RISØR KOMMUNE Årsmelding 2015 ENHET FOR OMSORG Versjon 1.1 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 2 1) HOVEDMÅLSETTING, SATSINGSOMRÅDER OG MÅL... 3 2) RISØR KOMMUNES VERDIER... 4 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE... 4 3) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING... 5 3.1 ANSVARSOMRÅDE... 5 3.2 ORGANISERING... 5 4) ENHETENS ARBEID MED TILTAK I 2015... 6 4.1 KUNNSKAP... 6 4.1.1 Regional utvikling: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet... 6 4.1.2 Regional utvikling: Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen... 6 4.2 ATTRAKTIVITET... 6 4.2.1 Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut... 6 4.2.2 Vi skal ha mer besøk... 6 4.3 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING... 6 4.4 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 7 4.5 KLIMA OG MILJØ... 7 5) ENHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET... 8 6) TJENESTEPRODUKSJON... 9 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE... 9 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET... 10 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse... 10 6.2.2 Enhetsleders kommentar... 10 6.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse... 11 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET... 12 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen... 12 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA... 12 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET... 13 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet... 13 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år... 13 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 13 7) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID... 14 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR... 14 7.1.1 Satse på ledere... 14 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon... 14 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner... 14 7.1.4 Likestillingstiltak... 14 7.2 SAMARBEID MED ANDRE... 15 7.2.1 Internt i Risør kommune... 15 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk... 15 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor... 15 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 15 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser... 15 7.3.2 Enhetsleders kommentar... 15 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse... 16 7.4 INTERNKONTROLL: HMS... 16 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet... 16 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering... 16 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 16 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser... 16 8) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 17 9) SAMLET VURDERING AV ENHETENS FREMTIDIGE UTFORDRINGER... 18
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE Strategisamlinger for alle ansatte med utgangspunkt i og fokus på verdidokumentet Ledere med videreutdanning i verdibasert ledelse Nettverkssamlinger Personalmøter Omsorgsenheten som en lærende organisasjon
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Enheten er delt inn i fire avdelinger som er: Avdeling for hjemmetjenester Avdeling for psykisk helse - og rehabilitering. Avdeling for somatikk Avdeling for personer med demens Enheten organiserer Hjemmehjelp Hjemmesykepleie Omsorgslønn BPA (brukerstyrt personlig assistanse) Trygghetsalarmer Psykisk helse Ungdomstjeneste (nytt av 2014) Miljøtjenester Legetjenester Fysioterapi Ergoterapi Ambulerende vaktmester Syn - og hørselskontakt Dagsenterdrift Dag og aktivitetssenter Kjøkkendrift Vaskeri Kantiner Matombringing Boligtildeling Sykehjemsplasser Tjenestene måles opp mot at de er virkningsfulle, trygge, involverer brukerne, er samordnet, har god kvalitet, er tilgjengelige og at ressursene utnyttes på best mulig måte. Jfr. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial - og helsetjenesten (2005 2015). 3.2 ORGANISERING Enhetsleder Enhetsleder 125årsverk Avd. for hjemmetjenester 42 årsverk Avd. for psykisk helse, rehabilitering 20,5 årsverk Avd. for somatikk 28,5 årsverk Avd. for personer med demens 31 årsverk 22,r overført med 0,8 årsverk
