Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
|
|
- Signe Finstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori (Endringer i rettigheter og plikter gir skift i tilbuds- og etterspørselskurver med eventuelle konsekvenser for effektivitet og fordeling) (c) Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori og nytte-kostnadsanalyse (Hvilke rettsregler bidrar til effektiv ressursbruk (ikke-sløsing) og ønsket fordeling?)
2 2. Markedsteori 2.1 Etterspørsel, tilbud og marked 2.2 Betalingsvillighet og etterspørsel - Betalingsvillighet: Det (maksimale) beløp et individ er villig til å betale for et gode. - Marginal betalingsvillighet (MBV): Det beløp et individ er villig til å betale for en ekstra enhet av et gode. - Etterspørselskurve for et individ: Viser hvor mye individet ønsker av et gode til alternative priser. - Skift i etterspørselskurven p.g.a. endringer i - individets behov - individets inntekt - pris på andre goder
3 Individuell marginal betalingsvillighet og etterspørsel for et gode Marginal betalingsvillighet, pris P2 MBV1 er den marginale betalingsvillighet for enheten etter m1 M2 er den ønskede mengde for prisen P2 MBV1 m2 * m1 Mengde Markedets etterspørsel: summen av de individuelle etterspurte mengder
4 2.3. Produksjon og tilbud Produsentens kostnader Avhenger av Produksjonsteknikk Priser på produksjonsfaktorer Produsert mengde Faste kostnader: kostnader som ikke variere i den periode som analyseres Variable kostnader: øvrige kostnader Grensekostnader: Økning i variable kostnader ved å øke produksjonen med én enhet
5 2.4 Produksjon og tilbud (forts) Produsentens inntekt og fortjeneste Bruttoinntekt (=salgsinntekt) Grenseinntekt: Økning i bruttoinntekt ved salg av én enhet til (=pris under fullkommen konk.) Fortjeneste (= profitt) = bruttoinntekt totale kostnader Produsentens tilbud ved gitte priser og gitt teknikk Forutsetninger: Målsetning: størst mulig fortjeneste Produktpris: konstant Kostnadskurve: gitt og typisk
6 Bestemmelse av optimal mengde (som gir maksimal fortjeneste) GRK Pris Pris GRK Optimal mengde Mengde
7 Produsentens tilbudskurve GRK Pris Tilbudskurve GRK Pris GVK Optimal mengde Mengde
8 Produksjon med positiv fortjeneste GRK, GTK, GVK, Pris GTK Tilbudskurve P1 P2 A B GVK GRK Optimal mengde Mengde Prisen må være høyere enn P2 for at fortjenesten skal bli positiv Markedets tilbud er lik summen av produsentenes tilbud
9 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt Forutsetninger Om etterspørselskurven Etterspørrerne har en stabil behovsstrukur Etterspørrerne har konstante inntekter Etterspørrerne oppfatter prisene på andre goder som gitte Bestanden av etterspørrere er konstant Om tilbudskurven Produksjonsteknikken hos produsentene er konstant Prisene på produksjonsfaktorene er konstant Bestanden av bedrifter er konstant Bedriftenes produksjonsutstyr er konstant
10 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) Forutsetninger (forts.) Om markedet Atomistisk marked Homogent marked Kontraktsfrihet Bonafide-transaksjoner Full informasjon Ingen transaksjonskostnader Momentan tilpasning Indifferensens lov: Alle handler til samme pris
11 2.5 Modell for et fullkomment marked: kort sikt (forts.) Bestemmelse av likevektspris og omsatt mengde Pris, GRK, GVK GRK GVK Pris E T P1 Produsent m1 M1 Marked Mengde
12 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Nye forutsetninger Potensielle produsenter har full og kostnadsfri tilgang til kunnskaper om relevante produksjonsprosesser Potensielle produsenter har kostnadsfri adgang til å produsere ethvert gode Konsekvens 1: Nye produsenter vil gi et positivt skift i tilbudskurven slik at fortjenesten elimineres Konsekvens 2: Prosessen leder til produksjonseffektivitet: Produksjonen skjer til de lavest mulige kostnader
13 2.5.3 Modell for et fullkomment marked: lang sikt Pris, GRK, GVK GTK P1 GRK GVK Pris E L1 T1 T2 P2 L2 Produsent m2 m1 M1 Marked M2 Mengde
14 2.5.4 Ressursoverføring under frikonkurranse Begrepsbruk her: Fullkommen konkurranse: for ett marked Frikonkurranse: fullkommen konkurranse på alle markeder Ressurser overføres til sektorer der produksjonen gir positiv fortjeneste Konkurransen eliminerer fortjenesten Konsekvens: Allokeringseffektivitet: Ressursoverføringen mellom sektorer har gitt en sammensetning av produksjonen som er i overensstemmelse med etterspørrernes samlede ønsker
15 2.5.5 Prisene som informasjonssystem Prisregulering forstyrrer prissignalene Mulige begrunnelser for inngrep i prisdannelsen Manglende mulighet eller evne til å organisere markeder i overensstemmelse med modellen Høye transaksjonskostnader (som kan føre til bl.a. eksterne virkninger ) Misnøye med frikonkurransens inntektsfordeling Gjøre ressurser tilgjengelig for produksjon av kollektive goder
16 2.6 Markedsøkonomi eller kvantumsrasjonering Markedssvikt (sviktende forutsetninger) Markeder kan skape eksterne virkninger (pga TK) Ønskelige kollektive goder blir ikke produsert (pga TK) Monopoldannelser med for lav produksjon og for høye priser Styringssvikt Manglende incentiver Ineffektiv produksjon Ikke produksjon i overensstemmelse med folks ønsker
17 3 Velferdsteori 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder Paretoeffektivitet En situasjon er Pareto-effektiv hvis det ikke er mulig å gjøre nytten for ett individ bedre uten at det går ut over noen Velferdsteoriens 1. fundamentalteorem Frikonkurransemodellens likevektsløsning er Pareto-effektiv Velferdsteoriens 2. fundamentalteorem Hvis inntekt kan omfordeles kostnadsfritt, kan en hvilken som helst Pareto-effektiv løsning oppnås ved frikonkurranse (d.v.s fullkommen konkurranse på alle markeder)
18 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) Hovedproblem med 2. fundamentalteorem: Bygger på den forutsetning at overføringene ikke skal føre til vridning av prisforholdene slik at det blir sendt gale signaler mellom etterspørrere og tilbydere Økonomisk-politiske (rettspolitiske) problemstilinger Kan virkeligheten organiseres som en frikonkurranseøkonomi? Nei, ikke fullt ut Kan den fordeling som realiseres aksepteres? Nei Kan inntektsoverføringer gi en akseptabel fordeling? Diskutabelt
19 3.1 Effektiv ressursbruk og fordeling av goder (forts.) Hvorfor frikonkurransemodellen? Gir kanskje et tilnærmet riktig bilde av virkeligheten Gir en oppskrift på hvordan Pareto-effektivitet kan oppnås (I beste fall tilnærmet i praksis) Så vidt enkel at konklusjoner kan utledes Alternative modeller har også svakheter Uten modeller, ingen holdbare konklusjoner
20 3.2 Hindringer for SE Eksterne virkninger Definisjon: Fordeler og ulemper ved økonomisk virksomhet (produksjon og konsum) som de enkelte aktører ikke har noe incentiv til å ta hensyn til i sin adferd eller når de inngår avtaler. Eks: - Bilbrukere neglisjerer støy og forurensning. - Utslipp i elver og vann. Regler for begrensning av negative eksterne virkninger: Grannelova av 16. juni 1961 nr. 15 Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6 Årsaker til eksterne virkninger: fravær av veldefinert, privat råderett høye transaksjonskostnader
21 3.2. Andre hindringer for SE (forts.) Informasjonsproblemer Monopol Konkurransehindringer Kollektive goder. Karakterisert ved at de er tilgjengelige for alle umulig å utstykke og fordele til enkeltindivider den enes bruk reduserer ikke andres nytte av godet Eksempler: fyrtårn, radio, TV, forsvar, gatelys, fortau,. Problemet: Høye TK medfører at frivillige avtaler ikke blir inngått Alternativ: staten tilbyr godet, og kostnadene dekkes ved skatter.
22 3.3 Samfunnsøkonomisk overskudd Det samfunnsøkonomiske overskudd er lik differansen mellom betalingsvillighet og samfunnsøkonomiske kostnader summert over alle omsatte enheter Konsumentoverskuddet er lik differansen mellom betalingsvillighet og pris, summert over alle omsatte enheter Produsentoverskuddet er lik differansen mellom pris og grensekostnader, summert over alle omsatte enheter.
23 3.4 Samfunnsøkonomisk overskudd (forts.) Fullkommen konkurranse: likevektsløsningen gir den produksjon som gjør det samfunnsøkonomiske overskudd størst mulig. Sammenfall mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk effektivitet. Dødvektstap: ABC
24 3.5 Kaldor-Hicks-kriteriet og potensielle Pareto-forbedringer Kaldor-Hicks-kriteriet: Tiltak som skaper store nok verdier på vinnernes hender til at taperne kan bli kompensert, skal gjennomføres Potensielle Pareto-forbedringer: Kaldor-Hicks-tiltak uten kompensasjon til taperne. Begrunnelser for å anvende KH-kriteriet: (i) Utjevning av fordeler og ulemper i løpet av livet (ii) Kompensasjonsordninger for ressurskrevende (iii) Generelle utjevningstiltak bøter på ulikhet.
