SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013

Transkript

1 SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013 Generelt om oppgaven. Oppgaven bruker analytiske begreper og tar opp problemstillinger som kandidatene møter flere steder i kurset/læreboken (del I, II, III og VI). 1 Spørsmål 1 3 burde være helt kurante og kunne gis raske og kontante svar. Oppgave 4, og særlig oppgave 5, oppfordrer kandidatene til å tenke rundt modellforutsetninger og å trekke på innsikter på tvers av kapitler i læreboken. Oppgaven stiller konkrete spørsmål. Besvarelsene bør derfor forholde seg forpliktende til figuren. Lengre teoretiske utlegninger bør unngås, men det kan på noen punkter være fruktbart å sette svarene i en mer overordnet perspektiv. Det gis noen eksempler på dette nedenfor. Som alltid gjelder at kandidatene kan bruke forskjellig terminologi, vise til ulike definisjoner av samme begrep eller ulike versjoner av bakenforliggene teori osv. Det avgjørende må være meningsinnholdet, og at dette kommuniseres klart. Spørsmål 1. Arealet under kurven (integralet av funksjonen mfsk B ) er totalkostnaden for B ved utslippsnivået f. Kostnaden kan være uttrykt i nominelle termer (for eksempel kroner) eller i enheter av et annet gode (dette er det ikke tatt stilling til i oppgaven). Alternativt kan arealet tolkes som øvre grense for hvor mye B er villig til å oppgi for å eliminere forurensningen. Svaret må skilles skarpt fra avstanden fra abscisseaksen til mfsk B i punktet f, som er kostnaden ved ytterligere én (marginal) økning i f fra f. Spørsmål 2. Det kan gis flere ekvivalente formuleringer av begrepet Pareto-effektivitet (PE). Begrepet defineres i relasjon til et sosialt system (et sett av fysisk og institusjonelt mulige tilstander og et sett aktører som kan rangere alternative tilstander). En hensiktsmessig definisjon gis i to trinn: 1 Erling Eide & Endre Stavang, Rettsøkonomi. Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 2008.

2 (i) definer først begrepet Pareto-forbedring (PF). En PF betegner overgang fra en tilstand til en annen tilstand i systemet som er slik at den nye tilstanden i henhold til alle aktører er bedre enn utgangstilstanden. (ii) definer så settet av PE- tilstander som de tilstandene i det sosiale systemet hvorfra det ikke kan foretas PFer. I figuren er settet av mulige tilstander (ikke-negative) forurensningsnivåer som gitt ved abscisseaksen (tilsvarer mengden f f 0 ). Kun én tilstand er PE, nemlig punktet definert ved at kurvene muv A og mfsk B skjærer hverandre: marginal utslippsverdi (marginal rensekostnad) må være lik marginal forurensningsskade. La dette forurensningsnivået være betegnet f PE (settet av PE tilstander er dermed gitt ved f PE ). For å demonstere at dette er løsningen, vises at det er rom for PFer i ethvert annet punkt langs abscisse-aksen. Anta for eksempel at f f. I dette punktet er marginal forurensningsskade høyere en marginal rensekostnad (marginal utslippsverdi). Følgelig vil rensing av én (marginal) enhet fra f (bevegelse i retning av f PE ) netto frigjøre ressurser tilsvarende avstanden mellom kurvene. Ressursene kan fordeles mellom A og B slik at en PF oppnås. Resonnementet kan gjentas i ethvert punkt til høyre for f PE, dvs. ingen kandidater til PE kan ligge i denne regionen. Tilsvarende finner vi at en PF kan foretas fra enhver f f PE : fordi skaden på marginen er mindre kostbar enn verdien av utslipp, vil økt utslipp netto frigjøre ressurser som muliggjør PF (bevegelse mot f PE ). Det finnes mange mulige PF er (et kontinuum!) fra punkter som ikke er PE (stikkord: fordeling). Noen kandidater vil kanskje gi en definisjon av PE som tilstander hvorfra ingen kan få det bedre uten at andre får det værre e.l. Definisjonen er korrekt, men er kanskje ikke like instruktiv i det foreliggende tilfellet. Det avgjørende må likevel være at kandidatene demonsterer betydningen av den valgte definisjonen i figuren. Et svar som bare postulerer løsningen til skjæringspunktet er ikke fullstendig (jfr. oppgavens forumulering [f]orklar ).

3 En mulig karakteristikk er at PE-nivået maksimerer verdsettelse ( uv A ) minus forurensnings- skade ( fsk B ). En slik formulering (nivåtall) er eventuelt mest naturlig i forbindelse med oppgave 5 (se nedenfor). Spørsmål 3. Ved tillatt forurensning vil A i utgangspunktet slippe ut inntil marginal utslippsverdi er lik 0, dvs. til punktet der muv A skjærer abscisseaksen. Betegn dette punktet f. Punktet maksimerer isolert sett total utslippsverdi for A, og er derfor svaret på spørsmål 3a. Punktet er imidlertid ikke PE (jfr. spørsmål 2). Det er derfor rom for gjensidig fordelaktige avtaler mellom A og B. Det er rimelig å tolke oppgaven 3b s forutsetning om fravær av transaksjonskostnader som å implisere at partene vil inngå en avtale der alle muligheter for gjensidig fordelaktige transaksjoner er uttømt, dvs. at de inngår en avtale som medfører et Pareto-effektivt omfang av forurensningen. A vil i en slik avtale forplikte seg til å rense fra f til f PE. For at avtalen skal være en PF, må A kompenseres med minst rensekostnadene, arealet under muv A fra f til f PE. B kan kompensere A med opptil arealet under mfsk B fra f til f PE. En kontraktspris (overføring fra B til A) som i størrelse ligger mellom de to arealene vil fordele overskuddet på en måte som medfører en PF, dvs. oppfylle betingelser for en frivillig kontraktsinngåelse. Det er fint om kandidatene får frem at begge partene har incentiv til å ta kontakt for kontrakts- inngåelse. (Hvis partene forhandler seg frem til en pris som deler overskuddet i kontrakten likt, vil de ha nøyaktig like sterke incentiver til å innlede forhandlinger.) Forurensningsproblemet løses som illustrert ved bruk av kontraktsmekanismen. Dette eksemplifiserer bruk av det såkalte Coase-teoremet til løsning av et mer generelt problem (stikkord: eksternaliteter), omtalt flere steder i læreboken: Ved fravær av transaksjonskostnader er bruken av en ressurs i likevekt uavhengig av den initiale fordelingen av rettslig rådighet. (Initialfordelingen har imidlertid betydning for fordelingen av inntekt, se om spørsmål 5 nedenfor).

