Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen

Like dokumenter
BRUK AV FLERE METODER FOR Å FORSTÅ VERDIER OG HOLDNINGER TIL INDUSTRI PÅ KYSTEN JANNIKE FALK-ANDERSSON (NORUT) MARGRETHE AANESEN (UIT) HEGE WESTSKOG

Økonomisk verdi av marine økosystemtjenester. Margrethe Aanesen

Verdien av en frisk Oslofjord. «i kroner og øre» «sånn omtrent» David N. Barton

Verdien av en fjord - eksempler fra Oslofjorden

Hva er Oslofjordens økonomiske verdi?

Verdien av et godt innlandsfisketilbud for befolkningen i Oslo og Akershus

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Er det flere på tur nå enn før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging

Sjøfisketurisme i Norge. Et historisk tilbakeblikk og ett par dypdykk. Ved Trude Borch Seniorrådgiver Akvaplan-niva, Tromsø

KAN VI SETTE PRIS PÅ NATUREN?

Hensyn til naturmangfold i plansaker og verneplaner

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Verdsetting av nytten ved å oppnå god økologisk status i innsjøer

Utviklingstrekk i friluftsliv Hvordan kan inntekt, utdanning og minoritetsbakgrunn forklare forskjeller i deltakelse? HOGNE ØIAN

9. Friluftsaktiviteter

Folk i Oslo og Bærum, og deres forhold til marka

VERDSETTING AV GODER SOM IKKE OMSETTES I MARKEDER

Utviklingstrekk i barn og ungdoms friluftsliv

Ressursforvaltning og Fiskeridirektoratets arbeid i kystsonen

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Flerkulturelt friluftsliv. Seminar Bø 4.september 2017

Verdien av kystsonen. Resultat fra den kvalitative undersøkelsen. Margrethe, Jannike, Hege

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

NMBUs Sportsfiskeseminar 2018: - Fiskeforvaltning er mer enn fisk

Fritidsbåtturismen på Sørlandet Prosjektrapport nr. 12/ 2011 Line Grønstad og Elisabet S. Hauge

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Sjøfisketurisme i Norge

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Fysisk aktivitet 2003

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

«Allemannsretten» FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

Tilgjengelige data og kartløsninger

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Utviklingen av friluftsliv i et norsk. perspektiv. Annette Bischoff. Universitet i Sørøst-Norge

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Havfisketurisme i Norge en ung uorganisert næring i uplanlagt vekst

Samarbeidsprosjekt, NIVA og HI Rapport ferdig juni 2017 Finansiert av: Ny vekst i Agder (AA/VA FK) Partnerskapet for Blå Vekst HI NIVA

Retningslinjer for strandsonen

Båtlivsundersøkelsen Fritidsbåtlivet i Norge. Båtlivsundersøkelsen 2012

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015

Sosioøkonomiske dimensjoner fritidsfiske. Trude Borch, Akvaplan-niva Øystein Aas, NINA Stian Stensland, NMBU

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Fisketurismen sett fra vårtv ståsted! sted! Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag

3.1 Friluftslivet sin posisjon skal bli teken vare på og utvikla vidare gjennom ivaretaking av

Hvilket fotavtrykk setter friluftslivet? Presentasjon på DNT-konferansen «Grønnere utsikter» Oslo,

Nye friluftslivsaktiviteter en særlig skadelig form for ferdsel i naturen? Snøkiting som eksempel

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Hvordan sikre felleskapet inntekter fra ressursutnyttelsen av havets verdier? Ragnar Tveterås

Utprøving og tilpasning av planleggingsmetoder for friluftsliv i bynær skogsnatur

Forskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite?

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Dialogen om Skjerstadfjorden

Lederskap hands on eller hands off?

Norsk sjømatindustri et globalt kunnskapsnav Med fokus på fiskerinæringen

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Bærekraftig friluftslivet: En del av løsningen og av problemet! Nettpresentasjon på Fjellsportkonferansen 2018 Voss, 3 november 2018

Høringssvar forslag til reguleringstiltak for vern av kysttorsk for 2009

Thrond O Haugen. Jonathan E Colman Stian Stensland Ståle Navrud Jeanette Thimamontri

Hvem er sportsfiskerne i Oslofjorden og hvilken verdi representer denne aktiviteten?

Kampen om plass på kysten

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Et hav av muligheter, men også begrensninger

Bærekraftig blå-grønn vekst

Plassering, utvidelse og utforming av småbåthavner -planmessige utfordringer Sett i forhold til naturmangfold og forurensning

VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Land- og kystbasert aktivitet

Grovfôr: Praksis, kunnskap og holdninger blant norske hesteeiere

«Kampen om plass på kysten» Jahn Petter Johnsen, Bjørn Hersoug og Otto Andreassen Norges fiskerihøgskole

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Oppstartssamling RP-sjøareal. Sammenheng mellom kommuneplan og søknader om akvakulturlokaliteter. Turid Susort Jansen Rogaland fylkeskommune

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

aturen er for alle! Et par ganger per måned En gang per uke

Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen

Fylkeskommunen og småviltforvaltninga

Hva planlegger vi å bruke kysten til?

