Vedlegg 1: Videreutvikling av metodikk for overvåking av marine fremmede arter

Vedlegg 1: Videreutvikling av metodikk for overvåking av marine fremmede arter 1. Bakgrunn På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de største truslene mot biologisk mangfold. Globaliseringen og den stadig økende internasjonale handelen fører til at flere og flere fremmede arter blir introdusert både med hensikt og utilsiktet. Internasjonal skipsfart er en svært viktig spredningsvei for fremmede marine arter, gjennom bruk av ballastvann og ved begroing på skipsskrog (Ruiz m.fl., 2006; Floerl m.fl., 2013). Ikrafttredelse av ballastvannskonvensjonen vil være et tiltak som vil motvirke spredning av organismer som spres med ballastvann, men konvensjonen er ikke rettet mot å redusere begroingsproblematikk. Ved å følge trender i fremmede marine arter samtidig som tiltak settes i verk, har man muligheten til å undersøke det relative bidraget til ballastvann kontra begroing på skrog (se Ruiz m.fl., 2006). Flere studier peker også på at lokal og regional skipstrafikk, som for eksempel små og mellomstore fritidsbåter og fiskefartøy, kan være viktige vektorer for sekundær spredning av fremmede marine arter (Minchin, 2007; Murray m.fl., 2011; Lehtiniemi m.fl., 2015). Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter har til nå ikke vært en prioritert oppgave, til tross for at behovet for dette er stort (Johannesen m.fl., 2010). I Norge er det i dag størst sannsynlighet for at fremmede arter slår seg ned langs kysten av Sør-Norge. Dette har sin årsak i at et stort antall dørstokkarter (arter som kan forventes til landet) har etablert seg i våre naboland lengre sør. Mange av disse er tilpasset temperaturer som finnes i sørlige deler av landet vårt. I nordlige deler er det få fremmede marine arter som per dags dato har etablert seg, men det er sannsynlig at risikoen vil øke her i takt med økt økonomisk aktivitet og med klimaendringene (Floerl m.fl., 2013; Husa m.fl., 2014). En kostnadseffektiv og tiltaksrettet overvåking må derfor i første omgang konsentrere seg om områder forbundet med høy risiko for introduksjon og spredning av fremmede marine arter. Kartlegging og overvåking av fremmede marine arter kan være kostnadskrevende, spesielt i et land som Norge som har en lang kystlinje og mange ulike habitater. I Norge er flere ulike metoder brukt til å kartlegge og overvåke fremmede marine arter, hvor enkelte aktiviteter er rettet mot spesifikke arter, for eksempel Kongekrabbe (Sundet, 2010) og Stillehavsøsters (Bodvin m.fl., 2014). Undersøkelser har også vært utført i områder som mottar mye ballastvann og som derfor er forbundet med høy risiko, slik som oljeterminalene, f.eks. Mongstad og Kårstø (Heggøy m.fl., 2008). Sandvik og Sæther (2012) anbefaler at for å kunne gi mer kunnskap om spredning og effekter av fremmede arter bør kartlegging og overvåking ligge i områder forbundet med høy risiko og stasjoner som velges ut for overvåking må ligge fast og ha en årlig oppfølging. Dette er bl.a. viktig for å kunne gi relevant informasjon til Artsdatabankens økologiske risikovurdering (Gederaas m.fl., 2012). Den metodikken som er foreslått i Sandvik og Sæther (2012) er også relevant for å kunne få en tidlig varsling av nye fremmede marine arter (nye introduksjoner eller sekundær spredning fra naboland). 1

I de senere årene har flere lavkostnadsmetoder blitt utviklet som gjør det mulig å undersøke områder som er spesielt utsatt for introduksjon og etablering av fremmede marine arter (e.g. Minchin, 2007; Gittenberger og Moons, 2011). For eksempel, Minchin (2007) utviklet og testet en metode for kartlegging av fremmede marine arter knyttet til kunstig substrat i marinaer og småbåthavner. Husa m.fl. (2012) var den første undersøkelsen i Norge som brukte denne metoden til en rask kystkartlegging av utvalgte havner i Hordaland i 2010, og den er senere gjennomført i flere områder, hvor metodene har inkl. bl.a. strandsøk, dykking (Husa m.fl. 2012; 2013; 2014). En annet eksempel på internasjonalt utprøvd metode er å sette ut PVC paneler eller tre-blokker som står og samler arter (se Ruiz m.fl., 2006; Gittenberge og Moons, 2011). For å kunne følge med på spredning og effekter på stedegne arter over tid er det et behov å utvikle og teste