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 6 4) Enhetens arbeid med tiltak i 2015 4.1 KUNNSKAP 4.1.1 Regional utvikling: Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Håndholdte enheter til Habilitering og Omsorg (T) punkt 6.3.3 i HP/ØP 2015-2018 Kommentar: Økonomien i prosjektet er på plass. Samkjøres gjennom DDØ. Oppstart januar 2016. 4.1.2 Regional utvikling: Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Oversikt over helsetilstanden (U) punkt 6.4.3 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige enheter 4.2 ATTRAKTIVITET 4.2.1 Vi skal være en kommune der flere flytter inn enn ut Kommunale utleieboliger (T) punkt 6.5.4 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige involverte enheter Kommentar: Enhetsleder sitter i BKE og leder kommunens boligutvalg. 4.2.2 Vi skal ha mer besøk 4.3 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Bemanning psykisk helse (T) punkt 6.8.2 i HP/ØP 2015-2018 Psykisk helse er under press og får ansvar for flere og sykere pasienter ofte med kombinasjonen psykisk helse/rus. SSHF planlegger ytterligere reduksjon i sin døgnberedskap og dette bør kommunen være forberedt på. Kommentar: To nye årsverk tilført for 2015 Frisklivssentral (T) punkt 6.8.3 i HP/ØP 2015-2018 Omsorgsenheten har startet Frisklivsentral som er og vil bli et viktig tiltak i forebygging av mer kostbare helsetjenester. Sentralen vil bli en naturlig del av enhetens stadig større fokus på forebygging og folkehelse og er således i tråd med omsorgsplanen. Kommentar: 300 000 tilført for 2015 Etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgnopphold tilbud (T) punkt 6.8.5 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige involverte enheter
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 7 Enhetsleder sitter i Østre Agders styringsgruppe og prosjektgruppe for etablering av KØH. Kommentar: Prosjektperioden videreført for 2015. Sykehjemslegetjeneste (T) punkt 6.8.6 i HP/ØP 2015-2018 På bakgrunn av krav om kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud fra 1. januar 2016, bør Risør som ett av tiltakene styrke legetjenesten ved sykehjemmet. Kommentar: Ble ikke prioritert i budsjettsammenheng. Fremtidige helsetjenester (T) punkt 6.8.7 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige involverte enheter Kommentar: Utredes Transporttilbud til hjemmeboende eldre (T) punkt 6.8.8 i HP/ØP 2015-2018 Enheten har behov for ny buss til transport av så vel hjemmeboende til og fra dagtilbud som transport av sykehjemsbeboere. Kommentar: Ny bil til transport av hjemmeboende og sykehjemsbeboere prioritert og innkjøpt. 4.4 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Folkehelseperspektivet preger omsorgsenheten i større grad enn tidligere. Bedre folkehelse oppnås både gjennom individuelle valg av livsstil og gjennom kommunens tilrettelegging av forebyggende og helsefremmende tiltak. Det er viktig at kommunens tjenester stimulerer den enkelte til å foreta valg som fremmer helse, mestring og livskvalitet. 4.5 KLIMA OG MILJØ Omsorgsenheten fikk el-bil for førs5te gang i desember 2015.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 8 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket 6.8.2 OMS Bemanning psykisk helse (T) 6.8.3 OMS Frisklivssen tral (T) 1 200 1 200 1 200 1 200 300 300 300 300 6.8.8 OMS Transporttilbud 500
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 9 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Omsorgsenheten har de siste 10-12 årene hatt en økning i antall pasienter på ca. 50 %. Den største økningen har kommet i gruppen under 67 år. Kommunen har satset på utvikling av hjemmebaserte tjenester over flere år. Dette har gjort at kommunen ligger lavt på netto driftsutgifter innen omsorg noe figurene under viser. Dekningsgraden for beboere i institusjon/heldøgns boliger er også lav. Figur 3 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over. Kilde: KOSTRA, F. Pleie og omsorg - nøkkeltall, Reviderte tall per 26.06.2015. Figur
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 10 Figur 2 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år. Kilde: KOSTRA, F. Pleie og omsorg - nøkkeltall, reviderte tall per 26.06.2015. Figur 5 Beboere i institusjon 80+ Kilde SSB 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse 6.2.2 Enhetsleders kommentar Det er ikke gjennomført brukerundersøkelse i 2015. Vil bli gjennomført i 2016.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 11 Enheten har imidlertid hatt tilsyn på pasientoverganger fra SSHF. Dette tilsynet inkluderte også en spørreundersøkelse til samtlige pasienter. Tilbakemeldingene på tilfredsheten med enhetens/kommunens tjenester var gode. 6.2.3 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Endring av kartlegging og saksbehandlingsrutiner.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 12 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Fagutdanningsandelen er bra mens høyskoleutdanningen er lav sammenlignet med fylket og landet. I dag har omsorgsenheten 42 % høyskoleutdannede, 51 % fagutdannede og 7 % ufaglærte. En behovsvurdering foretatt i utarbeidelsen av enhetens kompetanseplan tilsier at dette i framtiden bør være ca. 50 % fra hver gruppe. Sykefraværet for omsorgsenheten i 2015 var på mellom 5 og 6 prosent. Hvilket er meget bra.