Holdninger til eldre En temperaturmåling på folks syn på eldre i og utenfor arbeidslivet

Forvaltningsplan for raudåte

Ungdom og svart arbeid. Tirsdag 8. februar 2011

BRUKERNES HOLDNING TIL EN GJENÅPNING AV BEKKEN I HOVSETERDALEN

Turistfisket -trussel eller mulighet.? Bergen 13.oktober Informasjonssjef i Norges Fiskarlag Knut Arne Høyvik

Spørreskjema; betalingsvillighet for en bedret vannkvalitet i Steinsfjorden.

Attributter ved det naturbaserte reiselivsproduktet

Ei berekraftig forvaltning av lokale fiskeri- og havbruksressursar nasjonal politikk utfordrar kommunane

Setten HYTTEPARK. Store tomter 1 time fra Oslo Helårsbruk. ved Kvetangen

Undersøkelse om svart arbeid 2016

Oslofjordkonferansen II 20.mars 2015

Besøksregistreringer i nasjonalparker - erfaringer fra kystområder

5 Tingsrettslige emner

Allemannsretten. v/arild Sørensen

Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT

SusWater ( )

Transkript:

Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen Norges Arktiske Universitet UiT/Norges Fiskerihøgskole, Cold-water Universitetet coral off for miljø the og biovitenskap, Norut, Akvaplan-niva, Norwegian coast University of Stirling/Environmental Futures, SALT

Ikke-kommersielle verdier knyttet til marine ressurser i kystsonen Fokus grupper Kvantitativ studie der vi måler folks betalingsvillighet for å verne kystsonen Kvalitativ studie der vi undersøker folks bruk av kystsonen og hvilken betydning den har for dem Kvalitativ studie for å forstå hvordan folk leser spørreskjemaet Samfunnsøkonomisk analyse av å bruke areal til oppdrett

Rekreasjon langs kysten Psykologiske studier viser at vann har en positiv innvirkning på folks mentale helse imr.no Kystbaserte rekreasjonsaktivteter svært utbredte blant befolkningen i Norge imr.no 4

Aktivitetstyper og -nivå Mosjon, friluftsliv og kulturaktiviteter, rapport 2009/15, SSB, Odd Frank Våge Type aktivitet Andel aktive i landet, % Skiturer 47 58 Ikke-motoriserte båtturer Motoriserte båtturer Bær- og soppturer 18 15 40 44 36 56 fisketurer 45 57 jaktturer 9 9 Bading 67 66 Sykkelturer 44 46 Spaserturer 82 83 Riding 5 5 Skøyting 5 4 alpint 21 16 Andel aktive i Nord-Norge, %

Aktivitetstyper og -nivå Valuing recreational services in the coastal zone. Aanesen, Falk- Andersson, Vondolia, Borch, Navrud, Tinch, 2016 Ingen aktivitet, % Andel med aktivitet, % NA Fiske 35 49 16 Båtturer 31 53 16 Padle kajak 68 7 25 Bade 49 28 23 Campe 56 22 22 Grille 18 67 15 Spasere/gå 8 84 8 Sykle 45 33 21 Fotografere 34 45 21 Vandre langs kaien 26 57 17 Tur på stranda 14 75 11

Spørreundersøkelse og valgeksperiment I alt 1009 personer som svarte Sub-sample 1: 518 personer Sub-sample 2: 490 personer Tema som ble tatt opp i undersøkelsen: Aktivitetsnivå i ulike rekreasjonsaktiviteter langs kysten i løpet av et år? Oppfatning av hvordan rekreasjon og kommersielle aktiviteter kan kombineres i kystsonen? Regulering av kommersiell aktivitet i kystsonen. gravityfalls.wikia.com Betalingsvillighet for miljø og aksept av kommersiell virksomhet.

Table A2 Holdninger hos respondentene til kommersiell aktivitet I kystsonen, N=518 1 (STERKT ENIG) 2 3 4 5 6 (STERKT UENIG) 7 (VET IKKE) DET BURDE IKKE OPPMUNTRES TIL KOMMERSIELLE AKTIVITETER I KYSTSONEN når det gjelder kystsonen burde rekreasjon telle mindre enn kommersielle aktiviteter FORURENSER BETALER PRINSIPPET BURDE GJELDE FOR ALLE KOMMERSIELLE AKTIVITETER marint turistfiske har negativ påvirkning på lokale fiskebestander OPPDRETTSINDUSTRIEN ER EN TRUSSEL MOT VILLAKSEN 12 24 95 154 121 80 30 14 39 105 150 111 68 30 190 173 100 25 8 7 14 28 70 117 88 66 21 127 217 147 83 20 12 5 33

