den er beskrevet i saksfremlegget. Møtebehandling Representanten Randi Øverland (Ap) fremmet følgende alternative forslag: Videre planlegging av ny Søgne Videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell "Felles ryggrad", slik den er beskrevet i saksfremlegget. Votering Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling og Aps forslag, fikk innstillingen 3 stemmer (FrP, SV, V) og falt. 8 stemte for Aps forslag. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.11.2016 sak 19/16 Vedtak Videre planlegging av ny Søgne videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell 2 "Felles hjerte", slik denne er beskrevet i saksfremlegget. Møtebehandling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering. Votering Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for fylkesrådmannens innstilling 21

Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 22.11.2016 sak 72/16 Vedtak Videre planlegging av ny Søgne Videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell "Felles ryggrad", slik den er beskrevet i saksfremlegget. Møtebehandling Representanten Rune André Sørtveit Frustøl (KrF) fremmet følgende alternative forslag: 1. Utbygging ved Søgnetunet prioriteres og skisseprosjekt legges frem for politisk behandling snarest mulig. a. Utbygging av ny videregående skole på Tangvall prioriteres etter nødvendig ombygging og utbygging ved Kvadraturen skolesenter. Representanten Fredrik Jensen (Ap) fremmet følgende alternative forslag: Videre planlegging av ny Søgne Videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell "Felles ryggrad", slik den er beskrevet i saksfremlegget. Votering KrFs forslag falt med 7 mot 3 stemmer (KrF, V). Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling og Aps forslag, fikk innstillingen 4 stemmer (H (2), FrP, V) og falt. 6 stemte for Aps forslag, som dermed ble vedtatt. Ungdommens fylkesutvalg har behandlet saken i møte 24.11.2016 sak 14/16 Vedtak Ungdommens Fylkesutvalg anbefaler modell 1 «Felles ryggrad». Modellen gir mulighet for samarbeid, noen felles funksjoner og økonomiske driftsfordeler, men den tar også høyde for at ungdomsskoleelever og VGS-elever har ulike behov og ønsker. Ungdommens fylkesutvalg stiller seg kritisk til fylkesrådmannens forslag til vedtak og er bekymret for at de yngste elevene kan føle seg utrygge dersom ungdomsskolen og VGS deler hovedinngang og kantineareal. Møtebehandling Representant Karoline Johannessen Litland forslo følgende innspill fra Ungdommens fylkesutvalg: Ungdommens Fylkesutvalg anbefaler modell 1 «Felles ryggrad». Modellen gir mulighet for samarbeid, noen felles funksjoner og økonomiske driftsfordeler, men den tar også høyde for at ungdomsskoleelever og VGS-elever har ulike behov og ønsker. Ungdommens fylkesutvalg stiller seg kritisk til fylkesrådmannens forslag til vedtak og er bekymret for at de yngste elevene kan føle seg utrygge dersom ungdomsskolen og VGS deler hovedinngang og kantineareal. Votering Forslaget til Karoline Johannessen Litland ble enstemmig vedtatt. 22

Fylkesutvalg som administrasjonsutvalg har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 12/16 Vedtak Saken tas til orientering. Møtebehandling Fylkesordfører foreslo at administrasjonsutvalget tar saken til orientering. Votering Fylkesordførers forslag ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 23

Fylkesrådmannens forslag til vedtak Videre planlegging av ny Søgne videregående skole på Tangvall tar utgangspunkt i modell 2 "Felles hjerte", slik denne er beskrevet i saksfremlegget. Vedlegg Rapport fra Norconsult. "Ny ungdomsskole og videregående skole på Tangvall. En utredning av mulighet for samlokalisering, sambruk og samhandling. 24

Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016 "Plan- og byggekomiteen for Søgne videregående skole bearbeider rom- og funksjonsprogrammet for skolebygget på Tangvall og på Søgnetunet. A. Det fremmes en egen sak om valg av tomt og eventuell samlokalisering av ny videregående skole og ungdomsskole i Søgne. Det forutsettes et nært samarbeid med Søgne kommune. B. Skolen ferdigstilles når elevtallsveksten tilsier at det er behov for de utdanningstilbud skolen skal tilby, og bygges ut i ett byggetrinn. C. Det nedsettes en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å vurdere tilbudsstrukturen ved Søgnetunet iht. søkertallene til de ulike programmene. Saken kommer til politisk behandling ifb. med saken. Tilbudsstrukturen for de videregående skolene i Vest-Agder 2017-2018. D. Skisseprosjekt og kalkyle for Søgnetunet legges fram for politisk våren 2017." I tråd med fylkestingets vedtak i april 2016, er det gjennomført en vurdering av samlokalisering av ny ungdomsskole og ny videregående skole på Tangvall. Arbeidet med utredningen har vært organisert med en arbeidsgruppe og en styringsgruppe, og det er utarbeidet et beslutningsgrunnlag for vedtak om hvorvidt det er hensiktsmessig å gå videre med utviklingen av samlokaliseringsprosjektet. Norconsult har bistått i arbeidet med å undersøke og vurdere fordeler og ulemper knyttet til samlokalisering, og ulik grad av sambruk og samhandling mellom ungdomsskolen og den videregående skolen. Sak om valg av tomt vil vi komme tilbake til. Arbeidsgruppen har satt opp to mål for samlokaliseringen av Tangvall ungdomsskole og Søgne videregående skole: 1. Gode skoletilbud og økt læringsutbytte i både ungdomsskole og videregående skole, samt økt gjennomføring i videregående skole. 2. Fysiske synergieffekter. De to skoleslagene må få tilgang på funksjoner som de ellers ikke ville hatt. Totalt sett må det samlokaliserte anlegget ha et redusert areal i forhold til om man velger å bygge to separate anlegg. Dette vil gi lavere investerings- og driftskostnader. I tillegg er det en målsetting at samlokalisering skal bidra til sentrumsutvikling på Tangvall. Arbeidsgruppen har samarbeidet godt, og har blant annet vært på befaring i Nord- Trøndelag og besøkt den samlokaliserte skolen i Gauldal og andre skoler. Ulike samlokaliseringsmodeller for de to skolene som skal bygges på Tangvall er vurdert. Modell 0 "Rygg mot rygg", innebærer at skolene bygges som to separate anlegg med felles bruk av idrettsanlegg. Modell 1 "Felles ryggrad" innebærer sammenbygging av skoleanleggene, og at noen funksjoner, som kultursal/auditorium, sone for elevtjenester, driftsfunksjoner og 25

kantinekjøkken vil være felles. Det legges opp til felles bruk av idrettsanlegg og bibliotek. Skolene vil ha egne innganger, hvert sitt kantineareal, personalrom, spesialrom, areal for administrasjon og ledelse. I Modell 2 "Felles hjerte", legges det opp til større grad av sambruk og felles funksjoner. Skolene får felles hovedinngang i tillegg til egne innganger for ulike trinn på ungdomsskolen, og ulike utdanningsprogram på videregående skole. Videre får de felles vestibyle med servicetorg, kultursal/auditorium, sone for elevtjenester, IKTservice og felles kantine. I modellen er det beregnet felles personalrom, personalgarderober og møterom. Det legges opp til felles driftsfunksjoner og sambruk av idrettsanleggene. Vurderinger I vurderingen av ulike alternativer er følgende lagt til grunn: Økt læringsutbytte Fysiske synergieffekter Investerings- og driftskostnader Regionale hensyn, sentrumsutvikling på Tangvall Økt fleksibilitet med hensyn til elevtall og tilbud for begge skoleslag Omdømme, attraktivitet for søkere Økt samarbeid mellom skoleledelse, lærere og andre ansatte i en stor ny skole, som fullt utbygd vil kunne gi plass for nærmere 1200 elever, kan gi bredde og variasjon i kompetansen innen fag, metodikk og andre fagområder. Utstrakt samarbeid i de ulike faggruppene på tvers av skoleslag, vil kunne bidra til kontinuerlig kompetanseheving, og utvikling av skoler som ligger faglig i forkant. Lærersamarbeid om arbeidsformer og metodikk vil også kunne bidra til god overgang fra ungdomstrinnet til videregående trinn for de elevene som velger å fortsette på videregående skole på Tangvall. Elever på ungdomstrinnet, som vil ha utbytte av å følge opplæring på videregående nivå, vil enkelt kunne få anledning til dette. Felles for alle tre modellene er sambruk av idrettsanlegget, og effektivisering av transporten til skolene. I modell 0 foreslås at skolene bygges like ved hverandre, eventuelt som adskilte skoler i et felles skoleanlegg. Dette gir noe økonomisk og driftsmessig effekt. En stor skole vil også styrke handel og bruk av Tangvall sentrum. Begge skolene vil eventuelt kunne benytte det nye biblioteket i kommunehuset som sitt skolebibliotek. Vi regner ikke med at det vil ha betydning for søkningen til den videregående skolen i Søgne om de to skolene bygges inntil hverandre eller som selvstendige bygg på samme tomt. Andre faktorer vil være mer avgjørende for om skolen oppfattes som et attraktivt tilbud for søkere til videregående opplæring. I modell 1 og 2 legges det opp til flere felles funksjoner og arealbruk. Tett faglig samarbeid vil lettere utvikle seg mellom faggruppene om de møtes på felles arenaer, og blir kjent med hverandre. Men samarbeid, felles fagutvikling og skoleutvikling vil først og fremst avhenge av om ledelsen og øvrige ansatte prioriterer og tilrettelegger 26

for felles samarbeidstid og faglig utveksling på tvers av skoleslagene. Dette vil ikke primært være avhengig av den fysiske utformingen av skolebyggene, så lenge disse ligger på samme sted. Det uformelle samarbeidet vil imidlertid lettere finne sted når de ansatte har felles møteplasser i det daglige arbeidet. I et skoleanlegg som på sikt kan komme til å romme 1200 elever, vil sambruk av naturfagrom og andre spesialrom være mindre aktuelt enn på mindre skoler. Både ungdomstrinnet og videregående trinn vil ha så mange elever at egne rom vil bli benyttet effektivt gjennom uka av hvert enkelt skoleslag. Et stort skoleanlegg krever et servicetorg der både elever, ansatte og andre kan henvende seg med ulike forespørsler. Felles hovedinngang og servicetorg vil åpne skolen for elever og ansatte, og ikke minst for alle andre brukere, som voksne utdanningssøkende, foresatte og besøkende. Dette vil også styrke bruksverdien av bygget for aktiviteter som kan foregå utenom skoletiden. En romslig vestibyle, og kantineareal i tilknytning til denne, vil åpne for flerbruksmuligheter. I tillegg til felles hovedinngang og servicetorg, planlegges det i begge modellene mindre innganger for ulike trinn på ungdomsskolen og utdanningsprogram på videregående skole. Slike innganger er nødvendige av hensyn til elevene, behovet for rømningsveier med mer, og vil kunne trygge de elevene som opplever at det er krevende å gå på en stor skole med stort aldersspenn. Kantina blir et sentralt møtested for skolenes elever. I begge forslagene foreslår vi å etablere felles kantinekjøkken. Det vil kunne bidra til effektiv drift, med en utvidet, sunn meny, og vil også gi andre stordriftsfordeler. I modell 1 legges det opp til at elevene på ungdomstrinnet og videregående får hvert sitt kantineareal. Velges dette alternativet, kan man i løpet av prosessen vurdere om det skal legges opp til ett eller to utsalg fra kantinekjøkkenet. Dette vil blant annet avhenge av om en ønsker at skolene skal ha felles spisefriminutt. I modell 2 legges det opp til felles kantineareal for alle elevene. Dette er plasseffektivt, men forutsetter at de to skolene har spisepause på ulike tidspunkt. Ved utstrakt samarbeid og bruk av de samme lærerne på de to skolene, vil ulike starttidspunkt for undervisningstimene kunne gjøre planleggingen utfordrende. Dette kan løses ved at for eksempel noen timer hver dag starter på samme tid. Søgne kommune vurderer å bygge inn en kultursal i skoleanlegget. Salen vil kunne benyttes av skolene på dagtid, og vil reduserer behovet for et stort auditorium. Kultursalen/auditoriet bør ligge i tilknytning til hovedinngangen og servicetorget. Det må vurderes om hver skole har behov for mindre auditorier i tillegg. Disse vil kunne planlegges separat i modell 1 og eventuelt legges i fellesarealene i modell 2. Om skolene bygger hver sine mindre auditorier, vil det ikke hindre at man gjennom fleksibelt samarbeid, låner/leier dem ut til hverandre. Dette vil også gjelde for andre arealer. Om et skoleslag et år har stor pågang, vil en ved fleksibelt samarbeid kunne vurdere om det er mulig å bruke eventuell ledig kapasitet ved den andre skolen. I begge disse modellene legges det opp til felles drift av byggene. 27

For å sikre god utvikling av ny videregående skole på Tangvall, er det avgjørende at skolen blir mange elevers førstevalg. Kapasiteten på skolen betyr at skolen skal gi tilbud til elevene som er bosatt i Søgne og Songdalen. I tillegg forutsettes det at en del av elevtallsveksten i Kristiansand ivaretas av Søgne videregående skole. Skolens profil og omdømme er derfor viktig. Det er vanskelig å finne faglig forankrede svar på om samlokalisering med ungdomsskolen vil gjøre det mer eller mindre populært å søke seg til skolen. Det vil kunne ha betydning om skolen bygningsmessig fremstår som et åpent, flott anlegg, om videregående skole kan tilby utvidede fag-, idretts- og kulturtilbud som følge av samlokaliseringen. Omdømmet som bygges i planleggingsfasen, som følges opp av fagtilbud, profil på fagene og opplæringen, vil antagelig ha mer avgjørende betydning for søkningen til skolen. Økonomiske konsekvenser Modell 2 gir større arealreduksjon enn modell 0 og 1. Det totale arealet reduseres med i underkant av 1450 kvadratmeter (6,4%) i forhold til modell 0. Innsparing knyttet til valg av samlokaliseringsmodell er ikke beregnet. Det forutsettes at samlokalisering vil gi lavere utbyggingskostnader og mer effektiv drift. Hvor stor effekten vil bli, avhenger av en rekke forhold, som hvorvidt byggene bygges samtidig, om dimensjoneringen blir riktig i forhold til søkertallet og flere andre forhold som en vil måtte komme tilbake til senere i prosessen. Konklusjon Tre modeller for samlokalisering av skolene på Tangvall er vurdert. Ut fra forutsetningene som er lagt til grunn for vurderingen, anbefales modell 2. Den gir mulighet til å utvikle et skolesenter som gir elevene god læring og et attraktivt læringsmiljø. Modell 2 legger til rette for faglig samarbeid på tvers av nivåer og fag, personalmessige og økonomiske driftsfordeler, og en styrking av regionen gjennom utvidet bruk av skoleanlegget til blant annet kulturarrangementer, konferanser og idrettssamlinger. Kristiansand, 7. oktober 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 28