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 13 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensialet). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Enheten bruker QM+ som avvikssystem og dette fungerer meget godt. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Innen tjenestekvalitetsområdet er det også for 2015 spesielt jobbet med medikamentavvik. Innføring av multidoseadministrering og deltagelse i landsomfattende pasientsikkerhetskampanje.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 14 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Omsorgsenheten har utviklet egen kompetanseplan som rulleres årlig. Strategisk kompetanseplan og strategisk kompetanse styring er planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre enheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå enhetens definerte mål. Enheten har avsatt egne midler i budsjettet til kompetanseheving av ansatte og søker midler fra Fylkesmannen i tillegg. For 2015 utgjorde sistnevnte midler ca. kr.350 00 og for dette var 47 personer på kompetansehevende tiltak i 2015. Alt fra Eldreomsorgens ABC til masterstudier. 7.1.1 Satse på ledere Forholdene legges til rette for at ledere har videreutdanning i ledelse og annen relevant kompetanse i.h.t. plan. 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon Omsorgsenheten som en lærende organisasjon innehar et system som understøtter og styrker mulighetene for samarbeid på tvers i organisasjonen og dermed øker flyten av kunnskap og informasjon. Man må benytte seg av erfaringer for å utvikle nye strategiske arbeidssystemer/styringssystemer. 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner 7.1.4 Likestillingstiltak Omsorgsenheten har 42 % høyskoleutdannede, 51 % fagutdannede og 7 % ufaglærte og er i Risør som andre kommuner svært kvinnedominert. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Ledere og mellomledere Høgskole Fagarbeider Assistenter Etikk, Samhandlingskompetanse, Endringskompetanse, IKT og Økonomi. Lindrende behandling, Rehabilitering, Psykiatri, Rus, Helsetjenester for eldre, Forebygging og IKT. Samme som høyskole. Svært lav andel, men behov som øvrige. Andre
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 15 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Enheten er representert i rådmannens ledergruppe, sitter i koordinerende enhet, i BKE og samhandler ellers med fastleger, frivillige m.m. Tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier Enheten er representert i Koordinerende Enhet. Arbeid med videreutvikling av samhandlingshåndboka Sammen på tvers ble i 2015 knyttet til Helsedirektoratets arbeid for å øke tjenesteutøveres handlingskompetanse, tidlig innsats og bedre involvering av foreldre til utsatte barn og unge. Kommunen mottok etter søknad kr 100 000 i tilskudd til prosjektet Bedre Tverrfaglig Innsats og lokal tilpasning av BTI-modellen i 2015. Enhetsleder er medlem av Koordinerende Enhet (KE) som er styringsgruppe for prosjektet. BTI-arbeidet i 2015 besto av: Forankring av BTI-modellen i KE og blant ledere innen områdene helse/sosial og barnehage/skole/voksenopplæring Kartlegging av lokale styrker og svakheter i det tverrfaglige arbeidet med barn og unge Tydeliggjøring og videreutvikling av formelle strukturer, rutiner og arenaer for tverrfaglig arbeid. KE vedtok i desember 2015 å gå videre med BTI-modellen, og det ble innledet samarbeid med Kompetansesenter Rus Sør (KoRus) og Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging (RVTS). Det er søkt om nye prosjektmidler til videreføring av prosjektet i 2016. 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Enheten deltar interkommunalt innen velferdsteknologi, demens, lindrende behandling, pasientsikkerhet, aktiv omsorg, kommunal øyeblikkelig hjelp, vederlagsberegning, IKT forum, elektronisk meldingsutveksling, hygieneavtaler, praksissteder og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester. Samarbeidet med SSHF er også sentralt. 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor Samarbeider med flere lag, foreninger og enkeltpersoner. Trekker spesielt fram Røde Kors Besøkstjenesten. 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Siste medarbeiderundersøkelse ble gjennomført i 2012. 7.3.2 Enhetsleders kommentar Omsorgsenheten har hatt en positiv utvikling på sine undersøkelser siden vi satt dette i system 2008. Ny medarbeiderundersøkelse gjennomføres i 2016 etter en helt ny metode.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 16 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse Undersøkelsene presenteres i alle avdelinger. Fokusområdene legges inn i malen for medarbeidersamtalene slik at de ansatte forhåpentligvis ser at undersøkelsene får konsekvenser. Ny undersøkelsesmetode fra 2016 vil gi helt andre og nye muligheter for bedre oppfølging av dette. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering Fungerer godt i QM+ 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik Vernerunder og bruk av QM+ 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser Vernerunder og QM+