Respondentene våre blir bedt å velge mellom ett alternativ med reguleringer av næringsaktivitet i kystsonen som i dag, og to alternativ med strengere reguleringer. VALGEKSPERIMENT

Nye jobber i Nord-Norge Kystlandskapet (seascape) EGENSKAPER Søppel i rekviker Fangst ved fritidsfiske fra båt Økt skatt

Kort 5 Miljøreguleringer som i dag Strengere miljøregulering A Strengere miljøregulering B Kystlandskapet Oppdretts- og fisketurismeanlegg endrer kystlandskapet Kun oppdrettsanlegg endrer kystlandskapet Kun fisketurismeanlegg endrer kystlandskapet Jobber i Nord- Norge 500 nye jobber 250 nye jobber 100 nye jobber Søppel i rekviker 50% økning i søppel 25% økning i søppel Ingen økning i søppel Fangst ved fritidsfiske fra båt 5 kg mindre fangst per fiskedag fra båt Ingen reduksjon i fangst per fiskedag fra båt 2 kg mindre fangst per fiskedag fra båt Økt skatt 0 2000 kroner mer pr husstand pr år 1000 kroner mer pr husstand pr år Hva foretrekker du?

Table 1 Egenskaper og egenskapenes nivå EGENSKAP SQ NIVÅ NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 NIVÅ 4 LANDSKAP Både oppdrett og turistfiske er synlige langs kysten Bare oppdrett er synlig langs kysten Bare turistfiske er synlig langs kysten SØPPEL Søppel på strendene vil øke med 50% sammenlignet med I dag Søppel på strendene vil øke med 25% sammenlignet med I dag Det vil ikke bli noen økning i søppel på stendene sammenlignet med i dag FANGST Daglig fangst fra båt (15 kg) vil bli redusert med 5 kg Daglig fangst fra båt (15 kg) vil bli redusert med 2 kg Daglig fangst fra båt (15 kg) vil ikke bli redusert NYE JOBBER 500 nye jobber i Nord-Norge 350 nye jobber i Nord-Norge 250 nye jobber i Nord-Norge 100 nye jobber i Nord-Norge COSTS 0 500 1000 2000 3000

Hvordan fordelte valgene seg på de tre alternativene? Hver respondent fikk 8 valgkort. Vi har 518 respondenter Det betyr til sammen 4144 valg. Reguleringer som i dag: 34% Strengere miljøregulering A: 36% Strengere miljøregulering B: 30%

Betalingsvillighet i NOK for de ulike egenskapene i undersøkelsen

Hvor viktig var de ulike egenskapene da du gjorde dine valg? N=518 Oppdrettsanlegg Fisketurisme Ikke viktig Lite viktig Noe viktig Ganske viktig Viktig Veldig viktig 57 42 124 102 79 83 25 62 64 145 119 63 22 34 Søppel 12 11 51 72 115 231 20 Fangst 68 56 135 123 57 36 38 Nye jobber 25 28 85 135 123 95 23 Skatt 55 47 105 114 78 74 33 Vet ikke

Betalingsvillighet i NOK for de ulike egenskapene i undersøkelsen, bare de største byene

Table 6 Alternative scenarier for regulering av kommersiell aktivitet I kystsonen, konsumentoverskudd per hushold per år i norske kroner EGENSKAP SQ SCENARIO 1 INGEN ØKNING I SØPPEL SCENARIO 2 LAVERE KOMMERSIELL AKTIVITET SCENARIO 3 INGEN REDUKSJON I FANGST SCENARIO 4 STRENGERE REGULERINGER LANDSKAP Både oppdrett og turistfiske er synlige langs kysten Både oppdrett og turistfiske er synlige langs kysten Bare oppdrett er synlig langs kysten Både oppdrett og turistfiske er synlige langs kysten Både oppdrett og turistfiske er synlige langs kysten SØPPEL 50% økning Ingen økning 50% økning 50% økning 50% økning FANGST 5 kg reduksjon 5 kg reduksjon 5 kg reduksjon Ingen 5 kg reduksjon reduksjon NYE JOBBER 500 500 100-350 500 500 SKATT 0 500-3000 500 500-3000 1000 KONSUMENT OVERSKUDD 0 3158 1019-270 2343

Folk foretrekker å se kommersiell virksomhet langs kysten Resultat av undersøkelsen Det gjelder for landsdelen sett under ett, men ikke i de største byene Folk vil heller ha oppdrett enn turisme, hvis de må velge bare en av dem Folk synes det er OK at rekreasjonsfangst av fisk blir redusert fra 15 kg per fiskedag på sjøen Folk foretrekker streng regulering av kommersiell virksomhet i kystsonen Folk vil ha flere arbeidsplasser, og mindre søppel på strendene

Takk for oppmerksomheten!