kostnadseffektive standardiserte metoder for Norske forhold, slik at man kan sammenligne områder over tid og etablere et kunnskapsgrunnlag. Forskning viser at deteksjonsraten, dvs. sannsynligheten for å oppdage en gitt art, er en nøkkelparameter i kartlegging og overvåking (Sandvik og Sæther, 2012). Tradisjonelt har denne parameteren vært mest undersøkt i studier på vertebrater, men det er økt fokus på denne viktige parameteren også for andre taxa. Mange kartleggings- og overvåkingsprogram bygger ofte på at sannsynligheten for å påvise en art er lik 1. Flere studier viser at deteksjonen bl.a. er ulik mellom arter og i forhold til hvilken metodikk som brukes, noe som kan ha stor betydning for beregning av f.eks. abundans, utbredelse eller artsrikdom (Kellner og Swihart, 2014), og dermed være viktig for forvaltningen. Innen marint miljø er det økt fokus på kartleggings og overvåkingsmetoder som tar eksplisitt hensyn til deteksjon (Issaris m.fl., 2012; Katsanevakis m.fl., 2012) Formålet med prosjektet er å utvikle en kostnadseffektiv metode for overvåking av spredning og effekter av et utvalg marine fremmede arter som opptrer på kunstige menneskeskapte anlegg. Prosjektet skal ta utgangspunkt i eksisterende kartleggingsmetodikk og videreutvikle denne slik at denne også tar hensyn til deteksjonsfeil og tetthet for et utvalg etablerte målarter og dørstokkarter forbundet med høy risiko. Videre skal metoden kunne analyseres slik at man kan si noe om faktorer som fører til risiko for spredning av fremmede marine arter, slik at forvaltningen kan iverksette tiltak. 2. Studieområde og metode: 2.1 Valg av studieområde og antall stasjoner Prosjektet skal fokusere på områder med kunstig substrat slik som havner, marinaer og moloer med tilknyttede naturlige habitater (se Minchin, 2007; Husa m.fl., 2013). Prosjektet skal legges til området i ytre og indre Oslofjord, hvor stasjonene skal starte i Østfold ved svenske grensen og løpe derfra og inn i indre Oslofjord. Stasjoner på begge sider av fjorden skal vurderes. Prosjektet skal ta hensyn til hvor stasjonene som ble kartlagt i Husa m.fl. (2013) ligger, slik at overlappen blir best mulig. Utvalget av stasjoner skal også ta hensyn til kriteriene lagt i kravene til metodene (se under). Tilbudet skal inkludere en vurdering på antall stasjoner som vil være realistisk å inkludere i prosjektet, hvor det skal vurderes om man kan ha en mer detaljert overvåking på et 2

utvalg av stasjonene (se punkt 2.3, eksperter vs. frivillige). Prosjektet skal først og fremst konsentrere seg om områder med høy risiko, men skal også inkludere stasjoner med lavere risiko. 2.2 Metode Del 1 Kort litteraturstudie Prosjektet skal gjennomgå eksisterende litteratur når det gjelder hvilke fremmede marine arter som er påvist i Oslofjord- regionen. Oversikt over disse artene skal så sammenstilles med hvilke arter som finnes i Norge som helhet. Resultatene skal presenteres i en tabell. Denne del oppgaven skal være kort men gi en oppdatert kunnskapsstatus. Del 2 Krav til metoden I Gederaas et al. (2012) er 30 marine fremmede arter risikovurdert. Denne økologiske risikovurderingen klassifiserer fremmede arter etter invasjonspotensial og økologisk effekt. Metodene som foreslås i prosjektet skal utformes slik at relevante data for kriteriene for den økologiske risikovurderingen inkluderes. Prosjektet skal i størst mulig grad følge de anbefalingene gitt i Sandvik og Sæther (2012), slik at metodene gir pålitelige anslag av fremmede arters spredningshastighet og økologiske effekt, bl.a.: Utvalget av arter skal bygge på Sandvik m.fl. (2012), Gederaas m.fl. (2012) og målartene i Husa m.fl. (2013). De utvalgte artene skal medføre høy risiko for biologisk mangfold. Det skal vektlegges et utvalg arter i risiko kategori potensiell høy risiko (PH), høy (HI) og svært høy (SE). Fremmede arter med store spredningshastigheter og etableringssannsynligheter bør imidlertid overvåkes, selv om de antas å ha små økologiske effekter (PH 4,1). I tillegg skal prosjektet legge opp til en metodikk der også et utvalg relevante dørstokk arter forbundet med høy risiko skal sees etter. Det bør også legges vekt på målarter som lett lar seg identifisere både av eksperter og parataksonomer. Ukjente eller usikre arter skal samles inn og artsbestemmes Forekomst og tetthet av stedegne arter som kan forventes å påvirkes av den fremmede marine arten. Her bør trua arter og nøkkelarter prioriteres (forekomst og tetthet, hyppighet eller dekningsgrad). Overvåkinga bør skje langs transekter med faste overvåkingsflater. Både tilstedeværelse og fravær (ikke oppdaget) av de utvalgte artene skal kartlegges (se Sandvik og Sæther, 2012). Deteksjonsraten av de foreslåtte målartene skal undersøkes. Den fremmede artens bestandstetthet eller størrelse på stedet. For fastvoksende organismer som vokser flekkvis er også forekomstenes størrelse (areal) viktig. Evt. forvaltningstiltak må tallfestes (eks. fjerning) Miljøbetingelsene på stedet (eks. salinitet, temperatur, dybde, bunnforhold) Arbeidsinnsats per overvåkingsflate og periode, f.eks. som antall persontimer og som areal som ble kartlagt. Dette for å kunne korrigere for eventuelle variasjoner i deteksjonsraten i etterkant. I tillegg skal metoden inkludere: 3

Ved utvalg av flater i hver eller i et utvalg stasjoner kunne undersøke spredning over tid fra kunstige substrater på menneskeskapte anlegg og til omkringliggende naturlige habitater. Den årlige innsamlinga på stasjonene skal kartlegge og overvåke marine stedegne arter, marine fremmede arter og ukjente/usikre arter. Prosjektet skal gjøre en vurdering hva som vil være den mest hensiktsmessige metodikken å kartlegge stedegne arters forekomst og tetthet, hyppighet eller dekningsgrad (eks. transekt og ruteanalyser). Dette skal gjøres for at effekten av fremmede arter kan kvantifiseres over tid. PVC plater og / eller treblokker skal legges ut i de stasjonene som velges ut slik beskrevet i Ruiz m.fl. (2006) (se også Gittenberger og Moons, 2011). Tilbudet skal konkret beskrive hvilke metoder som inkluderes og hvordan disse vil gi en kostnadseffektiv overvåking og et best mulig grunnlag for å følge trender over tid (se også hensyn som må tas i punkt 2.3). 2.3 Uttesting av metodikken Deteksjonsraten er en parameter som kan ha stor påvirkning på estimatene av målparameterne (Sandvik og Sæther, 2012). Dette gjelder ikke bare når deteksjonsraten er liten men også når denne er variabel. Det er derfor viktig at overvåkningsinnsatsen holdes mest mulig konstant og at denne kvantifiseres i tid og rom. Prosjektet skal derfor gjennomføre uttesting av ulike innsamlingsmetoder (se del 1) og intensiteter for å få kartlagt deteksjonsraten for de utvalgte målartene (jf. kravene til metodikk over og i Sandvik og Sæther, 2012). Prosjektet skal også vurdere deteksjonsraten på potensielle dørstokk arter. Det er mulig at ulike innsamlingsmetoder må kombineres for å oppnå en akseptabel deteksjonsrate. Iflg. Sandvik og Sæther (2012) bør ikke deteksjonsraten være lavere enn 0,8. Det bør også undersøkes om deteksjonsraten kan variere mellom kartleggere og mellom stasjoner (eks. ulike substrat). Det er viktig at det undersøkes forskjellen mellom frivillige deltakere og eksperter, hvor også hensynet til antall deltakere tas hensyn til (se f.eks. Issaris m.fl. 2012). I tillegg skal relevante abiotiske forklaringsvariabler som salinitet og temperatur samles inn på hver stasjon, samt at det på alle stasjoner skal samles inn data som belyser noe av skipstrafikken (eks. antall båtplasser (inaktive og aktive), størrelse og type båter, alder på marina). Tilbudet skal beskrive hvordan denne parameteren er planlagt undersøkt i prosjektet (i.e. studie design og analyser), på hvilke målarter og hvilke aktiviteter som legges til hvilke deler av de 2 årige prosjektet. 2.4 Analyse og anbefalinger Resultatene skal statistisk analyseres, slik at prosjektet kan beregne deteksjonsraten for de ulike målartene og hvilke variabler som kan forklare tilstedeværelsen av fremmede marine arter. Prosjektet skal også vurdere spredningen i forhold til potensielle effekter på 4

