Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Like dokumenter
St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Har programmet gitt den informasjon man ønsket? Erik E. Syvertsen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Forvaltningsplaner for norske havområder

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Land- og kystbasert aktivitet

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Faglig strategi

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Kolmule i Barentshavet

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Kolmule i Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?

Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet

UTVINNINGSTILLATELSE NR. XXX FOR PETROLEUMSVIRKSOMHET. tildelt X X X X. ved kongelig resolusjon XX.XX.XXXX

Havets tilstand. Fredrik Myhre Seniorrådgiver, fiskeri- & havmiljø WWF Verdens naturfond. Norges Dykkeforbund. 20. april 2018

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Fisken og havet, særnummer 1a 2010 Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Romlig fordeling av sjøfugl i Barentshavet

Forvaltningsplaner for norske havområder

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Radioaktivitet i produsert vann

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Kolmule i Norskehavet

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

Olje og gass Innholdsfortegnelse. Side 1 / 226

Miljødirektoratets regulering av kjemikalier. Ingeborg Rønning Sjefingeniør, petroleumseksjonen

1 INNLEDNING. 1.1 Konsesjonspolitikk og utforskingshistorie Figur 1.1 gir en oversikt over status for områder på norsk kontinentalsokkel.

Naturforvaltning i sjø

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Næringssalter i Skagerrak

Transkript:

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013

RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Regulering av landbasert industri og nullutslippsmål for olje- og gassvirksomheten Reguleringer av den landbaserte industrien kommet langt. Nullutslipp: Samarbeid mellom industrien og myndighetene startet 1997 Føre var-prinsippet/generasjonsmål for kjemiske stoffer Ingen utslipp av miljøfarlige stoffer Ingen utslipp eller minimering av utslipp som kan føre til miljøskade Forskningsprogram på langtidseffekter 3 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Økosystemene skal sikres for fremtiden som grunnlag for langsiktig verdiskaping Store miljøverdier og grunnlag for næring: store bestander av torsk, hyse, sild og lodde. Korallrev. Fuglefjell av internasjonal verdi. Regjeringen innfører: En ny forvaltningsmodell: Helhetlig og økosystembasert. Foto: Hallvard Strøm, Norsk polarinstitutt Ambisiøse mål for forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Foto: Erling Svensen 4 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Godt faglig grunnlag, men betydelig kunnskapsbehov Vi har omfattende kunnskap om havområdet Barentshavet Lofoten. Kunnskapsbehov er identifisert og prioritert. Foto: Havforskningsinstituttet Regjeringen vil: Introdusere et mer koordinert overvåkingssystem for å følge utviklingen i økosystemene (forurensning, bestander osv.) Styrke forskning og kartlegging i havområdet. Foto: Havforskningsinstituttet 5 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Systematisk oppfølging og tilpasning av planen Foto: Hallvard Strøm, Norsk polarinstitutt 6 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Kunnskap og forvaltning 7 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten Det må skilles mellom kunnskap om nivåer og tilførsel av forurensning i havområdet på den ene siden og kunnskap om effekter på den andre siden. Det er videre betydelig behov for å kunne dokumentere tilstanden i havområdene med hensyn til forekomst av forurensningskomponenter i fisk og annen sjømat.. Kunnskap om den samlede tilførselen og fordelingen mellom de ulike kildene til miljøgifter i Barentshavet er svært mangelfull. Den samlede mengden som tilføres gjennom langtransportert forurensning, er lite kjent.. Manglende kunnskap om utvikling i nivåene og tilførsel gjør det dessuten vanskelig å vurdere virkningene av tiltak. Regjeringen vil: - innføre et samordnet overvåkingssystem med indikatorer, referanseverdier og tiltaksgrenser for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, herunder intensivere overvåkingen av forurensning i de marine økosystemene. 8 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Stortingsbehandlingen av forvaltningsplanen for Barentshavet Lofoten Komiteen sluttar seg til at forvaltningsplanen skal vere eit rammeverk for utviklinga av havområda i nord. Komiteen sluttar seg til at det vert lagt opp til regelmessige rulleringar og oppdateringar av planen i tida som kjem. Komiteen sluttar seg òg til tilnærminga med innføring av eit samordna overvakingssystem med indikatorar, referanseverdiar og tiltaksgrenser som vil kunne gjere det mogleg å fylgje status i utvikling i økosystema. Dette er eit av hovudgrepa for ein kunnskapsbasert forvaltning. 9 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Hvordan er fordelingen på kilder til forurensning i havområdene? Foto: Aker Seafoods 10 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet omtalt i St.meld. nr. 37 (2008-2009) Norskehavet 11 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Styrking av kunnskap mot oppdatering Barentshavet Lofoten 2010 Havbunn, korallrev etc. Utbredelse av sjøfugl Photo: Hallvard Strøm, Norwegian polar institute Geologisk kartlegging Kartlegging helse- og miljøfarlige stoffer 12 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Har vi fått noen svar? 13 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

og hvor har vi brukt dem? St.meld. nr. 37 (2008-2009) Norskehavet Tilførselsprogrammet for forurensning har gjennom forbedret og samordnet kunnskapsinnhenting skaffet gode generelle data for tilførslene av mange miljøgifter til havområdene, men for mange stoffer finnes det foreløpig ikke data. Nye målinger av miljøgifter i planområdene vil være et viktig bidrag til arbeidet som koordineres gjennom overvåkingsgruppen. Tilførselsprogrammet er et samarbeid mellom alle myndigheter som har løpende overvåking i havområdene, og resultatene vil bli benyttet både nasjonalt og internasjonalt. Meld. St. 10 (2010-2011) Barentshavet Lofoten Det er også gjort et betydelig arbeid med å styrke kunnskapen om tilførsel av miljøgifter til norske havområder gjennom samordnet overvåking. «Baseline»-studier og lange tidsserier vil alltid være sentrale... I denne sammenheng er det derfor viktig å videreføre eksisterende satsinger som MAREANO, SEAPOP og Tilførselsprogrammet samt styrke øvrig overvåking som koordineres gjennom overvåkingsgruppen. 14 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

og hvor har vi brukt dem?. og Meld. St. 10 (2010-2011) Nordsjøen - Skagerrak I forvaltningsplanområdet er operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet via produsert vann den største tilførselskilden til olje. Dette bidraget overstiger i et normalår tilførsler fra akutte utslipp fra både skipsfart og petroleumsvirksomhet. Når det gjelder skipstrafikk er det lite data for regulære utslipp av olje, men en beregning av olje i lensevann fra skipstrafikk, basert på utseilt distanse og maksimalt tillatt utslipp, viser totalt utslipp i alle havområdene i størrelsesorden 0,9 tonn olje i 2006. Dette er betydelig mindre enn bidraget fra petroleumsvirksomhet og landbaserte kilder. 15 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Foto: Solveig Gjørv Røraas