Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Like dokumenter
Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2011

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning,

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Høsten 2018 gjennomførte ca elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk.

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i lesing,

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. og 9. trinn 2016

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2015

Bedre resultater i Nord-Trøndelag

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen

Fravær i videregående skole skoleåret

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Nasjonale prøver 2012

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Sammendrag av analyserapporter fra nasjonale prøver i 2012

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Økende antall, avtakende vekst

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Bo Nielsen, B60/&

Vedlegg 12 a) Kommunenes rapportering på barnevernfeltet for andre halvår 2018

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

BÆRUM KOMMUNE GRUNNSKOLEADMINISTRASJONEN

Tall og analyse av barnehager Innhold STATISTIKK SIST ENDRET: Barn i barnehagen - Flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

GSI , endelige tall

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

Vi har hatt en fantastisk fin høst med elevene på Herre skole. Det er så mye positivt og bra som skjer hos oss.

Karakterstatistikk for grunnskolen

1Voksne i grunnskoleopplæring

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal Andre kvartal 2016 Statistikk private aksjonærer

Aksjestatistikk Andre kvartal Første kvartal 2017 Statistikk privatpersoner som eier aksjer. Første kvartal 2017 Statistikk nordmenn og aksjer

Oppsummering av kommunenes rapportering på barnevernfeltet 2010

Hovedresultater fra PISA 2015

1. Kvartal 2014 aksjestatestikk: Antall menn som eier aksjer: Til en samlet verdi:

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Nasjonale prøver 2012

ENDRINGER I NASJONALE PRØVER

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

1Voksne i grunnskoleopplæring

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Transkript:

Analyse av nasjonale prøver i lesing Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing for, sammenlignet med resultater for tidligere år. Sammendrag Det er liten endring i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylker eller de største kommunene. Andelen elever som fritas fortsetter å øke for begge trinn. Vi ser en økning fra i fjor i andelen kommuner som har gjennomsnittlig mestringsnivå over nasjonalt nivå. Jenter presterer fremdeles noe bedre enn gutter i lesing. Fakta om nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing gjennomføres på., 8. og 9. trinn. Prøvene er på papir og inneholder oppgaver om å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster og reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører samme prøve. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon på lokalt og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. 4.9. gjennomførte ca 8 elever på henholdsvis., 8., og 9. trinn nasjonale prøver i lesing. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivåer på. trinn og fem nivåer på 8. og 9. trinn. Les mer: Udir.no - Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver høsten Hvordan fastsettes mestringsnivåene? I 7 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. Hvert år blir poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som i tidligere år. Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå. For lesing er gjennomsnittlig mestringsnivå for hele landet, for. trinn,, for 8. trinn og, for 9. trinn.

Prosent Resultater på nasjonalt nivå Forskjeller mellom kjønn størst på 8. trinn I nasjonale prøver i lesing presterer jentene litt bedre enn guttene, og denne forskjellen ser ut til å være noe større på 8. og 9. trinn enn på. trinn. Tabell Gjennomsnittlig mestringsnivå for gutter og jenter,.. trinn 8. trinn 9. trinn Gutter,,, Jenter,,,7 Prestasjonsforskjellen mellom gutter og jenter er på omtrent samme nivå i som i. I figur, og ser vi at andelen jenter og gutter er omtrent like stor på det midterste mestringsnivået, men at det er en større andel jenter på de høyeste mestringsnivåene, og en større andel gutter på de laveste mestringsnivåene. Figur Andel jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for. trinn, og 9 8 9 4 7 6 4 47 4 46 49 48 8 MN MN MN Jenter Gutter Jenter Gutter

Prosent Prosent Figur Andel jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 8. trinn, og 9 8 7 6 4 9 6 9 7 6 9 9 MN MN4 MN MN MN Jenter Gutter Jenter Gutter Figur 9 8 7 6 4 Andel jenter og gutter fordelt på mestringsnivå for 9. trinn, og 6 9 8 6 7 6 7 6 8 8 9 4 4 MN MN4 MN MN MN Jenter Gutter Jenter Gutter

Prosent Forskjeller øker fra 8. trinn til 9. trinn I lesing har det i, som i, blitt gjennomført nasjonale prøver også på 9. trinn. Elevene på 9. trinn har fått samme prøve som elevene på 8. trinn. Slik kan vi få en indikasjon på hvordan elevenes ferdigheter i lesing utvikles i løpet av ett år. Resultatene i figuren nedenfor viser at det er større økning i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, enn det er nedgang i andelen elever som oppnår laveste mestringsnivå. Dette tyder på at det er de høyt presterende elevene som forbedrer prestasjonene mest i løpet av dette året, og at forskjellene mellom de med svakest og sterkest prestasjoner i lesing øker fra 8. til 9. trinn. Figur 4 Andel elever på 8. og 9. trinn fordelt på mestringsnivå, og 9 8 7 6 4 4 4 8 6 4 7 8 MN MN4 MN MN MN 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn Fordelingen av elever på mestringsnivå og kjønn i figuren under, viser at utviklingen fra 8. til 9. trinn er ganske lik for gutter og jenter. 4

Prosent Figur Andel elever fordelt på mestringsnivå, kjønn og trinn, 9 8 7 6 4 6 8 8 7 9 9 4 4 6 6 Jenter Jenter Gutter Gutter MN MN4 MN MN MN 8. trinn 9. trinn 8. trinn 9. trinn Resultater på fylkesnivå Små endringer i gjennomsnittlig mestringsnivå for fylkene I lesing presterer elevene i Akershus og Oslo, og for også Sør-Trøndelag, i snitt bedre enn det nasjonale nivået på. trinn. Fra til er det kun små endringer for fylkene, med økning eller nedgang på, mestringsnivå.

