Nyere utredninger om fiskehelse Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin
Utredningene IPN in salmonids A Review Fokus på IPN hos laksefisk Erfaringer fra IPN i norsk oppdrett (Rapport fra en spørreundersøkelse) Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter En gjennomgang, drøfting og forslag til prioriteringer av forskningen bredere gjennomgang av helseforskningen i norsk akvakultur generelt
IPN in salmonids a review
IPN in Salmonids A Review Drevet gjennom et NFR finansiert prosjekt kalt "IPN-kunnskap (VESO som prosjektleder) Bakgrunn FHF har i sin handlingsplan for 2003 vedtatt å bidra til en økt satsing mot IPN Hovedformålet var å systematisere eksisterende kunnskap om IPN Prosjektet skulle frambringe kunnskap om IPN og klargjøre behov for videre forskning
Organiseringen av arbeidet Organisering Rådgivende faggruppe: Morten Lund, Kjell Maroni Øystein Evensen Kristin Thorud, Rune Knutzen Prosjektleder FHL Kjell Maroni Prosjektleder VESO Bård Skjelstad Review Marine lab., VI Fiskeriforskning, NVH VESO Kartlegging Arnfinn Aunsmo, VESO Torkjel Bruheim Asgeir Østvik Fagmøte Anne Gundersen VESO
Produktet Presentert på et møte på Gardermoen 2003 Tilgjengelig på internett www.veso.no
Noen hovedpunkter fra rapporten
Samlet oppsummering kunnskapsbehov/forskningsbehov
Oppsummering fra rapporten kunnskaps-/forskningsbehov en bedre forståelse av de egenskaper hos virus som gjør det i stand til å infisere og drepe sin vert Virulensegenskaper
Genotypi og fenotypi hos IPNV Fenotypiske egenskaper hos virus som gjør det mer eller mindre virulent
Oppsummering fra rapporten kunnskaps-/forskningsbehov bedre forståelse av mekanismer ved vertikal overføring reservoar for horisontal spredning (i fersk- og sjøvann)
Overgangen til kjønnsvæsker egg/melke pluss cellulære komponenter
På eggoverflaten og intracellulært i hvite blodlegemer (rognvæske)
Vertikal overføring via melke Virusinfeksjon av melke har betydning for overlevelse av fertilisasjon og overlevelse etter befruktning
Free-riders..
Ekte vertikal smitteoverføring med mulighet for utvikling av immunologisk toleranse
Oppsummering fra rapporten kunnskaps-/forskningsbehov bedre forståelse for mekanismer som styrer utviklingen av persistens og faktorer som påvirker re-opptreden
Oppsummering fra rapporten kunnskaps-/forskningsbehov skaffe tilveie basiskunnskap for å utvikle bedre/mer effektive vaksiner mot IPN
Oppsummering fra review utvikle redskaper hvorved man kan påvise faktorer som øker (eller reduserer) risiko for IPN utbrudd (identifisere og kvantifisere) fôrets betydning for forebyggelse av sykdom ny kunnskap skal omsettes til sunne, praktiske og økonomisk mulige tiltak for sykdomskontroll på anleggsnivå, regionnivå og nasjonalt nivå
Kartleggingen 11 stamfiskanlegg 81 settefiskanlegg 123 matfiskanlegg 32 helsetjenester 6 patologer
Om kartleggingsarbeidet Hensikten var å få tak i erfaringer og vurderinger om sjukdommen fra næringens egne utøvere og fra primærhelsetjenestene, samt andre relevante kilder (kultiveringsanlegg, avlsstasjoner, patologer) Kartleggingen skjedde i form av en spørreundersøkelse, som ble fulgt opp ved telefonintervjuer og en del møtevirksomhet Ble rettet inn mot fiskehelsetjenester og akvaveterinærer, men også avlsstasjoner og større oppdrettsselskaper. Kontakten mot de mindre oppdretterne i størst mulig grad via helsetjenestene
Helse-/sykdomsproblemer hos norske oppdrettsarter En gjennomgang, drøfting og forslag til prioriteringer av forskningen
Arbeidsgruppen ble nedsatt av Norges forskningsråd i 2003 med oppgave å gi en beskrivelse av status for forskning og utvikling innen helse og sykdom hos aktuelle norske oppdrettsarter
Mandat for gruppen Arbeidet skal omfatte sykdommer forårsaket av bakterier, virus, parasitter og sopp samt produksjons- og ernæringsbetingede lidelser knyttet til aktuelle oppdrettsarter i Norge. Det skal gis en beskrivelse av status for FOU innen helse og sykdom i dag. Hva er FOUoppgavene? På hvilke områder/måter har FOU bidratt / bidrar FOU til løsninger på sykdoms- / helseproblemer innen oppdrett.
