Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø

Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til prosessreglene? - Viktig rettspolitisk: avveining mellom nytten av sakenes rettsavklaring og sakskostnader Viktig for advokater og parter for å kunne vurdere forskjellige tvisteløsninger

13.2 Rettergangsskritt 13.2.1 Hvorfor/hvorfor ikke forlik Partenes ulike oppfatninger av hva en avgjørelse vil gå ut på Ulike oppfatninger om rettstilstanden Usikkerhet om sakens utfall Forholdet mellom sakskostnader mv og hva en sak forventes å innbringe *** Forutsetter i det følgende rasjonelle aktører (ikke kverulanter)

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell En potensiell saksøker vurderer å stevne en motpart for å få erstattet et tap. Se figur 13.1 Trinn 1: Saksøker velger å fremme en sak eller la være Trinn 2: Hvis sak fremmes, fatter domstolen en beslutning Forutsetninger: Tapende part må dekke sakskostnader Begge parter har korrekt informasjon om kravets størrelse og om sannsynlighet for at saksøker får medhold Partene velger det alternativ som gir størst forventet utfall (= sannsynlighet x beløp)

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) a Trinn 1 Ikke sak Trinn 2 Utfall Saksøker: 0 Saksøkt: 0 Stevning Saksøker Domstol Medhold Tap Saksøker: krav Saksøkt: (krav + sakskostnader) Saksøker: sakskostnader Saksøkt: 0 Figur 13.1 Partenes utfall med og uten sak, ikke forliksforhandlinger eller anke

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel Situasjonen for (den rasjonelle) Peder Ås: Tap for Peder Ås: 100 000 NOK Sannsynlighet for medhold ved å reise sak: 0,6 (60%) Sakskostnader for hver part 15 000 NOK Sakens forventede utfall: 0,6 x 100 000 = 60 000 Peder Ås forventede sakskostnader: 0,4 x 30 000 = 12 000 Tabell 7.1 Sakens forventede nettoverdi for Peder Ås Sakens forventede utfall 60 000 - Forventede sakskostnader 12 000 = Sakens forventede nettoverdi 48 000

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Talleksempel (forts.) Situasjonen for (den rasjonelle) Marte Kirkerud: Forventede sakskostnader: 0,6 X 30 000 = 18 000 Tabell 13.2 Marte Kirkeruds forventede tap Sakens forventede utfall 60 000 + Forventede sakskostnader 18 000 = Forventet tap 78 000

13.2.2 Grunnleggende adferdsmodell (forts.) Sak eller ikke? - Peder Ås reiser sak fordi sakens forventede nettoverdi er positiv (48 000) - Marte Kirkerud vil ikke godta kravet på 100 000 NOK fordi det forventede tap er lavere (78 000) - Forlik mulig ved et beløp mellom 48 000 og 78 000. (Forutsetter kostnadsfrie forhandlinger) - Forlik krever enighet om fordeling av samarbeidsoverskuddet (30 000). Forliksintervall 48000 78000 Kr.

13.2.3 Generaliseringer av grunnmodellen Modellen kan generaliseres ved å inkludere: partenes informasjon om regelverk og om faktum flere mulige utfall med tilhørende sannsynligheter (usikkerhet om hvilket beløp domstolen vil fastsette) regler om rettsgebyr forskjellige regler om hvem som skal bære sakskostnadene andre kostnader enn de rene sakskostnader usikkerhet om størrelsen av forskjellige kostnader beregning av forventede sakskostnader forskjellig holdning til risiko (annet enn risikonøytralitet)

Kap 14. LOVBRUDD Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning 14.1 Straffens formål Hevn Soning Uskadeliggjøring (innesperring) Informasjon om samfunnets normer Opplæring og behandling Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning,

14.2.Forbrytelse som rasjonell adferd Hovedformål med avsnittet Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses 14.2.1 Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) Spesialtilfeller: Normfri rasjonell adferd (konstante normer) Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) Viktig å skille mellom: Individuelle normer Sosiale normer Rettsnormer

14.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet Individuelle normer uten betydning for adferd Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14.2.3 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) Lovbrudd avhenger av den enkeltes valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Behov Mulighetsområde for handlinger Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater

14.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet Forventet gevinst verdi x sannsynlighet Forventet straff (eller annen sanksjon) straffens strenghet x sannsynlighet for straff Forventede kostnader ved å begå lovbrudd Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor, ) Psykiske (dårlig samvittighet?) Individuelle normer

14.3.1 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet 14.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd G: gevinst ved lovbruddet (kr.) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet V = (1 - P)G PT Lovbruddet begås hvis V > 0 Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi Penger som måleenhet Pengeekvivalenter 14.3.2.2 To tolkninger av modellen Bokstavelig Grunnlag for empiriske studier Illustrasjon

15 Miljørett 15.1 Norsk forurensningsrett Rådighetsfordeling Rådighetsbeskyttelse Adgang til å omsette miljørådigheter 15.2 Problem- og målanalyse 15.2.1 Forurensningsproblemet Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet Ekstraheringstjenester Rekreasjonstjenester Renovasjonstjenester 15.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader Modell: Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Figur 15.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp (for to eller flere parter) Kostnader Totale kostnader Skadekostnader Rensekostnader Mengde utslipp Marginale kostnader t Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader U* U1 Mengde utslipp

15.2 Problem- og målanalyse (forts) 15.2.4 Informasjonsbehov Verdsettelse av skader og ulemper Materielle skader Helseskader Langsiktige miljøskader Beregning av rensekostnader Metoder NKA Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene..

15.3 Virkemiddelanalyse 15.3.1 Realisering av ønsket forurensning Lovgivning private løsninger Privatrett miljøavgifter Forvaltning Utslippstillatelser ( cap and trade ) Domstoler Tålegrense Fredning Sammenligning av virkemidler Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) Fordeling

15.3 Virkemiddelanalyse (forts.) 15.3.1 Lovgivning 15.3.2.1 Private løsninger Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK 15.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll Plassering av rådighet Beskyttelse av rådighet Tålegrenseansvar Miljøavgifter Pigou 15.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser 15.3.4 Dømmende virksomhet Tålegrense (figur 9.4)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader K 1 S h t K h U* U h U 1 Mengde utslipp Figur 15.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader c d U* a b U 1 Mengde utslipp Figur 15.3 Partenes fordel av en avtale: skravert område abcd: totale skadekostgnader av utslipp mellom U* og U1 abd: totale rensekostnader ved å redusere utslipp fra U1 til U*

Kostnader Skadekostnader Totale kostnader Tålegrense Rensekostnader Mengde utslipp Figur 15.4 Tålegrense ved optimale utslipp Fete kurver: forurenserens kostnader ved tålegrense med erstatning

15.3.5 Sammenligning av virkemidler 15.3.5.1 Effektivitetsvirkninger 15.3.5.2 Fordelingsvirkninger Figur 15.5 RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

Marginale kostnader Marginale rensekostnader Marginale skadekostnader ESB SK SK U* RK U 1 Mengde utslipp Figur 15.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler