Historie Repetisjonshefte #7 - Norsk historie: 1500-1905
Hei alle sammen! Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.
Norsk historie 1500-1905 e.kr. Kompetansemål: gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden kunne drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700 og 1800-tallet gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen På 1500-tallet var Norge medtatt etter pestepidemienes herjinger og økonomisk nedgang. Unionen med Danmark var i utgangspunktet likestilt, men i 1536-7, i forbindelse med reformasjonen, reduseres Norges rolle til lydrike dette er starten på Dansketiden. Etableringen av eneveldet i 1660 reduserer Norges selvstendighet ytterligere. Under stadig sterkere dansk kontroll vokser befolkningen og økonomien utvikles ved at nye næringer etableres. Eksport av tømmer og fisk ble viktige inntektskilder sammen med skipsfart. Under Napoleonskrigene blir Norge en politisk kasteball og havner til slutt på premiebordet til svenskene. Kielavtalen møter sterk protest fra den norske eliten, og ved hjelp av den danske arveprinsen Christian Fredrik, skrives en grunnlov ved Eidsvoll i 1814. Dette opprøret taper Norge og en union med Sverige blir realitet, men da som en selvstendig stat. Utover på 1800-tallet vokser det norske demokratiet og spesielt bøndenes kamp for politisk makt endrer det politiske landskapet. Kampen om parlamentarismen resulterer i økt demokrati i 1884. I 1905 bryter Norge med Sverige og unionen er over.
På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende: 1. Den politiske nedgangen under dansketiden. Spesielt 1536-7 og 1660 er viktig. Videre er den økonomiske oppgangen viktig fordi den forbereder landet på selvstendighet. 2. Et mer selvstendig Norge i 1814 påvirket av opplysningstidens ideer om frihet og demokrati. Grunnloven er et opplysningsprodukt, men befolkningen var ikke spesielt demokratisk i 1814. 3. Industrialiseringen av Norge fra 1850-tallet endret landet ikke bare ved urbanisering, men også i form av det store Hamskiftet på landsbygda. 4. Utviklingen av demokratiet på 1800-tallet i form av bøndenes deltagelse, motkulturer og arbeiderklassens krav om rettigheter. Dansketiden 1523-1814 På eksamen er det viktig å få frem motsetningen i perioden: økonomisk vekst som gjør Norge i stand til selvstendighet og politisk nedgang som reduserer landets selvstendighet Økonomisk oppgangstid og politisk nedgangstid o Norge en svekket stat i 1536 Oldenborgkongen Christian 3. gjennomførte reformasjonen I en håndfestning kalte han Norge et lydrike (provins) og samtidig lot han Det danske Riksrådet erstattet det norske Norgesparagrafen: Norges rike, eller noen av det ledemot, slott eller syssel, som der til hørrer, kunne bekreftige eller bekomme under vår lydighet, da skal det herefter være og blive under Danmakrs krone, liksom et av de andre lande, Jylland, Fyen eller Sjælland er, og herefter ikke kan være elle hete intet kongerike for seg, men et ledemot av Danmarks rike og under Danmarks krone til evig tid.
Reformasjonen avviklet den katolske kirke i Norge og flyttet kirkegodset over til kongens kontroll o Norsk befolkningsvekst vitner om et land i vekst 170.000 (1500), 440.000 (1660), 883.487 (1801) Nye næringer muliggjorde import av korn som kunne fø befolkningen o Det norske jordbruket endres kraftig under dansketiden Kongen og borgerskapet solgte jord til bøndene (satset i stedet på nye næringer). Dette førte til flere leilendinger: 75% (1537), 35% (1820). Allikevel var det tøft for mange bønder: overlevde knapt på jordbruket, måtte avtjene verneplikt, flere titusener ble husmenn o Nye næringer ga vekst og en mer variert økonomi Oppgangssag sørget for økt tømmereksport fra 1520 Bergverksnæring på 1600-tallet gav store inntekter (jern, kobber, sølv) Fiskeeksport og skipsfart økte 50% av statsinntektene fra nye næringer ca. 1600, hvilket vitner om et Danmark-Norge helt avhengig av disse inntektene
Eneveldet i Dan-Nor er av de første eneveldene i Europa og forteller oss at kongemakten har vokst voldsomt siden 1300-tallet. Utviklingen i Dan-Nor er derfor i tråd med utviklingen i Europa Fredrik 3. innførte eneveldet i 1660 o Dan-Nor var ruinert etter krig mot Sverige 1657-60 og trengte endringer. Statskuppet til Fredrik 3. var støttet av borgerskapet o Riksrådet og stendermøtet ble avviklet, hvilket betyr at valgkongedømmet ble avviklet. All makt til kongen. o Kongeloven erstattet håndfestning som vitner om at kongen ikke lenger sto ansvarlig ovenfor andre samfunnsgrupper Årsaker til eneveldet o Kongen skyldte borgerskapet masse penger o Militærrevolusjon reduserte adelens betydning o Større direkte kongelig kontroll over beskatning o Borgerskapets inntekstgrunnlag større enn adelen Under eneveldet fikk Dan-Nor en helstatspolitikk o Norge styrt som en del av den danske staten o Kollegieordning etablert, hvilket innebar spesialisert administrasjon (større evne til å styre) o Merkantilisme utvidet: kongemakten aktiv regulator av økonomien (toll, privilegier, monopoler) Borgerskapet styrkes på 1600-tallet fordi de støttet eneveldet o Handelskompanier fikk kongelige privilegier o Borgere fikk kjøpstadsprivilegier i 1662 o Merkantilistisk helstatspolitikk gjord Dan-Nor til ett tollområde med begrenset import, hvilket kom borgerskapet til gode o Norges selvstendighetstap forekom over tid 13-1600-tallet 1319-62 (svekket kongehus) 1397-1523 (Kalmarunion) 1536 (redusert til Lydrike) 1660 (Eneveldet innført)
Demokratiutvikling 1800-1945 Det er viktig å se at demokratiet i Norge på ingen måte var på plass i 1814, men et godt grunnlag var lagt. Utviklinger og konflikter utover på 1800-tallet sørget for at demokratiet virkelig kom på plass fra 1880-tallet med både parlamentarisme og økt stemmerett De store endringene i perioden 1814 Grunnloven 1814-1829 - Grunnlovskonservatisme 1830-1884 Motkulturer 1870-1884 kampen om parlamentarisme 1884-1945 utvidelse av stemmerett, unionsoppløsning, arbeiderbevegelsen 1814 ble et skjebneår for Norge med store endringer: 3 konger (dansk, norsk, svensk), konstitusjonelt monarki, ny grunnloven og nasjonalforsamling Økt selvstendighet og union med Sverige Ytre drivkrefter til endringene Napoleonskrigene 1803-1815 førte til økt krav om selvstendighet Britenes «flåteran» i København presset Dan-Nor inn i krigen på Napoleons side i 1807 Regjeringskommisjon 1807-1812 innebar at Norge var delvis selvstendig, hvilket gav mersmak Britisk blokade gav hungersnød i 1807-10 + 1812-1813, men Lisensfart 1809-1812 førte noe korn til landet. Dansk økonomisk kaos forverret situasjonen Sverige, under Karl Johan, krevde Norge som krigsbelønning Napoleons nederlag resulterte i Kieltraktaten i 1814 (Norge avståes til Sverige)
Indre drivkrefter til 1814 Voksende nasjonalfølelse/patriotisme Økonomisk vekst Krav om politisk selvstendighet Opplysningstidens liberale ideer Dansk forskjellsbehandling i form av: Ulikt skattetrykk, overføring av statsinntekter til København og danskekornmonopoler Nasjonalfølelse gav identitet Inspirasjon fra den franske revolusjon gjorde den norske eliten bevisst på tanken om et selvstendig Norge Det Norske Selskab i København var ingen selvstendighetsbevegelse, men vitner om nasjonalfølelse hos den norske eliten Kristian Fredrik ble avgjørende for norsk selvstendighet (d.1848) Dansk arvepris og Stattholder i Norge fra 1814 Organiserte motstand mot Kieltraktaten og samlet eliten på Eidsvoll Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. feb Eliten krevde konstitusjonelt monarki med folkesuverenitet og maktfordelig Valgmenn valgt i kirkene fra 25. februar (ikke direkte valg av representanter) Representantene på Eidsvoll fra 10. april splittet! Selvstendighetspartiet (Falsen) argumenterte for et selvstendig monarki (ca.80 rep) Unionspartiet (Wedel) ønsket union med Sverige, men med norsk grunnlov (ca.30) Grunnloven vedtatt 16. mai Grunnloven undertegnet 17.mai Kristian Fredrik valgt til norsk konge 17. mai Norge ble et konstitusjonelt monarki "Enige og troe, indtil Dovre falder!