59/16 Nytt byggetrinn ved Eilert Sundt videregående skole, Farsund Arkivsak-dok. 14/26311-140 Saksbehandler Eva Bergh Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 17/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 74/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 15/16 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 125/16 5 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder 6 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 9/16 7 Fylkestinget 13.12.2016 59/16 Saksordfører: Steffen Aamodt Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 125/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: Arbeidet med utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund fortsetter i tråd med planen om ferdigstillelse til skoleåret 2021/2022. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjoneringen. 2. Nybygget gjøres mest mulig klimanøytralt, og det gjennomføres en mulighetsstudie som viser hvilke energi- og klimamål det er realistisk å kunne få til. 3. Fylkesrådmannen kommer tilbake med forslag om kontraktsform og kalkyle for prosjektet i ny sak Ombyggingen og utvidelsen av studiestedet i Lyngdal ferdigstilles til skolestart august 2019. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjonering. 2. Det utarbeides skisseprosjekt i tråd med nytt bearbeidet rom- og funksjonsprogram 3. Prosjektet gjennomføres etter en totalentreprisemodell Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.11.2016 sak 17/16 Vedtak Arbeidet med utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund fortsetter i tråd med planen om ferdigstillelse til skoleåret 2021/2022. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjoneringen. 29

2. Nybygget gjøres mest mulig klimanøytralt, og det gjennomføres en mulighetsstudie som viser hvilke energi- og klimamål det er realistisk å kunne få til. 3. Fylkesrådmannen kommer tilbake med forslag om kontraktsform og kalkyle for prosjektet i ny sak Ombyggingen og utvidelsen av studiestedet i Lyngdal ferdigstilles til skolestart august 2019. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjonering. 2. Det utarbeides skisseprosjekt i tråd med nytt bearbeidet rom- og funksjonsprogram 3. Prosjektet gjennomføres etter en totalentreprisemodell Møtebehandling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering. Votering Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for fylkesrådmannens innstilling Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 22.11.2016 sak 74/16 Vedtak Arbeidet med utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund fortsetter i tråd med planen om ferdigstillelse til skoleåret 2021/2022. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjoneringen. 2. Nybygget gjøres mest mulig klimanøytralt, og det gjennomføres en mulighetsstudie som viser hvilke energi- og klimamål det er realistisk å kunne få til. 3. Fylkesrådmannen kommer tilbake med forslag om kontraktsform og kalkyle for prosjektet i ny sak Ombyggingen og utvidelsen av studiestedet i Lyngdal ferdigstilles til skolestart august 2019. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjonering. 2. Det utarbeides skisseprosjekt i tråd med nytt bearbeidet rom- og funksjonsprogram 3. Prosjektet gjennomføres etter en totalentreprisemodell Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ungdommens fylkesutvalg har behandlet saken i møte 24.11.2016 sak 15/16 Vedtak Arbeidet med utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund fortsetter i tråd med planen om ferdigstillelse til skoleåret 2021/2022. 30

1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjoneringen. 2. Nybygget gjøres mest mulig klimanøytralt, og det gjennomføres en mulighetsstudie som viser hvilke energi- og klimamål det er realistisk å kunne få til. 3. Fylkesrådmannen kommer tilbake med forslag om kontraktsform og kalkyle for prosjektet i ny sak Ombyggingen og utvidelsen av studiestedet i Lyngdal ferdigstilles til skolestart august 2019. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjonering. 2. Det utarbeides skisseprosjekt i tråd med nytt bearbeidet rom- og funksjonsprogram 3. Prosjektet gjennomføres etter en totalentreprisemodell Møtebehandling Ungdommens fylkesutvalg ønsker å protokollføre at en er veldig fornøyd med fokus på energi- og klimamål, i tråd med eget handlingsprogram. Votering Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 31

Fylkesrådmannens forslag til vedtak Arbeidet med utvidelse av Eilert Sundt videregående skole i Farsund fortsetter i tråd med planen om ferdigstillelse til skoleåret 2021/2022. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjoneringen. 2. Nybygget gjøres mest mulig klimanøytralt, og det gjennomføres en mulighetsstudie som viser hvilke energi- og klimamål det er realistisk å kunne få til. 3. Fylkesrådmannen kommer tilbake med forslag om kontraktsform og kalkyle for prosjektet i ny sak Ombyggingen og utvidelsen av studiestedet i Lyngdal ferdigstilles til skolestart august 2019. 1. Plan- og byggekomiteen gjennomfører ny optimaliseringsrunde før rom- og funksjonsprogram legges til grunn for dimensjonering. 2. Det utarbeides skisseprosjekt i tråd med nytt bearbeidet rom- og funksjonsprogram 3. Prosjektet gjennomføres etter en totalentreprisemodell Vedlegg Rapport fra Norconsult 32

Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016 "Rom- og funksjonsprogrammet for Eilert Sundt vgs. bearbeides samtidig som kriterier for en plan- og designkonkurranse utarbeides. A. Det utlyses plan- og designkonkurranse for utbyggingen i Farsund. Utbyggingen av Eilert Sundt videregående skole realiseres i tråd med vedtak og er pr i dag planlagt for ferdigstillelse til skolestart 2020/2021. B. Oppgradering av bygningsmassen i Lyngdal planlegges og en kommer tilbake til prioriteringer og tidspunkt for gjennomføring. C. Saken legges fram til politisk behandling høsten 2016". Eilert Sundt videregående skole ble etablert som egen skole med opplæring på Lista, i Farsund og Lyngdal fra 01.08.2016. En forutsetning for etableringen var vedtak om at opplæringen som nå gis på Lista skal flytte til Farsund. Det ble også vedtatt endringer i tilbudsstrukturen ved de andre opplæringsstedene i Lister. Endringene krever utvidelse av opplæringsarealene i Farsund og Lyngdal. Fylkestinget vedtok i april 2016 at utarbeidet rom- og funksjonsprogram skulle bearbeides videre, samtidig som kriterier for en plan- og designkonkurranse skulle utarbeides. I Farsund har kommunen stilt tomtearealer til disposisjon for nytt byggetrinn og reguleringsarbeidet knyttet til nybygg er påbegynt. Eilert Sundt vgs i Farsund får etter utbygging nye utdanningstilbud i tillegg til studieforberedende utdanningsprogram. Dette vil øke mangfoldet ved skolen. Skolen ligger sentralt plassert i Farsund sentrum og bidrar til vitalisering av sentrumskjernen, men beliggenheten gir begrensninger med hensyn til utvidelsesmuligheter. I arbeidet med å optimalisere rom- og funksjonsprogrammet for hele skolen, har Norconsult bistått skoleeier. Arealbehovet er vurdert i forhold til forventet elevtall og tilbud. Skolen har i dag 3100kv.m i tillegg til idrettsarealer. I det eldste bygget fra 1905 legges det opp til noe ombygging, i bygget fra 1999, vil det også være behov for mindre endringer, men det meste av utvidelsen kommer i nybygget. I samarbeid med de ansatte, er det kommet fram arealeffektive løsninger som innebærer et bygningsmessig utvidelsesbehov på ca 5000 kv.m i Farsund. I Lyngdal har skolen behov for nytt kaldtlager til bygg- og anleggsteknikk som kan erstatte dagens plasttelt. Videre trenger studiestedet nye klasserom for å ivareta elevtallsøkningen og erstatte dagens brakkeløsninger samt kontorplass for Karriere Lister. Studiestedet har også behov for et verksted til KEM (Kjemi-,energi- og miljøfag) og verksted til mur-og betongarbeid. I forbindelse med utbyggingsprosjektet vil det være nødvendig med noe ombygging i eksisterende bygg. Skolen har behov for bedre kantine- og biblioteksarealer. Utvidelsesbehovet er beregnet til 1100 kv.m bruttoareal. 33

Vurderinger Norconsult viser i sin rapport hvordan skolens behov for arealer kan innpasses i eksisterende bygg og nybygg. Prosjektgruppen A/S har bidratt med tekniske analyser og kostnadsoverslag. I tillegg har det i forbindelse med utbyggingen i Farsund vært arbeidet med å avklare tomtearealet, og det er gjort vurderinger knyttet til at skolebyggene skal utvikles som mest mulig klimanøytrale bygg. Plan- og byggekomiteen har startet arbeidet med å vurdere hvilken kontraktstrategi som best mulig kan nå klimamålene innen de gitte økonomiske forutsetningene for prosjektet. Klimamål og arkitektonisk utforming må ses i sammenheng. Det må derfor velges en gjennomføringsmodell som sikrer at den arkitektoniske utformingen bygger opp under energi- og klimamålene. Plan- og byggekomiteen har derfor ikke utarbeidet kriterier for utlysning av plan- og designkonkurranse nå, fordi det er behov for en avklaring av hvilke klimakrav som skal stilles og hvilken gjennomføringsmodell som bør velges for prosjektet. Vi kommer tilbake med ny sak om dette i fylkestinget vinteren 2016. Fylkesrådmannen anbefaler at plan- og byggekomiteen gjennomfører foretar ny runde med optimalisering før de foreliggende, bearbeidede rom- og funksjonsprogrammene legges til grunn for de videre utbyggingsplanene og at framdriften i prosjektene fortsetter i tråd med tidligere plan. Økonomiske konsekvenser Det er ikke mulig å budsjettere den planlagte utbyggingen ved skolen. Miljøstandard, arkitektonisk utforming og valg av gjennomføringsmodell vil påvirke sluttsummen for prosjektet. Kostnadene til nybygg og ombygginger ved studiestedet i Lyngdal, forventes å bli vesentlig lavere enn først anslått. Konklusjon Plan-og byggekomiteen for Eilert Sundt videregående skole, anbefaler at arbeidet med utvidelsene i Farsund fortsetter i tråd med tidligere vedtak. Det arbeides videre med optimalisering av rom- og funksjonsprogram, vurdering av mulige energi- og klimamål og gjennomføringsmodell for prosjektet, og en kommer i en ny sak tilbake til dette. Parallelt arbeides det med optimalisering av planlagte tiltak ved studiestedet i Lyngdal. Kristiansand, 7. oktober 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 34

60/16 Byremo videregående skole, ombygging og nybygg Arkivsak-dok. 16/08754-1 Saksbehandler Åse Lill Kimestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Yrkesopplæringsnemnda 17.11.2016 22/16 2 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 75/16 3 Ungdommens fylkesutvalg 24.11.2016 18/16 4 Fylkesutvalget 29.11.2016 127/16 5 Ungdommens fylkesting 05.12.2016 12/16 6 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder 7 Fylkestinget 13.12.2016 60/16 Saksordfører: Rune André Sørtveit Frustøl Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 127/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å gjennomføre ombygging og nybygg på Byremo videregående skole innenfor en ramme på 30,4 mill.kr. 2. Installering av solceller tas med som en opsjon i konkurransegrunnlaget og tilstrebes realisert innenfor prosjektets ramme. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Yrkesopplæringsnemnda har behandlet saken i møte 17.11.2016 sak 22/16 Vedtak 1. Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å gjennomføre ombygging og nybygg på Byremo videregående skole innenfor en ramme på 30,4 mill.kr. 2. Installering av solceller tas med som en opsjon i konkurransegrunnlaget og tilstrebes realisert innenfor prosjektets ramme. Møtebehandling Yrkesopplæringsnemnda tar saken til orientering. Votering Yrkesopplæringsnemnda gikk enstemmig inn for fylkesrådmannens innstilling. 35

Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 22.11.2016 sak 75/16 Vedtak 1. Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å gjennomføre ombygging og nybygg på Byremo videregående skole innenfor en ramme på 30,4 mill.kr. 2. Installering av solceller tas med som en opsjon i konkurransegrunnlaget og tilstrebes realisert innenfor prosjektets ramme. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ungdommens fylkesutvalg har behandlet saken i møte 24.11.2016 sak 18/16 Vedtak 1. Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å gjennomføre ombygging og nybygg på Byremo videregående skole innenfor en ramme på 30,4 mill.kr. 2. Installering av solceller tas med som en opsjon i konkurransegrunnlaget og tilstrebes realisert innenfor prosjektets ramme. Votering Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 36

Fylkesrådmannens forslag til vedtak: 1. Plan- og byggekomiteen gis fullmakt til å gjennomføre ombygging og nybygg på Byremo videregående skole innenfor en ramme på 30,4 mill.kr. 2. Installering av solceller tas med som en opsjon i konkurransegrunnlaget og tilstrebes realisert innenfor prosjektets ramme. Vedlegg Forprosjekt Byremo videregående skole, utarbeidet av Multiconsult 37

Saksopplysninger Vedtak i fylkestinget april 2016. "Det utarbeides skisse/forprosjekt for nybygg og ombygging ved Byremo videregående skole som legges fram for fylkestinget høsten 2016." Norconsult har på oppdrag for Vest-Agder fylkeskommune gjennomført en areal og egnethetsvurdering ved Byremo videregående skole. Det ble vurdert om skolen har tilstrekkelig areal for det planlagte utdanningstilbudet ved skolen. Skisseprosjektet med en foreløpig kostnadsramme og finansiering ble lagt fram for fylkestinget 26.04.16 som fattet dette vedtaket: "Det utarbeides skisse/forprosjekt for nybygg og ombygging ved Byremo videregående skole som legges fram for fylkestinget høsten 2016". Vurderingen fra Norconsult ble lagt til grunn for plan- og byggekomiteens videre arbeid med arealbehovet. Plan- og byggekomiteen har arbeidet tett sammen med skolen, arkitekt og prosjektleder. Forprosjektet med endelig kostnadsramme legges fram for politisk behandling. Norconsult beskriver to alternative størrelser på nybygg, et på 673 m 2 og et på 822 m 2. Utdanningsavdelingen og skolen har kommet fram til et omforent arealbehov. 692 m 2 nybygg (eks.teknisk rom i 2.etasje) 264 m 2 ombygging/kantine 20 m 2 mindre ombygging Endelig areal på 692 m 2 ligger på det laveste nivået som ble anbefalt av Norconsult. Arealberegningen i dette forprosjektet inkluderer passivhusstandard, og det utgjør en økning på ca 25 m 2 i areal. Det er lagt vekt på få til gode, felles arealer slik at elever fra de ulike utdanningsprogrammene kan møtes. Det betyr at kantina flyttes og utvides. Personalrommet legges i forlengelsen av kantina. Inngangspartiet blir lyst og åpent. Elektro- og TIP (Teknisk-industriell produksjon) blir samlet og får nye klasserom. I dette bygget blir det også personalrom for lærerne som arbeider på disse utdanningsprogrammene. Det er noen mindre ombygginger på resten av skolen. Biblioteket beholdes lik det er i dag. Plan- og byggekomiteen har fulgt opp fylkestingets vedtak når det gjelder utforming av nye skolebygg. Fylkestinget vedtok i april 2015: I planlegging av nye videregående skolebygninger skal det i størst mulig grad legges vekt på at bygninger blir klima- og energinøytrale". I strategisaken, juni 2016 ble det vedtatt at fylkeskommunen skal "Planlegge og realisere skolebygg med krav om fornybar energi/nullutslipp og bruke tre som byggemateriale". Det ble også vedtatt at " Ved renovering og nybygg skal det stilles krav til miljøvennlig byggematerialer." 38