25 3.6 Nytte-kostnadsanalyse (NKA) NKA er praktisk anvendelse av Kaldor-Hicks-kriteriet Omfattende konsekvensanalyse Nytte-kostnadsanalyse består i: (i) en systematisk oppstilling av virkninger av en beslutning eller et vedtak, og (ii) en vurdering av virkningene av vedtaket, der penger så langt som mulig benyttes som felles måleenhet. Trinn 1. Definisjon av prosjektet Trinn 2. Opplisting av virkninger Trinn 3. Hvilke virkninger er økonomisk relevante Trinn 4. Fysisk kvantifisering av virkninger Trinn 5. Evaluering av virkninger i penger (betalingsvillighet) Trinn 6. Diskontering av årlige resultater Trinn 7. Benytte nåverdikriteriet Trinn 8. Sensitivitetsanalyser
26 Utredningsinstruksen 3.6 NKA (forts.) (Kgl. res , rev. Kgl. res ) Formål: Sikre god forståelse av og styring med offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak Pålegg: Utredning av de økonomiske, administrative samt andre vesentlige konsekvenser for det offentlige og for private Virkeområde: Offentlige utredninger, forskrifter, reformer og tiltak samt St.meld. og St.prp. Gjelder: Utredningsarbeid som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer
27 3.6 NKA (forts.) Konsekvensanalysene skal så langt som mulig tallfeste konsekvensene omtale den samlede effekt av tiltak m.v. inneholde i nødvendig utstrekning grundige og realistiske samfunnsøkonomiske analyser ved vesentlig usikkerhet inneholde maksimumsog minimumsalternativer for nytte/kostnader omfatte vurderinger av hvordan virkningene antas å avhenge av de usikre faktorene omfatte utredning av andre vesentlige konsekvenser (miljø, distrikter, helse, likestilling, menneskerettigheter)
28 3.6 NKA (forts.) Eksempler på rudimentær NKA i rettsanvendelsen Proporsjonalitetsprinsippet EMK, Vedlegg 1 Culpa Skjønnsmomenter og avveining i overensstemmelse med NKA? (Eide/Stavang: Rettsøkonomi (2008), avsnitt 12.4 Grannelova 2 og 3 Peker i retning av bruk av NKA
29 4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig! Hvis TK = 0, vil FKM gi Pareto-effektivitet uansett rådighetsfordeling Hvis TK > 0 (jfr. eksterne virkninger),vil en del i og for seg ønskelige avtaler ikke bli inngått
30 Talleksempel 4.1 Det positive Coase-teorem Kornbonde og kjøttprodusent på prærien I mangel av gjerde påføres kornåkrene skade ($100) av oksene Eventuelle gjerdekostnader For kornbonden: $50 For kjøttprodusenten: $65 Tradisjonell jus Ikke-ansvar for kjøttprodusent (kjøttprodusentrett) Kornbonden vil sette opp gjerde (sparer =50) Absolutt ansvar for kjøttprodusent (kornbonderett) Kjøttprodusenten vil sette opp gjerde (sparer =35)
31 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) Coase Hvis TK=0, vil kornbonden sette opp gjerde under begge ansvarsregler (ansvarsregelen irrelevant mht effektivitet) Resultatet er Kaldor-Hicks-effektivt (størst felles fordel) Under kornbonderett vil rasjonelle parter finne frem til en fordeling av samarbeidsoverskuddet: 65-50=15 Resultatet er Pareto-effektivt: frivillig avtale Høyere gjerdekostnader enn skade Kjøttprodusentrett: Kornbonden vil ikke sette opp gjerde Kornbonderett: Hvis TK=0, vil kjøttprodusenten betale erstatning Gjerde vil ikke bli satt opp uansett ansvarsregel
32 4.1 Det positive Coase-teorem (forts.) Coase-teoremet (sterk versjon): Hvis rettigheter er veldefinerte og TK er null, vil partene, uansett rettslig fordeling av rådigheter, gjennom samarbeid frembringe et Pareto-effektivt resultat Det rettsøkonomiske problem: Hvilken ansvarsregel er best, d.v.s. effektiv? (Ex ante perspektiv) Det tradisjonelle juridiske (dogmatiske problem): Hvordan skal en konflikt løses? (Ex post perspektiv)
33 4.2 Coase-teoremets (ir)relevans TK>0 TK=0 er et urealistisk spesialtilfelle (Coase enig!) Strategisk adferd (forhaling av forhandl.) Forskusling av samarbeidsoverskudd, men samme ressursbruk for øvrig (det Kaldor-Hicks-effektive resultat) Trusler Kan påvirke fordelingen av samarbeidsoverskuddet, men ikke ressursbruken Lang sikt (Som for kort sikt) Rettighetshavervirkningen Initial rådighetsfordeling kan påvirke verdsettelsen av rådighetene og dermed utgangspunktet for forhandlinger