Det er viktig å se at selv om det ble en union med Sverige, hvilket var et nasjonalt tap, opprøret tatt i betraktning, så må overlevelsen av Grunnloven anses som en seier Norge ble mer selvstendig i 1814 Inn i union med Sverige Norge tapte en kort krig med Sverige 26. juni 4. november Grunnloven revidert 4. november og Karl 13. valgt til konge av Stortinget (Karl Johan ble regent) Kongens makt redusert i den nye Grunnloven Norge forble et konstitusjonelt monarki (Grunnlov og Storting) Felles konge (personalunion) Felles utenrikspolitikk Felles forsvar Likestilling i unionen Selvstendig innenrikspolitikk Unionen kan ikke oppheves av en part Norge ble i 1814 langt mer selvstendig Rettssystem, militærapparat og valuta (ikke ansvarlig for svensk statsgjeld) Alle statens embeter forbeholdt nordmenn Alle regjeringsmedlemmene måtte være norske (3 statsråder i Stockholm) Men svensk stattholder (avviklet i 1856) Men felles utenriksminister (dominert av svenskene) Grunnloven i 1814 var et opplysningsprodukt Folkesuverenitet og maktfordeling Borgerrettigheter og lovstyre beskytter individet Ytringsfrihet trykkefrihet, forsamlingsfrihet Religionsfriheten begrenset - Evangelisk-luthersk statsreligion Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke
taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. (utestengt frem til 1851) Kongen forble sterk i unionen med Sverige Kontrollerte militæret, embetsverket og utenrikspolitikken Rett til å utnevne regjeringsministre Kongen kan ikke lastes ( 5) (regjeringen bærer ansvaret) Regjeringen uavhengig av Stortinget (forbudt å møte i Stortinget) I følge Grunnloven kan ikke kongen styre uten norsk regjering Kongen fikk vetorett og hans underskrift legitimerte Stortingets lovvedtak Vetorett i vanlige lovsaker to veto mot lovforsalg av samme ordlyd Tre vedtak av tre påfølgende Stroting overkjører vetoretten I Stortingets fravær kunne kongen utstede provisoriske lover Det norske Stortinget representerte folket Vedta og endre lover + bevilge penger + skrive ut skatt Representantene møttes kun i 3 måneder hvert tredje år 87 representanter møtte til det første Stortinget i 1815
Riksrett eneste virkemiddel ovenfor kongens regjering Norge var allikevel et begrenset demokrati Velgerne stemte på valgmenn som valgte representanter Dominert av embetsmenn, borgerskap og store landeiere Kun menn over 25 år (bosatt i Norge i 5 år) fik stemme hvis: Byene: embetsmenn og næringsdrivende borgerskap (ikke tjenestemenn, funksjonærer, tjenere, arbeidere) Landsbygda: embetsmenn og bønder med registrert jord av 300 riksdalers verdi (ikke husmenn, tjenere, arbeidere) 35% av alle menn over 25 år (15% av den voksne befolkningen) Hvorfor gav eliten såpass mange tilgang til demokratiet? Inspirasjon fra opplysningstid og fransk revolusjon kan ha gjort det vanskelig å unngå et visst demokrati Frykten for krig med Sverige nødvendiggjorde bred oppslutning Norske bønder var frie og utgjorde majoriteten Forsøk alltid å se utviklingen i 1814 som et resultat av både langsiktige utviklinger og kortsiktige hendelser 1814 årsaker og virkning Langsiktige årsaker: Inspirasjon fra samfunnsomveltningene på 1700-tallet, opplysningsfilosofi, økende norsk nasjonalfølelse, stabil næringstruktur, en utdannet elite klar til å delta i styret av landet Kortsiktige årsaker (utløsende): Napoleonskrigene, Sveriges maktpolitikk, Kielfreden, Kristian Fredriks ambisjoner, Danmarks ambisjoner, Eidsvollmennene, revolusjonsånd Kortsiktige virkninger: Konstitusjonelt monarki, begrenset demokrati, etableringen av embetsmennenes maktposisjon på 1800-tallet, en styrket bondestand Langsiktige virkninger:
Embetsmannsstaten, kampen om Parlamentarisme, partipolitikk, Unionsoppløsning, nasjonalidentitet + 17. mai, reelt folkestyret på 1900-tallet Europa etter 1815? Etter den franske revolusjonen var ingenting som før: nye ideer resulterte i nye krav om endring. I et Europa som også industrialiseres preges utviklingen av Wienerkongressen i 1815 var et forsøk på å stoppe endringer Wienerkongressen 1815 Revolusjonær utvikling skulle stoppes Folkesuvereniteten undertrykt av autoritære monarkier Sentral-Europas grenser trukket uten hensyn til nasjonaliteter Firemaktforbundet Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen Hjelpe hverandre hvis revolusjon brøt ut Nye ideologier på 1800-tallet Konservatismen var en reaksjon på revolusjonens kaos i 1792 Formulert av Edmund Bruke (d.1797) «Samfunnsendringer må foregå langsomt (reform!)» «Revolusjoner overser historie, tradisjoner og institusjoner» Mot allmenn stemmerett (og kvinners juridiske rettigheter) «Politikerne må lede folket, ikke tilfredsstille deres ønsker» Nasjonalisme Et språk en nasjon en stat Rettmessig styre er nasjonal selvbestemmelse To former for nasjonalisme Demosnasjonalisme (FRA)
Sosialisme Etnonasjonalisme (TYS) Nasjonen et fellesskap av mennesker med like rettigheter Statsborgerskap (verdier og plikter) Etnisk felles kultur, språk, historie og tradisjon (blod) skaper nasjonen Nasjonen må ikke splittes! Vokste frem under industrialiseringen Privat eiendomsrett og fritt marked skaper forskjeller Staten burde regulere samfunnet for å skape rettferdighet Owen, Fourier, Proudhon og Saint-Simon Nye ideer førte til opprør og revolusjon flere ganger på 1800-tallet I juni 1830 brøt det ut opprør i Paris Folket og liberalistene kjempet for økt politisk deltagelse Opprør i andre land brutalt slått ned av stormaktene 1830 sikret allikevel flere konstitusjonelle løsninger 1848 - ny revolusjonær bølge Pga depresjon, manglende demokrati og krav om nasjonalt selvstyre Militære styrker slo ned opprør i hele Europa Resulterte allikevel i utvidet stemmerett Italia ble samlet 1859-71 Tyskland samlet i 1871 (2. tyske imperium) Tyske stater samlet av Preussen (Bismarck) Pariserkommunen 1871 Arbeidere og radikale erklærte Paris for et likestiilt felleskap, men ble brutalt slått ned Årene 1850-1914 viser en sterk demokratisk utvikling i Europa Mer folkesuverenitet, konstitusjoner, maktfordeling Politiske partier og aviser gjorde politikk dagligdags
Nasjonalisme og demokrati «hånd-i-hånd»
Norge etter 1814? Utover på 1800-tallet preges Norge av store endringer på alle plan. På eksamen er det viktig å vise sammenhengen mellom disse endringene. Den demokratiske utviklingen er ikke uavhengig av verken den økonomiske oppgangen, industrialiseringen, hamskiftet eller den kulturelle oppblomstringen. Modernisering endret samfunnet Industrialisering gir Norge et «hamskifte» Nasjonsbygging styrket nasjonal identitet Demokratisering skaper politiske konflikter Norges Bank etablert i 1816 Merkantilisme oppgitt til fordel for liberalistisk økonomi Særrettigheter, tollbarrierer og monopol redusert Industrialisering 1850-80 Fabrikker langs Akerselva ca. 1840 (britisk forbud mot maskineksport opphevet i 1842) Jernbane, post og telegraf bygges ut (binder landet mer sammen) Hamskiftet på 1800-tallet Overgang fra selvberging til salgsjordbruk Mekanisering, mer dyrehold, nye produkter Stimulerte til økt produksjon i byene Folketallet nærmest doblet 1801-87 Redusert barnedødelighet, økt hygiene, vaksinering Ca. 750.000 utvandret til Amerika på 1800-tallet Nasjonalromantikken fra 1840 Bondekultur ble representativ for den norske folkeånden Resulterte i en nasjonalpolitisk bevisstgjøring Språk: dansk, fornorsket dansk eller nynorsk?
Historie: fokus på vikingtid og høymiddelalder Kultur: Asbjørnsen og Moe, Grieg, Tidemand Fornorskingspolitikk fra 1840-tallet Samer møtte krav om norsk språk og kristen tro Kautokeinoopprøret 1852 Demokratisering 1800-tallet På eksamen er det viktig å vise at dette i var en konflikt om hva slags styringssystem Norge skulle ha, hvilke prinsipper som skulle ligge til bunns og ikke minst hvilken gruppe som skulle styre landet embetsmennene eller folket i sin helhet (kvinner inkludert). Embetsmenn i Norge Utdannet elite med politisk kontroll (teknokrati) Statsråder, offiserer og tjenestemenn (ca. 2000 stk) Utnevnt og avskjediget av kongen Unionstilhengere, kontinentale, anti-russland Embetsmannsstaten 1814-84 Videreførte dominans av samfunnet fra dansketida Dominerte regjeringen og statsforvaltningen 1840-70 Regjeringen var selvsupplerende fra 1844 Bygget ut statsadministrasjon Embetsmennene var rojalister, men avviste kongen når Grunnloven sto på spill Karl Johan krevde mer makt fra 1818 (absolutt veto, oppløsningsrett) Motkulturer er et godt eksempel på at befolkningen har større frihet enn tidligere Fra 1830 øker motkulturene Kritikk mot embetsmenn, bykultur og union Det norske folk organiserte seg på 1800-tallet
Skytterlagene, målbevegelsen, lekmannsbevegelsen, folkehøyskoler, avholdsbevegelsen Befolkningen benyttet mulighetene i demokratiet til opposisjon (ingen politiske partier enda) Utdanning gav gav økt sosial mobilitet og politisk kunnskap 1827-48: lov om allmueskoler (6-årig) 1869: lov om høyere allmueskole (3-årig) 1889: lov om folkeskoler (høyere utdanning åpnet) Arbeiderne ønsket politisk innflytelse og stemmerett Streiket for stemmerett, rettigheter, lønn og sykepenger Thranebevegelsen (400 lag med 30.000 medlemmer i 1849) En kollektiv motvekt mot liberalismens individualisme Bøndene sto sterkere på Stortinget fra 1830-tallet Ønsket reduserte statlige utgifter (lavere skatter) Ønsket utjevning mellom sentrum-distriktene 1837 kom formannskapsloven (økt lokalt selvstyre) Bøndene i flertall på Stortinget i 1868 (Ueland) Fra 1871 møttes Stortinget årlig Krevde at statsrådene måtte møte i Stortinget Krevde at regjeringen sto ansvarlig for sin politikk Krevde at utøvende makt ikke kunne motarbeide lovgivende makt Grunnlovendring nødvendig for å tvinge regjeringen J. Sverdrup ledet Stortinget Allierte liberalistene (borgere) og bøndene Ønsket å beholde maktfordelingen, men hevdet at: «Regjering må samarbeide med Stortinget» Regjeringen må lyde folkets vilje (folkesuvereniteten)
Politiske bevegelser etablert Venstrebevegelsen støttet Stortinget Krevde økt samarbeid og folkesuverenitet Sverdrups koalisjon av liberale og bønder Høyrebevegelsen støttet regjeringens posisjon hevdet Grunnlovsendring svekket maktfordelingsprinsippet Mobiliserte embetsmenn og det konservative borgerskapet Vetostriden er starten på konflikten som ender med parlamentarismen. På eksamen er det viktig at du knytter disse elementene sammen 1872-80 vedtok Stortinget 3 Grunnlovsendringer med møteplikt for statsråder i Stortinget Vedtaket 9. juni 1880 var tredje vedtak med samme ordlyd Kong Oscar II la ned veto tre ganger mot Grunnlovsendringen Regjeringen avviste forslaget om å vedta loven uten kongen Stortinget mente at regjeringen nå hindret lovgivende makt Høyre hevdet absolutt veto inkludert i Grunnlovsendringer Venstre hevdet kun utsettende veto og aldri i Grunnlovssaker Grunnloven var taus om grunnlovsveto Vetostriden dominerte valget i 1882 Venstre mente at Kongens veto brøt folkesuvereniteten Både Høyre- og Venstre stilte valglister (partier etablert!) Venstre fikk kontroll over Stortinget i 1882 Riksretten fant regjeringen skyldig i Grunnlovsbrudd! Embetsfortapelse innbar ansvarlighet ovenfor Stortinget Møteplikt for statsråder i Stortinget innføres i Grunnloven Regjeringen måtte ha Stortingsflertallets tillit for å styre Oscar II utnevnte Stortingets majoritetsleder Sverdrup til statsminister Folkesuvereniteten styrkes betraktelig i 1884