4 Tilleggsbemerkning til spørsmål 3b: Fordi As marginale rensekostnader er null ved tilstrekkelig høye verdier av f, kan A gitt forutsetningene i 3b investere (eller true med å investere) i et større utslippsnivå enn f for å skaffe seg et større kontraktsoverskudd. Denne typen strategisk adferd reiser en rekke spørsmål som ikke studeres i kurset, og som det derfor ikke ikke bør brukes mye plass på i en besvarelse. Men det er fint om problemstillingen nevnes. 2 Spørsmål 4. Dersom en vid krets av aktører rammes av forurensningen, er det grunn til å stille spørsmål ved forutsetningen i 3b om fravær av transaksjonskostnader. Det kan være ressurskrevende å identifisere aktørene (partene i en potensiell kontrakt); å få enighet om fordelingen av overskuddet i kontrakten; og å formulere og å få gjennomført kontrakten mv. Partenes kostnader ved forurensning er dessuten typisk privat informasjon, og freeriderproblematikk m.v. kan gjøre seg gjeldende. Betegnelsen transaksjonskostnader dekker mange ulikeartede fenomener. Selv om dette er et viktig underliggende tema i mange sammenhenger i boken, kan det ikke forventes mer enn stikkordmessige betraktninger. De bør imidlertid lede opp til at kandidatene stiller spørsmål ved relevansen av kontraktsmekanismen i en slik situasjon. Problemstillingen motiverer overgangen til spørsmål 5. Spørsmål 5. Kandidatene bør først definere hva som ligger i full erstatning. For et gitt utslippsnivå (for eksempel f ) er full erstatning lik arealet under kurven utslippet, se spørsmål 1. mfsk B opp til At A må betale full erstatning for ethvert utslipp tilsvarer objektivt erstatingsansvar. 3 Under denne forutsetningen vil A velge utslippet gjort ovenfor. f PE. Dette følger av marginalbetraktninger som 2 Problemstillingen kunne vært unngått ved å la kurven for marginal utslippsverdi skjære abscisse-aksen i f. En slik formlering er ikke brukt i læreboken eller i undervisningen, og er ikke brukt i oppgaven fordi den kan skape forvirring i en eksamenssituasjon. 3 Erstatningsrett drøftes i lærebokens del III og VI. I del III studeres det som kan kalles probabilistiske eksternaliter, mens i del VI studeres miljøerstatningsrett.

5 Enkelte kandidater vil kunne sette opp kurver på absolutt nivå (henholdsvis uv A og fsk B ) og vise løsningen som bunnpunktet i kurven som summerer disse ( f PE arg min uv A f fsk B f ), se figur Dette er OK, om enn ikke nødvendig. f Ved eierbeskyttelse av Bs rett til rent vann er i utgangspunktet f 0. 5 Ved tillatt forurensning, men objektivt ansvar for skade er f f PE. Siden B gis full erstatning ved overgangen fra f 0 til f f PE, skulle B isolert sett være indifferent mellom de to situasjonene (jfr spørsmål 1). I utgangspunktet kan en derfor si at de to rådighetsbeskyttelsene er ekivalente. Det er likevel klart at ved fravær av (eller lave) transaksjonskostnader, vil B ved eierbeskyttelse gjennom kontraktsmekanismer som drøftet i spørsmål 3 (se også 4) sikre seg andel av et overskudd i en overgang fra f 0 til f f PE. Til sammenligning tilsvarer objektivt erstatningsansvar den dårligste kontrakten B kunne være villig til å inngå. Følgelig vil B foretrekke eierbeskyttelse av sin rådighet over elven fremfor erstatningsansvar. Det er mulig å gå videre i problemstillingen ved å omtale domstolkostnader m.v., men det kan ikke være nødvendig for et fullgodt svar. Oslo, 18. april 2013 Gunnar Nordén 4 Ved passende omdefinering av kurver er de relvante henvisningene til del III figur 12.1 og avsnitt Ad eierbeskyttelse, se særlig lærebokens kapittel 11 ( En rådighet som er beskyttet som en eierrett, kan ikke overføres til andre uten på de betingelser eieren selv måtte bestemme. Eieren har en fullstendig og uavkortet rett til å beholde den eller overføre den. Eierbeskyttelse innebærer at staten vil intervenere for å hindre ufrivillige overføringer fra den som har rådigheten [...]. Og dessuten vil traffelovens regler være utformet slik at de er egnet til å avskrekke potensielle krenkere fra å tilegne seg rådighet uten rådighetsinnehavers samtykke. (S ) (Tilsvarende betraktinger kan gjøres med hensyn til tillatt forurensning som brukt ovenfor.)