34 4.3 De normative Coase-teoremene TKs betydning - TK forhindrer avtaler Coase-teoremet (svak versjon): Hvis TK er så høye at de forhindrer forhandlinger, vil ressursutnyttelsen bli Paretoeffektiv kun hvis den initiale rettslige allokeringen av rådigheter initialt er lik den som forhandlinger uten TK ville ha ledet til Normative teoremer Det betingede, normative Coase-teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene utformes slik at de reduserer eller helst fjerner hindringer for private avtaler. - Kontraktsrettsregler, standardkontrakter, bevillinger,
35 4.3.2 Normative utsagn (forts) Rettsreglene bør utformes slik at de minimaliserer ulempene ved at private avtaler ikke blir inngått Teorem: Hvis man ønsker effektivitet, bør rettsreglene fordele rettigheter til den/dem som verdsetter dem høyest. Begrepsbruk: Effektivitet med og uten TK *
36 4.3 Tre lovgivninngsstrategier for mer effektiv ressursbruk Innføre rettsregler som bidrar til lavere TK slik at ønskede avtaler blir inngått Jfr. det betingede, normative Coase-teorem Innføre reguleringer (f. eks. utslippskvoter) La problemet ligge Effektivt i VID FORSTAND
37 4.4 Konsekvenser (?) av høye TK Offentlig virksomhet (politi i stedet for borgervern) Foretak (arbeidsordre i stedet for en serie med kostbare avtaleinngåelser) Deler av lovgivningen (miljøvern, fangstkvoter) Arbeidsløshet (manglende informasjon om ledige jobber og ledig arbeidskraft) Etc.
38 Oppsummering kap.2-4 Frikonkurranseteorien er med alle sine svakheter et fruktbart verktøy for analyse av virkninger av endringer i rettigheter og plikter Velferdsteorien gir et ankerfeste for vurdering av rettsreglers godhet Coase-teoremene viser betydningen av transaksjonskostnader for forståelse av rettsregler og for studier av deres virkninger
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, JUS4121 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler Samfunnets påvirkning på retten (b) Virkninger av rettsregler Rettens påvirkning på samfunnet
DetaljerProfessor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling. 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema
Professor Erling Eide Rettsøkonomi, 4. avdeling 1. Innledning: Rettsøkonomiens hovedtema (a) Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler Teori: (i) Adferdsteori (rasjonelle aktører) (ii) Markedsteori
Detaljer4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet. 4.1 Transaksjonskostnader (TK)
4. Transaksjonskostnader og Coaseteoremet 4.1 Transaksjonskostnader (TK) Søkekostnader Forhandlingskostnader Kontrollkostnader Ronald H. Coase: Frikonkurransemodellen (FKM) er ufullstendig TK er viktig!
DetaljerRettsøkonomi I, JUS4121
Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil
DetaljerRettsøkonomi I, JUS4121
Rettsøkonomi I, JUS4121 Høsten 2017 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil
DetaljerRettsøkonomi I, JUS4121
Rettsøkonomi I, JUS4121 Våren 2018 Professor Jukka Mähönen Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs nettsider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen til foreleser vil
DetaljerEnkel markeds- og velferdsteori Anvendelse av enkel markeds- og velferdsteori ved vurdering av reelle hensyn i rettspolitikk og rettsanvendelse.
Eksamen i offentlig rett grunnfag våren 2000 Rettsøkonomi Sensorveiledning Oppgave: Fordeler og ulemper ved skatter og avgifter 1. Læringskrav og oppgaver Ifølge læringskravene for rettsøkonomi kreves
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet kan kompensere
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerHva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet?
Effektivitet og fordeling Når et land fjerner handelshindre er det noe som tjener og noen som taper på endringene i markedene. Hvordan kan vi vite om det er en samlet gevinst slik at vinnerne i prinsippet
DetaljerKonsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd
Økonomisk Institutt, oktober 006 Robert G. Hansen, rom 107 Oppsummering av forelesningen 03.10 Hovedtema: Konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd (S & W kapittel 6 og 10 i
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2017 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerEcon1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2007 Forelesningsnotater Hilde Bojer 12. september 2007 1 Effektivitet og marked Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerProf. emer. Erling Eide
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 18.1.2017 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html eller Ressursside
DetaljerDel 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?