Sammensetning av arbeidsgruppen Øystein Evensen (leder), Olav Breck, Brit Hjeltnes, Frank Nilsen og Merete Bjørgan Schrøder Tore Håstein fungerte som sekretær og Rolf Giskeødegård var med på alle møtene som representant for NFR
Oppsummering av rapporten Rapporten gir en kortfattet oppsummering av forskningsaktiviteten innenfor området helse knyttet til norsk akvakultur De deskriptive deler av rapporten fører for hvert avsnitt fram til en oppsummering av de utfordringer som anses mest aktuelle innenfor det aktuelle fagområdet og avsluttes med en opplisting av foreslåtte prioriteringer
Forslag til prioriteringer/ fokuseringer
Bakterieinfeksjoner og antatt bakterielle sykdommer - prioriteringer Bakterielle infeksjoner forårsaker sykdom og sårsjukdommer med vekt på infeksjoner med Moritella viscosa patogenese immunologiske forhold proliferativ gjellebetennelse hos laks (epiteliocystis) dyrking/påvisning
Ernæring Ernæringens betydning for fiskens helse med vekt på nye/alternative protein- og lipidkilder i fôret Seierstad et al. poster Havbrukskonferansen, 2004
Immunologi Generelt har forsknings-innsatsen vært vektet mot de medfødte responser Det er viktig at norske forskningsmiljøer nå prioriterer studier av basale mekanismer knyttet til de adaptive immunresponser
Virusinfeksjoner Virusinfeksjoner med vekt på IPN, ILA og PD virus Virusets virulensegenskaper og interaksjoner med vertsorganismen (patobiologiske mekanismer) Basale mekanismer omkring beskyttende immunresponser
Parasittforskningen Parasittinfeksjoner hos alle fiskearter med vekt på studier av basale biologiske prosesser i lakselus, samt vertsresponser og beskyttende immunresponser ved lakselusinfeksjon Marin fisk Sikre helse og velferd hos marin fisk med vekt på å begrense forekomsten av infeksiøse lidelser, samt avklare forhold vedrørende produksjonssykdommer hos marin fisk, herunder ryggradsdeformiteter hos torsk
Tematiske vinklinger
Verktøykasser Forskningsmiljøene i Norge innenfor marin sektor bør stimuleres til å etablere og videreutvikle gode verktøykasser Dette gjelder teknologiske forhold som anvendelsen av funksjonell genomforskning En bedre og bredere anvendelse av molekylærbiologiske metoder
Modellsystemer Forskningsmiljøene bør stimuleres til etableringen av gode modellsystemer/ modellorganismer
Modellsystemer anvendelse av zebrafisk som modell for fiskehelseforskningen på bred basis
Modellsystemer in vitro vevskulturer og revers genetikk metoder for tillaging av virus in vitro klekking av lakselus
Orientering av forskningen Hensiktsmessig anvendelse av forskningsmidler og internasjonal konkurranse gjør at myndighetene og forskningsmiljøene må fokusere forskningen inn mot sentrale og viktige problemstillinger
Fokusering av forskningen Ved siden av at forskningen skal prioriteres, skal den også spisses for å sikre en god kvalitet på internasjonalt nivå
Koordinering (nasjonalt) For å oppnå dette er det viktig at ressurser og kompetanse utnyttes optimalt Her har både institusjonene og Forskningsrådet et ansvar for å sikre en god koordinering av forskningsaktiviteten mellom de ulike institusjonene