Partipolitikk etablert i 1884 Parlamentarismen forstått som topartisystem, men Arbeiderpartiet ble etablert i 1887 (Venstre splittet i 1909, Bondepartiet 1920, Kristelig folkeparti 1933) Ble det egentlig parlamentarisme i 1884? Nei, det tok mange tiår før det vi i dag kaller parlamentarisme ble innført. I årene 1884-1905 tok ikke regjeringen alltid konsekvensen av mistillit I løpet av årene 1905-1929 ble de øvrige prinsipper konstitusjonell sedvane (kabinettspørsmål, mistillitsvotum) Styringsprinsippet kalles negativ parlamentarisme Først i 2007 ble parlamentarisme nedfelt i Grunnloven Utvidet stemmerett viktig kampsak 1884: alle menn som betalte en viss skatt 1898: allmenn stemmerett for menn over 25 år 1903: valgmannsordningen avviklet 1910: kvinner fikk stemmerett i kommunevalg 1913: allmenn stemmerett for kvinner Årsaker og virkning knyttet til 1884 Langsiktige årsaker: Motkreftene på 1800-tallet, gryende norsk nasjonalisme, det store hamskiftet, økende demokratisk deltagelse blant bønder + arbeidere + liberale Kortsiktige årsaker (utløsende): Etableringen av politiske partier, Sverdrups samling av bønder og liberale, Oscar II s veto mot Stortingsvedtak om Grunnlovsendring, Riksrettssaken, valg av Venstres Sverdrup som statsminister Kortsiktige virkninger: Grunnloven folkesuverenitetsprinsipp opprettholdt, Venstre-Høyre motsetningen (partipolitikk), Embetsmannsstaten avviklet
Langsiktige virkninger: Svekket Unionen frem mot 1905, norsk selvstendighet i 1905, Det parlamentariske prinsipp Demokratisering oppsummert 1814: Grunnloven gav demokratiske prinsipper og individuelle rettigheter 1818-1836: demokratiets grunnlag forsvares 1830-tallet: viser at demokratiets muligheter benyttet (motkulturer, formanskapsloven osv.) 1850 : modernisering, industrialisering og nasjonsbygging skapte behov/ønske om mer selvstendighet og politisk deltagelse 1870 og 80-tallet: kampen om parlamentarismen 1884-1913: utvidet stemmerett Etter 1884 sto Norge ved et vendepunkt, og på eksamen må du knytte unionsoppløsningen til den større politiske utviklingen som har foregått på 1800-tallet. 1905 kom ikke ut av løse lufta. Utenrikspolitikken ble etterhvert problematisk Svensk proteksjonisme etablert fra 1888 pga dårlig svensk økonomi Mellomriksloven kansellert i 1895 (Norge mistet fordeler på det svenske markedet) Ekspanderende norsk eksport kritisk til svenskkontrollert konsulat (ivaretok handelsinteresser for begge land) Norge trengte større tilgang til verdensmarkedet Venstre utfordret etter hvert hele unionssamarbeidet! Krevde norsk konsulat på 1890-tallet og penger ble bevilgetto ganger To ganger nektet Oscar II å sanksjonere (veto) Stortinget fjerner unionsmerket i flagget i 1898 En konstitusjonell krise oppstår! 1905 kom Oscar IIs tredje veto mot norsk konsulat
Statsrådene i Stockholm reiste hjem til Norge og regjering Mikkelsen nektet å kontrasignere vetobeslutningen Kongen kan ikke utføre sine konstitusjonelle plikter uten samarbeid med sitt råd (regjeringen) 7. juni 1905 erklærer Stortinget unionen oppløst Regjeringen gikk av i protest mot kongens Grunnlovsbrudd Stortingsflertallets støtte lå ikke bak kongens regjering Kongen kunne i følge Grunnloven ikke regjere uten en regjering (ingen ny regjering mulig pga parlamentarisme) «foreningen med Sverige under én konge [...]» var opphørt Hvorfor falt unionen? Hindret utviklingen av demokratiet Hindret fri utfoldelse av parlamentarismen Ikke lenger økonomisk-politisk nødvendig Nasjonalismen presset frem selvstendighet Folkeavstemning i 1905 gav 99 % for unionsoppløsning Oscar II s offisielle abdikasjon kom 26. oktober etter Karlstadforhandlingene Storbritannia anerkjente norsk uavhengighet Norge forble et monarki Stortinget ønsket danske prins Carl som konge og 79 % stemte for et nytt monarki i 1905. Norge fortsatte som et konstitusjonelt monarki Haakon 7 ble valgt til Norges konge av Stortinget Forskjeller 1814 og 1905 I 1814 var uavhengighetsbevegelsen basert på landets elite, mens i 1905 bygget den på folkelige politiske bevegelser I 1905 ble ikke krisen utløst av at Norge var krigsbytte I 1814 var landets infrastruktur og institusjoner svake, mens de i 1905 var godt utbygd. Stemningen blant de europeiske stormaktene var mer positiv overfor Norge i 1905.