Detaljer5 Tingsrettslige emner
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd 5 Tingsrettslige emner 5.1 Eierretter, reguleringer og effektivitet Eierrett: Håndhevbar rett til å foreta visse handlinger relatert til ting eller immaterielle goder
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Vår 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar innholdet
DetaljerOrientering om rettsøkonomi, 4. avd PPP på semestersiden for JUS4121. Ytterligere opplysninger:
Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 14.1.2014 PPP på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Rettsøkonomiens hovedemner (a)
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater
Econ1220 Høsten 2006 Forelesningsnotater Hilde Bojer 18. september 2006 1 29 august: Effektivitet Viktige begrep Paretoforbedring Paretooptimum = Paretoeffektivitet Effektivitet i produksjonen Effektivitet
DetaljerRettsøkonomi I - JUS år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver
Rettsøkonomi I - JUS4121-4. år v.1 Høst 2018 Kursoppgaver Program for alle kurs Enkelte justeringer av programmet kan bli foretatt i løpet av kursperioden. FØRSTE DOBBELTTIME Kursoppgave 1 (a) Forklar
DetaljerVår JUS sensorveiledning
Vår 2018 - JUS4121 - sensorveiledning Sensorveiledning for eksamen i JUS4121 våren 2018 Oppgave: Drøft hvordan offentlig myndighet på området for vern mot forurensning bør utøves. Belys også privatrettens
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi. 12 Skatt 13 Sivilprosess
Erling Eide Rettsøkonomi 12 Skatt 13 Sivilprosess Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve T: Tilbudskurve C: Likevektsløsning
DetaljerDel 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?
DetaljerDel 4 Kap. 11 Kontraktsrett
Del 4 Kap. 11 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger Kontraktsrettsreglenes virkninger Hvilke regler bør gjelde for å nå ønskede mål Begrunnelser (og evt. forklaringer) på kontraktsrettsregler Hovedspørsmål:
DetaljerOppgaven berører sentrale emner innenfor rettsøkonomi som studentene etter læringskravene forutsettes å ha god forståelse for.
Forklar innholdet i Coase-teoremene. Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer av transaksjonskostnader og hvilken betydning disse kan ha for eventuell inngåelse av avtaler. Bruk gjerne eksempler
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.
Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter
DetaljerErling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk
DetaljerDel 2 Tingsrett og beslektede emner. Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål:
Del 2 Tingsrett og beslektede emner Rettsøkonomiens tre hovedspørsmål: Hvordan virker rettsreglene? Hvordan bør de være (for eksempel for å oppnå effektivitet)? Hvorfor er reglene blitt som de er blitt?
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi. 14 Lovbrudd 15 Miljø
Erling Eide Rettsøkonomi 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap 14. lovbrudd Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk
DetaljerSeminaroppgavesett 3
Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad
DetaljerEcon1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon
Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 22 november Oversikt og repetisjon Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer 23. november 2011 Om emnet econ1220 Effektvitet Velferdsteoremene Offentlige inngrep
DetaljerVi starter med et lite kontroversielt krav til fornuftig disponering og organisering av økonomien:
Leseveiledning til 22.09.14 Tema: Effektivitet Læreboka kap.7 og 9 Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Det vi produserer bør produseres med minst mulig bruk av ressurser (kostnadseffektivitet)
DetaljerLøsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
DetaljerMarkedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?
Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva
DetaljerNå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En
DetaljerEksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830)
Eksamensoppgaver i rettsøkonomi valgfag (VALRETØK) og rettsøkonomi valgemne (JUR5830) Høsten 1999 Forklar innholdet i Coase-teoremene (Coase-teoremet). Gjør i den forbindelse rede for forskjellige typer
DetaljerSensorveiledning til eksamen i ECON ordinær eksamen
ensorveiledning til eksamen i ECON 0 7.05.003 ordinær eksamen Oppgave (vekt 40%) (a) Det er rimelig å tenke seg en negativ samvariasjon mellom økonomisk aktivitet (dvs. produksjon av forbruksgoder) og
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
DetaljerEksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima
Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the
DetaljerRettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon
Erling Eide Rettsøkonomiske analyser av forslaget til ny sjøtransportkonvensjon Innlegg under seminar om Nye ansvarsregler for lasteskader. UNCITRALs forslag til ny konvensjon om stykkgodstransport, Sundvollen
DetaljerFakultetsoppgave i Rettsøkonomi I
Fakultetsoppgave i Rettsøkonomi I Vår 2017 Gjennomgang 6.4.2017 Jukka Mähönen Generell Oppgave 1-4 stiller presise spørsmål, som bør besvares direkte under de gitte forutsetningene Oppgave 5 bør forstås
DetaljerFULLKOMMEN KONKURRANSE
ECON 20 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 23.0.06 Nils-Henrik von der Fehr FULLKOMMEN KONKURRANSE Innledning I denne delen retter vi oppmerksomheten mot prisenes rolle i markedsøkonomien.