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 17 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ansvar Enhet Budsjett 2015 Regnskap hittil i år -14 Rev. budsjett 2014 Budsjett 2014 Regnskap 2013 51 Omsorg - Leder 2 435 000 1 379 575 2 419 000 2 274 000 978 462 52 Omsorg - avd hjemmetjenester 32 478 000 31 530 591 33 160 000 33 027 000 31 276 165 53 Omsorg - avd somatikk 23 924 000 23 648 475 23 623 000 23 625 000 23 408 131 54 Omsorg - avd demens 24 238 000 23 303 492 23 111 000 23 061 000 22 527 353 55 Omsorg - Psykisk helse og rehabilitering 11 961 000 11 692 402 11 765 000 11 434 000 10 786 907 5 Omsorg 95 036 000 91 554 534 94 078 000 93 421 000 88 977 017 Kostratall viser at Risør ligger lavt på ressursinnsatsen innen pleie og omsorg sammenlignet med resten av fylket og landet. Vi ligger lavest på netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over, lavest på netto driftsutgifter pr. innbygger 80 år og over og lavt på dekningsgrad heldøgnsomsorg 80 år og over. På bistandsbehov og tildelte timer/uker i hjemmetjenestene ligger kommunen høyere. Dette er også hovedårsaken til at kommunen totalt sett bruker lite på omsorgstjenestene og har et lavt antall heldøgnsplasser. Samlokalisering av tjenestene til Frydenborgsenteret har bidratt til et robust fagmiljø som pasientene profitterer på. Mye tyder imidlertid på at det vil bli svært krevende for enheten å møte de framtidige utfordringene med dagens ressurstilgang. Kompetanseutvikling og kompetansehevende tiltak har vært og vil fremover bli helt avgjørende for hvordan enheten vil kunne møte utfordringene i årene fremover.
Årsmelding - Enhet for omsorg 2015 side 18 9) Samlet vurdering av enhetens fremtidige utfordringer Hovedutfordringen til enheten er at det stadig skal leveres tjenester til flere brukere, som er sykere uten tilstrekkelig økning i ressursene: I 2002 hadde omsorgsenheten 140 årsverk og ca. 300 brukere I 2015 har omsorgsenheten 125 årsverk og ca. 500 brukere I 2002 hadde kommunen 92 institusjonsplasser I 2015 hadde kommunen 62 institusjonsplasser Sykehjemsdekningen/heldøgnsdekningen er på 10.92 %. Landssnittet er 13,39 %. Risør har fylkets høyeste andel eldre og får mer enn 50 % økning i aldersgruppen 67-79 år fram mot 2020. Deretter mer enn 50 % økning i gruppen 80+ fram mot 2030. Enheten opplever økt press på sine tjenester som følge av levekår, demografi og samhandlingsreformen. Pasientene blir flere, de er sykere og de er yngre. Utskrivningene fra sykehusene skjer stadig raskere og kommer til å øke i omfang. Kommunen får ansvar for stadig mer og oppgavene er mer komplekse og krever mer kompetanse. Dette gjelder også innen psykisk helse. Utviklingsplanen for SSHF 2030, hvor det signaliseres at ca. 23 000 liggedager overføres til kommunehelsetjenesten og at det forutsettes en reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner, bekrefter dette. Kostratall viser altså at omsorgsenheten driver effektivt. Godt organiserte hjemmetjenester har redusert og reduserer behovet for kostbare institusjonsplasser. Godt samarbeid med kommunens fastleger forsterker dette. Hele økningen i antall brukere de siste årene har kommet i hjemmetjenestene. Samlokaliseringseffekten av tjenestene til Frydenborgsenteret har vært stor. Det har bidratt til et robust fagmiljø og en fornuftig økonomi. Fokus på kompetanseheving av ansatte står sentralt og må stå sentralt i årene som kommer. Bemanningen på institusjon er 2 ansatte på hver åtterenhet pr. vakt. Hjemmetjenestene må videreutvikles og styrkes med bakgrunn i befolkningsutviklingen. For å redusere presset på sykehjemmet anbefales det også å styrke kapasiteten på dagtilbudet for hjemmeboende eldre. Dagtilbudet fikk nye lokaler i 2014 bl.a. med denne utvidelsesmuligheten i tankene. I tillegg bør psykisk helse og botilbudet til personer med psykiske lidelser styrkes i.h.t. HP/ØP. Etter at NAV samlokaliserte seg har psykisk helse fått mange nye brukere med rus og - LAR problematikk. Enheten er tungt inne i flere interkommunale prosjekter og dette blir sentralt også for 2015.