Vurderinger Plan- og byggekomiteen mener at det er et nøkternt forslag som legges fram for godkjenning. Rom- og funksjonsprogrammet har vært bearbeidet med tanke på best mulig utnyttelse av arealene. Det er foretatt mange beregninger av konsekvensen av ulike energi- og klimatiltak. Plan- og byggekomiteen anbefaler passivhusstandard, ny varmesentral med utskifting av gammel oljefyr med tilhørende tank. Det bygges ny energisentral med ny el-kjele og varmepumpe. Dette blir en energisentral for hele skolen. Det gir skolen som helhet en miljøgevinst. Energi- og miljøtiltak er beregnet til 3.29 mill.kr. eksl solcelleanlegg. Byggets produksjon av fornybar energi kan forsterkes ved å montere et solcelleanlegg på taket. Ved å installere et anlegg til 1,5 mill. kr vil bygget produsere fornybar energi tilsvarende skolens årlige klimagassutslipp. Ved å øke denne investeringen med 450.000 kr vil anlegget også kompensere for klimagassutslipp for utbyggingens byggematerialer. Økonomiske konsekvenser I økonomiplanen var det satt av 25 mill. kroner til Byremo videregående skole. Det legges nå fram forslag til utvidelse av rammen til 30,4 millioner. I denne prisen er det tatt hensyn til tomtekjøp, prisstigning, forventet tillegg, sikkerhetsmargin og moms. Økningen utover den avsatte rammen, skyldes for en stor del økning i energi- og klimatiltak. Nybygg: Ombygging: Utendørsarbeider: Tilsammen: 23,85 mill. kr. 3,63 mill. kr. 2,92 mill.kr 30,4 mill. kr Konklusjon Fylkesrådmannen anbefaler at nybygg/ombygging av Byremo videregående skole følger forslagene slik de er skissert i saksfremstillingen. Kristiansand, 4. november 2016 fylkesrådmann avdelingsleder/enhetsleder 39

61/16 Årsbudsjett 2017 Arkivsak-dok. 16/05007-22 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 29.11.2016 129/16 2 Fylkestinget 13.12.2016 61/16 Saksordfører: Tore Askildsen Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 129/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Driftsbudsjett for 2017 vedtas i tråd med budsjettskjema 1A og 1B under. Mål og premisser er beskrevet i økonomiplanheftet 2017 2020 fylkesrådmannens forslag, side 44 116. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatteinntekter -1 101 539-1 047 888-1 010 739 Rammetilskudd -1 177 688-1 152 798-1 149 926 Konsesjonskraft -23 000-25 000-30 158 Rentekompensasjon skolebygg/transport -8 110-10 423-11 504 SUM frie disponible inntekter -2 310 337-2 236 109-2 202 327 Renteinntekter, utbytte og gevinster -15 500-14 200-15 351 Renteutgifter og andre finansutgifter 39 204 36 175 37 607 Avdrag på lån 66 951 69 334 64 665 Netto finansinntekter/-utgifter 90 655 91 309 86 922 Til ubundne avsetninger 3 001 Bruk av tidl. års mindreforbruk -61 543 Netto avsetninger -58 542 Overført til investeringsbudsjettet 81 414 94 014 93 737 Til fordeling drift -2 138 268-2 050 786-2 080 210 Sum fordelt til drift (jf skj. 1B) 2 138 268-2 050 786 1 951 081 Merforbruk/mindreforbruk 0 0-129 130 40

Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 21 454 20 091 20 452 Utdanning 1 216 627 1 165 525 1 144 441 Tannhelse 99 196 97 514 91 971 Regionale tjenester 754 477 720 201 679 008 Stabsenheter og 152 669 152 964 117 227 fellestjenester Justering for eksterne og interne finansposter -106 155-105 509-102 018 Sum fordelt til drift 2 138 268 2 050 786 1 951 081 2. Investeringsbudsjett for 2017 vedtas i tråd med budsjettskjema 2A og 2B under Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler 447 250 332 000 351 860 Utlån og forskutteringer 25 000 Avsetninger 12 389 Årets finansieringsbehov 447 250 332 000 389 249 Bruk av lånemidler 202 836 111 986 70 452 Inntekter salg anleggsmidler 6 260 Tilskudd til investeringer 96 000 78 000 95 343 (bompenger) Mottatte avdrag på lån og ref. 26 280 Andre inntekter (mva.komp.) 65 000 48 000 55 614 Sum ekstern overføring 363 836 237 986 253 949 Overført fra driftsbudsjettet 81 414 94 014 122 124 Bruk av avsetninger 13 176 Sum finansiering 447 250 332 000 389 249 Udekket/udisponert 0 0 0 41

Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Utdanning 61 250 70 000 42 909 Mandal videregående skole 15 028 Tangen glassfasade 8 741 Miljø- og klimatiltak skolebygg 4 000 10 000 146 Miljø- og klimatiltak Kvadraturen 10 000 skolesenter Skolebruksplanen 10 000 60 000 3 128 Byremo videregående skole 10 000 Flekkefjord videregående skole 10 000 Eilert Sundt videregående skole 10 000 Søgne vgs., Søgnetunet 2 000 Søgne vgs., ny skole Tangvall 2 000 Øvrige investeringer i utdanning 15 866 Fagskolen Simulator 750 Sirdal vgs innendørs skytebane og 2 500 tredemølle Tannhelse 3 500 11 000 4 642 Regionalavdelingen 382 500 251 000 300 842 Listerpakken fylkesvei 65 000 52 000 10 005 Samferdselspakke 1 Kristiansand 15 000 10 000 45 527 Fv45 Sirdal 16 000 16 000 2 019 Hidra landfast 1 500 3 000 189 ATP-prosjekter, prosjekter med 12 970 andre/private utbyggere Øvrige veiinvesteringer 165 000 140 000 193 471 Bussanlegg Kristiansand 120 000 30 000 36 661 Fellesinvesteringer 3 468 Finansutgifter/finanskostnader Sum investeringer anleggsmidler 447 250 3320 3510 3. Ved utskriving av fylkesskatten for 2017 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 4. Investeringene fratrukket momskompensasjonen, tilskudd, bompengeinntekter og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån. Rammen for opptak av lån til nye investeringer settes til 203 mill. kr i 2017. I tillegg har fylkeskommunen formidlingslån til bompengeselskap. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån, samt undertegne lånedokumentene. Lån avdras maksimalt i investeringens levetid, og avdragstiden skal være innenfor bestemmelsene i kommunelovens 50 nr. 7. Renter og avdrag påløper og forfaller etter ordinære vilkår. 5. Fylkesutvalget, Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø og Hovedutvalget for kultur og utdanning er delegert fullmakt til omfordeling av budsjettet innenfor 42

de områdene som er definert i Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. 6. Konsesjonskraftinntekter utover budsjettert nivå i skal avsettes på eget ubundet driftsfond (konsesjonskraftfond). Oppbyggingen av fondet pågår løpende inntil dette utgjør 50 mill. kr. Vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas av fylkestinget i forbindelse med årsavslutningen. 7. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå budsjett- og ytelsesavtaler med driftsenhetene i fylkeskommunens organisasjon og tilknyttede virksomheter. 8. I samsvar med Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaken gis fylkesrådmannen fullmakt til å omfordele fellesposter som renter, avdrag, husleie og drift og vedlikeholdskostnader, samt eventuelt andre samleposter av teknisk karakter. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å endre anslaget for bompengefinansiering, dersom dette skyldes endringer i fremdrift i prosjektene. 9. Dersom det blir endringer i totalrammen etter at statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget, gis fylkesrådmannen fullmakt til å justere budsjettrammen for 2017. Verbalforslag: A. Det legges frem en sak over aktuelle OPS-prosjekter innenfor investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden. B. Det legges en sak frem for HKU om fordeling av tilskudd til kulturhusdrift tidlig i 2017. C. Den nye stillingen knyttet til elevens psykososiale miljø benevnes mobbeombud. D. Det utarbeides en Barnas transportplan som del av regional transportplan og handlingsplanen for fylkesveinettet. E. Det legges frem en sak om hvordan en kan legge forholdene bedre til rette for spesielt faglig sterke realfagselever. F. Det fremmes en søknad om en forsøksordning der sidemålet er en del av norsk faget, men uten egen karakter. G. Det ved anbudsbeskrivelser for nybygg vektlegges sterkt bruk av tre som det foretrukne byggematerialet. H. Det sørges for at noen ivaretar behovet for ladestasjoner på knutepunktparkeringsanleggene når statlig plan for E39 blir lagt ut på høring. I. Fylkestinget er positive til planene for bygging av nytt museumsbygg på Odderøya i samarbeid med Kristiansand kommune, og vil komme tilbake til dette når søknad om støtte fremmes. 43

Møtebehandling Sakene 129/16 og 130/16 ble behandlet under ett. Fylkesordfører opplyste om at fremlagte forslag må inneholde alle punkter i fylkesrådmannens budsjettforslag. Representanten Tore Askildsen fremmet følgende felles endringsforslag fra H, KrF, FrP, V og Sp: 44

Forslag til endringer i budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Utdanning Driftsstøtte til Sjøkurs 500 500 500 500 Samferdsel Udisponert ramme til SAM utv disp (tabell s.80) 3 000 3 000 3 000 3 000 Veivedlikehold og TS tiltak 7 500 Utviklingsprosjekter i kommunene Ladestasjoner el bil knyttet til innfartsparkeringer (tabell s.35) 1 000 1 000 1 000 1 000 Fylkeskonservatoren Økt støtte til Risøbank - forutsatt samme støtte fra Mandal 250 250 Bygningsvern Vest-Agder Museet 250 Kulturseksjonen Økt støtte VABUR 100 100 100 100 Stabsenheter og fellesfunksjoner Mobbeombud 100 % st. fra 1.7.17 (legges til ORG-seksjonen) 400 700 700 700 Økte kostnader rente og avdrag samlet (blir fordelt) 423 2 489 4 532 5 047 Sum driftsutgifter *) 13 423 8 039 9 832 10 347 Investeringer Fagskolen: Simulator 750 Sirdal vgs.: Innendørs skytebane og tredemølle 2 500 Vei investeringer 10 000 30 000 Fast dekke på grusveier 5 000 5 000 Økt satsing på sykkel i sykkelbyer utenom Kristiansand 5 000 5 000 Sum investeringer 23 250 40 000 0 0 Saldering Reduksjon - Overføring til investeringsbudsjettet *) -13 423-8 039-9 832-10 347 Salg av fast eiendom 2 000 Økning - Lån 35 023 42 039 9 832 10 347 Økning - Momskompensasjon 3 650 6 000 Sum 23 250 40 000 0 0 45

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Verbalforslag fra H, Krf, Frp, V og Sp Fylkestinget ber om at: A. Det legges frem en sak over aktuelle OPS-prosjekter innenfor investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden. B. Det legges en sak frem for HKU om fordeling av tilskudd til kulturhusdrift tidlig i 2017. C. Den nye stillingen knyttet til elevens psykososiale miljø benevnes mobbeombud. D. Det utarbeides en Barnas transportplan som del av regional transportplan og handlingsplanen for fylkesveinettet. E. Det legges frem en sak om hvordan en kan legge forholdene bedre til rette for spesielt faglig sterke realfagselever. F. Det fremmes en søknad om en forsøksordning der sidemålet er en del av norsk faget, men uten egen karakter. G. Det ved anbudsbeskrivelser for nybygg vektlegges sterkt bruk av tre som det foretrukne byggematerialet. H. Det sørges for at noen ivaretar behovet for ladestasjoner på knutepunktparkeringsanleggene når statlig plan for E39 blir lagt ut på høring. I. Fylkestinget er positive til planene for bygging av nytt museumsbygg på Odderøya i samarbeid med Kristiansand kommune, og vil komme tilbake til dette når søknad om støtte fremmes. 46

Representanten Randi Øverland fremmet følgende alternative forslag fra Ap og SV: Forslag til endringer budsjett 2017 2017 2018 2019 2020 Utdanning Drift til 15 elever Vågsbygd vgs., musikk 1 100 2 200 3 300 3 300 Økning vedr. gjennomføringskurs 500 500 500 500 En ekstra "base med tilbud om Vg3 i Listerregionen 3 500 3 500 3 500 3 500 Tilskudd til kompetansehevende tiltak for instruktører 2 500 2 500 2 500 2 500 Bred høring/paneldebatt om overgangen Vg2 og lærekontrakt YF 300 Tilrettelagt opplæring for voksne i karriersentrene (3211) 3 000 3 000 3 000 3 000 Regionale tjenester Helsesøster-tilskudd 3 000 3 000 3 000 3 000 Heltidprosjekt (3410) utvides med VAF og fire kommuner 5 000 5 000 5 000 5 000 RUP Agder langsiktige satsinger 3 500 Marine næringer 2 000 2 000 2 000 2 000 Folkevalgte Streaming av møter i fylkesutvalg, HKU og SAM 500 500 500 500 Økte kostnader rente og avdrag 455 2 709 6 125 10 305 Sum økte driftsutgifter 25 355 24 909 29 462 33 605 Investeringer Økning - skolebruksplanen 12 000 40 000 50 000 60 000 Sum økning i investeringer 12 000 40 000 50 000 60 000 Saldering: Reduksjon - Overføring til investeringsbudsjettet -25 355-24 909-29 462-33 605 Økning - Lån 34 955 56 909 69 462 84 605 Økning - Momskompensasjon 2 400 8 000 10 000 12 000 Sum 12 000 40 000 50 000 60 000 47