DetaljerAnta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved
Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene
DetaljerEffektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol
Kapittel 14 Effektivitetsvurdering av fullkommen konkurranse og monopol Løsninger Oppgave 14.1 Konsumentoverskudd defineres som det beløpet en konsument vil betale for et gode, minus det beløpet konsumenten
DetaljerECON1220 Velferd og økonomisk politikk. Forelesning 1 Karine Nyborg
ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Forelesning 1 Karine Nyborg Velferd og økonomisk politikk Samfunnsøkonomisk analyse av offentlig politikk Teori om markedseffektivitet og markedssvikt Betydning for
DetaljerOppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000
Oppgave i rettsøkonomi valgfag høsten 2000 Drøft hvordan plassering av forskjellige typer av ansvar påvirker pris og omsatt mengde av en vare. Vis hvordan plasseringen av ansvar belaster tilbydere og etterspørrere.
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø
Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap. 13 Sivilprosess 13.1 Innledning Hvordan virker prosessregler? Hvordan tilpasser rasjonelle aktører seg til
DetaljerSENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder:
SENSORVEILEDNING KRIMINALITETSOPPGAVEN (TO TIMER) 1. Fagbeskrivelse, læringskrav og litteraturliste lyder: Fagbeskrivelse. Faget består i hovedsak av å utnytte samfunnsøkonomisk teori til å analysere virkninger
Detaljerc:\u\offrett\disposis; V04
Erling Eide Rettsøkonomi for offentlig rett Disposisjon c:\u\offrett\disposis; V04 http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html 1 INNLEDNING 1.1 Rettsøkonomiens hovedtema 1.1.1 Hvorfor rettsreglene blir slik
DetaljerOppgaveløsning Oppgave 1. Forklar kort følgende begreper:
Oppgaveløsning 260314 Oppgave 1 Forklar kort følgende begreper: a) Konsumentoverskuddet i markedet: Samlet betalingsvillighet minus samlede kostnader.tegn figur. Se læreboka og forelesningsnotater. b)
DetaljerHvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd?
Hvordan gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger? Effektivitet: Hvilken allokering av ressursene gir størst mulig velferd? Fordeling: Hva er rettferdig fordeling? Er det en avveining mellom effektivitet og
DetaljerHøst JUS Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS4121 - Sensorveiledning JUS4121 - Rettsøkonomi I - Høst 2018 Litteratur For alle oppgaver: Eide/Stavang: Rettsøkonomi, 2018, 2 utg. (For de gitte oppgaver er 1. utgave av boken tilstrekkelig.)
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)
DetaljerOppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare:
Oppdatert 7/11. Kjennskap til begreper og modeller : A. Noen begreper du skal kunne forklare: Alternativkostnader Marginalkostnader Gjennomsnittskostnader Marginal betalingsvillighet Etterspørselskurve
DetaljerB&W 15.3 Velferdsvirkningene av toll på import (Figur 15.18) og importkvoter (Figur 5.19)
Forelesning 24.10 (og evt 31.10) Forts. Effektivitet Velferdsvirkninger av inngrep i markedet B&W 15.1-15.2 Dødvektstapet ved skatt, Figur 15.5 - Og ved subsidier, Figur 15.9 B&W 15.3 Velferdsvirkningene
DetaljerInnholdsfortegnelse. Oppvarming og ledning inn... 17. Del 1. Oppvarming... 18. Kapittel 0
0000 Mikroøkonomi Book.fm Page 7 Tuesday, November 19, 2002 10:18 AM 7 Del 1 Oppvarming og ledning inn......................... 17 Kapittel 0 Oppvarming................................................
DetaljerEcon1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave
Econ1220 Høsten 2006 Seminaroppgaver. Ny utgave Hilde Bojer 26. september 2006 UKE 36. Effektivitet Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt gode
DetaljerSpørsmål 1 Drøft hvilken betydning de to forskjellige eierformene sameie og allmenning kan ha for hvor effektivt ressursene blir utnyttet.
Page 1 of 10 Sensorveiledning JUS4121 Eksamen høsten 2017 Oppgave Anta at vi har et samfunn med ti innbyggere hvor det finnes to typer ressurser man kan råde over (to rådigheter); en utmark og en tomt
DetaljerMulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere
Hva er markedsmakt? ulighet til å sette pris høyere enn marginalkostnadene. Vi skal se på monopol (eneselger ) ulig å analysere produsentens beslutning uavhengig av andre selgere Teorien kan også brukes
DetaljerMikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger
Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet
DetaljerLøsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04
Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen
DetaljerI en rettsøkonomisk analyse av valg av regler på kontraktrettens område, er det naturlig å ta utgangspunkt i den ideelle kontrakt.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2001 Oppgave Drøft betydningen av transaksjonskostnader for valg av rettsregler på kontraktrettens område Besvarelse av kandidat 3377, Marianne Jenum. Karakter:
DetaljerErling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø
Erling Eide Rettsøkonomi Offentligrettslige emner mv. 12 Skatt 13 Sivilprosess 14 Lovbrudd 15 Miljø Kap. 12 Skatt 12.1 Effektivitetsvirkninger 12.1.1 Skattekiler og dødvektskostnader Figur 12.1 E: etterspørselskurve
DetaljerRETTIGHETER OG RESULTAT
CON 1210 Forbruker, bedrift og marked Forelesningsnotater 16.10.07 Nils-Henrik von der Fehr RTTIGHTR OG RSULTAT Innledning Tidligere deler var viet til beskrivelse av den økonomiske tilpasning for den
DetaljerECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver.