Mestringsnivå Figur 6 Gjennomsnittlig mestringsnivå for. trinn fordelt på fylker, 8 til 8 9,8,6,4,,8,6,4, Tilsvarende mønster finner vi for elevenes prestasjoner på 8. trinn. Her presterer elevene i Akershus og Oslo, mestringsnivå over landsgjennomsnittet. Hele elleve fylker hadde en økning i gjennomsnittlig mestringsnivå i lesing på 8. trinn fra til. Endringene for de aller fleste var imidlertid bare på,; unntaket er Vest-Agder som økte sitt mestringsnivå med,. Dermed var det kun marginale endringer i fylkenes prestasjoner i lesing på. og 8. trinn fra i fjor. 6

Mestringsnivå Figur 7 Gjennomsnittlig mestringsnivå for 8. trinn fordelt på fylker, 8 til 8 9 4, 4,,, Andelen på de laveste mestringsnivåene varierer mellom fylkene Figurene nedenfor viser prosentandel elever på de laveste mestringsnivåene, det vil si mestringsnivå for. trinn og mestringsnivå og for 8. trinn, fordelt på fylkene. På. trinn utmerker Akershus og Møre og Romsdal seg med lavest andel på mestringsnivå, mens Aust-Agder og Finnmark har den høyeste andelen. På 8. trinn er det Akershus og Oslo som har den laveste andelen på mestringsnivå og, mens Telemark og Nord-Trøndelag har den høyeste andelen. For. trinn er det Møre og Romsdal som har den største positive endringen fra til, med 8, prosentpoeng færre på mestringsnivå. Oslo hadde den største økningen, med,9 prosentpoeng flere på mestringsnivå. På 8. trinn er det Hordaland som med en nedgang på 6, prosentpoeng på mestringsnivå og har den største endringen. I den andre enden av skalaen finner vi Finnmark, hvor andelen på mestringsnivå og øker med,6 prosentpoeng. 7

Figur 8 Andel elever på mestringsnivå i lesing,. trinn 8 9 4 Figur 9 Andel elever på mestringsnivå og i lesing, 8. trinn 8 9 4 Andel elever med fritak fra nasjonale prøver øker Figurene under viser tydelig at en høyere andel av elevene fritas fra nasjonale prøver i lesing på. trinn enn på 8. trinn. Andelen elever som fritas øker for hvert år siden de nasjonale prøvene ble innført, både på. og 8. trinn. Dette kan ha sammenheng med at skolene i økende grad registrerer alle elevene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS), før de så fritar noen av elevene. I denne perioden har det også vært en økning i andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt norskopplæring, som er de elevgruppene som 8

kan få fritak. De store endringene fra år til år for enkelte fylker tyder imidlertid på at det er forskjell i hvordan kommunene praktiserer fritaksreglene. Sammenlignet med er det kun tre fylker som i år har færre elever som fritas på. trinn. Den største nedgangen har Oslo, med,6 prosentpoeng. Finnmark har mer enn doblet andelen fritak siden i fjor, med en økning fra, til 7, prosent. Denne økningen kan muligens knyttes til en økning i andelen minoritetsspråklige samt enkeltvedtak om spesialundervisning på noen skoler i Alta kommune. På 8. trinn er det tre fylker som fritar færre elever i år enn i fjor, og her er det Troms som har størst endring, med en nedgang på,6 prosentpoeng. Fylkene med størst økning i andel fritatte elever er Aust-Agder og Telemark, med en økning på, prosentpoeng hver. Figur 8 7 6 4 Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing på. trinn, 8 til 8 9 9

Prosent Figur 8 7 6 4 Andel elever fritatt fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn, 8 til 8 9 Resultater på kommunenivå Flere kommuner med høyt mestringsnivå På. trinn har det de siste tre årene vært en dobling i andelen kommuner som ligger over det nasjonale nivået på,. I utgjør dette prosent av kommunene, slik det gjorde i 8. På 8. trinn har andelen kommuner som presterer over nasjonalt nivå på, økt siste år, etter en periode med nedgang siden 8. Andelen kommuner som ligger over nasjonalt nivå på 8. trinn utgjør i omtrent prosent, mens de i fjor utgjorde 6 prosent. Figur 6 Fordeling av kommuner på mestringsnivå for. trinn 4 8 9 <,6,7 -,8,9 -,, -,,>

Prosent Figur 6 Fordeling av kommuner på mestringsnivå for 8. trinn 4 8 9 <,,6 -,8,9 -,, -,4,> * Kommuner med færre enn deltakere på prøvene er ikke tatt med. Lite endring i mestringsnivå for de største kommunene På. trinn er det kun Asker og Oslo som går noe ned fra i fjor, og dette kun med, mestringsnivå. Bærum ligger fremdeles noe over de andre store kommunene, og Sarpsborg er den eneste som i ligger under nasjonalt nivå. På 8. trinn går alle de kommunene enten opp eller forblir på samme nivå som i fjor. Sandnes øker mest med, mestringsnivå. Asker og Bærum ligger godt over de andre store kommunene, og ligger, mestringsnivå over nasjonalt nivå. Sarpsborg er også på 8. trinn den eneste av disse kommunene som ligger under nasjonalt nivå.

Figur 4,8,6,4,,8,6,4, Mestringsnivå for de største kommunene for. trinn, 8 til 8 9 Figur 4, 4,,, Mestringsnivå for de største kommunene for 8. trinn, 8 til 8 9