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SITT BUDSJETT 2017 TEKSTFORSLAG FRA AP: 1. Vest-Agder fylkeskommune bør ha som målsetting å øke antall lærlingeplasser. Spesielt viktig er det at elever som er ferdig og har bestått Vg1 og Vg2, får tegnet lærekontrakt umiddelbart. 2. Vest-Agder fylkeskommune vil legge til rette for at instruktører som har ansvar for læringer, får tilbud om kompetanseheving. 3. Formidlingskoordinatorene har gjort en god jobb så langt når det gjelder å redusere ventetiden for å få læreplass og en tettere oppfølging underveis til fagbrev. Ordningen har foreløpig ikke resultert i flere lærlingeplasser. Ordningen med formidlingskoordinatorer bør prøves ut i ytterligere 2 år før den evalueres og evt. gjøres permanent. 4. Det haster med å utvide tilgangen på helsesøster-tjenesten i videregående skole i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune bør gå i dialog med kommunene for å få til et spleiselag for å øke helse-tilbudet for den enkelte elev/lærling. 5. Vest-Agder fylkeskommune innfører ikke fritt skolevalg utover den regioninndelingen vi har i dag. 6. Voksne uten videregående opplæring har i utgangspunktet krav på opplæring som er tilrettelagt for voksne. Nå foreslår fylkesrådmannen at de «vil arbeide for at voksne integreres i ordinære klasser der det er ledige plasser». Fylkestinget vil presisere at voksne fortsatt må beholde retten de har til å få opplæring tilrettelagt etter hvilken realkompetanse de har. I den grad de ønsker å motta en skoleplass i en ordinær klasse, må det skje etter den voksnes eget ønske. 7. Regjeringen har innført nytt fraværsreglement fra skoleåret 2016/2017. Alle fag i videregående skole har et fastsatt antall elevtimer som elevene har krav på. Det er viktig at elevene møter på skole, men det er også viktig at skoleeier tilbyr de timene elevene har krav på. Dersom fraværet på 10 % skal gjelde, er det viktig at det er av et totalt antall timer, ikke bare en del av de opprinnelige timene. Vi forventer at skoleeier tilbyr elevene i videregående skole i Vest-Agder de elevtimene de har krav på. 48

8. Fylkestinget i Vest-Agder vil understreke at det er viktig å legge vekt på likestillingsfokus og mulighetene elevene har til å velge utradisjonelle fagområder. 9. Fylkestinget vil oppfordre alle de videregående skolene i Vest-Agder å ha minimum 2 elevbedrifter hver i løpet av ett skoleår. 10. VG3-basene må opprettes i alle deler av fylket. Det må være d en base i hver region; Kristiansand, Lindesnes og Lister. Votering Ved alternativ votering mellom fellesforslaget fra H, KrF, FrP, Sp og V og fellesforslaget fra Ap og SV, fikk det første 7 stemmer og ble vedtatt. 4 stemte for Ap og SVs forslag (Ap, SV). Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 49

Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for 2017 vedtas i tråd med budsjettskjema 1A og 1B under. Mål og premisser er beskrevet i økonomiplanheftet 2017 2020 fylkesrådmannens forslag, side 44 116. Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Skatteinntekter -1 101 539-1 047 888-1 010 739 Rammetilskudd -1 177 688-1 152 798-1 149 926 Konsesjonskraft -23 000-25 000-30 158 Rentekompensasjon skolebygg/transport -8 110-10 423-11 504 SUM frie disponible inntekter -2 310 337-2 236 109-2 202 327 Renteinntekter, utbytte og gevinster -15 500-14 200-15 351 Renteutgifter og andre finansutgifter 38 782 36 175 37 607 Avdrag på lån 66 951 69 334 64 665 Netto finansinntekter/-utgifter 90 233 91 309 86 922 Til ubundne avsetninger 3 001 Bruk av tidl. års mindreforbruk -61 543 Netto avsetninger -58 542 Overført til investeringsbudsjettet 94 802 94 014 93 737 Til fordeling drift -2 125 302-2 050 786-2 080 210 Sum fordelt til drift (jf skj. 1B) 2 125 302-2 050 786 1 951 081 Merforbruk/mindreforbruk 0 0-129 130 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 21 454 20 091 20 452 Utdanning 1 216 090 1 165 525 1 144 441 Tannhelse 99 177 97 514 91 971 Regionale tjenester 742 045 720 201 679 008 Stabsenheter og fellestjenester 152 269 152 964 117 227 Justering for eksterne og interne finansposter -105 733-105 509-102 018 Sum fordelt til drift 2 125 302 2 050 786 1 951 081 50

2. Investeringsbudsjett for 2017 vedtas i tråd med budsjettskjema 2A og 2B under. Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Investeringer i anleggsmidler 424 000 332 000 351 860 Utlån og forskutteringer 25 000 Avsetninger 12 389 Årets finansieringsbehov 424 000 332 000 389 249 Bruk av lånemidler 172 198 111 986 70 452 Inntekter salg anleggsmidler 6 260 Tilskudd til investeringer (bompenger) 96 000 78 000 95 343 Mottatte avdrag på lån og ref. 26 280 Andre inntekter (mva.komp.) 61 000 48 000 55 614 Sum ekstern overføring 329 198 237 986 253 949 Overført fra driftsbudsjettet 94 802 94 014 122 124 Bruk av avsetninger 13 176 Sum finansiering 424 000 332 000 389 249 Udekket/udisponert 0 0 0 Budsjettskjema 2B - Investeringsbudsjettet Alle tall i hele 1000 kr Budsjett 2017 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Utdanning 58 000 70 000 42 909 Mandal videregående skole 15 028 Tangen glassfasade 8 741 Miljø- og klimatiltak skolebygg 4 000 10 000 146 Miljø- og klimatiltak Kvadraturen 10 000 skolesenter Skolebruksplanen 10 000 60 000 3 128 Byremo videregående skole 10 000 Flekkefjord videregående skole 10 000 Eilert Sundt videregående skole 10 000 Søgne vgs., Søgnetunet 2 000 Søgne vgs., ny skole Tangvall 2 000 Øvrige investeringer i utdanning 15 866 Tannhelse 3 500 11 000 4 642 Regionalavdelingen 362 500 251 000 300 842 Listerpakken fylkesvei 65 000 52 000 10 005 Samferdselspakke 1 Kristiansand 15 000 10 000 45 527 Fv45 Sirdal 16 000 16 000 2 019 Hidra landfast 1 500 3 000 189 ATP-prosjekter, prosjekter med 12 970 andre/private utbyggere Øvrige veiinvesteringer 145 000 140 000 193 471 Bussanlegg Kristiansand 120 000 30 000 36 661 Fellesinvesteringer 3 468 Finansutgifter/finanskostnader Sum investeringer anleggsmidler 424 000 332 000 351 860 51

3. Ved utskriving av fylkesskatten for 2017 legges til grunn den maksimale skattøren som vedtas av Stortinget i statsbudsjettet. 4. Investeringene fratrukket momskompensasjonen, tilskudd, bompengeinntekter og overføring av driftsmidler, finansieres ved lån. Rammen for opptak av lån til nye investeringer settes til 173 mill. kr i 2017. I tillegg har fylkeskommunen formidlingslån til bompengeselskap. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å avtale rentebetingelser, avdragstid og øvrige betingelser for nye lån, samt undertegne lånedokumentene. Lån avdras maksimalt i investeringens levetid, og avdragstiden skal være innenfor bestemmelsene i kommunelovens 50 nr. 7. Renter og avdrag påløper og forfaller etter ordinære vilkår. 5. Fylkesutvalget, Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø og Hovedutvalget for kultur og utdanning er delegert fullmakt til omfordeling av budsjettet innenfor de områdene som er definert i Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaker. 6. Konsesjonskraftinntekter utover budsjettert nivå i skal avsettes på eget ubundet driftsfond (konsesjonskraftfond). Oppbyggingen av fondet pågår løpende inntil dette utgjør 50 mill. kr. Vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas av fylkestinget i forbindelse med årsavslutningen. 7. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å inngå budsjett- og ytelsesavtaler med driftsenhetene i fylkeskommunens organisasjon og tilknyttede virksomheter. 8. I samsvar med Reglement for delegering av myndighet i budsjettsaken gis fylkesrådmannen fullmakt til å omfordele fellesposter som renter, avdrag, husleie og drift og vedlikeholdskostnader, samt eventuelt andre samleposter av teknisk karakter. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å endre anslaget for bompengefinansiering, dersom dette skyldes endringer i fremdrift i prosjektene. 9. Dersom det blir endringer i totalrammen etter at statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget, gis fylkesrådmannen fullmakt til å justere budsjettrammen for 2017. Vedlegg 1. Økonomiplan 2017 2020 fylkesrådmannens forslag 2. Nøkkeltall fra KOSTRA til budsjett 2017 3. melding om vedtak budsjett for kontroll og tilsyn 2017 52

Hovedtrekk i forslag til årsbudsjett for 2017 Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett som skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer for 2017. Årsbudsjettet vedtas årlig av fylkestinget, jfr. kommuneloven 44. Det er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at de budsjettrammer som vedtas i forbindelse med årsbudsjett blir bindende for fylkeskommunens drift så fremt andre vedtak ikke fattes gjennom året. Budsjettforslaget for 2017 gjenspeiler økt innsats på områder som omfattes av de to hovedprioriteringene i strategisaken: Sørlandets omstilling til lavutslippssamfunnet kvalifisere ungdom og innvandrere til arbeidslivet Innenfor budsjettet er det gjort omprioritering av tilgjengelige ressurser og bevisst prioritering av nye investeringstiltak. Det har vært fokusert på å budsjettere med kostnader som er bundet og som sikrer dekning av lovpålagt virksomhet. I budsjettet for 2017 er det tatt utgangspunkt i lønns- og prisvekst etter statsbudsjettets deflator på 2,5 prosent. Det er lagt til grunn reelt lønnsnivå per 1.1.2017. I tillegg er det foretatt enkelte nødvendige justeringer av områdene for å opprettholde aktivitetsnivået. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rentesats på 2,8 prosent i 2017 for samtlige innlån. Også i 2017 videreføres prinsippet om at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær. Det er for 2017 og årene fremover behov for sterkere fokus på fylkeskommunens hovedprioriteringer. Driftsbudsjettet for 2017 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2016: Utdanning Justering for lønns- og prisvekst utgjør 29,4 mill. kr. Rammen er i tillegg endret i forhold til statsbudsjettets forutsetninger når det gjelder: lærlingtilskudd (økning på 1,9 mill. kr) endret opplæringsrett for innvandrere (økning på 1,7 mill. kr) fagskole tilsvarende nivået i statsbudsjettet (økning på 0,4 mill. kr) I tillegg har vi ved interne omprioriteringer lagt inn økninger utover lønns- og prisvekst til: økt satsing på opplæring av minoritetsspråklige (økning på 15 mill. kr) Vg3 fagopplæring i skole (økning på 1,2 mill. kr) prøvenemnder (økning på 1 mill. kr) Regionale tjenester Justering for lønns- og prisvekst utgjør 16,4 mill. kr. I dette beløpet inngår justering av rammene til institusjonene i Kilden, frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med. I henhold til statsbudsjettet er det lagt inn midler til opprusting og fornying av fylkesveinettet (økning på 8,1 mill. kr). 53

Det er gjort omprioriteringer innenfor rammen til regionalavdelingen for å kunne styrke de prioriterte områdene. Det er også flyttet 2,7 mill. kr til satsingen på opplæring av minoritetsspråklige. Fylkeskommunen vil så langt som mulig følge intensjonene om å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Budsjettforslaget innebærer en viss nedgang i budsjettrammen til drift og vedlikehold av fylkesveier, innenfor asfalt og dekkelegging. Driftsbudsjettet kan imidlertid ikke ses på isolert når innhentingen av vedlikeholdsetterslepet vurderes. Investeringsbudsjettet omfatter blant annet investeringstiltak som bidrar til å redusere vedlikeholdsetterslepet Tannhelsetjenesten Justering for lønns- og prisvekst utgjør 2,4 mill. kr. Tannhelsetjenesten har jobbet aktivt for å utvikle og effektivisere organisasjonen. I 2017 fører dette arbeidet til at vi kan ta ut en effektiviseringsgevinst på 0,8 mill. kr. Stabsenheter og fellesfunksjoner Justering for lønns- og prisvekst utgjør 3,4 mill. kr. Avsetningene til pensjoner er redusert med 5,8 mill. kr. Det er lagt inn følgende tillegg i budsjettet: fem nye lærlinger i egen organisasjon (økning til 50 lærlinger; 0,7 mill. kr) ladestasjoner ved egne skolebygg (økning på 0,8 mill. kr) budsjett for streaming overført fra politisk område (økning på 0,2 mill. kr) Innenfor rammen er det omprioritert 4 mill. kr til økt vedlikehold av egne bygg og 1,5 mill. kr til økt satsing på digitaliseringsprosjekter i egen virksomhet. Politisk område Budsjettet er økt 0,6 mill. kr til gjennomføring av valg. Justering for lønns- og prisvekst i tillegg til styrking av budsjettet på grunn av økt aktivitet, utgjør 1,1 mill. kr. Kristiansand, 91. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Lise Solgaard økonomisjef 54

62/16 Økonomiplan 2017-2020 Arkivsak-dok. 16/05007-24 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 29.11.2016 130/16 2 Fylkestinget 13.12.2016 62/16 Saksordfører: Tore Askildsen Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 130/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: Økonomiplan 2017 2020 fylkesrådmannens forslag Inntekter - driftsbudsjettet Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Skatt og rammetilskudd -2 279 227-2 286 622-2 292 163-2 292 478 Konsesjonskraftinntekter -23 000-17 000-17 000-17 000 Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg, transporttiltak -8 110-8 385-8 201-7 773 Sum fellesinntekter -2 310 337-2 312 007-2 317 364-2 317 251 Utgifter driftsbudsjettet Rammeområder (tall i 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 21 454 20 904 21 804 20 904 Utdanning 1 216 627 1 215 489 1 221 067 1 229 893 Tannhelse 99 196 99 688 99 850 99 702 Regionale tjenester 754 477 751 660 756 365 758 166 Stabsenheter og fellestjenester 152 669 153 663 154 363 154 363 Effektiviseringsbehov -7 879-14 773-25 952 Korreksjon fordelte kapitalutg. -106 155-110 436-121 131-131 610 Sum utgifter rammeområder 2 138 268 2 123 089 2 117 545 2 105 466 Renteinntekter -15 500-15 500-15 500-15 500 Renteutgifter 39 204 36 038 40 957 44 230 Avdrag på lån 66 951 74 398 80 174 87 380 Netto finansutgifter 90 655 94 936 105 631 116 110 SUM 2 228 923 2 218 025 2 223 176 2 221 576 Finansiering av investeringer og avsetning til disposisjonsfond 55

Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Inntekter driftsbudsjettet -2 310 337-2 312 007-2 317 364-2 317 251 Utgifter driftsbudsjettet 2 228 923 2 218 025 2 223 176 2 221 576 Netto driftsresultat -81 414-93 982-94 188-95 675 Finansiering av investeringer 81 414 93 982 94 188 95 675 SUM mer/mindreforbruk 0 0 0 0 Investeringsformål Tall i 1 000 kr 2017 2018 2019 2020 Utdanning 61 250 101 000 220 000 213 000 Miljø- og klimatiltak skolebygg 4 000 4 000 13 000 Miljø og klimatiltak Kvadraturen 10 000 25 000 20 000 skolesenter Byremo videregående skole 10 000 13 000 Flekkefjord videregående skole 10 000 9 000 Eilert Sundt videregående skole 10 000 Søgne vgs., Søgnetunet 2 000 Søgne vgs., ny skole Tangvall 2 000 Oppfølging skolebruksplan 10 000 50 000 200 000 200 000 Fagskolen Simulator 750 Sirdal vgs innendørs skytebane 2 500 og tredemølle Tannhelse 3 500 1 000 2 000 1 000 Regional 382 500 245 000 193 800 171 500 Listerpakken, fylkesvei 65 000 16 000 20 000 Samferdselsp. 1 Kristiansand 15 000 13 000 Bymiljøavtale Kristiansandsreg. 50 000 50 000 Hidra landfast 1 500 16 000 16 000 Fv45 i Sirdal 16 000 Øvrige veiinvesteringer 165 000 146 000 105 500 105 500 Bussanlegg Kristiansand 120 000 70 000 2 300 SUM fylkeskommunen 447 250 347 000 415 800 385 500 Finansiering av investeringer Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Overføring av midler fra 81 414 93 982 94 188 95 675 driftsbudsjettet Salg av eiendom 2 000 Momskompensasjon 65 000 55 000 70 000 69 000 investeringer Bompenger mv. 96 000 29 000 30 000 10 000 Lån i lånefondet 202 836 169 018 221 612 210 825 Sum finansiering 447 250 347 000 415 800 385 500 56

Fylkestinget ber om at: A. Det legges frem en sak over aktuelle OPS-prosjekter innenfor investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden. B. Det legges en sak frem for HKU om fordeling av tilskudd til kulturhusdrift tidlig i 2017. C. Den nye stillingen knyttet til elevens psykososiale miljø benevnes mobbeombud. D. Det utarbeides en Barnas transportplan som del av regional transportplan og handlingsplanen for fylkesveinettet. E. Det legges frem en sak om hvordan en kan legge forholdene bedre til rette for spesielt faglig sterke realfagselever. F. Det fremmes en søknad om en forsøksordning der sidemålet er en del av norsk faget, men uten egen karakter. G. Det ved anbudsbeskrivelser for nybygg vektlegges sterkt bruk av tre som det foretrukne byggematerialet. H. Det sørges for at noen ivaretar behovet for ladestasjoner på knutepunktparkeringsanleggene når statlig plan for E39 blir lagt ut på høring. I. Fylkestinget er positive til planene for bygging av nytt museumsbygg på Odderøya i samarbeid med Kristiansand kommune, og vil komme tilbake til dette når søknad om støtte fremmes. Møtebehandling Sakene 129/16 og 130/16 ble behandlet under ett. Fylkesordfører opplyste om at fremlagte forslag må inneholde alle punkter i fylkesrådmannens budsjettforslag. Representanten Tore Askildsen fremmet følgende felles endringsforslag fra H, KrF, FrP, V og Sp: 57

Forslag til endringer i budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 2017 2018 2019 2020 Utdanning Driftsstøtte til Sjøkurs 500 500 500 500 Samferdsel Udisponert ramme til SAM utv disp (tabell s.80) 3 000 3 000 3 000 3 000 Veivedlikehold og TS tiltak 7 500 Utviklingsprosjekter i kommunene Ladestasjoner el bil knyttet til innfartsparkeringer (tabell s.35) 1 000 1 000 1 000 1 000 Fylkeskonservatoren Økt støtte til Risøbank - forutsatt samme støtte fra Mandal 250 250 Bygningsvern Vest-Agder Museet 250 Kulturseksjonen Økt støtte VABUR 100 100 100 100 Stabsenheter og fellesfunksjoner Mobbeombud 100 % st. fra 1.7.17 (legges til ORG-seksjonen) 400 700 700 700 Økte kostnader rente og avdrag samlet (blir fordelt) 423 2 489 4 532 5 047 Sum driftsutgifter *) 13 423 8 039 9 832 10 347 Investeringer Fagskolen: Simulator 750 Sirdal vgs.: Innendørs skytebane og tredemølle 2 500 Vei investeringer 10 000 30 000 Fast dekke på grusveier 5 000 5 000 Økt satsing på sykkel i sykkelbyer utenom Kristiansand 5 000 5 000 Sum investeringer 23 250 40 000 0 0 Saldering Reduksjon - Overføring til investeringsbudsjettet *) -13 423-8 039-9 832-10 347 Salg av fast eiendom 2 000 Økning - Lån 35 023 42 039 9 832 10 347 Økning - Momskompensasjon 3 650 6 000 Sum 23 250 40 000 0 0 58

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Verbalforslag fra H, Krf, Frp, V og Sp Fylkestinget ber om at: A. Det legges frem en sak over aktuelle OPS-prosjekter innenfor investeringsbudsjettet i økonomiplanperioden. B. Det legges en sak frem for HKU om fordeling av tilskudd til kulturhusdrift tidlig i 2017. C. Den nye stillingen knyttet til elevens psykososiale miljø benevnes mobbeombud. D. Det utarbeides en Barnas transportplan som del av regional transportplan og handlingsplanen for fylkesveinettet. E. Det legges frem en sak om hvordan en kan legge forholdene bedre til rette for spesielt faglig sterke realfagselever. F. Det fremmes en søknad om en forsøksordning der sidemålet er en del av norsk faget, men uten egen karakter. G. Det ved anbudsbeskrivelser for nybygg vektlegges sterkt bruk av tre som det foretrukne byggematerialet. H. Det sørges for at noen ivaretar behovet for ladestasjoner på knutepunktparkeringsanleggene når statlig plan for E39 blir lagt ut på høring. I. Fylkestinget er positive til planene for bygging av nytt museumsbygg på Odderøya i samarbeid med Kristiansand kommune, og vil komme tilbake til dette når søknad om støtte fremmes. 59

Representanten Randi Øverland fremmet følgende alternative forslag fra Ap og SV: Forslag til endringer budsjett 2017 2017 2018 2019 2020 Utdanning Drift til 15 elever Vågsbygd vgs., musikk 1 100 2 200 3 300 3 300 Økning vedr. gjennomføringskurs 500 500 500 500 En ekstra "base med tilbud om Vg3 i Listerregionen 3 500 3 500 3 500 3 500 Tilskudd til kompetansehevende tiltak for instruktører 2 500 2 500 2 500 2 500 Bred høring/paneldebatt om overgangen Vg2 og lærekontrakt YF 300 Tilrettelagt opplæring for voksne i karriersentrene (3211) 3 000 3 000 3 000 3 000 Regionale tjenester Helsesøster-tilskudd 3 000 3 000 3 000 3 000 Heltidprosjekt (3410) utvides med VAF og fire kommuner 5 000 5 000 5 000 5 000 RUP Agder langsiktige satsinger 3 500 Marine næringer 2 000 2 000 2 000 2 000 Folkevalgte Streaming av møter i fylkesutvalg, HKU og SAM 500 500 500 500 Økte kostnader rente og avdrag 455 2 709 6 125 10 305 Sum økte driftsutgifter 25 355 24 909 29 462 33 605 Investeringer Økning - skolebruksplanen 12 000 40 000 50 000 60 000 Sum økning i investeringer 12 000 40 000 50 000 60 000 Saldering: Reduksjon - Overføring til investeringsbudsjettet -25 355-24 909-29 462-33 605 Økning - Lån 34 955 56 909 69 462 84 605 Økning - Momskompensasjon 2 400 8 000 10 000 12 000 Sum 12 000 40 000 50 000 60 000 60

VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SITT BUDSJETT 2017 TEKSTFORSLAG FRA AP: 1. Vest-Agder fylkeskommune bør ha som målsetting å øke antall lærlingeplasser. Spesielt viktig er det at elever som er ferdig og har bestått Vg1 og Vg2, får tegnet lærekontrakt umiddelbart. 2. Vest-Agder fylkeskommune vil legge til rette for at instruktører som har ansvar for læringer, får tilbud om kompetanseheving. 3. Formidlingskoordinatorene har gjort en god jobb så langt når det gjelder å redusere ventetiden for å få læreplass og en tettere oppfølging underveis til fagbrev. Ordningen har foreløpig ikke resultert i flere lærlingeplasser. Ordningen med formidlingskoordinatorer bør prøves ut i ytterligere 2 år før den evalueres og evt. gjøres permanent. 4. Det haster med å utvide tilgangen på helsesøster-tjenesten i videregående skole i Vest-Agder. Vest-Agder fylkeskommune bør gå i dialog med kommunene for å få til et spleiselag for å øke helse-tilbudet for den enkelte elev/lærling. 5. Vest-Agder fylkeskommune innfører ikke fritt skolevalg utover den regioninndelingen vi har i dag. 6. Voksne uten videregående opplæring har i utgangspunktet krav på opplæring som er tilrettelagt for voksne. Nå foreslår fylkesrådmannen at de «vil arbeide for at voksne integreres i ordinære klasser der det er ledige plasser». Fylkestinget vil presisere at voksne fortsatt må beholde retten de har til å få opplæring tilrettelagt etter hvilken realkompetanse de har. I den grad de ønsker å motta en skoleplass i en ordinær klasse, må det skje etter den voksnes eget ønske. 7. Regjeringen har innført nytt fraværsreglement fra skoleåret 2016/2017. Alle fag i videregående skole har et fastsatt antall elevtimer som elevene har krav på. Det er viktig at elevene møter på skole, men det er også viktig at skoleeier tilbyr de timene elevene har krav på. Dersom fraværet på 10 % skal gjelde, er det viktig at det er av et totalt antall timer, ikke bare en del av de opprinnelige timene. Vi forventer at skoleeier tilbyr elevene i videregående skole i Vest-Agder de elevtimene de har krav på. 61

8. Fylkestinget i Vest-Agder vil understreke at det er viktig å legge vekt på likestillingsfokus og mulighetene elevene har til å velge utradisjonelle fagområder. 9. Fylkestinget vil oppfordre alle de videregående skolene i Vest-Agder å ha minimum 2 elevbedrifter hver i løpet av ett skoleår. 10. VG3-basene må opprettes i alle deler av fylket. Det må være d en base i hver region; Kristiansand, Lindesnes og Lister. Votering Ved alternativ votering mellom fellesforslaget fra H, KrF, FrP, Sp og V og fellesforslaget fra Ap og SV, fikk det første 7 stemmer og ble vedtatt. 4 stemte for Ap og SVs forslag (Ap, SV). Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 62

Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget vedtar økonomiplan 2017-2020. Mål og strategier i økonomiplanperioden fremgår av tekstdelen til økonomiplan for 2017-2020, sidene 1 til 43. Dersom det blir endringer i totalrammen etter at statsbudsjettet er vedtatt i Stortinget, gis fylkesrådmannen fullmakt til å justere budsjettrammen for 2017. Forslaget til økonomiplan innebærer følgende økonomiske rammer (i 2017-kr): Inntekter - driftsbudsjettet Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Skatt og rammetilskudd -2 279 227-2 286 622-2 292 163-2 292 478 Konsesjonskraftinntekter -23 000-17 000-17 000-17 000 Kapitalutgiftsrefusjon skolebygg, transporttiltak -8 110-8 385-8 201-7 773 Sum fellesinntekter -2 310 337-2 312 007-2 317 364-2 317 251 Utgifter driftsbudsjettet Rammeområder (tall i 1000 kr) 2017 2018 2019 2020 Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 21 454 20 904 21 804 20 904 Utdanning 1 216 090 1 214 627 1 220 210 1 229 044 Tannhelse 99 177 99 669 99 831 99 683 Regionale tjenester 742 045 745 235 748 141 749 421 Stabsenheter og fellestjenester 152 269 152 951 153 651 153 651 Effektiviseringsbehov -7 879-14 773-25 952 Korreksjon fordelte kapitalutg. -105 733-107 949-116 600-126 566 Sum utgifter rammeområder 2 125 302 2 117 558 2 112 264 2 100 185 Renteinntekter -15 500-15 500-15 500-15 500 Renteutgifter 38 782 34 800 39 077 42 164 Avdrag på lån 66 951 73 149 77 523 84 402 Netto finansutgifter 90 233 92 449 101 100 111 066 SUM 2 215 535 2 210 007 2 213 364 2 211 251 Finansiering av investeringer og avsetning til disposisjonsfond Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Inntekter driftsbudsjettet -2 310 337-2 312 007-2 317 364-2 317 251 Utgifter driftsbudsjettet 2 215 535 2 210 007 2 213 364 2 211 251 Netto driftsresultat -94 802-102 000-104 000-106 000 Finansiering av investeringer 94 802 102 000 104 000 106 000 SUM mer/mindreforbruk 0 0 0 0 Investeringsformål Tall i 1 000 kr 2017 2018 2019 2020 63

Utdanning 58 000 101 000 220 000 213 000 Miljø- og klimatiltak skolebygg 4 000 4 000 13 000 Miljø og klimatiltak Kvadraturen 10 000 25 000 20 000 skolesenter Byremo videregående skole 10 000 13 000 Flekkefjord videregående skole 10 000 9 000 Eilert Sundt videregående skole 10 000 Søgne vgs., Søgnetunet 2 000 Søgne vgs., ny skole Tangvall 2 000 Oppfølging skolebruksplan 10 000 50 000 200 000 200 000 Tannhelse 3 500 1 000 2 000 1 000 Regional 362 500 205 000 193 800 171 500 Listerpakken, fylkesvei 65 000 16 000 20 000 Samferdselsp. 1 Kristiansand 15 000 13 000 Bymiljøavtale Kristiansandsreg. 50 000 50 000 Hidra landfast 1 500 16 000 16 000 Fv45 i Sirdal 16 000 Øvrige veiinvesteringer 145 000 106 000 105 500 105 500 Bussanlegg Kristiansand 120 000 70 000 2 300 SUM fylkeskommunen 424 000 307 000 415 800 385 500 Finansiering av investeringer Tall i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Overføring av midler fra 94 802 102 000 104 000 106 000 driftsbudsjettet Momskompensasjon 61 000 49 000 70 000 69 000 investeringer Bompenger mv. 96 000 29 000 30 000 10 000 Lån i lånefondet 172 198 127 000 211 800 200 500 Sum finansiering 424 000 307 000 415 800 385 500 Vedlegg Økonomiplan 2017 2020 fylkesrådmannens forslag 64