ECON1220 Høsten 2007 Seminaroppgaver. Hilde Bojer 28. august 2007 UKE 37. Effektivitet og marked Oppgave 1 Tenk deg en økonomi hvor de kan produsere to goder, et kollektivt gode (forsvar) og et individuelt
DetaljerFor det andre vil effektivitetsbetraktninger være nyttig for lovgiver i forbindelse med endringer/utarbeidelse av nye regler.
Mønsterbesvarelse i rettsøkonomi valgfag våren 2000 Oppgave: Anta at en målsetning for erstatningsretten er å minimalisere summen av aktsomhetskostnader og forventede skadekostnader. Diskuter om ulike
DetaljerInnholdsoversikt Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori Tingsrett og beslektede emner Erstatningsrett Kontraktsrett
Innholdsoversikt DEL I Rettsøkonomi og samfunnsøkonomisk teori................ 21 1 Emne og problemstilling............................ 23 2 Analyseverktøy og metoder.......................... 49 3 Markedsteori.....................................
DetaljerGå på seminar og løs oppgaver til hver gang Finn noen å løse oppgaver sammen med
ECON1210 Høsten 09 Foreleser og emneansvarlig Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no konferansetid: torsd. 13.15-14 Følg med på emnesiden: Oppgaver Løsningsforslag Beskjeder Gå på seminar og løs
DetaljerEffektivitet og fordeling
Effektivitet og fordeling Vi skal svare på spørsmål som dette: Hva betyr det at noe er samfunnsøkonomisk effektivt? Er det forskjell på samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk effektivitet? Er det en motsetning
DetaljerEksternaliteter. Effektivitetstap ved eksternaliteter. Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger
Hva handler dette kapittelet om? Effektivitetstap ved eksternaliteter Eksternaliteter J. S kapittel 9 Mulige løsninger på eksternalitetsproblemer: Offentlige løsninger Private løsninger 1 2 Definisjon
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Mikroøkonomi I Bokmål Dato: Torsdag 1. desember 013 Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 7 Antall oppgaver: 3 Tillatte
DetaljerDenne forelesningen blir filmet
Denne forelesningen blir filmet Opptaket vil bli lagt ut på UiOs ne2sider. Kameraet filmer podiet og foreleser. Mikrofonen
Detaljerc) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».
Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 3. mai 2010
Monopsoni og vertikale kjeder Tema i dag: Markeder uten fri konkurranse Resten av kapittel 6 i Strøm og Vislie, ØABL To forskjellige utvidelser av teorien fra 22. februar 6.2 Monopsoni: Markedet har bare
DetaljerMikroøkonomi - Intensivkurs
Mikroøkonomi - Intensivkurs Oppgave dokument Antall emne: 7 Emner Antall oppgaver: 52 Oppgaver Antall sider: 15 Sider Kursholder: Studiekvartalets kursholder til andre brukere uten samtykke fra Studiekvartalet.
DetaljerSENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013
SENSORVEILEDNING JUS4121 våren 2013 Generelt om oppgaven. Oppgaven bruker analytiske begreper og tar opp problemstillinger som kandidatene møter flere steder i kurset/læreboken (del I, II, III og VI).
DetaljerVelferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet
Velferd og økonomisk politikk Markedseffektivitet Elisabeth T. Isaksen Kurs: ECON1220 Forelesning: #2 Pensum: Stiglitz kap 3 Dato: 28. August 2014 1 / 43 I dag Hva mener vi med effektivitet? Hvorfor vil
DetaljerErik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK
Erik Grønn MIKROØKONOMI PÅ NORSK Innholdsoversikt Kapittel 1 Innledning 13 Del 1 Tilbud, etterspørsel, markedslikevekt 27 Kapittel 2 Tilbud, etterspørsel og markeds likevekt grunn begrepene 29 Kapittel
Detaljerinnhold Del I Markeder, likevekt og effektivitet
innhold 1 Innledning 13 1.1 Hva er anvendt mikroøkonomi? 14 1.2 Noen forskjellige markedsformer 19 1.3 Et typisk mikroøkonomisk optimeringsproblem 22 1.4 Adam Smiths idé om den usynlige hånd 25 Del I Markeder,
DetaljerDel 3 Erstatningsrett
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig skademodell)
DetaljerINEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM
INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM HØST 2017 FORELESNINGSNOTAT 2 Tilbud og likevekt* Hovedvekten i dette notatet er på tilbud og markedslikevekt. Tilbudskurven gir en sammenheng mellom prisen
DetaljerInnhold. Forord til 5. utgave... 11 Studietips... 13
Innhold Forord til 5. utgave..................................................... 11 Studietips.............................................................. 13 1 Den offentlige sektoren..............................................