stedegne arter og naturtyper, og hvordan erfaringene fra prosjektet vil gi relevante data for kriteriene i Gederaas m.fl. (2012). Prosjektet skal med de erfaringer som er gjort, mhp. deteksjon, anbefale en kostnadseffektiv tiltaksrett overvåking for et utvalg fremmede marine arter og vurdere om denne kan stratifiseres mhp. metodikk og/eller inkludering av andre typer innrapportering (eks. bruk av parataksonomer/frivillige) (se diskusjon i Sandvik og Sæther, 2012). Vurderingen skal også inneholde en statistisk vurdering av hvor mange stasjoner som skal til for å oppdage trender over tid. Avslutningsvis skal prosjektet anbefale et minimumsnivå og et anbefalt nivå for en tiltaksrettet overvåking av fremmede marine arter i studieregionen (inkl. antall stasjoner og synergier med annen kartlegging og overvåking), og hvilke lokaliteter (stasjoner) som bør inkluderes. 2.5 Leveranser: Digitale kartdata skal leveres i henhold til det til enhver gjeldende SOSI format (disse skal inneholde all relevant metadata knyttet til kartleggingen og som kan knyttes til bla. metode og registrerte arter) Stedfesting skal angis i UTM koordinatsystem (WGS84/EUREF89). Datumsone skal oppgis. Det skal leveres herbariedata til de vitenskapelige samlingene (eks. NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim). Alle data skal samles inn i forhold til Darwin Core 2 standarden og skal leveres innen november hvert år til Artsobservasjoner eller Artskart (se www.artsdatabanken.no). Gode fotografier av alle registrerte fremmede marine arter Delrapport 20 februar 2016 Sluttrapporten for det 2 årige prosjektet skal leveres 20 februar 2017 3. Referanser: Bodvin T, Jelmert A, Mortensen S. 2014. Registrering av vekst og fortetning av stillehavsøsters (Crassostrea gigas) på 6 utvalgte lokaliteter. Prosjektrapport Havforskningsinstituttet. Buschbaum, C, Lackschewitz, D., Reise, K. 2012. Nonnative macrobenthos in the Wadden Sea ecosystem. Ocean & Coastal Mangement 68: 89 101. Floerl, O., Rickard, G., Inglis, G. & Roulston, H. (2013). Predicted effects of climate change on potential sources of non-indigenous marine species. Diversity and Distributions, 19, 257 267. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) 2012. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. Gittenberger, A., Moons, J:J:S. 2011. Settlement and possible competition for space between the invasive violet tunicate Botrylloides violaceus and the native star tunicate Botryllus schlosseri in The Netherlands. Aquatic invasions 6: 435-440. Heggøy E, Johansen P-O, Botnen H, Olenin S, Husa V, Jelmert A. 2008. Kartlegging og overvåkning av fremmede marine arter. Fisken og Havet 12/2008. 5

Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Floerl O, Brattegard T, Rokkan-Iversen K, Glenner H, Bruntveit L. 2014. På jakt etter fremmede marine arter i Narvik hamn. Rapport fra Miljødirektoratet M 222-2014. Husa V, Agnalt A-L, Svensen R, Rokkan Iversen K, Steen H, Jelmert A, Farestvedt E, Peter-sen H. 2013. Kartlegging av fremmede marine arter i indre og ytre Oslofjord. Utredning for DN 4-2013. Direktoratet for naturforvaltning. Husa V, Heggøy E, Sjøtun K, Agnalt A-L, Johansen P-O, Glenner H, Hatlen K. 2012 a. Kartlegging av fremmede marine arter i Hordaland. Utredning for DN 2-2012. Direktoratet for naturforvaltning. Husa V, Heggøy E, Agnalt A-L, Sjøtun K, Svensen R, Rokkan-Iversen K, Alvestad T. 2012 b. Kartlegging av fremmede marine arter i Rogaland. Utredning for DN 3-2012. Direktoratet for naturforvaltning. Issaris m.fl. 2012. Occupancy estimation of marine species: dealing with imperfect detectability. Marine Ecology Progress Series 453: 95-106. Johnsen m.fl. (2010). Kartlegging og overvåkning av fremmede skadelige arter i Norge. NIVA rapport lnr. 5969. Katsanevakis m.fl. 2012. Monitoring marine populations and communities: methods dealing with imperfect detectability. Aquatic Biology 16: 31-52. Kellner, K.F. og Swihart, R.K. 2014. Accounting for imperfect detection in ecology: a quantitativ review. PLOS ONE9: e111436 Lehtiniemi, M. m.fl. 2015. Dose of truth Monitoring marine non-indigenous species to serve legislative requirements. Marine Policy 54: 26-35. Minchin D. 2007. Rapid coastal survey for targeted alien species associated with floating pontoons in Ireland. Aquatic Invasions 1: 63-70. Murray, C.C, Pakhomov, E.A., Therriault, T.W., 2011. Recreational boating: a large unregulated vector transporting marine invasive species. Diversity and Distributions: 1-12. Doi: 10.1111/j.1472-4642.2011.00798.x Ruiz, G.M. m.fl. 2006. Biological invasions in Alaska s coastal marine ecosystems: establishing a baseline. United States fish and wildlife service report. 112 pp. Sundet 2010. Kongekrabbe. Havforskningsrapporten 2010. 6