Bakgrunn for saken Fylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2016-2019 (FT 85/15), strategisaken 2016 (FT 31/16) og forslaget til statsbudsjett for 2017. Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplanen og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen. Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden 2017-2020, samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget etter innstilling i fylkesutvalget. Økonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter, samt de fellestillitsvalgte, får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2017 og økonomiplan for 2017-2020. Total driftsramme for økonomiplanperioden er 9,3 milliarder kr. Det er balanse mellom inntekter og utgifter i alle årene. Fra 2018 vil det bli nødvendig å effektivisere driften på grunn av økte kostnader ved høyt investeringsnivå. Driftsnivået må reduseres med 7,9 mill. kr i 2018, 14,8 mill. kr i 2019 og 26 mill. kr i 2020. Investeringer er prioritert både innenfor utdanning og samferdsel. Det foreslås fylkeskommunale investeringer på i overkant av 1,5 milliarder kr i fireårsperioden. Fylkeskommunens høye investeringsnivå fører med seg økende lånegjeld og finansutgifter. Lånegjelden øker med 410 mill. kr fra utgangen av 2016 til 2020, og årlige finansutgifter øker med over 26,5 mill. kr. Dette skjer selv om egenfinansiering av investeringene holdes på et høyt nivå og rentenivået forventes å være lavt. Usikkerheten med hensyn til fylkeskommunens fremtidige inntekter er dessuten økt som følge av den demografiske utviklingen med færre i alderen 16-18 år, frem til vi igjen får økning i elevtallet etter 2020. I økonomiplanperioden og de påfølgende årene vil det være store og økende investeringsbehov i videregående skoler. Vi har et høyt ambisjonsnivå om ytterligere økt gjennomføring i videregående opplæring. Det er i tillegg forventninger om økte investeringer innen samferdsel, finansiering av økt kollektivtrafikk og å ta igjen vedlikeholdsetterslep på fylkesveiene. Ut fra de rammene vi ser for oss framover går ikke dette regnestykket opp på lengre sikt. For å sikre en bærekraftig økonomi ut over økonomiplanperioden, må det i neste økonomiplan (2018-2021) foretas ytterligere omprioriteringer ut over det som nå foreslås. Økonomisk strategi Måltall for driftsbudsjettet Netto driftsresultat brukes som hovedindikator for den økonomiske balansen i kommunesektoren. Netto driftsresultat er årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hvor mye fylkeskommunen kan bruke til 65

avsetninger og investeringer. Teknisk beregningsutvalg anbefaler at nivået for netto driftsresultat for fylkeskommunene er fire prosent av driftsinntektene. KS anbefaler at nivået settes enda høyere. Høye investeringskostnader tilsier høyere måltall. Også høyere lånegjeld kan være et argument for høyere måltall, fordi renteusikkerhet kan gi behov for høyere marginer. Fylkeskommunene fikk vesentlig mer kapitalkrevende oppgaver i forvaltningsreformen. Da ble fylkeskommunene tilført midler til å dekke kostnadene for tidligere riksveier. Disse midlene skal også dekke kostnadene ved investeringer. Det økte rammetilskuddet føres i driftsbudsjettet, og den tekniske løsningen i forvaltningsreformen la dermed til rette for en høyere egenfinansiering av investeringer. Dette betyr også et høyere måltall for netto driftsresultat. Investeringsnivået i Vest-Agder fylkeskommune tilsier at vi bør jobbe for å øke netto driftsresultat ut over det som er budsjettert i økonomiplanen. Mot slutten av perioden gjør økningen i renter og avdrag at driftsresultatet faller, og ligger i 2019 og 2020 under måltallet på fire prosent. Lånegjeld Fylkeskommunens lånegjeld øker med et svært ekspansivt investeringsprogram i økonomiplanperioden. En relativt høy grad av driftsfinansiering er nødvendig for å kunne opprettholde det høye investeringsnivået. Økende gjeld fører til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med årlig økning av rente- og avdragskostnader. Dette bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og sikkerhet for videreføring av dagens aktivitetsnivå. Teknisk beregningsutvalg uttaler at kommunesektoren snart når et ikke bærekraftig nivå på gjeld. Anbefalt nivå på lånegjeld er 50-60 prosent av driftsinntektene. Fylkesrådmannen vil arbeide videre med tiltak som kan stabilisere, og om mulig redusere gjelden i løpet av økonomiplanperioden, for å gjøre økonomien mer robust og skape handlingsrom ved fremtidige renteøkninger. Det er et langsiktig mål at gjeldsbelastningen ikke skal overstige 55 prosent i Vest-Agder fylkeskommune Renteutvikling Lånerenten er nå historisk lav. Når renten øker, vil dette ha stor betydning for fylkeskommunens handlingsrom på driftsbudsjettet. Vi har analysert virkningen av endrede lånerenter med den gjeldsbelastningen som er tatt høyde for i økonomiplanen. Tabellen under viser belastningen på driftsbudsjettet med renteforutsetninger som budsjettert i økonomiplanen, og hhv. renteøkning på 0,1, 0,5 og 1 prosentpoeng. Beregnede kostnader til renter og avdrag i mill. kr Økonomiplan Bud. Rente Renteøkning Tall i mill. kr 2017-2020 0,1 prosentpoeng Renteøkning 0,5 prosentpoeng Renteøkning 1,0 prosentpoeng 2017 105,7 mill. kr 2,8 prosent 1,43 mill kr 7,15 mill kr 14,29 mill kr 2018 107,9 mill. kr 2,4 prosent 1,39 mill kr 6,93 mill kr 13,86 mill kr 2019 116,6 mill. kr 2,5 prosent 1,48 mill kr 7,42 mill kr 14,83 mill kr 2020 126,6 mill. kr 2,5 prosent 1,61 mill kr 8,05 mill kr 16,11 mill kr 66

Kostnader til renter og avdrag må driftsfinansieres. I denne prognosen er kun dagens kjente investeringer (økonomiplan 2017-2020) lagt inn. Av tabellen ser vi at det er budsjettert med 2,8 prosent rente i 2017. Avdragskostnadene utgjør om lag 2/3 av kostnadene. En del av lånene er bundet i fast rente i henhold til finansstrategien. Gjennomsnittlig lånerente i 2015 ble om lag 2,43 prosent. Som vi ser av tabellen over vil endringer i rentenivået gjøre store utslag. Investeringer Økte renter, avdrag og avsetninger gir økt belastning på driftsbudsjettet, og medfører behov for å effektivisere fylkeskommunens drift i årene 2018, 2019 og 2020. Denne utviklingen vil forsterkes i påfølgende år dersom investeringsnivået opprettholdes utover økonomiplanperioden. For å sikre et stabilt driftsnivå på fylkeskommunens tjenester, vil fylkesrådmannen vurdere behovet for en handlingsregel som bidrar til å begrense volumet på investeringer sett i forhold til egenfinansieringen. Noen fylkeskommuner krever at minimum 50 prosent av samlede investeringer skal finansieres av momskompensasjon, overføringer fra drift, egne fond eller generelle investeringsinntekter. Prosjekter som i sin helhet finansieres av eksterne midler (f.eks. bompenger og statstilskudd) holdes utenfor ved fastsettelsen av øvre ramme for investeringer i et budsjettår. I 2017 er fylkeskommunens egenfinansiering av investeringer 46 prosent. Den vil ligge på om lag det samme i slutten av perioden, og det er et mål å øke denne andelen til 50 prosent. Videre prosess Fylkesrådmannen anbefaler å endre opplegget for behandling av økonomiplanen. Vi foreslår å fremskynde arbeidet med økonomiplanen til første halvår, med politisk vedtak i juni. Dette vil være en erstatning for strategisaken, og økonomiplanen vil få mer oppmerksomhet og strategisk fokus. Hovedlinjene for det økonomiske opplegget vil kunne trekkes ut fra Kommuneproposisjonen som legges frem i mai hvert år. Når fylkeskommunens årsbudsjett blir vedtatt i desember, endres første år i økonomiplanen i henhold til vedtak i budsjettsaken. Kristiansand, 8. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Lise Solgaard økonomisjef 67

63/16 Økonomisk avviksrapport per 31.10.2016 Arkivsak-dok. 16/04817-74 Saksbehandler Inge Hurv Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 29.11.2016 131/16 2 Fylkestinget 13.12.2016 63/16 Saksordfører: Tore Askildsen Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 131/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Fylkestinget tar økonomisk avviksrapport per 31. oktober 2016 med anslag på avviksprognoser ved årsslutt, til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner følgende budsjettregulering innenfor drift: a. Skatteinntektene justeres opp med 15 mill. kr, og inntil 15 mill. kr overføres til disposisjonsfond. 3. Fylkestinget godkjenner følgende budsjettregulering innenfor investering: a. Rammen til Miljø- og klimatiltak i skolebygg (Inneklima - Kvadraturen skolesenter) reduseres fra 22,3 mill. kr til 1,3 mill. kr (21 mill. kr), som følge av tidsforskyvning i prosjektgjennomføringen. b. Rammen til Skolebruksplanen for 2016, inklusiv overført mindreforbruk fra 2015, reduseres fra 106,9 mill. kr til 17 mill. kr (89,9 mill. kr) som følge av tidsforskyvning for flere av skoleprosjektene. c. Momskompensasjon på investeringer reduseres fra 48 mill. kr til 22 mill. kr. d. Låneopptak reduseres med 84,9 mill. kr. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 68

Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget tar økonomisk avviksrapport per 31. oktober 2016 med anslag på avviksprognoser ved årsslutt, til orientering. 2. Fylkestinget godkjenner følgende budsjettregulering innenfor drift: a. Skatteinntektene justeres opp med 15 mill. kr, og inntil 15 mill. kr overføres til disposisjonsfond. 3. Fylkestinget godkjenner følgende budsjettregulering innenfor investering: a. Rammen til Miljø- og klimatiltak i skolebygg (Inneklima - Kvadraturen skolesenter) reduseres fra 22,3 mill. kr til 1,3 mill. kr (21 mill. kr), som følge av tidsforskyvning i prosjektgjennomføringen. b. Rammen til Skolebruksplanen for 2016, inklusiv overført mindreforbruk fra 2015, reduseres fra 106,9 mill. kr til 17 mill. kr (89,9 mill. kr) som følge av tidsforskyvning for flere av skoleprosjektene. c. Momskompensasjon på investeringer reduseres fra 48 mill. kr til 22 mill. kr. d. Låneopptak reduseres med 84,9 mill. kr. 69

1. Økonomisk sammendrag hovedoversikt per 31. oktober 2016 Tall i mill. Regnskap Rev. budsjett Avvik Rev. Prognose årsbudsjett avvik 31.10.16 31.10.16 31.10.16 2016 31.12.16 Inntekter Frie inntekter -1 880,0-1 888,9-8,9-2 203,5-15,0 Konsesjonskraft -18,1-15,3 2,8-25,0 Rentekompensasjon - 10,4 1,5 Sum inntekter - 1 898,1-1 904,2-6,1-2 238,9-13,5 Utgifter Folkevalgte, styrings- og 16,2 17,0 0,7 19,8-0,7 kontrollorgan Utdanning 943,0 961,0 17,9 1 200,1 4,5 1) Tannhelse 76,2 81,6 5,3 99,7 Regionale tjenester 313,5 294,2-19,2 716,8-1,5 2) Stabsenheter og fellestjenester 98,0 100,8 2,8 179,5 3) Overføring av mer-/mindreforbruk * - 58,9-129,1-70,2-129,1 Sum utgifter per rammeområde 1 388,2 1 325,6-62,6 2 087,0 2,3 Fordelte kapitalkostnader - 88,2-87,9 0,3-105,5 Brutto driftsresultat - 598,1-666,5-68,3-257,3 15,8 Netto finansutgifter og avdrag 74,3 76,0 1,7 91,3 Netto driftsresultat - 523,8-590,4-66,6-166,0 15,8 Disposisjoner: Overføring til investeringsregnskapet 94,0 Avsetning til fond 70,2 70,2 72,0 15,8 Regnskapsmessig resultat - 523,8-520,2 3,6 0,0 0,0 Merknader: * Overføring av fjorårets mer-/mindreforbruk Beløpet refererer seg til årsavslutningssaken for 2015 (FT-sak 6/16). Det ble vedtatt overføring av 129,1 mill. kr i mer-/mindreforbruk, hvorav 59,9 mill. kr ble fordelt på aktuelle rammeområder og resterende 70,2 mill. kr. ble avsatt til disposisjonsfond. 1) Prognose 31.12.16 Utdanning: samlet mindreforbruk : 4,5 mill. kr PP-tjenesten (ORG 3219) har en prognose om mindreforbruk på 1 mill. kr Vågsbygd videregående skole (ORG 3221) har en prognose om merforbruk på 0,5 mill. kr Vennesla videregående skole (ORG 3223) har en prognose om mindreforbruk på 1 mill. kr Kvadraturen videregående skole (ORG 3224) har en prognose om mindreforbruk på 3 mill. kr Tangen videregående skole (ORG 3227) har en prognose om mindreforbruk på 1,0 mill. kr Søgne videregående skole (ORG 3229) har en prognose om merforbruk på 1,0 mill. kr 2) Prognose 31.12.16 Regionale tjenester: samlet merforbruk : 1,5 mill. kr Fylkeskonservatoren (ORG 3435) har en prognose om merforbruk på 1,5 mill. kr 3) Prognose 31.12.16 Fylkesrådmannens stab: samlet balanse Organisasjonsseksjonen (ORG 3620) har en prognose om mindreforbruk på 2 mill. kr Bygg- og innkjøpsseksjonen (3645) har en prognose om merforbruk på 2 mill. kr 70

2. Inntekter 2.1 Frie inntekter Per oktober har Vest-Agder fylkeskommune mottatt om lag 20 mill. kr mer i skatteinntekter enn budsjettert. I forbindelse med 2. tertial ble skatteinntektene økt med 4,9 mill. kr. Det var spesielt mai som ga god skatteinngang, noe som tyder på stor innbetaling av restskatt. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til utviklingen de to siste månedene av året. Fylkesrådmannen antar at den positive utviklingen fortsetter ut året, og foreslår å avsette inntil 15 mill. kr av økt skatteinngang til disposisjonsfond. 2.2 Rentekompensasjon til skolebygg og transporttiltak Fylkeskommunen får kompensasjon på bakgrunn av Husbankens til enhver tid flytende rente i desember det enkelte år. Rentenivået er historisk lavt, og signaler fra Statens vegvesen i forbindelse med fremlegging av Statsbudsjettet for 2017, tyder på at kompensasjonen for 2016 blir 1,5 mill. kr lavere enn budsjettert. 3. Utgifter avviksrapportering på aktuelle rammeområder 3.1 Utdanning Rammeområdet har et samlet mindreforbruk per 31. oktober på om lag 18. mill. kr. Det er særlig innenfor Vg3 fagopplæring det er utfordringer med å sikre balanse. Det styres derfor stramt på øvrige tjenesteområder på utdanningsavdelingen, for å sikre samlet balanse ved årsslutt. 3.2 De videregående skolene De fleste skolene rapporterer om balanse ved årsslutt, men enkelte har meldt om mindreforbruk som følge av periodisering og avvik mellom budsjettår og skoleår. Samlet mindreforbruk oppgis til 4,5 mill. kr, og fordelingen av mer og mindreforbruk fremkommer på forrige side. 3.3 Investeringer - utdanning Klima- og miljøtiltak i skolebygg (Inneklima - Kvadraturen skolesenter) Det er utarbeidet flere kalkyler på utbedring og oppgradering av inneklimaet ved skolen, og det fremmes en egen sak om dette i fylkestinget i desember. Det er lavere forbruk i prosjektet enn budsjettert for 2016, og fylkesrådmannen foreslår derfor å redusere årets ramme. Skolebruksplan økonomisk belastning Forbruket i 2016 er begrenset til planarbeid og innkjøp av konsulenttjenester og prosjektledelse, samt kostnader for det som er gjennomført ved Flekkefjord videregående skole i sommer. Fylkesrådmannen foreslår å redusere årets ramme til prosjektene som inngår i skolebruksplanen, til anslag på faktiske kostnader ved årsslutt. 3.4 Tannhelse Det styres mot balanse innenfor både drift og investeringer. 71