DetaljerHvordan kan det ha seg? Vi trenger å vite mer om samfunnsøkonomenes analyseapparat.
Likevekten er effektiv Et grunnleggende resultat i samfunnsøkonomisk teori: under visse betingelser er utfallet effektivt, uten at myndighetene trenger å gripe inn for å få det til. Hvordan kan det ha
DetaljerECON2200 Matematikk 1/Mikroøkonomi 1 Diderik Lund, 22. februar Monopol
Monopol Forskjellige typer atferd i produktmarkedet Forrige gang: Prisfast kvantumstipasser I dag motsatt ytterlighet: Monopol, ØABL avsn. 6.1 Fortsatt prisfast kvantumstilpasser i faktormarkedene Monopol
DetaljerDel 3 Erstatningsrett
Del 3 Erstatningsrett Hovedtema: Analyser av virkninger av grunnvilkår Drøftelser av ønskeligheten av forskjellige grunnvilkår Drøftelser av mulige begrunnelser for grunnvilkår Grunnleggende modell (ensidig
Detaljerverdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.
Vidar Christiansen Eksamen i econ360 H0 sensorveiledning. Oppgave U / N F U / X N U / N U / X er den kompensasjon i form av økt forbruk av gode som forbrukeren må ha for å være villig til å arbeide en
Detaljera) Forklar hvordan en produsent kan oppnå monopolmakt i et marked.
Sensorveiledning ECON1210 våren 2013 Oppgave 1 Forklar følgende begreper: a) Markedets etterspørselskurve Sammenhengen mellom etterspurt kvantum av et gode (x) og prisen på et gode (p). Viser hva etterspørrerne
DetaljerFølg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder
ECON1210 Høsten 2012 Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på kursets hjemmeside: http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1210/h12/ Leseveiledninger Oppgaver Beskjeder Gå på
DetaljerDen realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1. (4), og c2 x2
EKSMANESBESVARELSE ECON 3610/4610 Karakter A Oppgave 1 a) Den realøkonomiske rammen i denne økonomien er gitt ved funksjonene (1) (3). Siden økonomien er lukket er c1 x1 (4), og c x (5). Vi har 6 endogene
DetaljerKollektive goder. 1) og 2) gir markedssvikt. Mulige problemer:
Definisjoner Kollektive goder J. S. kapittel 6 Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerFaktor - En eksamensavis utgitt av Pareto
Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er
DetaljerUke 36 Markedseffektivitet
Velferdsøkonomi Vi skal starte med å definere betingelsene for areto Effektiv allokering. Uke 36 Markedseffektivitet J. S. Kaittel 3 Vi skal deretter vise at markedsløsningen er areto Effektiv under visse
DetaljerEffektivitet vs. Likhet
Effektivitet vs. Likhet J. S Kapittel 5 1 Hva handler dette kapittelet om? Hvordan rangerer samfunnet ulike allokeringer? Hvordan veier samfunnet effektivitet vs. likhet? Hvordan måler vi konsekvenser
Detaljer(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.
Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende
DetaljerKollektive goder. Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved:
Kollektive goder J. S. kapittel 6 1 Definisjoner Rene kollektive goder (public goods) er karakterisert ved: 1. Ikke rivaliserende Den enkeltes nytte fra konsum av godet påvirker ikke andres nytte av godet
DetaljerTips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)
Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen
DetaljerFør vi starter. Forelesning 9. Markedssvikt: Fellesgoder. Engelsk bok:
ECON3610 Forelesning 9 Markedssvikt: Fellesgoder Engelsk bok: Før vi starter Peter Bohm: Social Efficiency Oppklaring/presisering fra sist: Partiellderivasjon 1 Oppklaring/presisering fra sist: Coase teoremet
DetaljerOppsummering av forelesningen
Økonomisk Institutt, august 006 Robert G. Hansen, rom 07 Oppsummering av forelesningen 5.08.06 Hovedtemaer: () Oversikt over samfunnsøkonomi som fagområde (S & W kapittel ) () Begrepet knapphet. Produksjonsmulighetskurven.
DetaljerFørste sentrale velferdsteorem
..28 ECON36 Forelesning 7 Markedssvikt: Markedsmakt Stordriftsfordeler Første sentrale velferdsteorem En perfekt frikonkurranselikevekt er alltid Paretoeffektiv. Hva er en perfekt frikonkurranselikevekt?
Detaljer