3.5 Regionale tjenester Fylkeskonservatoren anslår et merforbruk på omlag 1,5 mill. kr ved årsslutt, som følge av merforbruk tidligere år. Dette er omtalt i tidligere tertialrapporter. De øvrige seksjonene styrer mot balanse ved årsslutt. 3.6 Stabsenheter og fellestjenester Det forventes at bruk av omstillingsmidler og juridiske tjenester som Organisasjonsseksjonen har ansvar for, vil ligge 2 mill. kr under budsjett. Bygg- og innkjøpsseksjonen rapporterer om et merforbruk innenfor husleie på 2 mill. kr. Nye ladestasjoner for el-biler ved fylkeshuset skal etableres, og det planlegges også innkjøp av el-biler til tjenestekjøring. Anskaffelsen av el-biler vil først skje i 2017. Fylkesrådmannen styrer mot samlet balanse innenfor staben ved årsslutt. Kristiansand, 13. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Lise Solgaard avdelingsleder/enhetsleder 72

64/16 Overordnet analyse og plan for selskapskontroll 2016-2019 Arkivsak-dok. 16/07723-4 Saksbehandler Solfrid G. Mjåland Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget 13.12.2016 64/16 Saksordfører: Vidar Kleppe Kontrollutvalget innstiller til fylkestinget Fylkestinget vedtar plan for selskapskontroll for 2016-2019, med følgende prosjekt i prioritert rekkefølge: Agder Kollektivtrafikk AS Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet IKS Konsesjonskraft IKS Sørlandsbadet IKS Varodd AS Vest-Agder museet IKS Kontrollutvalget får fullmakt til å endre planen i perioden ved behov.» Vedlegg Plan for selskapskontroll 2016-2019 73

Bakgrunn for saken: Selskapskontroll er en av de lovpålagte oppgavene til kontrollutvalget. Gjennom selskapskontrollen fører kontrollutvalget tilsyn med at forvaltningen av om fylkeskommunens eierinteresser i selskap fungerer tilfredsstillende (eierskapskontroll), og/eller at selskapets aktiviteter er i samsvar med eiers forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eierskap ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for selskapskontroll på de ulike sektorene og med de ulike selskapene. Planen skal vedtas av fylkestinget. Analysen og forslag til plan ble utarbeidet av Agder Kommunerevisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Vest-Agder fylkeskommune. Kontrollutvalget har behandlet saken og satt prosjekter opp i prioritert rekkefølge. De øvrige foreslåtte prosjektene som fremkommer i planen er uprioriterte, men kan bli aktuelle i løpet av perioden. Vedtaket var enstemmig og lyder som følger: Kontrollutvalget innstiller til fylkestinget: Fylkestinget vedtar plan for selskapskontroll for 2016-2019, med følgende prosjekt i prioritert rekkefølge: Agder Kollektivtrafikk AS Kilden Teater- og konserthus for Sørlandet IKS Konsesjonskraft IKS Sørlandsbadet IKS Varodd AS Vest-Agder museet IKS Kontrollutvalget får fullmakt til å endre planen i perioden ved behov. Kristiansand, 31.10.2016 Vidar Kleppe Leder av kontrollutvalget 74

65/16 Overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon 2016-2019 Arkivsak-dok. 16/08929-2 Saksbehandler Solfrid G. Mjåland Line Bosnes Hegna Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget 13.12.2016 65/16 Saksordfører: Vidar Kleppe Kontrollutvalget innstiller til fylkestinget Fylkestinget vedtar plan for forvaltningsrevisjon for 2016-2019 som den foreligger, med følgende prosjekt: Overordnede risikoområder Effektiv og målrettet fylkeskommunal forvaltning. Demokratisk kontroll med fylkeskommunale selskaper og god forvaltning av fylkeskommunens eierinteresser. Forsvarlig internkontrollsystem. Videregående opplæring Gjennomføringsgrad, læringsutbytte og læringsmiljø i den videregående opplæring. Tilpasset opplæring til minoritetsspråklige elever. Tannhelsetjenesten Evaluere om tiltakene er fulgt opp og målene i Tannhelseplanen for 2013 2016 er nådd. Regionale tjenester - Regional utvikling Effektive og målrettede regionale utviklingsprosjekter. Regionale tjenester - Samferdsel Samhandling med Statens vegvesen om utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveier. Fylkesrådmannens stab Etterlevelser av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Kontrollutvalget får fullmakt til å endre planen i perioden ved behov. Vedlegg - Plan for forvaltningsrevisjon - Overordnet analyse 75

Bakgrunn for saken: I følge kommuneloven 77 skal kontrollutvalget se til at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkning ut fra fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon). Hvilket forvaltningsrevisjonsprosjekt fylkeskommunen ønsker å gjennomføre skal framkomme i en plan for forvaltningsrevisjon. Planen er basert på en overordnet analyse av fylkeskommunens virksomhet. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon lyder slik: «Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av fylkestinget, som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden. Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.» Analysen og forslag til plan ble utarbeidet av Agder Kommunerevisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Vest-Agder fylkeskommune. Kontrollutvalget har behandlet saken og foreslår fokusområder og prosjekter i ikke prioritert rekkefølge. Vedtaket var enstemmig og lyder som følger: Kontrollutvalget innstiller til fylkestinget: Fylkestinget vedtar plan for forvaltningsrevisjon for 2016-2019 som den foreligger, med følgende prosjekt: Overordnede risikoområder Effektiv og målrettet fylkeskommunal forvaltning. Demokratisk kontroll med fylkeskommunale selskaper og god forvaltning av fylkeskommunens eierinteresser. Forsvarlig internkontrollsystem. Videregående opplæring Gjennomføringsgrad, læringsutbytte og læringsmiljø i den videregående opplæring. Tilpasset opplæring til minoritetsspråklige elever. Tannhelsetjenesten Evaluere om tiltakene er fulgt opp og målene i Tannhelseplanen for 2013 2016 er nådd. Regionale tjenester - Regional utvikling Effektive og målrettede regionale utviklingsprosjekter. 76

Regionale tjenester - Samferdsel Samhandling med Statens vegvesen om utbygging, drift og vedlikehold av fylkesveier. Fylkesrådmannens stab Etterlevelser av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Kontrollutvalget får fullmakt til å endre planen i perioden ved behov. Kristiansand, 31.10.16 Vidar Kleppe Leder av kontrollutvalget 77

66/16 Rutinemessig endring av selskapsavtale for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS Arkivsak-dok. 10/00013-85 Saksbehandler Gro Pedersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesutvalget 08.11.2016 117/16 2 Fylkestinget 13.12.2016 66/16 Saksordfører: Even Tronstad Sagebakken Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 08.11.2016 sak 117/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget tilå treffe slikt vedtak Fylkestinget vedtar endring av selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS, som innebærer at eierandelen til Vest-Agder fylkeskommune endres fra 12,64 % til 12,62 %. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 78

Fylkesrådmannens forslag til vedtak Fylkestinget vedtar endring av selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS, som innebærer at eierandelen til Vest-Agder fylkeskommune endres fra 12,64 % til 12,62 %. Vedlegg Selskapsavtale for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS 79

Saksopplysninger Selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA) ble vedtatt av eiernes kommunestyrer og fylkestinget i løpet 2002 og 2003, og trådte i kraft fra 13.2.2003. I avtalens 5 Innskuddsplikt og eierandel angis blant annet den enkelte eiers andel av selskapet. Av hensyn til endringer i folketall og eventuelle andre endringer, er følgende punkt for rutinemessig endring i eierandeler lagt inn: Eierandelen blir justert hvert fjerde år på bakgrunn av endringer i folketallet, første gang fire, 4, år etter denne avtalens ikrafttredelse. Avtale er tidligere revidert i 2007 og 2011, og på bakgrunn av dette sendes ny 5, tredje ledd i selskapsavtalen ut for vedtak i den enkelte kommunes kommunestyre henholdsvis fylkesting. Dette innebærer at eierandelen til Vest-Agder fylkeskommune endres fra 12,64 % til 12,62 %. I selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS, endres 5, tredje ledd til det følgende: 5 Innskuddsplikt og eierandel Deltagernes beregnede eierandel fra og med 2016: Kommune Eierandel Audnedal 1,39 % Farsund kommune 7,62 % Flekkefjord kommune 7,20 % Hægebostad kommune 1,35 % Kristiansand kommune 12,62 % Kvinesdal kommune 4,73 % Lindesnes kommune 3,88 % Lyngdal kommune 6,62 % Mandal kommune 12,26 % Marnardal kommune 1,82 % Sirdal kommune 1,46 % Songdalen kommune 5,05 % Søgne kommune 8,91 % Vennesla kommune 11,20 % Åseral kommune 1,27 % Vest-Agder fylkeskommune 12,62 % Sum 100,00 % Vurderinger Endringen i selskapsavtalen er av mer formell karakter, hvor endringen må godkjennes av eierne hver for seg. I henhold til Eierskapsmeldingen for Vest-Agder fylkeskommune er det Fylkestinget som avgjør eierskapsendringer. 80

Økonomiske konsekvenser Endringer i eierandel vil ikke ha noe å si for eiernes årlige innskudd til selskapet, da dette beregnes på bakgrunn av folketall og tilsvarende prosentvis økning for eiere som ikke kan legge folketallet til grunn. Dette siste gjelder Vest-Agder fylkeskommune, Åseral og Kristiansand kommune. Andelen for fylkeskommunen, Kristiansand og Åseral er basert på deres økonomiske innskudd i 2015. Fordeling av resterende eierandeler er deretter basert på folketall. Konklusjon Endring i 5, 3. ledd i selskapsavtalen for Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA), hvilket innebærer at eierandelen for Vest-Agder fylkeskommune blir endret fra 12,64 % til 12,62 %. Kristiansand, 14. oktober 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Knut Fredvik avdelingsleder/enhetsleder 81

67/16 Godkjenning av avtale om overføring av eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage til UiA Arkivsak-dok. 09/01017-137 Saksbehandler Rune Holbek Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 22.11.2016 87/16 2 Fylkesutvalget 29.11.2016 138/16 3 Fylkestinget 13.12.2016 67/16 Saksordfører: Morten Ekeland Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 138/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner utkast til avtale om overføring av eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage fra Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune til UiA. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for kultur og utdanning har behandlet saken i møte 22.11.2016 sak 87/16 Vedtak 1. Fylkestinget godkjenner utkast til avtale om overføring av eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage fra Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune til UiA. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 82

Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Fylkestinget godkjenner utkast til avtale om overføring av eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage fra Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune til UiA. Vedlegg a) Utkast til avtale b) Rapport fra arbeidsgruppen c) Utredning om samarbeidsforholdet mellom ANM og UiA 83

Saksopplysninger Fylkesutvalget tok i mars 2012 til orientering en utredning, datert 29.11.11, om samarbeidsforholdet mellom Agder naturmuseum og botaniske hage IKS (ANM) og Universitetet i Agder (UiA). Utredningen var oppfølging av et forprosjekt som ble gjennomført i 2010. Utredningen konkluderte med at ANM og UiA bør slås sammen til én institusjon, slik at ANM blir universitetsmuseum ved UiA. Eierne av det interkommunale selskapet, Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune, ble i begynnelsen av 2012 enige med UiA om at det skulle arbeides videre for å omdanne ANM til et universitetsmuseum. I møte 27.05.13 mellom UiA, Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune, der også Grimstad kommune og Aust-Agder fylkeskommune deltok som potensielle interessenter i en mulig framtidig organisering og lokalisering av ANM, var det enighet om å etablere en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen leverte vedlagte rapport, datert 20.11.13, som grunnlag for å fatte beslutning om oppløsning av dagens interkommunale selskap og etablering av Universitetsmuseet i Agder (UMA). Fylkestinget vedtok på bakgrunn av dette (FT 46/14) å omdanne Agder naturmuseum og botaniske hage IKS til et Universitetsmuseum med følgende vedtak: 1. Vest-Agder fylkeskommune ønsker at Agder naturmuseum og botaniske hage IKS omdannes til Universitetsmuseet i Agder. 2. Fylkestinget godkjenner at det interkommunale selskapet oppløses og at alle selskapets aktiva og passiva, unntatt bygningene, overdras vederlagsfritt til Universitetet i Agder. 3. Disponering av overskuddet av et eventuelt salg av museets bygningsmasse til Statsbygg er gjenstand for forhandlinger med Kristiansand kommune. 4. Vest-Agder fylkeskommune har som intensjon å videreføre et årligdriftstilskudd til museet. Fylkestinget ønsker at formidlingsaktiviteten ved lokasjonen i Kristiansand, det mest folkerike området i landsdelen, opprettholdes. 5. Fylkesrådmannen får fullmakt til å oppnevne fylkeskommunens representant i interimsstyre for Universitetsmuseet i Agder, samt føre forhandlingene på vegne av fylkeskommunen med Kristiansand kommune og Universitet i Agder. 6. Fylkesutvalget vil få en endelig avtale til godkjenning når forhandlingene er sluttført. Kristiansand kommune og UiA har gjort tilsvarende vedtak om at eierskapet til Agder naturmuseum og botaniske hage blir overført til UiA som et universitetsmuseum. 84

Etter Fylkestingets vedtak i 2014, har det vært avholdt møter med både Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet for å få den formelle overføringen på plass. I 2015 var det mål om at dette skulle tre i kraft fra 1.1.2016. I løpet av 2016 har dagens eiere og UiA hatt dialog om saken for i fellesskap å få overføringen på plass fra 1.1.2017. I forslag til satsbudsjett for 2017, er overføringen fortsatt ikke foreslått, og det har vært gjort nye henvendelser fra styret i Agder naturmuseum til departementene. Vi venter fortsatt på svar fra departementene. Den 1. juni 2016 ble Agder naturmuseum og botaniske hage formelt oppløst som IKS med godkjenning fra Kommunaldepartementet. Avviklingsstyret fungerer fortsatt som styre for selskapet inntil prosessen er nærmere avklart. Partene kom sammen våren 2016 og ble der enige om en avtale som sier på hvilket grunnlag overføringen til UiA skal skje. Vedlagte avtale er datert 18.4.2017, men det skal være 18.4.2016. Dette skyldes en skrivefeil. Vurderinger Fylkesrådmannen mener det er viktig å få sluttført arbeidet med å overføre ANM til UiA. Naturmuseet er en viktig virksomhet som skal bidra til formidling av naturhistorisk kompetanse i regionen. For å få til videreutvikling av ANM mener fylkesrådmannen at det er UiA den som bør være eier. Vedlagte avtale skisserer hvordan overføringen skal skje fra dagens eiere til UiA, hvor både økonomiske og eiendomsmessige forhold er avklart. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådmannen at fylkeskommunen godkjenner vedlagte utkast til avtale. Økonomiske konsekvenser De økonomiske forpliktelsene som fremgår av vedlagte avtale er innarbeidet i fylkesrådmannens forslag til budsjett for 2017, og i økonomiplanen 2017-2019. Kristiansand, 8. november 2016 Tine Sundtoft fylkesrådmann Kenneth Andresen regionalsjef 85

68/16 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen Arkivsak-dok. 14/26296-31 Saksbehandler Vidar Ose Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 23.11.2016 100/16 2 Fylkesutvalget 29.11.2016 132/16 3 Fylkestinget 13.12.2016 68/16 Saksordfører: Harald Fauskanger Andersen Fylkesutvalget har behandlet saken i møte 29.11.2016 sak 132/16 Fylkesutvalget rår fylkestinget til å treffe slikt vedtak: 1. Vest Agder fylkeskommune slutter seg til at det for en fremtidig Bymiljøavtale etableres et bomsystem i Kristiansandsregionen basert på følgende: a) 12-15 bompunkter (5 eksisterende og 7 10 nye) hvor vedlagte kart brukes som utgangspunkt for endelig plassering. Dette inkluderer også en vurdering av bompunkt ved IKEA. Det siste må gjøres i dialog med Lillesand kommune b) En økning av dagens satser på 50%. c) Fortsatt tidsdifferensierte satser. d) Fortsatt timesregel. e) Rabatt 20% for lette kjøretøy. f) Månedstak på 60 passeringer. g) Hvis Stortinget åpner for miljødifferensierte bomsatser ønskes dette vurdert så tidlig som mulig. 2. Fylkeskommunen vil tilbakeføre mva-kompensasjon til finansiering av porteføljen. 3. Vest Agder fylkeskommune slutter seg til at det startes forhandlinger basert på de forutsetninger som fremgår av saken. Fremforhandlet avtale skal endelig politisk behandles i alle kommuner i Kristiansandsregionen og i begge fylkeskommunene. 4. Forhandlingene forestås av det oppnevnte forhandlingsutvalget. 86

5. Porteføljeforslagene er dynamiske og vil endres etter hvert som avklaringene kommer på plass: bominntekter, statlig bidrag, samt normal porteføljestyring hvor tiltak kan omprioriteres. 6. ATP utvalget skal fungere som rådgivende organ for forhandlingsutvalget. Møtebehandling Representanten Randi Øverland var permittert da saken ble behandlet. Det var dermed 10 medlemmer til stede. Fylkesordfører viste til et dokument som var lagt frem i møtet. Dokumentet ble mottatt i fylkeskommunen 17. november, og gjelder innbyggerinitiativ fra Folkebevegelse Nei til nye bomringer i Kristiansand. Dette viser til en underskriftsliste som ble mottatt i fylkeskommunen 29. august. Fylkesordfører opplyste om at det vil bli informert om dette i fylkestinget, men at det ikke tas opp som egen sak, men kobles på denne konkrete saken. Representanten Christian Eikeland (FrP) fremmet følgende alternative forslag: Endring av tekst og realitetsforslag fremkommer med uthevet skrift Fremmes av Fremskrittspartiet ved repr. Christian Eikeland 1 Vest-Agder fylkeskommune slutter seg til at det for en fremtidig Bymiljøavtale viderefører et bomsystem i Kristiansandsregionen basert på følgende: a) Ingen nye bompunkter b) Ingen økning av satsene c) Ingen tidsdifferensierte satser. Det utarbeides andre tiltak som vil bidra til å redusere trafikkmengden inn og ut av Kristiansand, eksempelvis: - Fri passering for tunge kjøretøyer mellom kl. 22 og 07.30, stimulere til at tungtrafikken kjører nattestid og utenom rushtid Gratisavganger i bussmetroen fks. før kl.07.45. Spre passasjerene til et lengre tidspunkt slik at behovet på kostbare investeringer for økt kapasitet reduseres - Foreslå en forsøksordning der arbeidsgiver finner det lønnsomt å investere i busskort eller el-sykler til ansatte gjennom ulike skatterefusjoner. - Kameratkjøring i kollektivfelt (to eller flere i bilen) - Gratis tog fra Vennesla og Nodeland i rushtiden, i samarbeid med NSB - Bidra til næringsutvikling vest og nord for Kristiansand - Sette inn flere pendlerbusser, direkte fra og til større næringsområder og bedrifter d) Fortsatt timesregel. e) Rabatt 20 % for lette og tunge kjøretøy f) Månedstak på 40 passeringer. g) Hvis Stortinget åpner for miljødifferensierte bomsatser skal dette innføres underveis i avtaleperioden, men ingen satser skal overgå eksisterende satser. 87

h) (nytt punkt) Eventuelle merinntekter av nye bompunkter skal benyttes til reduksjon av de totale bomsatsene i) (nytt punkt) Bominntekter skal ikke bidra til å finansiere drift av kollektivtransporten. J (nytt punkt) Det anmodes om å igangsette et arbeid for å få ned kostnadene samt prioritere ut prosjekter som fremkommer av forslag til portefølje. 2. Kommunene og fylkeskommunene vil tilbakeføre mva-kompensasjon til finansiering av porteføljen. 3. a) Det gjøres et forsøk på å fremforhandle en avtale som måles på utslipp, ikke trafikkmengde b) Fremforhandlet avtale skal endelig politisk behandles i alle kommuner og begge fylkeskommunene. 4. Forhandlingene forestås av det oppnevnte forhandlingsutvalget. 5. Porteføljeforslagene er dynamiske og vil endres etter hvert som avklaringene kommer på plass: bominntekter, statlig bidrag, samt normal porteføljestyring hvor tiltak kan omprioriteres. 6. ATP utvalget skal fungere som rådgivende organ for forhandlingsutvalget Votering Ved alternativ votering mellom fylkesrådmannens innstilling og FrPs forslag, fikk innstillingen 9 stemmer og ble vedtatt. 1 stemte for FrPs forslag. Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø har behandlet saken i møte 23.11.2016 sak 100/16 Vedtak 1. Vest Agder fylkeskommune slutter seg til at det for en fremtidig Bymiljøavtale etableres et bomsystem i Kristiansandsregionen basert på følgende: a) 12-15 bompunkter (5 eksisterende og 7 10 nye) hvor vedlagte kart brukes som utgangspunkt for endelig plassering. Dette inkluderer også en vurdering av bompunkt ved IKEA. Det siste må gjøres i dialog med Lillesand kommune b) En økning av dagens satser på 50%. c) Fortsatt tidsdifferensierte satser. d) Fortsatt timesregel. e) Rabatt 20% for lette kjøretøy. f) Månedstak på 60 passeringer. g) Hvis Stortinget åpner for miljødifferensierte bomsatser ønskes dette vurdert så tidlig som mulig. 2. Fylkeskommunen vil tilbakeføre mva-kompensasjon til finansiering av porteføljen. 3. Vest Agder fylkeskommune slutter seg til at det startes forhandlinger basert på de forutsetninger som fremgår av saken. Fremforhandlet avtale skal endelig politisk behandles i alle 88

kommuner i Kristiansandsregionen og i begge fylkeskommunene. 4. Forhandlingene forestås av det oppnevnte forhandlingsutvalget. 5. Porteføljeforslagene er dynamiske og vil endres etter hvert som avklaringene kommer på plass: bominntekter, statlig bidrag, samt normal porteføljestyring hvor tiltak kan omprioriteres. 6. ATP utvalget skal fungere som rådgivende organ for forhandlingsutvalget. Votering Fylkesrådmannens innstilling ble vedtatt med 9 stemmer mot 2 (Frp). Kristiansand, 6. desember 2016 Terje Damman fylkesordfører 89

Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Vest Agder fylkeskommune slutter seg til at det for en fremtidig Bymiljøavtale etableres et bomsystem i Kristiansandsregionen basert på følgende: a) 12-15 bompunkter (5 eksisterende og 7 10 nye) hvor vedlagte kart brukes som utgangspunkt for endelig plassering. Dette inkluderer også en vurdering av bompunkt ved IKEA. Det siste må gjøres i dialog med Lillesand kommune b) En økning av dagens satser på 50%. c) Fortsatt tidsdifferensierte satser. d) Fortsatt timesregel. e) Rabatt 20% for lette kjøretøy. f) Månedstak på 60 passeringer. g) Hvis Stortinget åpner for miljødifferensierte bomsatser ønskes dette vurdert så tidlig som mulig. 2. Fylkeskommunen vil tilbakeføre mva-kompensasjon til finansiering av porteføljen. 3. Vest Agder fylkeskommune slutter seg til at det startes forhandlinger basert på de forutsetninger som fremgår av saken. Fremforhandlet avtale skal endelig politisk behandles i alle kommuner i Kristiansandsregionen og i begge fylkeskommunene. 4. Forhandlingene forestås av det oppnevnte forhandlingsutvalget. 5. Porteføljeforslagene er dynamiske og vil endres etter hvert som avklaringene kommer på plass: bominntekter, statlig bidrag, samt normal porteføljestyring hvor tiltak kan omprioriteres. 6. ATP utvalget skal fungere som rådgivende organ for forhandlingsutvalget. Vedlegg Rapport fra Analyse og Strategi AS 14.11.2016 - sosioøkonomiske effekter av tidsdifferensierte bomsatser i Kristiansandsregionen 90

Saksopplysninger Fylkesutvalget behandlet 7. september i år høringsuttalelse til forslag til prinsippvedtak om bompengefinansiering av Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen. Prosjektledelsen har etter høringen oppsummert innkomne uttalelser fra Vest-Agder fylkeskommune og alle kommunene i ATP samarbeidet, samt næringslivet. Et justert forslag til prinsippvedtak ble behandlet av styringsgruppen for bymiljøavtalen 24.10.2016 og oversendt Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune for endelige prinsippvedtak. Prinsippvedtaket er det formelle grunnlaget for å be om forhandlinger med Staten. Oversendelsen til Samferdselsdepartementet vil også inneholde forslag til tiltaksportefølje. Styringsgruppen har drøftet om det er avgjørende å fatte prinsippvedtaket og sende saken inn til Samferdselsdepartementet før årsskiftet. Både Statens vegvesen og administrasjonene i kommunen og Vest-Agder fylkeskommune mener dette er viktig av to hensyn: For det første fordi saken er godt bearbeidet og at de delene som eventuelt vil bli justert først vil ha et grunnlag for justering når forhandlingene er i gang. For det andre går departementets arbeid med nasjonal transportplan inn i sluttfasen etter nyttår, og en oversendelse nå vil øke oppmerksomheten om forslaget fra Kristiansandsregionen. Analyse & strategi AS har utarbeidet en rapport om sosioøkonomiske effekter av tidsdifferensierte bomsatser i Kristiansandsregionen. Denne rapporten var ferdig 14.11. og er sendt ut som vedlegg. Rapporten konkluderer med at: "Samlet sett indikerer resultatene at de sosioøkonomiske effektene av rushtidsavgiften er små". Det er likevel slik at en liten gruppe som ufrivillig har barnehageplass og bosted på hver side av et bomsnitt rammes. Dette gjelder i første rekke enslige med barn under 5 år. Denne gruppen er svært liten og man bør vurdere om det er mulig å kompensere gruppen slik det er foreslått i Kristiansand. På kort sikt kan dette gjøres ved å tilby en rabattert barnehagesats og på lengre sikt ved en barnehageutbygging slik at man i større grad unngår problemstillingen. I og med at alle bomsnittene er foreslått innenfor Kristiansand kommune er det kun i Kristiansand denne problemstillingen er aktuell. Tiltaksporteføljen skal gjennomgås etter at avtalen med staten er inngått og de økonomiske rammene er avklart. Dette inkluderer mulig veiskulder på Sødalsiden. Tiltakene skal prioriteres etter det som gir mest effekt for å oppnå reduserte utslipp og 0-vekstmålet for personbiltrafikk. For å nå målet om at Kristiansand skal bli klimanøytralt er det viktig at det satses på kollektivtrafikken. Økt tilbud innen kollektivtransport må derfor prioriteres høyt og tidlig i avtaleperioden. Plassering av bommene skal være gjenstand for grundig diskusjon før endelig plassering besluttes. Rettferdighetsprinsippet skal legges til grunn. Det skal etterstrebes at alle områder i Kristiansand får tilnærmet lik belastning. Det månedlige taket for antall passeringer skal vurderes når man har underlag som kan brukes til å lage en god prognose for bompengeinntektene. Tiltakene i 91

Bymiljøavtalen forandrer innbyggernes tran sportvaner. Det er avgjørende for å lykkes raskt med de ulike tiltakene at det drives aktivt med informasjonsarbeid og holdningskampanjer. Dette arbeidet skal starte opp nå, slik at det skape s forståelse for de tiltak som iverksettes. Her bør det også fok us eres på tiltak som vil gi positive ringvirkninger for innbyggerne. Kartet nedenfor viser eksempler på plassering av bomstasjonene i Kristiansand slik det er drøftet i styringsgruppa for bymiljøavtalen. Endelig plassering og antall vil bli besluttet i eg ne politiske saker. Vurderinger Fylkesrådmannen mener at bymiljøavtalen for Kristiansandsregionen er avgjørende for å oppnå målene om nullvekst i personbiltrafikken og få flere til å gå, sykle eller ta buss. I tråd med Parisavtalen og Norges forpliktelse om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent frem til 2030, så må Norge kutte mye innen transportsektoren. Fylkesrådmannen mener at bymiljøavtalene er gode verktøy for å få det til i byområdene. Prinsippvedtaket er nødvendig for å komme i posisjon til forhandlinger med Staten. Regionen står samlet om et likelydende vedtak. Økonomiske konsekvenser Vedtaket har ingen direkte økonomisk betydning for fylkeskommunen. Kristiansand, 14. november 2016 Tine Sundtoft 92